Eksamensoppgave i FY2450 Astrofysikk

Like dokumenter
Eksamen i fag FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 Tid:

Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, Oppgavesettet er på 6 sider

Slope-Intercept Formula

Eksamen i fag FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 Tid:

AST1010 En kosmisk reise

Eksamen i fag FY2450 Astrofysikk Onsdag 20. mai 2009 Tid:

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 01/03/16

EKSAMENSOPPGAVE I BI2034 Samfunnsøkologi EXAMINATION IN: BI Community ecology

1. På figur 1 ser du den observerte rotasjonskurven til en galakse. Hva er egenhastigheten (peculiar velocity) til denne galaksen?

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 9/27/15

FYSMEK1110 Eksamensverksted 23. Mai :15-18:00 Oppgave 1 (maks. 45 minutt)

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

Konstanter og formelsamling finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side en selve oppgaven

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

AST1010 En kosmisk reise. Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR-diagrammet

TFY4170 Fysikk 2 Justin Wells

Eksamensoppgave i GEOG1001 Menneske og sted II

Eksamensoppgave i GEOG1004 Geografi i praksis Tall, kart og bilder

Eksamen i TFY4230 STATISTISK FYSIKK Onsdag 21. desember, :00 19:00

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Dynamic Programming Longest Common Subsequence. Class 27

HØGSKOLEN I NARVIK - SIVILINGENIØRUTDANNINGEN

Eksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø

UNIVERSITETET I OSLO

Physical origin of the Gouy phase shift by Simin Feng, Herbert G. Winful Opt. Lett. 26, (2001)

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I

Eksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø

Speed Racer Theme. Theme Music: Cartoon: Charles Schultz / Jef Mallett Peanuts / Frazz. September 9, 2011 Physics 131 Prof. E. F.

EKSAMENSOPPGAVE I SØK 1002 INNFØRING I MIKROØKONOMISK ANALYSE

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 14: En første 23 på stjernene

Eksamensoppgave i AFR1000 Innføring i Afrikastudier

EKSAMENSOPPGAVE I FAG TKP 4105

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Eksamen i fag FY2450 Astrofysikk Onsdag 20. mai 2009 Tid:

Examination paper for BI2034 Community Ecology and Ecosystems

Konstanter og formelsamling finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side en selve oppgaven

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Lørdag 21. mai 2011

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

AST1010 En kosmisk reise. I dag. Astronomiske avstander 2/24/2017

Konstanter og formelsamling for kurset finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side enn selve oppgaven

Eksamensoppgave i GEOG Geografi i praksis - Tall, kart og bilder

Eksamensoppgave i POL1003 Miljøpolitikk, energipolitikk og ressursforvaltning

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt

Eksamensoppgave i SANT2100 Etnografisk metode

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Onsdag 20. mai 2009

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

EKSAMEN I: TFY 4300 og FY2201 Energi og miljøfysikk fysikk

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Exam in Quantum Mechanics (phys201), 2010, Allowed: Calculator, standard formula book and up to 5 pages of own handwritten notes.

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Perpetuum (im)mobile

Trigonometric Substitution

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Fredag 29. mai 2009

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Konstanter og formelsamling finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side en selve oppgaven

RST Fysikk 1 lysark kapittel 10

Eksamensoppgave i SANT1001 Sosial organisasjon og identitetsdannelse

EKSAMENSOPPGAVE I BI3013 EKSPERIMENTELL CELLEBIOLOGI

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs)

UNIVERSITETET I OSLO. Konstanter og formelsamling finner du bakerst

Databases 1. Extended Relational Algebra

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi

Eksamensoppgaver til SOSANT1101. Regional etnografi: jordens folk og kulturelt mangfold. Utsatt skoleeksamen 12. desember 2013 kl.

