Årsrapport 2009. Årsrapport 2009

Årsrapport 2009 Årsrapport 2009

2 Vi er til for deg som medlem

Et år preget av usikkerhet... 4 Valgseminar... 6 Veikart for vekst og velferd... 8 Medlemsuttalelser... 10 Norsk ehelseforum... 12 Datalagringsdirektivet... 14 Milliardseier til telekomnæringen... 15 Grønn IT... 16 Bistandprosjekt... 18 IKT-Norge har flyttet... 19 Innhold Aktivitetsregnskap... 24 Balanse... 25 Regnskap & Notater... 26 Årsberetning... 27 Revisjonsberetning... 28 Budsjett... 29 Medlemmer... 30 Styret... 30 3

2009 var et år preget av usikkerhet. Heldigvis kan vi nå i etterpåklokskapens tegn se at det gikk langt bedre enn fryktet. Fjoråret ble for de fleste langt fra noe jubelår, men det er alltid glede og optimisme å spore når det går bedre enn forventet. Finanskrisen står på mange måter i motsetning til Dotcom-krisen. Den gang trodde mange at alt skulle gå rett til himmels og alt for få så faresignalene i tide. Den gang gikk det hos mange bedrifter langt dårligere enn forventet. Nå har resultatet vært omvendt. Finanskrisen har selvsagt ikke gått upåaktet hen i vår næring. Omsetningen har for mange bedrifter gått ned, lønnsomheten har blitt noe lavere, og for en del bedrifter har det vært nødvendig å nedskalere. Den kanskje mest frustrerende bieffekten har vært at det har tatt vesentlig lenger tid å få closed et salg, eller solgt Et år preget EILERT HANOA STYRELEDER, IKT-NORGE inn et prosjekt hos kundene. Beslutningsvegringen har vært påtrengende hos mange av næringens kunder. Dette til tross har vi som næring generelt greid oss bra gjennom kriseåret 2009. Noe av forklaringen ligger i at vår næring har lært av tidligere nedturer. Vi har vært heldige som har hatt en sterk offentlig sektor, som ikke har vært nevneverdig rammet av finanskrisen. I 2009 er nesten 50% av omsetningen i norsk IKT-næring relatert til det offentlige. IKT-Norge jobbet meget aktivt med innspill til regjeringens krisepakke. Vi var først ute med å foreslå en midlertidig reduksjon av AGA, men nok en gang valgte politikerne å stimulere den tradisjonelle industrien, til tross for at det synes å være bred enighet om at kunnskaps-industrien er Norges fremtid. På IKT-Norges store valgkamparrangement svarte samtlige partier ja på spørsmålet om kunnskapsnæringen er viktigere for Norges fremtid enn tradisjonell industri. Det viser seg dessverre at det er avstand mellom ord og handling. GIEK fikk tilført betydelige krisemidler, og alle næringer skulle nyte godt av eksportgarantier. Dessverre viste det seg helt umulig for programvareselskaper å få garantier, rett og slett fordi GIEK ikke hadde noe 4

