Vurdering av plantevernmidlet Fastac 50 alfacypermetrin vedrørende søknad om fornyet godkjenning Mattilsynet, seksjon nasjonale godkjenninger Saksbehandlere: Anne G. Kraggerud, Terje Haraldsen, Marit Randall For Vitenskapskomiteen for mattrygghet, faggruppe 2 Oktober 2008.
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 2 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag 1-1 1.1 Identitet og fysikalsk/kjemiske data 1-1 1.2 Toksiske effekter og skadepotensiale for menneske 1-2 1.3 Rester i produkter til mat eller fôr 1-2 1.4 Skjebne i miljøet og økotoksiske effekter 1-2 1.5 Dokumentasjonens kvalitet 1-4 2. Status for preparatet 2-1 3. Agronomi 3-1 3.1 Bruk/virkning 3-1 3.2 Behandlingsmåte og dosering 3-4 3.3 Tilråding fra Bioforsk Plantehelse 3-7 4. Identitet og fysikalsk/kjemiske data (virksomt stoff) 4-1 5. Toksisk effekt og skadepotensiale for menneske 5-1 6. Rester i produkter til mat eller fôr 6-1 7. Skjebne i miljøet og økotoksiske effekter 7-1 7.1 Alfacypermetrin 7-1 7.1.1 Nedbrytning i jord 7-1 7.1.2 Sorpsjon og mobilitet 7-4 7.1.3 Nedbrytning i vann 7-6 7.1.4 Skjebne i luft 7-9 7.1.5 Effekt på terrestriske organismer 7-10 7.1.6 Effekt på akvatiske organismer 7-10 7.2 Metabolitter 7-10 7.3 Formuleringsstoffer 7-10 7.4 Fastac 50 7-11 7.5 Eksponering (miljø) 7-17 7.5.1 Skjebne i miljøet 7-17 7.5.2 Organismer 7-18 7.6 Vedlegg: Effekter på leddyr 7-21 7.7 Vedlegg: PEC-beregninger fra FOCUS SW 7-24 8. Dokumentasjonens kvalitet 8-1 Referanser 8-1
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 1-1 1. Sammendrag Fastac 50 er godkjent og tas opp til ny vurdering med endring i bruksområdet og dosering. Preparatet søkes godkjent mot skadedyr i korn, gras- og kløverfrøeng, oljevekster, potet, beter, erter, bønner, mais, hodekål, blomkål, brokkoli, purre, vårløk, salat på friland og i veksthus, spinat, tomat og agurk i veksthus, agurk på friland, jordbær på friland. Planteskoler utendørs, prydplanter i veksthus, prydplanter i grøntanlegg, juletrær og pyntegrønt, tømmer på velteplass, skogplanter i skogplanteskoler. Bioforsk Plantehelse anbefaler ikke godkjenning i salat, agurk og tomat i veksthus, juletrær og pyntegrønt, tømmer på velteplass og skogplanter i skogplanteskoler. Normert arealdose er foreslått til 30 ml per dekar (tilsvarer 1,5 g virksomt stoff per dekar). Fastac 50 brukes stort sett ved angrep med doser fra 20-30 ml per dekar. Maksimalt 2 behandlinger per vekstsesong. Preparatet påføres med åkersprøyte, tåkesprøyte eller ryggsprøyte. Det virksomme stoffet alfacypermetrin er et syntetisk pyretroid, og det er stor fare for resistensutvikling ved ensidig bruk. 1.1 Identitet og fysikalsk/kjemiske data Preparatnavn Fastac 50 Virksomt stoff Formulering Konsentrasjon av virksomt stoff IUPAC-navn Alfacypermetrin Emulsjonskonsentrat 50 g/l Racemisk blanding av: (S)-α-cyano-3-phenoxybenzyl (1R,3R)-3-(2,2-dichlorovinyl)-2,2- dimethylcyclopropanecarboxylate og (R)-α-cyano-3-phenoxybenzyl (1S,3S)-3-(2,2-dichlorovinyl)-2,2- dimethylcyclopropanecarboxylate CAS nummer 67375-30-8 Strukturformel Cl Cl C (S) (1R)-cis - CH CH 3 CO 2 C CN H H O H CH 3 Cl Cl C H CH CH 3 H CH 3 C O 2 H C CN O (R) (1S)-cis - Molekylvekt 416,3 Vannløselighet Lav 3,97 µg/l (ph 7, 20 C) Damptrykk Lavt 3,4 10-7 Pa (25 C Henrys kons. Middels 0,069 Pa m 3 /mol (20 C) log Pow Meget høy 5,5 (20 C)
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 1-2 pka Ingen dissosiasjon av vs. 1.2 Toksiske effekter og skadepotensiale for menneske Er ikke tatt med i denne rapporten. 1.3 Rester i produkter til mat eller fôr Er ikke tatt med i denne rapporten. 1.4 Skjebne i miljøet og økotoksiske effekter Skjebne i miljøet Nedbryting i jord Hovednedbrytningsvei er hydrolyse i esterleddet som fører til danning av 3-fenoksybensosyre og 2,2- dimetyl-3-(2,2-diklorvinyl)cyklopropan karboksylsyre. Aerob primærnedbryting er moderat. DT50: 25-125 dager, medianverdi: 103 dager. DT90: 102-792, median: 166 dager. Primærnedbrytingshastigheten er hydrolytisk betinget. Det dannes ingen metabolitter over 10 % i jord. Mineralisering etter 168 dager er 20-47 % og det dannes 21-57 % bundne rester. Primærnedbrytningshastigheten er middels, DT50 21 dager. Det dannes mye mer av metabolitten 3-fenoksybensosyre (67,6 %) under anaerobe forhold. Det dannes 11 % bundne rester etter 120 dager. CO 2 er ikke fanget opp. Fotolyse kan ha en viss betydning for nedbrytningen av alfacypermetrin. Halveringstiden sammenlignet med kontrollen i fotolysestudiet var henholdsvis DT 50 (lys) = 31 dager og DT50 (mørke) = 193 dager. Feltstudier over tre år er utført i UK og det er vanskelig å vurdere om dette er relevant for norske forhold da klimadata mangler. DT50 felt er beregnet lik 136 dager (moderat nedbrytning) og det er ingen akkumulering over tre år. Denne verdien er brukt for beregning av ulike PEC-verdier. Sorpsjon/mobilitet Sorpsjon: Meget høy adsorpsjon i de undersøkte jordtyper, Kd = 821-2005, Koc = 26492-144652 (gjennomsnitt 76344) og 1/n =1,75-2,09 (snitt=1,95). Det kan se ut som om lav ph gir økt binding i jord, og høy 1/n tyder på at det ikke er en lineær sammenheng mellom binding og konsentrasjon av stoff. Alfacypermetrin er ikke funnet i JOVA-programmet. Nedbrytning i vann Ved hydrolyse har alfacypermetrin lav nedbrytningsrate ved ph 5 og 7, mens den er middels ved ph 9. Fotolyse er en viktig nedbrytningsvei for alfacypermetrin. Alfacypermetrin er ikke lett nedbrytbart i lett nedbrytbarhetstest. Primærnedbrytingen i vann/sediment er høy til middels, DT50: 4-53 dager (geometrisk snitt for hele systemet: 16,7 dager ). Det dannes 16,2 37,1 % bundne rester og utskilles 24,9 53,1 % CO 2. To hovedmetabolitter ble identifisert: 3-fenoksybensosyre og syklopropan karboksylsyre isomerer. Det er gjort nye nedbrytningsberegninger for de to metabolittene: 3-fenoksybensosyre; DT50 = 2,1-3 d, DT90 = 7-10 d, syklopropan karboksylsyre isomerer; DT50 = 14-37 d, DT90 = 61,5-106 dager Skjebne i luft Rask nedbrytning i luft, DT50 = 3,47 timer. Damptrykket er lavt (1,9x10-7 ), mens Henry lovs konstant tilsier et moderat potensial for fordampning (0,069 Pa x m 3 xmol -1 ). I EU er det vurdert som ikke nødvendig å beregne PEC da nedbrytningen i luft er rask. Eksponering Det er beregnet ulike PEC-verdier (PEC s,act og PEC s,twa ) i jord ut ifra en feltnedbrytningsverdi (DT50) på 136 dager. Dette kan anses som realistisk worst case ut ifra både lab og feltdata. Beregningen er gjort med to sprøytinger med 1,5 g vs/daa, 7 d mellom hver sprøyting og ingen intersepsjon. PEC s,act = 0,039 mg/kg jord og PEC s,twa = 0,031 mg/kg jord etter 100 d. Ved bruk av en finsk modell (PECsoil-calculator) basert på første ordens kinetikk får man akkumulering i jord med et platånivå på ca. 0,07 mg v.s./kg jord etter ca. 7 år med årlig bruk.
