ANTON BERGS VEG STØYUTREDNING

Oppdragsgiver Maison Eiendom AS Rapporttype Støyutredning Dato 04.11.2016 ANTON BERGS VEG STØYUTREDNING Revisjon 1

STØYUTREDNING 1 Oppdragsnr.: 1350014532 Oppdragsnavn: Anton Bergs veg - støyutredning Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Anton Bergs veg - støyutredning rev 1.docx Revisjon 0 1 Dato 04.03.2016 04.11.2016 Utarbeidet av Simon Johansson Simon Johansson Kontrollert av Silje Haugen Silje Haugen Godkjent av Simon Johansson Simon Johansson Beskrivelse Støyutredning Støyutredning Revisjon Revisjonen gjelder 1 Vurdering av tilgjengelige uteoppholdsareal på takterrasse Rambøll Mellomila 79 Pb 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no

STØYUTREDNING 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. MILJØ, STØY, DEFINISJONER... 4 2.1 Miljø... 4 2.2 Støy en kort innføring... 4 2.3 Definisjoner... 4 3. MYNDIGHETSKRAV... 5 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG... 7 4.1 Vegtrafikkdata... 7 4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere... 8 5. RESULTATER... 9 5.1 Støysonekart fremtidig prognosesituasjon... 9 5.2 Punktberegninger... 10 5.3 Private uteoppholdsareal på takterrasser... 11 6. KONKLUSJON... 14 FIGUROVERSIKT Figur 1 Oversiktsbilde fra norgeskart.no.... 3 Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrift, veileder og standard.... 5 Figur 3 Oversiktskart over planområdet.... 8 Figur 4 Støysonekart, 4 m over terreng fremtidig prognosesituasjon.... 9 Figur 5 Støysonekart, 1,5 m over terreng fremtidig prognosesituasjon.... 10 Figur 6 Oversiktsbilde over beregningspunkter.... 10 Figur 7 Punktberegningsverdier, L den, på de støyutsatte fasadene..... 11 Figur 8 Støysonekart 1,5 meter over takterrassegulv uten skjermingstiltak... 11 Figur 9 Plassering av rekkverk på 1,8 meter i rosa, og 1,0 meter i blått.... 12 Figur 10 Støysonekart 1,5 m over terrassegulv med 1,8 m rekkverk.... 12 Figur 11 Støysonekart 1,5 m over terrassegulv med 2,1 m rekkverk.... 13 Figur 12 Støysonekart 1,2 meter over takterrassegulv med skjermingstiltak.. 13 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 4 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling iht. T-1442. Alle tall i db, frittfeltsverdier.. 6 Tabell 3 Utdrag fra NS 8175:2012. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder.... 6 Tabell 4 NS 8175:2012. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder.... 7 Tabell 5 Trafikktall, se figur 3.... 7 Tabell 6 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget.... 8 VEDLEGG Vedlegg 1: Punktberegninger Vedlegg 2: Støysonekart, 4 meter over terreng Vedlegg 3: Støysonekart, 1,5 meter over terreng Vedlegg 4: Støysonekart, 1,5 meter over takterrassegulv uten rekkverk Vedlegg 5: Støysonekart, 1,5 meter over takterrassegulv med rekkverk Vedlegg 6: Støysonekart, 1,2 meter over takterrassegulv med rekkverk

STØYUTREDNING 3 1. INNLEDNING Rambøll er engasjert av Maison Eiendom AS for å utføre en støyvutredning på Anton Bergs veg i Trondheim. Det planlegges å bygge to nye bygg på tre etasjer på eiendommen som hovedsakelig er utsatt for vegtrafikkstøy fra Kolstadvegen, sør for planområdet. Resultater er presentert som støysonekart med gjeldende grenseverdier i henhold til "Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen" T-1442 (2012). For de fasadene som ligger i gul eller rød støysone er det i tillegg blitt utført punktberegninger for hver etasjehøyde. Denne revisjonen presenterer tilgjengelige uteoppholdsareal på takterrasser med forslag til skjermingstiltak i form av tette rekkverk. Aktuelt område er markert med blå firkant i oversiktsbildet i figur 1. Figur 1 Oversiktsbilde fra norgeskart.no.

