Hensyn til radon i arealplanlegging Bård Olsen Harstad, 9. april 2014
Kilder til radon Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen fra uran Kilder til radon i inneluft Byggegrunnen Husholdningsvann fra borebrønn Bygningsmaterialer Illustrasjon: Statens strålevern/monica Egeli
Helserisiko Inhalasjon bestråling av luftveier Økt risiko for lungekreft Gruvestudier Befolkningsstudier Størst risiko for røykere Andre helseeffekter er studert, uten entydige svar.
Nasjonal radonstrategi Regjeringens nye radonstrategi ble lagt frem 1. juli 2009. Todelt mål: Alle bygninger i Norge under gitte grenseverdier for radon. Radonkonsentrasjonene så lave som praktisk mulig. Inndelt i delstrategier med egne mål og forslag til tiltak. Radon i arealplanlegging: «Radon skal vektlegges på en systematisk og tilstrekkelig måte ved all arealplanlegging.»
Anbefalinger Generelle anbefalinger for radon i inneluft: Tiltaksgrense på 100 Bq/m 3 Så lave nivåer som praktisk mulig Grenseverdi på 200 Bq/m 3
Strålevernforskriften Strålevernforskriften: Gjelder for skoler, barnehager og utleieboliger Tiltaksgrense på 100 Bq/m 3 Grenseverdi på 200 Bq/m 3 Oppholdsrom! Så lave nivåer som praktisk mulig er et generelt krav.
Radon og arealplanlegging
Plan- og bygningsloven 4-3 om samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse. 11-8 og 12-6 om hensynssoner radon; kommuneplanens arealdel og/eller reguleringsplaner.
Forebyggende tiltak i nybygg Nær alltid mulig å bygge radonsikkert. Byggteknisk forskrift: Grense på 200 Bq/m 3. Radonsperre mot grunnen. Egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon overstiger 100 Bq/m 3. Direktoratet for byggkvalitet har veileding: www.dibk.no SINTEF Byggforsk: Sikring mot radon ved nybygging (520.706)
Hvorfor da radon i arealplanlegging? Byggteknisk forskrift har også grenseverdi (200 Bq/m 3 ). Krav om forebyggende tiltak er minimumskrav! Minimumstiltakene er ikke nødvendigvis god nok ved bygging i særlig utsatte områder. Informasjon om at et planområde er utsatt for radon er nyttig, både for kommunen og utbygger. Ved høy fare for radon i et område, kan alternative plasseringer av fremtidige utbyggingsområder vurderes ved revisjon av planer. Dersom to utbyggingsområder er like, kan kommunen velge å bygge ut det minst radonutsatte området. I helt spesielle tilfeller kan et område være så utsatt for radon at området ikke bør bebygges.
Radonutsatte områder og ekstremområder Grunnen består av mye alunskifer og/eller uranrik granitt: Mye uran medfører mye radon. Grunnen består av mye løsmasser med høy permeabilitet: Medfører at radon kan frigis til jordluft. Øker transport av radon med jordluft. Høy radonfare Rn Lav radonfare Høy radonfare Oppsprukket granitt, uranrik Rn Marin leire Rn Rn Sand/grus
Eksempel løsmasser Rn i inneluft Radonproblemer i områder med løsmasser: Rn > 400 Bq/m 3 200 < Rn < 400 Rn < 200 Bq/m 3 Løsmasse Breelvavsetning (høy permeabilitet) Elveavsetning (moderat/høy permeabilitet) Marin leire (lav permeabilitet) Fjell
Eksempel alunskifer Alunskifer Rn > 400 Bq/m 3 200 < Rn < 400 Rn < 200 Bq/m 3 Høyest tettet av målinger over 200 Bq/m 3 i området med alunskifer. Radon (Bq/m 3 ) Andel boliger over gitt radonkonsentrasjon (%) På alunskifer På alle andre bergartstyper 100 66 31 200 46 12 1000 10 0,6 Basert på data fra GEOS-prosjektet
Hjelpemiddel: Kartlegging av radon i inneluft Kartlegging av radon i inneluft kan brukes, men: Sier ikke noe om ubebygde områder. Vanskelig å sette klare generelle kriterier. Gir informasjon: Fortetting av områder. Oppdage særlig utsatte områder.
Kartlegging av radon i inneluft Flere kommuner i Troms deltok i kartleggingsprosjektene Radon 2000/2001 og RaMap (2003): Gratangen Harstad Torsken Tromsø Målselv Skjervøy Folkehelseloven 5: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne.
