Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert.
Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 5 Millioner kr 2 6 Millioner kr 2 7 Millioner kr 2 8 Millioner kr 2 9 Millioner kr 2 1 27, Millioner kr 45 NB! Omsetning ble registrert inkludert mva. t.o.m. 29-rapporten Arbeidsmiljø År Sykefravær 2 5 2, % 2 6 1,7 % 2 7 4,6 % 2 8 8,6 % 2 9 5,3 % 2 1 4, % 5 Sykefravær 4 Prosent 3 2 2 5 2 6 2 7 2 8 2 9 2 1 1 2 5 2 6 2 7 2 8 2 9 2 1 2
Innkjøp NB! Kategorien Produkter ble delt i to fra 21-rapporten Antall miljøvennlige: År Produkter Produkter for videresalg Egen drift - miljømerket Egen drift - økologisk Leverandører Andel grønne anskaffelser 2 5 % 2 6 % 2 7 % 2 8 % 2 9 % 2 1 % Innkjøpsseksjon følger de retningslinjer som er nevnt i handlingsplan fra 21. 3
Papirforbruk: Totale mengder innkjøpt papir: 25 26 27 28 29 21 Papirforbruk fordelt på antall Avfall År Sum Sortert () Sum Usortert () Total mengde avfall () Kildesorteringsgrad Kilo restavfall pr elev Omsetning pr restavfall 25 % Kg kr/ 26 % Kg kr/ 27 134 15 284 47% Kg kr/ 28 13665 167 24335 56% 39,52 Kg kr/ 29 143 11 2143 49% 4,74 Kg kr/ 21 1129 1321 245 46% 38,85 Kg 2 44 kr/ 1 9 8 Sorteringsgrad (materialgjenvunnet) 32 28 Totale mengder avfall + usortert 7 24 Sorteringsgrad 6 5 4 2 5 2 6 2 7 2 8 2 9 2 1 2 16 12 3 8 2 1 2 5 2 6 2 7 2 8 2 9 2 1 4 2 5 2 6 2 7 2 8 2 9 2 1 Blå linje = totale mengder avfall (i ) Oransje linje = sum usortert avfall (i ) 4
Energi År Totalt Energiforbruk Areal (m2) 2 5 kwh 5 46 2 6 kwh 5 46 2 7 kwh 5 46 2 8 5 46 2 9 5 46 2 1 5 46 Spesifikt energiforbruk Forbruk pr elev 862 51 158 kwh/m2 kwh 834 949 153 kwh/m2 kwh 886 622 162 kwh/m2 kwh 83 49 kwh 152 kwh/m2 3 75,9 kwh 873 7 kwh 16 kwh/m2 3 233,6 kwh 913 37 kwh 167 kwh/m2 2 686,4 kwh 18 Spesifikt energiforbruk @Spesifikt energiforbruk 16 14 12 1 8 6 4 2 2 5 2 6 2 7 2 8 2 9 2 1 2 5 2 6 2 7 2 8 2 9 2 1 records Energimerke på bygget: Ingen Prosjekt ang energimerking er på gang i regi av fylket. Vannforbruk 5
Transport År Antall flytimer Totalforbruk drivstoff Drivstofftype Antall kjøretøy Totalt antall km. 2 5 Ukjent 2 6 Ukjent 2 7 54 Ukjent 4 816 2 8 1 11 Diesel 1 63 2 9 1 438 Diesel 16 543 2 1 1 546 Diesel 2 19 333 Bensin Antall video-/ webmøter NB! F.o.m. 212-rapporten er registrering av flyreiser endret fra antall flytimer til antall flyreiser. Antall flyreiser rapporteres inn i 3 kategorier, i utrapporten vises kun samlet antall. Se klimakalkulatoren for å se fordelingen av flyreiser på de ulike kategoriene, og hvilke utslag dette får i CO2-utslipp. 16 Totalforbruk drivstoff 14 12 1 8 6 2 5 2 6 2 7 2 8 2 9 2 1 4 2 2 5 2 6 2 7 2 8 2 9 2 1 6
