nr. 3 2011 årgang 73 - et blad til glede og oppbygging Jesus Kristus: «Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære»... SåKOrnet evangeliesalen Berøa Menighetsblad nordregt. 18 B, 0551 Oslo Velkomstfest for fam. Ottesen Sagvan ble frelst foran tv John: forvandlet av Guds kraft Fellesskapet- der man Finner ekstra styrke...
sanger vi er glad i, og setter pris på Gud være lovet, min sjel er frelst «Gud være lovet, min sjel er frelst, i kraft av blodet, ja blodet! nå kan du byde meg hva som helst, jeg velger blodet. Min sorte drakt er blitt snehvit skrud, og jeg står hellig og ren for Gud, i kraft av blodet, ja blodet! Jeg var fortapt og så ingen vei, da så jeg blodet, ja blodet. Da ingen makt kunne frelse meg, da frelste blodet. Da fikk jeg kaste min byrde av, da fikk jeg svømme i nådens hav. takk være blodet, ja blodet.» Fredrik Wisløff nr. 3 2011 ÅRGANG 73 Menigheten evangeliesalen Berøa nordregt. 18 B 0551 Oslo Kontoradresse: Osterhausgate 1, 0183 Oslo Postboks 179 Sentrum. 0102 Oslo tlf. 22 20 53 42 Faks 22 20 33 55 Kontortid: tirsdag - torsdag kl. 10.00-14.00 FOrStAnDere Finn røine Jon Brammer eldste-råd Harry Kvale roald ringstad Johan Kristiansen Øivind røng Per Aril Skaanes reidar Wold terje lindblad ernst Knudsen MenIGHetenS KOntI Menighetskassen: 1602 55 03930 Misjonskassen: 1602 55 03949 BOKKIOSKen lillian og Manfred Kontonr.: 1602 55 03949 MenIGHetSBlADet redaksjon: Finn røine Jon Brammer ernst Knudsen 2
Kristus døde for oss For en tid siden hørte jeg en uttalelse av noen om at Jesus ikke var nevnt i en prediken. Vi kan høre mange fine taler og andakter, men det er et fokus vi ikke må miste i vår forkynnelse, Jesu død. Vår historie begynner på skjærtorsdags kveld. Om ca 15 timer skulle hans armer og ben, bli strekt ut på korset. Innen 24 timer ville han være død og begravet. Dette visste Jesus. Han var opptatt av sin oppgave som lå foran ham, ikke det som han hadde gjort. Jesus var en ung mann i mellom 30-35år. Han hadde bare levd knappe halve livet av et normalt liv. Han var på høyden av sin styrke, og i denne alder har de fleste de beste åra igjen å leve. Jeg tror at de fleste som vet at de skal dø som unge, opplever depresjon og sorg. Men det gjorde ikke Jesus. Han betraktet ikke døden som han skulle dø, som en alt for tidlig død, men noe som var nødvendig å fullføre. Sekunder før han døde sa han: Det er fullbrakt. Jesus så fortsatt fram til det som skulle bli fullført. I et eller annet øyeblikk mens disiplene ser på, tar Jesus et brød. Han velsigner det, takker, han bryter brødet og sender det rundt bordet til disiplene med disse ord: Dette er mitt legeme som er for dere. Gjør dette til minne om meg. Han tok også kalken og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. «Sekunder før Jesus døde, sa Han: Det er fullbrakt» Dette er svært betydningsfulle ord og handling. Har vi blitt så vandt med disse ordene at de har mistet noe av betydningen? Hvorfor sa Jesus dette? Jesus kastet lys over sin egen måte å se døden på. Han visualiserte sin egen død før det skjedde! Han forklarer sin egen mening og hensikt. Han lærte disiplene i alle fall to ting. Han gav dem opplæring i sin egen minnestund. Ikke bare en gang som vi gjør når noen i familien eller venner dør. Han bad dem gjenta det: Gjør det til minne om meg! Hva skulle de gjøre? De skulle kopiere hva han hadde gjort. Nattverden som Jesus innstiftet, dramatiserer verken hans fødsel eller hans liv, heller ikke hans ord eller gjerninger, men bare hans død. Jesus ønsker å bli husket for en handling. Den overgår både helbredelser, demonutdrivelse, stille stormer eller gå på vannet. Han vil at vi aldri skal glemme hans død! Det er 4 viktige sannheter som jeg til slutt vil nevne: 1. Kristus døde for oss. 2 Han døde for å føre oss fram til Gud 3. Kristus døde for våre synder. 4. Kristus døde vår død. Finn Røine forstander 3
