Felles kontrollrapport Torsk 2010 Region Finnmark, Troms, Nordland og Sjøtjeneste Nord 13.08.2010 1
1. Innledning / bakgrunn Fiskeridirektoratets kontrollinnsats i torskefiskeriene i 2010 har sin bakgrunn i torskeoffensiven som ble gjennomført i 2009. Da var hovedmålet å redusere ulovlig aktivitet blant norske kystfiskere i torskefisket vinteren 2009 gjennom økt tilstedeværelse. Utgangspunktet var økt fokus på overtredelser i fiskerinæringa. De siste par årene har det vært et økende fokus på overtredelser i fiskerinæringa, økt antall tips fra publikum og aktører i fiskerinæringa og økning i antall lovovertredelser. Samtidig er kontrollfrekvensen lav, i og med at under 2 % av landingene på landsbasis blir kontrollert. Torskefiskeriene i nord fikk derfor økt prioritet i den nasjonale risikovurdering fra 2009. Med bakgrunn i ovennevnte ble det fra Fiskeridirektoratets side besluttet å øke ressursbruken, samt iverksette konkrete tiltak. De 3 nordlige regioner ble enige om å planlegge og gjennomføre en torskeoffensiv som et samarbeidstiltak, hvor økt tilstedeværelse på kaia for å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet med bruk av fullkontroll var et hovedmål. Offensiven ble gjennomført i perioden 1.januar - 30.juni 2009. Samarbeidet i 2009 ga mange positive erfaringer i forhold til samarbeid, utveksling av inspektører og felles bruk av ressurser i de tre nordligste regionene. Det ble derfor avgjort at en også i 2010 til en viss grad skulle videreføre samarbeidet og fokus på torskefiskeriene i 2010. Fokus på tilstedeværelse gjennom kontroll av landinger skulle imidlertid ikke være like høyt prioritert, bl.a. i forhold til bruk av inspektører fra andre regioner. Dette med bakgrunn i at en skulle øke innsatsen i forhold til etterfølgende kontroller som utbyttemålinger, omsetningskontroller og lagertellinger. Prioriterte områder skulle være: - tilstedeværelse og synlighet gjennom kontroll av landinger - kunnskapsoverføring gjennom økt samhandling - videreutvikle samarbeidet med andre etater I rapporten fokuseres det på landinger og kontroll av konvensjonelle torskefiskerier i første halvår. Hvis ikke annet er nevnt, gjelder all statistikken fiske av torsk og skrei med konvensjonelle redskap i de tre nordligste fylkene første halvår 2009 og 2010. Alle kvanta er i rund vekt. Statistikken er jour pr. 08.07.2010. Rapporten er samordnet av region Finnmark. 2
2. Fiskets gang Med bakgrunn i den spesielle markeds- og omsetningssituasjonen fra høsten 2008 og 2009 var det knyttet betydelig usikkerhet til hvordan mottakssituasjonen og omsetningen ville utvikle seg i 2010. Det viste seg imidlertid forholdsvis tidlig at aktiviteten ble større enn en forventet, med svært god tilgjengelighet og fiske. Dette gjelder alle regioner og redskapsgrupper. Landinger av torsk og skrei i Nord-Norge første halvår 2008, 2009 og 2010. Konvensjonelle redskap.tonn rund vekt. ÅR GARN JUKSA LINE SNVAD Totalt 2008 59660 11987 17225 32434 121309 2009 53458 10274 16084 36035 115851 2010 73525 16909 22541 45983 158958 Figuren under viser fordeling pr. uke og fordeling på prissoner. I de fleste ukene er det landet mer i 2010 enn året før. Fisket startet også tidligere i 2010 enn i 2009. Landinger pr. uke av torsk og skrei første halvår i 2009 og 2010. Fordelingen av landinger på prissoner viser klart økningen i alle prissoner. Lofoten er prissonen med størst landet kvantum, men Troms (prissone 3) og vest-finnmark (prissone 2) har størst økning i forhold til 2009. Det var spesielle utfordringer knyttet til refordelingen av kvoter som kom i uke 14, med påfølgende stopp og justeringer i uke 16. Fisket i denne perioden lå vesentlig høyere i 2010 enn i 2009. 3