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 1-3 Modellsimuleringer av eksponeringen av alfacypermetrin til overflatevann ved bruk av FOCUS overflatevannscenarier er foretatt. Disse PEC verdiene (beregnede eksponeringskonsentrasjoner) brukes videre i risikovurderingene for overflatevann. For beregning av TER i vann er PEC sw-initial =0,085 µg/l brukt i beregningene av akutte effekter og tidsvektede gjennomsnittsverdier, PEC sw-twa 21 d =0,022 µg/l brukt i beregning av kroniske effekter. Terrestriske organismer Der det er indikasjoner på at preparatet er mer toksisk enn hva som kan forklares ut fra innholdet av virksomt stoff (eller forsøk kun er utført med preparatet), eller det er identifisert metabolitter som er mer toksiske enn virksomt stoff, er disse beregningene tatt med nedenfor. Hvis dette ikke er tilfelle er verdiene og beregningene utelatt. Pattedyr Alfacypermetrin er akutt giftig for rotter (LD50: 57 mg v.s./kg kv). Fugl Alfacypermetrin er lite akutt giftig for fugl (LD50: >2025 mg v.s./kg kv) og moderat kronisk giftig (NOEC: 130 mg v.s./kg fôr). I følge EUs trinn 1-beregninger for fugl blir TER akutt oral = 2042 ved en dosering på 1,5 g/daa. Dette er ikke en overskridelse av EUs grenseverdi på 10. Bier Alfacypermetrin er ekstremt akutt giftig ved oral (LD50: 0,059 µg v.s./bie) og kontakteksponering (LD50: 0,033 µg v.s./bie). Farekvotienter for både oral- og kontakteksponering er 254 og 455. Dette er en overskridelse av EUs grense på 50. Andre leddyr Det er effekter på opptil 100 % ved relevante doser i laboratoriestudier og utvidede laboratoriestudier på preparatet. Hazard Quotient (HQ) er beregnet ved å dele dose med Lethal Rate 50. Beregninger med rovmidd viser at EUs grensen på 2 overskrides ved 1, 3 og 5 meter som resulterer i en anbefalt buffersone på 10 meter for å unngå effekter på leddyr utenfor kulturen. Meitemark Alfacypermetrin er moderat akutt giftig for meitemark (LC50: > 1000 mg v.s./kg jord). For preparatet Fastac er det utført et kronisk forsøk med meitemark. Det var ikke observert effekter på reproduksjon og NOEC ble satt til høyeste testet konsentrasjon (30 g v.s./daa). TER for akutt eksponering er beregnet til 5000, basert på PIEC på 0,02 (med 50 % plantedekke). Dette er ikke en overskridelse av EUs grenseverdier på 10. Mikroorganismer I følge en Litter Bag studie vil ikke alfacypermetrin ha negativ innvirkning på nedbrytningen av organisk materiale. Akvatiske organismer Der det er indikasjoner på at preparatet er mer toksisk enn hva som kan forklares ut fra innholdet av virksomt stoff (eller forsøk kun er utført med preparatet), eller det er identifisert metabolitter som er mer toksiske enn virksomt stoff, er disse beregningene tatt med nedenfor. Hvis dette ikke er tilfelle er verdiene og beregningene utelatt. Fisk Alfacypermetrin er ekstremt akutt giftig for fisk (LC50: 2,8 µg v.s./l) og ekstremt kronisk giftig (NOEC: 0,03 µg v.s./l). Med en avstand til vann på 10 meter blir TER 193, som ikke er en overskridelse av EUs grense på 100. TER for overflatevann blir 33, som er en overskridelse av EUs grense på 100. Invertebrater Alfacypermetrin er ekstremt akutt giftig for invertebrater (EC50: 0,3 µg v.s./l) og ekstremt kronisk giftig for dafnier (NOEC: 0,03 µg v.s./l). Med en avstand til vann på 30 meter blir TER 60, som er en overskridelse av EUs grense på 100. TER for overflatevann blir 3,5 som er en overskridelse av EUs grense på 100. Sedimentlevende invertebrater Ekstremt giftig for fjærmygglarver (NOEC: 0,024 µg v.s./l).
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 1-4 Alger Alfacypermetrin er meget akutt giftig for alger(ec50: >100 µg v.s./l). Med en avstand til vann på 1 meter blir TER 722, som ikke er en overskridelse av EUs grense på 10. Mikrokosmos På bakgrunn av mikrokosmosforsøk foreslår tilvirker en akseptabel konsentrasjon (Environmentally Acceptable Concentration, EAC) på 0,015 µg v.s./l for alge, zooplankton og makroinvertebrater. Danmark er ikke enig, og foreslår 0,003 µg v.s./l som akseptabel konsentrasjon. Biokonsentreringspotensiale i fisk Meget høyt potensialet for bioakkumulering i fisk. BCF = 1204. Utskillelse, DT50 = 7,8 dager. 1.5 Dokumentasjonens kvalitet Den foreliggende dokumentasjon på fys/kjem og økotoks er tilstrekkelig til å foreta en vurdering av virksomt stoff og preparat.
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 2-1 Saksnummer 04/11508 2. Status for preparatet Virksomt stoff Alfacypermetrin Preparatnavn Fastac 50 Tilvirker American Cyanamid Company Importør Konsentrasjon av virksomt stoff Formulering Pakningsstørrelse Type preparat Type sak BASF AS 50 g/l Emulsjonskonsentrat 1 liter Skadedyrmiddel Revurdering med endring i bruksområdet og dosering. Søknadsdato 15.8.2007 Forrige godkjenningsperiode utløper 31.12.2008 Sist vurdert 10.12.2002, Rådsak 46/02. Krav Ved forrige behandling ble det satt fram krav om innlevering av følgende dokumentasjon ved eventuell søknad om fornyet godkjenning: Oppdatert referanseliste over all innsendt dokumentasjon på preparat og virksomt stoff må sendes inn ved eventuell søknad om fornyet godkjenning. Det er ønskelig med en rapport som beskriver helsetilstanden til produksjonsmedarbeiderne med risiko for eksponering for virksomt stoff og for preparatet. Formuleringsstoffer: Helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for alle formuleringsstoffene må oppdateres i henhold til gjeldende forskrift, bl al inkludert CAS-nr, 2 gentoksisitetsforsøk (et tilbakemutasjonsforsøk i bakterier og et forsøk for kromosomforstyrrelser) og et subkronisk forsøk (28 eller 90 dagers), samt økotoksikologisk dokumentasjon (akutt giftighet for dafnier og fisk, veksthemming på alge, bakteriehemmende effekt, lett nedbrytbarhetstest og screeningforsøk med hensyn på adsorpsjon/desorpsjon). Alfacypermetrin: Mus, 13 uker (alfacypermetrin), Green 1994 Rotte, 2 år (cypermetrin), McAusland et al. 1978 Fotolyse i vann. Nedbrytning (DT 50 og DT 90 ) i jord ved 10 C. Nedbrytning (DT 50 og DT 90 ) av alle relevante metabolitter i 3 jordtyper (> 10 %). Adsorpsjon/desorpsjon eller mobilitet av alle relevante metabolitter. Effekter på mikroorganismer. Effekter på fugler. Effekt av alfacypermetrin på bier samt forsøkene: Murray 1983a, Badmin 1976 og Dighe 1992. Alle disse er referert i EU-monografien.
