Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as.



Like dokumenter
13-1. Generelle krav til ventilasjon

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav

TEK 10 - Miljø og helse

Ventilasjon i avløpsrenseanlegg

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger

Kjøkkenhetter i små leiligheter kan vi anbefale resirkulering av matos? Bård Bertheussen, Erichsen & Horgen AS

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte Får vi nok frisk luft i boligene våre?

Kap. VIII Miljø og helse

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI , Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima

Hva kommer rundt neste sving?

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Boligventilasjon praktiske problemer Kristoffer Polak Standard Norge

Rapport. Krav til ventilasjon og termisk inneklima i TEK10. Konsekvensvurdering av forslag til ny tekst i forskrift og veiledning til forskrift

Gir VAV for dårlig innemiljø?

Inneklima og materialbruk 05:01 SIDE Utgave

Passivhusstandarden NS 3701

Disposisjon. Hvorfor ventilasjon? Myndighetskrav. Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger

Kapittel 13. Miljø og helse

VENTILASJON VENTILASJON

Flexit boligventilasjon

Boligventilasjon. Nå får du opp til kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon!

Kapittel 13. Miljø og helse

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 18/22 Planutvalg

HMS-RAPPORT Yrkeshygiene

Ventilasjonen bør økes i rom uten vindu som kan åpnes og på steder hvor det holdes høyere lufttemperatur enn 22 C om vinteren.

Kapittel 13. Miljø og helse

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

:1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg. :10 Innledning

Dokumentasjon av inneklima

Flexit boligventilasjon

Brød og Miljø. prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger. forslag til ny Norsk Standard

Behovsstyrt ventilasjon - Erfaring fra ulike systemløsninger! Mads Mysen Seminar reduceventilation og ZEB

Bygningsmaterialer og luftkvalitet

Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.

Ny teknisk energiforskrift for bygg

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

De viktigste egenskapene for en svanemerket bolig er at den:

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Dokumentasjon av inneklima

VENTILASJON OG INNEKLIMA

Gir BREEAM «outstanding» inneklima? BREEAM og innemiljøkvaliteter

Løsning til oppgave 3, 4 og 5B, eksamen våren 1998

Myter og fakta om forskriftskrav til bygg

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000

Tilstandsanalyse av inneklima

LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning. Innovativt system for nybygg og rehabilitering. e² + e go

SKAPE ET BEDRE ARBEIDSMILJØ FORBEDRE INNENDØRS LUFTKVALITET

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Kommunenes Hus - Oslo. Inneklima. Partikkeltellinger 2012

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

UV-stråling. Energibruk. UV-stråling

Vifter Ventilasjonsaggregater Luftfordelingsutstyr Brann- og sikkerhetsventilasjon Boligventilasjon. Villavent. Ditt viktigste valg!

Flexit romventilator. Balansert ventilasjon med varmegjenvinning til enkeltrom. Ren og frisk luft for et sunt innemiljø

Universell utforming

Villavent. Inn i frisk luft.

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen

Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S

RIV-DOK-004. Grindbakken skole 1b Sjekkliste for dokumentasjon av inneklima, skjema 444

Innendørs luftkvalitet

STorefjell mars 2007 INNEKLIMA OG NYE ENERGIREGLER. Senioringeniør Sigurd Hoelsbrekken BE

Info pbl Pbl

Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk

EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

FROGNERHAGEN NYE FROGNER SYKEHJEM

Kap. VIII Miljø og helse

LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning. Innovativt system for nybygg og rehabilitering. e² + e go

Optimalt innemiljø med Ensy aggregater for balansert ventilasjon

Hva er miljøprogrammering?

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat

KRAVSPESIFIKASJON VENTILASJON OG LUFTKVALITET I HENHOLD TIL ARBEIDSTILSYNETS VEILEDNING 444: "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen" 4-avd barnehage

STRANDA VENTILASJON PRODUKTHEFTE VENTILASJONSRISTER, TAKHATTER OG SPJELD

PUST INN. PUST UT. Her er fremtidens luftrensing for bygg og industri.

UTFORDRINGER MED HØY TEMPERATUR I NYE BOLIGER?

