Innhold Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 1999-2000 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 1999... 2 KAP. I Hovedregler... 2 KAP. II Støtte til søker under 19 år... 9 KAP. III Støtte til søker over 19 år... 13 KAP. IV Støtte til særlige grupper... 16 KAP. V Støtte til utdanning i land utenfor Norden... 19 KAP. VI Forrentning og tilbakebetaling av lån i 1999... 24 KAP. VII Inntektsavhengig nedsettelse av terminbeløp for 1999... 29 KAP. VIII Ettergivelse av utdanningslån i 1999 for kandidater som har fullført langvarig universitets- og høgskoleutdanning i høstsemesteret 1998 eller i vårsemesteret 1999... 31 KAP. IX Ettergivelse av utdanningslån i 1999 for låntakere som er bosatt i og utøver et yrke i Finnmark eller i en av de syv virkemiddelkommunene i Troms og for leger som utøver et yrke som lege i utvalgte kommuner utenfor denne regionen... 34 KAP. X Støtte og ettergivelse for statsborgere fra Samveldet av uavhengige stater, KAP. XI land i Sentral- og Øst-Europa og utviklingsland... 36 Misligholdte lån som er permanent overført til Statens innkrevingssentral i 1999... 38 Lov om utdanningsstøtte til elever og studenter... 39 Kapittel I Formål og omfang... 39 Kapittel II Utdanningsstøtte... 39 Kapittel III Administrasjon... 40 Kapittel IV Forskjellige bestemmelser... 40 Forskrift om adgang til innhenting av opplysninger direkte fra offentlige kontorer iht. lov om utdanningsstøtte til elever og studenter.... 42 Forskrift om tilskudd til dekning av skolepenger til elever ved utenlandske eller internasjonale videregående skoler... 44 Gruppering av utdanninger som går inn under videregående utdanning og høgre utdanning... 45 Klage på behandlingsresultatet... 47 Stikkordliste... 48 Brosjyrer fra Lånekassen: Stipend og lån til utdanning 1999-2000 (bokmål og nynorsk) Stipend og lån til ungdom under 19 år i videregående utdanning (bokmål og nynorsk) Utdanning i utlandet Tilbakebetaling av utdanningslån 1999 Stipend og lån til utenlandske statsborgere (bokmål og engelsk) Forskriftene blir gitt ut vekselvis på bokmål og nynorsk, i 1999-2000 er de på bokmål.
Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 1999-2000 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 1999 Fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i samsvar med lov 26. april 1985 nr. 21 om utdanningsstøtte til elever og studenter med endringer sist ved lov 22. desember 1989 nr. 107, ved lov 20 desember 1991 nr. 86, ved lov 30. april 1993 nr. 41, ved lov 23. juni 1995 nr. 36 og ved lov 18. juni 1998 nr. 40. KAP. I Hovedregler 1 STØTTEFORMER 1.1 Hovedformene for støtte fra Lånekassen er lån og utdanningsstipend. Det kan også tildeles reisestipend. 1.1.1 Det går fram av kap. II og III hvordan støttebeløpet blir utregnet. 1.2 Det kan tildeles andre former for støtte, se kap. IV og V. 1.3 Ved visse utdanninger kan lån bli ettergitt etter nærmere regler, se kap. VIII. 2 ALDER OG BOFELLESSKAP 2.1 Det gjelder ulike regler for tildeling av støtte til søker over og under 19 år. Som søker under 19 år blir regnet søker som er født i 1981 eller seinere. 2.1.1 Søker under 19 år som er gift, har vært gift eller har barn å forsørge og som bor sammen med barnet, blir tildelt støtte etter samme regler som søker over 19 år. 2.1.2 Søker i høgre utdanning som har fylt 18 år før 1. januar 2000, blir tildelt støtte etter samme regler som søker over 19 år. 2.1.3 Søker født i 1980 som har fått utsatt skolestart eller har tatt et år i grunnskolen om igjen etter sakkyndig vurdering, blir tildelt støtte etter samme regler som søker under 19 år. Det samme gjelder søker født i 1980 som går et fjerde år i videregående opplæring og har måttet gå et år om igjen på grunn av sykdom Om gruppering av videregående opplæring og høgre utdanning, se side?? og??: eller etter sakkyndig vurdering. 2.1.4 Søker født i 1979 eller 1980 som på grunn av særlig opplæringsbehov har fått utvidet rett til videregående opplæring, blir tildelt støtte til videregående opplæring etter samme regler som søker under 19 år. 2.1.5 Søker født i 1980 som tar folkehøgskole som siste år i et fireårig løp blir tildelt utdanningsstipend etter kap. II og annen utdanningsstøtte etter regler og satser i kap. III. Det samme gjelder følgende søkere som tar folkehøgskole direkte etter fullført videregående opplæring: søker som er født i 1979 og som har fått utsatt skolestart eller har tatt et år i grunnskolen om igjen etter sakkyndig vurdering, søker født i 1979 som har gått fire år i videregående opplæring på grunn av sykdom eller etter sakkyndig vurdering, søker født i 1978 eller 1979 som på grunn av særlig opplæringsbehov har fått utvidet rett til videregående opplæring. 2.2 Samboere som har felles barn, blir behandlet som gifte fra og med det semesteret de får barn. 2.3 Registrerte partnere blir behandlet som gifte fra det semesteret partnerskapet blir registrert. 2.4 Søker som har fylt 65 år før 1. januar 2000, kan ikke få støtte. 3 HVA SLAGS UTDANNING DET KAN BLI GITT STØTTE TIL 3.1 Det kan tildeles støtte til videregående opplæring og høgre utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner. Støtte kan også bli tildelt lærlinger som har godkjent lærekontrakt. Til utdanning ved private utdanningsinstitusjoner kan
det tildeles støtte dersom utdanningen faglig sett tilfredsstiller de kravene som blir stilt til videregående utdanning i lov av 14. juni 1985 - privatskulelova, 4 og 5, eller de kravene som blir stilt til eksamensrett i lov av 11. juli 1986 - privathøyskoleloven, 9. Det kan også tildeles støtte til kompetansegivende utdanning ved studieforbund som er godkjent etter voksenopplæringslovens 10. Det samme gjelder utdanning ved de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene som er godkjent etter voksenopplæringslovens 11. Se punkt 4.4. 3.1.1 Spørsmål om støtte til utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som det tidligere ikke er gitt støtte til, bør skolen ta opp med Kirke-, utdanningsog forskningsdepartementet ett år før det undervisningsåret søknaden gjelder for. 3.1.2 Det kan gis støtte til ulike forberedende kurs som er lagt opp med repetisjon av fag fra grunnskolen med sikte på å gi bedre grunnlag for opptak i grunnkurs i videregående opplæring. 3.1.3 Til stipendopphold i utlandet under NORDPLUSordningen kan det gis støtte etter kap. II og III. Til studieopphold i utlandet under ERASMUSordningen og til studieopphold av minimum tre måneders varighet gjennom LEONARDOprogrammet, kan det gis støtte etter kap. V. 3.1.4 Det kan tildeles støtte til bare en utdanning om gangen. 3.2 Det kan ikke tildeles støtte til 3.2.1 utdanning ved militære skoler 3.2.2 etatsopplæring eller bedriftsintern opplæring 3.2.3 ulike opplæringskurs som blir igangsatt av eller i samråd med arbeidsmarkedsetaten, når det faglige innholdet ikke utgjør fulltids kompetansegivende utdanning som det kan gis støtte til 3.2.4 utdanning ved flyskoler i utlandet 3.2.5 utdanning ved læresteder der kostnadene i form av skolepenger, eksamensavgifter, materiell o.l. er svært høge, dersom det ikke er særlig behov for utdanningen 3.2.6 søker som er tatt opp i et doktorgradsstudium i Norge etter 15. august 1995. Det kan likevel gis støtte til doktorgradsstudium i utlandet og til søker som får støtte etter kap. X, punkt 4.3. 4 HVORLEDES UTDANNINGEN MÅ VÆRE LAGT OPP 4.1 Utdanningen må til vanlig være lagt opp som reglementert fulltidsutdanning. Utdanning på nivå med videregående skole må ha et undervisningsopplegg på minst 20 timer pr. uke. Til utdanning i regi av Oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen kan det gis støtte når undervisningsopplegget er på mer enn 1/3 av timetallet fra et kurs. 4.2 Det kan tildeles støtte til deltidsutdanning som omfatter minst 50% av reglementert fulltidsutdanning. Om rentebelastning på lån som det er skrevet ut betalingsplan for, se kap. VI, punkt 6.1.1. 4.2.1 Deltidsutdanning på nivå med videregående skole må, i tillegg til 50% av utdanningsprogrammet for fulltidsutdanning, også omfatte minst seks timer undervisning pr. uke. 4.2.2 For deltidsutdanning blir støttebeløpet regnet til 1/2, 2/3 eller 3/4 av støttebeløpet til fulltidsutdanning. 4.3 Fulltidsutdanning må vare i minst tre måneder. Deltidsutdanning må vare i minst fem måneder. Det kan gjøres unntak når utdanningen har sammenheng med søkerens yrke eller tidligere utdanning. 4.4 Det kan gis støtte til fjernundervisning som er tilrettelagt som fjernundervisning ved norsk lærested og som gir godkjent kompetansegivende utdanning. Fjernundervisningen må være fulgt opp av samlinger eller annen form for oppfølging fra lærestedet hvert semester. Studieopplegg som tilbys som fjernundervisning av et universitet, en vitenskapelig eller en statlig høgskole, må tilsvare studieopplegg godkjent av departementet. Studieopplegg som tilbys som fjernundervisning av en privat høgskole eller en frittstående fjernundervisningsinstitusjon, må være godkjent av departementet. Fjernundervisning som tilbys av en offentlig videregående skole, må være godkjent av fylkeskommunen. Videregående opplæring som tilbys som fjernundervisning av en privat skole eller en frittstående fjernundervisningsinstitusjon, må være godkjent av departementet. Fjernundervisningen må ha et omfang som tilsvarer minimum 50% av fulltidsopplegg.