STØYUTREDNING 4 2. MILJØ, STØY, DEFINISJONER 2.1 Miljø Ifølge Miljødirektoratet er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Ved å sørge for akseptable støyforhold utendørs og innendørs hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca. 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 2.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L p,af,max A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid (1 bil om natten teller like mye som 10 biler om dagen, og 1 bil om kvelden teller like mye som 3 biler om dagen). L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutter, 8 timer eller 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode.

STØYUTREDNING 5 Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 365 døgn. 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 videre til grenseverdier i "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging", T-1442 (2012) som er beskrevet nedenfor. T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJER Veiledning til teknisk forskrift Kap. 13.6 Lyd og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til T-1442 NS 8176 Vibrasjoner og støt Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrift, veileder og standard.

STØYUTREDNING 6 I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling iht. T-1442. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Veg 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175:2012 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Utdrag fra NS 8175:2012. Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra andre utendørs lydkilder for boliger. L den, L p,af,max,95, L p,as,max,95, L p,ai.max, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks. soverom og oppholdsrom (stue, kjøkken, etc.). Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. Tabell 4 under er et utdrag fra NS 8175:2012 som angir krav til lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder for boliger.

STØYUTREDNING 7 Tabell 4 NS 8175:2012 Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,af,max (db) natt, kl. 23-07 45 L p,a,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Vegtrafikkdata Lydutbredelse for vegtrafikk er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy 1. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet (ÅDT) Vegbanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i tabell 5. Trafikktall, andel tungtrafikk (lastebiler, vogntog, busser o.l. over 3500 kg) og fartsbegrensninger er hentet fra Statens vegvesens Nasjonal vegdatabank, NVDB, som inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. Trafikktallene er framskrevet til år 2030 og har blitt framprognosert iht. nasjonal transportplan. Figur 3 viser oversiktskart over områdene med vegstrekning markert i rødt og planområdet markert med lilla. Tabell 5 Trafikktall, se figur 3. Veglinje ÅDT (2015) ÅDT (2030) Hastighet Tungtrafikkandel Kolstadvegen 24.270 30.040 60 km/t 7 % 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996. Håndbok V716 Statens vegvesen, 2000.

STØYUTREDNING 8 Figur 3 Oversiktskart over planområdet. 4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v. 7.4. De viktigste inngangsparameterne for beregningene er vist i tabell 6. Tabell 6 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget. Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 («myk» mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 2000 m 4 m og 1,5 m 5 x 5 m Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1.ordens refleksjoner tatt med.

STØYUTREDNING 9 5. RESULTATER Resultatene er presentert i form av støysonekart med rød, gul og hvit sone. Støysonekartene er vedlagt rapporten i helsides format for bedre lesbarhet. Det er gjort vurderinger av en fremtidig prognosesituasjon med utbygging. Delkapittel 5.2 presenterer punktberegninger på hver etasjehøyde på de fasadene som befinner seg i gul eller rød støysone ved en beregningshøyde på 4 meter over terreng. 5.1 Støysonekart fremtidig prognosesituasjon Støysonekartet i figur 4 viser støysituasjonen, 4 meter over terreng. Ny bebyggelse er markert med grønt i støysonekartet. De sørvendte fasadene til Bygg A vil befinne seg i gul støysone. Dette bygget vil skjerme de sørøstlige fasadene til Bygg B mot støy slik at de befinner seg i hvit sone. Bygg B vil ha sine sørvestlige fasader i gul støysone. Måten byggene er plassert på vil bidra til skjerming av området mellom byggene mot støy fra Kolstadvegen. Figur 4 Støysonekart for vegtrafikkstøy iht. T-1442, 4 m over terreng fremtidig prognosesituasjon. Figur 5 viser støysonekart 1,5 meter over terreng. Dette er beregningshøyden som benyttes ved vurdering av utendørs oppholdsareal på bakkenivå. Støysonekartet viser at støynivået overstiger kravet for uteoppholdsareal ved de sørøstlige fasadene for Bygg A og de sørvestlige fasadene for Bygg A og B. Uteareal på bakkenivå bør plasseres mellom de ulike blokkene eller der hvor støysonekartet har hvit sone.