-i en tjeneste hvor mennesker møtes... der hvor folk samler seg... nr. 3-2011- Menighetsbladet «såkornet» Han var bønnebarn og gikk på ville veier: Forvandlet av Guds kraft John Langerud trådde sine barnesko i Tabernaklet, Skien. Men så kom tenårene, og han gikk sine egne veier. Han gjorde livet surt for mange inntil han fikk møte Jesus, og ble fylt med Guds kraft. Det er siste dagen i juli, et møte i det sommervarme og døsige Oslo hvor mange har funnet veien til menigheten. Det er evangelist John langerud som taler Guds ord. Gatene utenfor er nesten tomme for mennesker, men inne i menighetslokalet er det mange som fryder seg. Varme sommerdager skremmer ikke møteglade mennesker som kommer sammen i forventning om å få oppleve Guds kraft og velsignelser. Det er eldste terje lindblad som leder møtet som underveis har fått stor deltagelse av besøkende som har funnet veien. Flere nye ansikter blir observert, mennesker som skjelden eller aldri har vært innom i evangeliesalen Berøa. Kjent navn John langerud kommer fra Skien. Han har besøkt menigheten flere ganger tidligere, og er blitt et kjent navn for de fleste. Han var blant de første som ludvig Karlsen for flere år siden fikk hjelpe ut av rus og alkoholisme. nå reiser langerud land og strand rundt med evangeliet, og har mange menigheter og arrangementer som Det er eldste Terje Lindblad som leder møtet. 4
- om hva som skjer i Menigheten... skal besøkes i nærliggende fremtid. langerud føler seg godt hjemme i forsamlingen han besøker denne søndagen. Jeg føler meg nesten som en del av denne menigheten siden jeg for flere år siden var en sentergutt og bodde her på nordregate. På den tiden var jeg med på mange av møtene her i menigheten, sa han innledningsvis under sin tale. langerud er kjent som en frisk og stabil forkynner, og har røtter med erfarne forkynnere. Jeg hadde jo min barne- og ungdoms oppvekst med Morgan Kornmo som forstander, forklarer John langerud. I sjokk Han refererer til det triste og forferdelige som har skjedd på Utøya og i regjerings kvartalet: «Vi er i sjokk over alt som har skjedd i landet vårt, men gjennom dette kan jeg fornemme at der er en sky som kommer over landet vårt», sa han. langerud forklarte om sine forventninger, at kristen-norge skal få oppleve en ny oppvåkning, og at det norske folk skal vende seg til Gud. Jeg tror at det kommer en tid da folk skal få oppleve Herrens ånd som aldri før. I allt det triste som vi har opplevd de siste dagene, synes jeg at der høres en susen en av regn, og vi som Guds folk skal få våkne opp, sa han. Menighetens egne musikkkrefter er alltid på plass. Forventet regn langerud refererte til 1. Konge bok 18:43-44 hvor profeten elias venter på at regn skulle falle. Han sender sin tjener, en gutt, opp på fjellet for å skue etter regnet. Profeten elias ba om regn, og han gikk flere ganger ut for å se om det var på vei. Den syvende gangen kunne han se en liten sky langt der borte i horisonten. Det er en slik liten sky jeg kan skue i det fjerne, forklarte langerud, som har forventninger til at norge skal få oppleve nye vekkelsestider. Det er noe som er på vei inn i landet vårt. Gud skal møte sitt folk, bønnebarn, og vekkelsestider vil komme over nasjonen, sa han. Et møte med Jesus langerud vitnet om sitt eget liv, og fortalte litt om sin oppvekst, som menighetsbarn, men også som voksen der han opplevde nederlag og smerte, både for seg selv og andre. I barneårene var jeg mye sammen med mine foreldre på møter i tabernaklet Skien, men da jeg ble tenåring ble jeg opptatt av andre ting, og falt fra for noen år. Det ble en tid med mye festing. Jeg var blitt alkoholiker og kriminell, og hadde gjennom de årene gjort livet surt for mange, sa han og berettet enkelthistorer hvor han var til smerte for sine medmennesker. Så refererer han til mennesker som har hjulpet ham, og livet begynner å ta en ny vending. Jeg møtte Jesus, og han fikk livet mitt på rett vei igjen, sa John langerud. Øvre Sal langerud forklarte hvordan Gud møtte ham og ga ham en tjeneste. Jesu disipler var samlet på Øvre Sal, og de låste seg inne i frykt for