5 STATSBORGERSKAP 5.1 Søkeren må være norsk statsborger. 5.1.1 Utenlandsk statsborger som på grunn av arbeid i Norge har opparbeidet sosiale rettigheter her som følge av avtalen om europeisk samarbeid (EØSavtalen), kan få støtte til utdanning etter de samme reglene som norsk statsborger, i den grad det følger av avtalen. Det samme gjelder barn, ektefelle, partner etter partnerskapsloven og samboer med felles barn til slik utenlandsk statsborger. Som barn blir her regnet søker under 21 år. 5.2 Statsborger fra annet nordisk land får støtte etter de felles nordiske reglene i punkt 7. 5.3 Det kan gjøres unntak fra regelen i punkt 5.1 for statsborger fra land utenfor Norden som tar utdanning i Norge, og 5.3.1 har kommet til landet av politiske eller humanitære grunner. Søkeren må ha fått asyl i Norge eller ha annen form for oppholdstillatelse 5.3.2 har hatt sammenhengende fulltidsarbeid i Norge i minst tolv måneder like før skoleåret, og har betalt skatt til Norge i denne perioden 5.3.3 har tatt utdanning i Norge de tre siste årene med tilfredsstillende faglig framgang uten støtte fra Lånekassen 5.3.4 er gift med norsk statsborger, og begge bor i Norge. Se punkt 2.2 og 2.3 5.3.5 har fått oppholdstillatelse som barn eller barnebarn under 19 år til norsk statsborger som bor i Norge og forsørger søkeren 5.3.6 har fått oppholdstillatelse som ektefelle til utenlandsk statsborger eller som barn eller barnebarn under 19 år til utenlandsk statsborger. Det er et vilkår at vedkommende forsørger søkeren, har oppholds- og arbeidstillatelse, bor i og er skattepliktig til Norge 5.3.7 har fått oppholdstillatelse under ordningen for utvandrede nordmenn til Kola og deres etterkommere. 5.4 Statsborger over 18 år fra samveldet av uavhengige stater, land i Sentral- og Øst-Europa og utviklingsland som blir tatt opp i et særskilt utdanningsprogram med kvotetildeling ved visse høgskoler/universitet i Norge, kan tildeles støtte. Se kap. X. 5.4.1 Statsborgere fra utviklingsland som har påbegynt en fulltids yrkesutdanning i undervisningsåret 1993-94 eller tidligere, og fått støtte etter tidligere kap. I, punkt 5.4, kan på visse vilkår få støtte til å fullføre utdanningen. 5.5 Det kan ikke bli gitt støtte til søker som samtidig får støtte fra støtteordningen i et annet land. 5.6 Søker som får eller har fått støtte til et utdanningsprogram fra NORAD eller andre tilsvarende støtteordninger i Norge eller i utlandet, kan ikke få støtte fra Lånekassen. Se likevel kap. X, punkt 2.2. 5.7 Det blir ikke tildelt støtte til norskopplæring uten i kombinasjon med annen godkjent utdanning. 6 UTDANNING I ET ANNET NORDISK LAND 6.1 Til utdanning i et annet nordisk land blir det gitt støtte etter de samme regler og kostnadssatser som gjelder for Norge. Det er til vanlig et vilkår at utdanningen har offentlig godkjenning og kommer inn under støtteordningen i studielandet. Det blir ikke gitt støtte til deltidsutdanning. 6.1.1 Utenlandsk statsborger får ikke støtte til utdanning i et annet nordisk land. Jf. likevel kap. I, punkt 5.1.1. 6.1.2 Til forberedende språkkurs i Finland og på Island kan det gis språkstipend etter reglene i kap. V. Se kap. V, punkt 8.1.1. 7 FELLES NORDISKE REGLER 7.1 Til utdanning i et annet nordisk land kan det til vanlig tildeles støtte fra støtteordningen i hjemlandet. 7.2 Hjemlandet avgjør hvilken utdanning som gir rett til støtte. 7.3 En søker som tar utdanning i et annet nordisk land, kan få støtte fra støtteordningen i studielandet, dersom
7.3.1 søkeren har vært bosatt og yrkesaktiv i studielandet i minst 24 måneder like før skoleåret. Omsorg for eget barn under 10 år er likestilt med yrkesaktivitet. Avbrudd i yrkesaktiviteten på grunn av militærtjeneste, sykdom o.a., kan godkjennes 7.3.2 søkeren er under 20 år og har fulgt foreldrene sine som er bosatt i studielandet og har varig arbeid der. 7.4 Ekteskap med statsborger fra studielandet gir ikke grunnlag for å gjøre unntak fra reglene i punktene 7.1, 7.2 og 7.3. 7.4.1 Dersom søkeren har vært bosatt i studielandet i 24 måneder og er gift med statsborger fra studielandet, kan det likevel bli gitt støtte fra studielandet. 7.5 Det er et vilkår for tildeling av støtte at søkeren ikke får støtte fra et annet land samtidig. 8 UTDANNING I LAND UTENFOR NORDEN 8.1 Det kan tildeles støtte til studieopphold i land utenfor Norden som varer i minst fire uker, og som er godkjent som et ledd i en høgre utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Søknaden blir behandlet etter kap. V. 8.1.1 Kurs som varer kortere enn fire uker ved de norske studiesentrene i York (England), Caen (Frankrike) og Kiel (Tyskland) kan godkjennes for tildeling av støtte. Søknaden blir behandlet etter kap. III. 9 KRAV TIL SØKEREN 9.1 Søkeren må være opptatt som elev/student og ha rett til å gå opp til eksamen. Søkeren må være på lærestedet og kunne følge undervisningen. Se likevel punkt 4.4. Dersom søkeren er lenge borte fra undervisningen, kan retten til støtte falle bort. Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak fra kravet om å være på lærestedet. Lærlinger må ha godkjent lærekontrakt. 9.1.1 Hospitanter kan tildeles støtte når det faglige opplegget gjør det rimelig. 9.2 Låntaker som har fått ettergitt lån etter reglene i kap. VI, punkt 11, og som søker ny støtte, må sende inn dokumentasjon på at helsesituasjonen har bedret seg, slik at søkeren kan gå tilbake til arbeidslivet når utdanningen er gjennomført. Dersom vedtaket er gjort for mindre enn ti år siden, blir det opphevet når søkeren mottar ny støtte. 10 HVOR LANG TID DET KAN TILDELES STØTTE 10.1 Til videregående og høgre utdanning kan det gis støtte for den tid som er fastsatt som norm for utdanningen (normert tid). 10.2 Det blir gitt støtte for opptil ett undervisningsår om gangen. Undervisningsåret blir regnet fra den datoen undervisningen starter, til den datoen undervisningen (inkl. eksamen) slutter. Støttebeløpet blir til vanlig utregnet på månedsbasis. 10.2.1 Etter grunngitt søknad kan det tildeles støtte til utvidet undervisningsår når søkeren har reglementert undervisning, eller når det er dokumentert at søkeren sparer inn på normert studietid. Opplegget må vare i minst to uker. 10.3 Lånekassen kontrollerer den faglige framgangen. Det kan ikke tildeles støtte utover normert studietid til å ta om igjen kurs som det er gitt støtte til før, når eksamen er bestått. 10.3.1 Det kan likevel tildeles støtte til faglig forsinkelse og bedring av karakterer når det blir stilt bestemte krav til karakterer for å fortsette på høgre nivå i utdanningen, eller for å få formell godkjenning av en grad/eksamen. 10.4 Til videregående opplæring kan det tildeles støtte for opptil fire år. 10.4.1 Dersom søkeren tar en studieretning/studieretninger som gjør at samlet tid i videregående opplæring blir mer enn fire år, kan Lånekassen vurdere å gi støtte i mer enn fire år. 10.4.2 Det kan til vanlig ikke tildeles støtte i mer enn tre år sammenlagt til folkehøgskole, innføringskurs/forberedende kurs og grunnkurs i videregående skole. Til folkehøgskole alene kan det ikke tildeles støtte i mer enn to år. 10.5 Til kombinasjoner av høgre utdanning kan det tildeles støtte for opptil seks år. Om gruppering av videregående opplæring og høgre utdanning, se side?? og??:
10.5.1 Dersom søkeren tar en kombinasjon av utdanninger som varer i mer enn seks år, kan Lånekassen vurdere å tildele støtte i opptil åtte år. 10.6 Til videregående opplæring og høgre utdanning kan det tildeles støtte i tilsammen 11 år. Lånekassen vurderer om det kan tildeles støtte ut over denne tid. 10.7 Ved utregning av tid under punktene 10.4-10.6 blir det sett bort fra utdanning som søkeren har tatt uten støtte fra Lånekassen. 10.8 De tidsrammene som er fastsatt for tildeling av støtte, gjelder bare dersom søkeren ikke tidligere har mottatt støtte til utdanning fra støtteordninger i et annet land. Dersom søkeren har mottatt slik støtte, skal tidsrammene fastsatt under punktene 10.4-10.6 reduseres tilsvarende det tidsrommet det er mottatt støtte fra annet land, og som kommer inn under hvert enkelt punkt. 11 FORSINKELSE OG AVBRUDD 11.1 Når søkeren har fått tildelt støtte for et undervisningsår, må faglige resultater for dette året kunne dokumenteres. 11.1.1 Dersom utdanningen varer ett år eller mer og søkeren blir forsinket, kan det tildeles støtte i inntil ett år utover normert tid, jf. punkt 10.1. Det kan bli gitt støtte til forsinkelse med inntil ett år i videregående opplæring og inntil ett år i høgre utdanning. Til videregående opplæring kan det likevel ikke tildeles støtte i mer enn fire år, jf. punkt 10.4. Det blir til vanlig ikke gitt støtte til forsinkelse ved deltidsutdanning. 