Klimaregnskap 2 5 2 6 2 7 2 8 2 9 2 1 Elektrisitet 863 MWh x 18 CO2/MWh 93,15 tonn Sum scope 2 93,15 tonn Totalt CO2 utslipp 93,15 tonn Olje 12 liter x 2,76 CO2/liter 33,12 tonn Sum scope 1 33,12 tonn Elektrisitet 745 MWh x 18 CO2/MWh 8,45 tonn Sum scope 2 8,45 tonn Totalt CO2 utslipp 113,57 tonn Olje 3333 liter x 2,76 CO2/liter 9,2 tonn Ukjent 54 liter x, CO2/liter tonn Sum scope 1 9,2 tonn Elektrisitet 74 MWh x 18 CO2/MWh 76,6 tonn Sum scope 2 76,6 tonn Ukjent 54 liter x, CO2/liter, tonn Totalt CO2 utslipp 85,26 tonn Diesel 1 11 liter x 2,66 CO2/liter 2,96 tonn Sum scope 1 2,96 tonn Elektrisitet 424 MWh x 18 CO2/MWh 45,77 tonn Sum scope 2 45,77 tonn Diesel 1 11 liter x, CO2/liter, tonn Totalt CO2 utslipp 48,73 tonn Diesel 1 438 liter x 2,66 CO2/liter 3,83 tonn Sum scope 1 3,83 tonn Elektrisitet 433 MWh x 18 CO2/MWh 46,75 tonn Sum scope 2 46,75 tonn Diesel 1 438 liter x, CO2/liter, tonn Totalt CO2 utslipp 5,58 tonn Diesel 1 546 liter x 2,66 CO2/liter 4,12 tonn 7
Sum scope 1 4,12 tonn Elektrisitet 397 MWh x 18 CO2/MWh 42,9 tonn Sum scope 2 42,9 tonn Diesel 1 546 liter x, CO2/liter, tonn Totalt CO2 utslipp 47,2 tonn 12 Totalt CO2 utslipp per år 1 Tonn CO2 8 6 4 2 5 2 6 2 7 2 8 2 9 2 1 2 2 5 2 6 2 7 2 8 2 9 2 1 År NB: MFT baserer klimakalkulatoren på klassifiseringen til Greenhouse Gas Protocol (GHG). Merk at bare en liten fraksjon av de indirekte utslippene (scope 3) er inkludert. For de fleste virksomheter er dette den største bidragsyteren til klimafotavtrykket. Se MRS veileder for mer informasjon. 8
Gjennomførte tiltak 21 Arbeidsmiljø Innkjøp Avfall Energi Transport Utslipp Annet Helseundersøking 21 av alle tilsette v/ Midtnorsk HMS-senter. Innkjøpsseksjonen følger de retningslinjene som er nevnt i handlingsplan fra 29. Skolen har avfallsplan. Sortering etter HAMOS sine kriteriar for avfallshandtering. Alle elevane brukar PC og leverer arbeidsoppgåvene sine i Fronter. Det er avfallbøtter i alle rom, og rundt omkring ute. Vi hadde problem med å få nok energi til skole gjennom varmevekslaren som var sett opp. Dette har ført til betydeleg ekstraarbeid for vaktmeisteren. Det har og vore skolen ved vaktmeister som har lagt ned det arbeidet som var nødvendig for å påvise at varmevekslaren var for liten. (Til no, i 212, har Svorka bytta til ny varmevekslar to gong.) Berre transport av eigne elevar til alternative opplæringsarenaer i lokalmiljøet. Volumet går fram av miljørapporten. Funksjonshemma: Tilrettelagt for funksjonshemma med heis (servicekontrakt for heisane, kontrollert kvart år), sanitæranlegg og ei spesialytterdør. Skolen har brannalarmkontroll og vi har brannøving der alle deltek kvart skoleår. Handlingsplan 211 Arbeidsmiljø Mål, sykefravær: 4,% Gjennomføre arbeidsmiljøundersøking. (utført) Innkjøp Mål, miljømerkede produkter eget bruk: 5 Mål: miljøsertifiserte leverandører: 3 Avfall Mål, kildesortering: 46,% Mål, restavfall: 13 21 Oppfølging av nye rutiner for avfallshandtering. Energi Mål, kwh pr. kvadratmeter: 167 Oppstert av Pilotprosjekt energileiing Transport Utslipp Annet Mål,total mengde drivstoff: liter Brukar eigne bilar til transport av elevar (hovudsakleg bygg- og anleggsteknikk og byggteknikk) Gründercamp: Går over 2 dagar i slutten av skoleåret. Vi ser det som eit miljøtiltak der det blir lagt vekt på samarbeid mellom gutar og jenter, studiespesialiering og yrkesfag og der elevar med særskilde behov deltek. Tema 21 var Kortreist mat: Bruk av råvarer. Ta hensyn til miljø i utforming (kor ligg det, materiale, byggeprosess m.m.). 9