Utfordringer ved luftinnført betong. Narvik, Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS

Like dokumenter
Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen

Det er ikke alltid sementens feil

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga

Betongregelverk i Statens vegvesen

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.:

LUFT I BETONG. Dag Vollset. BU Betongindustri. Rescon Mapei AS. Produksjon av frostbestandig betong Side 1 av 19

Betongarbeid i kaldt klima.

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen

FUGEMØRTEL TIL VINTERBRUK

Frostbestandige betongkonstruksjoner. Kjell Tore Fosså, Kværner AS

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.:

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kursnr.:

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr

Unicon i Norge. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper. 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus. Ca.

Produksjon av betong iht. R762 Prosess Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen

Intern rapport nr. 2214

Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen

D11 SIKRING AV BETONGEN 65

10.2 NEDBRYTING AV ARMERT BETONG Publikasjon nr. 31 \3\ gir en god oversikt over mulige skadeårsaker, og inneholder en nyttig referanseoversikt.

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Fagdag Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv.

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD

Betongkonstruksjoner og vinterdrift Hålogalandsbrua

SVV Nye betongspesifikasjoner;

Lavkarbonbetong iht. NB publ. nr. 37:2015

BETONGSAMLING MO. Mo i Rana Eivind Heimdal

NS-EN Utførelse av betongkonstruksjoner. Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad,

Varige konstruksjoner bruer og tunneler. Fremtidens brubetonger undersøkelse av slaggsementer i samarbeid med TNO

Sprøytebetong til bergsikring

Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner.

BETONGTILSLAG: -Påvirkning på betongens egenskaper

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette

Teknologirapport nr. 2439

Intern rapport nr. 2267

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr

(9) Mottak og utstøping

Konstruksjonsprinsipper

GOD BETONG ER BESTANDIG

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Marius Lykke Amundsen

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr.:

Betonggulv en veiledning med praktiske

N o t a t M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)

Sprøytemørtel og katodisk beskyttelse

Intern rapport nr. 2148

Kvalitetssikring - Kontroll

SLIPT BETONG. en verden av muligheter TEKNIKK

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong

Selvkomprimerende betong miljøprodukt?

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kursnr.:

INFORMASJON ifm ny NB21 og utregning av totalt alkali-innhold i betonger med alkalireaktivt tilslag

ÅPENT FAGLIG MØTE, OSLO

ÅPENT FAGLIG MØTE, OSLO

Bygge med betong om vinteren

Teknologidagane oktober (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Tema: Grunnleggende betongteknologi

YTELSESERKLÆRING (DECLARATION OF PERFORMANCE) Sikafloor -81 EpoCem

Selvkomprimerende betong

Selvutslettende betongankre

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Betong: teknikk. Tekst: Birger Søpler og Knut Kjellsen, Norcem FoU, Tom Fredvik, Illustr.: Norcem, Houg/HeidelbergCement og Rescon Mapei

YTELSESERKLÆRING (DECLARATION OF PERFORMANCE) Sikafloor -83 EpoCem

Weber Betongrehabilitering

Hvilke typer fiber finnes, hvilke egenskaper har de og hvilke krav stilles til fiberprodusenter? Sivilingeniør Dan Arve Juvik

Tegl og mørtel. Materialer og teknikker

Betong regelverk 2006 Standarder og Prosesskode

Ny NS-EN 206+NA - Betong

RAPPORT Forsknings- og utviklingsarbeid, prosjekt nr

Norcem regneark for varmekapasitet. Filnavn: Norcem_varmekapasistet.xlsm

N400 & R762. prosess Lise Bathen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Norsk Betongforening, Åpent faglig møte Stavanger

Restprodukter på betongfabrikker en ressurs!

OPPSUMMERING MEDLEMSMØTE/EKSKURSJON

Vinterstøping av betong Temperatur og fasthetsutvikling

Vanlige arbeidsoppgaver er for eksempel, fundamentering, forskaling, armering og utstøyping av betong.

Rapport. Analyse av kammertørke med varmepumpe i bypass. Rasjonell klippfisktørking. Forfatter(e) Erlend Indergård.

MASTEROPPGAVE DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET. Studieprogram/spesialisering: Vårsemesteret, 2015

Å bygge bro, fra planlegging til utførelse, når kan vi påvirke klimagasspåkjenningene?