Landinger av torsk og skrei første halvår i 2009 og 2010 fordelt på prissoner. Tonn rund vekt Hvis en ser nærmere på den enkelte prissone landes det mest i Troms de første ukene, og fra midten av februar til midten av april er det desidert størst aktivitet i Lofoten. Fra midten av april er det størst aktivitet i Finnmark, og fra mai er det begrenset aktivitet, med noe aktivitet i øst-finnmark. Selv om landingsmønsteret varierer litt fra år til år vil hovedsesongene være forholdsvis like fra år til år. I forhold til kontrollinnsats vil det være en stor fordel hvis en er i stand til å styre innsatsen dit det er størst behov. Landinger av torsk og skrei første halvår i 2009 og 2010 fordelt på prissoner og uker. Tonn rund vekt 4
3. Praktisk gjennomføring av kontroll Usikkerhet i forhold til hvordan omsetningen og kontrollmessige utfordringer ville utvikle seg medførte også usikkerhet i forhold til hvilke problemstillinger en ville møte denne sesongen. Dette gjorde planleggingen mer utfordrende, og en måtte til en viss grad vurdere aktivitet og prioriteringer fortløpende i forhold til hvilke problemstillinger som dukket opp. Møter og løpende dialog: Ett evalueringsmøte ifm. torskeoffensiven i mars 2010 der ledere, saksbehandlere og førsteinspektører deltok. Det var også et møte i november 2009, der en var enige om at en skulle videreføre en torskeoffensiv i 2010. Ett fysisk møte i Tromsø der også Justervesenet og Kystvakten deltok. Det ble planlagt en felles kontroll med bruk av kystvaktfartøy som ble avlyst pga. havari på fartøy. Telefonmøter mellom de tre nordligste regionene og Norges Råfisklag for å diskutere utfordringer og felles problemstillinger. Inspektørsamling i sesongen og rutinemessige telefonmøter med inspektørene. Risikovurdering Bruk av risikovurdering før og i løpet av sesongen for å kunne prioritere kontrollen i forhold til de riktige objektene og kontrollutfordringene. Vurderingene foretas både i den enkelte region og i dialog mellom regionene og andre etater som spesielt Råfisklaget, Kystvakten og skatt- og tollmyndighetene. Bistand / samordning av ressurser Bistand fra inspektører i regioner i sør. Først og fremst Nordland benyttet seg av dette. Aktiv bruk av sjøgående kontroll i områder som er vanskelig tilgjengelige. Samarbeid med Norges Råfisklag. Dette gjelder både faglige utfordringer og felles utnyttelse og koordinering av inspektørressurser. Ut over samarbeidet med Norges Råfisklag har det vært begrenset samarbeid med andre etater i den operative kontrollen av landinger. Det bør imidlertid nevnes at det er en aktiv dialog og samarbeid med toll- og skattemyndigheter i forbindelse med felles etterfølgende kontroller av bedrifter, risikoanalyse, kontroller på grensene, samarbeid om svart omsetning og oppfølging av turistfiske. Samordnet bruk av varslingsplikt i de tre nordligste fylkene, med utgangspunkt i landinger fra fartøy over 13 meter, med løpende vurdering av behovet i den enkelte region. Annet Før sesongen startet ble det etablert en ny kontroll kalt mottakskontroll. På denne er inspektørene til stede under veiinga, men kontrollerer ikke fangstdagbok. Hensikten er at kontrollen skal være et supplement til fullkontrollen f.eks. når det er mange landinger, når en ønsker fokus på innveiing, eller i tilfeller der fartøy er kontrollert flere ganger. Økt fokus på omskriving mellom fartøy og seddelføring i forbindelse med refordeling og stopp for fartøy under 11. meter i april. 5
4. Kontrollstatistikk Antall kontroller er redusert i 2010, fra totalt 2114 til 1563, i tråd med intensjonen. Antall mottakskontroller, som ble etablert som et alternativ til fullkontroll har økt. Fullkontroller, der en er til stede under hele landingen, og sammenligner eventuell fangstdagbok med sluttseddel, er fremdeles kontrollen som har størst prioritet. Andre kontroller som har økt betydning er utbyttemålinger og etterfølgende kontroller. Her inngår både kontroller med minimal ressursbruk, og kontroller som kan medføre bruk av flere månedsverk. Landingskontroller gjennomført av Sjøtjeneste Nord inngår i alle