HAMARØY MENIGHETSBLAD

HAMARØY MENIGHETSBLAD Nr. 1/2010 69. årgang God påske!

Hamarøynatta 2010 Temaet for Hamarøynatta i år var Mangfold og gudstjenesten handlet om å ikke sette hverandre i båser. Bildet over er fra gudstjenesten med flere prester og ungdommer som skal dele ut nattverden. Alle bilder på denne siden er fra Avisa Nordland. Fotograf Øyvind A. Olsen Mangfold ble det også i programmet for natta. Fred-Renè Øvergård Buljo fra gruppa Duolva Duottar hadde et forrykkende show. Pga av været kom ikke resten av gruppa seg til Hamarøy, men Petter Valdemar Hansen gjorde en strålende innsats som DJ. Trommer er noe vi finner igjen i musikken over hele verden. Jon-Eirik Boska hadde en utrolig oppvisning i hvordan trommer kan brukes, og etterpå fikk vi prøve! 2

Jeg aner ikke hva påske er Jeg er ikke helt sikker på hva som skjedde i påsken. Hva er det som egentlig skjedde? Hvorfor feirer vi disse dagene? Hvorfor er dette den kanskje mest følelse tunge kirkelige høytiden? Jeg har begynt å jobbe med forberedelsene til påskegudstjenestene. Den ene dagen er jeg ganske sikker på hva som skjedde. Jesus døde på korset. Han stod opp igjen. Ok! Den neste dagen forstår jeg ingenting. For hvordan kan man egentlig fatte og begripe at Jesus kunne først dø, og siden oppstå, og at han gjorde det for oss? Og enda vanskeligere blir det når man innser at det var Gud selv som døde på korset. Og at han gjorde det for våre synder. Det er dramatiske ting, det er en brutal død. Og det er for oss. Jesus gjør noe for oss som er vanskelig å forstå. Påsken er kanskje den kristne høytiden som er vanskeligst å forstå. For hva er egentlig essensen i det som skjer? Er det våre synder som står i fokus i påskehøytiden? Jeg tror det ligger en nøkkel i Skjærtorsdaghendelsene. Under måltidet med disiplene reiser Jesus seg plutselig fra bordet og begynner å vaske føttene deres. Hvorfor?, spør Simon Peter. Han forstår det ikke. Og Jesus sier: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» (Joh. 13,7). Det handler om at det er et mysterium. Det er for stort til å fatte. 3

Kan vi klare å hvile i at vi skal forstå det siden? Det er både mystisk og magisk. For hvordan kan vi forstå at Jesus måtte dø? Og hvordan kan vi forstå at Jesus gjorde det frivillig. Han gjorde ingen motstand da de rev av ham klærne, da de pisket han eller naglet ham til korset! Det var allikevel ingen passiv handling. Det var en aktiv kjærlighetshandling. Av kjærlighet til oss lot Gud seg henge på et kors. Slik han også vasket disiplenes føtter, en utenkelig handling for en Gud å gjøre, så lot også den allmektige seg bli avmektig, maktesløst hengende på korset i en kjærlighetshandling som har satt spor i hver og en av oss. Om vi hadde sittet rundt det bordet, så hadde han vasket våre føtter også. Jeg er fremdeles ikke helt sikker på hva som egentlig skjedde i påsken. Men jeg kan kanskje klare å hvile i at det en dag skal bli åpenbart. Og i at det ikke handler om mine synder, men om Guds kjærlighet. GOD PÅSKE! Silje Kristin Meisal Sokneprest KONFIRMANTER I HAMARØY OG SAGFJORD Odd-Karsten Reiten Nordnes, Oppeid Regina Sørensen, Skutvik Line Forsberg Olsen, Presteid Marita Eileen Johansen, Presteid Emilie Mareliussen Aspaas, Ulvsvåg Guro Bakkeli, Ulvsvåg Fredrik Sigurd Sivertsen, Haukås Einar Kjevik Øien, Oppeid Thomas Fossvik, Oppeid Elen Sandnes, Oppeid Sabine Groven, Oppeid Richard Wasseng, Oppeid Jonas Høivaag Knutsen, Skilvassbakk Daniel Thorbergsen, Presteid Stian Standal Christensen, Ulvsvåg Torje Grimstad Ediassen, Ulvsvåg Lars Øgsnes Solhaug, Ulvsvåg Dina Maria Hilling Wassmo, Innhavet Erlend Hilling Elsbak, Innhavet Malin Robertsen, Innhavet Diana Jakobsen, Drag 4

