Søndre Land kommune. Informasjonshefte

Søndre Land kommune Informasjonshefte Teknisk Drift 01.01.2013

Innhold Side Viktige oppgaver 4 Renovasjon 5 Septiktømming 5 Skiløyper 5 Feieren 5 6 Nedgravde oljetanker 6 Håndtering av overvann 7 14 UMS telefonvarsling 14 Klipp hekk og busker tenk trafikksikkerhet! 15 18 Avgifter og gebyrer for år 2013 18-19 Side 2 av 20

Hvem svarer på hva innen Teknisk Drift: Brann og teknisk drift Bjørn Runar Eriksen Brann og feiervesenet Hans Martin Søfferud Prosjektarbeid Arne Bergum Gebyrer: Vann, avløp, renovasjon og feiing Septiktømming Vannmålere Renovasjon Torstein Lundbekk Parker og anlegg, skiløyper Veg og gatelys Per Egge Ledningsnett for vann og avløp Ledningskartverk Per Egge og Maria Bagdasaryan Påkobling til kommunalt vann og avløp Avløpsanlegg i spredt bebyggelse Maria Bagdasaryan Vannverk og renseanlegg for avløp Ove Skogen Side 3 av 20

Viktige oppgaver 2013-2016 2013: Godkjenning vannverk Vann- og avløpsledning Halmrast Stasjonært nødstrømsaggregat Ånes 2014: Ny grunnvannsbrønn og ledning Trevatn Stasjonært nødstrømsaggregat Trevatn 2015: Nye tilknytninger Fallselva nedslagsfelt Nye tilknytninger Landåsvannet nedbørsfelt Vannledning fra nytt høydebasseng til Odnes skole 2013 2014: Nye tilknytninger Schjeskroken Innkjøp og installasjon av vannmålere Ny spillevannsledning Hov/Fall 2013 2015: Høydebasseng Hov Ny tilførselsledning nytt høydebasseng og ny overføringsledning til Fall 2013 2016: Rehabilitering ledningsnett vann og avløp Driftsovervåkning vann/avløp Vannbehandlingsanlegg Klausulering vannverk Side 4 av 20

Renovasjon Kjøkkenavfall, restavfall, papir og plast fra hustander og fritidseiendommer blir hentet av RenoNorden AS. Tømmekalenderen er utdelt til alle husstander. Henvendelser til RenoNorden AS kontor tlf: 61 18 46 00 Septiktømming Septiktømming utføres av Brødre Grønnerud AS. Slamavskillere for boliger tømmes hvert andre år. Tette tanker skal tømmes minst en gang pr år. Melding gis før tømming. Henvendelser til Brødre Grønnerud AS kontor tlf: 61 18 78 70 Skiløyper Vi har ansvar for ca 36 km med skiløyper, stamløypenettet på Øståsen. Vassenden v/fv 114 og Flystripa v/rv 247 er fine utgangspunkt for en skitur, med gode parkeringsmuligheter. Skihytta er normalt åpent i skisesongen. Helger fra 10 15, v/søndre Land Idrettslag. For mer informasjon, se kommunens hjemmeside: http://www.sondre-land.kommune.no Feieren Som huseier er det ditt ansvar at boligen er bygget, utstyrt og vedlikeholdt slik at brann ikke lett kan oppstå. Dette betyr blant annet at du må: Ha tilstrekkelig antall røykvarslere (helst seriekoblet) Ha godkjent slokkeutstyr som brannslokkingsapparat eller husbrannslange Ansvarlig for at ildsted og skorstein ikke medfører brannfare Melde fra til ferievesenet når du har foretatt endringer av ditt fyringsanlegg for eks. satt ny ovn eller ny peis. Skjema for melding av nymontert ildsted finner du på vår hjemmeside: http://www.sondre-land.kommune.no Større rehabilitering av skorstein er søknadspliktig etter plan og bygningsloven 93. Installasjon av kjellertanken for flytende brensel er søknadspliktig etter brannvernlovgivning. Feiing Feiing vil som hovedregel skje etter behov vurdert ut i fra mengder sot, brenseltype og fyringsvaner. Men minimum hvert 4. år. Feiing vil normal skje i perioden april til november. Tilsyn Det vil ved tilsyn bli lagt vekt på kontroll av røykvarslere, slokkemidler, ildsteder, skorsteiner og rømningsveier. For den som bor i bolig med skorstein innebærer dette at feieren må inn i boligen for å kunne gjennomføre tilsynet. Denne adkomstretten er hjemlet i forskriften. Dersom feil og/eller mangel blir avdekket, vil feieren gi råd om hvordan dette kan rettes opp, det vil bli gitt skriftlig tilbakemelding etter tilsynet. Tilsyn med fyringsanlegg vil som regel skje i perioden desember til april. Eier er pliktig å rette på forhold som har betydning for brannsikkerheten. Side 5 av 20