jødene. Frykten hadde lammet dem, til de ble fylt med Den Hellige ånds kraft. Da kom motet og frimodigheten frem, sa han. Gud tar det som ingenting er. Slik var det med meg også, jeg var i utgangspunktet en veldig stille og beskjeden gutt som ikke sa så mye. Men den dagen åndens kraft kom over meg, ble hele livet mitt forvandlet, sa han. Forvandling når man får oppleve Guds kraft og fylde, og går sammen med Jesus, blir det mindre slarveprat, partier og misunnelse for oss, sa John langerud. Han har en tjeneste for oss alle, og bestemmer selv når og hvor det skal være. Pinseopplevelse Vi er et resultat av at vi har møtt Jesus. Jeg skapte bråk mens jeg gikk der ute, men så fikk jeg et møte med Jesus. Da ble alt forvandlet for meg, og det registrerte også de som var rundt meg. Jesus ga meg en totalforvandling, og det vil prege en med hvordan man oppfører seg ovenfor andre mennesker. Vi skal ikke møte folk med hat, men med kjærlighet, sa han. Over: Flere var med og deltok, blant annet Åge Gjeldsvik som innledet møtet med Guds Ord. langerud avsluttet med en appell om at kristenfolket ikke skal «låse seg inne», men være aktivt med som salt og lysbærere for Herren. Guds mening er ikke at du skal stenge deg inne. etter pinseopplevelsen ble frykt forvandlet til frimodighet for disiplene, og slik er det med oss også. Harald Christiansen var kommet sammen med andre venner fra roven, og det utviklet seg til å bli et åpen og varmt møte der flere kom frem til forbønn under ettermøtet. Harald Christiansen har med seg venner fra Roven, og synger og vitner om hva Gud har gjort for dem. 5
nr. 3-2011- Menighetsbladet «såkornet» Sagvan fikk det beste servert på skjermen: Ble frelst under tv-sendingen Det største av alt er at mine synder er tilgitt, og jeg er på vei til himmelen. Det sier Sagvan Sharaf som er en av menighetens nye og ivrige medlemmer. et par ganger i uken går han ut i Oslo s gater for å fortelle mennesker at Jesus lever, og oppmuntrer dem han treffer til å ta samme valg som han selv. Jeg vil at andre mennesker skal få oppleve det samme som jeg har gjort, syndenes forlatelse og fred med Gud, opplyser han. I løpet av de siste årene har det skjedd forvandling med livet hans. Sagvan som kommer fra en muslimsk bakgrunn, ble frelst, og for ca. ett år siden ble han døpt og tillagt menigheten. Traktater Vi treffer Sagvan på Grünerløkka, med en sekk på ryggen. Sekken er fylt opp med traktater og kristen litteratur som han gir ut til dem han treffer på, og selv er han full av entusiasme. Alle trenger evangeliet, ikke bare muslimer, forklarer han. enten det er nordmenn eller folk fra andre verdensdeler- alle er ifølge Guds Ord syndere som trenger å bli frelst. Den ivrige litteratursprederen lyser i øynene, og bærer preg av at han har fått oppleve det største et menneske noensinne kan erfare, nemlig det å bli et Guds barn. Et bedre liv Sagvan Sharaf er opprinnelig fra Irak, og kom til norge og søkte asyl for 11 år siden. Han hadde håp om å få et bedre liv, og det fikk han. etter å ha bodd her noen år kom han i kontakt med kristne, og gjennom det nye bekjentskapet ble han oppmuntret til å begynne å lese i bibelen. Med hjelp at norsk ordbok klarte han å gjøre seg kjent med bibelens budskap. For tre år siden begynte han i en bibelgruppe hvor de hadde møter to ganger i måneden. De samtalte, leste bibelen og ba sammen, og i tillegg begynte Sagvan å se på kristne tvsendinger. 6
