RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR ÅL KOMMUNE. Del 2:

Like dokumenter
RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR ÅL KOMMUNE. Del 2: Alkoholpolitiske retningsliner

VANG KOMMUNE. Alkoholpolitisk handlingsplan. Godkjent av Vang kommunestyre sak 022/16

Alkoholpolitiske retningsliner for Askvoll kommune. Perioden Vedteke i kommunestyret , sak K 031/16

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune

Kommunale retningslinjer for sal og skjenking av alkoholhaldig drikk. Vedtatt av kommunestyret , sak 012/16

Alkoholpolitisk del av. Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Etne kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningsliner for Flora kommune

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

Alkoholpolitiske retningslinjer for Hol kommune

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

Alkoholpolitiske retningsliner for Hemsedal

Løyvepolitikken. Vedteken i Volda kommunestyre i sak PS 78/16 den Gjeldande frå:

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningsliner. for Hemsedal

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Løyvedel

Forsand kommune Fellestenester

Alkoholpolitisk handlingsplan

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK

Del 1 Alminnelege bestemmingar

NORE OG UVDAL KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret Generelt

Alkoholpolitiske retningsliner

Nore og Uvdal kommune. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i K-sak 21/

Forskrift sals- og skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk

Nordreisa kommune HØRINGSUTKAST. Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol

Alkoholpolitiske retningsliner

Alkoholpolitiske retningslinjer

Retningsliner for sals- og skjenkeløyve i Os kommune for perioden

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

RETNINGSLINER FOR SAL OG SKJENKING AV ALKOHOL I TYSVÆR KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR SALGS OG SKJENKEBEVILLINGER I MANDAL KOMMUNE

Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt 27.febr 2017 K. sak 9/17

Alkoholpolitiske retnings- linjer

rus kan bli både teit og leit

ALKOHOLPOLITISKE FOR VINJE KOMMUNE

Styringsplan for. sals- og skjenkeløyver. i Kvinnherad kommune. for perioden

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningsliner. for Hemsedal

SØKNAD OM SKJENKING AV ALKOHOLHALDIG DRIKK

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) legger følgende definisjoner til grunn:

Alkoholpolitiske retningslinjer Åseral kommune

Måsøy kommune har som målsetting å redusere helseskader gjennom redusert forbruk av alkoholvarer.

Kommunale retningslinjer for salg- og skjenkebevillinger av alkoholholdig drikke

Åfjord kommune Sektorsjef Helse/sosial

LILLESAND KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt: Bystyret BS-sak 048/16

Høring om endringer i alkoholregelverket Vedlegg 2

Alkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune

SAL- OG SKJENKEREGLEMENT

1.1. Tid for salg/utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol:

Alkoholpolitiske retningslinjer Del av Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Vedtatt i kommunestyret , sak K 16/12

Saksnr. Arkivkode Sted Dato 16/ U Revidert etter kommunestyrets behandling i sak 51/16 den

Alkoholpolitiske retningsliner Vinje kommune

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR NORDKAPP KOMMUNE

Nytt prikktildelingssystem ved inndragning

Forslag til alkoholpolitiske retningslinjer for. Odda kommune

ALKOHOLPOLITISK PLAN FOR OS KOMMUNE

Prikktildelingssystemet

Prikktildeling ved overtredelse

Alkoholpolitiske retningslinjer 2018

Høring Alkoholpolitisk handlingsplan for Sør-Fron kommune.

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret sak 20/16

ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN

Endringer i alkoholloven og alkoholforskriften normerte regler for inndragning av bevilling

Alkoholpolitisk handlingsplan

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SALG OG SKJENKING AV ALKOHOL I DRANGEDAL KOMMUNE

Alk oholpolitiske re tningslinjer

Endringer i regelverket. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN

Nord-Aurdal kommune. Alkoholpolitisk handlingsplan Retningslinjer for tildeling/utøvelse av salgs- og skjenkebevilling

Gjelder for perioden

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM FOR SØRREISA KOMMUNE

1. Alkoholpolitisk handlingsplan Herøy kommune

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TOLGA KOMMUNE

GAMVIK KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer

Gjelder for perioden

Retningslinjer for Salgs- og skjenkebevillinger

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR FOLLDAL KOMMUNE

Søknader om fornying av sals- og skjenkeløyve

Klepp kommune HELSE OG VELFERD

MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret sak 19/12

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR ASKIM KOMMUNE Del 2. Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitiske retningslinjer for Våler kommune. Vedtatt i kommunestyret

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR GJERSTAD KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I RAUMA KOMMUNE

Alkoholpolitisk plan for Tynset kommune

Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER

Alkoholpolitisk handlingsplan

Reglementet skal sørge for at Hadsel kommune behandler søknader om salg og skjenking av alkohol:

Skjenkeløyve - søknad

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for Gausdal kommune Rådmannens forslag

Internkontrollsystem etter alkohollov med forskrifter. Kva me kontrollerer. Nettverkssamling om ansvarlig alkoholhandtering, Stvgr

Alkoholpolitiske retningslinjer Audnedal kommune

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016.