Eksamensoppgave i SFEL Samfunnsfaglige perspektiver på naturressursforvaltning

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Stråling fra rommet. 10. November 2006

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004

PARABOLSPEIL. Still deg bak krysset

Eksamen i Astrofysikk, fag TFY4325 og FY2450 Torsdag 2. juni 2005 Løsninger

Solutions #12 ( M. y 3 + cos(x) ) dx + ( sin(y) + z 2) dy + xdz = 3π 4. The surface M is parametrized by σ : [0, 1] [0, 2π] R 3 with.

Konstanter og formelsamling finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side en selve oppgaven

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

AST1010 Forlesning 14. Hertzsprung-Russell-diagram. Hovedserien: Fusjonerer H He 2/24/2017. Hvorfor denne sammenhengen for hovedseriestjerner?

Neural Network. Sensors Sorter

AST1010 Forlesning 15. Stjernenes liv fra fødsel til død

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

0:7 0:2 0:1 0:3 0:5 0:2 0:1 0:4 0:5 P = 0:56 0:28 0:16 0:38 0:39 0:23

Eksamen i FY3466 KVANTEFELTTEORI II Tirsdag 20. mai :00 13:00

Stjernens livssyklus mandag 2. februar

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i emnet Mat131 - Differensiallikningar I Onsdag 25. mai 2016, kl.

Transkript:

Institutt for fysikk Eksamensoppgave i FY2450 Astrofysikk Faglig kontakt under eksamen: Jan Myrheim Tlf.: 73 59 36 53 / 900 75 172 Eksamensdato: 8. juni 2016 Eksamenstid: 9 13 Tillatte hjelpemidler: Alle kalkulatorer, matematiske og fysiske tabeller Målform: Bokmål Antall sider: 5 Antall sider vedlegg: 0

Side 1 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Navn: Jan Myrheim Telefon: 73 59 36 53 (mobil 900 75 172) Eksamen i fag FY2450 Astrofysikk Onsdag 8. juni 2016 Tid: 09:00 13:00 Sensurfrist: Fredag 8. juli 2016 Tillatte hjelpemidler: Alle kalkulatorer, matematiske og fysiske tabeller. En tabell over fysiske konstanter finnes sist i dette oppgavesettet. Alle deloppgaver teller likt ved sensuren. Oppgave 1: a) I tabell 1 (side 4) finner du spektralklasse og absolutt størrelsesklasse for noen stjerner, nummerert fra 1 til 20. Plasser disse stjernene i et Hertzsprung Russell-diagram. Angi luminositetsklassen, fra I til V, for hver stjerne (gjetning er tillatt). I er superkjemper, III er kjempestjerner, V er hovedseriestjerner. b) Hvordan er det mulig at både superkjemper, kjempestjerner og hovedseriestjerner kan høre til samme spektralklasse? Luminositetsklassen til en stjerne kan en se av formen på spektrallinjene. Hvordan? Hva er årsaken til at spektrallinjene har forskjellig form avhengig av luminositetsklassen? Oppgave 2: Den relativistiske formelen for Doppler-forskyvning av spektrallinjer ser slik ut: λ λ 0 = 1 + v r c 1 v r 2 + vt 2 c 2. Her er λ 0 den bølgelengden som måles dersom lyskilden ligger i ro, mens λ er den bølgelengden som måles når lyskilden beveger seg i forhold til observatøren med en radialhastighet v r (i synsretningen) og en transversalhastighet v t (vinkelrett på synsretningen). a) Kvadratrotuttrykket i formelen skyldes en relativistisk effekt. Hvilken? Hint: se på spesialtilfellet v r = 0, som kalles den transverse Doppler-effekten.