En annerledes jul Addis Abeba, 22.12.09 Flyet er over en time forsinket idet det lander på Bole, flyplassen i Addis Abeba. Det er midt på natten, men kriblingen i magen jager bort søvnigheten. Etter at Hans-Christian og jeg har kjøpt visum og fått våre to overfylte kofferter fra bagasjebåndet, går vi ut i ankomsthallen der vi blir møtt av Klaus, NMS sin representant i Etiopia, Alma og Mparany. Det er Hans-Christians far, lillesøster og svoger, eller valy som det heter på gassisk. Ute i den milde kveldslufta venter en stor, hvit Hilux på oss, og vi kjører i et kvarter før vi stopper framfor en høy port med jerndører, Klaus tuter med hornet og porten blir åpnet fra innsiden der det står en etiopier og hilser på oss. Vi er hjemme hos familien Küspert, en voksende, internasjonal familie som nå bor spredt over to kontinenter. Familien består av foreldrene Klaus og Sonja, opprinnelig fra Tyskland som flyttet til Norge med babyen Sophie, og siden fikk barna Hans-Christian og Alma. Familien bodde i Norge fram til de i 2002 reiste til Madagaskar som misjonærer. Familien plukket dessuten opp kunstneren Tojo som tegner bilder til et barnebokprosjekt familien jobber med, og de inkluderte han i familien. I fjor bodde, i midlertidig, Reiseberetning 5 deler av familien i Norge igjen, mens Sophie ble igjen på Madagaskar der hun giftet seg med Mparany og fødte sønnen Markus. Litt etter det ble jeg kjent med Hans-Christian og det er altså grunnen til at jeg ble invitert til Etiopia, dit Klaus, Sonja og Alma flyttet i høst, pånytt i misjonens ånd, mens Hans-Christian ble boende i Norge. Det blir med andre ord en internasjonal julefeiring for min del med norsk, tysk, gassisk og etiopisk kultur representert. Det blir en lang natt med velkomstklemmer og fordeling av diverse varer vi har tatt med oss fra Norge. Ting som kaviar, twist og gode spiker er vanskelig å få tak i her i Etiopia. Vi hadde dessuten med oss fotballsko og drakter til fotballaget Mparany trener på Madagaskar og skolebøker til Sophie. F.V: Sonja og Klaus, Alma og Tojo, Sophie, Mparany og Markus, Kaja og Hans-Christian Foto: Selvutløser

På vei fra Addis til Arba-Minch, 26.12.09 2. juledag sitter vi i bilen igjen, nå er hele reisefølget med og vi har lånt misjonens landcruiser for å få plass til alle 9. Sandstøvet fra veien kiler i nesen. Veistandarden er stort sett god, men i områder med veibygging må vi kjøre på støvete sandveier ved siden av hovedveien. Nå er vi på tur sørvestover til Arba-Minch, et område med nasjonalparker og spennende dyreliv. Lunchpause på vei til Arba-Minch På veien ser jeg mange ting, ja for alt er på veien, ikke ved siden av veien. Jeg ser kyr og geiter, esler og hester, selgere og tiggere. Er det noe det er mye av så er det tiggere og kyr, eller tiggere med kyr. Det virker ikke som om det har noe å si hvor fattig man er, om kuflokken din er på 3 eller på 30 dyr, tigger du uansett. De voksne tigger og barna tigger, det er barna som er mest ivrige. Gjennom de åpne bilvinduene hører jeg at de roper Helohelohelo og brrbrrbrr mens de springer etter bilen. (Brr er navnet på pengene i Etiopia.) Jeg tenker at sånn må det føles å være Bill Gates. Etiopierne tror vi har så mange penger at det ikke er noen ende på velstanden, basert på de store bilene og den lyse hudfargen vår. På sett og viss har de jo litt rett også, men hva godt gjør det at jeg gir en brr, tilsvarende 45 øre, til alle som ber om det? Kanskje kan de kjøpe seg ett lite brød og være mett ett par timer, men det er da en kortvarig hjelp som ikke fører til noen god utvikling i samfunnet. Hva skjer da, den dagen det ikke kommer noen rike turister forbi? Arba-Minch, 27.12.09 Etter en rolig dag med en liten båtutflukt sitter vi ved et utebord på en restaurant midt i Arba-Minch sentrum. Som i de andre restaurantene vi har spist på, lukter det en blanding av søt te, mat og stram dyrelukt. Det går husdyr fritt omkring i gatene og under bordene lurer villkattene etter en matbit. Ved nabobordet er noen turister ferdige å spise og forlater restauranten. På bordet står det en kurv med brød som har blitt servert ved siden av hovedretten. Et lite øyeblikk etter at turistene har gått kommer ei geit inn i restauranten. Geita får øye på kurven med brød og tripper bort til bordet. Den når ikke helt opp til bordkanten, men løser elegant problemet med å sette forbeina først på en av stolene så opp på bordet og napper til seg ett brød. Geita tiltrekker seg mer oppmerksomhet enn planlagt og en av servitørene kommer springende 6