instrument for å ta pant i immaterielle rettigheter. IKT-Norge har lagt et meget aktivt år bak seg. Generalforsamlingen stod i finanskrisens ns tegn, med en rekke topp-analytikere som ga våre medlemsbedrifter er sin vurdering av situasjonen. Vi greide for første gang å få et grep om valgkampen og IT-politikk ble satt på dagsordenen. For å følge opp den nyvalgte regjeringen overrakte IKT-Norge vårt Veikart for vekst og velferd under Soria Moria forhandlingene. Vi har fått mange nye spennende medlemmer i IKT-Norge i 2009, og heldigvis har vi ikke tapt mange eksisterende medlemmer, finanskrisen til tross. Det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om 2010 etter bare noen måneder, men det er betinget optimisme å spore i vår næring som i de fleste andre næringer. Det er dermed ikke sagt at krisen er over. Det tar tid å få hjulene i gang igjen, og tilbakeslag kan komme som lyn fra klar himmel. 2010 vil også bli et tøft år det er ingen n grunn til å sprette champagnen på forskudd, men krise er det ikke ke av usikkerhet lenger. Det er mange utfordringer for IT-næringen og IKT-Norge savner et sterkere fokus fra regjeringen. Vår uærbødige påstand er jo at IT-næringen er Norges viktigste næring. Vi er Norges tredje største næring målt i omsetning, det i seg selv gjør oss viktig, men vi skiller oss ut fra andre næringer fordi vi bidrar til å gjøre andre næringer mer konkurransedyktige og offentlig sektor mer effektiv. Uten IT stopper Norge. Derfor må IT løftes mye høyere opp på den politiske agendaen. IT-næringen har aldri bedt om spesielle særfordeler fra myndighetene, men nå ber vi om attention og det må et taktskifte til når det gjelder fokuset på de næringer som er Norges fremtid, nemlig kompetansenæringene. Problemet er at både tiltak og lovgivning fortsatt er rettet inn mot den tradisjonelle industrien. De offentlige tiltakene i forbindelse med finanskrisen viste dette til fulle. Dessverre synes ikke politikerne å være helt klar over hva som er Norges fremtid. IKT-Norge er imidlertid ikke i tvil. Vi er fremtiden og jobber hver dag for IT-næringens interesser, for å gjøre markedet større og for å bedre rammevilkårene for våre medlemsbedrifter. PER MORTEN HOFF GENERALSEKRETÆR, IKT-NORGE 5

6

Politisk debatt fredag 21. august kl. 08.30, Hotel Bristol: Dette handler om utviklingen av fremtidens samfunn, ikke om bits og bytes. Smart bruk av IT er en av Obamas hovedsaker. Sover de norske politikerne, eller får vi endring også her hjemme? Slik var teksten i avisannonsen til årets største politiske IT-debatt som ble arrangert av IKT - Norge som et ledd i valgkampen. Vi ønsket å stille politikerne till veggs. Og politikerne kom. Mest oppmerksomhet fikk de fire spørsmålene der politikerne var tvunget til å bruke ja- eller nei -skilt, dette for å få frem de klare svarene. IKT - Norge gjør IT til valgkampsak Samtlige partier på Stortinget var representert og fikk forsvare og forklare sin IT-politikk. De cirka 150 IT-politisk interesserte som hadde meldt seg på fikk oppleve to timer med heftige diskusjoner. Deltagerne var: FrP: Thor Magne Bostad, politisk rådgiver, H: Trond Helleland, stortingsrepresentant, V: Trine Skei Grande, stortingsrepresentant, KrF: Sverre Vatnar, politisk rådgiver, SP: Geir Pollestad, statssekretær, AP: Truls Wickholm, stortingsrepresentant og SV: Heidi Grande Røys, statsråd Hensikten med debatten var å få frem politikernes syn på hvordan Norges tredje største næring kan bidra til effektivisering, kompetansebygging, verdiskaping og sysselsetting i det norske samfunnet, samt hva det politiske bidraget bør være for å sikre denne prosessen. IKT - Norges styreleder Eilert Hanoa styrte debatten med sikker hånd. Mest oppmerksomhet fikk de fire spørsmålene der politikerne var tvunget til å bruke ja- eller nei -skilt, dette for å få frem de klare svarene. Spørsmålene var: enn den som er i dag? kunnskapsbedrifter i Norge? forvaltning / det norske samfunnet? for Norges fremtid? På det siste spørsmålet svarte alle politikerne et unisont JA med skiltene høyt i lufta. Etter debatten ble det kåret en vinner av Et Smartere Norge, et arrangement i regi av Dagens Næringsliv og IKT - Norge. Viktoria Erngard som jobber i Telenor med en løsning der mobilens sim-kort kan brukes i forbindelse med betaling og som billett på en sikker, rask og brukervennlig måte tok førsteplassen i konkurransen. Avslutningsvis fikk publikum sjansen til å stemme frem det parti som de mente hadde lagt frem den beste IT-politikken. Venstre ble kåret til vinner med 48 prosent av stemmene fra salen. 7

