Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 10.02.2010 <Angi navn> 1.0 23.06.2010 Godkjent av NOKUT 08.02.2012 1.1 07.12.2012 Godkjent av Veas fagskolestyre 2.0 18.12.2014 Revidert med hensyn til læringsutbyttebeskrivelser jamfør NOKUT sine krav. Gøril Nilsen Anita Menkerud Anne Bakken 30.01.15 Revidert mht betegnelse av læringsutbytte Anne Bakken 3.1 03.02.15 Revidert inn tekst om internasjonalt Anne Bakken 3.2 3.0 NOKUT godkjente Vea som tilbyder av studier innen grønne miljø- og designfag våren 2012. Dermed kan Vea opprette og revidere studier uten at studiene direkte godkjennes av NOKUT. Studiet er godkjent av Lånekassen. Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Moelv, 30.01.2015 Side 2 av 46
Innhold Fellesfaglig informasjon... 4 INNLEDNING... 4 OVERORDNET LÆRINGSUTBYTTE... 4 OPPTAKSKRAV... 6 TITTEL... 6 LITTERATUR OG TEKNISK HJELPEMIDDEL... 6 ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER... 6 INTERNASJONALT... 7 INNHOLD I STUDIET... 7 VURDERINGS- OG EKSAMENSORDNINGEN... 8 Vurdering og eksamen i de enkelte emner i fagplanen... 8 Sensur... 10 Karakterskala... 10 Del 2 Emnebeskrivelser og læringsutbytte... 11 EMNE: GRØNTANLEGGSFORVALTNING... 11 EMNE: KOMMUNALTEKNIKK... 13 EMNE: ANLEGGSTEKNIKK OG KONSTRUKSJONER... 15 EMNE: LANDMÅLING... 17 EMNE: MERKANTILT EMNEOMRÅDE (DEL 1-5)... 18 EMNEOMRÅDE 1: ETABLERING OG LEDELSE (DEL 1, 2 OG 3)... 19 MERKANTILT EMNEOMRÅDE 2: FAGLIG LEDELSE (DEL 4 OG 5)... 23 Ledelse... 23 Anbud og kontrakter... 25 Utførelse, HMS, kvalitetssikring og lærlinger... 27 Overlevering, drift og vedlikehold, prisendringer... 29 Prosjektering og beskrivelse... 30 EMNE: FORDYPNING VED PROSJEKTARBEID... 33 Vedlegg Mesterbrev... 35 DEL 4 FAGLIG LEDELSE... 35 DEL 5 FAGSPESIFIKK LEDELSE ANLEGGSGARTNER... 40 Vedlegg - Realkompetansevurdering... 43 Vedlegg - Litteraturliste... 45 Side 3 av 46
Fellesfaglig informasjon Innledning Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører utarbeidet i 2010 fagskoleutdanning for anleggsgartnere. Studiet er et fagskolestudium og bygger på anleggsgartnerfaglig kompetanse tilsvarende fagbrev. Etter å ha uteksaminert første kull anleggsgartnerteknikere våren 2012, så skolen at det var nødvendig med en studieplanrevidering. Revideringen er utført i samarbeid med studenter, lærere og bransjen, og det har vært en grundig gjennomgang av både emner, temaområder og organisering av studiet. Innholdet i emnene på studiet er spisset mot praktisk og teknisk byggeplassledelse, noe som er en etterspurt kompetanse i fagmiljøene. Studiet vil foregå som deltidsstudium over to år. Total arbeidsmengde tilsvarer et ett års studium. Total arbeidsbelastning for studentene er ca. 2000 45-minutters timer fordelt på to skoleår. Timene fordeler seg med 1188 undervisningstimer og 812 studentarbeidstimer. Bransjen og Vea har sammen utviklet anleggsgartnerteknikerstudiet for å kvalitetssikre at studiet har den nødvendige yrkesrelevans og bransjeforankring. Overordnet læringsutbytte Kunnskap Kandidaten har kunnskap om å etablere en bedrift og om praktisk byggeplassledelse og organisasjonsutvikling på alle nivåer i en anleggsgartnerbedrift. Kandidaten har kunnskap om plantenes egenskaper, faktorer som sikrer en god beplantning og drift og skjøtsel av grøntanlegg. Kandidaten har innsikt i Plan- og bygningsloven, herunder Tek 10 forskrift om tekniske krav til byggverk, Diverse Norske standarder som blant annet 3420, 1101 og 11005, Norsk standard, rammebetingelser, anbud, nødvendige forskrifter og kontrakter og andre lover og regler som gjelder for bygging av uteanlegg. Kandidaten har kunnskap om bransjeorganisasjoner som Naml, SOA, Fagus og andre aktører innen grøntanleggsbransjen. Forstår behovet for å utføre fagmessig godt håndverk ved bygging av grøntanlegg og ved å ha kvalitet i alle ledd i prosessen med arbeidet. Side 4 av 46