STØYUTREDNING 10 Figur 5 Støysonekart for vegtrafikkstøy iht. T-1442, 1,5 m over terreng fremtidig prognosesituasjon. 5.2 Punktberegninger Det er gjort punktberegninger på støyutsatte fasader for å gi mer eksakte verdier på støynivåene. Resultatene er oppgitt som ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt, L den, gjennomsnittsverdi av lydtrykknivå, L p,aeg,24h og maksimalt lydtrykknivå, L p,af,max. Beregningspunktene er plassert på 2 meters høyde for hvert plan og planhøyden er satt til 2,7 meter. Resultatene er gitt i vedlegg 1 og plassering av punkter er vist i figur 6. Punktberegningene kan benyttes videre til beregning av innendørs støy og for å angi krav til fasader og vinduer. Figur 6 Oversiktsbilde over beregningspunkter.

STØYUTREDNING 11 Punktverdiene presenteres i figur 7. Beregningene viser generelt et økende støynivå fra første etasje til tredje etasje. De fleste punktberegningene på første plan vil ikke overstige L den 55 db, med unntak av punkt 12, 15 og 16. Punktverdiene for andre og tredje etasje befinner seg stort sett i gul støysone, som også illustreres i støysonekartet i figur 4. Figur 7 Punktberegningsverdier, L den, på de støyutsatte fasadene. Bildet er tatt mot nordvest. 5.3 Private uteoppholdsareal på takterrasser, beregningshøyde 1,5 meter Det er tenkt å etablere private uteoppholdsareal i form av takterrasser. Støysituasjonen på takterrasser uten rekkverk er presentert i figur 8, med en beregningshøyde på 1,5 meter over terrassegulv. Plassering av takterrasser er markert med rosa skravur. Figur 8 Støysonekart 1,5 meter over takterrassegulv uten skjermingstiltak.

STØYUTREDNING 12 Støysonekartet viser at noen oppholdsareal vil befinne seg i gul støysone og det vil være nødvendig å etablere tette rekkverk som skjermingstiltak. Tette rekkverk kan utføres i glass ved behov. Rekkverk som vender mot Kolstadvegen må ha en høyde på 1,8 meter mens de resterende rekkverkene kan ha en høyde på 1,0 meter. Rekkverk med en høyde på 1.8 meter er markert med rosa i figuren under. De resterende rekkverkene markert i blått har en høyde på 1,0 meter. Figur 9 Plassering av rekkverk på 1,8 meter i rosa, og 1,0 meter i blått. I figur 10 kan man se støysituasjonen med foreslåtte skjermingstiltak, 1,5 meter over terrassegulv. Figur 10 Støysonekart 1,5 meter over takterrassegulv med 1,8 meter høye rekkverk på utvalgte takterrasser. Støysonekartet i figur 10 viser at noen boenheter ikke vil ha tilfredsstillende lydnivåer på sine uteoppholdsareal med nevnt skjermingstiltak. Ved å heve rekkverkene med 0,3 meter fra 1,8 til 2,1 meters høyde vil samtlige takterrasser ha tilgang til lydnivåer under L den 55 db, se støysonekart i figur 11.

STØYUTREDNING 13 Figur 11 Støysonekart 1,5 meter over takterrassegulv med 2,1 meter høye rekkverk på utvalgte takterrasser. 5.4 Private uteoppholdsareal på takterrasser, beregningshøyde 1,5 meter Ved å senke beregningshøyden med 30 cm til hhv. 1,2 meter over takterrassegulv, vil alle takterrasser ha tilgang til lydnivåer under L den 55 db. Støysonekartet i figur 12 viser støysituasjonen 1,2 meter over terrassegulvet med samme høyde på rekkverk som i figur 9 og 10. Figur 12 Støysonekart 1,2 meter over takterrassegulv med skjermingstiltak I veilederen M-128 står det at beregningshøyden for støysonekart som viser døgnmidlet ekvivalent støynivå skal minst være 1,5 meter over aktuelt terreng/gulv. Da oppholdsarealene på takterrasser er mest egnet for rolig aktivitet og sittegrupper kan det argumenteres for at 1,2 meter er en gunstig beregningshøyde for disse boenhetene.