Adkomst for feiing Eier av bygning hvor feiing forgår fra taket, skal det sørges for at feieren har tilfredsstillende adkomst, opp til og på taket. Feieren skal kunne ferdes sikker på taket uten å forårsake skade og kunne utføre feiing fra et sikkert sted. Huseier skal sørge for at det finnes egnet stige på et lett tilgjengelig sted for adkomst til taket. Selve takstigen eller stigetrinn skal være festet på forskriftsmessig måte. Er du usikker på dine løsninger så kontakt feieren. Nedgravde oljetanker Miljøverndept. har den 31.01.1997 fastsatt ny forskrift som pålegger tankeier regelmessig kontroll og krav om tankens tilstand og kvalitet. Krav om tilstandskontroll Enkeltbunnet ståltank: Dobbeltbunnet ståltank: Særlig korrosjonsbeskyttet ståltank: GUP-tank: Dobbeltvegget tank: Rekondisjonert ståltank: 1. kontroll etter 15 år deretter hvert 5 år 1. kontroll etter 15 år deretter hvert 5 år 1. kontroll etter 20 år (neste kontroll avgjøres ved 1. kontroll) Trykksettes etter 2 år. Ordinær kontroll når tanken er 30 år. Kontinuerlig åverkvåkningssystem. 1. kontroll etter 10 år. Kommunen vil anbefale alle som har gamle tanker på over 200 liter og som er i bruk å iverksette tilstandskontroll utført av fagkyndig foretak for å sikre at tanken til en hver tid er i betryggende stand. For dere som har frittstående oljetank i kjelleren på over 200 liter skal denne stå i egen branncelle EI30. Side 6 av 20

Håndtering av overvann Ord og uttrykk forklaring - Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som slippes ut avløp fra toalett, vasker og sluk i hus og andre bygg. - Spillvann: Kloakk (toalett- og vaskevann). - Overvann: Dreneringsvann og regnvann (takvann) rent vann. - Sanering: Rydde opp/oppruste avløpet i områder med gamle avløpsanlegg/ledninger. - Separatsystem: To ledninger, en for spillevann og en for overvann. - Fellessystem: En ledning for avløp hvor det ledes både spillvann og overvann. Side 7 av 20

1.Innledning Overvann, dvs. overflatevann og vann som regnvann og smeltevann må tas hånd om på en slik måte at bygningskonstruksjoner ikke skades eller at vannet på annen måte skaper unødige ulemper på egen grunn eller for naboer. Det kan i en del tilfeller være en utfordring å løse dette på en god måte. Samtidig kan det i hvert enkelt tilfelle være flere måter å løse det på. I dette heftet er det vist de mest vanlige måtene å håndtere overvannet på. Heftet retter seg særlig mot den enkelte huseier og mindre prosjekter. For de store utbyggingsprosjektene der det vil være snakk om store overvannsmengder vil det være nødvendig med en mer grundig planlegging av overvannshåndteringen og det vil da være naturlig å trekke inn rådgivende ingeniørfirmaer. 2. Hvorfor separerer vi avløp og overvann? Separering av kloakken, dvs. omlegging fra en ledning med både overvann og kloakk, til to ledninger hvor kloakk og overvann blir adskilt, pågår hele tiden. Grunnen for å kreve separering er at det rene vannet da kan slippes direkte ut i nærmeste resipient (bekk, elv, sjø). Det forurensede vannet (spillvannet) skal til renseanlegget. Separering av avløp er både økonomisk og miljømessig fornuftig, siden det fører til at en mindre mengde avløpsvann ledes til renseanlegg og renses, samtidig som man unngår utslipp av avløpsvann ved store nedbørsmengder. Pumpestasjoner vil pumpe mindre avløpsvann og reduserer drifts- og vedlikeholdskostnader. Det er huseiers ansvar å sørge for at overvann aldri slippes inn på kommunalt kloakkledningen. Dette må huseier enten gjøre når det er behov for å utbedre gamle kombinerte stikkledninger eller når kommunen gir pålegg om separering. Huseiere som får pålegg må i tillegg utføre arbeidet innen den tidsfristen kommunen gir for ferdigstillelse av anlegget. Side 8 av 20