11.1.2 Ved forsinkelse utover ett år kan Lånekassen i særlige tilfelle vurdere å gi redusert støtte. Dette gjelder blant annet funksjonshemmet søker som har støtte fra folketrygden, søker som får barn i utdanningsperioden og søker som på grunn av sykdom blir forsinket ut over ett år. 11.2 En utdanning som det er gitt støtte til, blir regnet som avbrutt dersom denne utdanningen ikke er fullført og søkeren tar til med en ny utdanning. Når støtte til avbrutt utdanning ikke er tilbakeført, skal denne utdanningen telle med ved vurdering av hvor mange år det kan tildeles støtte, jf. punktene 10.4 og 10.5. Det kan likevel tildeles støtte utover dette på samme vilkår som ved forsinkelse, jf. punktene 11.1.1 og 11.1.2. 11.3 Både ved forsinkelse og avbrudd kan lånet bli redusert, jf. punkt 12. 11.4 Søker som avbryter en utdanning før støtten er utbetalt, kan tildeles støtte fram til avbruddet dersom utdanningen har vart i minst tre måneder. Søker som avbryter utdanningen etter at støtten er utbetalt, kan beholde den tildelte støtten for tiden fram til avbruddet. Se også punktene 15.3 og 16.1. 12 HØG GJELD 12.1 Det er satt veiledende grenser for lånet slik at gjelden ikke blir høgre enn det Lånekassen finner forsvarlig. Dersom søkeren blir over 45 år når utdanningen er fullført, skal låntildelingen reduseres slik at gjelden kan bli tilbakebetalt før søkeren fyller 65 år. 13 SØKER SOM FÅR STØTTE FRA OFFENTLIG TRYGDEORDNING O.A. 13.1 Søker som får støtte fra offentlig trygdeordning, får reduksjon i tildelingen fra Lånekassen på samme måte som for arbeidsfri inntekt. Se kap. II, punkt 4.6 eller kap. III, punkt 4.2. 13.2 Søker som får hjelp til finansiering av attføringstiltak/rehabilitering, eller får utdanningsstøtte fra folketrygden, kan ikke få støtte til bøker, materiell og skolepenger eller reisestipend fra Lånekassen. Se kap. II, punktene 3.3.1 og 7.1.1 eller kap. III, punktene 3.3.1 og 7.1.1. Dersom folketrygden yter tilskudd til oppholdsutgifter, blir disse utgiftene ikke dekket av Lånekassen. Dekker folketrygden alle utgifter til skolegangen, kan det ikke bli gitt stipend etter kap. II, punkt 5.3.1. 13.3 Søker som bor i institusjon og får oppholdet dekket av det offentlige, kan få lån til bøker og materiell og til skolepenger etter Lånekassens satser når disse utgiftene ikke blir dekket på annen måte. Søker som avtjener militær-/siviltjeneste kan få støtte etter dette punktet. 13.4 Søker som har søknad til behandling ved trygdekontoret, kan tildeles et avgrenset midlertidig lån når det tar lang tid før søknaden er ferdigbehandlet. Dersom lånet viser seg å være større enn det søkeren har krav på, må differansen betales tilbake med det samme. Det kan kreves at trygdekontoret overfører midler direkte til Lånekassen til dekning av lånet. 14 FORDELING, UTBETALING OG EVENTUELL ANNULLERING AV TILDELT STØTTEBELØP
14.1 Lånekassen fastsetter hvordan støttebeløpet skal fordeles og utbetales. For søkere som får støtte utregnet etter kap. II, og som tar utdanning i Norge, blir støttebeløpet vanligvis fordelt med flere terminer over hele støtteperioden, og terminene blir utbetalt en gang pr. måned. Den første støtteterminen i hvert halvår inkluderer 10% av støttebeløpet for resten av halvåret. Dersom det blir gitt lån til skolepenger, blir det utbetalt sammen med den første støtteterminen hvert halvår. Det samme gjelder lån til dekning av ekstra utgifter til materiell. Dersom det minste ordinære månedsbeløpet til utbetaling er mindre enn kr 500, blir støtte utbetalt samlet hvert halvår. Ved utdanning i utlandet blir støttebeløpet utbetalt hvert halvår. Søkere som får støtte utregnet etter kap. III, og som tar utdanning i Norge, får også utbetalt støttebeløpet hvert halvår. Søkere i høgre utdanning som får støtte utregnet etter kap. II, får likeledes støttebeløpet utbetalt hvert halvår. 14.2 Støttemottakerne får gjeldsbrev/stipendmelding hvert halvår. Gjeldsbrevet/stipendmeldingen gjelder også som utbetalingspapir for første støttetermin/halvår. 14.3 Gjeldsbrevet/stipendmeldingen blir sendt til lærestedet og utlevert der. Lærestedet skal kontrollere at søkeren er i gang med utdanningen før brevet blir utlevert. Gjeldsbrevet/stipendmeldingen skal utleveres bare til søkeren personlig mot legitimasjon og kvittering. 14.4 Gjeldsbrevet/stipendmeldingen skal underskrives av støttemottakeren, og støttebeløpet kan heves i samsvar med den ordningen som Lånekassen fastsetter. Ved å underskrive erkjenner støttemottakeren en gjeld som omfatter det som er tildelt som lån for det aktuelle halvåret, i tillegg til eventuelt tidligere lån. 14.5 Ved månedlig utbetaling blir terminbeløpene for det aktuelle halvåret vanligvis overført den 15. i hver måned til den bank- eller postkontoen som støttemottakeren har oppgitt i søknadsblanketten (kontonummer på 11 siffer). For at overføring til konto skal kunne skje, må gjeldsbrevet/stipendmeldingen være underskrevet, hevet og mottatt i Lånekassen. 14.6 Dersom vilkårene for tildelt støtte endrer seg i støtteperioden, kan Lånekassen stoppe utbetalingene for resten av perioden og annullere resttildelingen. Det gjelder blant annet når støttemottakeren - avbryter utdanningen og ikke lenger har rett til støtte - misligholder pliktene sine mot Lånekassen, jf. kap. I, punktene 15 og 16. 14.7 Dersom gjeldsbrevet/stipendmeldingen som blir sendt til søkeren gjennom lærestedet ikke er hevet når undervisningsåret/kurset er avsluttet, blir bevilgningen annullert, og søknaden kan ikke tas opp til ny behandling. 15 OPPLYSNINGSPLIKT 15.1 Søkeren plikter straks å melde fra om avbrudd i utdanningen på grunn av sykdom, svangerskap, fødsel, militær-/ siviltjeneste, om endring i faglig plan, økonomiske forhold, sivilstand eller bostedsadresse, og om faglig forsinkelse. 15.2 Lånekassen kan kontrollere at opplysningene fra søkeren er riktige. Lånekassen kan også hente inn opplysninger om søkeren direkte fra lærested, likningskontor, trygdekontor o.a. etter forskrifter fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i samsvar med 16 i lov av 26. april 1985 nr. 21. 15.3 Dersom nye opplysninger viser at tildelt støttebeløp må reduseres, kan Lånekassen omgjøre stipend til lån og kreve tilbakeføring. Se også punkt 16. 16 URETT TILDELT STØTTE / MISLIGHOLD 16.1 Dersom en søker har fått utbetalt eller godskrevet støtte som reglene ikke gir rett til, kan Lånekassen nekte mer støtte, gjøre det stipendet søkeren ikke har rett til om til lån, kreve støttebeløpet tilbakebetalt og beregne renter av lånet også i utdanningstiden. Hele gjelden kan bli sagt opp. 16.1.1 Dersom søkeren gir uriktige opplysninger om boforhold og mottar støtte som borteboer uten å ha rett til det, kan Lånekassen i tillegg nekte å tildele støtte helt eller delvis. Lånekassen kan etter nærmere regler nekte støtte i like mange semestre som søkeren har mottatt støtte uten å ha rett til det. Denne tiden inngår i beregningen av normert tid, jf. punkt 10.1. En hjemmeboer som mer enn en gang uriktig oppgir å bo borte, kan nektes ytterligere støtte, jf. punkt 16.2. 16.2 En låntaker som misligholder pliktene sine mot Lånekassen, kan bli nektet mer støtte, betalingslettelser etter kap. VI og VII og ettergivelse etter kap. VIII og IX. Se også kap. I,
punkt 15 og kap. VI, punkt 12.3. 17 KOSTNADSSATSER FOR UNDERVISNINGSÅRET 1999-2000 17.1 Utdanningsstøtte blir utregnet på grunnlag av satsene som er fastsatt i kap. II, III, IV, V og VIII. 17.2 Satsene som er fastsatt for undervisningsåret 1999-2000 gjelder for tiden 15. august 1999-14. august 2000. 17.3 Satsene i kap. VI, VII og IX gjelder for kalenderåret 1999. Satsene i kap. VIII gjelder for de som tar eksamen høsten 1998 og våren 1999. 18 SØKNADSFRISTER 18.1 Søknad om støtte for 1999-2000 som kommer inn til Lånekassen etter 15. mars 2000, blir ikke behandlet. Fristen gjelder ikke for kurs som tar til 1. februar 2000 eller seinere. 18.2 Søknad som kommer inn etter at undervisningsåret/kurset er avsluttet, blir ikke behandlet. 18.2.1 Dersom søknaden gjelder stipend etter kap. IV, punktene 4,6,7 og 9, må søknaden være innkommet seinest seks måneder etter at undervisningsåret/kurset er avsluttet. 18.3 Søker som er tilskrevet/varslet om å sende inn opplysninger, må sende inn disse før undervisningsåret/kurset er avsluttet for å få søknaden behandlet. 18.4 Opplysninger om endringer som kommer inn til Lånekassen etter 15. mars 2000 vil ikke kunne føre til ny behandling. Se likevel kap. III, punkt 6.5. 18.5 Lånekassen kan gjøre unntak fra fristbestemmelsene dersom resultatet ellers framstår som sterkt urimelig.
