Spillemidler til idrettsanlegg Daniel Kristiansen rådgiver Idrettsavdelingen, anleggsseksjonen dakr@kud.dep.no Vadsø, 1
Spillemidler til idrettsformål Økning fra 56% til 64% av Norsk Tippings overskudd som går til idrettsformål 2015: 2,2 milliarder til idrettsformål 1,06 milliarder til idrettsanlegg i kommunene 400 millioner mer til idrettsformål, 200 av de til anlegg i kommunene (spillemiddelordningen) For første gang over 1 milliard til anleggsordningen 2
Spillemidler til idrettsformål Økning fra 3,3 til 3,8 milliarder kroner i søknadssum siden 2014 Inntil 2014 gikk kommunenes nyinvesteringer noe ned, mens idrettslagenes investeringer gikk kraftig opp Foreløpige tall fra analysen i 2015 viser at kommunenes investeringer har økt betraktelig igjen Men idrettslagene fortsetter å øke sine investeringer 3
Årets fordeling Tildeling % av søknadssum Østfold 47 189 000 55 % Akershus 101 208 000 29 % Oslo 35 210 000 80 % Hedmark 39 802 000 29 % Oppland 49 856 000 23 % Buskerud 65 367 000 26 % Vestfold 56 089 000 34 % Telemark 37 648 000 32 % Aust-Agder 37 001 000 28 % Vest-Agder 51 476 000 25 % Rogaland 93 234 000 25 % Hordaland 97 052 000 27 % Sogn og Fjordane 37 130 000 24 % Møre og Romsdal 63 998 000 22 % Sør-Trøndelag 74 733 000 26 % Nord-Trøndelag 47 132 000 24 % Nordland 61 227 000 23 % Troms 40 455 000 27 % Finnmark 23 170 000 30 % 1 058 977 000 27,3 % 4
Bestemmelsenes hovedtrekk Hvem kan søke, samt eie og drive anlegg? Hva slags plikter medfører tilskudd? Hva kan man søke om? Hvordan søke, og hva skal man dokumentere? Hva er kommunens oppgaver i ordningen? Hva er saksbehandlers oppgaver? 5
Nytt i bestemmelsene Hvem kan søke? Pkt. 2.2.1 - Ingen vesentlige endringer Hvem kan eie? Pkt. 2.2.1 - Ingen endring - Det er fortsatt et grunnleggende prinsipp at spillemidlene ikke skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eieformer - Formålet er at spillemidler kun skal komme det ikke-økonomiske formålet med idretten til gode 6
Nytt i bestemmelsene Hvem kan drifte? - Endring! Pkt. 2.3.3, fjerde ledd - Overføring av drift krever ikke lenger forhåndsgodkjenning av departementet - Drift kan også overføres til private, fortjenestebaserte aktører - Men! Pkt. 2.3.4, første og andre ledd - Private, fortjenestebaserte aktører, kan ikke motta spillemidler, eller eie spillemiddelfinansierte anlegg. 7
Hva innebærer endringen om drift? Ikke "revolusjonerende" i praksis ikke stor forskjell Et klassisk OPS offentlig-privat samarbeid, med privat oppføring og privat, fortjenestebasert eierskap med det offentlige som leietaker, ikke tilskuddsberettiget Gammel ordning: Idretten/det offentlige både eide og driftet anlegg, kunne kjøpe driftstjenester, slik som renholdstjenester Ny ordning: Kan overlate hele driften til en hvilken som helst drifter 8
Hva innebærer endringen om drift? Definisjon på drift: - Alle oppgaver og rutiner som er nødvendige for at idrettsanlegget skal fungere som planlagt både funksjonelt, teknisk og økonomisk Drift omfatter ikke bruken av anlegget: - Anleggseier skal fortsatt disponere over bruken, det vil si råde over brukstid, som skal disponeres for allmenn, idrettslig virksomhet. - Anleggseier skal altså bestemme over hvem som skal bruke og når anlegget skal brukes, for eksempel dele ut treningstider til idrettslag. 9
Hva innebærer endringen om drift? - Drifter kan altså ikke bestemme over bruken, og for eksempel fortrenge brukstid for idrettslig virksomhet til fordel for mer kommersiell virksomhet - Drifter kan dog stå for billettsalget, for eksempel i en svømmehall Anleggseier kan heller ikke selv inngå bruksavtaler med private, fortjenestebaserte aktører - Skal drives for allmenn idrettslig virksomhet - Unntakene er som før, omtalt i pkt. 2.3.4 10
11
Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning Ny veileder for saksbehandlere! Kan lastes ned via www.idrettsanlegg.no under publikasjoner Er sendt alle kommuner og fylkeskommuner Publikasjoner om anlegg i år: Klatreanlegg, Kunstgress, Målboka Kommer: Skihopp, Kampsport 12
Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning Dokumentasjon av idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning: Godkjenningsbrev (Alle anlegg) Når ble anlegget godkjent Hva ble godkjent Hvem godkjente Vedlegg Godkjente planer som skal stemples og dateres Husk: Den idrettsfunksjonelle godkjenningen gjelder for 2 år; blir byggearbeidene ikke igangsatt innen 2 år må det søkes om fornyet idrettsfunksjonell godkjenning. Blir planene vesentlig endret, skal det søkes om ny idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. 13
Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning I hvor stor utstrekning behandler kommunene nå selv søknader om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av idrettshaller? Totalt 92 søknader, hvorav 59 hadde departementets godkjenning 33 hadde kommunal godkjenning Mange av tilstandsanalysene er ikke helhetlige og søknaden gjelder kun 1 tiltak Konsekvensen kan bli flere årlige søknader på samme anlegget. Ikke i henhold til bestemmelsene. 14
Tilskuddsberettigede kostnader og anlegg Dugnad og gaver - Dugnad kan inngå som en tilskuddsberettiget kostnad: - Krever en faglig verdivurdering av kommune eller firma - For eksempel: Anbud fra firma på det arbeid som skal utføres, eller en vurdering fra teknisk enhet i kommunen. - Verdien på selve jobben/produktet, ikke en timepris - Materielle gaver (utstyr, materiale) kan inngå som tilskuddsberettiget kostnad ved undertegnet gavebrev - Finansielle gaver inngår i finansieringsplanen, ikke som kostnad 15
Tilskuddsberettigede kostnader og anlegg Endringer i tilskuddssatser Pkt. 2.6 m/ underpunkter - Særlig tilskudd til små kommuner er fjernet - Særlig tilskudd til rehabilitering av PCB-armaturer i lysanlegg forlenges med to år (50% inntil kr 700 000) 16
Tilskuddsberettigede kostnader og anlegg Endringer i tilskuddssatser Pkt. 2.6 m/ underpunkter Fotball kunstgress Spilleflate 50x70m 1/3 av godkjent kostnad maks. kr 1 400 000 Spilleflate 30x50m 1/3 av godkjent kostnad maks. kr 700 000 Undervarme på kunstgress Undervarme på spilleflate 64x100m 1/3 av godkjent kostnad maks. kr 700 000 Ved mindre areal reduseres tilskuddet forholdsmessig 17
Tilskuddsberettigede kostnader og anlegg Endringer i tilskuddssatser Pkt. 2.6 m/ underpunkter Friluftslivsanlegg NB! Tidligere vedlegg for turveier, løyper, stier er tatt ut. Innholdet er til dels inntatt under Friluftslivsanlegg i 2.6.4 og der det er relevant i kapittel 3 om nærmiljøanlegg. I hovedsak samme betingelser, men blant annet for regler om bruksrett til grunn er det fjernet en del særbestemmelser for disse anleggene. 18
Tilskuddsberettigede kostnader og anlegg Endringer i tilskuddssatser Pkt. 2.6 m/ underpunkter Idrettshaller Aktivitetsflate 50x45m (dobbelthall) 1/3 maks. kr 15 000 000 3 sett garderober, styrketreningsrom, 150m2 lager Aktivitetsflate 75x45 (trippelhall) 1/3 maks. kr 20 000 000 4 sett garderober, styrketreningsrom, 200m2 lager Turnhall Garderobesett: inntil 1/3, maks. kr 500 000. Nedfelt hoppegrop i idrettshall: inntil 1/3, maks. kr 500 000. 19
Tilskuddsberettigede kostnader og anlegg Endringer i tilskuddssatser Pkt. 2.6 m/ underpunkter Skyteanlegg innendørs skytebane 25m: 5 baner: inntil 1/3 av godkjent kostnad, maksimalt kr 1 000 000 10 baner : inntil 1/3 av godkjent kostnad, maksimalt kr 1 500 000 15 baner : inntil 1/3 av godkjent kostnad, maksimalt kr 2 250 000 20 baner : inntil 1/3 av godkjent kostnad, maksimalt kr 3 000 000 Tilskudd til innendørs skytebane, andre avstander: etter særskilt vurdering av departementet. 20
Friluftsliv i fjell, lavland og kyst Opprinnelig tilskuddsordning til overnattingshytter i fjellet, samt løypetiltak i forbindelse med løypenettet i fjellet. Utvidet til å også gjelde overnattingshytter ved kysten fra 2014. Fra 2015 utvidet til å også gjelde overnattingshytter i lavlandet. Merk: Ordningen gjelder for DNT, Norsk Friluftsliv og Friluftsrådene, og er regulert i eget kapittel 4. 21
22
Idrettsanleggsregisteret Departementet er i en anskaffelsesprosess for nytt saksbehandlingssystem, anleggsregister og andre delelementer (kart osv.) Har som mål at leveranse skal skje innen høsten 2016 23