Ferdigheter Kan anvende faglig kunnskap til å planlegge en byggeprosess og legge til rette med hensyn til innkjøp, maskiner og logistikk på anleggsområdet. Kan anvende viktig dataverktøy for internkontroll, HMS-systemer og anbudsbehandling. De får i tillegg innsikt i bruk av tegneverktøy som AutoCad og Sketch Up. Kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap via kompetansehevingskurs eller fagartikler, fagbøker eller tidsskrifter fra bransjeorganisasjoner som Naml, Fagus eller fra utdanningsinstitusjoner som NMBU, Vea eller andre. Kandidaten kan kartlegge eksisterende grøntanlegg for å analysere og identifisere faglige problemstillinger og beskrive behov for aktuelle tiltak. Generell kompetanse Kandidaten har forståelse for betydningen av å ha gode systemer for HMS, riktig avlønning og arbeidstidsordninger, også for utenlandsk arbeidskraft, innen anleggsgartnerbransjen. Kandidaten har utviklet etisk grunnholdning i forhold til ansettelsesprosesser og lønns- og arbeidsvilkår. Og de kan håndtere opplysninger fra oppdragsgivere og andre samarbeidspartnere innen anleggsgartnerbransjen. Kandidaten kan planlegge, analysere, organisere og lede arbeid og kan ta faglig gode avgjørelser i forbindelse med byggeprosesser og drift og skjøtsel av mindre utomhusanlegg. Kandidaten er i stand til å etablere, utvikle og drive en mindre bedrift samt planlegge, bygge, kontrollere og drifte utomhusanlegg knyttet til anleggsgartnerbransjen. Kandidaten har kjennskap til aktører fra anleggsbransjen, gartnerbransjen, arboristbransjen, Statens Vegvesen og andre med plantekompetanse og kan bygge relasjoner med disse ved å gi råd eller benytte deres Side 5 av 46
kompetanse når de skal utarbeide planer og anlegge hager/parker, rundkjøringer, veger eller drive skjøtselsarbeid. Opptakskrav Fagskoleutdanningen bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse jf. fagskolelovens 1. Opptakskrav til studiet er fagbrev som anleggsgartner. Studenter med to års arbeidserfaring etter endt fagbrev vil bli foretrukket. Søkere som ønsker realkompetansevurdering må ta kontakt med fagskolen for veiledning. Se utfyllende opplysninger om realkompetanse i vedlegg til studieplanen. Fagskolen kan ta opp studenter med forbehold dersom det foreligger dokumentasjon på at søkeren vil kunne oppfylle opptakskriteriene før studiestart/eksamensoppmelding. Det vises for øvrig til fagskolens reglement for fagskolestudenter kapittel 2, som er å finne på fagskolens hjemmesider. Tittel Etter fullført studium oppnår man tittelen Anleggsgartnertekniker. Litteratur og teknisk hjelpemiddel Det foreligger begrenset med tilpasset lærestoff. I emner basert på bruk av spesielle dataprogram vil læremidler fra programleverandøren vurderes brukt. Det vil også bli lagt stor vekt på at kandidaten skal lære seg å finne fagstoff selv i bøker, tidsskrifter og på internett, samt gjennom bibliotekdatabaser. Bokliste vil bli framlagt studentene ved skolestart. Programvare til egen bærbar PC vil være en del av denne boklisten. Kandidatene må ha egen bærbar PC med Windows operativsystem. Andre tekniske hjelpemidler som viser seg nødvendig for studentene vil også kunne føres til boklista. Organisering og arbeidsformer Studiet gjennomføres over to skoleår, til sammen 33 uker på Vea. Studiet er å anses som et deltidsstudium over to år fordi studiet ikke følger normert skoleår. Skolestart 1. år: Skoleslutt 1. år: Ca. 15. oktober Ca. 1. mars Mesterbrev-eksamen i løpet av april Side 6 av 46