KAP. II Støtte til søker under 19 år 1 SØKER UNDER 19 ÅR 1.1 Dette kapitlet gjelder søker som er født i 1981 eller seinere. Det gjelder også søker født i 1980 som har fått utsatt skolestart eller har tatt et år i grunnskolen om igjen etter sakkyndig vurdering. Videre gjelder det søker født i 1980 som går et fjerde år i videregående opplæring når det er dokumentert at søkeren har måttet gå et år om igjen på grunn av sykdom eller etter sakkyndig vurdering. Søker født i 1979 eller 1980 som på grunn av særlig opplæringsbehov har fått utvidet rett til videregående opplæring, blir også tildelt støtte til videregående opplæring etter dette kapitlet. 1.1.1 Søker født i 1980 som tar folkehøgskole som siste år i et fireårig løp får utdanningsstipendet utregnet etter dette kapitlet, mens annen utdanningsstøtte utregnes etter regler og satser i kap. III. Det samme gjelder følgende søkere som tar folkehøgskole direkte etter fullført videregående opplæring: søker født i 1979 som har fått utstatt skolestart eller har tatt et år i grunnskolen om igjen etter sakkyndig vurdering, søker født i 1979 som har gått et fjerde år i videregående opplæring på grunn av sykdom eller etter sakkyndig vurdering og søker født i 1978 eller 1979 som på grunn av særlig opplæringsbehov har fått utvidet rett til videregående opplæring, jf. punkt 1.1. 1.2 Søker under 19 år som er gift, har vært gift, eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får støttebeløpet utregnet etter kap. III. Det samme gjelder søker i høgre utdanning som har fylt 18 år før 1. januar 2000. 2 GRUNNBELØP 2.1 I utregning av støttebeløpet inngår det et grunnbeløp. For 1999-2000 er grunnbeløpet kr 3 320 pr. måned. 3 TILLEGG VED UTREGNING AV STØTTE 3.1 Søker som ikke bor hos foreldrene, får botillegg når reisetiden mellom foreldrehjemmet og skolen er tre timer eller mer pr. dag, eller avstanden er 40 km eller mer. 3.1.1 Botillegg kan også tildeles når søkeren på grunn av andre særlige forhold må bo utenfor foreldrehjemmet. 3.2 For 1999-2000 er botillegget kr 2 090 pr. måned. 3.3 Tillegg for bøker og materiell blir tildelt med kr 260 pr. måned i videregående opplæring og kr 520 pr. måned i høgre utdanning *. Se også punkt 6.1.2. 3.3.1 Tillegg for bøker og materiell blir ikke tildelt søker som får disse utgiftene betalt gjennom folketrygden eller gjennom andre ordninger. 3.3.2 Det blir til vanlig ikke gitt tillegg for bøker og materiell når det blir gitt støtte til forsinkelse. 4 FRADRAG VED UTREGNING AV STØTTE 4.1 Støttebeløpet blir redusert ved behovsprøving etter samlet inntekt og formue til forsørgerne (foreldre/steforeldre). Når fradraget skal utregnes, nytter Lånekassen alminnelig inntekt og nettoformue ved skattelikningen for 1997. Inntekt/formue i utlandet eller på Svalbard, som ikke er med i likningen, skal også nyttes. 4.1.1 Blir det dokumentert at brutto inntekt/formue til forsørgerne i skoleåret er lavere enn i inntektsåret 1997, kan det tas hensyn til dette. Det blir ikke tatt hensyn til en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av økte utgifter. 4.1.2 Er foreldrene skilt eller separert, nytter Lånekassen likningstallene til den av foreldrene som søkeren bor hos eller sist bodde hos. 4.1.3 Når søkeren bor utenfor foreldrehjemmet kan Lånekassen se helt eller delvis bort fra inntekt og formue til stemor/stefar når det er lagt fram opplysninger som gjør dette rimelig. 4.1.4 Dersom barneverntjenesten har omsorgen for en søker som bor utenfor foreldrehjemmet, blir det sett bort fra foreldrenes inntekt og formue. 4.2 Av forsørgernes formue over kr 507 000 blir det Om gruppering av videregående opplæring og høgre utdanning, se side?? og??:
regnet 10 % som tillegg til inntekten. 4.3 Fradrag etter forsørgerinntekt og antall søsken Inntekt i 1000 kroner under 19 år. Inntekten settes lik alminnelig inntekt ved skattelikningen i 1997 med eventuelle tillegg etter punkt 4.2. Inntekten rundes ned til nærmeste hele 1 000 kroner. 1 barn 2 barn 3 barn 4 barn 5 barn fradrag i kr pr mnd søsken i utd. 80% 0-171 0-183 0-195 0-207 0-219 0 0 172-176 184-188 196-200 208-212 220-224 100 80 177-181 189-193 201-205 213-217 225-229 200 160 182-186 194-198 206-210 218-222 230-234 300 240 187-191 199-203 211-215 223-227 235-239 450 360 192-196 204-208 216-220 228-232 240-244 600 480 197-201 209-213 221-225 233-237 245-249 750 600 202-206 214-218 226-230 238-242 250-254 900 720 207-211 219-223 231-235 243-247 255-259 1 050 840 212-216 224-228 236-240 248-252 260-264 1 200 960 217-221 229-233 241-245 253-257 265-269 1 350 1 080 222-226 234-238 246-250 258-262 270-274 1 500 1 200 227-231 239-243 251-255 263-267 275-279 1 650 1 320 232-236 244-248 256-260 268-272 280-284 1 800 1 440 237-241 249-253 261-265 273-277 285-289 1 950 1 560 242-246 254-258 266-270 278-282 290-294 2 100 1 680 247-251 259-263 271-275 283-287 295-299 2 250 1 800 252-256 264-268 276-280 288-292 300-304 2 400 1 920 257-261 269-273 281-285 293-297 305-309 2 550 2 040 262-266 274-278 286-290 298-302 310-314 2 700 2 160 267-271 279-283 291-295 303-307 315-319 2 850 2 280 272-276 284-288 296-300 308-312 320-324 3 000 2 400 277-281 289-293 301-305 313-317 325-329 3 150 2 520 282-286 294-298 306-310 318-322 330-334 3 300 2 640 287-291 299-303 311-315 323-327 335-339 3 450 2 760 292-296 304-308 316-320 328-332 340-344 3 600 2 880 297-301 309-313 321-325 333-337 345-349 3 750 3 000 302-306 314-318 326-330 338-342 350-354 3 900 3 120 307-311 319-323 331-335 343-347 355-359 4 050 3 240 312-316 324-328 336-340 348-352 360-364 4 200 3 360 317-321 329-333 341-345 353-357 365-369 4 350 3 480 322-326 334-338 346-350 358-362 370-374 4 500 3 600 327-331 339-343 351-355 363-367 375-379 4 650 3 720 332-336 344-348 356-360 368-372 380-384 4 800 3 840 337-341 349-353 361-365 373-377 385-389 4 950 3 960 342-346 354-358 366-370 378-382 390-394 5 100 4 080 347-351 359-363 371-375 383-387 395-399 5 250 4 200 352-356 364-368 376-380 388-392 400-404 5 400 4 320 357-361 369-373 381-385 393-397 405-409 5 550 4 440 362-366 374-378 386-390 398-402 410-414 5 700 4 560 367-371 379-383 391-395 403-407 415-419 5 850 4 680 372-376 384-388 396-400 408-412 420-424 6 000 4 800 osv. osv. osv. osv. osv. osv. osv. 4.3.1 Er det flere søsken under 19 år som samtidig er i utdanning med rett til støtte, blir fradraget for hvert barn satt til 80 % av det fradraget som går fram av tabellen. 4.4 Lånekassen kan se helt eller delvis bort fra inntekten/formuen til forsørgerne når det er dokumentert at søkeren av særlig tyngende sosiale grunner ikke kan få tilskudd fra dem, og det ellers er rimelig. Det blir til vanlig ikke tatt hensyn til endrede økonomiske forhold som følge av husbygging, kjøp av bolig o.l.