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 2-2 Andre krav Aromatiske hydrokarboner må erstattes med helsemessig mindre betenkelig alternativ, senest ved eventuell søknad om fornyet godkjenning. Omsetning Alfacypermetrin har vært på det norske markedet siden 1994, og er kun godkjent i Fastac 50. Gjennomsnittlig omsetning av virksomt stoff de siste 5 år (2003-2007) var 502 kg per år. Tabellen nedenfor viser utviklingen i omsetningen fra 1998 til 2007. 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Alfacypermetrin 2443 1452 0 27 191 768 1107 0 369 264 Status i EU Alfacypermetrin ble inkludert på EUs positivliste i 2004 (04/58/EC). Alfacypermetrin er godkjent i blant annet Danmark og Sverige: Land Kultur Behandlingsfrist Danmark Korsblomstrede kulturer, korn, gras, beteroer, mais, poteter, erter, kål, gulrot, belgvekster, epler, pærer, plommer, kirsebær, jordbær, bringebær, prydplanter på friland og i veksthus, tomat og paprika i veksthus, planteskole- og skogkulturer. Off-label: gulrot, pastinakk, kinakål og rotpersille. Gjenlegg av gras og kløver uten dekkvekst og kløver til frøavl. Sverige Oljevekster, åkerbønner, korn, poteter, erter, sukkerbeter, mais, grasfrø, kløverfrø, epler, pærer, bær, kålvekster, rødbeter, salat, spinat, purre, kepaløk, kryddvekster, juletrær og prydplanter på friland. Prydplanter i veksthus. Korn: 6 uker. Raps og sennep: 1 måned. Gras: 4 uker. Tomat og agurk: 3 dager. Andre spiselige vekster: 14 dager. Oljevekster og åkerbønner før blomstring. Korn senest ved begynnende blomstring. Kålvekster: 21 dager. Jordbær, mais, spinat og kryddervekster: 14 dager. Konserveserter: 10 dager. Salat, purre og kepaløk: 7 dager. Andre spiselige kulturer: 30 dager.
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 3-1 3. Agronomi Teksten i dette kapitlet er hentet fra Bioforsk Plantehelse sin agronomiske vurdering samt etikettforslag fra importør. 3.1 Bruk/virkning Søkt bruksområde Vår- og høsthvete, vår- og høstbygg, havre, rug og rughvete, grasfrøeng, kløverfrøeng, raps og ryps. Potet, sukkerbete, rødbete, fôrbete, sukkerert, ert til konserves, ert til modning, fôrert, åkerbønne til modning og grønnfôr, bønne til konsum, sukkermais, fôrmais, hodekål (rødkål, hvitkål, spisskål, savoykål), blomkål, brokkoli, purre, vårløk, salat på friland og i veksthus, spinat, tomat og agurk i veksthus, agurk på friland, jordbær på friland. Planteskoler utendørs, prydplanter i veksthus, prydplanter i grøntanlegg, juletrær og pyntegrønt, tømmer på velteplass, skogplanter i skogplanteskoler. Høstbygg, salat i veksthus, spinat, tomat og agurk i veksthus, agurk på friland, jordbær på friland, juletrær og pyntegrønt, tømmer på velteplass, skogplanter i skogplanteskoler representerer en bruksutvidelse. Bruksområder som ikke er søkt regodkjent er: bringebær på friland, gras i grøntanlegg, fôrmargkål, fôrnepe, fôrraps, gulrot, knollselleri, persillerot, kruspersille på friland og i veksthus. Bioforsk Plantehelse anbefaler ikke godkjenning i salat, agurk og tomat i veksthus, juletrær og pyntegrønt, tømmer på velteplass og skogplanter i skogplanteskoler. Sukkerbete utgår da det ikke dyrkes i Norge. Fastac 50 er godkjent på off-label i pastinakk og stangselleri. Det er søkt om stangselleri i tunnel på off-label. Virkeområde Virkemåte Virkemekanisme Fastac 50 virker mot de fleste skadeinsekter (som ikke har utviklet toleranse for pyretroider). I etikettforslaget er det nevnt hvitaksmidd, sommerfugllarver (møll, viklere og nattfly), bartrelus, bladlus, veksthusmellus, sikader, trips, teger, minerfluer, fritflue, hveteflue, timoteiflue, beteflue, hvetegallmygg, nepebladveps og biller (jordlopper, bladbiller og snutebiller). Alfacypermetrin tilhører gruppen syntetiske pyretroider og virker som kontakt - og magegift, og har en repellerende (avstøtende) virkning på insektene. Ikke systemisk kontakt- og magegift. Målorgan er både det sentrale og perifere nervesystemet. Nytteorganismer/ Integrert plantevern Fastac 50 er ikke egnet i integrerte dyrkingssystemer. Preparatet er skadelig overfor de fleste rovmidd og nytteinsekter (persistensen er 8-12 uker), men er skånsom mot nyttedyr i vekstmediet (rovmidden Hypoaspis sp. og nyttenematoder). Fastac 50 er også skadelig for bier og andre pollinerende insekter (ikke kompatibelt), og må derfor ikke brukes på eller over blomstrende vegetasjon i den tid av døgnet som pollinerende insekter flyr. Resistens Alfacypermetrin er et pyretroid, og tilhører gruppen natriumkanalmoderatorer (IRAC MoA Group 3A). Midlet forstyrrer overføringen av nerveimpulser ved å påvirke Na + -kanalene i nervesystemet hos insekter. Det er flere andre midler med samme virkningsmekanisme på markedet (pyretroider og pyretriner). Pyretroider er svært utsatt for resistensutvikling ved ensidig bruk. Insekter har utviklet flere forskjellige mekanismer som gir resistens mot pyretroider, og det kan forekomme flere resistensmekanismer mot denne middelgruppen samtidig i et individ og/eller i en populasjon.
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 3-2 Det er påvist kryssresistens mellom alfacypermetrin og bifentrin. Kryssresistens er påvist mellom alfacypermetrin og andre pyretroider (bl.a. med bifentrin). Kryssresistens mellom andre pyretroider og organofosfater eller acetamiprid er også kjent. Multippel resistens mot pyretroider er påvist hos bl.a. kålmøll, og dette indikeres også for amerikansk blomstertrips og bomullsmellus. Hvilke mønstre av kryssresistens som vil opptre er avhengig av hvilke resistensmekanismer skadedyrene utvikler. Det er sannsynlig at skadedyr som er resistente mot andre pyretroider også er resistente mot alfacypermetrin i større eller mindre grad. Resistens mot alfacypermetrin er ikke undersøkt i Norge, men det er påvist resistens mot pyretroider, eller vi har mistanke om resistensoppbygging mot pyretroider, hos flere av målorganismene som er nevnt på etiketten til Fastac 50. Resistens mot lambdacyhalotrin er påvist hos populasjoner av rapsglansbille i noen distrikter i Sør-Norge (2007-2008). Resistens mot lambda-cyhalotrin og fenpropatrin er funnet hos populasjoner av bomullsmellus i Norske veksthus (1998). Gener som gir resistens mot pyretroider (kdr-resistens) er funnet hos flere populasjoner av ferskenbladlus (bl.a. i potet, kinakål, veksthus), potetsikade og jordbærsnutebille i Norge. Det er rapportert om dårlig virking av pyretroider mot disse skadegjørerne. Dyrkerne melder også om dårlig virkning av pyretroider mot gulrotsuger og veksthusmellus. Gulrotsugere fra ulike distrikt ble undersøkt for kdr-resistens i 2007. Denne resistensmekanismen ble ikke funnet. Det er ikke gjort andre tester for å undersøke evt. andre mekanismer som kan gi pyretroidresistens hos gulrotsuger. Resistens mot fenpropatrin og deltametrin er påvist hos veksthusmellus. I andre land er det påvist resistens mot alfacypermetrin hos flere insektarter, bl.a. hos agurkbladlus, bomullsmellus, amerikansk blomstertrips, Helicoverpa armigera. Dette er arter i skadedyrgrupper som står på etikettforslaget til Fastac 50. Resistens mot pyretroider er ofte meget persistent når det først har oppstått hos et skadedyr, men følsomheten for pyretroidene