10-15 ÅR GAMLE VANNBEHANDLINGSANLEGG

Like dokumenter
TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?

Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF

Svartediket 8.april 2008.

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

UV desinfeksjon, hva kan gå galt?

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Erfaringer med klorering og UVstråling

NOTAT VEDLEGG 8 VANNBEHANDLING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning?

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Driftserfaringer med UV-anlegg i Molde kommune. Magne Roaldseth

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt

Risiko og sårbarhet innen vannforsyningen

Kvinnherad kommune. Ølve og Hatlestrand vassverk. Revidert forprosjekt

God desinfeksjonspraksis

Erfaringer fra tilsyn med små og mellomstore vannverk med fokus på UV anlegg. Rolf E. Holsdal Mattilsynet. DK Trondheim og Orkdal

Hvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkningen RASK I AUTOMATISERT I FJERNSTYRT

Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere:

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg. Hva er det, hvem er vi og hva vil vi? Jon Mobråten og Bjørnar Eikebrokk

ALLE TILTAK Kostnad pr år Generell drift. Generell drift 2, ,5

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad

Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad. Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

DIMENSJONERING AV UV-ANLEGG: Dimensjoneringsparametere, røropplegg og styring

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

ROS-analyse nye Furusjøen vassverk

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

UV-anlegg som hygienisk barriere

HURDALSSJØEN VANNBEHANDLINGSANLEGG. Miljø & Teknikk 6.mars 2019 Ingar Tranum, Prosjektleder VAU (Prosjektkontoret)

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Revidert GDP-veiledning

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Labora AS. Visjon: Viktig for folk og næring i nord. Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord

KOAGULERING OG KONTINUERLIG OPPSTRØMSFILTRERING (DYNASAND)

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: avd.ing anlegg Arkiv: M12 &14 Arkivsaksnr.: 15/1029-2

Norsk Vanns fagtreff 25. og 26. oktober 2016

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

UV-desinfeksjon En introduksjon. v/karl Olav Gjerstad

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen

grunnvannsforsyninger?

VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016

DIHVA. Driftsoperatørsamling Os.

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Membranfilter som hygienisk barriere

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

Driftserfaringer med. med membranfiltrering. Sammendrag Det er gjennomført en spørreundersøkelse. Av Lars J. Hem

Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Optimalisering av koagulerings/filtreringsanlegg. Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Høstfagtreff

VA Dagene i Midt Norge

Dosering av jern og CO2 -ett mol vannkjemi og litt erfaringer

VA-DAGENE FOR MIDT-NORGE 2015

Staurset vannverk. Godkjenning.

Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Driftserfaringer fra større UV-anlegg. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

Utfordringer med UV desinfeksjon. Gammel og ny godkjenningsordning

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

Utslipp og utslippskrav fra Vannbehandlingsanlegg

Optimalisering av Moldeprosess. Paula Pellikainen Faggruppe for Moldeprosessen Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Prosjekt ny vannforsyning i Oslo. Lars J. Hem, VAV

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune

Teta Vannrensing AS. KitoFlokk og Aquator alternativer til dagens fellingskjemikalier. Norsk Vannforening, 18. mars 2019 Stine Bendigtsen

SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE LILLEHAMMER KOMMUNE LILLEHAMMER VANNVERK HOVEMOEN

Driftskontroll for VA

Transkript:

VA-DAGENE PÅ SØRLANDET 14.04.2016 MODERNISERING/OPPGRADERING AV 10-15 ÅR GAMLE VANNBEHANDLINGSANLEGG Svein Forberg Liane Sweco Norge AS 1

Bakgrunn for tiltak Mattilsynet har kommet med pålegg som oftest velbegrunnet Endrede forskriftskrav, eller annen praktisering av forskriftskrav Hygienisk sikkerhet må forbedres som følge av ny viten Forverret kvalitet på råvann og/eller rentvann Produksjonskapasiteten må utvides Vanskelig og tidkrevende anlegg å drifte Vitalt utstyr eller vitale prosesstrinn svikter Man får ikke tak i reservedeler Behov for fjernovervåkning, ny prosesstyring og/eller ny automasjonsleverandør 2

Noen ganger er tiltaksbehov opplagt 3

Andre ganger er det kanskje ikke like opplagt, dog nødvendig Før Etter 4

Typiske oppgraderinger 1: Nytt UV-anlegg Grunn: Gammelt UV-aggregat er typegodkjent etter gammelt prinsipp, dvs. stråledose > 30 mws/cm2 som beregnet snittdose. Gammelt UV-aggregat er underdimensjonert, f.eks. for UV-transmisjon 70 % pr. 5 cm når vannet har UVT50 = 40 %. Gammelt UV-aggregat gir ikke mulighet for UV-dosekontroll, eller gir ikke alarmvarsel ved utfall. Vannverket har ikke UV-desinfeksjon fra før ofte ved et grunnvannsverk. Tiltak: Det installeres nytt UV-anlegg med stråledose > 40 mws/cm2 (godkjent etter biodosimtertest), og med god dosekontroll. og da følger også behov for endringer i styring og overvåkning med. 5