Sensurfrist: 11. *anuar 2016 Hjelpemidler: skrevne og trykket materiale. Kalkulator vil bli utdelt

LETTBETONG I TUNNELHVELV Brannprøving Lettbetongelementer - Væretunnelen

Betongprosessene. Endring i og gjennomgang av betongprosessene i R762 Prosesskode Øyvind Bjøntegaard

Den følgende beskrivelsen følger normal arbeidsgang ved proporsjonering, og kan derfor virke springende i forhold til strukturen i regnearket.

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Veiledere: Kjell Tore Fosså og Magne Maage (Skanska Norge ASA)

Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon

Etatsprogrammet Moderne vegtunneler

Forstå NS-EN bedre

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

Guide for bruk av Xypex Admix!

Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall?

LETTBETONG I TUNNELHVELV Varmemotstand og varmekonduktivitet Lettbetongelementer - Væretunnelen

Kursdagane ved NTNU, januar Ny NS-EN Utførelse av betongkonstruksjonar STØYPING (6B) Magne Maage Skanska Norge AS.

Transkript:

Utfordringer ved luftinnført betong Narvik, 04.10.2016 Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS 1

Sika AG: Sveitsisk firma, grunnlagt 1910. Bygg- og Industrikjemiske produkter Representert i 93 land worldwide Mer enn 170 fabrikker Ca 17.000 ansatte Omsetning 2015 - ca 45 mrd NOK Sika Norge AS: Ca 60 ansatte Omsetning 2015 ca 400 mill. NOK 2

Presentasjonen tar for seg: Hvorfor luftinnføring i betong/skademekanismer Krav til luftinnføring i Standardverket Metoder for måling av luftinnhold/frostbestandighet Variasjon i luftinnhold - hva innvirker Råd for å begrense variasjoner ved produksjon av luftinnført betong 3

Hvorfor luftinnføring i betong? Skademekanisme frost: Herdnet betong inneholder vann som ikke er forbrukt ved hydratasjon Herdnet betong vil søke fuktlikevekt med omgivelsene (oppfukting ved nedbør, betong i «skvalpesone» på kaier/bruer etc.) Vann som fryser utvider seg ca 9 % => Det oppstår spenninger i betongen. Dersom betongens strekkspenningskapasitet overskrides oppstår avskallingsskader. Denne prosessen tar tid men forsterkes ved gjentatte fryse-/tinesykluser Frostskader (avskalling) medfører over tid redusert overdekning og rissdannelser videre inn i betongen => gir adgang for fukt og salt til armeringen => Armeringskorrosjon! 4

Hvorfor luftinnføring i betong? Effekt av luftinnføring: Luftinnføring genererer små jevnt fordelte luftbobler i betongen under blanding. Det meste av disse boblene/porene forblir i betongen etter herding. Luftporene reduserer spenningsoppbyggingen som skjer når vannet utvider seg ved frysing. Luftporene «gir plass» til den volumøkningen som skjer når vannet fryser. For at luftinnføring skal gi god effekt er det viktig at luftporene er små slik at avstanden mellom boblene blir liten. Luftbobler med diameter mindre enn 0,3 mm (<300 µm) er mest effektivt 5

Hvor mye luft trenger vi? Kilde: Hedda Vikan: Luft i betong Frostskader og praktiske utfordringer 6

Studier og forsøk hvor målt luftmengde og frostbestandighet ved avskallingstester er sammenlignet har vist at man i de fleste tilfeller oppnår akseptabel frostbestandighet ved 3 % luft og bruk av luftinnførende TSS. Oppad vil økt luftinnhold forbedre frostbestandigheten MEN Høyt luftinnhold vil redusere trykkfastheten (mer porøs betong) 7

Luftinnhold effekt på betongens trykkfasthet: Tommelfingerregel: 1 % økt luft => ca 5 % redusert trykkfasthet 8 Tilsetningsstoffer til betong Trond Solbø, Sika Norge AS

Krav til luftinnføring NS-EN 206 + NA: Gjelder klassene MF40 og MF45 Minste luftinnhold i fersk betong: 4 % Maksimalt luftinnhold i fersk betong: Spesifisert verdi + 5 % Ingen krav til luftporestruktur (Krav til luftinnhold gjelder målt på byggeplass) Minste bindemiddelmengde: 330 kg/m3 (MF40) 300 kg/m3 (MF45) 9

