STUDIEPLAN FOR Informatikk Drift av datasystemer

Like dokumenter
Studieplaner m/eksamensdatoer 2011/2012

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Studieplaner m/eksamensdatoer 2009/2010

HiST - AITeL - Eksamensplan

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Digital økonomi og organisasjon

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Studieplan - Master of Public Administration

Psykisk helsearbeid - deltid

HiST - AITeL - Eksamensplan

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon.

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan 2019/2020

Computer Science - Master's Degree Programme

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan 2017/2018

Programplan for studieprogram data. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Studieplan 2018/2019

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

STUDIEPLAN FOR Informatikk Drift av datasystemer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

Fagplan-/Studieplan Studieår Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Studieplan for Bachelor i IT og informasjonssystemer Bø. Studieår

Saksnr. 01/ Vedtaksorgan Fakultetsstyret, UV Vedtaksorgan Studieutvalget, Det. Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Med joik som utgangspunkt, 15 stp

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Programplan for studieprogram maskin. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)

Med joik som utgangspunkt, 15 stp

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Studieplan 2019/2020

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017

Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger

Økonomi, markedsføring og ledelse, samlingsbasert

Studieplan 2017/2018

Økonomi, markedsføring og ledelse, samlingsbasert

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Human Resource Management (HRM)

STUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø

Ph.d. i studier av profesjonspraksis

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte

Statsvitenskap - bachelorstudium

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Kull 2015 Bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

MBA i økologisk økonomi

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2018/2019

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

MBA i økologisk økonomi

Transkript:

STUDIEPLAN FOR Informatikk Drift av datasystemer Bachelor i Informatikk Drift av datasystemer 180 studiepoeng (ECTS) Opprettelse og fagplan godkjent av høgskolestyret ved HiST, 12.11.2003

Innledning Datasystem og datanettverk er av de mest forretningskritiske faktorer i bedrifter, organisasjoner og offentlige etater. Bryter datanettverket sammen, kan det bety at virksomheten blir lammet i hele perioden systemene og nettverkene er ute av funksjon. Derfor er det behov for dyktige fagfolk med både teoretisk og praktisk kompetanse innen teknisk drift og vedlikehold av datanettverk og med den nødvendige praktiske innsikt i hvordan kompliserte informasjonssystem virker og samhandler. Målgruppe Studiet henvender seg til søkere som har både praktisk og teoretisk interesse for drifting og vedlikehold av datanettverk. Opptakskrav og rangering Opptaket til dette studiet skjer i det nasjonale samordnede opptaket (http://www.samordnaopptak.no/info/). Søknadsfrist er 15. april for de som tas som heltidsstudenter. Dette er vanlige studieplasser, og høgskolestyret bestemmer hvor mange som skal tas opp hvert år. Opptak til 1. årstrinn skjer på følgende grunnlag: dokumentert generell studiekompetanse og bestått R1 eller S1+S2 (2MX/2MY eller 3MZ). Når det gjelder rangering av søkere, se http://lovdata.no/for/sf/kd/kd-20081128-1589.html, kap. 5. Suppleringsopptak til 2. og 3. studieår Hvis 1. årstrinn er fullført og eventuelt 2. årstrinn med tilsvarende utdanning fra en annen høgskole (se også Innpassing), kan det søkes om direkte opptak til 2. årstrinn, eller eventuelt 3. årstrinn, via vårt lokale opptak. Alle emner på 1. årstrinn må være fullførte og beståtte for å søke suppleringsopptaket til 2. årstrinn. For å komme direkte inn på 3. årstrinn, må emnene på 1. og 2. årstrinn være fullførte og beståtte. Hvis en søker allerede er ordinær student ved denne utdanningen ved HiST, er vedkommende allerede opptatt for tre år og skal ikke søke lokalt opptak. Utdanningens varighet, omfang og nivå Bachelor Informatikk Drift av datasystemer er en heltids bachelorutdanning med en normert utdanningstid på 3 år. Utdanningen er campusbasert og på 180 studiepoeng (ECTS). Generelt om utdanningen Når Bachelor Informatikk Drift av datasystemer er fullført, blir studenten spesialist på teknisk drift og vedlikehold av datanettverk og moderne informasjonssystemer. I utdanningen fokuseres det på teoretiske og praktiske kunnskaper i implementering og drift av lokale datanettverk (LAN) og forretningskritiske lokale og globale nettverksløsninger. Utdanningen gir også studenten en bred innsikt i de fleste IKT-relaterte emner. Utdanningen legger vekt på både den tekniske og den ikke-tekniske dimensjonen ved fagområdet gjennom teori og praksis. Forventet læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i Informatikk Drift av datasystemer skal ha følgende samlete læringsutbytte: Kunnskaper Kandidaten kan identifisere de miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser bruk av informasjonsteknologi kan medføre for individ og samfunn. Kandidaten kan gjøre rede for den teknologiske utviklingen og forsknings- og utviklingsarbeid innen drift av datasystemer. Kandidaten har innsikt i relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare. 2