og jager den ned fra bordet. Deretter tar han tak i det ene benet til geita og drar den inn i restauranten og videre ut bakdøra til bakgården og en uheldig eier. Dette ville nok ikke mattilsynet i Norge ha syntes noe om. Arba-Minch, 29.12.09 5. juledag våkner vi av at det regner, det har regnet store deler av natta og den planlagte turen inn til nasjonalparken må derfor utsettes til veien har tørket litt opp. Det er uvanlig at det regner i Etiopia på denne tiden av året, det er vinter og tid for innhøsting, men nå gjør regnet avlingene våte og det blir vanskelig å lagre dem. Værforholdene får meg til å tenke på global oppvarming og Afrikas frustrasjon under forhandlingene i København. For oss er ikke konsekvensene større enn at vi velger å bruke formiddagen på å kjøre opp til en fjelllandsby med særegen kultur i stedet for å kjøre inn i nasjonalparken. Veien svinger seg oppover det bratte landskapet. Det er fortsatt disig, tåken skjuler alt nedenfor oss og gir dagen ett preg av stillhet. Når vi kommer opp til landsbyen henger det lange rekker med vevde sjal i alle farger langs veien som kontrast til den grå dagen. Inni landsbyen blir vi vist rundt av en guide som forteller hvordan de lever. Det kan virke som om de lager alt de trenger av en plante de kaller falskt banantre. Treet ser ut som et banantre, men det vokser ikke bananer på det. Det kan derimot brukes til mye rart. Her i landsbyen blir det brukt til å bygge hus og til fôr til dyr. Av en tykk masse inni stammen lager de brød, snaps og øl, bladene brukes til steiking av brødet og til paraply når det regner. Vi får se hele prosessen med brødlaging og smake på brødet tilslutt, det smaker som brød laget av surdeig uten tilsatt salt. Selv om jeg ikke er så begeistret for smaken, synes jeg det er imponerende hvilke ressurser man egentlig kan utnytte når man har så lite som noen av disse menneskene har. Addis Abeba, 4.01.10 Her skulle jeg ha skrevet at jeg så ned på alle lysene fra hovedstaden idet flyet lettet på vei nordover mot Norge, men sannheten er at jeg allerede hadde sovnet da flyet tok av. Som da vi kom var flyet over en time forsinket og klokka var nesten 4 om natten da jeg med planer om en dag å komme tilbake, forlot Etiopia og familien Küspert. Reiseberetningen er skrevet av Kaja Mathisen 7

GUDSTJENESTER OG AKTIVITETER VÅREN 2010 Palmesøndag 28. mars Sagfjord kirke kl. 11.00 Skjærtorsdag 1. april Hamarøy kirke kl. 19.00 Suppe serveres etter gudstjenesten Langfredag 2. april Hamarøy kirke kl. 19.00 1. påskedag 4. april Hamarøy kirke kl. 12.00 1. pinsedag, 23. mai Friluftsgudstjeneste Sted annonseres senere. Kl. 12.00 Lørdag 29. mai Samtalegudstjeneste Tømmernes kirke Kl. 17.00 Søndag 30. mai Konfirmasjon Sagfjord kirke Kl. 11.00 2. påskedag 5. april Tømmernes kirke kl. 11.00 Enkel kirkekaffe! Søndag 18.april Hamarøy kirke kl. 11.00 Årsmøte etter gudstjenesten Kirkekaffe! Søndag 25. april Sagfjord kirke kl. 11.00 Enkel kirkekaffe! Søndag 2. mai VÅRMESSE Hamarøy kirke kl. 11.00 Enkel kirkekaffe! Søndag 9. mai VÅRMESSE Tømmernes kirke kl. 11.00 Enkel kirkekaffe! Kristi Himmelfartsdag, torsdag 13. mai, kl. 12.00 Skilvassbakk Grendehus Kirkekaffe! 17. mai Hamarøy kirke, Tidspunkt annonseres senere Lørdag 5. juni Samtalegudstjeneste i Hamarøy kirke, kl. 17.00 Søndag 6. juni Konfirmasjon i Hamarøy kirke Kl. 11.00 Dåp avtales med kirkekontoret. Med forbehold om endringer. Se også annonsering i lokalavisa på fredager. Velkommen! Forside bilde er tatt etter gudstjenesten den 14. februar. Etterpå var det kirkekaffe og aking. Bildet viser Tuva på full fart ned kirkebakken. Fasit påskequiz: 1c, 2c, 3a, 4c, 5b, 6a, 7a, 8c, 9b, 10b 8