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

inneklima Per Gunnar Pedersen Yrkeshygieniker og bedriftsergoterapeut

TEK 10 og universell utforming

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Søknad om samtykke for lokaler og uteområder, barnehager og skoler

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

Flexit romventilator. Balansert ventilasjon med varmegjenvinning i enkeltrom. Ren og frisk luft for et sunt innemiljø

Bygninger og inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU

Innemiljø. 8-3 Innemiljø Luftkvalitet. 1. Uteluftens kvalitet

Godkjent av: <ikke styrt>

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

Ventilasjon/lufting KONDENS? For å skape et godt inneklima, bør luftgjennomstrømningen

Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells arbeidsplasser ombord

Inn i frisk luft. God luftkvalitet gir god livskvalitet

Kap 13. MILJØ OG HELSE

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet

Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE

Transkript:

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres /? Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no http://www.moe as.no

Lover og forskrifter Grunnlaget og utgangspunktet for planlegging, prosjektering og bygging av bygninger og tekniske anlegg er Plan og bygningsloven og teknisk forkrift. Utformingen av TEK 10 er slik at boliger blir særbehandlet og spesielt er det inneklima/ventilasjon som blir vurdert på annen måte. Spørsmålet jeg stiller meg er: Er de ventilasjonskravene som er satt tilstrekkelige for å oppnå et godt inneklima?

Lover og forskrifter TEK 10 8 3. Innemiljø Bygning med installasjoner skal planlegges, prosjekteres, oppføres, vedlikeholdes og drives slik at innemiljøet oppleves tilfredsstillende. Det skal ikke oppstå helserisiko og utilfredsstillende hygieniske forhold, verken for bygningens brukere eller dens naboer, når rommene brukes som tilsiktet.

Lover og forskrifter TEK 10 8 31. Dokumentasjon av innemiljø Oppfyllelse av kravene til innemiljø slik som de er fastsatt i dette kapittel, kan dokumenteres på to måter, enten ved at byggverk utføres i samsvar med preaksepterte løsninger, eller ved beregninger og/eller analyser som dokumenterer sikkerheten.

Lover og forskrifter 8 32. Luftkvalitet 1. Uteluftens kvalitet Bygning og bygningens ventilasjonsanlegg skal plasseres og utformes med hensyn til uteluftens kvalitet. Dersom uteluften ikke er tilfredsstillende ren med hensyn til helserisiko eller risiko for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner, skal den renses før den tilføres bygning. 2. Inneluftens kvalitet Luftkvaliteten i en bygning skal være tilfredsstillende. Inneluften skal ikke inneholde forurensninger i kjente skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon.

Lover og forskrifter 8 34. Ventilasjon 1. Generelle krav Bygninger skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings og fuktbelastning. Det skal tas hensyn til romtype, innredning og utstyr, materialer og prosesser samt belastning fra mennesker og dyr. Ventilasjonsanlegg skal utføres slik at god luftkvalitet oppnås og slik at forurensninger fra mennesker, bygningsmaterialer, prosesser og aktiviteter samt uønsket fukt, lukt og helseskadelige stoffer føres ut av byggverket.

Lover og forskrifter 2. Ventilasjon i boliger Bolig skal ha ventilasjon som sikrer et forsvarlig inneklima for personer i boligen. Ventilasjonen skal være tilpasset det enkelte roms funksjon. Kjøkken, sanitærrom og våtrom skal ha avtrekk. 3. Ventilasjon i yrkesbygning og publikumsbygning Yrkesbygning og publikumsbygning skal ha ventilasjon som sikrer et forsvarlig inneklima for mennesker som oppholder seg i det enkelte rom. Nødvendig frisklufttilførsel bestemmes ut fra materialbruk, antall mennesker og aktiviteter.

Miljø og helse Kapittel 13. Miljø og helse I. Luftkvalitet 13 1. Generelle krav til ventilasjon (1) Bygning skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings og fuktbelastning slik at tilfredsstillende luftkvalitet sikres. Luftkvalitet i bygning skal være tilfredsstillende med hensyn til lukt og forurensning. Inneluft skal ikke inneholde forurensning i skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. Det skal tas hensyn til romtype, innredning, utstyr og forurensningsbelastning fra materialer, prosesser, personer og husdyr.