Hjelpemiddel: Berggrunnskart og løsmassekart Det finnes berggrunnskart og kart over løsmasser (NGU) Problem: Kartene har for dårlig oppløsning. Granitt er ikke bare granitt, hvilke bergarter er uranrike. Sier bare noe om overflaten: Andre bergarter under. Hvor store er de permeable løsmasseforekomsten. Krever geologiske kunnskaper å tolke med hensyn til radonfare. Berggrunnskart Løsmassekart
Hjelpemiddel: Alunskiferkart Alunskiferkart: Variant av bergrunnskart som viser høyrisikobergarten alunskifer. Et hjelpemiddel, men: Grenseområder Ikke all alunskifer er lik høy radonrisiko. Lite alunskifer, kan velge alternativer. Mye alunskifer, verre med alternativer.
Flymålinger Deler av landet er kartlagt med flymålinger: Kart over uran. Uran bare en faktor som er med å avgjøre hvor radonutsatt et område er. NGU har gjennomført og planlegger å gjennomføre geofysiske flymålinger. (Hovedsakelig Østlandet og Vestlandskysten som er dekket til nå.) Kilde: Norges geologiske undersøkelse (NGU)
Kombinere radonkartlegging og geologi Sammenholde inneluftmålinger av radon og geologisk informasjon: Høy perm. Rn i inneluft Mod. perm. Løsmassekart Lav perm. Rn > 400 Bq/m 3 200 < Rn < 400 Rn < 200 Bq/m 3
Aktsomhetskart NGU har i samarbeid med Strålevernet laget aktsomhetskart for radon. Disse kartene dekker foreløpig kun området rundt Oslofjorden. Basert på informasjon om : 1. radonmåling i boliger 2. gammastråling fra flymålinger 3. løsmasseforekomster 4. bergrunn Aktsomhetskart gir ingen fullstendig oversikt over problemområder, men kan indikere et område. Illustrasjon: NGU/Strålevernet
Illustrasjoner: NGU/Strålevernet Se: /dav/b55a74e6b2.pdf
Vurdere og ta hensyn til radon Hva må til for at et område for eksempel kan klassifiseres som hensynssone for radon? Vanskelig å sette generelle kriterier. Bruke skjønn og tilgjengelig informasjon. Mål å utvikle bedre hjelpemidler.
Eksempel kommuneplan: Kinsarvik (Ullensvang) Planbeskrivelse: «I Kinsarvik er det registrert særs høge radonverdiar i enkeltbustader. Dette er vist med omsynssone i plankartet. Det må her vurderast særskilt før areal vert regulerte, om området er eigna for bruk eller ikkje.» Bestemmelser: «For område merka radon, skal det takast særskilte omsyn ved utarbeiding av reguleringsplan, og ved handsaming av søknad om løyve til tiltak etter 20-1.» Illustrasjon: Ullensvang herad
Eksempler på reguleringsplan Situasjon: Boligområde BK2 ligger i et område hvor det er kjent fra kommunens radonkartlegging at en stor andel bygninger har svært høye radonnivåer i inneluften. Området regnes som radonutsatt. Illustrasjon: Miljøkommune.no Bestemmelse: I boligområde BK2 skal det, for hver bolig som føres opp, vurderes hvordan det kan sikres at radonnivået ikke overstiger grenseverdiene i byggteknisk forskrift (TEK10) 13-5. Ytterligere tiltak for å begrense radoninnstrømningen enn minimumskravene i TEK10 må vurderes.
En nettbasert veileder for kommunale saksbehandlere innen planlegging og miljøforvaltning som Sier hva kommunen som myndighet kan beslutte og hvordan oppgavene kan løses Forteller hva kommunen skal gjøre av lovpålagte oppgaver Samler alt lovverk og alle fagområder under Miljøverndepartementet på ett sted Veiledning om radon som hensyn i arealplanlegging. Se presentasjonsfilm: http://www.youtube.com/watch?v=c3wfuwhis5y
Kommunen kan påvirke boligeierne Spm. 2: Hvorfor ønsket du/dere å foreta en radonmåling? Radon er farlig Er opptatt av inneklima 5 4 Målt høye kons. av radon i nabolaget 16 Ble oppfordret av kommunen 58 Målingen var gratis 7 Greit å vite 16 Bekrefte/avkrefte om det var radon i boligen 6 Pga. grunnforholdene 3 % 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Mer informasjon: /radon