- om hva som skjer i Menigheten... Sagvan ønsker at alle mennesker skal ta i mot Jesus. Han er den eneste veien til Gud, sier han. etter å ha sett på Visjon norge en dag, tok jeg imot Jesus som min personlige frelser. Jeg ba frelsesbønn foran tv-skjermen, og der skjedde det. Jeg fikk plutselig en spesiell glede i hjertet mitt, forklarer Sagvan. Han hadde blitt frelst foran fjernsynet, og født på ny. Hvordan ble livet forandret? Jeg opplevde at jeg ble berørt av Den Hellige ånd, og fikk en ny glede i livet mitt. Jesus ga meg en indre helbredelse, synd og bitterhet ble renset bort, sier han. Helbredelse etter at Sagvan ga livet sitt til Jesus har han hatt mange opplevelser som har øket troen på at Guds ord og løfter står fast, blant annet legemlig helbredelse. en gang fikk han en sterk forkjølelse som han slet med. Så kom han til å tenke på at også sykdom kan man be til Gud om. Jeg ba om at Gud skulle gi meg helbredelse for sykdommen, og det forunderlige skjedde. Sykdommen forsvant, forteller Sagvan Sharaf. Bibelen sier at vi kan gå til Gud, ikke bare med våre synder, men også våre sykdommer. Selv om dette bare var en enkel forkjølelse, fikk jeg likevel oppleve Guds helbredende kraft. Sånne enkle inngrep gjør at vi blir sterkere i troen, og vi får større tillit til Hans ord og løfter, forklarer Sagvan. Jeg har selvfølgelig bekymringer som alle andre mennesker, men jeg går til Herren med dem. Han har omsorg for oss. Det hender at vi kan stå foran håpløse situasjoner, men for Gud er ingenting umulig. For Ham er ingenting håpløst. Utvisningstruet For ca. to år siden begynte Sagvan å gå i Menigheten evangeliesalen Berøa: Første gang jeg kom inn i forsamlingen kom jeg sammen med en venn av meg. Jeg synes det var varmt og godt å være her, og opplevde mye kjærlighet i menigheten. etter kort tid skjønte jeg at her kom jeg til å trives. I fjor høst lot Sagvan seg døpe i menigheten, enda han ikke hadde fått oppholdstillatelse i norge. Hva hadde skjedd hvis du hadde blitt sent tilbake til Irak, er det ikke harde straffe for konvertitter der? Jo da, det er dødsstraff, og ikke noe å diskutere. Slik er loven, og jeg visste at hvis jeg ble sent tilbake ville jeg bli henrettet. Jeg valgte likevel å døpe meg, selv om jeg risikerte å bli utvist fra landet. rett før dåpen hadde Sagvan fått brev fra myndighetene om at han hadde fått avslag på søknad om oppholdstillatelse, og beskjed om utvisning. Mange som ber Det var mange som ba for meg, også her i menigheten. etter to måneder fikk jeg den glade nyheten at jeg kunne «Når vi gir Gud hele livet vårt, vil han ta ansvar, og gi oss det vi trenger til livets opphold» Jeg ønsker at Gud gir meg mer styrke, kraft og frimodighet slik at jeg kan vinne mennesker for Jesus, sier Sagvan. søke om opphold en gang til, og i vår fikk jeg innvilget oppholdstillatelsen for ett år av gangen. Det takker jeg Gud for, sier han. Sagvan forklarer hvordan han en kveld mens han ba til Gud, hørte en stemme som sa til ham på norsk: «Jeg elsker deg, du er mitt barn» når vi gir Gud styringen over Det største av alt er at jeg er på vei til himmelen, og at synden er tilgitt, sier den lykkelige Sagvan. våre liv, tar han seg av oss, meddeler Sagvan. Er det noe du mener er ekstra viktig for en kristen? Ja, blant annet tienden, den skal gis til Gud, ikke bare tienden, men også de hellige gaver. Jeg ser det slik at man blir ikke fattigere av å gi tienden til menigheten, men tvert imot- man blir velsignet. Har du noen favoritt bibelvers? Ja, det er det som Jesus sier, «Søk først Guds rike, så skal du få dette i tillegg» når man adlyder Gud, og gjør det Han sier, da vil Han gi oss det vi trenger for livets opphold, avslutter Sagvan Sharaf. 7
8 nr. 3-2011- Menighetsbladet «såkornet»
- om hva som skjer i Menigheten... Hva skjer etter katastrofen? Ifølge Vårt land har man registrert en markant økning av kirkebesøkende etter terroren som rammet norge 22 juli. Avisen meldte noen dager etter katastrofen: «etter terroranslagene 22. juli har folk strømmet til Den norske kirke. Dagen etter angrepene åpnet kirker over hele landet for mennesker som søker fellesskap og trøst. Allerede samme kveld som angrepene fant sted ble mange kirker åpnet. Domkirken i Oslo har blitt et sentrum for folkets sorg, håp og fellesskap, formidlet på direktesendt tv fra gudstjeneste og konsert». Vi ber om at Gud i sin nåde skal gripe inn, og la det norske folk få kjenne frelsens store under. 9