kan øke igjen etter en tid uten bruk av midler som selekterer for mekanismene som gir pyretroidresistens. Det finnes tilsetningsstoffer (bl.a. piperonylbutoksid) som kan øke følsomheten hos pyretroider i enkelte tilfeller, men man må vite hvilke(n) resistensmekanisme som er utviklet hos insektene for å kunne vurdere effekten av en evt. tilsetning. Potet: Kdr-resistens er påvist hos ferskenbladlus i potet (Rogaland), og hos flere ferskenbladluspopulasjoner på friland og i veksthus ellers i landet. Kdr-resistens er også påvist hos potetsikade, og dyrkerne har rapportert om dårlig virkning av pyretroider. Dette betyr at resistens hos ferskenbladlus og potetsikade mot pyretroider antakeligvis allerede er til stede eller under oppbygging i enkelte distrikt, og risikoen for videre resistensutvikling er høy. Den totale bruken av alfacypermetrin o.a. pyretroider bør derfor begrenses sterkt, og brukes i rotasjon med andre midler med ulik virkningsmekanisme. Per i dag er bare tiakloprid godkjent mot potetsikade i tillegg til pyretroidene. Dette er en god resistensbryter for pyretroidene. For bladlus finnes det preparater med annen virkningsmekanisme (tiakloprid og pirimikarb), men det er en viss fare for kryssresistens med pirimikarb. Oljevekster: Det har vært rapportert om sviktende virkning av pyretroider mot rapsglansbiller de siste årene. Det er funnet resistens av ulik grad mot lambda-cyhalotrin hos rapsglansbille både i 2007 og 2008 i noen distrikter i Sør-Norge, mens i andre distrikter er pyretroider fremdeles virksomme. Risikoen for videre resistensutvikling mot pyretroider er høy. Bruken av alfacypermetrin o.a. pyretroider bør derfor brukes med forsiktighet, og bare etter nærmere veiledning. Jordbær: Funn av gener som gir resistens mot pyretroider hos jordbærsnutebiller, og rapporter om dårlig virkning av pyretroider, kan tyde på at resistens er i ferd med å utvikle seg. Per i dag er det kun tiakloprid som er godkjent i tillegg til pyretroidene, men dette midlet har ikke god nok virkning. Derfor er det fare for at dyrkerne fremdeles vil bruke pyretroider ensidig, og risikoen for videre resistensutvikling er høy. Den totale bruken av alfacypermetrin o.a. pyretroider begrenses hos begge disse artene. Kålvekster: Resistens er ikke påvist mot alfacypermetrin eller andre pyretroider hos skadedyr i kålvekster i Norge. Det er imidlertid kommet inn rapporter av og til om at
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 3-3 pyretroider ikke har gitt effekt på kålmøll. Dette kan skyldes immigrasjon av resistente populasjoner sørfra. Det er funnet resistens mot lambda-cyhalotrin hos kålmøll i andre land, noe som viser at ensidig bruk av pyretroider kan gi resistens hos denne arten. Det er kun et middel med en annen virkningsmekanisme som er godkjent i kålvekster (dimetoat). Kryssresistens med noen fosformidler forekommer, men vi har ikke funnet opplysninger om kryssresistens med dimetoat spesielt. Vi vurderer risikoen for resistensutvikling hos kålmøll som høy, og som moderat for andre sommerfuglarter. Sommerfuglartene finnes i kålvekstene gjennom hele sesongen, og kan bli utsatt for flere sprøytinger med pyretroider i ulike stadier og generasjoner. Grønnsaker i veksthus (salat, tomat og agurk): Dette er nye bruksområder som er søkt for Fastac 50. I salat er midlet rettet mot minerfluer, bladlus og sommerfugllarver. Fastac 50 vil bli det eneste godkjente midlet mot sommerfugler. Mot minerfluer er det et alternativ middel med annen virkningsmekanisme (Confidor 70 WG, imidakloprid). I tillegg er Conserve (spinosad) på off label mot minerfluer og sommerfugllarver. Resistens mot pyretroider hos de minerflueartene og sommerfugllartene som vanligvis opptrer i norske veksthus er ikke påvist, verken i Norge eller andre land. Resistens mot pyretroider er imidlertid vanlig hos karanteneartene Liriomyza huidobrensis, L. trifolii og L. sativae. Resistens er påvist hos salatbladlus mot deltametrin (Frankrike) og pirimor (Frankrike og England). Resistens hos salatbladlus er ikke undersøkt i Norge. Resistens mot pyretroider hos ferskenbladlus er vanlig i Norge. Spinosad, imidakloprid og pirimikarb er egnet som resistensbrytere i et rotasjonsprogram med pyretroider, men det er en viss fare for kryssresistens med pirimikarb, og det er påvist kryssresistens med acetamiprid. Risikoen for resistensutvikling mot Fastac 50 vurderes derfor som lav til moderat dersom midlet brukes i rotasjon med de andre midlene og nytteorganismer. Midlet er ikke aktuelt mot ferskenbladlus eller L. huidobrensis, trifolii eller L. sativae. I tomat og agurk er Fastac 50 rettet mot mellus, bladlus, trips og minerflue. Resistens mot pyretroider er påvist hos ferskenbladlus, veksthusmellus og bomullsmellus som er samlet inn fra norske veksthus. Resistens mot alfacypermetrin spesielt er ikke undersøkt, men kryssresistens mellom pyretroider er vanlig. Veksthusdyrkere rapporterer om dårlig virkning av pyretroider mot de nevnte skadedyrene og amerikansk blomstertrips. Resistens mot alfacypermetrin og/eller andre pyretroider er vanlig i andre land hos alle disse skadedyrene, og er også påvist hos agurkbladlus og nelliktrips. Resistens mot pyretroider hos agurkbladlus og nelliktrips er ikke undersøkt her i landet. Mot agurkbladlus er det bare 1 alternativt virksomt middel med en annen virkningsmekanisme (Confidor), i tillegg til nyttedyr. Nye midler, evt. Fastac 50, bør derfor godkjennes mot agurkbladlus i agurk som resistensbryter for å unngå resistensoppbygging mot imidakloprid. Selv om vi har påvist resistens mot pyretroider hos veksthusmellus og ferskenbladlus i norske veksthus, kan det være lokale populasjoner som er følsomme for Fastac 50. Dette kan særlig være aktuelt i veksthusgrønnsaker der det brukes mye nyttedyr, og hvor det er mindre seleksjonspress mot resistensutvikling. Det er dermed usikkert hvor virksomt Fastac 50 er mot veksthusmellus, amerikansk blomstertrips og ferskenbladlus i agurk og tomat, og dette bør kartlegges før midlet anbefales brukt mot disse skadedyrene. Dersom det er virksomt, vil Fastac 50 være en viktig resistensbryter for å motvirke resistensoppbygging mot imidakloprid og spinosad. Vi har de siste par årene fått inn meldinger om sviktende virkning av spinosad mot amerikansk blomstertrips fra dyrkere og veiledningstjeneste, og det er påvist nedsatt følsomhet for imidakloprid hos 2 populasjoner av ferskenbladlus. Det er ingen alternative midler med andre virkningsmekanisme mot tomatminerflue o.a. minerfluer i agurk og tomat. Resistens mot pyretroider hos minerfluer er ikke påvist i Norge. Resistens hos Liriomyza huidobrensis, L. trifolii og L. sativae er derimot vanlig i andre land. Per i dag er minerfluer er ikke noe stort problem i agurk og tomat, og det sprøytes ikke mye. Dersom problemet øker slik at det blir nødvendig med hyppigere sprøytinger, vil det være stor fare for resistensoppbygging hos minerfluer. Prydplanter i veksthus og på friland: Det finnes flere andre pyretroider og alternative midler med andre virkningsmekanismer, samt nytteorganismer (kun i veksthus). I veksthus brukes pyretroider lite mot bladlus, mellus og trips pga. resistensproblemer.