GUDSTJENESTER OG AKTIVITETER VÅREN 2010 FORSANGER-KOR For å få trøkk i salmesangen på gudstjenestene, trengs det noen som kan lære seg sangene på forhånd, og som tør å synge litt ut. På den måten kan resten av menigheten senke skuldrene og våge seg ut på sangens vinger, de også. For at dette skal bli en realitet, ønsker vi å få istand en liten korgruppe i kirka. Vi kan ha en gjennomgang av salmene på lørdag, eventuelt søndag en times tid før gudstjenesten. Er du glad i å synge, så kan kanskje dette være noe for deg. Om du melder deg frivillig, er du likevel ikke forpliktet til å møte opp hver gang. Du behøver ikke å ha verdens beste sangstemme heller. Og du slipper å stå foran og synge, vi sitter sammen med resten av menigheten. Det har kommet mange nye salmer i forbindelse med en ny salmebok som planlegges å 9 komme ut i 2013. Dette gjør at det er massevis av nye, fine sanger som man kan lære å bruke. Håper at så mange som mulig synes at dette høres interessant ut, slik at menighetssangen kan bruse vakkert på søndagene! Å, så vakkert! En musikal for 2. 8. klasse Vi i kirka har lyst til å sette opp en musikal om skaperverket. Den heter Å, så vakkert! og består av 11 fine sanger om hvor viktig det er å ta vare på jorda vi bor på. Vi planlegger å legge øvinger til torsdager på ettermiddagen i kirka, og ha framføring i mai. Har du lyst til å være med å synge? Det kommer til å bli kjempegøy!

Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2010 Fattige i møte med ekstremvær Tirsdag 18. mars går konfirmanter, unge og voksne fra Hamarøy og Sagfjord menighet med bøsse. Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2010 setter søkelyset på fattige mennesker i møte med flom, tørke og ekstremvær. En høstnatt i 2007 ble familien Tran i Vietnam vekket av at vannet bare steg og steg inne i huset deres. Mamma Tran Thi Thu Thuy, pappa Tran Viet Dung og deres fem barn måtte flykte fra hjemmet sitt i hui og hast. - Vannet kom så fort, og jeg ble veldig redd, forteller den eldste datteren Trinh. Faren i familien tenkte bare på én ting: Å redde barna sine. Han kom seg ut i vannmassene og førte familien i sikkerhet, ut av huset og til et høyereliggende område. Familien Tran overlevde, men hjemmet deres ble ødelagt og de mistet mange av sine eiendeler. I to måneder, mens de ventet på at vannet skulle synke igjen, måtte de bo i et skur av plast og bambus. Mat, rent vann og barnas helse ble til daglige bekymringer. - Det var en vanskelig tid for oss, forteller Thuy. Barna var små, og jeg var svært bekymret. Vi hadde ikke mat, og jeg måtte låne ris av naboen. I to måneder spiste vi ikke annet enn ris med krydder, sier fembarnsmoren. Trygg hems I september 2009 ble Vietnam igjen rammet av storflom i kjølevannet av tyfonen Ketsana. Men denne gangen slapp familien Tran å flykte fra huset sitt. Denne gangen stod de rustet til å møte flommen. Det nye flomsikre huset. Som én av mange familier i nærområdet har familien Tran fått støtte av Kirkens Nødhjelp til å bygge nytt og flomsikkert hus i mur og betong. I stuen er det en hems i taket. Her kan familien lagre matvarer, og når vannet stiger på ny, er veien til 10