Luftkvalitet (2) Følgende skal minst være oppfylt: a) Bygning og bygningens ventilasjonsanlegg skal plasseres og utformes slik at tilluftskvaliteten sikres. Har ikke uteluften tilfredsstillende kvalitet for å forebygge helserisiko eller risiko for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner, skal den renses før den tilføres bygning.

Luftkvalitet b) Det skal tas hensyn til dimensjonerende forurensningsbelastning fra personer. c) Luftføring skal være fra rom med høyere krav til luftkvalitet til rom med lavere krav til luftkvalitet. d) Luftinntak og avkast skal utformes og plasseres slik at forurensning fra avkast ikke tilbakeføres til inntaket og slik at luften ved inntaket er minst mulig forurenset.

Luftkvalitet e) Forurensende aktiviteter og prosesser skal så langt det er mulig innkapsles, utstyres med punktavsug eller foregå i lokaler med egnet separat ventilasjon. f) Omluft skal ikke benyttes dersom dette fører til overføring av forurensning mellom rom. g) Materialer og produkter skal ha egenskaper som gir lav eller ingen forurensning til inneluften.

Foreløpig konklusjon De grunnleggende forskriftene setter like strenge krav til luftkvaliteten innendørs i alle typer bygninger.

I BOLIGER 13 2. Ventilasjon i boenhet (1) I boenhet skal rom for varig opphold ha ventilasjon som sikrer frisklufttilførsel på minimum 1,2 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal når rommene eller boenheten er i bruk og minimum 0,7 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal når rommene eller boenheten ikke er i bruk. (2) Soverom skal tilføres minimum 26 m 3 friskluft pr. time pr. sengeplass når rommet eller boenheten er i bruk. Rom som ikke er beregnet for varig opphold skal ha ventilasjon som sikrer 0,7 m 3 friskluft pr. time pr. m 2 gulvareal. Kjøkken, sanitærrom og våtrom skal ha avtrekk med tilfredsstillende effektivitet.

I YRKESBYGNINGER 13 3. Ventilasjon i byggverk for publikum og arbeidsbygning (1) I byggverk for publikum og arbeidsbygning skal frisklufttilførsel på grunn av forurensninger fra personer med lett aktivitet være minimum 26 m 3 pr. time pr. person. Ved høyere aktivitet skal frisklufttilførsel økes slik at luftkvaliteten blir tilfredsstillende. (2) Friskluft på grunn av lukt og irritasjonseffekter fra stoffer som avgis fra bygningsmaterialer og inventar, skal minimum være 2,5 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal når bygningen eller rommene er bruk. Frisklufttilførsel når bygningen eller rommene ikke er i bruk skal være minimum 0,7 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal.

Veiledning til TEK10 Til første ledd Tilfredsstillende luftkvalitet er en forutsetning for trivsel og velvære og for å unngå negative helseeffekter hos de mennesker som oppholder seg i bygningen. Ventilasjon må derfor prosjekteres og utføres slik at tilfredsstillende luftkvalitet oppnås både med hensyn til lukt og forurensning. I bygninger utenom industribygg vil ventilasjonsbehovet vanligvis være styrt av forurensning fra mennesker og materialer. I industriell sammenheng er det ofte partikkelinnhold, gasser og damper som bestemmer ventilasjonsbehovet. Ved planlegging og prosjektering av ventilasjonsløsning må det først og fremst tas hensyn til bygningens lokalisering, bruken av bygningen og brukernes behov i hvert enkelt tilfelle. Kravet i første ledd er oppfylt når de luftmengdene som er fastsatt i 13 2og 13 3 legges til grunn ved prosjektering og utførelse.