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 3-4 Pyretroidene er mest aktuelle mot agurkbladlus, ull-lus og skjoldlus, minerfluer og sommerfugllarver. Mot disse skadedyrene finnes det gode alternative midler med andre virkningsmekanismer. Risikoen for resistensutvikling for de artene som ikke allerede er resistente er lav i prydplanter i veksthus og på friland dersom Fastac 50 brukes i veksling med andre midler med andre virkningsmekanismer og/eller nytteorganismer. Andre kulturer: Det er en lang rekke skadedyr i flere av de bruksområdene som er nevnt på etiketten der det ikke finnes alternativer til pyretroidene. Derfor er det fare resistensutvikling. Av disse er risikoen for resistensutvikling mot alfacypermetrin o.a. pyretroider størst for trips i agurk og erter/bønner, purremøll og trips i purre og løkvekster, og bartrelus i juletrær. Dette er skadedyr som opptrer gjennom store deler av vekstsesongen, og kan bli utsatt for gjentatte behandlinger med pyretroider gjennom flere generasjoner hvert år. Tiltak for å redusere resistensrisikoen Per i dag er det tre andre pyretroider på markedet, og det er fare for kryssresistens mellom pyretroidene. Derfor bør det settes bruksbegrensninger på den totale bruken av pyretroider gjennom vekstsesongen/veksthusåret. For å forebygge resistensutvikling anbefaler vi følgende: Midler i gruppen pyretroider skal maksimalt brukes 2 ganger etter hverandre (1 gang mot bladlus). Ved behov for flere behandlinger brukes minst et annet middel med annen virkningsmekanisme eller nytteorganismer før ny behandling med pyretroider. I de tilfellene der det ikke finnes alternative midler til pyretroidene, skal pyretroider maksimalt brukes 3 ganger per vekstsesong eller produksjonsomløp (hold). Dette er ikke ønskelig med tanke på mulig resistensutvikling, men bør likevel tillates fordi dyrkerne skal ha muligheter for å bekjempe skadedyrene inntil det kommer flere midler med andre virkningsmekanismer på markedet. 3.2 Behandlingsmåte og dosering Fastac 50 brukes stort sett ved angrep med doser fra 20-30 ml per dekar. Maksimalt 2 behandlinger per vekstsesong. Kultur Skadegjører Dose (ml/ daa)* Korn (høst- og vårhvete, vår- og høstbygg, havre, rug og rughvete) Fritflue, hveteflue, Minerfluer (voksne og larver), max Ant beh PHI 25-30 2 6 uker Sprøytetid og skadeterskler Ved begynnende visning av hjerteskuddet (2-3 bladstadiet) Før flaggbladet kommer til syne ved skadeterskel: 1/3 minert bladareal på de nedre bladene samtidig med næringsstikk på de øvre Hvetegallmygg Trips Bladlus, Holkstadiet Ved angrep Ved skadeterskel. Havrebladlus: Gjennomsnittlig antall bladlus per strå: 5 lus på buskingsstadiet, 10
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 3-5 Kultur Skadegjører Dose (ml/ daa)* Kornbladbille, max Ant beh PHI Sprøytetid og skadeterskler lus ved skyting, 15 lus 1-2 uker etter skyting. Kornbladlus: Gjennomsnittilig antall bladlus per strå: 3 lus ved skyting, 10 lus ved avsluttet blomstring, 15 lus på melkestadiet. Utgår da det er i konflikt med beh.fristen Kornjordloppe, Ved begynnende angrep siste halvdel av juni Grasfrøeng Hvitaksmidd Bladlus 25-30 2 4 uker Ved angrep Ved angrep sist i mai Timoteiflue, Minerfluer, Fritflue, Ved over 10% angrepne aks på 3-4 bladstadiet (løvetann begynnerå blomstre) Ved sverming på buskingsstadiet Kløverfrøeng Oljevekster (raps og ryps) Potet Bete Sukkerbete Rødbete Ved begynnende visning av hjerteskudd (2-3 bladstadiet) 25-30 2 4 Ved angrep før uker blomstring 25-30 Kløversnutebill e Bladlus, fritflue Rapsglansbille 20-25 2 Vår. 21 dage r, høst 7 uker Potetsikade, bladlus, teger Beteflue, betejordloppe Fra tidlig til sent knoppstadium ved skadeterskel: Gjennomsnittlig antall rapsglansbille per plante: 0,5-1 ved tidlig knopp (BBCH 51-52), 1-2 ved middels tidlig knopp (BBCH 53-57), 2-3 ved sen knopp (BBCH 59) 20-30 2 14 Ved angrep 25-30 2 14 Ved angrep
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 3-6 Kultur Skadegjører Dose (ml/ daa)* Fôrbete Ert Sukkerert Ert til konserves Ert til modning Fôrert Bønne Åkerbønne til modning og grønnfôr Bønne til konsum Ertevikler, trips, bladlus max Ant beh PHI Sprøytetid og skadeterskler 25 2 7 Ved angrep Mais Sukkermai s Fôrmais Kålvekster på friland Hvitkål Rødkål Spisskål Savoykål Blomkål Brokkoli Purre, vårløk Salat friland veksthus Fritflue, kornbladbille Jordlopper, sommerfugllarv er (kålfly, kålmøll, skyggevikler, jordfly), teger, nepebladveps, m.fl. Purremøll, jordfly, trips Teger, bladlus, sommerfugllarv er, minerfluer 25-30 2 14 Ved angrep 20-30 2 7 Ved angrep 25-30 2 7 Ved angrep 20 ml i 50 liter per daa 2 7 Ved angrep Spinat Biller 20 2 7 Ved angrep Agurk på friland Mellus, bladlus, 30 2 7 trips, minerflue Tomat og Agurk veksthus Mellus, bladlus, trips, minerflue 30 ml i 150-300 liter per daa 2 7 Ved angrep Jordbær på friland Jordbærsnutebi lle 30 ml/100 l vann/daa (komm: bør være maks dose på jbsnutebille) 2 3 Ved angrep Prydplanter veksthus Bladlus, mellus, skumsikader,te ger, trips, viklere og nattfly Bladlus (unntatt ferskenbladdlus 25 ml/100 l vann/ daa? 25-30 ml i 50-200 2 Ved angrep
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 3-7 Kultur Skadegjører Dose (ml/ daa)* planteskole grøntanleg g Skog Tømmer på velteplasser ), bartrelus, skjoldlus, veksthusmellus (enkelte populasjoner kan være resistente), sikader, teger, trips, minerfluer biller og sommerfugllarv er Beskyttelse av tømmer mot vedborende insekter liter per daa 8-16 ml per liter vann. (Bruk 2,5-3,5 liter sprøytevæske per m 3 tømmer) max Ant beh PHI Sprøytetid og skadeterskler 2 Ved fare for angrep: 250 ml. væske pr. m2 stammeoverflate eller 100 liter pr 50 m³ tømmer. Virkningen består dels i direkte drepende effekt overfor billene som blir rammet, dels i en beskyttelse av det behandlede treet. Juletrær og pyntegrønt Skogplanter i skogplanteskoler Bartrelus 52-150 ml per 100-200 l vann per dekar Gransnutebille 25-50 ml/ liter vann 2 Ved angrep god dekning av trærne er nødvendig. 2 Dypping før utplantning (maks 1 behandling per kultur/ år) * Preparatmengde pr. dekar i 20-40 liter vann hvis ikke noe annet er oppført NAD Spredeutstyr Med bakgrunn i preparatets dosering i kålvekster (var tidligere i korn) fastsettes normert arealdose (NAD) til 30 ml per dekar (var tidligere 40 ml/daa). Dette tilsvarer 1,5 g v.s./daa. NAD endret av Mattilsynet til fortsatt 40 ml/daa da det største bruksområde arealmessig er korn. Fastac 50 kan sprøytes ut med ryggsprøyte, tåkesprøyte eller åkersprøyte. Aktuelt spredeutstyr, dysetype, antall dyser, trykk osv. er avhengig av hvilke kultur og skadegjører som skal behandles. 3.3 Tilråding fra Bioforsk Plantehelse Bioforsk Plantehelse anbefaler fortsatt godkjenning av Fastac 50 i de fleste kulturer. Godkjenning anbefales ikke i: Salat, agurk og tomat i veksthus på grunn av manglende effektivitetsdata samt at er det stor fare for resistens hos spesielt bladlus, mellus og trips. Juletrær og pyntegrønt, tømmer på velteplass og skogplanter i skogplanteskoler på grunn av manglende dokumentasjon. Dessuten viser norske erfaringer at
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 3-8 Fastac 50 kan avgi sterk lukt ved og etter behandling, samt gi redusert skuddvekst hos bartreplantene.