Kandidaten har inngående kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser og verktøy og metoder innenfor drift av datasystemer. Dette inkluderer: Datakommunikasjon, nettverksteknologi, maskinvare, grunnprogramvare, databasesystem og programutviklingsverktøy, som danner et grunnlag for å drifte datasystemer på en helhetlig måte. Ulike teknologier som programmering, databaser, operativsystemer og serverdrift som skal anvendes til å løse tekniske problemstillinger i forbindelse med drift av datasystemer. Bedriftsøkonomi, organisasjons- og personalutvikling, produktutvikling og entreprenørskap. Prinsipper, metoder og standarder innen informasjonssikkerhet. Planlegge, dokumentere, implementere og vedlikeholde generelle og spesialiserte datasystemer. Ferdigheter Kandidaten kan finne, forholde seg kritisk til, bruke, og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette, både skriftlig og muntlig, slik at det belyser problemstillinger innen drift av datasystemer. Kandidaten kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innen drift av datasystemer både i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, generering av løsninger, evaluering, valg og rapportering. Kandidaten behersker metoder og verktøy som bidrar til analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid innen drift av datasystemer. Kandidaten kan planlegge, konfigurere, implementere og drifte både tradisjonelle og virtuelle datasystemer. Dette inkluderer: Planlegge, konfigurere, implementere og drifte distribuerte nettverksløsninger som innebærer programvaredistribusjon, fjerndrifting og virtuelle nettverk. Delta i og lede arbeidet med å utvikle egnede driftsrutiner for IT-driftsorganisasjoner basert på anerkjente standarder for IT-drift og bedriftens behov. Ivareta sikkerheten ved å velge sikkerhetsløsninger som bygger på informasjonssikkerhetsstandarder. Benytte dokumentasjonsstandarder og kvalitetssikringsprosedyrer i prosjektarbeid innen drift av datasystemer. Bygge opp og drifte databasesystem. Lage programmer som automatiserer og forenkler driften av datasystemer. Beherske operativsystemer som benyttes på klienter og tjenere. Generell kompetanse Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøk og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis (næringslivet). Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige løsninger innen drift av datasystemer. Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av informasjonsteknologiske produkter og løsninger og evner å se disse i et livsløpsperspektiv. 3

Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner og kan bidra i tverrfaglig samarbeid. Kandidaten kan formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk og er i stand til å bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet. Kandidaten har praktisk erfaring innen drift av datasystemer, slik at vedkommende umiddelbart kan utføre selvstendige driftsoppgaver hos sin framtidige arbeidsgiver. Utdanningens innhold, oppbygging og sammensetning 1. årstrinn inneholder grunnleggende dataemner som danner basis for de mer spesialiserte emnene som kommer senere i utdanningen. 2. og 3. årstrinn er praktisk rettet, med mye praktisk arbeid ved datamaskin. På 2. årstrinn lærer studenten å bygge opp og drifte et moderne datanettverk, både fysiske og virtuelle. På 3. årstrinn gjennomgås drift og vedlikehold av foretningskritiske datasystemer, fjerndrifting, data- og nettverkssikkerhet og scripting av servere og gjennomføring av en bacheloroppgave. I utdanningen får studenten også en grundig innføring i andre fagområder som blir viktige i arbeidslivet. Dette belyses i delemner som bedriftsøkonomi, organisasjon og administrasjon, og emner som Markedsorientert produktutvikling, Entreprenørskap og IT, miljø og samfunn. Innhold Det undervises i følgende emner på 1. årstrinn: Emner Studiepoeng (ECTS) 60 LO151D Informatikk 1 1) 24 LV372D Publisering på Internett 6 LC172D Programmering i Java 6 PO718D Prosjekt 6 LO160D Informatikk 2 2) 18 1) Omfatter følgende delemner: IT Introduksjon, Programmering i Visual Basic, Prosjektrettet systemarbeid, Databaser 2) Omfatter følgende delemner: Drift av lokalnettverk, Datakommunikasjon, Operativsystemer med Linux Det undervises i følgende emner på 2. årstrinn: Emner Studiepoeng (ECTS) LO453D Systemforvaltning 6 LO066D Økonomisk styring og regnskap 6 LC474D Drift av datasystemer 3) 18 LO216D Datamaskinteknikk 6 LO502D Markedsorientert produktutvikling 6 LC481D Drift av Linux og nettverk 4) 18 3) Omfatter følgende delemner: Windows Server for systemansvarlig, Virtuelle tjenere, Drift av virtuelle nett og overvåking 4) Omfatter følgende delemner: Praktisk Linux, Linux systemdrift, Nettverksteknologi 60 4