Skolestart 2. år: Skoleslutt 2. år: Vår/sommer: ca. 2-4 ukers opplæring i bedrift i forbindelse med tidsavgrenset prosjekt i bedriften Oktober Overgang august/september: Grøntfaglig uke på Vea Mars/ april Det benyttes læringsplattform for formidling og dokumentasjon i studiet. Forholdet mellom organisert undervisning på Vea, og studentenes egen studietid vil variere ut i fra temaenes egenart. Evalueringsformene er beskrevet under hvert enkelt emne. Det legges opp til arbeidskrav mellom siste uke første studieår og første uke andre studieår. Det må påberegnes 1 ukes undervisning mellom ca. 1. august og ca. 1. september. Timene skal da utelukkende benyttes til undervisning rettet mot grøntfaglig fagfelt. Totalt antall undervisningstimer pr. uke er 36 timer à 45 minutter. Med 33 samlingsuker får studiet totalt 1188 undervisningstimer på Vea. Det er beregnet ca. 812 studentarbeidstimer. I tillegg kommer ca. tre uker opplæring i bedrift i forbindelse med fordypningsoppgaven. Det totale antall arbeidstimer på studiet blir dermed 2000 timer à 45 minutter og i tillegg tre uker i bedrift. Dette oppfyller NOKUTs krav til ett års studium med 60 fagskolepoeng på minimum 1500 arbeidstimer à 60 minutter. Undervisningen vil dels foregå ved tradisjonell klasseundervisning, gruppearbeid, befaringer/ekskursjoner og praksis. Delaktigheten skal søkes ved at studentene stimuleres til å være aktive i timene, delta i gruppeoppgaver og gjennomføre individuelt arbeid. Det legges også opp til en studietur eller et fagseminar med varighet på 3-5 dager. Turen skal være tydelig forankret i studieplanmålene. Hver undervisningsuke har individuell timeplan (dynamisk timeplan). Internasjonalt Et av Veas overordnede mål er å ha faglig utviklende samarbeid med nasjonale og internasjonale miljøer. Vea er tilknyttet et spennende Europeisk nettverk, FLORNET, www.flornet.eu. Vi samarbeider om utplassering av studenter og lærere, deltagelse på ulike seminarer, workshops og mye mer. Som student på Vea kan du få mulighet til å benytte dette nettverket til egen faglig utvikling gjennom deltakelse i internasjonale aktiviteter eller utplassering hos en av våre partnere. Fagskolen legger til rette for at studenter fra andre land også kan hospitere hos oss. De vil da delta i undervisningen i den av våre klasser som har relevant studieinnhold. Undervisningen den eventuelle perioden vil da foregå på norsk/engelsk og aktivitetene tilpasses dette. Dette er aktiviteter vi har mye erfaring med og som både studenter og lærere opplever som en berikelse for læringsmiljøet. I tillegg er det en unik mulighet for å knytte til seg et internasjonalt nettverk. Innhold i studiet Studiet er bygd opp med basisemner og fordypning. Alle emnene er obligatoriske. Det gis muligheter for personlige valg i forbindelse med øvingsoppgaver. Fordypning er en større fordypningsoppgave der det arbeides med tema prosjektledelse. Side 7 av 46
Det forutsettes at studenten i alle emner er forberedt til undervisning samt følger opp oppgaver og prosjekter. I tabellen på neste side ser man antall undervisningstimer i hvert emne. Dette er det totale timetallet studenten skal ha av undervisning i emnet. Studentarbeidstimer er den tiden studenten bruker på emnet ut over undervisningen. Både undervisningstiden og studentarbeidstimer er oppgitt med 45-minutters timer. Det gis fagskolepoeng. Fagskolepoeng er ikke likestilt med studiepoeng i høgskoler og universiteter. Tre uker av fordypning er opplæring i bedrift mellom 1. og 2. studieår i forbindelse med fordypningsoppgaven i prosjektledelse. Emne Totalt Emnekode Undervisningstimer Studentarbeidstimer Fagskolepoeng Grøntanleggsforvaltning GF 201 200 110 310 10 Kommunalteknikk TF 202 100 50 150 5 Anleggsteknikk og konstruksjoner TF 203 316 170 486 15 Landmåling TF 204 100 50 150 5 Merkantile emner MF 301 400 200 600 20 Fordypning PF 302 72 (+ 3 uker) 1188 (+ 3 uker) 232 304 (+ 3 uker) 812 2000 (+ 3 uker) 5 60 Vurderings- og eksamensordningen Formålet med vurdering er å sikre en høy standard i opplæringen. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes mot grad av måloppnåelse i lys av de mål som er formulert i fagplanen. Vurdering og eksamen i de enkelte emner i fagplanen Det er egen eksamen i alle fag på studiet. Hvordan hvert emne vurderes står beskrevet under emnet. Det benyttes ulike typer eksamensformer. Nedenfor gis en beskrivelse av hva som menes med de ulike begrepene: Side 8 av 46
Skriftlig eksamen Skriftlig skoleeksamen En skriftig skoleeksamen gjennomføres ved at kandidaten møter på fagskolen til angitt tid og besvarer en skriftlig gitt oppgave. Hjemmeeksamen Fagskolen kan gjennomføre skriftlig eksamen ved å arrangere hjemmeeksamen hvor kandidaten får tildelt oppgaven elektronisk med en gitt frist for innlevering. Kandidaten står fritt til hvor eksamen skal gjennomføres. Mappeeksamen Det gis flere arbeidsoppgaver i emnet i det tidsrommet emnet undervises i. Deler av dette arbeidet skal framlegges i en avsluttende mappe. Det er ingen skriftlig eller muntlig eksamen ut over mappeinnleveringene. Det gis en samlet karakter på mappearbeidet. Fordypningsoppgave Dette er en prosjektoppgave kandidaten arbeider med over tid og som leveres inn for sensurering på et gitt tidspunkt. Muntlig eksamen Ordinær muntlig eksamen Kandidaten møter på fagskolen til angitt tid og skal besvare oppgave muntlig i henhold til de opplysninger som fremkommer Muntlig-praktisk eksamen To dager før eksamen trekker kandidaten en praktisk/teoretisk oppgave som skal forberedes og presenteres som første del av en 45-minutters eksamen. 45 minutter før kandidaten starter eksamen, trekkes del to av eksamen. Kandidaten kan bruke alle hjelpemidler, med unntak av kommunikasjon med andre, til å ta notater, sortere tanker og forberede seg på teorioppgavene på del 2. Muntlig forsvar av skriftlig eksamen Ved muntlig forsvar av skriftlig eksamen skal kandidaten gjennomføre en muntlig eksamen med grunnlag i en allerede gjennomført og sensurert skriftlig eksamen. Sluttkarakteren gis etter muntlig eksamen og kan maksimalt bli en karakter høyere eller lavere sammenlignet med det som ble gitt på skriftlig eksamen. Arbeidskrav Et arbeidskrav er en individuell oppgave som studentene skal løse. Et godkjent arbeidskrav vurderes til middels eller høg måloppnåelse. Et arbeidskrav som vurderes til lav måloppnåelse er dermed ikke godkjent. Emnets arbeidskrav må være godkjent for å få gå opp til eksamen i faget. Side 9 av 46
Sensur Kandidatene skal sikres en upartisk vurdering av deres kunnskaper og ferdigheter. Det oppnevnes derfor ekstern sensor for alle emner med unntak av landmåling. I landmåling settes karakter på grunnlag av logg fra praktisk arbeid. Intern sensor er til enhver tid de aktuelle faglærere innen hvert emne. Ekstern sensor skal benyttes til å vurdere kandidatenes besvarelser i samarbeid med intern sensor. I de tilfeller hvor ekstern og intern sensor ikke blir enige om karakteren er det ekstern sensors vurdering som vektlegges størst tyngde. Dersom kandidatene ønsker å klage på avgitt sensur, skal avgitt sensur settes til side, og en ny ekstern sensor oppnevnes. Dennes vurdering er absolutt og kan ikke påklages. Vitnemål Ved utstedelse av vitnemål og eksamensutskrift vil følgende opplysninger bli oppgitt: Studiets emner med karakterer Studiets fordypningsoppgave med karakter Oversikt over overordnet læringsutbytte på studiet Karakterskala Det brukes bokstavkarakterer. Til grunn for karakterfastsetting vises til generelle, kvalitative beskrivelser fastsatt av Universitets- og høyskolerådet 6. august 2004. Symbol A B C D E F Betegnelse Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Side 10 av 46