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 4-1 4. Identitet og fysikalsk/kjemiske data (virksomt stoff) Preparatnavn Fastac 50 Virksomt stoff Formulering Konsentrasjon av virksomt stoff IUPAC-navn Alfacypermetrin Emulsjonskonsentrat 50 g/l Racemisk blanding av: (S)-α-cyano-3-phenoxybenzyl (1R,3R)-3-(2,2-dichlorovinyl)-2,2- dimethylcyclopropanecarboxylate og (R)-α-cyano-3-phenoxybenzyl (1S,3S)-3-(2,2-dichlorovinyl)-2,2- dimethylcyclopropanecarboxylate CAS nummer 67375-30-8 Strukturformel Cl Cl (S) (1R)-cis - C CH CH 3 CO 2 C CN H H O H CH 3 Cl Cl C H CH CH 3 H CH 3 C O 2 H C CN O (R) (1S)-cis - Molekylvekt 416,3 Vannløselighet Lav 3,97 µg/l (ph 7, 20 C) Damptrykk Lavt 3,4 10-7 Pa (25 C) Henrys kons. Middels 0,069 Pa m 3 /mol (20 C) log Pow Meget høy 5,5 (20 C) pka Ingen dissosiasjon av vs. Strukturaktivitetssammenheng _
Fastac 50 - alfacypermetrin 5. Toksisk effekt og skadepotensiale for menneske Er ikke tatt med i denne rapporten.
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 6-1 6. Rester i produkter til mat eller fôr Er ikke tatt med i denne rapporten.
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 7-1 7. Skjebne i miljøet og økotoksiske effekter Vurderingen er basert på List of Endpoints fra 2003 (Ø1), EU-monografi fra 1999 (Belgia) (Ø2) samt ANNEX III dokumentasjon levert fra tilvirker. Anbefalt dosering medfører en tilførsel til miljøet på 1,5 g v.s./daa. Dette er både maks dose og NAD og gjelder samtlige kulturer. 7.1 Alfacypermetrin 7.1.1 Nedbrytning i jord Nedbrytningsveier Metabolsk nedbrytningsvei er beskrevet nedenfor. Nedbrytningsveien er basert på en studie med radiomerket cypermetrin (både cis og trans - merket). Hovednedbrytningen er hydrolyse i esterleddet som fører til danning av 3-fenoksybensosyre (SD36750) og 2,2-dimetyl-3-(2,2-diklorvinyl)cyklopropan karboksylsyre (WL44776). Trans-isomerene brytes ca. 2-3 ganger raskere ned enn cis - isomerene i alle de tre jordtypene (Roberts & Standen, 1977). Det dannes ingen metabolitter over 10 % i jord (bortsett fra at 3-fenoksybensosyre er funnet i en leirjord med en mengde på 56,4 % ved dag 112). Mineralisering etter 168 d er 20-47 % og det dannes 21-57 % bundne rester.
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 7-2 Aerobe forhold Anaerobe forhold Sterile forhold Primærnedbrytningen som kan beskrives ved 1.ordens reaksjon er moderat og er basert på radioaktiv merking av cis isomerene av cypermetrin. DT50: 25-125 dager, medianverdi, rekalkulert ved 20 0C: 103 d, 7 verdier. DT90: 102-792, median, rekalkulert ved 20 0C: 166 d, 7 verdier (Ø1). Primærnedbrytingshastigheten er hydrolytisk betinget. Ved 10 C er primærnedbrytningen middels: DT50 = 54 dager. Primærnedbrytningshastigheten er relativt lik den aerobe, DT50 21 d. Det dannes imidlertid mye mer av metabolitten 3-fenoksybensosyre (67,6 %) under anaerobe forhold. Det dannes 11 % bundne rester etter 120 d. CO 2 er ikke fanget opp i dette studiet (Roberts & Standen, 1977). Ingen studier. Tabell 7.1: Primærnedbrytning i laboratoriestudier - diverse jordtyper. Sandy clay (Brenes ESP) Clay (Los Palacios ESP) Sandy loam (Leiston, UK) Sandy clay loam, (Reculver, UK) Clay loam, (Kuki) Sandy clay loam (Azuchi) Aerob/anaerob/ Aerob Aerob Aerob/anaerob Aerob Aerob Aerob steril Varighet (d) 112 112 112/120 56 168 168 Sand (%) 53,5 1,9 76,5 66,0 70,2 62,5 Silt (%) 13,2 32,4 5,0 12,0 22,6 17,0 Leire (%) 33,3 65,7 18,5 22,0 7,2 20,5 ph 8,0 7,7 6,8 6,7 5,7 5,5 Org.C. 0,83 1,06 0,80 0,8 3,6 0,23 Fuktighets- 43,7 52,0 28,8 Ikke oppgitt 40 MWHC 40 MWHC innhold (%) Temp. ( C) 25±2 25±2 25±2 25±2 25±2 25±2 DT50, dager 28-84 (cis) 14-21 (trans) 84 (cis) 21 (trans) Aerob: 28 (cis) Aerob: 21 Ikke oppgitt 12,5-56,4# 12,5-56,4# DT90, dager CO 2 (%) e. 112 d Bundne rester (%) e. 100 d 112(cis) 42-91 (trans) 25,2-47,2 112(cis) 91 (trans) Ikke fanget opp. Anaerob: 21 Aerob: 112(cis) Aerob: 70 (trans) Anaerob:133 Ikke fanget opp. 19,6-36,0 24,6-28,5 Aerobt: 17,4-20,0 Ikke oppgitt Ikke oppgitt. Ikke oppgitt. Ikke fanget opp. 17,4-20,0 28,4-46,7 (cis) 20,5-35,2 (cis) 40,3-57,1 21,2-24,3 Anaerobt: 11 Metab. > 10 % Ingen 56,4 % 3- Aerobt: Ingen Ingen Ingen Ingen innen 112 d phenoxybenzoi Anaerobt: 52- c acid 72 % 3- phenoxybenzoi c acid Studiekvalitet Ok OK Ok OK Ok OK Referanse Standen, 1976. Standen, 1976. Standen, 1976. Roberts et al, Sakata et al, Sakata et al, Roberts & Roberts & Roberts & 1981. 1986* 1986* Standen, 1977. Standen, 1977. Standen, 1977. Roberts et al, Roberts et al, Roberts et al, 1981. 1981. 1981. *Har ikke dette studiet. # Oppgitt samme verdi for begge jordtyper i monografien. I EU-monografien er det presentert enda en studie som Mattilsynet ikke har. Dette er et laboratoriestudie utført med tre tyske jordtyper hvor DT50 og DT90 presenteres. Det er her bare tatt med cis-merkede verdier. Trans-merket stoff nedbrytes dobbelt så raskt. (Andre, 1989/1990 a og b Mitchell Cotts)
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 7-3 Tabell 7.2: Primærnedbrytning i laboratoriestudier tyske jordtyper. Pfaffenberg Sandy loam (Ger) Quiechwald Sand (Ger) Römerberg Loamy sand (Ger) Aerob/anaerob/ steril Varighet (d) Ikke oppgitt i monografi. Sandy silty loam, Speyer F3 Aerob Aerob Aerob Fotolyse - - 30 Sand (%) 42 83,2 58,8 39,8 Silt (%) 33,6 16,1 31,8 45,0 Leire (%) 15,2 0,7 9,4 15,2 ph 5,0 4,2 6,4 7,3 Org.C. 3,5 2,8 2,6 1,2 MWHC (%) 51,8 53,1 56,6 45,7 Temp. ( C) 20-22 20-22 20-22 DT50, dager 88 107 31 31 DT90, dager 792 354 102 39,8 CO 2 (%) Ikke oppgitt nd nd 6,2 e. 30 d (nd) Bundne rester (%) e. 30 d nd nd nd 13,3 Metab. > 10 % innen 112 d Studiekvalitet Referanse nd nd nd 17 % 3- fenoksybensosyre OK, ngen kommentarer i DAR. Andre, 1989/1990 a og b Mitchell Cotts OK, Ingen kommentarer i DAR. Andre, 1989/1990 a og b Mitchell Cotts OK, Ingen kommentarer i DAR. Andre, 1989/1990 a og b Mitchell Cotts OK van Dijk & Burri, 1993 Fotolyse i jord Feltforsøk Fotolyse kan ha en viss betydning for nedbrytningen av alfacypermetrin. Halveringstiden sammenlignet med kontrollen var henholdsvis DT 50 (lys) = 31 d og DT50 (mørke) = 193 d. Forsøket ble utført med kunstig sollys med 12 t lys/12 t mørke over 30 d. 3- fenoksybensosyre var eneste metabolitt over 10 % (17 % etter 30 d). Bundne rester utgjorde 13,3 % etter 30 dager. Mineraliseringen lå på 6.2 % etter 30 dager og materialbalansen var > 90 %. Dette forsøket er av god kvalitet (van Dijk & Burri, 1993). Tilvirker har brukt DT50 på 136 dager (moderat nedbrytning) for beregning av ulike PEC-verdier. Feltstudier er utført i UK og det er vanskelig å vurdere om dette er relevant for norske forhold da klimadata mangler. I monografien nevnes det at disse dekker nordeuropeiske forhold. I disse studiene varierer DT50 mellom 67 og 180 d (lineær regresjon) og <14 og 112 d (ikke 1. ordens reaksjon). DT90 = 221-599 (lineær regresjon) og 35-<385 (ikke 1. ordens reaksjon). I Ø1 er DT50:<14-112 d og DT90:35- <385 d brukt videre ut ifra en tolkning av nedbrytningskurven. I tre 3-års studier utført i UK er nedbrytning, rester, metabolitter og persistens undersøkt for preparatet Fastac, en EC-formulering inneholdende 100 g alfacypermetrin/l i tre jordtyper. I alle tre forsøksseriene ble bar jord tilført en mengde som tilsvarte 50 g v.s./daa. Man sprøytet en gang i året i tre år og tiden mellom behandlingene varierte fra 280 til 364 dager i de ulike forsøkene. Klimaforhold er ikke rapportert. Forsøkene ble ikke utført i henhold til gjeldende guidelines eller GLP, men EU-monografien har vurdert kvaliteten til å være god nok. Resultatene leses i tabellen under (Hoath & Bosio, (1983), Forbes et al, 1983 og 1985, Coveney, 1986).