trygghet kort. Datteren Kim på fem klatrer opp stigen i raske byks og demonstrerer hva hun skal gjøre hvis det kommer en ny flom. Der oppe kan hun og resten av familien sitte til hjelpen kommer. menneskelige klimagassutslipp. - Vi bor i et lavtliggende område og er vant til mye vann i regntiden. En vanlig flom hever kanskje vannstanden med 30-40 cm. I 2007 kom én meter med vann som ble liggende i to måneder. Det er uvanlig, bekrefter Dung. Konsekvensene av klimaendringer har ført miljø- og klimaspørsmål høyt opp på den politiske agendaen i Vietnam. Regjeringen betegner selv landet som ett av de mest sårbare når det gjelder klimaendringer. Familien Tran må trolig forberede seg på flere og hyppigere flommer i fremtiden. Bøssebærerne fra Hamarøy og Sagfjord menighet har nok vært på besøk når dette bladet kommer i posten, men hvis du ikke var hjemme kan du også støtte aksjonen gjennom givertelefon: 820 44 088 (200 kroner) eller via kontonummer 1594 22 87493. I tillegg vil flere av påskens offer gå til fasteaksjonen. Tran Thi Thun Kim (5) viser hvordan familien kan klatre opp på hemsen når flommen rammer. Foto: Kirkens Nødhjelp Hyppigere og mer flom? De fleste forskere er i dag enige om at økning av kraftig nedbør er tegn på global oppvarming, forårsaket av 11

Hverdagsmennesker Møte med Sverre Elsbak En vinterdag i mars kommer jeg på besøk til Tranøy og blir ønsket hjertelig velkommen av Sverre og Målfrid Elsbak. Sverre ble født i 1922, og vokste opp på Tranøy sammen med sin 7 år yngre bror Olav (Laffen). Fra 1919 drev foreldrene, Astrid og Olaf Elsbak landhandel, og Sverre vokste rett og slett opp i butikken og ble kjentmann med full oversikt over det som fantes. På butikken kunne en få alt mellom himmel og jord; matvarer, klær, sko, sykler m/ diverse deler og lappesaker, metervarer osv. I den tida var det 3 butikker på Tranøy, Krog holdt til i dagens Hamsungalleri og Fosdahl som i dag er Edvardas søster. Sverre var en nysgjerrig og oppfinnsom unge, og var ikke gamle karen da han fant ut hvordan han skulle starte og kjøre faren sin bil, til sin mors store sjokk og fortvilelse. Faren kjørte da drosje i en åpen Ford 1925-modell som var en av de første bilene i Hamarøy. I 1937 ble det en stor brann på gården, fjøsen brant ned og det var med nød og neppe at huset ble berget. For å hjelpe mor, lagde Sverre en telefonlinje fra fjøsen og inn til i huset, slik at mora kunne følge med når kua skulle kalve. Da var det helt vanlig å våkne til hønskakling og rauting. I 1946 fikk de strømaggregat til Tranøy, men kun til lys. En gang før den tid hadde faren hengt ei petromax-lampe utenfor butikken i juletida. Sverre glemmer aldri kor flott det lyste opp. Sverre gikk på Helland skole, og ble konfirmert i Hamarøy kirke i 1938 av presten Storaker. Han bodde da hos Nora Pedersen på Oppeid. Deretter ble han undervist i middelskolefag i en klasse hos Pedersen på Haugen (i dag Bygdetun), mens siste år 1939-12

40 måtte han gå i Narvik. Om morgenen 9.april 1940 våknet Sverre til et kraftig tordenskrall og ble vitne til bombingen av Narvik. Krigsskipene Eidsvoll og Norge som lå i Narvik havn ble senket da den tyske invasjonen startet. Sverre bodde på Fagernes, og ble sammen med mange evakuert til Beisfjord. Folketallet i Beisfjord steg fra 300 til 3000 i løpet av kort tid. Etter 11 dager tok han og flere seg over fjellet til Håkvik, for så videre å komme seg heim til Tranøy. All telefonforbindelse var brutt, og heime satt familien fra seg av engstelse, de fikk ingen beskjed før han var nesten heime. Fra Tranøy kunne en se mang en krigshandling med Vestfjorden som nærmeste nabo. De ble bl.a. vitne til nedskyting av et fly som slapp alle bombene i havet før det nødlandet i Ulvsvåg. Den siste bomben landet på Sommersel-stranda der jordspruten sto til høyt værs. Ennå i dag kan vi se kraterhullet etter bomba. Familien fikk en større bil, en Playmouth 8 seter, som bl.a. ble brukt til skoletransport. Bilen ble konfiskert av tyskerne, men faren skrev brev og klarte å få bilen tilbake, men da måtte den hentes i Sandnessjøen. Sverre og faren dro nedover, henta bilen på kaia og om bord i båt til Bodø. Derfra skulle de kjøre til Korsnes. Da de henta bilen, hadde tyskerne malt en stor hvit V foran på frontruta. Hvorfor skjønte de ikke helt, inntil de kom til de tyske sperringene; da gjorde tyskerne honnør og de ble vinket videre, På Kråkmo ble de møtt av mor Astrid og Laffen. Laffen skrapte da av den hvite V-en, men Sverre fant fort ut at den måtte males på igjen, for den var det beste pass. Videre bar det til Korsnes og derfra med båt til Tranøy. Presteid-brua var da ikke bygget. Etter krigen var Sverre med å starte tradisjonen med fakkeltog nyttårsaften, en tradisjon som varer ennå i dag. Det samme gjelder også skrammeltoget om morgenen 17-mai. Ungene på Tranøy satte pris på Sverre, det skjedde alltid noe rundt ham. På 30-årsdagen fikk han sølvskje og gaffel i gave fra ungene. Da ble det selskap på hytta ved Brennvikvannet, og Sverre forteller at 18 unger 13