Del 2 Emnebeskrivelser og læringsutbytte Emne: Emnekode: Omfang: Grøntanleggsforvaltning GF201 110 studentarbeidstimer 200 undervisningstimer 10 fagskolepoeng Sentrale tema 1. Plantekjennskap,plantebruk,komposisjon, vokseforhold 2. Drift og skjøtsel Natur og kulturlandskap Læringsutbytte På emnenivå Kunnskap Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Kandidaten har kunnskap om løkblomster, knoller, stauder, lignoser og sommerblomster som blir brukt i anlegg (1) har kunnskap om faktorer som bidrar til å fremme biologisk mangfold (2) har innsikt i plantevern (2) har kunnskap om forskjellige typer vekstmedium(1) har forståelse for betydningen av å velge rett plante på rett sted(1) har kunnskap om NS3420, kode Z, drift og skjøtsel (2) har kunnskap om forhold knyttet til bevaring av natur- og kulturlandskap (2) Ferdigheter Kandidaten kan gi råd om planting og planter som egner seg i forskjellige miljøer som blant annet sansehager og barnehager (1) kan velge planter til park og hageanlegg som er med på å fremme biologisk mangfold(2) kan kartlegge forskjellige vekstforhold og situasjoner(1) kan identifisere faglige problemstillinger i grøntanlegg(1,2) kan velge plantekvaliteter i forhold til Norsk Standard, leveringsformer og transportkrav(1) Kan utarbeide en drift og skjøtselsplan (2) Generell kompetanse Kandidaten Side 11 av 46
kan lede og organisere arbeidet med etablering og vedlikehold av vegetasjon i grøntanlegg(1,2) har kompetanse om planter, deres egenskaper og anvendelsesmuligheter på forskjellige utomhusanlegg så som barnehager, sansehager etc (1) Har kompetanse på å gjennomføre arbeider knyttet til en drift- og skjøtselsplan (2) Undervisning: Evalueringer: Eksamen: Det legges opp til forelesninger, arbeidskrav, oppgaver, besøk hos produsenter og leverandører. Det gis arbeidskrav som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på dokumentert læringsutbytte. 5- timers skriftlig. Side 12 av 46
Emne: Emnekode: Omfang: kommunalteknikk TF202 50 studentarbeidstimer 100 undervisningstimer 5 fagskolepoeng Sentrale tema 1. Geoteknikk: Skråninger, rasforhold og stabilitet 2. Overvannshåndtering 3. Geotekstiler Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Kandidaten skal Kunnskap om forskrifter og hovedelementer som gjelder for graving av grøft(1) Kjenne til jordmassenes viktigste egenskaper(1) Har kunnskap om komprimeringsprinsipper (1) Har kunnskap om geoteknikk til anvendelse av stabilitetssikring (1) Ha kunnskap om ledningsnett og behandlingsanlegg og funskjonskrav som stilles til vann- og avløpsledninger(2) Ha kunnskap om materialer og egenskaper til vann og avløpsledninger(2) Ha kjennskap til de viktigste standarder for bygging av vann og avløpsanlegg (2) Kunnskap om metoder for lokal overvannshåndtering som fordrøyningsløsninger, regnbed og grønne tak. (LOD) (2) Ha kunnskap om prosjektering, dimensjonering av løsninger for LOD (2) Har kjennskap til hvilke gasser som kan opptre på et VAanlegg (2) Ha kunnskap om produktspekteret og bruksområder innenfor geotekstiler(3) Skal ha kunnskap om prosjektering, dimensjonering av geotekstiler og jordarmering(3) Ferdigheter Kandidaten Klassifisere jordmasser(1) kan planlegge og beskrive plastring og konstruksjoner i naturlige bekker og dammer (2) Side 13 av 46