statistikker. Generelt kan det sies at bruk av båt er viktig for å få en mer fleksibel innsats og tilstedeværelse vanskelig tilgjengelige områder, eksempelvis vest-finnmark Antall kontroller i konvensjonelle torskefiskerier 1. halvår 2009 og 2010 i Nord-Norge. Fordelt på type kontroll. Kontrollert kvantum er redusert i tråd med antall kontroller, men gjennomsnittlig kvantum pr. kontrollert landing er ikke endret vesentlig de to årene. Kontrollert kvantum torsk og gjennomsnittlig kvantum pr. landing i konvensjonelle torskefiskerier 1. halvår. I Nord-Norge Kontrollert kvantum (kilo rund vekt) Gj.snitt. kvantum pr. kontroll INSP_TYPE 2009 2010 2009 2010 Dokumentkontroll 560247 445364 7092 8247 Fullkontroll 8749391 5346088 5489 4978 Mottakskontroll 311961 1067892 5886 6934 Totalt 9621599 6859344 5575 5351 6
Kvantumet på de kontrollerte landingene ligger høyere enn ei gjennomsnitts landing, som følge av at større fartøy og landinger prioriteres. I perioden er det også foretatt en del kontroller av norske trålere som ikke inngår i statistikken Oversikt over ressursbruk på ulike kontroller viser samme mønster som kvantum. Gjennomsnittlig tidsbruk på kontrollene er ikke vesentlig endret i 2010. Det er i utgangspunktet 2 inspektører til stede på en kontroll, og for- og etterarbeid inngår tidsbruken. Varigheten på den enkelte kontrollen vil derfor være ca. halvparten av tidsbruken i tabellen. Dvs. samlet snitt på 1,95 timer i 2009 og 1,8 timer i 2010. Under andre kontroller inngår både etterfølgende kontroller som krever betydelige ressurser, og enklere kontroller som tar lite tid. Tidsbruk. Samlet og gjennomsnitt pr. kontroll. Totalt (timer) Gjennomsnitt pr. kontroll (timer) 2009 2010 2009 2010 Fullkontroll 5789 3347 3,6 3,1 Mottakskontroll 202 476 3,8 3,0 Dokumentkontroll 803 528 2,3 2,3 Andre 1366 1210 10,8 11,0 Totalt 8160 5561 3,8 3,5 Oversikten over størrelsen på fartøyene som er kontrollert tilsier også at en prioriterer fartøy av en viss størrelse i kontrollen. Et betydelig antall av de kontrollerte fartøyene fører fangstdagbok. Fartøy med uoppgitt fartøylengde er i hovedsak mindre enn 10 meter. Antall kontroller fordelt på ulike størrelser fartøy. 7
Tabellen nedenfor viser at økte landinger av torsk og redusert samlet kontrollinnsats har bidratt til at andelen kontrollerte landinger er redusert fra 8,4 i 2009, til 4,6 i 2010. Dokumentkontroller, der landingen og innveid kvantum ikke er fysisk kontrollert, er holdt utenfor. Tilstedeværelsen i 2010 er derfor betydelig mindre enn i 2009, med en reduksjon på 45 % i andelen kontrollert kvantum (fra 8,4 til 4,6 %). Dette må imidlertid ses med bakgrunn i at torskefiskeriene var høyt prioritert, også i forhold til bruk av inspektørressurser fra regioner lengre sør. Prosentvis andel av landinger som er fysisk kontrollert. 2009 2010 Landet kvantum torsk (tonn rund vekt) 115882 159015 Fysisk kontrollert kvantum (tonn rund vekt) 9768 7356 Andel av kvantum som er kontrollert (%) 8,4 4,6 8
5. Resultater og reaksjoner Uten en mer detaljert gjennomgang, er det ikke tilstrekkelig grunnlag for å trekke konklusjoner i forhold til utviklingen i antall reaksjoner. Saksbehandlingen vil bl.a ta en viss tid. En reaksjon kan også berøre flere objekter. Antall reaksjoner sier heller ikke noe om hvor alvorlige bruddene er, eller andel av sakene som ender i bøtelegging, inndragning eller annen straff. Det kan likevel se ut som om antall reaksjoner er redusert. Samtidig er antallet kontroller gått ned, så i 2010 vil andelen av kontroller som fører til reaksjon trolig ikke ligge langt fra 2009. Oversikt over antall reaksjoner etter kontroll av i konvensjonelle torskefiskerier 1 halvår i Nord-Norge. Foreløpige tall for 2010. Tabellen nedenfor viser hvilke hovedtyper brudd som er avdekket. Det kan være flere brudd knyttet til en enkelt advarsel eller anmeldelse, slik at antall brudd og antall reaksjoner vil