nr. 3-2011- Menighetsbladet «såkornet» Henning Grindheim en gavebutikk som vi invaderte, og noen kjøpte med seg litt også. Kl.13.00 fikk vi deilig middag, og nydelig dessert i spisesalen, (det var forøvrig mange andre gjester der også) så fru nedskar hadde mye å gjøre den dagen. Så gikk vi i møtesalen som var innredet i låvebygningen, og hadde en fin samling der. Vi sang fra «Sildigregn», og «minimusikken» sang et par sanger. Forstander Finn røine holdt en andakt om forsoningen og korset, og om å sitte til bords og spise sammen. Det står flere steder i Bibelen at de spiste og hadde felles samvær, og i Himmelen skal vi også sitte til bords og feire bryllup. trioen sang «en smak av himmel». Siste verset lyder: «(Jesus) Du ber meg å sitte ved et festdekket bord, og den maten du serverer, det er ditt evige Ord. Og Ordet forteller om Guds veldige makt. Det forteller om korset, der du ropte: «Fullbrakt». En vellykket menighetstur Lørdag 3. september hadde menigheten tur til Gavelstad Gjestegård, Svarstad i Vestfold. Vi reiste fra evangeliesalen Berøa kl. 9.30- Der sto Knut Mælum med sin buss, og var med oss hele dagen. Vi ankom Gavelstad Gjestegård kl.12.00 Der ble vi ønsket velkommen av Mangs netskar som driver gjestegården sammen med sin kone Anne Margrethe, og vi fikk en kopp kaffe. I kjelleretasjen driver På veien hjem hadde vi Finn røine med, han er jo flyger, og i sin fantasi og gode humør, ble vi med på en flott «flytur». takk kjære menighet for at vi fikk en slik tur, og opplever samvær og fellesskap med hverandre på en spesiell måte. Randi Kristiansen 10
- om hva som skjer i Menigheten... Timothy uttrykte sin takknemlighet for å ha fått mulighet til psykologiutdannelse mens de var på Fillippinene. Tv-sendinger til millioner av mennesker: evangeliet ut til de unådde Det er et kjempearbeid som dere har gjort på Filippinene, og vi kommer til å følge det opp, sa forstander Jon Brammer under velkomstfesten for familien Nelly, Timothy og Frank Ottesen. Familien Ottesen har gjennom mange år vært i et fruktbart arbeid hvor uttallige barn og fattige mennesker har blitt hjulpet, med både mat og klær. tv-produksjon- og sendinger av kristne programmer har vært deres viktigste verktøy for å nå ut med evangeliet. når evangeliet får gro i det jordsmonnet det er blir sådd i, vil det gro, og det vil gi velsignelse tilbake til menigheten. Det er interessant når man hører hvordan kallet får vokse frem i mennesker, og hvordan det driver dem til å reise ut på misjonsmarken, sa Jon Brammer i et fullsatt festlokale den 13. september. Det første steget Ottesen takket menigheten for all støtte og hjelp som de har fått gjennom årene, og forklarte hvordan han selv var blitt frelst gjennom å lytte til kristne radio-sendinger. Gjennom radio og tv når evangeliet ut til mennesker som aldri har fått høre det kristne budskapet, sa han. Ottesen forklarte hvordan Gud har vært med dem og lagt til rette med alt de har hatt behov for. Herren ser til om man er villig til å gå, og hvis man begynner å gå og tar det første steget, da skal Han lede videre. når jeg ser tilbake, skjønner jeg hvordan Gud har vært med oss hele tiden. Det er et fantastisk arbeid som har blitt utført fordi at dere som menighet har sendt oss ut, sa Ottesen. Stort arbeid eldste Harry Kvale fikk også ordet: «Det er en ekstra stor glede for oss alle. Det er ca. 10 år siden vi begynte å arbeide sammen med Ottesen som misjonær, og det er interessant å se utviklingen i arbeidet». Det har gått i gjennom kamp, strid og sykdom, og det er et stort arbeide dere har fått utføre der ute, sa Harry Kvale, som fortalte litt av historikken bak Ottesens misjonsarbeid. Familien Ottesen samlet i et fullsatt festlokale. 11
glimt over grensen MISJOn nr. 3-2011- Menighetsbladet «såkornet» en misjonskjempe legger ned vandringstaven Misjonær Kate Andersen døde etter å ha gitt hele sitt liv til Guds og misjonens tjeneste. Få dager før hun døde var hun i fullt arbeid i Kongo. Hun holdt ut til det siste. Kate Andersen er et stort forbilde på en Kristi tjener. Ofte var hun på besøk i menigheter og enkeltpersoner, og det var mange som fikk oppleve hennes omsorg, trøst og oppmuntring. 12