3. Hovedprinsippene for lokal overvannshåndtering. I all hovedsak kan man velge mellom infiltrasjon eller fordrøyning når man skal finne løsninger for lokal overvannshåndtering. Søndre Land kommune krever at overvann fra tak og andre tette flatter skal håndteres på egen tomt. Med infiltrasjon menes at overvann håndteres lokalt. I disse tilfellene er man avhengig av å kjenne arealets infiltrasjonskapasitet. Den påvirkes av en rekke faktorer som bl.a. vegetasjon, jordart, struktur og helningsforhold. Infiltrasjonskapasiteten kan derfor variere betydelig innenfor et lite område og den kan være vanskelig å fastsette uten et omfattende og kostbart måleopplegg. Eksempel på lokal overvannhåndtering omfatter: grønne tak med vegetasjon, regnbed, infiltrasjon på plen, permeable dekker med mer. Grønne tak med vegetasjon Regnbed Permeable dekker I deler av kommunen hvor det er offentlig overvannsledning, skal en bruke fordrøyning. Med fordrøyning menes at drensvannet bremses på sin vei fra oppsamlingspunktet til offentlig ledning. Det kan for eksempel gjøres ved at vannet mellomlagres i et magasin før det tilføres kommunal ledning på en kontrollert måte. Side 9 av 20

Det forutsettes da at taknedløp ikke ledes til drensledningen. Vannet fra taknedløp føres ut på terreng før det går ned i rør eller ned i grunnen via infiltrasjon for eks. til et plantebed/regnbed, og infiltreres i grunnen der det er mulig. Snitt 4. Pålegg om separering Plan 1 I forbindelse med kommunalt anleggsarbeid vil det bli gitt pålegg om separering av avløp til huseiere i områder der VA - ledningsnettet legges om til separatsystem. I hht. Forurensningsloven kan kommunen gi pålegg om at huseiere separerer avløpet fra sin eiendom før dette ledes inn på kommunalt nett. Dette innebærer at private stikkledninger til hus/bygninger legges om, og tilkobles de nye hovedledningene. Kostnadene for stikkledninger (spillvann og overvann) inkludert grøft skal bekostes av hver enkelt huseier/gårdeier. Kostnader med rør og deler og eventuelle ekstra arbeid til dette bekostes av huseier/gårdeier. Det presiseres at stikkledninger fra hovedledning inkludert klammer er private. Pålegg om separering vil bli gitt med frist for utførelse innen ett år, men kommunen anbefaler at arbeidene utføres samtidig med anlegget. Huseier står fritt til å velge rørlegger / entreprenør til å utføre arbeidene, men arbeidene skal utføres etter kommunens sanitærreglement og av godkjent rørlegger / entreprenør. 5. Saksgang i forbindelse med rehabilitering av avløpsledninger For å oppnå ønsket effekt av rehabiliteringen av kommunale ledninger skal de private avløpsledningene også rehabiliteres. Dette gjøres ved at kommunen sender ut pålegg om utskifting for de aktuelle eiendommene. Pålegg sendes som regel ut til eiendommer i større områder/kvartal samtidig, men det stilles også krav til utbedring av avløpsledningene i enkeltsaker f.eks ved byggetillatelser eller ved klage på forurensning. Hensikten med dette er å hindre fremmed vann (rent vann) inn på det kommunale ledningssystemet. Side 10 av 20