Veikart for ve IT-næringen er Norges tredje største næring. Vi er viktig i kraft av vår egen størrelse, men skiller oss fra de fleste andre næringer ved at vi bidrar til å gjøre andre næringer innovative og konkurransedyktige, og offentlig sektor mer serviceorientert og effektiv. IT spiller en helt avgjørende nøkkelrolle i overgangen fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn. Dette er noe politikerne våre er enige om. Men enigheten til tross er IKT-Norge svært bekymret over at Norge ikke har en tilstrekkelig oppdatert IT-politikk og at spørsmålet knyttet til kunnskapssamfunnet ikke er høyt nok oppe på den politiske agendaen. Dette ønsket IKT-Norge å gjøre noe med og skrev Veikart for vekst og velferd. Veikartet tar for seg ulike sektorer hvor IT spiller en avgjørende rolle for samfunnsutviklingen. Vi har valgt å bruke enkelte områder som eksempel på effektivisering og IT. Vi skriver om bland annet Grønn IT, IT i offentlig sektor, IT i utdanningssektoren, e-helse og om digitale skiller. Vi stiller også spørsmål som Hvilke muligheter finnes for å jobbe smartere i offentlig sektor 8

kst og velferd ved bruk av innovative IT-løsninger? Hvordan kan vi sikre høyhastighets bredbånd til hele landet slik at vi kan opprettholde vårt bosetnings-mønster? Stadig flere nasjoner peker på IT som den viktigste næringen for økt verdiskaping og innovasjon, og ikke minst for å sikre en positiv endring av offentlig sektor og eksisterende næringsliv. Med tanke på den stadig sterkere funksjon IT har som motor i samfunnet bør en IT-politisk agenda vare en prioritet for alle partier som er representert på Stortinget. Veikartet er sendt til alle representanter og rådgivere på Stortinget. Den er også sendt til politikere og tjenestemenn i departementene og fungerer som innspill i den IT-politisk dialogen vi konstant fører med dem. Politisk passivitet må erstattes med aktivitet. Et første møte med Fornyingsminister Aasrud og næringsminister Giske er gjort og vi ser at det finnes gode sjanser for at IT-politikken flyttes opp til en naturlig plass på den politiske agendaen. Veikart for Vekst og Velferd ligger som en solid basis for dette arbeidet og som et verktøy for å gjøre politikernes visjoner mulige. 9

IKT-Norge har stor bransjekunnskap og et meget stort nettverk. De er alltid villige til å hjelpe til og er svært serviceminded. Den hjelp vi får via medlemskapet, anser jeg som svært verdifull. Modern Software Group as v/ Gjermund Asplund Microsoft har et stort og brett kontaktnett og det er helt naturlig for oss å være med i næringens egen bransjeorganisasjon. Vi har en rekke samarbeidsrelasjoner med IKT-Norge og finner det nyttig og viktig. Microsoft v/hege Skryseth Vi får hjelp til å løse konkrete problemer og har nytte av den assistanse og bistand vi får fra IKT-Norge. Ricoh Norge AS v/ Svein Liebig-Larsen HVA VÅRE MEDLEM IKT-Norge spiller en viktig rolle og vi har særlig dratt nytte av det fokuset IKT-Norge har på internasjonalisering og å gi medlemmene praktisk hjelp. Boost Communications AS v/ Øystein Skiri For Accenture er det helt naturlig å ta bransjeansvar ved å være medlem i IKT-Norge. På vegne av næringen fronter IKT-Norge mange viktige saker til det beste for oss og næringen. Accenture v/ Nils Øveraas For Visma er det helt naturlig å være medlem av IKT-Norge fordi vi trenger et sterkt og tydelig talerør for næringen. Visma v/øystein Moan IKT-Norge har fokus og er til for medlemmene. Vi jobber mye med tilgang på offentlig informasjon og her har IKT-Norge gjort en meget god jobb for å løfte dette opp på politisk nivå. Bolm Geomatics AS v/håkon Andresen 10