Generell kompetanse Kandidaten kan Planlegge bygging av grøft og vet hvilke materialer som benyttes samt kjenner de viktigste tiltak som må utføres for å sikre personell (1) Planlegge arbeidsoppdrag der bygging og vedlikehold av ulike typer drenerings- og infiltrasjons- samt dagvannsanlegg inngår(2) Kan planlegge arbeidsoppdrag der ulike geotekstiler skal benyttes for å stabilisere en skråning (3) Undervisning: Evalueringer: Eksamen: Det legges opp til forelesninger, praktiske øvinger, og ekskursjoner. Det gis arbeidskrav som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på dokumentert læringsutbytte. Det blir gitt en skriftlig eksamen som skal vurderes med karakter av intern og ekstern sensor. Det avholdes muntlig eksamen der Kandidaten skal forsvare den skriftlige oppgaven. Kandidaten kan veies maksimalt en karakter opp eller en karakter ned sammenlignet med karakteren som ble satt på den skriftlige delen av eksamen. Side 14 av 46
Emne: Emnekode: Omfang: Anleggsteknikk og konstruksjoner TF203 170 studentarbeidstimer 316 undervisningstimer 15 fagskolepoeng Sentrale tema Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap 1. Anlegg og drift av anlegg 2. Nyanlegg i trafikalt miljø 3. Lekeplasser 4. Kirkegårder 5. Frilufts- og nærmiljøanlegg 6. Vannanlegg 7. Installasjoner 8. Maskiner, redskap og utstyr 9. Byggematerialer 10. Konstruksjoner 11. Fundament og fundamentering Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Kandidaten har innsikt i lover og forskrifter i forbindelse med utforming og bygging av kirkegårder, herunder forurensningsforskriften (4) har kunnskap om teknisk forskrift Tek 10, tilgjengelighetslovens bestemmelser og universell utforming av byggverk og universell utforming av uteområder, NS 1101 og NS 11005 (1) har kunnskap om hvordan konflikter mellom trafikanter unngås (2) har innsikt i tilskuddordninger og har kunnskaper om utforming og bygging av forskjellige typer anlegg (5) kan prinsippene for bygging og vedlikehold av vannanlegg, fontener, bekker og dammer (6) har kunnskap om bruk og koordinering av maskiner, redskap og utstyr til ulike formål i en bedrift og kunne vurdere å beregne kapasiteter (8) har kunnskap om bruk av byggematerialer i anlegg, herunder stein, tre, betong, asfalt, plast, gummi og metall(9) har kunnskap om oppføring av installasjoner og konstruksjoner og kjenner til lover og forskrifter (7, 10) Side 15 av 46
Ferdigheter Generell kompetanse Undervisning: Evalueringer: Eksamen: Kandidaten kan utarbeide planer med vegetasjon, terrengforming, lekeplassutstyr for lekeområder, samt kjenne forskriften (3) Kandidaten kan kan lese, tolke, forstå og utarbeide arbeidstegninger, snitt og detaljtegninger og andre plantegninger (1) kan lage beskrivelser for opparbeidelse, samt lede arbeidet med bygging av mindre grøntanlegg og drifte anlegget i henhold til NS 3420 (1) kan analysere og planlegge oppbygging og komprimering av fundamenter på mindre veger og plasser (11) Undervisningen baseres på forelesninger, befaringer, øvinger og arbeidskrav. Arbeidsvarslingskurs inngår i dette emnet. Det gis arbeidskrav som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på dokumentert læringsutbytte. Det er praktisk-muntlig eksamen i emnet. Side 16 av 46