Typiske oppgraderinger 2: Forbedring av direktefiltreringsanlegg Grunn: Manglende turbiditetskontroll på hvert filter. Ikke individuell produksjonskontroll gjennom parallelle filter. Dårlig styring og overvåkning av koagulerings-ph og koagulantdose spesielt ved variabel råvannskvalitet. Klarer ikke forventet produksjonskapasitet underdimensjonerte anlegg (dim. filterhastighet > 8,0 m/h). Tiltak: Driftsoptimalisering, utvidet instrumentering og ny filterstyring. Testing og utskifting av filtermasse (f.eks. ut med antrasitt og inn med Filtralite). Forbedret filterspyling (ny frekvensregulert spylepumpe, ny blåsemaskin, nytt spyleprogram). Flere filter. Ny forbehandling eller flere filtertrinn. Omfattende utbygging kan være nødvendig. 6

Typiske oppgraderinger 3: Bedring av hygienisk sikkerhet Grunn: Man har gjort en MBA-vurdering og finner at anlegget har for dårlig hygienisk barriereeffekt i forhold til kildens kvalitet. Koliforme bakterier og E.coli registreres ofte i råvannet, og kanskje av og til på rentvannssida. Tiltak: Nye prosesstrinn må innføres kontaktfiltrering, membranfiltrering, ozonering-biofiltrering, UV-desinfeksjon. Omfattende utbygging er ofte nødvendig. 7

Typiske oppgraderinger 4: Råvannet har fått mer farge Grunn: Rask økning i humusinnhold i innsjøen og i rentvannet. Tiltak: Utvidet vannbehandling må innføres kontaktfiltrering, membranfiltrering eller ozonering-biofiltrering. Eventuelt gammelt fargefjerningsanlegg må ombygges. Omfattende utbygging er nødvendig. 8

Typiske oppgraderinger 5: Økende jern- eller manganinnhold i grunnvannet Grunn: Anaerobe forhold i grunn og oppløsning av naturlige metaller. Økt nedbør, varmere grunnvann. Tilslamming i infiltrasjonssona. Tiltak: Oksydasjonsanlegg for metallfelling ozonering-filtrering. Biologiske filter. Omfattende utbygging er oftest nødvendig. Nye brønner kan kanskje hjelpe (en stund). 9

Typiske oppgraderinger 6: Ny automasjon og driftskontroll Grunn: Man har ny automasjonsleverandør, og PLS og overvåkning byttes samtidig med andre (mindre) endringer i anlegget. Manglende kompatibilitet med fjernovervåknings-/fjernstyringsanlegg. Samme driftskontrollsystem som ved andre VA-anlegg er ønskelig. Tiltak: Nye PLSer, operatørpanel og PC skjermbilder. Nytt program for anleggsstyring. Nytt kommunikasjonssystem (radio, fiber). Dette kan kostnadsmessig fort «balle på seg». 10

Ny viten og nye veiledere 11

Eksempel Fyresdal VV 12

Planlagte tiltak ved Fyresdal grunnvannsverk (50 m3/h) Basistiltak: Gammel UV-anlegg har ikke dosekontroll og det er vanskelig å få tak i nye slitedeler og lamper. Mattilsynet krever ny UV. Og når man skal bytte UV-anlegg, finner man ut at: Automasjonsleverandøren har gått konkurs og ingen kan utvide eller omprogrammere driftskontrollen. Ny PLS er nødvendig for å styre og håndtere signal fra nytt, større UV-anlegg. Dessuten bør man forbedre spylingen av marmorfilter større spylepumpe og nytt spyleprogram. Utløpspumpene bør frekvensreguleres og også styres av utgående trykk, ikke bare av nivå i fjerntliggende høydebasseng. Vannverket ønskes inn på kommunens fjernovervåkningssystem. Når man først bytter PLS og styreprogram, så optimaliserer man også andre driftsforhold. Kostnad for modernisering (anslått): ca. 1,5 mill. kr. 13

Eksempel Bamble vannverk energioptimalisering Før Etter

..og verden går framover (eksempel fra Skinnarbu VV) 1976 Høydebasseng synker Klordesinfeksjon balanserer 1996 Nytt høydebasseng bygges UV-desinfeksjon innføres 2017 (?) Ny vannkilde Fullrensing