IKT-Norge har vist seg handlingsorienterte, og arbeidet med å etablere ehelse-forum har vært viktig for oss som bedrift og viktig for bransjen. DIPS v/ Tor Arne Viksjø IKT-Norge er en viktig samarbeidspartner for oss, og vi opplever organisasjonen som praktisk rettet og som en problemløser. Vi har et tett og godt samarbeid med IKT-Norge. Jakob Hatteland Computer AS v/ Olaf-Magnus Olsen Google har mange og gode relasjoner med IKT-Norge og vi setter på pris på å kunne jobbe tett med organisasjonen som vi synes gjør en veldig god jobb for næringen. Google v/ Jan Grønbeck MER SIER OM OSS IKT-Norge jobber aktivt for medlemmene og vi opplever vår interesseorganisasjon som aktive, uredde og som tar grep når vi trenger hjelp og råd. Agresso v/helge Strypet IKT-Norge evner å sette saker på den politiske dagsordenen og deres politiske nettverk og påvirkningsevne er viktig for oss. Redpill Linpro v/ Margrethe Gleditsch IKT-Norge er en viktig partner for oss når det gjelder bransjeansvar og ikke minst har vi fått mye støtte og hjelp når det gjelder Grønn-IT, som er et svært viktig prosjekt for oss i Atea. Atea v/ Steinar Sønsteby IKT-Norges engasjement for å drive FoU-prosjekter har vært og er svært viktig for SuperOffice. Deltakelse i disse prosjektene har vært matnyttig og lønnsomt for oss som programvarebedrift. SuperOffice AS v/ Guttorm Nielsen 11

12 Norsk ehelse - Slag

ehelseforum ble etablert av IKT-Norge og e-helse på slutten av 2008. Idag er mer enn 60 bedrifter tilknyttet Norsk ehelsforum/ikt-norge. Forumet skal ivareta saker av felles interesse til de av IKT-Norges medlemmer som leverer produkter eller tjenester innenfor helseog omsorgssektoren i Norge. Fremme løsninger som utvikler, effektiviserer og øker kvaliteten i helsevesenet. Fremme medlemmenes felles interesser i forhold til, og yte faglige bidrag til, de myndigheter som regulerer og spesifiserer elementer i leverandørenes IT-løsninger, herunder standardisering. Over 60 bedrifter er nå tilknyttet IKT-Norges ehelseforum kraftig organisasjon for helse og IT i Norge Det er aktiv jobbing og møter med sentrale ledere både i departement, direktorat, helseforetakene og KS. Norsk ehelsforum skal gi medlemmene de beste forutsetninger for å forstå kundebehovet i helsesektoren. Vi er på vei til å lykkes og opplever at myndighetene og helsevesenet i større og større grad tar oss med på råd og er opptatt av å samarbeide og å lytte. I 2009 var vår viktigste politiske sak å bidra til lovendringen som gir tilgang på tvers. Dette ble en sak med store oppslag i media der polariseringen var enorm. Saken endte i et kompromiss og i 2010 vil lovendringens forskrifter komme, da begynner den viktige jobben med implementering. Kampsak i 2009: Tilgang til egne pasientdata Norsk ehelseforum mener det er viktig å åpne journalen for pasientene slik at de med enkelhet kan få oversikt over egen helse. I dag er dette nesten umulig. Det må derfor sikres ordninger på plass som gir pasienten enkel oversikt via Internett. Tekniske løsninger er på plass, men det trengs strukturelle grep for å pålegge alle behandlere å gi pasienten denne tilgangen. Felles kjernejournal som det snakkes mye om er et slikt grep, men det må skje nå, dersom vi skal spare samfunnet for de milliardene som ligger latent i de livsstilssykdommene vi pådrar oss. 13