4.5 Støttebeløpet blir redusert på grunnlag av egen arbeidsinntekt i søknadsperioden. Av bruttoinntekt over kr 3 550 pr. måned går 60% til fradrag. Som arbeidsinntekt blir regnet inntekt av arbeid som ikke går inn i undervisningsplanen. 4.6 Støttebeløpet blir redusert på grunnlag av arbeidsfri inntekt i søknadsperioden. Av slik inntekt går 60 % av bruttobeløpet til fradrag. Som arbeidsfri inntekt regnes blant annet - lønn/alderstillegg under studiepermisjon - lønn for arbeid som går inn i undervisningsplanen - tariffestet lærlinglønn - inntekt av fast eiendom - rente- og aksjeutbytte - trygd og pensjonsytelser - verdien av fri kost og losji eller tilskudd fra skolen til slike utgifter - stipend og lån og andre ytelser til utdanning fra arbeidsgiveren. Om tilskudd til oppholdsutgifter fra folketrygden, se kap. I, punkt 13. 4.6.1 Det blir ikke regnet fradrag for stipend/legat til skolepenger som Lånekassen ikke dekker. For stipend og legat til utdanning fra andre enn arbeidsgiver, blir det ellers regnet fradrag på 60 % av beløp ut over kr 1 720 pr. måned. 4.6.2 Kommunal eller statlig bostøtte og støtte fra folketrygden til dekning av ekstra utgifter på grunn av sykdom, skade eller lyte, virker ikke inn på støttebeløpet. 4.7 Av søkerens formue over kr 170 000 ved skattelikningen for 1997, går 2 % pr. måned til fradrag (dvs. 20 % når undervisningsåret varer i ti måneder). Når skattelikningen for 1998 foreligger, kan søkeren be om at formuesansettelsen for dette året legges til grunn. 5 UTREGNING AV UTDANNINGSSTIPENDET 5.1 Det er ikke nødvendig å søke lån for å få utdanningsstipend. 5.2 Grunnlaget for utregning av utdanningsstipend pr. måned (stipendgrunnlaget) er summen av grunnbeløpet i punkt 2, tilleggene i punkt 3 og fradragene i punkt 4. 5.3 Det kan ikke tildeles utdanningsstipend for de første kr 2 335 pr. måned av stipendgrunnlaget. For den delen av stipendgrunnlaget som er større enn kr 2 335 og mindre enn kr 6 200, blir 93% tildelt som stipend (månedssatsen). Månedssatsen blir avrundet oppover til nærmeste hele fem kroner. 5.3.1 For søker som kan tildeles botillegg, skal månedssatsen være minst kr 3 225. Dette gjelder ikke for søker som mottar støtte fra folketrygden når støtten er ment å dekke alle nødvendige utgifter til skolegangen. 5.3.2 For å få fram samlet stipendbeløp må månedssatsen multipliseres med antall måneder i den utdanningsperioden det blir søkt stipend for. 5.4 Lærling som har brutto tarifflønn over kr 10 260 pr. måned, blir ikke tildelt utdanningsstipend. 5.5 For elev/student i kunstutdanning og for flyktning i videregående opplæring gjelder det særlige regler, se kap. IV, punktene 1 og 2. 6 UTREGNING AV LÅNET 6.1 Tillegg som blir tildelt bare som lån: 6.1.1 skolepenger, til vanlig avgrenset til kr 19 520 pr. undervisningsår. For skolepenger i land utenfor Norden gjelder det særlige regler, se kap. V, punkt 6. 6.1.2 nødvendige utgifter til materiell ut over satsene i punkt 3.3. Lånet blir tildelt etter nærmere regler, og det er en forutsetning at materiellet er nødvendig og at utstyret ikke kan dekkes over skolebudsjettet. 6.2 Grunnlaget for utregning av lån er summen av grunnbeløpet i punkt 2, tilleggene i punkt 3 og eventuelle tillegg i punktene 6.1.1-6.1.2 og fradragene i punkt 4. Summen må multipliseres med antall måneder i den utdanningsperioden det blir søkt lån for. 6.3 Maksimalt lån blir differansen mellom utregnet grunnlag i punkt 6.2 og utregnet utdanningsstipend i punkt 5. 6.4 For andre stipend enn utdanningsstipendet vil det gå fram av reglene for hvert stipend om beløpet skal trekkes fra ved utregning av lånet. 7 REISESTIPEND
7.1 I tillegg til støttebeløpet kan det bli gitt reisestipend til tre reiser tur-retur for et helt undervisningsår (ti måneder) mellom foreldrehjemmet i Norge og skolestedet. Stipendet blir tildelt som tilskudd etter Lånekassens satser. I disse satsene er det tatt hensyn til de moderasjonsordningene som gjelder pr. 1. januar 1999. Det blir gjort et fradrag på kr 900 pr. undervisningsår som søkeren må dekke selv. Søker som bor i foreldrehjemmet, kan ikke få reisestipend. Det samme gjelder søker som får støtte til fjernundervisning etter kap. I, punkt 4.4. Det gjelder særlige regler for reisestipend til land utenfor Norden, se kap. V, punkt 7. 7.1.1 Det kan ikke tildeles reisestipend til søker som får dekket reiser gjennom folketrygden eller av andre ordninger. 8 MINSTEBELØP 8.1 Det blir ikke tildelt lån under kr 65 eller stipend alene under kr 35 pr. måned.
KAP. III Støtte til søker over 19 år 1 SØKER OVER 19 ÅR 1.1 Dette kapitlet gjelder søker som er født i 1980 eller tidligere. Søker født i 1980 som har fått utsatt skolestart eller har tatt et år i grunnskolen om igjen etter sakkyndig vurdering, får støttebeløpet utregnet etter kap. II. Det samme gjør søker født i 1980 som går et fjerde år i videregående opplæring når det er dokumentert at søkeren har måttet gå et år om igjen på grunn av sykdom eller etter sakkyndig vurdering. Søker født i 1979 eller 1980 som på grunn av særlig opplæringsbehov har fått utvidet rett til videregående opplæring, får også støttebeløpet til videregående opplæring beregnet etter kap. II. 1.1.1 Søker født i 1980 som tar folkehøgskole som siste år i et fireårig løp, får utdanningsstipendet utregnet etter kap. II, mens annen utdanningsstøtte utregnes etter regler og satser i kap. III. Det samme gjelder følgende søkere som tar folkehøgskole direkte etter fullført videregående opplæring: søker som er født i 1979 og som har fått utsatt skolestart eller har tatt et år i grunnskolen om igjen etter sakkyndig vurdering, søker født i 1979 som har gått fire år i videregående opplæring på grunn av sykdom eller etter sakkyndig vurdering, søker født i 1978 eller 1979 som på grunn av særlig opplæringsbehov har fått utvidet rett til videregående opplæring, jf. punkt 1.1. 1.2 Også søker under 19 år som er gift, har vært gift, eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får støttebeløpet utregnet etter dette kapitlet. Det samme gjelder søker i høgre utdanning som har fylt 18 år før 1. januar 2000. Samboere som har felles barn blir behandlet som gifte fra og med det semesteret de får barn. Se kap. I, punkt 2.2. 2 GRUNNBELØP 2.1 I utregning av støttebeløpet inngår det et grunnbeløp. For 1999-2000 er grunnbeløpet kr 4 015 pr. måned. foreldrene, kan likevel få botillegg. Det samme gjelder gift søker uten barn. 3.2 For 1999-2000 er botillegget kr 2 090 pr. måned. 3.3 Det kan regnes tillegg for bøker og materiell med kr 260 pr. måned i videregående opplæring og kr 520 pr. måned i høgre utdanning *. Se også punkt 6.1.2. 3.3.1 Tillegg for bøker og materiell blir ikke tildelt søker som får disse utgiftene betalt gjennom folketrygden eller andre ordninger. 