Datasystemer og informasjonssystemer

Like dokumenter
Datasystemer og informasjonssystemer

DRI Datasystemer og informasjonssystemer

Datasystemer og informasjonssystemer

DRI 1001 Datasystemer og informasjonssystemer Arild Jansen

DRI 1001 Datasystemer og informasjonssystemer Arild Jansen

DRI 1001 Datasystemer og informasjonssystemer Arild Jansen

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Ifi. Spørsmålet Analoge Digitale Videre

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret. Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Spørsmålet Analoge Digitale Videre

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret. Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Spørsmålet Analoge Digitale Videre

Hvordan fant man på å lage datamaskiner?

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første?

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

Datamaskinens oppbygning

DRI 1001 Bruk av IKT I offentlig sektor Offentlig databehandling

Læringsmål og pensum. Oversikt. Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner Forstå din egen datamaskin

Prosessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene?

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

DRI2001 forelesning

DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første?

Ny på nett. Operativsystemer

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen

Dagens tema. Rask-maskinen. Rasko-kode Raskas-kode. Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner

En overikt. Dagens tema. Datamaskinenes historie. Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner. Rasko-kode.

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs - Foreleser 1: MTBYGG, MTIØT, MTKJ, MTMART, MTMT, MTPROD

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Dagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.

INF2100. Dagens tema: Flink-maskinen Litt datamaskinhistorie. Registre og lagre. Instruksjoner. Flass-koden

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk

Forelesning (11): Eksempler på automatiserte beslutningssystemer i forvaltningen. Eksempel: StudentWeb. Formalisering og datamaskinprogrammer

Windows on the workplace

Datamaskinens virkemåte

IKT historikk IKT historikk Innhold

Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte

DRI Arild Jansen, AFIN

Velkommen. Velkommen til INF2270. Datamaskinarkitektur. Motto: Datamaskinen på tvers

TDT ITGK - Hardware. Kapittel 9: Følge Instruksjoner - Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte. Terje Rydland - IDI/NTNU

Du har sikkert allerede startet noen programmer ved å trykke på kontrollknappen. VINDUER = WINDOWS

FINF1001 høst Asbjørn Korsbakken

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9

INF1400 Kap 0 Digitalteknikk

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning

IKT-plan for Nesoddtangen skole

KONTROLLSTRUKTURER. MAT1030 Diskret matematikk. Kontrollstrukturer. Kontrollstrukturer. Eksempel (Ubegrenset while-løkke)

Datamaskinenes historie Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.

NY PÅ NETT. Operativsystemer

hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning

Data og programmer Automatisering av saksbehandling

Kapittel 1: Datamaskiner og programmeringsspråk

MAT1030 Diskret matematikk

SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.)

Generelt om operativsystemer

Generelt om operativsystemer

Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux)

Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte. Oversatt av Rune Sætre,

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel

Hvorfor lære om maskinvare*?

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

Institiutt for informatikk og e-læring, NTNU CPUens deler og virkemåte Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Forelesning inf Java 1

Kvalitetssikring av IT-systemer på akkrediterte laboratorier (NA Dok. 51)

Forhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema

Transkript:

DRI1001 forelesning 190906 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Litt om datamaskinens historie og faglig basis Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og kunnskap DRI1001 h06 - Pensumseminar 1909 2006 Arild Jansen 1 Noen spørsmål Hvordan vil dere definere (forklare) hva en datamaskin er Hva er en analog datamaskin Når ble den første datamaskinen laget Hva er forskjellen på denne maskinen og dagens datamaskiner Hva har Internett med datamaskiner å gjøre Hva mener vi med allestedsnærværende datamaskiner? DRI1001 h06 - Pensumseminar 1909 2006 Arild Jansen 2 Hvilke av disse kan kalle datamaskiner Kuleramme Regnestav Termometer Hullkortmaskin Skrivemaskin Manuell regnemaskin Kalkulator DRI1001 h06 - Pensumseminar 1909 2006 Arild Jansen 3 1

Datamaskin (Eng: computer, fr: calculateur, sv: Dator) Datamaskin: Funksjonsenhet som uten menneskelig inngripen under selve operasjonen kan utføre omfattende beregninger med et stort antall logiske og aritmetiske operasjoner En datamaskin kan ha en eller flere prosessorenheter og ytre enheter. Den kan være frittstående eller bestå av flere sammenkoblete enheter (Norsk dataordbok) DRI1001 h06 - Pensumseminar 1909 2006 Arild Jansen 4 Litt om datateknologiens (IKT) historie Datateknologien er forankret i naturvitenskapen Matematikk og logikk Fysikk (elektronisk og etter hvert optikk) Pascal mekaniske regnemaskin (1600) Babbage og Lady Dyron (Ada Lovelace) Konstruerte, men realiserte aldri en regnemaskin De første binære (diskrete) og programmerbare maskiner Zuse: Verdens første hjemmedatamaskin (1930-tallet) Enigma og Colossus : kodeknekkere ENIAC (10-tall systemet) UNIVAC (2-tall systemet) IBM (skrivemaskiner og hulkortmaskiner) Norge : NUSSE, SAM, Norsk Data, Mycron, Tiki,.. DRI1001 h06 - Pensumseminar 1909 2006 Arild Jansen 5 Noen hovedtrekk i utviklingen av generelle datamaskiner 1. Generasjon: (radiorør), store maskiner, direkte programmering 2. generasjon (transistorer) : Assembly programmering 3. Generasjon (Integrerte kretser): Stormaskiner, høynivåprogrammering 4. Generasjon (VLSI) : brukerorientert programvarer: Stor maskiner og minimaskiner 5. Generasjon Kunstig Intelligente maskiner??? Mikromaskiner Apple og PD ene Nettverk og distribusjon Internett og WWW.. matrise-maskiner (Grid-computing), søkemotorer,.. DRI1001 h06 - Pensumseminar 1909 2006 Arild Jansen 6 2