Alkoholpolitiske retningslinjer for Kongsvinger kommune perioden

Alkoholpolitiske retningslinjer

Balsfjord kommune for framtida

Transkript:

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR ÅL KOMMUNE Del 2: 2016-2020 Alkoholpolitiske retningsliner Vedtak i Ål kommunestyre 24.05.2012, sak 26/12, endringar vedteke i Ål kommunestyre 21.04.16, sak 13/16, endringar vedteke i Ål kommunestyre 20.10.16 sak 46/16

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINER Forsking syner at kommunen sin bevillings- og kontrollmynde er blant dei mest effektive verkemidlane vi har for å redusere alkoholforbruket og alkoholrelaterte skader. Nedanfor følgjer nye retningsliner. Det som er med «vanleg» skrift er likt med gjeldande retningsliner, det som er i kursiv er nytt. 1. GENERELT 1.1. Retningslinene bygger på Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Hallingdal 2012 2016 og er grunnlag for tildeling av løyver for sal og skjenking av alkohol i denne perioden. Dei enkelte søknader om sals- og skjenkeløyver for alkoholvarer blir behandla i samsvar med handlingsplanen og dei alkoholpolitiske retningslinene. 1.2. Alkohollova av 01.01.98 med endringar av 01.07.05 og tilhøyrande føresegner dannar grunnlag for retningslinene. Alkohollova gjeld for alle områder innan sal og skjenking av alkoholhaldige drikkevarer. 1.3. Kommunen har som målsetting å begrense samfunnsmessige og individuelle helseskader gjennom kontrollert bruk av alkoholhaldige drikkevarer. Ved praktisering av retningslinene skal det takast omsyn til eit godt bo- og oppvekstmiljø. Det bør også takast omsyn til at kommunen er ein del av ein turistregion. Bevillingspolitikken skal være forutsigbar og med retningsliner som gir næringa godt driftsgrunnlag og konkurransevilkår. Kontroll av tildelte løyver skal sikre at sal og skjenking skjer i tråd med lov og retningsliner. 1.4. Løyveperioden kan etter kvart kommuneval forlengast med ytterlegare 4 år etter gjennomgang av Alkoholpolitiske retningsliner for Ål kommune. 1.5. Ved tildeling og fornying av bevilling skal det leggast vekt på om søkjar kan reknas som egna til å ha sals- eller skjenkebevilling. Forhold knytta til vandel skal det leggast vekt på, jfr. Alkohollovens 1-7 b og c. Det skal takast omsyn til tidlegare erfaring med søkjaren sin praktisering av bevilling i form av: Brot på vilkår som er sett for bevillinga Brot på skjenke- eller aldersbestemmelsar Endring av driftskonsept utan godkjenning Klanderverdige ordenstilhøve ved serveringsstaden Brot på reklamereglar

2. RETNINGSLINJER FOR SAL OG SKJENKING AV ALKOHOLHALDIG DRIKK Til grunn for desse retningslinjene ligg Lov av 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholhaldig drikk mv. (alkohollova) med endringar, sist ved lov av 17. desember 2004 nr 86 (i kraft 1. juli 2005), samt forskrifter. 2.1 DEFINISJONAR 2.1.1 Kommunen kan gi løyve for sal- og skjenking av alkoholhaldig drikk i - gruppe 1 (drikk som inneheld over 2,5 og høgst 4,7 volumprosent alkohol) - gruppe 2 (drikk som inneheld over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol) - gruppe 3 (drikk som inneheld mellom 22 og 60 volumprosent alkohol) 2.1.2 Type løyve: - Alminneleg løyve: Løyve gitt for ein lengre periode (vanlegvis ut inneverande løyveperiode) - Ambulerande løyve: Løyve gitt for skjenking til slutta lag, dvs. innan ei på førehand definert gruppe (f.eks. bryllaup, åremålsdag, medlemsfest). Alkohollova 4-5 og rundskriv I-6/98 s 154 ff. - Enkeltståande, bestemt høve: Tilfeldige, offentlege tilstellingar (f.eks. Ål-dagen, folkemusikkdagane). Rundskriv I-6/98 s 86 ff. 2.2 LØYVE 2.2.1 Eventuelle løyve skal bli tildelte på ein slik måte at skadeverknadene blir avgrensa og at alkoholpolitiske og sosiale omsyn blir tatt vare på. 2.2.2 Løyveperioden følgjer kommunen sin valperiode på fire år.. Løyeperioden kan etter kvart kommunestyre vurderast å gjelde for 4 nye år etter ein gjennomgang av Alkoholpolitiske retningsliner for Ål kommune.. 2.2.3 Dersom ikkje anna er nemnt, gjeld desse retningslinjene både faste og mellombelse sals- og skjenkeløyve. 2.2.4 Skjenkestyrar og avløysar skal ha godkjent prøve i alkohollova, jf. alkohollova 1-7c. Ved endringar i alkohollova og i andre tilfelle der kommunen finn det nødvendig kan det bli kalla inn til orienteringsmøte. Skjenkestyrar og avløysar har møteplikt på desse møta, jf. alkohollova 4-3. 2.2.5 Det skal ikkje bli godkjent personar som skjenkestyrar eller avløysar - med merknader til vandel etter alkohollova 1-7b. - som tidlegare har synt at dei ikkje følgjer alkohollova med tilhøyrande forskrifter og retningslinjer.