Eksamen i fag FY2450 Side 2 av 5 b) Doppler-forskyvningen defineres som λ = λ λ 0. Den relative Doppler-forskyvningen er λ/λ 0. Formelen for λ/λ 0 forenkles i den ikke-relativistiske grensen når v r og v t er mye mindre (i absoluttverdi) enn lyshastigheten c. Hvordan? Hydrogen alfa spektrallinjen har bølgelengde λ 0 = 656 nm. Hvor mye kan den forskyves på grunn av at Jorda går i omløp rundt Sola? c) Stjernesystemet SS433 kalles en mikrokvasar. Den er nr. 433 i en katalog over stjerner med emisjonslinjer i spektret, laget av astronomene Sanduleak og Stephenson. Figur 2 (side 5) viser en del av spektret til SS433 i synlig lys. Det inneholder en sterk H α emisjonslinje som er lite Doppler-forskjøvet, som altså kommer fra en kilde som beveger seg nokså lite. Det antas at denne strålingskilden er gass som faller inn mot noe som er enten en nøytronstjerne eller et svart hull. Samtidig inneholder spektret to svakere H α emisjonslinjer som er mye Doppler-forskjøvet i motsatte retninger. Disse to linjene flytter seg fram og tilbake i motfase med en periode på 164 døgn. Det antas at de kommer fra gass som skytes ut i stor fart i to motsatte jetstråler, og at retningen på disse jetstrålene varierer periodisk, slik at de tegner to kjegleflater. Hastigheten til en jetstråle har en radialkomponent v r og en tangentialkomponent v t. Vi kan anta at hastigheten v = vr 2 + vt 2 er konstant og lik for begge jetstrålene. To ganger i løpet av en syklus på 164 døgn har begge jetstrålene radialhastighet v r = 0. Da observerer vi den transverse Doppler-effekten. Hvor stor er den, i følge figur 2? Hvor stor er hastigheten v som gir så stor transvers Doppler-effekt? d) Radialhastigheten v r har en negativ minimumsverdi v min, for den ene jetstrålen, og en positiv maksimumsverdi v max, for den andre jetstrålen. Hva er v min /c og v max /c i følge figur 2? e) SS433 er et dobbeltstjernesystem, med en kompakt stjerne, enten en nøytronstjerne eller et svart hull, og en vanlig kjempestjerne eller superkjempe, som går i bane med en periode på 13 døgn. Materie overføres fra kjempestjernen til den kompakte stjernen, via en såkalt akkresjonsskive. Noe av gassen fra innerkanten av skiven skvises ut i de to jetstrålene langs rotasjonsaksen til skiven, vinkelrett på skiven. Jetstrålene forandrer retning fordi rotasjonsaksen til skiven preseserer med periode 164 døgn. Et annet eksempel på presesjon er presesjonen av jordaksen med periode på 26 000 år. Den fører til at Vega vil være polstjerne om 13 000 år. Den fysiske mekanismen er den samme i begge tilfellene. Forklar kort hva som er årsak til at jordaksen preseserer (forklar med ord, gjerne uten formler, men tegn gjerne en figur). f) Energien i jetstrålene fra SS433 er formidabel. Hva er den kinetiske energien til en masse på 1 kg når hastigheten er for eksempel 1 % av lyshastigheten? Eller 50 % av lyshastigheten? Sammenlign for eksempel med det årlige strømforbruket i Trondheim, som er 4 TWh.