3.3.2 Det blir til vanlig ikke gitt tillegg for bøker og materiell når det blir gitt støtte til forsinkelse. 3.4 Gift søker kan få tillegg for forsørging av barn født i 1984 eller seinere og ektefelle. Det kan regnes opptil kr 2 410 pr. måned for ektefelle og ett barn, opptil kr 1 205 pr. måned for det andre barnet, og opptil kr 775 pr. måned for hvert barn mer enn to. 3.4.1 Forsørgertillegget blir redusert med 60% av ektefellens bruttoinntekt over kr 12 495 pr. måned. Er begge ektefellene i utdanning som det kan bli gitt støtte til, blir det sett bort fra ektefellens inntekt. 3.4.2 Det kan ikke regnes forsørgertillegg for ektefelle som er i militær-/siviltjeneste. 3.5 Ektefeller som begge er i utdanning og kan få tildelt støtte, kan hver få forsørgertillegg på opptil kr 1 205 pr. måned for hvert av de to første barna, og opptil kr 775 pr. måned for hvert barn mer enn to. 3.6 Enslig forsørger kan få forsørgertillegg på opptil kr 1 205 pr. måned for hvert av de to første barna, og opptil kr 775 pr. måned for hvert barn mer enn to. 3.6.1 Det kan ikke gis forsørgertillegg for barn som søkeren er pliktig å betale bidrag for. 3 TILLEGG VED UTREGNING AV STØTTE 3.1 Søker som ikke bor sammen med foreldrene, kan få botillegg. Søker som har barn, og som bor hos 4 FRADRAG VED UTREGNING AV STØTTE Om gruppering av videregående opplæring og høgre utdanning, se side?? og??:
4.1 Støttebeløpet blir redusert på grunnlag av egen arbeidsinntekt i søknadsperioden. Av brutto inntekt over kr 3 550 pr. måned går 60 % til fradrag. Som arbeidsinntekt blir regnet inntekt av arbeid som ikke går inn i undervisningsplanen. 4.1.1 Støttebeløpet kan etter nærmere regler reduseres når søker har hatt inntekt i tidligere støtteperioder som det ikke var gitt fullstendige opplysninger om. 4.2 Støttebeløpet blir redusert på grunnlag av arbeidsfri inntekt i søknadsperioden. Av slik inntekt går 60 % av bruttobeløpet til fradrag. Som arbeidsfri inntekt regnes blant annet - lønn/alderstillegg under studiepermisjon - lønn for arbeid som går inn i undervisningsplanen - tariffestet lærlinglønn - inntekt av fast eiendom - rente- og aksjeutbytte - forsørgertillegg mens ektefellen er i militær- /siviltjeneste - underholdsbidrag ut over minstebidraget - trygde- og pensjonsytelser - trygde- og pensjonsytelser til søkerens barn under 16 år ut over et beløp tilsvarende minstebidrag - verdien av fri kost og losji eller tilskudd fra skolen til slike utgifter - stipend og lån og andre ytelser til utdanning fra arbeidsgiveren. Om tilskudd til oppholdsutgifter fra folketrygden, se kap. I, punkt 13. 4.2.1 Det blir ikke regnet fradrag for NORDPLUSstipend, ERASMUS-stipend, LEONARDO-stipend, Fulbright-stipend, eller stipend/legat til skolepenger som Lånekassen ikke dekker. For stipend og legat til utdanning fra andre enn arbeidsgiver blir det regnet fradrag på 60 % av beløp over kr 1 720 pr. måned. Se likevel punkt 7.1.1. 4.2.2 Barnetrygd, kontantstøtte, kommunal eller statlig bostøtte og støtte fra folketrygden til å dekke ekstra utgifter på grunn av sykdom, skade eller lyte virker ikke inn på støttebeløpet. 4.3 Av enslig søkers formue over kr 170 000 ved skattelikningen for 1997, går 2 % pr. måned til fradrag (dvs. 20 % når undervisningsåret varer i ti måneder). Når skattelikningen for 1998 foreligger, kan søkeren be om at formuesansettelsen for dette året legges til grunn. 4.4 Av gift søkers formue (søkers + ektefelles formue) over kr 326 000 ved skattelikningen for 1997, går 1 % pr. måned til fradrag (dvs. 10 % når undervisningsåret varer i ti måneder). Lånekassen kan likevel se bort fra formue som søkers ektefelle har i særeie. Se likevel punkt 4.3, siste ledd. 5 UTREGNING AV UTDANNINGSSTIPENDET 5.1 Det er ikke nødvendig å søke lån for å få utdanningsstipend. 5.2 Grunnlaget for utregning av utdanningsstipend pr. måned (stipendgrunnlaget) er summen av grunnbeløpet i punkt 2, tilleggene i punkt 3 og fradragene i punkt 4. 5.3 Det kan ikke tildeles utdanningsstipend for de første kr 4 580 pr. måned av stipendgrunnlaget. For den delen av stipendgrunnlaget som er større enn kr 4 580 og mindre enn kr 10 060 pr. måned, blir det tildelt 97,2 % som stipend (månedssatsen). Månedssatsen blir avrundet oppover til nærmeste hele fem kroner. 5.3.1 For å få fram samlet stipendbeløp må månedssatsen multipliseres med antall måneder i den utdanningsperioden det blir søkt stipend for. 5.4 For søker i kunstutdanning, for flyktning i videregående opplæring og for kvinnelig søker som får barn, gjelder det særlige regler, se kap. IV, punktene 1, 2 og 4. 6 UTREGNING AV LÅNET 6.1 Støtte til disse utgiftene kan tildeles bare som lån: 6.1.1 skolepenger, til vanlig avgrenset til kr 19 520 pr. undervisningsår. For skolepenger i land utenfor Norden gjelder det særlige regler, se kap. V, punkt 6. 6.1.2 nødvendige utgifter til materiell ut over satsene i punkt 3.3. Lånet blir tildelt etter nærmere regler, og det er en forutsetning at materiellet er nødvendig og at utstyret ikke blir dekket over skolebudsjettet. 6.1.3 utgifter til reise og ekstra losji når søkeren tar studieopphold i utlandet som er godkjent for støtte etter kap. I, punkt 8.1.1. 6.2 Grunnlaget for utregning av lån er summen av grunnbeløpet i punkt 2, tilleggene i punkt 3 og eventuelle tillegg i punktene 6.1.1-6.1.3 og fradragene i punkt 4. Summen må multipliseres med antall måneder i den utdanningsperioden det
blir søkt lån for. 6.3 Maksimalt lån blir differansen mellom utregnet grunnlag i punkt 6.2 og utregnet utdanningsstipend i punkt 5. 6.4 For andre stipend enn utdanningsstipendet vil det gå fram av reglene for hvert stipend om stipendet skal trekkes fra ved utregning av lånet. 6.5 Det kan bli gitt tilleggslån etter nærmere regler når søkeren dokumenterer at det har oppstått så ekstraordinære forhold at undervisningsåret ikke kan fullføres uten tilleggslån. hjemsted (i Folkeregisteret etter lov om folkeregistrering) i Norge og skolestedet. Stipendet blir gitt som tilskudd etter Lånekassens satser. I disse satsene er det tatt hensyn til de moderasjonene som gjelder pr. 1 januar 1999. Det blir gjort et fradrag på kr 900 pr. undervisningsår som søkeren må dekke selv. Det gjelder særlige regler for reisestipend til land utenfor Norden, se kap. V, punkt 7. Søker som får støtte til fjernundervisning etter kap. I, punkt 4.4, kan ikke få reisestipend. 7.1.1 Det kan ikke bli gitt reisestipend til søker som får dekket reiser fullt ut av folketrygden eller av andre ordninger. Søker som får reiseutgiftene delvis dekket fra andre ordninger, kan få redusert reisestipend. 7 REISESTIPEND 7.1 I tillegg til støttebeløpet kan borteboende søker få reisestipend til tre reiser tur-retur for et helt undervisningsår (ti måneder) mellom registrert 8 MINSTEBELØP 8.1 Det blir ikke tildelt lån under kr 65 eller stipend alene under kr 35 pr. måned.