2.3 KONTROLLVERKSEMD 2.3.1 Kontroll skal bli utført etter alkohollova 1-9 og forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v. kapittel 9. Kvart løyve skal minimum ha ein kontroll i året. Det skal kvart år bli gjennomført kontrollar tilsvarande tre gonger talet på løyve. 2.3.2 Kontrollørar engasjert av kommunen skal ha fri tilgang til sals- og skjenkestaden sine lokale, rekneskap og internkontrollsystem. Nekta tilgang skal bli rekna som brot på aktuelle lover og forskrifter. 2.3.3 Kontrollørane skal ha rask melding ved endringar i tildelte løyve. 2.3.4 Rapportar om skjenkekontroll skal sendast kommuneadministrasjonen straks etter kontroll. Kopi av rapporten skal bli sendt til den kontrollerte staden innan sju dagar. Den kontrollerte staden skal ha ein frist på 14 dagar for å svare på rapporten. 2.4 SKJENKING 2.4.1 Det skal ikkje bli gitt skjenkeløyve til - serveringsstader knytt til idrettsanlegg og idrettshallar. - serveringsstader knytt til idrettstilstellingar. - serveringsstader som fysisk grensar til barnehage eller skule. - serveringsstader knytt til tilstellingar retta mot barn og unge. - gatekjøkken, bensinstasjonar, kioskar og tilsvarande. 2.4.2 Serveringsstader knytt til butikklokale, f.eks. i butikksenter, kan få løyve til skjenking av alkohol. Skjenkinga kan ikkje starte tidlegare enn kl. 17.00. Ved skjenking må det berre bli nytta eigen inngang til serveringsstaden. Inngang frå fellesareal i senteret må bli stengt. 2.5 KOMMUNALE BYGG 2.5.1 Det blir ikkje gitt fast skjenkeløyve i kommunale bygg. 2.5.2 Som eit unntak til pkt. 16 kan det i samråd med kulturhusleiaren bli gitt skjenkeløyve til serveringsstaden i Ål kulturhus. Alminneleg løyve kan bli gitt for kafélokalet, Syningen og Trugeholu.Ved slutta selskap kan skjenkearealet bli utvida til å gjelde dei lokala som blir nytta til selskapet. 2.5.3 Det kan bli gitt ambulerande skjenkeløyve, men ikkje løyve knytt til tilstelling i bestemt høve. (Sjå vilkår seinare i desse retningslinjene).