Eksamen i fag FY2450 Side 3 av 5 Figur 1: Styrken til absorpsjonslinjer i et stjernespektrum som funksjon av spektralklassen. Oppgave 3: a) Figur 1 viser skjematisk hvordan styrken til forskjellige absorpsjonslinjer i et stjernespektrum varierer med spektralklassen. Gi en kortfattet forklaring til figuren, både variasjonen i intensitet for ett grunnstoff eller molekyl og forskjellen mellom dem. b) Nevn to gode grunner til å bygge store teleskop, og to gode grunner til å sende dem ut i verdensrommet. c) Proxima Centauri er den aller nærmeste stjernen utenom Sola, i en avstand av 1,3 parsec. Den er en rød dvergstjerne av spektralklasse M5, se tabell 1. Hva er den tilsynelatende størrelsesklassen (magnituden) i synlig lys, m V, til Proxima Centauri? Er den synlig uten teleskop? Avstanden fra Sola til Jupiter er 5,2 astronomiske enheter. Hvis vi tenker oss at vi erstatter Jupiter med Proxima Centauri, hva blir da størrelsesklassen? Sammenlign med fullmånen, som har størrelsesklasse m V = 12,7. d) Radien til Proxima Centauri er R = (0.141 ± 0.007)R, direkte målt ved interferometri. Overflatetemperaturen til Proxima Centauri er estimert til T = (3042 ± 117) K. Overflatetemperaturen til Sola er T = 5780 K. Den absolutte visuelle størrelsesklassen M V er 15,5 for Proxima Centauri og 4,8 for Sola. Stemmer disse tallene overens? Forklar hvorfor, eller hvorfor ikke. e) Massen til Proxima Centauri er estimert til M = (0.123 ± 0.006)M, ut fra en empirisk relasjon mellom masse og infrarød luminositet for stjerner av spektralklasse M. En enkel (og grov) tilnærming sier at sentraltemperaturen til en stjerne er proporsjonal med forholdet mellom masse og radius, M/R. Sentraltemperaturen til Sola er 15,7 10 6 K. Masse og radius til Jupiter er 0,0010M og 0,10R. Hvorfor er Proxima Centauri en stjerne, men ikke Jupiter?

Eksamen i fag FY2450 Side 4 av 5 Absolutt visuell Spektralklasse størrelsesklasse M V 1 Alfa Centauri A G2 4,4 2 Alfa Centauri B K1 5,7 3 Proxima Centauri M5 15,5 4 Alphard K3 1,7 5 Barnards stjerne M5 13,3 6 Beta Pictoris A5 2,4 7 Betelgeuse M1 5,1 8 Deneb A2 8,4 9 Kapteyns stjerne M1 8,9 10 Merope B6 1,4 11 Polaris F5 3,6 12 Procyon F5 2,7 13 Rigel B8 7,9 14 Sirius A1 1,4 15 Sola G2 4,8 Trapes-hopen i Orion: 16 A B1 3,2 17 B B0 1,9 18 C O6 4,8 19 Vega A0 0,6 20 Zubenelgenubi A3 0,9 Tabell 1: Spektralklasse og absolutt visuell størrelsesklasse M V for noen stjerner. Noen nyttige konstanter: Newtons gravitasjonskonstant: G = 6,6739 10 11 m 3 kg 1 s 2 Lyshastigheten i vakuum: c = 299 792 458 m/s Den reduserte Plancks konstant: = h/(2π) = 1,055 10 34 J s Elementærladningen: e = 1,602 10 19 C Finstrukturkonstanten: α = e 2 /(4πɛ 0 c) = 1/137,036 Stefan Boltzmanns konstant: σ = 5,6704 10 8 W/(m 2 K 4 ) Solmassen: M = 2,0 10 30 kg Solradien: R = 7,0 10 5 km Den astronomiske enheten (avstanden til Sola): AE = 1,50 10 8 km Parsec: pc = 206 265 AE = 3,26 lysår Stefan Boltzmanns lov (fluks F av svart stråling med temperatur T ): F = σt 4. Relasjon mellom tilsynelatende størrelsesklasse (tilsynelatende magnitude) m og absolutt størrelsesklasse (absolutt magnitude) M for en stjerne i avstand d: ( ) d m M = 5 log 10. 10 parsec

Eksamen i fag FY2450 Side 5 av 5 Figur 2: Spektret til SS433 inneholder emisjonslinjer for hydrogen. Den sterkeste linjen i figuren er H α -linjen med bølgelengde 656 nm = 6560 Å. To svakere linjer, markert med piler i figuren, tolkes også som H α -linjer med Doppler-forskyvninger som varierer periodisk med en periode på 164 døgn.