ble presset inn i bilen og avsted bar det. Sverre var ikke gamle karen da han lærte å kjøre faren sin Ford 1925 modell. I 1956 kom Målfrid som lærervikar til Tranøy. Hun forteller at hun kom med buss til Ulvsvåg. Derfra skysset Øverås henne med sjarken til Presteid. Videre var det drosje med sjåfør Strømme til Tranøy. Han syntes synd på henne, fordi ungene på Tranøy va heilt håplaus. Målfrid syntes det var litt nifst, men hun ble vel mottatt og det gikk bare bra. Det var da skole på Helland, i Skyttarhuset og på Tranøy (i dag Hamarøy Galleri). Målfrid var der i 1 år, og fra 1957-59 tok hun lærerskolen i Levanger. Sverre og Målfrid giftet seg i 1959 i Hamarøy kirke. Et flott minne fra bryllupsdagen var etter vielsen da alle skolebarna på Tranøy hadde laget flaggborg fra butikken og opp til huset, vifta med flaggene og ropte hurra. Sammen bygde de nytt hus på Tranøy, og i 1960 ble datteren Kristin født. To år senere kom Heidi. I 1966 ble Gaute født, og i 1975 kom Sverre Ivar til verden. I dag har de 7 barnebarn. Sverre sier stille; vi hadde 4 barn men når har vi 3 som lever. Sorgen var stor da Heidi døde i 2001. Målfrid har jobbet som lærer i 40 år ved Helland skole. Den nye skolen ble innviet i 1960, etter en hard kamp. På den tiden var politikken sentralisering og folk fikk fraflyttingsbidrag for å flytte til tettstedene og byene. Med nød og neppe ble det et flertall i herredsstyret for bygging av Helland skole, som hadde ca. 60 elever og 4 klasser. Samtidig ble skolen på Oppeid bygget, og vi kan se at byggene har hatt samme arkitekt. Sverre overtok drosja etter sin far og kjørte drosje fra slutten av 40-tallet til først på 90-tallet. Han er og har vært en ivrig fotograf med eget mørkerom i huset, der 14

han fremkaller bilder og har laget seg et eget forstørrelsesapparat av et gammelt fotoapparat med gode linser som han fikk i gave. Her har han og Målfrid sittet mang en gang og fremkalt bilder og laga julekort av barna. Fotografiene fra gamle dager som henger på butikken hos ho Marit på Tranøy, er egne bilder som Sverre har gitt i innflyttergave. Siden krigens slutt har Sverre vært aktiv i Heimevernet fram til 1982, de siste årene som kaptein og områdesjef. Han minnes tiden etter krigen som en særdeles spennende tid med Russland som trussel. En annen hobby har vært baneskyting og pistolskyting. På Nordbygda hadde de et aktivt skytterlag med egen skytebane på Helland. I trappegangen heime er det et skap med mange pokaler og medaljer som Sverre har vunnet i konkurranser. Det er mange gode og artige opplevelser fra den tiden. Sverre har mange hobbyer, og har stor glede av å reparere og lage nye oppfinnelser, og er ofte å finne i verkstedet som han har heime i huset. Barnebarna bruker å si: Det han morfar ikke klarer å reparere, går ikke an å reparere. Det er ikke få ganger Sverre har reparert vaskemaskinen i huset, ei stund hadde Målfrid nesten gitt opp håpet om noen gang å få en ny vaskemaskin. Hun legger til at nå har hun endelig fått det. Mange kommer ennå til Sverre med ting som skal repareres, og han liker å være i aktivitet. Han liker også å spille teater og har vært med i 3 teateroppsetninger under Hamsundagene. Han har laget mang en kulisse sammen med Målfrid når ungene på Hellandskola skulle ha forestilling på Huset. Det er så mange historier, de har levd i en tidsalder der det har skjedd veldig mye. Heime hos Målfrid og Sverre er det en varm og god atmosfære. Det er mye lun humor når ting fortelles, og det er så artig å høre på. Tusen takk til dere begge! Gunnhild 15