Datalagringsdirektivet er en av de viktigste politiske sakene i Norge. IKT-Norge har fulgt denne saken helt fra starten og vi var de første i Norge som slo alarm om konsekvensene. Saken er fortsatt meget høyt på vår agenda. Utfordringene med datalagringsdirektivet. Direktivet utfordrer kommunikasjonsleverandørene sin rolle, og oppgaven med å levere nøytrale kommunikasjonstjenester hvor brukeren kan ha tillit til kommunikasjonens integritet. En rolle som fremheves tydelig i Human rights guidelines for Internet service providers forfattet av Europarådet. IKT-Norge har tidligere gitt to Sejersted, oppdrag å utarbeide en juridisk betenkning om data- som kan sies å kunne bli direkte berørt dersom Norge reserverer seg mot datalagringsdirektivet. Denne betenkningen er også en del av materialet det vises til fra regjeringen i forbindelse med at direktivet nå er på høring i Norge. I dag lagres opplysninger for faktureringsformål og for å administrere og ivareta sikkerheten ved tjenester. Teleoperatørene bistår i dag politiet når Post- og Teletilsynet fritar operatøren fra taushetsplikten, og med frysning av data når det er skjellig grunn til mistanke. Det viktigste ordet her er når, dermed får politiet tilgang til data utover de eksisterende slettefristene som Datatilsynet har satt i dag. Dermed har politiet allerede i dag betydelige muligheter til å få tilgang til data, og direktivet innebærer en dramatisk utvikling og rolleendring for både leverandører og brukere av kommunikasjonstjenester. IKT-Norge vil fortsette å være en sentral aktør i denne, og tilsvarende, saker som forsøker å tillegge IKT-næringen et uønsket ansvar og en uønsket rolle. Direktivet vil føre til store kostnader for ISPér og telekomleverandører. Dette vil igjen kunne føre til at konkurransen i telemarkedet svekkes. IKT-Norge er videre redd for at direktivet vil skade borgernes tillit til moderne teknologi. At alle skyldige som uskyldige skalovervåkes er ikke i tråd med norske demokratitradisjoner og svært langt unna det vi forbinder med personvern. Vi er videre redd for at direktivet vil skade borgernes tillit til moderne teknologi. 14

Regjeringen vedtok å utlyse en auksjon der de øremerker de tilgjengelige frekvensressursene som ble tilgjengelige etter at det analoge TV-nettet er slukket til mobil bredbånd og ikke til kringkasting. IKT-Norge jobbet iherdig for nettopp denne løsningen. Milliardseier til telekomnæringen. Frekvenser er en begrenset og verdifull naturressurs og er avgjørende for fremtidens ekom-infrastruktur i Norge. Avgjørelsen er også sentral for fremtidig næringsutvikling og en videreføring av bosetning utenfor storbyene. IKT-Norges viktigste budskap var at Norge må koordinere sin frekvensforvaltning med EU og våre nærmeste naboland og at det bør gjennomføres en teknologi- og tjenestenøytral auksjon for frekvensområdet 790-862 MHz, tilrettelagt slik at vanlig høyeffekts kringkasting i praksis utelukkes. Dette ble også Regjeringens beslutning. En betydelig seier for IKT-Norge og vår næring. Den digitale dividenden til telekom og ikke til flere TV-kanaler. En viktig seier for IKT-Norge. 15

I Europa har diskusjonen innen Grønn IT et todelt fokus: greening of IT (tradisjonell grønn IT) og greening through IT (grønn IT 2 eller smart IT ). Også det norske prosjektet rommer denne dobbeltheten. I vårt politiske dokument Veikart for vekst og velferd fastslo vi at Grønn IT i 2010 ville fokusere på grønne datasentre, digitalisering og smartere transport samt smarte bygg. og materialintensitet, men også en svært klimavennlig industri i seg selv. Grønn IT arbeider fortsatt med å vise, gjennom gode eksempler, at IT er et meget godt egnet redskap til å redusere energi- og material-intensiteten i enhver bedrifts verdikjede nettopp gjennom grep som digitalisering, smartere transport, smarte bygg og grønne datasentre. I 2009 inngikk vi et samarbeid med Naturvernforbundet for å sikre at prosjektet har et relevant fokus. Vi samarbeider også med våre IT-bransjens fellesdugnad for et bedre miljø! Rapporten om grønne datasentre, Sky og fjordane, videreføres i form av piloter som skal realitetsteste påstandene om at Norges naturgitte fortrinn på strøm og kjøling gir oss internasjonale markedsfortrinn, og bidra til den internasjonale markedsføringen av Norge som grønn datasenter-nasjon. Grønn IT-prosjektet jobber samtidig for å få kartlagt potensialet Norge har til energieffektivisering og CO2-reduksjoner ved smart bruk av IT en såkalt SMART-rapport for Norge. Vi mener at den norske klimadebatten er så fokusert på problemer at den ikke ser løsningene som IT representerer. IT er ikke bare en muliggjører og en transformator som kan redusere andre sektorers energi- skandinaviske søsterorganisasjoner. Blant annet kommer de beste skandinaviske Grønn IT-casene nå på engelsk på websiden www.nordicenergysolutions.org, der Nordisk Ministerråd viser frem de beste nordiske løsninger på fornybar energi og energieffektivisering. I juni 2009 leverte IKT-Norges Grønn IT-prosjekt en rapport ved navn Sky og fjordane til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Rapporten fastslo at Norge har naturgitte forutsetninger som gjør det egnet til datasenterlokalisering. Videre viste rapporten at det offentlige per i dag har sine data spredd på et meget stort antall lokasjoner, men at selv de største offentlige datasentre har liten oversikt over kostnadene sine. Vi mener at den norske klimadebatten er så fokusert på problemer at den ikke ser løsningene som IT representerer. 16