Ansvar og myndighet Kommunens myndighet. Huseiers ansvar og plikter. Kommune kan kreve at både nye og eksisterende hus blir tilknyttet off. vann og avløp (plan - og bygningsloven 27). Kommunen kan kreve at tilknyttede hus foretar tilsvarende separering av de private avløps ledninger som kommunen foretar på de offentlige ledningene (forurensingsloven 22). Kommunen kan gi pålegg om rehabilitering og utbedring av eksisterende avløpsledning tilknyttet kommunalt avløp (forurensningsloven 22, plan- og bygningsloven 27) Kommunen kan innenfor sitt myndighetsområde stille krav til hvordan avløpsvannet skal behandles før utslipp. Kommunen sørger for å legge og vedlikeholde hovedavløpsledningene, samt transport og rensing av avløpet. Huseier plikter å følge opp pålegg om tilknytning til offentlig vann og avløp (planog bygningsloven 27). Huseier plikter å følge opp pålegg om separering av private avløpsledninger der hvor kommunen separerer sitt avløpssystem (forurensningsloven 22). Huseier er ansvarlig for at tilknyttet avløpsledning til enhver tid holdes i forskriftsmessig stand (forurensningsloven 22, plan- og bygningsloven 27). Huseier har ansvar for at utslippet av avløpsvann fra eiendommen ikke medfører forurensing (forurensingsloven 7 om plikt til å unngå forurensning, plan- og bygningsloven 27). Huseier må betale kostnadene med å få behandlet det forurensende avløpsvannet på en forsvarlig måte. Dette gjøres gjennom kloakkavgifter og ved at den enkelte huseier selv må dekke kostnadene for å holde sine private avløpsledninger ved like og oppfylle myndighetskrav. Side 11 av 20

Varsel Kommunens ansvar. Kommunen sender ut varsel om mulig krav om separering/tilknytning/rehabilitering til alle aktuelle eiendommer. Kommunen tar imot tilbakemeldinger fra og gir veiledning til berørte huseiere. Huseiers ansvar og plikter. Huseier er ansvarlig for å vite tilstanden og plasseringen av de private avløpsledningene og må selv sørge for undersøkelser dersom dette er nødvendig. Huseier gir tilbakemelding til kommunen ved saksbehandler dersom: 1. noe er uklart. 2. han har ny informasjon om avløpsledningene. Pålegg Allerede når huseier mottar varsel, bør han sette i gang å: 1. Sørge for dokumentasjon til kommunen dersom avløpsledningene allerede er separert/satt i forskriftsmessig stand. 2. Ta kontakt med rørleggere/entreprenører for å hente inn pristilbud på separerings-/ tilknytningsarbeidet. 3. Sørge for at arbeidet blir utført. Kommunens myndighet og ansvar. Huseiers ansvar og plikter. Kommunen sender ut pålegg til alle huseiere som ikke kan dokumentere at eiendommen er separert/tilknyttet. Kommunen setter frist for utførelse av det pålagte arbeidet og frist for å være berettiget tilskudd. Kommunen gir veiledning og informasjon underveis i prosessen. Huseier må så snart som mulig ta kontakt med rørlegger/entreprenør for å få pristilbud og bestille utførelse av pålagt arbeid. Huseier må ta kontakt med kommunen dersom pålagt arbeid blir anslått til å koste mer enn 200.000,- kroner netto eller er teknisk svært vanskelig å gjennomføre. Planlegging og utførelse kan ta lang tid. Det er derfor viktig å komme tidlig i gang med arbeidet for å kunne overholde fristen. Sørge for at ferdigmelding for utført arbeid blir sendt til kommunen før fristen for utførelse går ut. Huseier har ansvar for å ta kontakt med kommunen dersom noe er uklart. Side 12 av 20

Klage Kommunens myndighet og ansvar. Huseiers ansvar og plikter. Kommunen skal opplyse om klagerett og Huseier må sørge for at en eventuell klage frist i påleggsbrevet. blir sendt til kommunen innen klagefristen. Kommunen kan avvise klager som kommer En eventuell klage må være skriftlig og inn etter klagefristens utløp. begrunnet. (Økonomisk evne, alder eller Kommunen skal gi veiledning og informasjon om klageprosessen og huseiers rettigheter og plikter. Kommunen legger klagen fram for behandling i klageinstans. I saker som gjelder sanering av avløpsledninger er det kommunens klagenemnd som er klageinstans. sykdom er ikke klagegrunn). Huseier må søke om eventuell ny klagefrist innen den fastsatte klagefristen utgår. Side 13 av 20