Department of physics Examination paper for FY2450 Astrophysics Academic contact during examination: Jan Myrheim Phone: 73 59 36 53 / 900 75 172 Examination date: June 8, 2016 Examination time: 9 13 Permitted support material: All calculators, mathematical and physical tables Language: English Number of pages: 5 Number of pages enclosed: 0

Page 1 of 5 The Norwegian University of Science and Technology Department of Physics Contact person: Name: Jan Myrheim Telephone: 73 59 36 53 (mobile 900 75 172) Examination, course FY2450 Astrophysics Wednesday June 8, 2016 Time: 09:00 13:00 Grades made public: Friday July 8, 2016 Allowed to use: All calculators, mathematical and physical tables. A table of physical constants is given at the end of this problem set. All subproblems are given the same weight in the grading. Problem 1: a) In Table 1 (page 4) you find listed the spectral class and absolute magnitude for some stars, numbered from 1 to 20. Plot these stars in a Hertzsprung Russell diagram. Give the luminosity class, from I to V, for every star (guessing is allowed). I are supergiants, III are giant stars, V are main sequence stars. b) How is it possible for both supergiants, giants and main sequence stars to belong to the same spectral class? The luminosity class of a star can be seen from the shape of its spectral lines. How? What is the reason for the difference in shape of the spectral lines depending on the luminosity class? Problem 2: The relativistic formula for the Doppler shift of spectral lines looks like this: λ λ 0 = 1 + v r c 1 v r 2 + vt 2 c 2 Here λ 0 is the wave length measured if the light source is at rest, while λ is the wave length measured when the light source moves relative to the observer with a radial velocity v r (along the line of sight) and a transversal velocity v t (perpendicular to the line of sight). a) The square root expression in the formula is due to a relativistic effect. Which effect? Hint: look at the special case v r = 0, called the transverse Doppler effect..

Examination, course FY2450 Page 2 of 5 b) The Doppler shift is defined as λ = λ λ 0. The relative Doppler shift is λ/λ 0. The formula for λ/λ 0 simplifies in the non-relativistic limit when v r and v t are much smaller (in absolute value) than the speed of light c. How? The hydrogen alpha spectral line has the wave length λ 0 = 656 nm. How much can it be shifted due to the orbital motion of the Earth around the Sun? c) The star system SS433 is called a microquasar. It is number 433 in a catalogue of stars with emisson lines in their spectra, compiled by Sanduleak and Stephenson. Figure 2 (page 5) shows part of the spectrum of SS433 in visible light. It contains a strong H α emission line which is little Doppler shifted, and hence comes from a source which moves rather little. It is assumed that this radiation source is gas falling towards something which is either a neutron star or a black hole. At the same time, the spectrum contains two weaker H α emission lines that are much Doppler shifted in opposite directions. These two lines move back and forth in opposite phases with a period of 164 days. It is assumed that they come from gas shot out with high velocities in two opposite jets, and that the directions of these jets vary periodically, in such a way that they sweep out two cones. The velocity of a jet has a radial component v r and a tangential component v t. Vi may assume that the velocity v = vr 2 + vt 2 is constant and equal for the two jets. Two times during a cyclus of 164 days both jets have radial velocity v r = 0. Then we observe the transverse Doppler effect. How large is it, according to Figure 2? How large is the velocity v giving rise to such a large transverse Doppler effect? d) The radial velocity v r has a negative minimum value v min, for one jet, and a positive maximum value v max, for the other jet. What is v min /c and v max /c according to Figure 2? e) SS433 is a binary star system, with a compact star, either a neutron star or a black hole, and an ordinary giant or supergiant star, orbiting with a period of 13 days. Matter is transferred from the giant star to the compact star, via a so called accretion disc. Some of the gas from the inner edge of the disc is squeezed out into the two jets along the rotation axis of the disc, perpendicular to the disc. The jets change directions because the rotation axis of the disc precesses with a period of 164 days. A different example of precession is the precession of the Earth s axis with a period of 26 000 years, making Vega the polar star in 13 000 years. The physical mechanism is the same in both cases. Explain briefly what makes the Earth s axis precess (explain in words, you need not use formulas, but you may draw a figure). f) The energy in the jets from SS433 is formidable. What is the kinetic energy of a mass of 1 kg when its velocity is, for example, 1 % of the speed of light? Or 50 % of the speed of light? Compare for example with the yearly consumption of electricity in Trondheim, 4 TWh.