Det undervises i følgende emner på 3. årstrinn: Emner Studiepoeng (ECTS) 60 LO473D Drift av MS Exchange og MS SQL Server 6 LC471D Informasjonssikkerhetsstyring 6 LC331D IT, miljø og samfunn 6 LV473D Nettverkssikkerhet 6 LO472D Datasikkerhet 6 LO503D Entreprenørskap 6 LC199D Scripting med Perl, Shell og PowerShell 6 BO810D Bacheloroppgave i drift av datasystemer 18 Arbeids-, lærings- og vurderingsformer På 1. årstrinn vil noe av undervisningen foregå som tradisjonelle forelesninger med gjennomgang av teori og praksis basert på både individuelle og teambaserte øvinger. Teambaserte øvinger og prosjekter er i overvekt, noe som krever utstrakt bruk av samarbeidsteknikker og samarbeidsverktøy. Faglærer og/eller studentassistent bidrar med veiledning til øvingsarbeidet. I tillegg er mye av undervisningen lagt til vår Plab, et dynamisk arbeidslandskap som legger til rette for samarbeidslæring og samhandling. Studentene deles inn i arbeidsgrupper på hver sin øy med tilgang til videokanon, kobling til nettverk og samarbeidsverktøy. På 2. og 3. årstrinn holder studentene til i en egen driftslab, hvor de er plasserte i klynger med tilgang til felles server. Lokalene er utformet slik at det kan veksles mellom praktisk teamarbeide og sekvenser med miniforelesninger. Vi har tatt i bruk virtualisering som hjelpemiddel i undervisningen slik at studentene, uavhengig av hvor de er lokaliserte, skal kunne klare å gjennomføre fag med hjelp av en bærbar maskin tilkoblet Internett. Udanningen har individuelle og gruppebasert eksamensformer, elektroniske flervalgstester og prosjektvurdering. Progresjonskrav Det må ikke være et etterslep på mer enn 18 studiepoeng (ECTS) for å flyttes opp fra ett årstrinn til neste årstrinn. Innpassing Emner fra andre høgskoler og universitet med samme antall studiepoeng, på samme nivå og samme samme faglig innhold, kan innpasses etter framlagt dokumentasjon. Tekniske forutsetninger Det forutsettes at studenten har bærbar datamaskin. Sensorordning Bruk av intern sensor i alle emner. Bruk av ekstern sensor i noen utvalgte emner i henhold til forskrift ved HiST. I bacheloroppgaver brukes ekstern medsensor. Studentmobilitet/Internasjonalisering Studenten har mulighet til å være utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested for en periode på 3-12 måneder. Perioden i utlandet vil da inngå som en integrert del av den graden, uten tap av studietid. Studenter som tar et studieopphold i regi av de europeiske utvekslingsprogrammene Nordplus, Erasmus og Leonardo 5

da Vinci får et ekstra stipend i tillegg til støtten fra Lånekassen. I enkelte tilfeller kan en også få støtte til språkkurs i forkant av studieoppholdet. Vi har også samarbeidsavtaler med læresteder utenfor Europa. Ved å ta et studieopphold i utlandet vil studenten skaffe seg verdifull faglig og personlig kompetanse på en rekke områder. Dagens arbeidsliv etterspør i økende grad internasjonal erfaring samt kunnskap om fremmede kulturer og språk, og med slik ballast vil studenten stå bedre rustet den dagen vedkommende skal søke jobb. Internasjonal koordinator ved vår avdeling kan gi mer informasjon om læresteder, stipendmuligheter, språkkurs og andre nyttige opplysninger. Det finnes også informasjon om studier i utlandet på våre hjemmesider (http://hist.no/content.ap?thisid=4474). Videreutdanning i utlandet Det er også mulig å fortsette utdanningen ved andre universiteter og høgskoler i Europa, USA og Australia dersom en ønsker å ta en mastergrad. Det er etablert avtaler mellom HiST og enkelte universiteter i blant annet Europa, Australia og USA med tanke på videreutdanning til en mastergrad innenfor de fleste fag- og utdanninger ved AITeL. Mastergradsstudiet vil vanligvis strekke seg over 2-3 år, avhengig av den enkeltes emnesammensetning. Statens lånekasse bidrar til at de økonomiske betingelsene ved teknologistudier i utlandet ofte kan være gode. På campus På 2. årstrinn har studentene muligheten til å ta bonus-/valgemnet LV777D ITIL en standard for IT-drift, på 3 studiepoeng (ETCS). Emnet gjennomføres som et 5-dagers komprimert studium der teorien blir forelest på engelsk av blant annet ITIL-eksperter fra Hogeschool van Amsterdam. Kvalifikasjon/Vitnemål Utdanningen fører til graden Bachelor Informatikk Drift av datasystemer med utstedelse av vitnemål. Det utstedes Diploma Supplement VEDLEGG Emnebeskrivelser 6