Husk å: ta kontakt med kommunen ved saksbehandler dersom noe er uklart. ta kontakt med rørlegger/entreprenør så tidlig som mulig. innhente pristilbud fra flere rørleggere/ entreprenører. sørge for at stakeluke er påmontert på kloakkledning for å unngå innlek på kloakken. sørge for at utførelsen av pålagt arbeid kommer i gang så snart som mulig. sørge for at ferdigmelding blir sendt til kommunen i god tid før fristen for utførelse. UMS telefonvarsling Søndre Land kommune har tatt i bruk telefonvarsling til innbyggerne. Via UMS ServiceVarsling (levert av UMS Unified Messaging Systems AS), sørger Teknisk drift for at du får beskjed via telefon eller SMS ved planlagt vedlikehold av ledningsnettet, uventet vannstans eller ved anbefalt koking av vann. Også i andre situasjoner kan det være aktuelt å benytte systemet for å nå ut til innbyggerne med viktig informasjon. Mobil og fasttelefon Varslingen skjer ved at det blir sendt ut SMS til alle mobiltelefoner, og en automatisert talemelding til de kontaktpersonene som kun er registrert med fasttelefon. Får jeg varsel? Hvordan sjekker jeg det? Du har mulighet til å kontrollere og endre din oppføring i UMS sin portal for administrering av kontaktdata (UMS Contact Data Manager): http://cdm.ums.no Her kan du også registrere deg på en adresse du ikke er folkeregistrert på, dersom du for eksempel ønsker å få varsel ved hendelser som berører fritidseiendom, studentbolig eller lignende. Mer informasjon om UMS telefonvarsling finner du på vår hjemmeside: http://www.sondreland.kommune.no Side 14 av 20

Klipp hekk og busker - tenk trafikksikkerhet! Har du tenkt på at hekken og buskene dine kan være en dødsfelle? Hvis bilistene ikke ser hva som skjuler seg bak hekken på hjørner og i veikryss, kan bilene kjøre på og skade eller drepe små barn, unge, eldre og andre myke trafikanter på fortau eller i veikant. Tragiske dødsulykker, alvorlige personskader og store materielle skader kan kanskje unngås, hvis du passer på at hekk, busker, trær og annet på din eiendom ikke hindrer sikt og forårsaker ulykker. Trafikksikkerhet er også ditt ansvar At du kjører forsiktig og tenker på at små barn kan dukke fram bak en parkert bil, er selvsagt bra. Men pass også på at gjerde, hekk, busker, trær og annet på din eiendom ikke skjuler barn og andre trafikanter. Tenk også på at busker og trær vokser hele tiden. Noen uker etter at du har klippet, må du nok ut og stusse på ny. Det er viktig å ha god sikt Det offentlige bruker mye penger på å bygge og vedlikeholde veier, fortau og sykkelstier for at alle skal ferdes trygt. Pass derfor på at du ikke stjeler av disse områdene ved å la hekk og busker vokse utover eiendomsgrensen din! Søndre Land kommune vil foreta kontroll av siktforhold langs veiene med egne kontrollører. Hjelp oss å minske risikoen for trafikkulykker og øke trafikksikkerheten i ditt nærmiljø! Ta deg en tur rundt eiendommen din og sjekk om din eiendom kan ha vegetasjon som burde beskjæres, klippes eller fjernes. En god prøvemetode er: Kjør bilen utenfor eiendommen din. Sitt bak rattet og beregn hvor langt ut fra hjørne eller utkjørsel du må klippe hekken ned til 50 cm for å kunne se et barn på trehjulsykkel fra alle retninger. Tenk også at du skal kunne stoppe bilen på en tredjedel av avstanden mellom barnet og bilen når bilen er i fart. Side 15 av 20