STØYUTREDNING 14 6. KONKLUSJON Ved 4 meters beregningshøyde viser beregninger at sørvestre og sørøstre fasade for Bygg A, mot Kolstadvegen, ligger i gul støysone, mens fasader mot nordvest og nordøst ligger delvis gul støysone. Den sørvestlige fasaden til Bygg B ligger i gul støysone. Alle fasader for begge byggene som vender inn mot gårdsplassen ligger i hvit sone. Uteoppholdsareal inne på gårdsplassen mellom byggene befinner seg i hvit sone. Punktberegningene viser at fasadene for første etasje stort sett vil befinne seg i hvit sone. Det anbefales å etablere gjennomgående leiligheter inn mot gårdsplassen slik at alle enheter får tilgang til stille side. De fleste private uteoppholdsareal på takterrasser vil oppnå tilfredsstillende nivåer dersom det etableres tette rekkverk på 1,8 og 1,0 meter. Tette rekkverk som vender mot Kolstadvegen må ha en høyde på 1,8 meter. For dette skjermingstiltaket vil det være fire takterrasser i gul støysone. Dersom utvalgte rekkverk heves fra 1,8 til 2,1 meter vil samtlige uteoppholdsareal ha tilgang til lydnivåer under L den 55 db. Da oppholdsarealene på takterrasser er mest egnet for rolig aktivitet og sittegrupper kan det argumenteres for at 1,2 meter er en gunstig beregningshøyde for disse boenhetene hvor det vil være lydnivåer under L den 55 db med rekkverk på 1,8 meter.

STØYUTREDNING 15 VEDLEGG 1 Bygg Punk tnr. Etg. L den db(a) L p,aeg,24h db(a) L p,af,max db(a) Bygg Punk tnr. Etg. L den db(a) L p,aeg,24h db(a) L p,af,max db(a) Bygg B 4 GF 55 51 54 Bygg A 15 GF 57 53 59 Bygg B 4 F 1 57 53 58 Bygg A 15 F 1 58 54 59 Bygg B 4 F 2 59 55 62 Bygg A 15 F 2 60 56 63 Bygg B 2 GF 52 48 54 Bygg A 16 GF 56 52 58 Bygg B 2 F 1 54 50 57 Bygg A 16 F 1 57 54 60 Bygg B 2 F 2 57 53 61 Bygg A 16 F 2 58 54 60 Bygg B 7 GF 51 48 55 Bygg A 8 GF 42 38 52 Bygg B 7 F 1 54 50 57 Bygg A 8 F 1 46 42 53 Bygg B 7 F 2 57 53 60 Bygg A 8 F 2 54 50 53 Bygg B 5 GF 54 51 54 Bygg A 17 GF 51 48 53 Bygg B 5 F 1 57 53 58 Bygg A 17 F 1 53 49 55 Bygg B 5 F 2 59 55 62 Bygg A 17 F 2 53 50 52 Bygg B 7 GF 44 40 48 Bygg A 18 GF 53 50 56 Bygg B 7 F 1 47 44 50 Bygg A 18 F 1 54 51 58 Bygg B 7 F 2 53 50 54 Bygg A 18 F 2 53 50 54 Bygg B 3 GF 39 35 43 Bygg A 11 GF 55 51 57 Bygg B 3 F 1 42 39 47 Bygg A 11 F 1 58 55 59 Bygg B 3 F 2 53 49 52 Bygg A 11 F 2 60 57 62 Bygg B 1 GF 41 38 49 Bygg A 14 GF 54 51 56 Bygg B 1 F 1 45 41 51 Bygg A 14 F 1 55 51 57 Bygg B 1 F 2 52 48 51 Bygg A 14 F 2 57 54 59 Bygg A 9 GF 53 50 53 Bygg A 10 GF 55 52 57 Bygg A 9 F 1 58 54 58 Bygg A 10 F 1 60 56 61 Bygg A 9 F 2 60 56 62 Bygg A 10 F 2 61 58 64