2.5.4 I institusjonar og bustader med heildøgns omsorgstenester kan det, utan løyve, bli servert alkohol til eigne bebuarar og deira gjester, jf. rundskriv I-6/98 kapittel 8.9.4. Slik skjenking kan ikkje skje mot vederlag. 2.6 SKJENKESTADER 2.6.1 Vegkroer og kafeteriaer kan bli gitt skjenkeløyve i gruppe 1 og 2. 2.6.2 Serveringsstader og andre lokale eigna til skjenking og som ikkje er nemnde i pkt. 2.4.1, 2.4.2, 2.5.1 eller 2.6.1 kan bli gitt løyve til skjenking i gruppe 1, 2 og 3. 2.6.3 For minibar / kjøleskåp på hotellrom kan det bli gitt løyve for gruppe 1 og 2 dersom staden elles har løyve for slik skjenking. Personar som ikkje tilfredsstiller krava til å bli skjenka etter alkohollova 1-5 (alder) må bli hindra i å få tilgang til alkoholhaldig drikk. 2.6.4 Stader med fast skjenkeløyve kan få løyvet utvida til å gjelde godkjent uteareal. Løyvehavar må ha ein god kontroll med at slik skjenking skjer innanfor alkohollova. 2.6.5 Stader med fast løyve kan ikkje få anna løyve (ambulerande eller tilsvarande). Eksisterande løyve kan bli søkt utvida etter pkt. 2.7.3. 2.6.6 Dersom forhold på skjenkestaden gjer det vanskeleg å halde kontroll med at vilkår i lover, forskrifter og retningslinjer blir halde, må det bli etablert rutinar som eliminerer faren for brot. Dette kan vera - alderskontroll i dør / port. - vakthald som sikrar at det ikkje kjem inn personar feil veg. - vakthald som hindrar langing ut frå område med uteservering. - vakthald som sikrar at uvedkommande ikkje får tildelt / tar drikke utskjenkt til andre. 2.7 AMBULERANDE LØYVE OG TILFELDIGE TILSTELLINGAR 2.7.1 Ål kommune har fem ambulerande løyve, jf. alkohollova 4-5 for skjenking i gruppe 1, 2 og 3. Tildeling skjer i tråd med rundskriv I-6/98 kapittel 4.5. Skjenkekontrollørane skal ha beskjed om at ambulerande løyve er tildelt før det kan bli tatt i bruk. 2.7.2 Tilstellingar som varar i inntil seks dagar kan bli definerte som eit bestemt høve. Til slik tilstelling kan det bli gitt skjenkeløyve i gruppe 1, 2 og 3. Det kan maksimalt bli gitt to slike løyve samtidig.

Det blir stilt krav til vakthald ved arrangementet. Vaktene skal ha god kjennskap til alkohollovas reglar. 2.7.3 Skjenkestader med løyve for skjenking i gruppe 1 og 2 kan få løyve for skjenking av drikk i gruppe 3 ved bestemte høve. På same vis kan skjenketida bli søkt utvida ved bestemte høve. 2.8 SKJENKETIDER 2.8.1 Alkohollova 4-4 set avgrensingar for når det kan bli skjenkt. Det er ikkje lov å skjenke alkoholhaldig drikk i gruppe 3 mellom kl. 03.00 og 13.00. Alkoholhaldig drikk i gruppe 1 og 2 kan ikkje bli skjenkt mellom kl. 03.00 og 06.00. For Ål kommune blir det fastsett slik skjenketid: Skjenking kan skje fram til kl. 02.00 inne og kl. 2330 ute. Utskjenkt drikk må bli konsumert innan 30 minutt etter at skjenketida er gått ut. 2.8.2 Skjenkestaden må avslutte skjenking seinast 30 minutt før ordinær stengetid. 2.8.3 Skjenking av drikk i gruppe 1 og 2 til overnattingsgjester kan skje ut over desse skjenketidene. Slik skjenking skal ikkje skje i lokale som til vanleg blir nytta til skjenking. 2.9 SALSSTADER 2.9.1 Det blir ikkje gitt salsløyve i kommunale bygg. 2.9.2 Vanlege daglegvareforretningar kan få løyve til sal av alkoholhaldig drikk i gruppe 1. 2.10 SALSTIDER 2.10.1 Alkohollova 3-7 set avgrensingar for når det kan bli selt alkoholhaldig drikk i gruppe 1. For Ål kommune blir det fastsett slik salstid: Kl. 08.00-20.00 på kvardagar Kl. 08.00-18.00 på dagar før sun- og helgedag, unnateke dagen før Kristi himmelfartsdag.