Jubilanter 50 år Eva Olsvold Sundar Anna rogstads vei 18. 0592 Oslo 13.11 Anne Hammer nebbejordet 27. 1266 Oslo 28.11 Harald Johansen Stavanger ev. senter Kont. Stiftelsesgt. 17 4012 Stavanger 04.12 Marianne Beate Nesse elvegt. 21. 1767 Halden 10.12 60 år Ellinor R. Kalberg Auli Bergly 2651 Østre Gausdal 05.12 Thevarantitham Jeeva Ammerudhellinga 56. 0959 Oslo 21.12 75 år Astrid Lundebyg lårdal 3860 Høydalsmo 21.12 85 år Trygve Johansen Fururabben 6A 1361 Østerås 03.12 - om hva som skjer i Menigheten... Henry Aarmo Schouterassen 35. 0573 Oslo 18.12 Bursdagsfest 3. august 2011 var esther Halvorsen 90 år. noen av oss fra Menigheten var så heldige å få være med på feiringen. Festen ble holdt hos slektninger på Myrvold. Været var aldeles nydelig, varmt og deilig, så vi satt ute på den fine terrassen nesten hele tiden. Deilig mat og gode kaker, og vi nøt de vakre omgivelsene og den storslåtte naturen i fulle drag. Aud I Andersen Takk Evangeliesalen Berøa v\ Finn røine. Jeg vil gjerne få takke for hyggelig hilsen i anledning min 60 årsdag. Hilsen Jan Erik Johannessen Kjære menighet tusen takk for oppmerksomheten jeg fikk ved min 60 årsdag. en stor takk for en fin blomsterbukett jeg fikk av menigheten, levert av Ann og Bjørg Snefrid, og med besøk av andre fra menigheten. en stor takk til alle. Mona Myhre Kjære menighet tusen takk for den skjønne blomsten jeg fikk til dagen min. takk også til alle for gaver, telefonhilsener, blomster, gode ord og ønsker. Ønsker Guds velsignelse over dere alle, og min kjære menighet. Varme hilsener fra Aud Årnes Tusen takk for gaven jeg fikk til min velsignelse. Maria Iselin Brammer tusen takk for blomster, kort og gode ønsker på 70-års dagen min den 10. august. en spesiell takk til Bjørg Snefrid som holdt et flott selskap i anledning dagen, for oss som er i kafégruppa sammen. Ann Risvaag Hjem til Gud Johan Endresen ble født de 11.januar 1917 i Oslo. Der bodde han mesteparten av sitt liv. Han var utdannet ingeniør. en tid var han driftsingeniør på Follo informasjon og HIlSener vaskeri i Vestfossen. I en periode var han lærer for sigøynere, seinere yrkeslærer i Botsfengslet til han fylte 75 år. Som person var han snill og hjelpsom. Han stilte alltid opp, fiksa og reparerte. Han var en sterk og sunn kar med sterke meninger, var nøye, ingen ting skulle gå på slump. Johan endresen likte friluftslivet, padling var favorittaktiviteten hans. Må også nevne at han var med i Finnlands-krigen. Johan endresen hadde stor omsorg for datteren eila. De var knyttet sammen med sterke bånd. I 1975 kjøpte eila campingvogn, siden har det blitt mye campingliv. Johan ble kjent med ei dame som hette eva. Hun hadde ei datter som heter Catrine, de ble som en liten familie. Catrine opplevde Johan nesten som en far fra hun var 10 år gammel. Johan endresen var en kristen. Han ble døpt 1. jan. 1956 sammen med sin mor i Saron Oslo. I 1997 gikk han inn i Berøa, Oslo. Han var glad i å lese Guds ord, og de siste leveåra var han opptatt av himmelen De siste åra Johan endresen hadde ble tunge og vanskelige for eila pga. pappas sykdom og helse. Han fikk lungebetennelse, natt til den 29. juli fikk han hjerneslag og lammelse. Den 13
informasjon og HIlSener nr. 3-2011- Menighetsbladet «såkornet» 30. juli sovnet han stille inn på lovisenberg Diakonale sykehus. Johan endresen fikk et langt og rikt liv. Han døde i en alder av 94 år. Med disse ord lyser vi fred over hans gode minne. Forstander Finn røine forrettet i begravelsen den 16. august 2011 i Østre gravlunds kapell. Finn Røine Marit Stensrud Olsen ble født den 21. november 1933 i Kolbu, Østre toten. Marit var den 5 av 8 søsken. Familien vokste opp på Stensrud gårdsbruk, og det var mye jobb, men også moro og lek. etter at Marit ble konfirmert bar det ut i arbeidslivet. Den førstejobben var hushjelp på Skaugerud gård i Kolbu. Siden ble det Viken folkehøgskole og hun arbeidet på