Emne: Emnekode: Omfang: Landmåling SF203 50 studentarbeidstimer 100 undervisningstimer 5 fagskolepoeng Sentrale tema 1. Kart og oppmåling 2. Nivellering og laser 3. Beregne høyder og masser Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Kandidaten har kunnskap om Utviklingen i landmålingsfaget (1-3) Fastmerker og grunnlagspunkt (1) Kartprojeksjoner og kartets egenskaper (1) Bruk av laser (2) Nivellering og beregning av høyder (2) Nivellement, totalstasjon- og satellittmålinger(1,2) Hvordan masser beregnes (3) Rapportering (2,3) Ferdigheter Kandidaten Kan foreta målinger og beregne høyder i et anlegg og utarbeide høydeplan, samt tegne snitt/skråninger og beregne masser.(2-3) Kan gjøre valg av utstyr og metode for utførelse av arbeid(1-3) Generell kompetanse Undervisning: Evalueringer: Eksamen: Kandidaten Kan lese, tolke, koordinere, kontrollere og anvende ulike typer digitale og analoge kart og planer og forstå kart og terreng (1) Kan organisere, legge til rette for, kontrollere, sikre og lede utføring av stikningsarbeider på en byggeplass (1-3) Det legges opp til forelesninger, praktiske øvinger, og ekskursjoner. Gitte oppgaver og ekskursjonslogg føres i mappe Mappeeksamen. Mappen levers i sin helhet til faglærer. Ingen besvarelse ut over mappe. Side 17 av 46
Emne: Merkantilt emneområde (del 1-5) Emnekode: MF 301 Omfang: 200 studentarbeidstimer 400 undervisningstimer 20 fagskolepoeng Undervisning: Undervisningen vil i stor grad foregå ved at organisasjons-, ledelses-, og entreprenørskapsteori anvendes gjennom arbeidskrav. Utarbeidelsen løses individuelt. Det blir variert undervisning med forelesninger, tavleundervisning, studentaktiviteter, gruppearbeid, samt obligatorisk innleveringsoppgaver (arbeidskrav) med nettbasert og personlig tema- og fagspesifikk veiledning og vurdering. IKT brukes som arbeidsverktøy, med elektroniske regnemodeller som hovedfokus på den økonomiske delen. Arbeidsoppgaver gis undervegs. Egnede dataprogram benyttes. Evalueringer: Evaluering av innleveringer bestått/ikke bestått 80% av arbeidskravene må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Eksamen: Merkantilt emneområde har to eksamener. Hver eksamen er en 5- timers skriftlig eksamen. Resultatet fra de to eksamener (Del 1-3 og del 4-5) inngår som en del av søknaden til Mesterbrevsnemnda Eksamenskarakter for del 1, 2 og 3 - Etablering og ledelse skal føres opp på vitnemålet Eksamenskarakter for del 4 og 5 - Faglig ledelse skal føres opp på vitnemålet Det er ikke undervisningsinstitusjonen som utsteder mesterbrev. Dette utstedes av mesterbrevnemnda etter individuell søknad etter gjennomført studium. Mesterbrevnemnda stiller krav om at studenten må ha bestått studiet i sin helhet med minimum karakter D i alle emner for å få godkjent søknaden. Studenten må også ha minst to år med yrkespraksis før søknaden sendes. Side 18 av 46
Emneområde 1: Etablering og ledelse (Del 1, 2 og 3) Emne: Ledelse, økonomi og markedsføring Sentrale tema Faglig innhold 1. Ledelse Ledelse Kommunikasjon Bedriftskultur Internasjonal og nasjonal kulturforståelse Verdiskaping 2. Produksjon Kvalitetskontroll Kvalitetssystemer Kvalitetssikring Kvalitetsutvikling 3. Markedsføring Markedsanalyser Markedssegmentering Markedsstrategi Markedsføringsledelse Bedriftens virkemidler (marketingmix) Markedsføring i og utenfor bedriften (for eksempel internmarkedsføring og varepresentasjon) 4. Økonomi Økonomiledelse Økonomistyring Kalkulasjon Budsjettering Regnskapsføring Økonomisk rapportering Lønnsomhetsvurdering Økonomisk kontroll 5. Bedrift og bransje 6. Administrasjon Oppstart og etablering Finansiering Kontoradministrasjon Drifts- og planleggingsverktøy Fakturering Side 19 av 46
