IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

Like dokumenter
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

Energiforskning lønner seg, men hvordan utnytter vi det store potensialet? Rune Volla Direktør, energiavdeling Forskningsrådet

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015

ENERGIX skal støtte løsningene morgendagen trenger

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

Neste steg fra passivhus til nullutslippsbygg

En helhetlig satsing på klima og energi

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Innspill fra NTNU. Arne Bredesen Leder TSO Energi, NTNU. Renergis Dialogmøte NTNU, 27. september 2011

ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Forskningssenter for Miljøvennlig Energi. Zero Emission Buildings (ZEB)

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

ENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll

Miljøstiftelsen Bellona

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel Seniorrådgiver Solveig Aaen

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Varme i fremtidens energisystem

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

ENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll

Aktuelle energipolitiske tema - våren

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Fremtidens energisystem

Byggedagene mars, Oslo

Energi21- energiforskning for det 21 århundre

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene

Byggebransjens klimautfordringer. Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Faglig leder, FME-senteret Zero Emission Buildings (ZEB)

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Statoils satsing på klima og miljø

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og klima politikkens store utfordring

Virkemidler i ENERGIX-programmet Prioriteringer i neste utlysning av kompetanse og forsker prosjekter RENERGI-konferansen, Trygve U.

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Fornybar energi sett fra Forskningsrådet. Birgit Hernes, Sogndal 7. oktober 2009

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

RENERGI Programmet Veien Videre. 27. september 2011 Tone Ibenholt, Norges forskningsråd

FORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter?

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

ENERGIX om veien videre og internasjonalt Energiforskningskonferansen 23. mai Anne Jorun Aas

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Samspillet mellom CenSES og FMEene innenfor teknologi

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Energimeldingen og Enova. Tekna

ENERGIX Utlysningene Programkoordinator Ane T. Brunvoll

ENERGIX Utlysningene Kommunikasjonsrådgiver Kristoffer R. Haug

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Norsk energipolitikk i et langsiktig perspektiv

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013

Utvikling av miljøteknologi og utslippskutt i aluminiumsindustrien

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i Nasjonalt mål

Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd for 2017

Effekter av energiforskningen

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013

Globale utslipp av klimagasser

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Hvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp

Nytt fra forskningen. Eksempler på nye publikasjoner og pågående forskning innen bygningsfysikk ved NTNU og SINTEF. Norsk bygningsfysikkdag

Energi og energiutfordringer globalt og nasjonalt

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veien til et klimavennlig samfunn

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Søkekonferanse april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Energieffektivisering i bebyggelsen

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Transkript:

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg EKSBO 10.02.10 Fridtjof Unander Avdelingsdirektør Energi og petroleum

CO2-utslipp bygg (inkl. elektrisitetsbruk) Andel av totale globale utslipp i 2007 Bygg 35 % Andre sektorer 65 % Source: IEA

60 000 Den globale klimautfordringen Verdens CO 2 -utslipp 2005-2050 Mton CO2 Bygg 50 000 40 000 30 000 20 000 Transport Industri Drivstoffproduksjon 10 000 Kraftproduksjon 0 2005 Baseline 2050 Source: IEA Energy Technology Perspectives (Scenario study for the G8)

60 000 Den globale klimautfordringen Verdens CO 2 -utslipp 2005-2050 Mton CO2 Bygg 50 000 40 000 30 000 20 000 I 2050 tilsvarer utslipp fra bygg ca 80% dagens totale utslipp Transport Industri Drivstoffproduksjon 10 000 Kraftproduksjon 0 2005 Baseline 2050 35% 38% Bygningers andel av totale utslipp Source: IEA Energy Technology Perspectives (Scenario study for the G8)

Verdens klimautfordringer krever en energirevolusjon 60 000 50 000 40 000 Mton CO2 Bygg Transport 30 000 20 000 10 000 Industri Drivstoffproduksjon 0 2003 Baseline 2050 BLUE MAP 2050 Kraftproduksjon Source: IEA Energy Technology Perspectives (Scenario study for the G8)

Hva bidrar til utslippsreduksjonene i 2050? Tiltak i bygg en viktig del av løsningen! Transport 26 % Kraftproduksjon 38 % Bygg 18 % Industri 18 % Source: IEA Energy Technology Perspectives (Scenario study for the G8)

Hvor kommer utslippsreduksjonene fra? Utslipp og unngåtte utslipp fra bygg (globalt) 85% reduksjon Source: IEA Energy Technology Perspectives (Scenario study for the G8)

Hvordan oppnå nødvendige utslippsreduksjoner i IEAs scenarier? På kort sikt kan mange tiltak i eksisterende bygg gi viktige reduksjoner uten høye kostnader På lang sikt kan store, men ikke tilstrekkelige reduksjoner, oppnås gjennom rimelige tiltak i nye og eksisterende bygg BLUE scenario vil i tillegg kreve kostbare og omfattende tiltak: Passivhus standard for alle bygg Også ved rehabilitering som må akselereres dramatisk Utfasing av fossile brensel ved økt bruk av sol, bio og etter hvert elektrisitet Dette vil kreve rask utvikling og implementering av nye, avanserte løsninger

Forskningsrådets budsjett miljøvennlig energi 2008 (Mill. kr) 600 500 400 300 200 100 0 CO 2 - håndtering g Fornybar produksjon r Energieffektivisering energisystem o.a. t

Forskningsrådets budsjett miljøvennlig energi 2008 + klimaforliket 2009 (Mill. kr) 600 500 400 300 200 100 0 CO 2 - håndtering g Fornybar produksjon r Energieffektivisering energisystem o.a. t

Forskningsrådets budsjett miljøvennlig energi 2008 + klimaforliket 2009 + klimaforliket 2010 600 (Mill. kr) 500 400 300 200 100 0 CO 2 - håndtering g Fornybar produksjon r Energieffektivisering energisystem o.a. t

Forskningsrådets viktigste virkemidler Miljøvennlig energi 600 500 (Mill. kr) FME RENERGI 400 300 200 CLIMIT 100 0 CO 2 - håndtering g Fornybar produksjon r Energieffektivisering energisystem o.a. t

Nytt forskningssenter ZEB - Zero Emission Buildings Vertsinstitusjon: NTNU, Fakultetet for Arkitektur og billedkunst 15 MNOK i støtte fra Forskningsrådet i 5+3 år Med alle samarbeidspartnere representerer ZEB totalt: Årlig omsetning: > 200 mrd NOK Ansatte: > 100.000 Hovedmålsetning: Utvikle produkter og løsninger for eksisterende og nye bygg for å lede til markedsgjennombrudd for bygg med null utslipp

RENERGI-porteføljen 2010 - Totalt 338 mill. kr

RENERGI-porteføljen 2010 - Totalt 338 mill. kr

RENERGI Energieffektivisering - Bygg 15 pågående prosjekter Totalt 32 MNOK i prosjektporteføljen Hovedområder Energieffektive konsepter for nye og eksisterende bygninger Varme og ventilasjon, inkl styringssystemer Varmepumper for bolighus I tillegg en betydelig portefølje innen samfunnsfaglig energiforskning

Fokus fremover Forskningsmeldingen: Globale utfordringer Næringsrelevant forskning Styrket internasjonalt samarbeid Styrket samfunnsfaglig energiforskning Virkemidler, adferd, energimarked, energipolitikk, etc ZEB nasjonal arena for forskningen: åtteårig tidsperspektiv tette bånd til internasjonale forskningsmiljø tette bånd til sentrale næringslivsaktører