17

IKT-Norge bidrar på Balkan Kosovo og hele Balkan assosieres med en forferdelig krig som krevde mange menneskeliv og som berørte store områder. Nye stater har blitt til og nye demokratier skal vokse opp. IKT er blitt en viktig del av den infrastrukturen som disse demokratiene bygger sine systemer på. Viktigheten av dette, koblet med ønsket om et forretningsliv tuftet på kost/nytte og ikke andre forhold, var grunnen til at en IKT-forening ble sett på som viktig. IKT-Norge har med hjelp av penger fra UD og egne midler fått i gang foreningen som ble etablert rett før nyttår. 50 bedrifter er nå med og flere kommer. Vår rolle fremover vil være en fadderordning for det nye styret og sekretariatet. Saker som det jobbes med er blant annet filter mot overgrep, og en returordning for elektronisk avfall. IKT er blitt en viktig del av den infrastrukturen som disse demokratiene bygger sine systemer på. 18

19

20 IKT-Norge har flyttet inn i nye flot

te lokaler - velkommen til oss! I oktober flyttet IKT-Norge til nyoppussede lokaler i Oscarsgate 20. De gamle lokalene til TBL/Norsk Industri har blitt renovert og mens den gamle industrien har flyttet ut har den nye industrien flyttet inn. Vi var glad for at de gamle palisanderveggene ble revet, for der satt det mye gammel historie fra harde lønnsforhandlinger, lovnader om subsidier og annet vi helst ikke vil vite noe om. Gården har vært preget av å være byggeplass i noe tid, men gårdeier Pecunia har vært meget profesjonelle og hjelpsomme. Vi trives i våre nye lokaler. Mer funksjonell plass, vesentlig bedre luft, lysere og mer inspirerende omgivelser og endelig skikkelige møterom. Vi er godt fornøyd med at flytteprosessen gikk raskt og greit og ikke minst at vi har holdt oss godt innen de budsjetter som var gitt oss. Vi ønsker alle våre medlemmer velkommen til 5.etg. i Oscarsgate 20! 21

22

23

IKT-Norge Aktivitetsregnskap ANNSKAFFELSER AV MIDLER 2008 2009 Medlemskontigent 1 674 450 1 615 100 Serviceavgift 8 486 320 7 541 779 Tilskudd eksterne prosjekter 25 717 252 22 126 129 Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter Salg av standardavtaler 1 887 540 1 947 781 Mobile World Congress 2 016 978 3 183 829 Grønn IT 541 500 428 700 Søk 690 000 383 061 Medlemsarrangement IKT 156 500 163 200 E-skills week 0 216 930 Fotorådet 12 400 33 150 Andre aktiviteter 3 107 274 45 924 Sum inntekt fra operasjonelle aktiviteter 8 412 202 6 402 575 Finans- og investeringsaktiviteter 1 476 630 935 814 Sum anskaffede midler 45 766 854 38 621 397 FORBRUK AV MIDLER 2008 2009 Kostnad til formålet Eksterne prosjekter 26 261 772 22 126 129 Mobile World Congress 4 681 440 2 910 601 Grønn IT 963 157 950 623 Søk 1 196 310 537 375 Medlemsarrangement IKT 294 480 409 699 E-skills Week 0 417 064 Fotrådet 323 560 623 449 Sum kostnad til formålet 39 760 083 33 726 192 Administrasjonskostnader 6 032 364 4 853 198 Sum forbrukte midler 45 792 367 38 579 390 ÅRETS AKTIVITETSRESULTAT -25 513 42 007 Tillegg/reduksjon egenkapital Overført annen egenkapital -25 513 42 007 Sum tillegg/reduksjon egenkapital -25 513 42 007 24