Von Neumans prinsipp for datamaskiner 5 grunnleggende komponenter Minnet (primærlageret - memory) Data og programmer lagres under programutføringen Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Her utføres programmet Kontrollenheten Kontrollerer og styrer de øvrige enheter Inn-enheten (input) : forer maskinen med data som skal Ut-enheten (output) Presenterer resultatet av behandlingen CPU: Central Processing Unit DRI1001 h06 - Pensumseminar 1909 2006 Arild Jansen 7 Von Neumann maskinen Prinsippiell skisse Ytre enheter Inn-enheter CPU ALU (Aritmetisk -Logisk enhet Minnet/Hukommelse (Memory) Ut-enheter DRI1001 h06 - Pensumseminar 1909 2006 Arild Jansen 8 Datamaskinens oppbygging i dag sterkt forenklet Kontrollenhet Kontrollenhet ALU (Aritmetisk Logisk enhet Hurtiglager Ytre enheter Innenheter Utenheter Lager (plate) CD-rom Minnet/Hukommelse (RAM, ROM,... Buss DRI1001 h06 - Pensumseminar 1909 2006 Arild Jansen 9 3

Hva karakteriserer en datamaskin Formalisering Digitalisering Komprimering miniatyrisering Hastighet Lagringskapasitet Nøyaktighet presisjon Forutsigbarhet - repeterbarhet Utholdenhet kontinuitet (24 /365) Stabilitet og robusthet DRI1001 h06 - Pensumseminar 1909 2006 Arild Jansen 10 Hva er digitalisering binær logikk Formalisering redusere usikkerhet og skjønn Bare 0 og 1 (hvorfor ikke 0,1,2?) Alle data er representert ved 0 eller 1 Tall skrives slik : 0 2 (TO) = 0 10 (TI) ; 1 2 = 1 10 101 2 (1* 10 22 +0*10 21 +1*1 2 ) = 5 10, 1000000 =?? Bokstaver skrives også slik: A : 1 000 001 2 (ASCII) DRI1001 h06 - Pensumseminar 1909 2006 Arild Jansen 11 Datamaskiner og dataprogrammer Data : Fakta, opplysninger på symbolsk form Alt er lagret binært i datamaskinens minne Data kan være tall, både tall og tekst, eller ren tekst Data kan være ustrukturerte eller i en eller annet struktur (f eks. databaseprogrammer Data lagres i datamaskinen i form av (data) filer, Program : Sekvens av instruksjoner som løser et enkelt problem Programmer må (som regel) ha inn-data for å produsere et resultat. DRI1001 h06 - Pensumseminar 1909 2006 Arild Jansen 12 4

Ulike typer program(systemer) Operativsystem og systemprogrammer Samling programsystemer som styrer datamaskin Eks: MSDOS, MS Windows, UNIX/LINUX, IT-verktøy nytteprogrammer, eks. E_post, nettleser (eks: Internet Explorer, Opera,.) Kontorstøtteverktøy som tekstbehandling, regneark, presentasjon (eks: Word, excel, PwP, Databaseprogrammer (eks: ACCES) Lage hjemmesider (eks: HotMetal) Applikasjonsprogram Samling programmer som løser en brukerorientert oppgave Eks: Studentweb, skatteberegning, lånekassa søknadsbeh DRI1001 h06 - Pensumseminar 1909 2006 Arild Jansen 13 Kunnskap, informasjon og data -2 Datamaskiner Mennesker.. Data Data Data 87.66 (29.07.05) Fortolkning Eksisterende kunnskap Informasjon Absorbere og integrere Ny norsk rekord i spyd av Andreas Thorkildsen på Ny kunnskap Bislet 29.7. 2005 DRI1001 h06 - Pensumseminar 1909 2006 Arild Jansen 14 Et datasystem kan defineres som [Ande89]: Et system for innsamling, bearbeiding, lagring, overføring og presentasjon av alle former for data. Det finnes både manuelle og datamaskinbaserte datasystemer Et informasjonssystem Samlingen av menneskelige og maskinelle ressurser samt regler og prosedyrer organisert for å utføre bestemte funksjoner og løse en bestemt oppgave (Beekman 1995) DRI1001 h06 - Pensumseminar 1909 2006 Arild Jansen 15 5

Informasjonssystem og datasystem Datasystem inngår i et Informasjons-system som inngår i en organisert samhandling Organisasjon Rammer for systemet Informasjonssystem Datasystem = formaliserbar del automatiserbar del DRI1001 h06 - Pensumseminar 1909 2006 Arild Jansen 16 Eksempel: StedentWeb Universitetet som organisasjon sammen med de lover, instrukser osv. som gjelder denne virksomheten Organisasjon Rammer for systemet Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo ++ Informasjonssystem De formaliserte deler av dette regelverket, Datasystem = formaliserbar del retningslinjer StudentWeb DRI1001 h06 - Pensumseminar 1909 2006 Arild Jansen 17 Hva innebærer vår forståelse av informasjonssystemer når vi skal utvikle (bygge) datamaskiner? Trenger vi en definisjon hvilken nytte har vi av en definisjon Er vår definisjon sann? Kunne vi tenkt oss andre definisjoner? DRI1001 h06 - Pensumseminar 1909 2006 Arild Jansen 18 6