Idrettsanleggsregisteret Unikt register over idrettsanlegg i Norge Opprettet etter pålegg fra riksrevisjonen i 1992 - inntil da oversikt over innvilgede søknader, men hva hadde søknadene resultert i? Omtrent 55 000 eksisterende anlegg registrert i dag - 35 000 idrettsanlegg - Nesten 20 000 nærmiljøanlegg 24
Idrettsanleggsregisteret Funksjon i dag: Beslutningsgrunnlag for fordeling av spillemidler Faktagrunnlag for lokal og regional planlegging Statistisk grunnlag for arbeid med idrett og anlegg i Norge - Lokalt, regionalt og statlig nivå, politisk og interesseorganisasjoners arbeid Forskningsgrunnlag Åpenhet og innsikt i offentlige midler og tilskudd 25
26
Idrettsanleggsregisteret Kommunale saksbehandlere: - Oppretter søker - Oppretter anlegg om det ikke finnes fra før - Vedlikeholder registeret i henhold til årlig runde 27
Idrettsanleggsregisteret Hovedbudskap: - Anleggsregisteret er viktig, det er nyttig og det vil bli enklere og morsommere å jobbe med så fort nytt system er på plass - Men vi kan ikke vente, registeret må vedlikeholdes og oppdateres fortløpende - Frist i år: 15. februar - Brev med informasjonsmateriell og veiledning fra KUD kommer 28
Idrettsanleggsregisteret Registeret har haugevis av datafelter, men det viktigste er de overordnede punktene: Eksisterer anlegget? Har det riktig kategori? Er det registrert flere ganger? Er det registrert for eksempel lysanlegg som egne anlegg? Er det oppført med riktig eier og driver? 29
Hvordan er det bygget opp? Alle enheter må ha beskrivende, geografiske navn! Ikke "grusbanen", men "Åssiden grusbane". Anleggssted: Registrering for stedet det ligger et eller flere anlegg, der et eller flere anlegg naturlig fysisk hører til. For eksempel: "Åssiden Idrettspark" er et anleggssted. Det er et logisk område for flere anlegg, men ikke et konkret idrettsanlegg i seg selv. Anleggsenhet: Selve idrettsanlegget det skjer aktivitet på. Tilhører et anleggssted. For eksempel: "Åssiden grusbane" og "Åssiden idrettshall" er to anleggsenheter, som ligger under "Åssiden idrettspark" som er anleggsstedet. 30
Norge Anleggssted Åssiden idrettspark Øren skole Anleggsenhet Åssiden kunstgressbane Åssiden idrettshall Øren ballbinge Fasilitet/"tilbehør" Registreres ikke som anlegg Søknaden legges på anleggsenhet Lysanlegg Undervarme Tiltaket Registreres ikke som anlegg Søknad legges på anleggsenhet Rehabilitering Tilrettelegging 31
Idrettsanleggsregisteret Eksisterer anlegget? Status må korrigeres om anlegget er revet, nedlagt, mv. Husk også at anleggseier, samt kommunen, har plikt til å melde fra om anlegg stenges. Eier må søke forhåndssamtykke fra departementet om anlegget rives, nedlegges, selges, mv. før "plikttiden" er utløpt (40 år for tildelinger før 2013). 32
Idrettsanleggsregisteret Har det riktig kategori? Anlegget skal være registrert for korrekt idrett/aktivitet for eksempel kunstgressbane, idrettshall, og så videre. Når grusbaner ombygges til kunstgress, så bør helst grusbanen nedlegges i registeret og nytt anlegg registreres for kunstgress, for ryddighet. Om anlegget fortsetter som samme oppføring, så husk å endre kategorien fra grusbane til kunstgress! 33
Idrettsanleggsregisteret Er det registrert flere ganger? Typisk når anlegg skal rehabiliteres: det registreres et nytt anlegg for å legge rehabiliteringssøknaden på. Husk at anleggsregisteret skal representere fysiske anlegg som det ligger forskjellige søknader på. Rehabiliteringssøknader skal ligge på det opprinnelige anlegget. Dobbeltregistreringer fører til for høy anleggsdekning, og kan føre til mindre tilskudd til fylket. 34
Idrettsanleggsregisteret Er det registrert for eksempel lysanlegg som egne anlegg? Anleggsregisteret skal gjenspeile de anleggene man kan gjøre aktivitet på eller i. Slik at "tilbehør", eller fasiliteter tilknyttet anleggene skal ikke ha egne oppføringer. Fotballbanen er en anleggsenhet. Lyset er ikke. Ikke undervarmeanlegget heller. Legg søknaden på selve fotballbanen i anleggsregisteret. 35
36