Emisjoner Til annet ledd bokstav g Mange bygnings og overflatematerialer avgir forurensninger som kan medføre ubehag, irritasjon eller risiko for helseskade. Sten, glass, tegl, tre, gips og høytrykkslaminater er eksempler på materialer som i liten grad avgir forurensning til innemiljøet. Plastmaterialer (tapeter, gulvbelegg, maling mv.) kan avgi et mangfold ulike stoffer. Lim, sparkel og fugemasser bør derfor anvendes i så små mengder som mulig. Det er imidlertid store produktforskjeller innen samme produktgruppe når det gjelder hva og hvor mye som avgasses. Dette gjelder blant annet plastprodukter. Det må benyttes bygnings og overflatematerialer med tilfredsstillende dokumentasjon som bekrefter at de ikke avgir forurensninger som kan medføre ubehag, irritasjon eller risiko for helseskade.

Emisjoner Det må kreves dokumentasjon av byggematerialer og produkter som anvendes innendørs med hensyn til: sammensetning emisjon/tidsrelatert emisjonskurve. For materialer som krever liming til underlaget, må emisjonsdata gis for kombinasjonen tiltenkt anvendelse og bruksegenskaper egnet overflatebehandling opplysninger om mulige helseeffekter rengjørings og vedlikeholdsmuligheter, metoder og midler Mineralfiberprodukter må utformes eller innebygges slik at avgivelse av fibre til romluften forhindres.

13 2 Ventilasjon i boenhet En boenhet må tilføres tilstrekkelig mengde ren uteluft for å tynne ut de forurensninger som tilføres inneluften. Dette kan skje ved at det etableres nødvendig avtrekk fra rom med større luftforurensning eller fuktighetsbelastning, som kjøkken, bad, WC og vaskerom, samtidig med at det tilføres tilsvarende friskluftmengder til rom med krav til høyere luftkvalitet. En uteluftmengde tilsvarende det samlede avtrekk må tilføres boligen. Det er ikke behov for så stor luftveksling pr. time i bolig som i andre typer bygninger fordi boliger har lavere personbelastning (færre personer pr. m 2 gulvareal).

Arealer pr. person I kontorbygninger er typiske arealbehov 20 30 m² pr person. (Ved 20 m² person sitter man «trangt») «Tilstedeværelse faktor» i de fleste kontormiljøer ligger mellom 50% og 80 %. En typisk 3 romsleilighet slik de bygges i dag er mellom 60 m² og 75 m² og er beregnet for 3 personer «Tilstedeværelse faktoren» i leiligheter ligger mye nærmere 100 %. Det vil si 20 25 m² pr person.

Minimum luftmengder i kontorer etter TEK 10

Minimum luftmengder i boliger etter TEK 10

Sammenstilling Sammenstilling luftmengder Areal 73,4 m² Kontor Leilighet Minimum: Minimum 332 m3/t 90 m3/t 100 % 27 % Normalt "Normalt" 750 m3/t 90 m3/t 100 % 12 %

Luftmengder og energirammer Er det mulig å øke luftmengdene i boliger til et mer forsvarlig nivå uten å komme i konflikt med enrgirammekravene i TEK 10? Energirammer: Småhus : 120 + 1600/m² oppvarmet BRA [ kwh/m²] Boligblokk: 115 [ kwh/m²]

Energiberegning mot TEK 10 minimumsventilasjon Input

Energiberegning mot TEK 10 minimumsventilasjon Inndata

Energiberegning mot TEK 10 minimumsventilasjon Resultat

Energiberegning mot TEK 10 «anbefalt ventilasjon» Input

Energiberegning mot TEK 10 «anbefalt ventilasjon» inndata

Energiberegning mot TEK 10 «anbefalt ventilasjon» Resultat

Min «subjektive» konklusjon De generelle inneklimakravene skiller ikke mellom bygningstyper. Ingen logisk sammenheng mellom ventilasjonskravet til yrkesbygg kontra boliger. De luftmengdene som defineres som «preaksepterte løsninger» virker «tilfeldige». Dokumentasjon på helseeffekt mangler? Påstanden om «boliger har lavere personbelastning enn yrkesbygg» er langt fra alltid riktig. En 3 dobling av luftmengden til 3,6 m3/t m² behøver ikke bety at energikravet i TEK 10 overskrides! Er særinteressene til deler av byggebransjen satt foran helseffektene når kravet til friskluftmengder i boliger er definert slik de er???