2.10.2 Sal og utlevering av drikk i gruppe 1 skal ikkje skje på sun- og helgedagar og på 1. og 17. mai. 2.11 DELEGERING 2.11.1 Kommunestyret behandlar søknader om nye og fornying av eksisterande sals-og skjenkeløyve innan 30.6 første virkeåret etter kommuneval. Behandlinga skal skje i tråd med alkohollova, tilhøyrande forskrifter og gjeldande rusmiddelpolitisk handlingsplan for Ål kommune. 2.11.2 Formannskapet behandlar nye løyvesøknader som kjem i løyveperioden. Behandlinga skal skje etter same vilkår som vart nytta i pkt. 2.11.1. 2.11.3 Kommunestyret delegerer til formannskapet å inndra sals- og skjenkeløyve etter Alkohollova 1-8, forskrift kapittel 10. 2.11.4 Rådmannen - eller den han delegerer det til - behandlar søknader om tildeling av ambulerande løyve og løyve til bestemte høve (løyve nemnt i pkt. 2.7.1-2.7.3 i desse retningslinene). Rådmannen kan godkjenne ny styrar og stedsfortreder ved sals- og skjenkestader i løyveperioden. Rådmannen kan tildele prikkar ved brot på Alkohollova etter kontrollar, jfr. Alkohollova 1-8, forskrift 10-2. 2.12 PRIKKBELASTNING/INNDRAGING 2.12.1 Eventuell inndraging av løyvet skal bli lagt til ein periode sals- eller skjenkestaden normalt har ope. Inndragingsperioden kan ikkje bli lagt til tider på året staden normalt har stengt eller i praksis er utan trafikk. 2.12.2 Jfr. Forskrift om omsetnad av alkoholhaldig drikke kap. 10 skal kommune ilegge løyvehavar eit bestemt antale prikkar ved brot på Alkohollova. To likearta brot avdekte ved same kontroll skal reknast som eitt enkelt brot. Dersom løyvehavar i løpet av ein perioden på to år er tildelt tilsaman 12 prikkar, skal formannskapet inndra løyvet for eit tidsrom på ei veke. Toårsperioden startar ved lovbrotet. Toårsperioden gjeld uavhengig av om løyvet er fornya i løpet av perioden. Rådmannen skal fatte vedtak om tildeling av prikkar i toårsperioden, jfr.oversikt for prikktildeling. Dersom det er registrert fleire enn 12 prikkar innan toårsprioden, skal inndragingstida aukast tilsvarande slik: 1 prikk 1 dags inndraging 2-3 prikkar: 2 dagars inndraging 4-5 prikkar 3 dagars inndraging 6-7 prikkar. 4 dagar inndraging 8-9 prikkar 5 dagar inndraging 10-11 prikkar 6 dagar inndraging 12 prikkar 7 dagar inndraging Oversikt over prikktildelinga jfr. Alkohollovas forskrift 10-3.: Antall prikkar/brot

8 prikkar Salg og skjenking til mindreårige Brot på bistandsplikten Brot på kravet om forsvarlig drift Hindring av kontroll 4 prikkar Sal og skjenking til åpenbart påvirka person Brot på tidsbestemmelsane Skjenking av alkoholhaldig drikk over 22 volumprosent til person mellom 18 og 20 ar Brot på alderskrav for den som selgjer eller skjenker alkoholhaldig drikke 2 prikkar Åpenbart påvirka person i lokalet Manglar ved internkontrollsystemet Manglande levering av omsetningsoppgåve og betaling av gebyr Brot på reglar om styrar og stedfortreder Gjentatt diskriminering Gjentatt narkotikaomsetning 1 prikk Diverse brot som: Brot på reglane om alkoholfrie alternativer Brot på reglane om plassering av alkoholhaldig drikk på salgsstaden Brot på reglane om skjenkemengde for brennevin Brot på vilkår i bevillingsvedtaket m.m. Konsum av medbrakt alkohol Gjester tar med alkohol ut Brot på reklameforbudet 3 Ved rapportar der det ligg føre grunnlag for prikktildeling, skal kommuna sende ut førehandsvarsel om tildelinga. Endeleg vedtak om tildelinga av prikkar blir fatta etter delegert mynde. Vedtak om inndragning er eit enkeltvedtak. Det skal gis foørehandsvasling ved siste prikktildeling. Inndragningsa bør iverksettast innan 4 veker etter vedtaksdato. 2.12.3 Dersom forhold ved skjenking etter ambulerande løyve eller løyve gitt for bestemt høve normalt ville ført til inndraging av skjenkeløyve, skal slik inndraging kome til uttrykk ved at løyve ikkje blir gitt ved neste søknad frå same person, lag, organisasjon eller annan institusjon.

2.13 GEBYR 2.13.1 Gebyrsatsane går fram av forskrifta kapittel 6-2. 2.13.2 Avgift for sal og skjenking av alkoholhaldig drikk skal vera lik satsane i FOR 2005-06-08 nr 538. (Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk mv.) Satsane blir justert i forskrifta kvart år. 2.13.3 Gebyr for eit særskilt høve blir på kr. 500,- - kr. 1.000,- for henholdsvis små og store arrangement. 2.13.4 Sals- og skjenkeavgiftene skal delvis gå til rusførebyggande tiltak. Tiltak i Rusmiddelpolitisk handlingsplan kan unntaksvis finansierast med desse midlar. Lag, foreiningar o.a. som får tildeling av desse midlane kan ikkje få sals- eller skjenkeløyve inneverande og det påfølgjande året. Deler av avgiftene skal også gå til kontrollverksemd.