7. Bedriftens rammebetingelser Lovverk Standarder Regler og avtaler 8. HMS Lovverk Internkontroll Holdningsutvikling Indre og ytre miljøhensyn Plantevern Læringsutbytte på emnenivå Kunnskaper Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Kandidaten har oversikt over tradisjonelle ledelsesformer (1) kan drøfte aktuelle tiltak som ledelsen kan iverksette for å utvikle organisasjonskulturen (1) har kunnskap om bedriftens bidrag og forpliktelser til sysselsetting og verdiskaping (1) kan vurdere og formidle hva som er god kvalitet (2) har kunnskaper om markedets krav til kvalitet (2) vet hvordan et kvalitetssikringssystem bygges opp og brukes (2) kan gjøre rede for hva begrepet god form og design innebærer (2) har kunnskap om hvordan bruk av IKT kan nyttes som en del av arbeidet med informasjonskartlegging (3) kan forklare produktutviklingsprosesser og produkters livssyklus (3) har kunnskap om og forstå betydningen av segmentering og valg av målgrupper (3) har kunnskaper om strategivalg og kunne begrunne valg av strategi ut i fra bestemte markeder (3) forstår viktigheten av krav til gjennomgående bruk av markedsføring i bedriften (3) forstår hvorfor det er viktig å motivere ledere og ansatte til å tenke markedsføring både i utadrettet virksomhet og internt (3) kan redegjøre for sentrale begrep i markedsføringen (3) har kunnskap om forbruker-, bedrifts- og institusjonsmarkedet (3) har kunnskap om begrepet bedriftskultur og kunne beskrive hvordan denne påvirkes av lederen og internmarkedsføringen (3) har kunnskap om viktige rutiner for god økonomisk ledelse av en bedrift (4) Side 20 av 46
har kunnskap om styringsprosessen i en bedrift: analyse, målsetting, planlegging, gjennomføring, kontroll og vurdering (4) har kjennskap til finansieringsformer og kunne gjøre rede for foretakets finansieringsbehov på kort og lang sikt med tanke på etablering, drift og utvidelse (4) kan gjøre rede for hvordan bedrifter etableres, eies, finansieres og avvikles (5) kan gjøre rede for ulike selskapsformer og begrunne valg av slike (5) har kunnskap om til ulike organisasjoner, foreninger mv. både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden (5) kan gjøre rede for sentrale kontoradministrative rutiner og hjelpemidler (6) har kunnskap om og kunne vurdere rutiner for fakturering, purring og inkasso (6) har kjennskap til hvilke servicekrav som kan stilles til eksterne regnskapsbyråer (6) kan finne fram til relevante lover, forskrifter, standarder, ISO, konvensjoner og avtaler (7) har kunnskap om til de hovedaktiviteter som utføres i ulike bedrifter, for eksempel logistikk, produksjon, produkthåndtering, service- og tjenesteytelser, personalytelse (7) forstår sammenhengen mellom arbeidsmiljø, produksjon, produksjonsplanlegging, produktivitet og kvalitet (8) har kunnskap om bedriftens ansvar for holdningsskapende arbeid overfor ansatte i bedriften (8) kan gjøre rede for avfallsproduktenes virkning på indre og ytre miljø (8) Ferdigheter Kandidaten kan anvende kommunikasjon ved hjelp av flere formidlingsmetoder for å oppnå gode resultater gjennom bedriftens ansatte (1) kan gjennomføre en enkel analyse av en organisasjons bedriftskultur og gjøre rede for hva organisasjonsutvikling og omstillingsprosesser er (1) kan utarbeide en plan for hvordan en omstilling kan gjennomføres i egen bransje (1) kan øke den estetiske og kritiske bevisstheten når det kommer til kvalitet (2) kan utvikle design av produkter/tjenester til ulike bruksområder for å tilfredsstille markedets krav (2) kan utvikle og bruke systemer for planlegging og kontroll av produksjonen (2) kan redegjøre for hva som menes med markedsundersøkelser (3) kan gjennomføre en situasjonsanalyse (3) Side 21 av 46