IKT-Norge Balanse EIENDELER 2008 2009 Anleggsmidler Driftsløsere, invetar, verktøy, kontormaskiner og lignende 0 343 434 Aksjer 95 000 95 000 Sum anleggsmidler 95 000 438 434 Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 2 771 298 675 290 Fordring tilskudd 9 606 038 7 995 268 Forskuddsbetalt kostnad og andre fordringer 1 557 377 2 444 046 Sum fordringer 13 934 713 11 114 604 Bankinnskudd, kontanter og lignende 23 730 487 28 609 970 Sum omløpsmidler 37 665 200 39 724 574 Sum eiendeler 37 760 200 40 163 008 EGENKAPITAL OG GJELD 2008 2009 Egenkapital Egenkapital 13 560 560 17 906 466 Fusjon Nortib (Note 8) 4 371 419 0 Årets resultat -25 513 42 007 Sum egenkapital 17 906 466 17 948 473 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 8 577 785 8 871 665 Påløpte kostnader eksterne prosjekter 9 847 618 11 892 366 Skyldige offentlige avgifter 859 600 536 060 Annen kortsiktig gjeld 568 731 914 444 Sum kortsiktig gjeld 19 853 734 22 214 535 EGENKAPITAL OG GJELD 37 760 200 40 163 008 Oslo, 24. mars 2009 styrets leder styremedlem styremeldem styremedlem Ingvild Myhre Eivind Roald Kristianne Storehaug Kjell Andrè Engen Per Morten Hoff styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem 25