KAP. IV Støtte til særlige grupper 1 UTDANNINGSSTIPEND TIL KUNSTFAGUTDANNING (KUNSTFAGSTIPEND) 1.1 Støttebeløpet blir utregnet etter reglene i kap. II eller kap. III, men med egne satser for beregning av stipend. 1.2 Det blir ikke gitt stipend for de første kr 4 270 pr. måned av stipendgrunnlaget. For den delen av stipendgrunnlaget som er større enn kr 4 270 og mindre enn kr 9 970 pr. måned, blir det tildelt 100 % som stipend til søker som utdanner seg ved 1.2.1 Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Statens balletthøgskole - 3 år 1.2.2 Den norske Balletthøgskole - 3 år 1.2.3 Ballettpedagogisk utdanning ved Høgskolen i Bodø - 3 år 1.2.4 Norges Musikkhøgskoles høgre avdeling - 2 år Diplomstudium: Vokal/instrument/komposisjon Hovedfagstudium: Akkompagnement/samspill/ensemblespill, utøving med fordypningsemne, kammermusikk/soloinstrument/korledelse 1.2.5 Universitetet i Bergen - 2 år Utøvende musikk med fordypningsemne hovedfag 1.2.6 Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Statens operahøgskole - 3 år 1.2.7 Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Statens kunstakademi - 4 år 1.2.8 Kunsthøgskolen i Bergen, avdeling Vestlandets kunstakademi - 4 år 1.2.9 Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, billedkunststudiet - 4 år 1.2.10 Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Statens håndverks- og kunstindustriskole - 4 ½ år Kunsthøgskolen i Bergen, avdeling Statens høgskole for kunsthåndverk og design - 4 ½ år. 1.2.11 Høgskolen i Østfold - 3 år Figurteaterutdanning 1.3 Utdanningsstipend etter punktene 1.1-1.2 kan som unntak bli gitt til utdanning i utlandet som tilsvarer de samme fagområdene som er nevnt der når opptaket er basert på streng utvelgelse og konkurranse. Stipendet kan tildeles i like mange år som for tilsvarende utdanning i Norge. Om kvoteordning i enkelte fagområder, se kap. V, gebyrlisten, bokstav D. 1.3.1 Utdanningsstipend til kunstfagutdanning kan bli gitt for utdanning i filmregi, scenografi og filmfoto på universitets- eller høgskolenivå etter satsene i punkt 1.2. 1.4 Det kan ikke gis utdanningsstipend til hospitanter i kunstfagutdanning. 2 UTDANNINGSSTIPEND TIL FLYKTNING SOM TAR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING (FLYKTNINGSTIPEND) 2.1 Støttebeløpet blir utregnet etter reglene i kap. II eller kap. III, men med egne regler for utregning av stipend. 2.2 Den delen av stipendgrunnlaget som er mindre enn kr 7 900 pr. måned, blir gitt med 100 % som stipend. 2.3 Stipendet kan bli gitt til utenlandsk statsborger som har fått asyl i Norge, og som tar videregående opplæring her i landet. 2.4 Dersom utdanningen tar til innen tre år etter at søkeren kom til Norge, kan det bli gitt stipend for inntil tre år. Dersom utdanningen tar til innen fire år etter at søkeren kom til Norge, kan det bli gitt stipend for inntil to år. Dersom utdanningen tar til innen fem år etter at søkeren kom til Norge, kan det bli gitt stipend for inntil ett år. Tiden blir regnet fra 1. juli det året flyktningen kom til landet. 3 STIPEND TIL STUDENTER VED NORDISKE INSTITUSJONER 3.1 Etter særlige regler kan det bli gitt stipend til norske studenter ved Nordisk Journalistkursus i Århus og
Nordiska Hälsovårdshögskolan i Gøteborg. 3.2 Stipendet kan ikke bli gitt til forskere som har oppholdsstipend eller som har fått støtte av bevilgningen til nordisk forskerstipend. 4 STIPEND TIL KVINNELIG SØKER SOM FÅR BARN 4.1 Kvinnelig søker som får barn i utdanningsperioden, kan få stipend i de tre siste ukene før fødselen og i de 39 første ukene etter fødselen (i alt 42 uker). Kvinnelig søker som adopterer barn under 15 år i utdanningsperioden, kan få stipend i de 39 første ukene etter adopsjonen. Det er et vilkår at søkeren har hatt rett til støtte i de siste seks månedene før fødselen/adopsjonen. Stipendet blir beregnet ut fra den maksimale summen som mor til barnet har krav på - jf. kap. I, III og V. Når mor til barnet har rett til stipend, kan dette bli gitt til faren dersom han har omsorg for barnet og ellers har rett til støtte, eller stipendet kan deles mellom foreldrene. Vilkåret om at søkeren skal ha hatt rett til støtte i de siste seks månedene før fødselen/adopsjonen, gjelder også for faren. 4.1.1 Når deler av stipendperioden på 42 uker (39 uker ved adopsjon) faller i sommerferien, kan fødselsstipend bli gitt også i sommerferien, til og med 14. august 2000. Når kvinnelig søker må ta permisjon fra studiet på grunn av fødsel, kan det bli gitt fødselsstipend i permisjonstida. 4.1.2 Ved flerbarnsfødsel blir det samlede uketallet på 42 økt med fem uker for hvert barn mer enn ett. Ved flerbarnsadopsjon blir uketallet på 39 økt med fem uker for hvert barn mer enn ett. 4.2 Søknaden og dokumentasjon på fødselen må være innkommet seinest seks måneder etter at undervisningsåret/kurset er avsluttet. 5 STIPEND TIL ELEVER FRA NORD-TROMS OG FINNMARK (TILTAKSSTIPEND) 5.1 Ordningen gjelder borteboende elever i videregående utdanning, som er fra tiltakssonen i Nord-Troms (kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Karlsøy) og Finnmark. Det er et vilkår at søker under 19 år har foreldrehjemmet i tiltakssonen, og at søker over 19 år har registrert bosted (i Folkeregisteret) i tiltakssonen. 5.2 Tiltaksstipend kan tildeles når søkeren har rett til botillegg etter kap. II, punkt 3, kap. III, punkt 3 eller kap. V. 5.3 For 1999-2000 er stipendet kr 625 pr. måned. Det kommer i tillegg til eventuelt utdanningsstipend, men inngår som del av det samlede støttebeløpet - jf. kap. II, punktene 5 og 6 og kap. III, punktene 5 og 6, eller kap. V. 6 OMGJØRING AV LÅN TIL STIPEND UNDER SYKDOM 6.1 Søker som blir syk og av den grunn ikke kan følge undervisningen i en del av søknadsperioden, kan få lånet for denne tiden, men ikke for mer enn tre måneder pr. undervisningsår, omgjort til stipend. Sykdomsperioden må dokumenteres. 6.2 Retten til omgjøring gjelder ikke for søker som er syk når undervisningen tar til. Unntak kan gjøres når søkeren er i flerårig utdanning. 6.3 Lån for de første 14 dagene av en sykdomsperiode (karenstid) kan ikke gjøres om til stipend. 6.4 Lån kan gjøres om til stipend bare for sykdomsperioder som faller etter at søknad om lån er kommet inn til Lånekassen. Det samme gjelder for tilleggslån. 6.4.1 Søknad om omgjøring som kommer inn til Lånekassen før søknad om lån, blir ikke behandlet. 6.5 Søker som har rett til sykepenger eller attføringspenger/rehabiliteringspenger fra folketrygden for sykdomsperioden, kan ikke få omgjort lån til stipend for den tiden de mottar slike ytelser. 6.6 Søknad om omgjøring skal skrives på særskilt blankett (blankett S). 6.7 Søknaden må være kommet inn seinest seks måneder etter at undervisningsåret/kurset er avsluttet. 7 UTDANNINGSSTØTTE TIL STUDENTER I SOMMERTERMINORDNING MED SOMMERTERMIN I 1999 7.1 Lånekassen kan gi utdanningsstøtte til studenter som er tatt opp i fag som er omfattet av ordningen med sommerterminer. Hvilke fag/kurs som er omfattet blir fastsatt av Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet. Tilbudet er rettet mot heltidsstudenter. 7.2 Fagene/kursene i sommerterminordningen erstatter de vanlige studieoppleggene slik at f.eks. et kurs med 10 vekttall vil erstatte ett semesters studium - jf. normert tid for ulike grader/eksamener som er fastsatt ved kgl. res. 10. mai 1996, 9. oktober 1998 og 27. november 1998. Deltakere i sommerkurs må ta kurs med tilsammen minst 5 vekttall for å få støtte. 7.3 Vanlig støtte (lån og utdanningsstipend) kan tildeles etter reglene i kap. I, II eller III for så mange måneder som undervisningen varer. Det kan likevel ikke tildeles lån etter reglene i kap. I, punkt 8.1.1, jf. kap. III, punkt 6.1.3, til dekning av utgifter til reise og ekstra losji når søkeren tar studieopphold i utlandet selv om oppholdet er godkjent for støtte. 7.3.1 I tillegg til vanlig støtte kan det tildeles et tilleggslån for den tiden som går ut over 10 måneder for et vanlig undervisningsår. Tilleggslånet, som ikke blir behovsprøvd mot økonomien til søkeren eller foreldrene, er for 1999 på kr 3 340 pr. måned og kan for 1999 gis med opptil kr 6 680 for et opplegg på to måneder. 7.4 For å få tilleggslånet må søkeren ellers fylle vilkårene for støtte etter forskriftene i kap. I. 7.5 Søknad om støtte (inklusive tilleggslånet) for sommeren 1999 for de oppleggene som er omfattet av punkt 7.1 skal skrives på blankett A for 1998-99 og bør sendes Lånekassen før kurset er avsluttet. Når søknaden er behandlet, blir utbetalingspapirene sendt til lærestedet og utlevert der på vanlig måte. 8 UTDANNINGSSTØTTE TIL STUDENTER I FORKURS TIL INGENIØRUTDANNING SOMMEREN 1999 8.1 Lånekassen kan gi utdanningsstøtte til studenter som er tatt opp i forkurs til ingeniørutdanning sommeren 1999. Støtten blir gitt etter de satsene og reglene som gjelder for tretermins studieordning nevnt i punkt 7. 9 STØTTE TIL PRIVATISTER 9.1 Søker som ikke er tatt opp ved universitet/høgskole, men som har lov til å følge åpen undervisning og melder seg opp til eksamen i faget det er søkt støtte til, kan få støtte på disse vilkårene: 9.1.1 Søkeren må skrive under en bekreftelse på at studiet er fulltidsutdanning. Eksamen må fullføres innen ett år, regnet fra semesterstart. 9.1.2 Støtte blir gitt som lån. Dersom søkeren fullfører eksamen som tilsvarer minst 15 vekttall på ett år, blir en del av lånet omgjort til utdanningsstipend/reisestipend. 9.1.3 Dersom eksamen som tilsvarer 15 vekttall ikke blir fullført på ett år, blir lånet satt rentebærende fra den første i måneden etter at lånet har kommet til oppgjør. 9.1.4 Dersom forsinkelsen skyldes sykdom eller fødsel, og låntakeren har rett til omgjøring av lån til stipend på grunn av sykdom eller fødsel, blir lånet gjort om til utdanningsstipend/reisestipend. Søkeren må selv sende inn dokumentasjon på årsaken til forsinkelsen.