Klimaseilas Klimaendringer er i dag et stort og viktig tema over hele verden. I desember i fjor fant FNs klimatoppmøte sted i København. I den forbindelse viste også syv hamarøyog steigenværinger sitt engasjement, da de deltok på en lærerik og spennende «klimaseilas». SKREVET AV: Vår Ane Pettersen og Torhild Andrea Schrøder Elvik Etter klimadagen på Knut Hamsun VGS var det klart hvilke fire heldige elever som var valgt ut til å reise sammen med to lærere og en representant fra menighetsrådet. 11. desember stod de klare på flyplassen i Bodø med kurs for Danskebåten og København. Hele turen, tur/retur København, var sponset av Hamarøy menighet, en grønn menighet som ønsker å skaffe kunnskap og engasjement rundt viktige, globale temaer. De vel 1200 deltakerne til klimaseilasen fikk først være med på et stort arrangement i Operaen i Oslo, med spennende aktiviteter. Noen var med på innspillingen av et program som skulle sendes samme kveld på TV2, hvor kjendiser som Johannes Joner, Rune Andersen og Mari Boine var med. En liten spasertur fra Operaen, lå båten klar til avgang. Ombord fortsatte dagen med foredrag. Disse ble holdt av klima engasjerte forskere, politikere og aktivister, og deltakerne fikk selv velge hvilke foredrag de ville gå på. Aktuelle temaer var klimaet i Arktis, forventninger til København-avtalen, CO2-rensing og mye mer. Dagen etter bar det inn til København hvor kravet om en klimaavtale ble sunget ut. Alle samlet seg på dekk i det båten gled inn mot kai, og strofen «Vi vil ha klimarettferdighet» lød fra den enorme folkemassen. Utviklings- og miljøvern minister Erik Solheim og en representant fra FNs klimapanel kom ombord, rett fra forhandlingene, for å møte Norges største aksjon i København. Reisen fortsatte inn til Københavns Rådhusplass der klimaengasjerte fra Norge, Sverige og Danmark var samlet til et stort arrangement. Lederen 16

for FNs klimapanel fikk overrakt innsamlede underskrifter fra mennesker fra hele verden som vil ha mer klimavennlige beboere på jorda. Også den sør-afrikanske biskopen, Desmond Tutu, var tilstede, og oppfordret i en livlig og engasjerende tale til en rettferdig klimaavtale som kutter utslippene til de rike landene (USA, Norge, Tyskland Storbritannia osv). I København var det også muligheter til å delta i en gudstjeneste, før kursen gikk hjemover. Ombord på båten ble det nye, inspirerende foredrag; om solceller, bærekraftige samfunn, høyhastighetstog og kirkens rolle i klimakampen. Etterpå kunne deltakerne også nyte storslått middag, badebasseng, konserter og annen storbåt- luksus. Det var en meget godt fornøyd gjeng som tok kvelden i flotte lugarer, mens båten beveget seg mot Norges hovedstad. Selv om forhandlingene i København i 2009 ikke førte til en like tilfredsstillende, og bindende, internasjonal avtale som man håpte på, var seilasen lærerik og givende for dem som var med. På Hamarøy skal konfirmantene snart få høre et foredrag av elevene som var med på seilasen, for å få et innblikk i hva de gjorde og lærte. Og dermed lever engasjementet og spenningen rundt klimaforandringene på jorda videre, tross dårlig besluttsomhet blant verdens-samfunnets øverste ledere. Klare for avreise med Danskebåten: Vår Ane Pettersen (Hamarøy), Vegard Bredal Olsen (Hamarøy), Ida Marie Laxaa (Steigen), Nina Zelina (Hamarøy), Sidsel Hermansen (Hamarøy) og Torhild Andrea Schrøder Elvik (Steigen). Ragnar Jullum (Hamarøy) var fotograf 17