IKT-Norge Regnskapsprinsipper og noter Note 1 regnskapsprinsipper Organisasjonen har i 2009 endret regnskapsspråk og følger nå standarden for ideelle organisasjoner. Sammenligningstallene for 2008 er omarbeidet. Årsregn-skapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner og består av følgende: Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kort-siktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Investeringer i verdipapirer som anses å være langsiktige investeinger, vurderes til anskaffelses- kost og nedskrives når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringer. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kontingent og serviceavgift inntektsføres på faktureringstidspunktet. Prosjekter og aktiviteter med ekstern finansiering presenteres etter regnskaps-prinsippet. Disse prosjekter administreres av IKT Norge, men inkluderer blant annet også flere medlemsfirmaer. Resultat for disse prosjekter presenteres netto. Fordeling av kostnader Kostnader er i størst mulig grad direkte henført til den aktiviteten de hører til. Kostnader tilhørende mer enn en aktivitet, er så godt som mulig fordelt på en rimelig, pålitelig og konsistent måte på de ulike aktivitetene. Ved fordeling av kostnader er følgende fordelingsnøkler lagt til grunn; Kostnader Lønn Andre kostnader Note 2 - Antall ansatte, godtgjørelser mm Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret: 8 Fordelingsnøkkel Tid pr. aktivitet Konkret vurdering Note 3 - Tilskudd Tilskuddsinntekt inkluderer innvilgede rammer pr 31. desember hvor oppgjør mottas etter levering av kostnadsoppgaver. Kostnader til formålet, eksterne prosjekter er faktisk påløpte kostnader i prosjektet pr 31.desember. Kostnadsavsetning inkluderer gjenværende forventede kostnader for prosjektene. Note 4 - varige driftsmidler Driftsløsere, inventar, verktøy o.l. Anskaffelseskost 01.01.09 0 Tilgang kjøpte driftsmidler 361 509 Anskaffelseskost 31.12.09 361 509 Akk. avskrivninger 31.12.09 18 075 Bokført verdi pr. 31.12.09 343 434 Årets avskrivninger 18 075 Note 5 - Aksjer IKT-Norge eier 30% i selskapet Elretur AS. Historisk kostpris kr 75.000 IKT-Norge eier 16,67% av aksjene i Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare AS. Historisk kostpris kr 20.000 Egenkapital Årsresultat i følge siste i følge siste Firma årsregnskap årsregnskap Elretur AS 92 524 000 1 242 000 Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare AS 137 000 4 000 Note 6 - Bankinnskudd Av innestående i bank er kr 324.496 bundne skattetrekksmidler. Bundne midler vedrørende leie av lokaler utgjør kr 401.505. I tillegg inngår forskudd på eksterne prosjektmidler på egne bankkonti med kr 12.637.683. Note 7 - Kostnader etter art 2009 2008 Lønnskostnad Lønn 5 082 280 5 838 742 Folketrygdavgift 900 588 1 007 755 Pensjonskostnader 350 252 318 860 Andre ytelser 100 606 67 990 Sum lønnskostnad 6 433 726 7 233 347 Ytelser til ledende personer Pensjons- Andre Lønn kostnader godtgj. Generalsekretær 1 377 587 221 020 280 369 Ved avslutning av arbeidsforholdet fra foreningens side er generalsekretæren berettiget til etterlønn i 12 måneder. IKT Norge er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven. Revisor Godtgjørelse til Deloitte AS og samarbeidende selskaper for revisjon utgjør i 2009 kr 66.500 eks. MVA. Godtgjørelse for andre tjenester utgjør kr 66.100 eks. MVA. Avskrivninger 18 075 Andre driftskostander Prosjektkostnader (eksterne) 22 126 129 26 261 772 Kostnader øvrige aktiviteter 5 751 252 6 039 364 Honorarer (advokat, regnskapsfører, revisor, konsulenter) 1 556 753 1 554 024 Bil-, reise-, og diettkostnader 894 524 1 001 188 Andre kostnader (husleie, kontordrift, forsikring, osv.) 1 798 931 3 702 672 Sum driftskostnader 32 127 589 38 559 020 Note 8 - Prosjekter og aktiviteter med ekstern finansiering Inntekt tilsagn, Innkjøpskost Kostnadsavsetning Rest opptjent Prosjekt Inntekter mottatt 2009 utbetales 2010 bokført 2009 pr.31.12.09 inntekt pr 31.12.09 Resultat 2009 15 Familie 0 0-496 015,92 496 015,92 0 0 56 Osiris 0 0-1 142 333,42 1 142 333,42 0 0 57 Refleks 0,00 616 338,00-762 151,78 1 378 489,78 0 0 63 Cosi -1 120 970,68 0-346 327,76 0 774 642,92 0 87 CR Extra 1 120 777,00 0 445 428,86 675 348,14 0 0 101 Digital Hverdag -29 950,00 0-45 000,00 15 050,00 0 0 103 Mosis 7 666 666,00 3 833 334,00 5 395 858,42 6 104 141,58 0 0 112 T2M 150 045,00 424 600,00 101 420,00 473 225,00 0 0 113 FriNett 147 000,00 353 000,00 476 004,61 23 995,39 0 0 114 Unimod 775 000,00 175 000,00 445 342,15 504 657,85 0 0 115/136 NIC (Open Nordic) 245 838,00 0 394 150,00 0 148 312,00 0 120 AVIT/OSAVIT -203 876,20 0 0 0 203 876,20 0 140/158/172 SeSam4 2 728 666,00 1 314 334,00 2 964 182,79 1 078 817,21 0 0 141 EeConTec3 0 0-292,00 292,00 0 0 144 KOS 08 822 000,00 0 928 932,00 0 106 932,00 0 152 Opees -17 000,00 0 3 969,18 0 20 969,18 0 167 Verde 1 846 666,00 0 1 870 595,57 0 23 929,57 0 Sum 14 130 861,12 6 716 606,00 10 233 762,70 11 892 366,29 1 278 661,87 0 Inntekt tilsagn inkluderer innvilgede rammer pr 31. desember hvor oppgjør mottas etter levering av kostnadsoppgaver. Innkjøpskostnader er faktisk påløpte kostnader i prosjektet pr 31. desember. Kostnadsavsetning inkluderer gjenværende forventede kostnader for prosjektene. Inntekt tilsagn og kostnadsavsetninger er presentert netto i balansen. 26