kjøkkenet på en gartnerskole i Østfold. tilslutt tok hun hjelpepleieskolen i Oslo. Marit arbeidet som hjelpepleier i 30 år ved Aker sykehus, helt til hun ble pensjonist. I voksen alder av 46 år ble hun gift med Johan Olsen, og Marit flyttet til Sletteløkka 33. De fikk mange gode år sammen. Johannes døde i 1994. Marit hadde godt humør og var en glad og lys person. Hun ble en kristen helt i de tidligste ungdomsår. Hun var tiltrukket av den litt friere stil å formidle evangeliet på. naturlig at hun fant sin plass blant pinsevennene. Hun var glad i sang og musikk. Venninnen Kari og Marit sang duett i mange menigheter og stevner. Marit var aktiv i evangeliesalen Berøa. Hun var med i menighetsmusikken, og kafeen. når vi skulle synge jula inn i menigheten var det som regel en hel benkerad fra Marits familie til stede. tantebarna stod høyt i kurs og hun var stolt av familien sin. tantebarna opplevde stor gjestfrihet og hun ordnet med gaver og strikket gensere og sokker. Signe Sand betydde mye for Marit. De var gode venninner og Signe var enestående da Marit ble syk. De var til gjensidig glede for hverandre. Det er ikke noe vanskelig å si noe godt om Marit Stenrud Olsen. Hun var lys og lett til sinns og likte og slå av en spøk. Hun laget mye moro der hun var. til slutt ble hun innhenta av sykdom. Det ble flere turer til sykehus og etter ca 2 år behaget det Herren å hente henne hjem til seg. Den 7. august sovnet hun stille inn på Aker sykehus, 77 år gammel. Forstander Finn røine forrettet i begravelsen som fant sted i Grorud kirke onsdag 17. august 2011. Vi lyser fred over hennes gode minne. Finn Røine Gerd Synnøve Karlsen ble født den 1. juni 1927 i Halden. De var tre søsken, Arne Astor, Gerd og richard. Gerd ble tidlig en kristen og hennes foreldre tilhørte pinsemenigheten Salen, Halden. Far Ahlsen var en god sanger så Gerd hadde arvet både sangstemme og musikalske gener. Da Gerd Karlsen i 1944 flyttet til Oslo ble hun aktiv medlem i Berøa, Oslo. Hun deltok i menigheten og sang i møtene. I Oslo møte hun sin ektemann Kåre Karlsen. De hadde et koselig hjem i Oslo, og hytte på Skarnes. Gerd og Kåre var gjestfrie mennesker. Gerd likte å pynte, stelle og flink til å lage mat. Gerd var også tante med stor t. Hun var glad i barn, hadde ikke barn selv. etter ti år i kolonialbutikk fikk hun arbeide i Medisinaldepotet. Hun var nøye og passet i den nye jobben. Der arbeidet hun i tretti år inntil hun ble pensjonist. I 1998 døde Kåre, og noen få år senere ble hun rammet av sykdom. Det vekslet mellom sykehus og kortidsplass på sykehjem. Da Gerd til slutt fikk fast plass på Ammerudlunden sykehjem fikk hun ofte besøk av sin bror Astor og niese Jorunn. Den 4. september 2011 sovnet hun stille inn på Ammerud sykehjem. Begravelsen fant sted i Alfaset kapell den 20.september. og forstander Finn røine forrettet. Vi lyser fred over hennes gode minne. Finn Røine Eva Ingelsrud ble født den 13. desember 1935 i Oslo. Hun var den eldste av to søsken. Framhaldsskolen gikk eva på Bjølsen skole. Hun ble så utdannet kjoletilskjæreske og fikk jobb ved OrO konfeksjonsfabrikk. Som 18 åring møtte hun Josef og ble gift 18. september i 1954 i evangeliesalen, Oslo. I 1958 fikk de sønnen Ben. Det var til stor glede for eva og Josef. Ben ble etter hvert en del av familiens kreative utfoldelse. Både eva og Josef jobbet som kunsthåndverkere. etter en tid på flytte fot, flyttet familien i 1961 tilbake til Oslo. eva jobbet som 14