kunne avvike. Avvik mellomfangstdagbok og sluttseddel er de mest vanlige bruddene. Mangler ved slutt- eller landingsseddel kan dreie seg om alt fra manglende underskrifter til mer alvorlig manipulering med kvantum og omskriving. Generelt kan det virke som om det har vært mindre påstander og tips om ulovligheter i 2010 enn 2008 og 2009. Dette er likevel ei sammensatt problemstilling, der faktorer som tilstedeværelse, tilgang på fisk, omsetningssituasjonen, reguleringer osv har betydning. Det har også vært avdekket flere tilfeller av omskriving eller overføring av fangst mellom fartøy. Noen av disse sakene er ikke avgjort regionalt, slik at det vil komme flere reaksjoner på denne type forhold avdekket 1. halvår 2010. 9
Oversikt over type brudd Anmeldelser Advarsler Type brudd 2009 2010 2009 2010 Differanse FDB/sluttseddel/ 32 10 63 22 Mangelfull føring av FDB 4 2 11 8 Mangler ved slutt- eller landingsseddel 18 5 34 23 Brudd på mottakers opplysningsplikt 2 1 9 6 Ulovlig overføring av fangst 6 2 Trusler eller vold mot tjenestemann 4 Hindring av ressurskontroll 6 Brudd på råfiskloven (bl.a. ulovlig omsetning) 1 4 1 Annet 3 3 3 Totalt 66 30 124 63 En del av reaksjonene har opprinnelse i refordeling og stopp av maksimalkvotene av torsk for fartøy under 11 meter i uke 14, og stansen i samme fisket i uke 16. Refordelingen ga kontrollutfordringer som det var viktig å fange opp, og i uke 16 ble det gjennomført betydelige omprioritering av ressurser for å kontrollere fisket disse dagene. Generelt er endringer i reguleringer er viktige å følge opp, og kan ha stor betydning for løpende prioritering og gjennomføring av ressurskontrollen. I 2010 har det oppstått flere tilfeller der det er rettet trusler mot tjenestemann eller det er lagt så store hindringer for gjennomføring av ressurskontrollen at sakene er anmeldt. I tillegg er det gjort noen vedtak om inndragning av fangstverdi bl.a.med bakgrunn i at fisker ikke tilfredsstiller deltagervilkår. Spesielle tema som har vært i fokus gjennom sesongen har vært: Utveksling av erfaringer med bruk av grader ved innveiing. Det er enighet om at det er behov for gjennomgang og presisering av hvilke krav som bør stilles til gradere som skal brukes til innveiing mht. telleverk, display osv. Presisering og innføring av felles rutiner for tarering av karvekt i forbindelse med innveiing. Det ble presisert at en enten må tarere karet ved hver enkelt veiing eller merke hvert enkelt kar med riktig vekt. Felles praktisering av sortering av størrelse på fisken. Samordning av sanksjoner på saksbehandlernivå. Generelt fokus på lik opptreden og handheving. 10
6. Konklusjon Det er liten tvil om at samordningen av innsats i de tre nordligste regionene de to siste årene har positive effekter. En oppnår en mer fleksibel utnyttelse av ressurser, utveksling av erfaringer og større grad av likebehandling. Det vil være viktig å videreføre samarbeidet, inkludert samarbeid med andre etater. Gode rutiner for samarbeid og samordning og gi bedre resultater uavhengig av varierende prioriteringer og utfordringer de ulike sesonger. Resultatene må ses i lys av utviklingen i fiskeriene og situasjonen i næringa de siste årene. Rammebetingelsene har variert mye og vært vanskelige å forutsi. Det er derfor vanskelig å trekke direkte paralleller mellom resultatene de to siste årene. I løpet av året vil det også komme nye verktøy i ressurskontrollen i forbindelse med bl.a. innføring av elektronisk fangstdagbok, sporing, ny landingsforskrift og overtredelsesgebyr. Dette stiller nye krav til samordning, utveksling av erfaringer og lik handheving. Her vil etablert samarbeid være et godt utgangspunkt. Under kontrollene har inspektørene stort sett blitt positivt mottatt på av næringa, og mange fiskere og kjøpere har gitt utrykk for at de ønsker økt tilstedeværelse og at Fiskeridirektoratet bidrar til like konkurransevilkår i næringa. 11