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 7-4 Tabell 7. 3: Nedbrytning i felt. Varighet Loamy sand, Reculver DT50 (dager) Lineær regresjon (LR): 89-101 Ikke 1. ordens reaksjon (nonsfo): 14-100 DT90 (dager) LR: 295-336 nonsfo:163-364 Sandy clay loam, Hoath 3 år LR: 67-96 nonsfo:14-26 LR: 221-320 nonsfo:35-345 Sandy clay loam, Coates LR: 94-180 nonsfo:28-112 LR: 311-599 nonsfo:224-385 Det er utført en serie med feltstudier fra Spania (ESP), Frankrike (FR), Storbritannia (UK) og Tyskland (GER). Studiene som er utført i FR er utført med sukkerbete, mens de andre er sprøytet på bar jord. Jordkarakteristika og klimaforhold er ikke fullstendig rapportert, men studiene er allikevel i DAR vurdert til å være av tilstrekkelig god nok kvalitet (FR (Bosio, 1977 a og b, ESP (Gilham, 1977 og Petry, 1979), UK (Knight, 1978 og 1981, Cole, 1980), GER (Bosio, 1988). Mattilsynet har ikke disse feltstudiene og det er derfor vanskelig å vurdere hvor relevant disse er. Siden vi har feltstudiene fra UK ovenfor brukes disse videre for PEC-beregninger. Akkum. i jord I EU vurderes akkumulering først når DT90 felt > 1 år. Alfacypermetrin har ikke så lange nedbrytningstider i felt. Feltstudiene fra UK over tre år gir informasjon om akkumulering under engelske forhold og det er ingen akkumulering her. Det er usikkert om dette feltstudiet dekker norske forhold da det ikke er noen klimadata vedlagt studiet. Ads- og desorpsjon 7.1.2 Sorpsjon og mobilitet Alfacypermetrin (studiet er utført med cypermetrin som en antar har tilsvarende egenskaper) har meget høy adsorpsjon i de undersøkte jordtyper, Kd = 821-2005, Koc = 26492-144652 (gjennomsnitt 76344) og 1/n =1,75-2,09 (snitt=1,95). Ut ifra tabell 7.4 kan det se ut som om lav ph gir økt binding og høy 1/n tyder på at det ikke er en lineær sammenheng mellom binding og konsentrasjon av stoff. Tabell 7.4: Adsorpsjon av cypermetrin Sand Sandy loam Silty clay Loamy sand Sand (%) 91 58 18 80,8 Silt (%) 5 27 46 11,0 Leire (%) 4 15 36 8,2 ph 6,7 7,1 6,8 5,4 Org. C. 0,6 1,8 3,1 1,2 Kd 868 1042 821 1745-2005 Koc 144652 57889 26492-1/n (ads) 2,09 2,03 1,75 - Kvalitet Referanse Stevens et al, 1981 For metabolitten 3-fenoksybensosyre er adsorpsjonen lav (Koc=73, 1/n=0,782, gjennomsnittsverdier). Desorpsjonen er i omtrent samme størrelsesordenen som adsorpsjonen, gjennomsnittlig K focdes =92 og 1/n=0,6757. Desorpsjonskoeffisienten indikerer en reversibel reaksjon. Ok
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 7-5 Tabell 7.5: Adsorpsjon av metabolitten 3-fenoksybensosyre Silt loam (Engelstadt/ Benz) Sandy loam (Ingelheim/Mo ers) Silt loam (Schwabenheim) Loamy sand (Speyer 2.2) Sand (%) 61 35 68 13 Silt (%) 13 43 13 82 Leire (%) 26 22 19 5 ph 7,4 7,6 5,9 5,9 Org. C. 2,3 1,33 1,09 2,3 K d (l/kg) 1,8 1,3 1,9 2,9 K f (l/kg) 1,0 0,9 0,9 2,1 K foc (l/kg) 46 67 87 91 1/n (ads) 0,75 0,82 0,70 0,86 Kvalitet Referanse Holman, 2002. OK Kolonnestudier Moderat til middels mobilitet i de undersøkte jordtyper med eldet materiale. Tabell 7.6: Utlekking av eldet cypermetrin i kolonnestudie. Clay loam Loamy sand Coarse sand Fen peat Sand (%) 38,8 82,5 92,8 - Silt (%) 24,2 8,2 2,6 - Leire (%) 37,0 9,3 4,6 - ph 7,8 6,3 5,9 7,4 Org. C. 8,1 1,1 3,4 42,2 Ant. d. elding 21 Sum radioaktivitet i sigevann (%) <1,5* <1,2 <0,9 <1,1 Kvalitet Referanse Stevens et al, 1980 * Denne radioaktiviteten ble ikke analysert på ulike komponenter. 73-86 % av all radioaktiviteten ble gjenfunnet i de øvre 5 cm av kolonnen. Lysimeter I følge EU-monografien kreves ikke dette pga. Koc > 500. OK Modellering Modellsimuleringer er utført med FOCUS-PEARL 3.3.3 og FOCUS-MACRO 4.4.2 av tilvirker. Inputdata som er brukt i simuleringene er: DT50: 41,9 d (worst case verdi fra lab (n=3), standardisert til 20 o C og pf2) K OC : 76344 1/n: 0,9 (default-verdi) Beregningen er gjort med to sprøytinger med 1,5 g vs/daa, 7 d mellom hver sprøyting og ingen intersepsjon. Første sprøytedato er spiredato for den respektive kulturen. Tilvirker burde ha brukt beregnede 1/n-verdier fra studiet og ikke default-verdien da 1/n erfaringsmessig er en sensitiv parameter. Det er lite sannsynlig at dette lekker til grunnvann. PEC var i alle scenariene under 0,001 µg/l (Kim & Winn, 2007). Rester i overflate- og grunnvann Norge: Fra 1997 og fram til 2006 er det gjort to funn av dette stoffet. Begge funnene er gjort i 2004, ett i Heiabekken og ett i Hobølelva og begge er 0,01 µg/l. Siden dette er et ekstremt giftig stoff er dette en overskridelse av miljøfarlighetsgrensen som er svært lav (0,001 µg/l). Alfacypermetrin har i perioden vært brukt i fem av de seks nedbørsfeltene.