- om hva som skjer i Menigheten... informasjon og HIlSener tilskjærerske og designer hos Madsen AS. Hun jobbet senere som interiørarkitekt i Oslo Bygg og deretter Invita. eva var en fargeglad og kreativ sjel. Hun fikk sin første malekoffert da hun var 11 år. I de siste 15 årene av sitt yrkesaktive liv, var eva selvstendig næringsdrivende kunsthåndverker og kunstner. I de øyeblikk eva og Josef hadde muligheter reiste de til sitt ferieparadis som ligger i Hovin i telemark. Der fikk de utløp for sin kreativitet. Josef hadde sin lille snekkerbod, og sammen produserte og dekorerte de alt fra postkasser, fuglekasser og krakker som ble til glede for de mange. eva var medlem i evangeliesalen Berøa og var med på oppstarten av evangeliesenteret. Støtten og varmen som hun opplevde fra venner i menigheten, betydde mye for henne. eva Ingelsrud døde brått og uventet etter en operasjon. Sykehusopphold ble kort. Hun døde den 5. september. Begravelsen fant sted i Skedsmo kirke den 16.september 2011. Finn røine forrettet. Vi lyser fred over hennes gode minne. Finn Røine Misjonær Kate Andersen ble født den 6. juli 1924. Hun vokste opp i en fam. med 5 barn hvor Kate var nr. 3 i rekka. Sine første år bodde hun på Siggerud. Da hun begynte på folkeskolen, flyttet de til Kolbotn. Foreldrene ågot og eugustin Andersen var pionerer i pinsebevegelsen. Pappa eugustin var eldste og misjonskasserer, og var med og grunnla Filadelfia, Kolbotn. Kate fikk tidlig misjonskallet gammel begynte hun på misjonskurset på Brønnøya. etter folkeskolen ble det 2-årig framhaldsskole, 1- årig handelsskole, maskinskriverkurs, stenografi, korrespondanse i engelsk og fransk, et halvt år i Belgia, tropekurs i Stockholm, koloni og lærerkurs i Brussel i et år. Mye kan nevnes når det gjelder Kate. Vi deler det opp i ute og hjemme. Som 24 åring, i 1949, reiste Kate til natal i Sør- Afrika hvor hun var i 4 år. For å kunne kommunisere med folket, var det nødvendigs lære seg Zulu- språket i tillegg til engelsk. I 1952 åpnet veien seg til Belgisk Kongo. Da ble det å ta fatt på fransk og swahili. Den første perioden var på 6 år. Kate arbeidet som lærer og bestyrer ved forskjellige skoler i mange år. Hun opplevde en stor åpenhet og frihet til å forkynne i skolene, og de opplevde vekkelse blant elevene. Hun var rektor for pikeskolen i Bideka og administrerte den høyere skolen i Kasiba. Foruten å ha sittet i flere av PYM,s utvalg, var hun med i misjonærenes underholdskomité, skolestyre for misjonærbarna i Kenya, Kongo og Paraguay. Jeg tror misjonskontoret har satt stor pris på hennes innsikt, visdom og språk-kunnskaper. Kate Andersen var ikke bare aktiv på misjonsmarken og misjonskontoret, men også i menigheten. I 1940 ble hun tillagt evangeliesalen, Oslo. Kate er et stort forbilde på en god Kristi tjener. Hun besøkte menigheter og enkeltpersoner. Mange fikk oppleve hennes omsorg, trøst og oppmuntring. Søndag den 2. mars 2003, fikk hun overrekt Kongens fortjenestemedalje i sølv. Vi skal heller ikke glemme Kates familie. tante Kate er forbundet med en positiv og fredsom person. Kate Marie møtte tante Kate i Brussel for å hjelpe henne hjem til norge da hun kom hjem fra Kongo siste gang. noen få dager etter hjemkomsten, ble hun innlagt på A hus sykehus. Hun hadde langt fremskreden kreft, noe legene ikke kunne gjøre noe med. Dette kom som et sjokk på oss alle. Jeg har lyst til å bruke ordene til Bente åseth som skrev en artikkel om Kate Johanne Andersen. Det finnes ikke noe brautende og framfusende hos denne store, lille damen. Hun fulgte det kall Gud gav i barneårene, og har vært til velsignelse for mange. Hun vil bli dypt savnet. lørdag den 23. juli sovnet Kate Johanne Andersen stille inn med sin nærmeste familie rundt seg på lørenskog sykehus. Hun ble 87 år gammel. Vi lyser fred over hennes gode minne. Mange av hennes misjonær kollegaer, familie og venner hadde møtt fram til begravelsen den 1. august 2011. Forstander Finn røine forrettet. Finn Røine 15
returadresse: ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til avsenderen med opplysning om den nye adressen.bblad evangeliesalen Berøa Menighetsblad, Postboks 179 Sentrum 0102 Oslo En åpen dør Hebr. 10:19-22 Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. Og siden vi har en så stor prest over Guds hus, så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann. Det er godt og betryggende å vite at Jesus har åpnet en «ny og levende vei for oss, like inn i Helligdommen» Golgata-verket holder, og står til evig tid. Ill. Rolf Janson