KAP. V Støtte til utdanning i land utenfor Norden 1 STATSBORGERSKAP OG TILKNYTNING TIL NORGE 1.1 Søkeren må være norsk statsborger for å få tildelt støtte. 1.1.1 Det kan gjøres unntak fra kravet om at søkeren må være norsk statsborger når søkeren har rett til støtte til utdanning i Norge etter EØS-avtalen. Se kap. I, punkt 5.1.1. 1.2 Det er et vilkår at søkeren har bodd i Norge eller i et annet nordisk land i en sammenhengende periode på minst to år i løpet av de fem siste årene før utdanningen starter. 1.2.1 Det kan gjøres unntak når søkeren, en av foreldrene eller søkerens ektefelle er, eller har vært - i norsk utenrikstjeneste - i tjeneste for misjon eller for utviklingsland - i tjeneste som norsk representant for en internasjonal organisasjon eller en offentlig institusjon - i tjeneste i utlandet for norsk næringsliv - bosatt i utlandet på grunn av sykdom Unntak kan også gjøres i andre tilfelle, når sterke rimelighetshensyn tilsier det. 1.3 Det kan ikke bli gitt støtte til søker som samtidig får støtte fra støtteordningen i et annet land. 2 HVA SLAGS UTDANNING DET KAN BLI GITT STØTTE TIL 2.1 Til høgre utdanning i land utenfor Norden kan det bli gitt støtte når utdanningen vil kunne godkjennes som jevngod med eller som del av norsk grad, eller gir yrkeskompetanse i Norge. Utdanningen og lærestedet må ha offentlig eller tilsvarende godkjenning. Søkeren må selv dokumentere at utdanningen vil kunne godkjennes i norsk grad eller gir yrkeskompetanse når det ikke går fram av generelle regler for godkjenning. 2.1.1 Dersom utdanningen ikke gir full yrkes- eller utdanningskompetanse, kan det likevel bli gitt støtte til delvis finansiering av utdanningen når søkeren får stipend fra andre som dekker minst 30 % av kostnadene. 2.2 Det kan ikke tildeles støtte til utdanning utenfor Norden som er på nivå med videregående skole i Norge. Støtte kan likevel tildeles 2.2.1 til utdanning på nivå med videregående skole i Norge, når søkeren kan få støtte etter punkt 1.2.1 2.2.2 til yrkesfaglig opplæring når utdanning innen tilsvarende fagområde ikke finnes i Norge. Det må være godtgjort at utdanningen er faglig tilfredsstillende, og at det er behov for utdanningen her i landet 2.2.3 til utdanning ved disse skolene som tilsvarer allmennfaglig studieretning i videregående skole: Atlantic College i Wales (2 år) Lester Pearson College i Canada (2 år) United World College of South East Asia i Singapore (2 år) Li Po Chun United World College i Hong Kong (2 år) The Armand Hammer United World College of the American West i New Mexico i USA (2 år) United World College of the Adriatic i Trieste i Italia (2 år) United World College of Southern Africa i Swaziland (2 år) Mahindra United World College of India (2 år) 2.2.4 til elever som har fått opptak gjennom Statens utdanningskontor i Vest-Agder eller Den franske ambassades kulturkontor til disse skolene som tilsvarer allmennfaglig studieretning i videregående skole (elever som tidligere har startet en utdanning ved en av skolene etter direkte opptak, får støtte til å fullføre): Lycée Alienor d Aquitaine i Poitiers i Frankrike (gjelder elever som begynte på utdanningen ved skolen før skoleåret 1997-98) Lycée Alain Chartier i Bayeux i Frankrike Lycée Corneille i Rouen i Frankrike Lycée Edouard Herriot i Lyon i Frankrike Lycée Francois Rabelais i Vendee i Frankrike Lycée d enseignement general et technologique Notre Dame i Vendee i Frankrike Lycée Chevrollier i Angers i Frankrike 2.2.5 Som et ledd i en forsøksordning kan det gis støtte til elever som er tatt opp i et godkjent utdanningsprogram i land utenfor Norden gjennom et samarbeid mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. For 1999-2000 er inntil en klasse ved disse skolene med i ordningen: Danielsen videregående skole, Bergen, i samarbeid
med Hillcrest Lutheran Academy, Minnesota, Cuyahoga Valley Christian Academy og Mansfield Christian School, Ohio, USA (allmennfag, VKI) Skedsmo videregående skole, Skedsmo, i samarbeid med Russisk-norsk videregående skole, Moskva, Russland (allmennfag, VK2) Sogn videregående skole, Oslo, i samarbeid med The Bournemouth and Poole College of Further Education, Bournemouth, England (elektronikk og frisørfag, VKI) Ulsrud videregående skole, Oslo, i samarbeid med The Bournemouth and Poole College of Further Education, Bournemouth, England (allmennfag, VKI) Heltberg Private Gymnas, Oslo, i samarbeid med The Bournemouth and Poole College of Further Education, Bournemouth, England (allmennfag, VKI) Oslo Handelsgymnasium i samarbeid med Broadlands School, Keynsham/Bristol, England (allmennfag, ett semester, VKI) Lindås gymnas / Internasjonal videregående skole, i samarbeid med disse 7 videregående skolene i og omkring Cardiff, South Glamorgan, Wales (allmennfag, VKI): Barry Boys Comprehensive School Bryn Hafren Comprehensive Girls School Fitzalan High School St. Teilo s Church in Wales High School Cardiff High School Coleg Glan Hafren Whitchurch High School Drottningborg videregående skole, Grimstad, i samarbeid med Lincoln Lutheran High School, Nebraska, USA (allmennfag, VKI) Bergeland videregående skole, Stavanger, i samarbeid med Somerset College of Arts and Technology, England (tegning, form og farge, VKI) Øystese vidaregåande skole, i samarbeid med St. Paul s Lutheran High School, USA (allmennfag, VKI) Det er en forutsetning at utdanningen går inn som en del av en utdanning i videregående skole som søkeren er i gang med i Norge, og at oppholdet i utlandet ikke skal føre til forsinkelse i utdanningen. 2.3 Støtte kan tildeles til studieopphold av minimum tre måneders varighet gjennom LEONARDOprogrammet. Se kap. I, punkt 3.1.3. 2.4 Det kan gis støtte fra Lånekassen til et begrenset antall elever på yrkesfaglig studieretning som tar utenlandsopphold av kortere eller lengre varighet og som får utdanningen godkjent. Det gis støtte etter denne forskriften til - elever som har fått opptak gjennom Den franske ambassades kulturkontor til yrkesfaglig utdanning ved disse skolene: Lycée Hôtelier i La Rochelle i Frankrike (hotell- og restaurantfag) Lycée Régional d Hôtellerie i Dinard i Frankrike (hotell- og restaurantfag) - en klasse fra Sogn videregående skole, Oslo, til å ta studieopphold i ett semester ved Lycée Polyvalent Regional Hôtelier i Frankrike (VK1 kokkfag) 3 HVORLEDES UTDANNINGEN MÅ VÆRE LAGT OPP 3.1 Utdanningen må være lagt opp som reglementert fulltids undervisning og vare i minst ett fullt semester ved det lærestedet der studenten skal studere. Se likevel kap. I, punktene 3.1.3 og 8. 3.1.1 Unntak fra kravet om at undervisningen må vare i minst ett fullt semester, kan gjøres når utdanningen har direkte sammenheng med søkerens yrke eller tidligere utdanning. 3.2 Det kan ikke bli gitt støtte til deltidsutdanning. 4 FAGLIG OG ØKONOMISK AVGRENSNING 4.1 Det kan tildeles støtte bare dersom søkeren har generell studiekompetanse i Norge. 4.1.1 Det kan gjøres unntak fra kravet om generell studiekompetanse når det heller ikke i Norge blir stilt krav om slik kompetanse ved opptak til utdanning innen tilsvarende fagområde. 4. 2 Det kan ikke tildeles støtte til forutdanning som søkeren tar for å komme inn på et fagstudium. Det kan heller ikke ettertildeles støtte til utdanning som ikke gir rett til støtte, selv om utdanningen blir godskrevet ved opptak i utdanning som gir rett til støtte. Se likevel punkt 8. 4. 3 Det kan ikke tildeles støtte til utdanning ved læresteder der kostnadene ligger på et særlig høgt nivå, med mindre det er særlig behov for utdanningen. 4.4 Det kan ikke tildeles støtte til BTEC, Higher National Diploma eller foundation year ved britiske