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 7-6 Det kompliserer tolkningen av funn at alfacypermetrin binder seg til plast samtidig som det i et eget nedbrytningsstudie utført av JOVA-programmet viser seg å brytes ned 50 % i en 14-dagers periode ved lagring på plastdunk (JOVA-rapport: Lagringsforsøk. Pesticider i vann. Adsorpsjon og nedbrytning, 2000 ). Den akkrediterte bestemmelsesgrensen var i perioden 1996-2003 0,05 µg/l, for så å bli endret i 2004 til 0,01 µg/l. Andre land: Vi kjenner ikke til at stoffet er funnet i andre land. Hydrolyse Fotolyse i vann Lett nedbrytbarhet Vann/sediment 7.1.3 Nedbrytning i vann Alfacypermetrin har i et forsøk lav nedbrytningsrate ved ph 5 og 7, mens den er middels ved ph 9. DT50 (20 C) var 101 dager ved ph 7, og 7,3 dager ved ph 9. Den viktigste metabolitten var 3-fenoksyaldehyd (Van Dijk, 1993 Ø1). Fotolyse er en viktig nedbrytningsvei for alfacypermetrin sammenlignet med kontrollen. Studiet følger en SETAC-prosedyre og er utført med kunstig lys ved 22 o C og ph 5 i 15 og 28 d for henholdsvis benzyl- 14 C- (bz-merket) og cyclopropan- 14 C (cp) - merket alfacypermetrin. DT50=2,2 d (bz-merket) og 1,2 d (cp-merket. Det var ikke noen signifikant nedbrytning i kontrollen. Det ble identifisert to metabolitter med konsentrasjoner over 10 %, 3-fenoksybenzaldehyd og 3-fenoksybenzosyre. Det ble dannet 21,4% CO 2 etter 15 d (bz-merket) og 7,7 % CO 2 etter 28 d (cp-merket). (Concha et al., 2001). Mattilsynet har ikke dette studiet. Det er i monografien ikke oppgitt hvilken breddegrad det kunstige lyset tilsvarer. Alfacypermetrin ble funnet å ikke være lett nedbrytbart i et forsøk der man benyttet tre ulike tester. I en closed-bottle -test fant man at % biodegradering lå på -0,9 til -2,6 % etter hhv. 5, 15 og 28 dager. Med andre ord så man ingen oksidering av alfacypermetrin i denne testen. I en modified sturm -test ble det ikke utviklet CO 2 i løpet av de 27 dagene forsøket varte. I en mikrobiell inhiberings-test ble det ikke sett hemming av Pseudomonas fluorescens-kulturer, selv ved konsentrasjoner på 100 mg/l. Forsøkene er utført etter OECD-guidelines samt i henhold til en nederlandsk mikrobiell inhiberingstest og i henhold til GLP (Stone et al., 1983). Primærnedbrytingen er høy til middels (tabell 7.7). DT50: 4-53 dager (geometrisk snitt: 16,7 d (hele systemet)). Det dannes 16,2 37,1 % bundne rester og utskilles 24,9 53,1 % CO 2. To hovedmetabolitter ble identifisert: 3-fenoksybensosyre og syklopropan karboksylsyre isomerer. Det er også gjort nye nedbrytningsberegninger for de to metabolittene: 3-fenoksybensosyre; DT50 = 2,1-3 d, DT90 = 7-10 d, syklopropan karboksylsyre isomerer; DT50 = 14-37 d, DT90 = 61,5-106 d (Beigel, 2001). Studiet viser at v.s. raskt går over i sedimentene. Tabell 7.7: Primærnedbrytning av alfacypermetrin i vann/sediment. Elv (Rhinen) Dam (Rheinfelden) Aerob/anaerob/steril Aerob Aerob Temp. ( C) 3,5 1,0 DT50 (vann) 0,4 1,5 DT90 (vann) 1,5 5,1 DT50 (sediment) 35,4 6,4 DT90 (sediment) 117,5 21,1 DT50 (hele systemet) 4,3 og 4,8*/49,5 og 53,3^ 5,4 og 5,5# DT90 (hele systemet) - - CO 2 (%) e. 105 d 24,9-33,2 40,0-53,1 Bundne rester e. 105 d 16,2-18,9 21,2-37,1 Metab. > 10 % maks % innen 100 d 17,3 % 3-fenoksybenzosyre Opp til 47 % Syklopropan karboksylsyre isomerer 18 % 3-fenoksybenzosyre Opp til 47 % Syklopropan karboksylsyre isomerer Studiekvalitet OK Ok Referanse Mamouni, 1992, Volkl, 1993, Beigel, 2001. #SFO * Hockey-Stick kinetikk (quick phase) ^Hockey-Stick kinetikk (slow phase) Mamouni, 1993, Volkl, 1993, Beigel, 2001.
Fastac 50 - alfacypermetrin Side 7-7 I tabell 7.8 er det beregnet DT50-/DT90-verdier (hele systemet) for de to hovedmetabolittene (Beigel, 2001). Tabell 7.8: DT50/90 av hovedmetabolittene til alfacypermetrin i hele vann/sediment-systemet. DT50 (dager) DT90 (dager) Fenoksybensosyre elv 2,1 7,0 dam 3,0 10,1 Syklopropan elv 13,9 61,5 karboksylsyre isomerer dam 36,8 105,9 I monografien er det omtalt et studie av Rapley et al, 1981. ECCO-meeting (ECCO 137 (08-11.04.2003) hadde imidlertid følgende konklusjon om dette studiet: Data requirement not yet fulfilled. The meeting noted that there were metabolites that needed to be considered further in light of the latest guidance on relevant metabolites. Dette studiet dekker derfor ikke skjebnen til metabolittene i tilstrekkelig grad. Studiet er utført i UK. Forsøket ble utført under to ulike betingelser, med ekstra lufttilgang ( aerated ) og statisk (uten ekstra lufttilførsel) for å sikre anaerobe forhold i sedimentene. Resultatene er satt opp i tabell 7.9. Andelen bundne rester ligger mellom 4 og 31 % etter ca. 80-180 dager og mineraliseringen er rask med 35-74 % av tilsatt radioaktivitet gjenfunnet som CO 2 etter 80-180 dager (benzyl-merket cypermetrin). Mellom 1 og 4 % av tilsatt syklopropyl-merket cypermetrin ble gjenfunnet som CO 2. Cypermetrin går raskt over til sedimentene (fant igjen maksimalt 12 % av radioaktiviteten som cypermetrin i sedimentene). Nedbrytningen skjer hovedsakelig vha. hydrolyse. Man ser ingen store forskjeller mellom CO 2 -produksjonen og mengde bundne rester i de systemene med ekstra lufttilførsel og de statiske systemene. Tendensen peker i retning av en større mengde metabolitter i de mer anaerobe systemene. Syklopropyl-delen av cypermetrin ser ut til å mineraliseres i lavere grad enn benzyl- delen. Tabell 7.9: Skjebnen til cypermetrin i vann/sediment. River Kennet Loamy coarse sand River Loddon sandy loam River Whitewater coarse sand Warfield pond silty clay loam Aerob/anaerob/steril Aerob/anaerob Aerob/anaerob Aerob/anaerob Aerob/anaerob Temperatur ( C) 17 15 15 20 CO 2 (%) etter 84 dager 1) 35-36 40 55 44 2) 1-3 CO 2 (%) etter 182 dager 1) 46-47 2) 4 57-64 74 63 Bundne rester (%) e. 84 d. Bundne rester (%) e. 182 d. Kvalitet 1) 22-31 2) 4-5 1) 22-23 2) 5-23 13-14 11 6 12-17 8 4 Akseptabel Referanse Rapley et al, 1981 1) Cypermetrin radioaktivt merket i benzyldelen av molekylet. 2) Cypermetrin radioaktivt merket i cyclopropyldelen av molekylet. Modellering Tilvirker har kjørt simuleringer med FOCUS overflateavrenningsscenariene og har valgt inputverdier som presentert i tabell 7.10 og tabell 7.11. Doseringen er 2 årlige sprøytinger med 1,5 g vs/daa for div. kulturer og 1 sprøyting for juletrær (1,5 g vs/daa).