Examination, course FY2450 Page 3 of 5 Figure 1: Strength of absorption lines in a stellar spectrum as function of the spectral class. Problem 3: a) Figure 1 shows schematically how the strengths of different absorption lines in a stellar spectrum vary with the spectral class. Give a brief explanation of the curves in the figure, both the variation in strength for the lines of one element or molecule, and the difference between the elements. b) Mention two good reasons to build big telescopes, and two good reasons to launch them into space. c) Proxima Centauri is the nearest star apart from the Sun, at a distance of 1.3 parsec. It is a red dwarf star of spectral class M5, see Table 1. What is its apparent magnitude in visible light, m V? Is it visible without a telescope? The distance from the Sun to Jupiter is 5.2 astronomical units. If we imagine Proxima Centauri replacing Jupiter, what would then its apparent magnitude be? Compare to the full moon, which has magnitude m V = 12.7. d) The radius of Proxima Centauri is R = (0.141 ± 0.007)R, directly measured by interferometry. The surface temperature of Proxima Centauri is estimated to T = (3042 ± 117) K. The surface temperature of the Sun is T = 5780 K. The absolute visual magnitude M V Are these numbers consistent? Explain why, or why not. is 15.5 for Proxima Centauri and 4.8 for the Sun. e) The mass of Proxima Centauri is estimated to M = (0.123 ± 0.006)M, based on an empirical relation between mass and infrared luminosity for stars of spectral class M. A simple (and rough) approximation says that the central temperature of a star is proportional to the ratio between mass and radius, M/R. The central temperature of the Sun is 15.7 10 6 K. The mass and radius of Jupiter is 0.0010M and 0.10R. Why is Proxima Centauri a star, but not Jupiter?

Examination, course FY2450 Page 4 of 5 Absolute visual Spectral class magnitude M V 1 Alpha Centauri A G2 4.4 2 Alpha Centauri B K1 5.7 3 Proxima Centauri M5 15.5 4 Alphard K3 1.7 5 Barnard s star M5 13.3 6 Beta Pictoris A5 2.4 7 Betelgeuse M1 5.1 8 Deneb A2 8.4 9 Kapteyn s star M1 8.9 10 Merope B6 1.4 11 Polaris F5 3.6 12 Procyon F5 2.7 13 Rigel B8 7.9 14 Sirius A1 1.4 15 Sun G2 4.8 The trapezium cluster in Orion: 16 A B1 3.2 17 B B0 1.9 18 C O6 4.8 19 Vega A0 0.6 20 Zubenelgenubi A3 0.9 Table 1: Spectral class and absolute visual magnitude M V for some stars. Some useful constants: Newton s gravitational constant: G = 6.6739 10 11 m 3 kg 1 s 2 Speed of light in vacuum: c = 299 792 458 m/s The reduced Planck s constant: = h/(2π) = 1.055 10 34 J s The elementary charge: e = 1.602 10 19 C The fine structure constant: α = e 2 /(4πɛ 0 c) = 1/137.036 The Stefan Boltzmann constant: σ = 5.6704 10 8 W/(m 2 K 4 ) The solar mass: M = 2.0 10 30 kg The solar radius: R = 7.0 10 5 km The astronomical unit (distance to the Sun): AU = 1.50 10 8 km Parsec: pc = 206 265 AU = 3.26 light years The Stefan Boltzmann law (flux F of blackbody radiation with temperature T ): F = σt 4. Relation between apparent magnitude m and absolute magnitude M of a star at distance d: ( ) d m M = 5 log 10. 10 parsec

Examination, course FY2450 Page 5 of 5 Figure 2: The spectrum of SS433 contains emission lines of hydrogen. The strongest line in the figure is the H α line of wave length 656 nm = 6560 Å. Two weaker lines, marked by arrows in the figure, are also interpreted as H α lines with Doppler shifts varying periodically with a period of 164 days.