Det er viktig at hekker i frisiktsoner klippes ned til 50 cm trafikantene har fri sikt fra/i alle retninger trafikantene ikke blir hindret av greiner som henger ned over fortau eller vei fotgjengere, rullestolbrukere, syklister o.l. ikke tvinges ut i veibanen pga vegetasjon vedlikeholdsmaskiner ikke blir hindret av greiner veiskilt og veimerking er godt synlig greiner ikke når opp til ledninger greiner ikke skjuler gatebelysning En frisiktsone (sikttrekant) dannes av avstanden langs de møtende veiene i 3 retninger, og avstandene er avhengig av skiltet hastighet for den aktuelle veien. Her følger en del eksempler på avstandsbestemmelsene: A: Når avkjørsel munner ut i boligvei i tettbebyggelse Det må være fri sikt 4 meter inn på avkjørsel. I boligvei med fartsgrense 30 km/t må det være 10 meter fri sikt. Dersom fartsgrensen er: 40 km/t øker lengden til 20 meter 50 km/t øker lengden til 30 meter B. Når avkjørsel krysser gang sykkelvei Det må være fri sikt 3 meter inn på avkjørsel. Langs gang- og sykkelvei må de være 20-40 meter sikt i begge retninger, avhengig av stigningsforhold. Å vite hva slags vei du bor i er ikke alltid lett, men som hovedregel gjelder følgende definisjoner: Side 16 av 20

Avkjørsel Boligvei Samlevei Hovedvei - Kjørbar tilknytting til veinettet fra en eiendom eller et begrenset antall eiendommer. - Vei som gir adkomst til boliger. - Forbindelsesvei mellom adkomstvei og hovedvei i et differensiert veisystem. - Overordnet vei i et trafikkdifferensiert veisystem. C. Når boligvei munner ut i samlevei gjelder kravene for hjørnetomt Høyde på hekk og gjerde må ikke overstige 50 cm over gateplan. Hekk og gjerde kan også flyttes utenfor frisiktsonen, merket med rød stiplet strek. Det må være fri sikt 10 meter i boligvei. I samlevei må det være fri sikt 30, 60 eller 75 m, avhengig av fartsgrense. Fri høyde når du har trær ut mot fortau eller kjørefelt Utenfor frisiktsoner gjelder følgende: Det må være fri høyde fra 2,5 til 4,7 meter over veidekket slik figuren viser. Er det sykkelbane er kravet 3,2 meter og over fortau 2,5 meter. Hekker og annen vegetasjon må ikke plantes på veigrunn. Den må heller ikke vokse ut over fortau eller veibane. Klipp den før vi gjør det eller flytt den lenger inn på eiendommen. Flytt hekken inn på eiendommen og plant blomster og lave planter i frisikt-sonen. Så kan du heller plante busker og høyere vegetasjon lengre inne hvis du vil være i skjul. Side 17 av 20

Regler for fri sikt Hekk, busker og trær må ikke skjule veimerking, trafikksikt, gatenavnskilt, lysskilt eller belysning. Husk at alle skal kunne se et barn på trehjulssykkel fra alle retninger, og kunne stoppe på en tredjedel av avstanden mellom kjøretøyet og barnet. Krav til frisiktsoner er gitt i Vegloven og er også merket i reguleringsplaner. De varierer med veitype, trafikkmengde og fartsgrense. Kommunen kan pålegge grunneier å klippe, beskjære eller flytte vegetasjon som skaper hindringer slik som omtalt i de viste skissene. Dersom pålegget ikke etterkommes kan kommunen selv sørge for nødvendig fjerning for grunneiers regning. Normalt vil den enkelte grunneier først få en henstilling om å gjøre tiltak selv. Det blir som regel også penere enn om vi gjør fjerning og rydding det med våre maskiner. Avgifter og gebyrer for år 2013 Pris på feiing Årsavgift feiing per pipe per år (inkl.mva) kr. 477,50,- Engangsgebyr ved feiing på bestilling kr. 775,-. Renovasjonsavgifter for husholdninger (ink. mva) Tømming restavfall, papir og plast hver 4. uke og kjøkkenavfall hver 2. uke. Beholdere 80/80 liter kr. 2 735,- Beholdere 140/80 liter kr. 2 817,50,- For andre ordninger er det andre priser, se våres hjemmeside. Renovasjonsavgift for fritidsbolig (inkl. mva) Tømming er hver 4. uke i perioden 1/9 31/5 og hver 2. uke i perioden 1/6 31/8. 140 liters dunk pr. år kr. 1 406,25,- 240 liters dunk pr. år kr. 1 712,50,- Container kr. 1 406,50,- Priser på slamtømming (inkl. mva) Slamtømming for boenheter Slamavskillere med klosett, tømming hvert 2. år kr. 2 703,75,- per tømming Gråvannstanker, tømming hvert 2. år kr. 568,75,- pr m 3 Tette tanker, tømming hvert år kr. 512,50,- pr m 3 Side 18 av 20