Krav til luftinnføring SVV Prosesskode 2 (Håndbok 762) Gjelder klassene SV-Standard, SV-Kjemisk og SV-Lavvarme Luftinnhold i fersk betong: 4,5 % ± 1,5 % for fasthet t.o.m. B45 3,0 % ± 1,5 % for fasthet over B45 (Krav til luftinnhold gjelder målt på byggeplass) Minste bindemiddelmengde: 350 kg/m3 (Standard/Kjemisk) 310 kg/m3 (Lavvarme) 10

Metoder for bestemmelse av luftinnhold/frostbestandighet: Tradisjonell luftmåler, måler total luft, repeterbarhet anslagsvis ±0,5 %, må kalibreres! Avskallingsprøver ved gjentagende frysing/tining (Borås-metoden). Bestemmelse av luftporestruktur (avstandsfaktor og spesifikk overflate) på herdnet betong. EN 480-12 Bestemmelse av luftporestruktur (avstandsfaktor og spesifikk overflate) på fersk betong. AVA Air Void Analyzer 11

Spør man en betongprodusent i dag om hva som er den største utfordringen med å levere luftinnført betong er svaret oftest det å klare å levere betong med stabilt luftinnhold over tid. 12

HVA INNVIRKER PÅ LUFTINNHOLDET I BETONG: Tilsetning av L-stoff sammen med vannet Blandetid min 60 s Temperatur Betongtemperatur Sand gradering, finstoff Vann v/c-tall Konsistens Etter blanding, under støp Blandeeffekt rpm blander, fyllingsgrad Sement Tils. materialer, alternativt brensel Luftinnført betong L-stoff type og mengde Transport rpm trommel, kvalitet skovler, tid Type blander tvangsblander, frittfallsblander Filler overflate Andre TSS Utstøping Pumpe, fallhøyde Formolje Brukt i blander Kompaktering vibroutstyr, vibr.tid => Luftinnført betong er den mest kompliserte standardbetongen 13 Tilsetningsstoffer til betong Trond Solbø, Sika Norge AS

Reidar Kompen, Statens Vegvesen, Vegdirektoratet: «Det er grunn til å minne om at luftinnhold i betong alltid har vært problematisk å styre, og at det ikke pr. i dag er andre metoder for å styre det enn å kontrollere det. Historisk har nok perioden med SV-40 og Anleggsement vært den hittil minst problematiske» (Nyhetsbrev nr. 1, Mars 2012 Tunnel og Betong) 14

Spesielt viktige parametre som påvirker luftinnholdet i betong: Variasjoner i tilslaget, «handling» av tilslag Sementtype (FA øker nødvendig dosering av L-stoff) Kompatibilitet L-stoff/SP-stoff ved aktuelt bindemiddel Blandetid/remiks/transporttid Generell mix-design (pressede resepter gir mindre stabil luft) Konsistens (god fuktstyring!) Polypropylen microfiber (brannsikringsfiber) 15

Tilslagets innvirkning på luftinnholdet Mye finstoff < 0,125 mm reduserer luftinnholdet Sandfraksjonen 0,125-0,50 mm øker luftinnholdet Tilslagsfraksjoner > 0,50 mm påvirker i liten grad luftinnholdet «Åpen» resulterende tilslagskurve gir høyere luftinnhold enn «Tett» resulterende tilslagskurve 16

Avsluttende råd for produksjon av stabil luft over tid: Sørg for at tilslag håndteres og lagres slik at omfanget av variasjoner begrenses Vær nøye ved fortynning av L-stoff på betongfabrikken (slurv medfører usikkerhet ) Etterstreb jevn konsistens (fuktkontroll av tilslag) Unngå å bruke resepter som er (for) hardt presset på pastavolum Foreta luftmålinger justèr L-stoff-dosering etter behov. L-stoff-dosering er IKKE konstant men varierer med endringer i tilslag etc. Ha rutiner for transport av betong som regulerer «trommelbruk» og remiksing Sørg for å kalibrere luftmåler jevnlig Gjør ting mest mulig likt fra lass til lass og fra leveranse til leveranse 17

Spørsmål? 18 Tilsetningsstoffer til betong Trond Solbø, Sika Norge AS

Takk for meg! 19

20