SMÅTT OM STORT Sagfjord kirke Sagfjord kirke Søyler over bårerom I Sagfjord kirke er nå altertavla Søyler over bårerom I Sagfjord kirke er nå altertavla På hovedkirka er det over bårerom renovert av fylkeskonservator På hovedkirka er det over renovert av fylkeskonservator Heinz fjernet søyler og dette forandrer Heinz Kurch. Kurch. Vi er kjempe-glade Vi er kjempeglade dette for arbeidet at dette blir arbeidet gjort. I tillegg blir er Menighetsrådet forandrer utseende vedtok på at fasaden det skulle for at utseende bårerom på fjernet fasaden søyler av kirka. og dette gjort. det nå I tillegg montert er overrislingsanlegg det nå montert settes av kirka. opp nye Menighetsrådet søyler iht. tilbud fra overrislingsanlegg i kirka. Dette forbedrer i kirka. brannsikkerheten på brannsikkerheten den eldste kirka vi på har i tilbake nye søyler og vi er iht. fornøyd tilbud med fra det. Dette Byggeren. vedtok at Helheten det skulle på kirka settes kom opp forbedrer den kommunen. eldste kirka vi har i Byggeren. Helheten på kirka kommunen. kom tilbake og vi er fornøyd Salmer ved begravelse med det. Salmer Vi har fått ved i gave begravelse fra Hamarøy Vi Gjestegård: har fått i gave Salmer fra ved Hamarøy begravelse. Gjestegård: Hvis noen ønsker Salmer å benytte ved disse ved begravelse. så Hvis er de noen tilgjengelig. ønsker å benytte disse ved begravelse så er de tilgjengelig. Hamarøy menighetsblad Hamarøy menighetsblad I 2009 I 2009 fikk fikk Hamarøy Hamarøy menighetsblad menighetsblad et et lite lite overskudd overskudd på kr. på 1172,-. kr. 1172,-. Hamarøy menighetsråd er er avhengig av av støtten støtten fra fra dere dere i form i form av kontingent av kontingent og gaver til og menighetsbladet. gaver til menighetsbladet. Vi håper dere Vi alle håper benytter dere giroen alle benytter som er lagt giroen inn midt som i bladet. er lagt inn midt i bladet. RESULTAT HAMARØY MENIGHETSBLAD 2009 Gruppe/konto 2009 UTGIFTER : 11310 PORTO 17 930,00 11320 GEBYR 6,00 11410 TRYKKING 34597,00 14290 BETALT MVA DRIFT 4483,00 SUM UTGIFTER 57016,00 INNTEKTER : 16292 KONTIGENTER OG GAVER -52525,00 17290 MVA REFUSJONSKRAV DRIFT -4483,00 19000 RENTEINNTEKTER -1180,00 SUM INNTEKTER -58188,00 SUM OVERSKUDD -1172,00 18

SLEKTERS GANG DØPTE: HAMARØY 13.12.09 Elise Stensland Olsen, Ulvsvåg 25.12.09 Siv-Anita Aasheim Nessan, Hellesylt HJELP! Vær vennlig å ikke bruk denne typen stearinglass på kirkegårdene. Skjære og kråke drar disse rundt og knuser dem mot gravstøttene. De dras ut på veiene slik at de kommer i snøfreseren og glass splinter spres utover plenene. På forhånd takk for hjelpen. TØMMERNES 07.03.10 Benedikte Larsen Westermann, Innhavet DØDE HAMARØY 27.12.09 Kristoffer Eliassen, Ulvsvåg 09.01.10 Lilly Jalm Jakobsen, Ulvsvåg f. 24.10.16 06.02.10 Gudrun Elise Birgit Jakobsen, Ulvsvåg f. 11.03.36 STOR TAKK Til vår kjære maskinkjører (nevner ikke navn) som har hjulpet oss flere ganger etter jul med graving på dugnad. En av våre gravere har vært sykemeldt fra denne delen av jobben og vi hadde vært skikkelig i beit, hadde det ikke vært for den gode hjelperen vår. 09.02.10 Ellrid Eilertsen, Oppeid f. 04.05.51 09.03.10 Åge Petter Thomassen, Sommersel f. 14.04.24 19

Til alle ensomme! Du er ikkje gløymd av Jesus, sjøl om skyene mørkna har. Du står teikna i begge hans hender. Han er trufast som før han var. Du er ikkje gløymd av Jesus, sjøl om andre deg gløyma kan. Om sorger og motgang deg møter, så er du`kje gløymd av han. Om tårene doggar ditt auga, så takk likevel din Gud. For alt til ditt beste han lagar. Han elskar si dyre brud. Du ser ikkje veven han lagar. Du ser berre vranga her. Men Meisteren formar mønstret, og eindag det ferdig er. Ja, då får du sjå det i himlen. I lysglansen fager der, det stråler som diamanter, det mørket du skoda her. - Fra en av dem 20