Slamtømming for fritidseiendommer Slamavskillere, tømming hvert 2. år kr. 775,- pr m 3 Gråvannstanker, tømming hvert 4. år kr. 512,50,- pr m 3 Tette tanker, tømming hvert år kr. 562,50,- pr m 3 Slamtømming for næring Slamavskillere, tømming hvert 2. år kr. 775,- pr m 3 Andre typer tanker, tømming ved behov kr. 512,50,- pr m 3 Gjelder alle: Minsteavgift der det betales etter antall m3, er for alle kategorier kr 1 683,75 inkl. mva. Akuttømming med mindre enn 24 timers varsel, betales med ordinær sats med et tillegg av 50% på hverdager og 100% for helligdager. Tømming skal utføres av det firma som til en hver tid har kontrakt på dette arbeidet med Søndre Land kommune. Priser på tilknytningsavgifter for vann og avløp (inkl. mva) Tilknytningsgebyr per boenhet/fritidsbebyggelse Tilknytning for vann kr. 10 000,- Tilknytning for avløp kr. 15 000,- Tilknytningsgebyr for næringseiendommer Sats for vann per m 2 bruksareal kr. 90,- Sats for spillvann per m 2 bruksareal kr. 118,75,- For næringseiendom i kombinasjon med bolig beregnes gebyrene separat for den enkelte enhet (d.v.s. at gebyrene for boenheten beregnes etter gjeldende tilknytningssatser, og næringsdelen som det fremgår av gebyrregulativet). Årsavgifter for vann og avløp Årsgebyrer per boenhet, næringseiendom og fritidsbebyggelse: Abonnements- og minimumsgebyr for vann kr. 3 212,50,- Abonnements- og minimumsgebyr for avløp kr. 4 550,- Forbruksgebyr for vann per m 3 kr. 23,36,- Forbruksgebyr for avløp per m 3 kr. 37,30,- For næringsvirksomhet i kombinasjon med bolig beregnes gebyrene separat for den enkelte enhet. Gebyr for ikke å etterkomme kommunens krav om montering av vannmåler settes til 50 % økning av stipulert forbruk for hver måned som går uten at vannmåler monteres. Gebyret saksbehandles særskilt i hvert enkelt tilfelle. Side 19 av 20

E-POST ADRESSER Navn/e-post adresse Telefon Søndre Land kommune epost@sondre-land.kommune.no 61 12 64 00 Bjørn Runar Eriksen, Teknisk sjef/ Brannsjef 61 12 66 78 BjornRunar.Eriksen@sondre-land.kommune.no mobil 94 87 72 96 Per Egge, Oppsynsmann 61 12 64 96 Per.Egge@sondre-land.kommune.no mobil 91 77 49 18 Maria Bagdasaryan, Avdelingsingeniør 61 12 64 93 Maria.Bagdasaryan@sondre-land.kommune.no mobil 94 88 08 63 Arne Bergum, Konsulent 61 12 64 82 Arne.Bargum@sondre-land.kommune.no mobil 90 07 02 77 Torstein Lundbekk, Konsulent 61 12 64 95 Torstein.Lundbekk@sondre-land.kommune.no mobil 46 85 57 45 Ove Skogen, Tekniker 61 12 64 97 Ove.Skogen@sondre-land.kommune.no mobil 91 70 49 66 Hans Martin Søfferud, Varabrannsjef/ feier 61 12 77 68 Hans.Martin.Sofferud@sondre-land.kommune.no mobil 95 18 99 94 Per Tore Lundberg, Feier 61 12 64 92 Per.Tore.Lundberg@sondre-land.kommune.no mobil 95 97 22 26 På Søndre Land kommunens hjemmeside kan du finne ytterlige informasjon om kommunens tjenester: http://www.sondre-land.kommune.no Side 20 av 20