Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr. 2 2009 Årgang 84

Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr. 2 2009 Årgang 84

2 Samenes Venn nr 2 09 Tur til Kildinboplassen Tekst: Makarova Zinaida Foto: Samemisjonens Kola-arbeid I 2007 var det en gruppe samer som besøkte stedet hvor Kildinboplassen tidligere lå. Sammen med oss var de tidligere innbyggerne fra denne boplassen: Maria Antonovna (84 år) og Lubov Ivanovna (74 år). Den gangen fant vi ikke kirkegården, så vi lovte at neste år skulle vi helt sikkert komme tilbake og finne kirkegården og sette opp et kors der. 20. september 2008 samlet en gruppe på 9 personer seg for å begi seg i vei til Kildin: Fra Pusjno Maria Antonovna (85 år), fra Loparskaja Lubov Ivanovna (75 år), og ellers personer fra Olenegorsk, Revda og Lovozero. Siden vi ikke fikk tillatelse til å låne transportmidler båter, bestemte vi oss for å kjøre fram til det stedet som ligger nærmest boplassen og deretter fortsette til fots de neste 3 kilometerne. Kl 9.00 begynte en del av gruppen, blant dem de eldre kvinnene og jeg, å gå langs bredden av innsjøen. Vi gikk sakte, vi måtte stadig ta små pauser for å hvile. Slik fortsatte vi 2 kilometer før vi fikk se et langt nes. Andrej Terentjev gikk for å inspisere neset med det for øye å spore opp kirkegården. Vi ble nødt til å stanse, for kreftene til Maria Antonovna var i ferd med å renne ut. Hun nærmet seg et bjørketre og grep tak i det mens hun unnskyldte seg. Men jeg begynte å be og spørre Herren om hjelp så kreftene ville strekke til helt fram. Plutselig fikk jeg se en båt med menn helt på enden av neset, jeg ringte med mobiltelefonen til Andrej og bad han spørre mennene om hjelp. En av mennene viste seg å være sjef for sikkerhetssonen, og han samtykket i å frakte oss til boplassen i båten. Vi har et ordtak: Verden er ikke uten gode mennesker, denne mannen viste seg å være en slik. Takk til han for at han uegennyttig reagerte på vårt rop om hjelp. Mens vi drev mot stedet, fortalte jeg han om hensikten med vår reise hit. Han lyttet oppmerksomt til min fortelling og tilbød seg å hjelpe oss når vi skulle tilbake, og han gav oss nummeret til sin mobiltelefon. Akkurat som i fjor lykkes det ikke gruppen å finne kirkegården, men vi fant stedet hvor kirken og skolen hadde ligget. Med felles anstrengelser fikk vi reist korset på stedet til den gamle boplassen til minne om våre sambygdinger. Vi gav hverandre løfte om at vi, hvis vi lever og har helsen, neste år helt sikkert skal komme tilbake for å finne kirkegården og utarbeide en plan for den tidligere boplassen. Vi vil uttrykke vår takknemlighet til alle deltakere på reisen til Kildinboplassen, til Norges Samemisjon ved Sigfred Palmar Giskegjerde som allerede har hjulpet med å organisere to ekspedisjoner til eldre samiske bosetninger. Vi må huske på de som i lang tid ikke har vært blant oss, vi må fortelle om våre sambygdinger som bodde på boplassene til våre barnebarn og olderbarn. Minnet om dem må leve i våre hjerter. Litt historikk om Kildinboplassen (gammel samisk boplass) Den gamle Kildinboplassen befinner seg 18 kilometer fra byen Murmansk ved bredden av innsjøen Kildin (tidligere het den Kentses javr på samisk, på russisk ble det Uzkoe osero - Den smale innsjøen). Den kjente etnografen Z. Tsjernjakov skrev i Etnografisk studie av samer i 1880 følgende om Kildinboplassen Kildinboplassen ligger 18 kilometer fra byen Murmansk. Det er skole, kirke, 10 bondehus og gammer hvor 20 samiske familier holder til. Samene bor her fra desember til mai. Om sommeren drev de fiske av laks i tonnevis i Kolabukta mellom Murmansk og Aleksandrovsk (nå byen Poljarny). Familier på Kildinboplassen: Karpov, Julin, Antonov, Lukina Petra, Jakovlev, Sobakin, Sverdlova Ivana, Karpova Petra, tre brødre Jakovlev, brødrene Dmitriev, Karpov Maksim Jerofejevitsj og andre. På grunn av utbyggingen i nord flyttet samene til forskjellige tettsteder og byer på Kolahalvøya, tettstedet Teriberka, stanitsa Loparskaja, landsbyen Voronje, stanitsa Pulozero og tettstedet Tsjudzjavr ble gjenoppbygd. Samene ble senere tvunget til å flytte fra tettstedene Tsjudzjav, Voronje og Varzino til Lovozero. På flere av de gamle samiske boplassene vokste det opp industribyer. Boplassene er utslettet, på kartene er det ikke engang spor av de geografisk beliggende samiske bosetningene.

I dette nr kan du LESE OM: Tur til Kildinboplassen 2 På lederplass Ekteskap, ikke personsamliv! Samenes Venn nr 2 09 3 Hilsen fra Lidia i Lovozero 6 Julefrokost i Kristiansand 7 Fasteaksjon i Kirkens Nødhjelp 8 9 Vinterstevne i Karasjok 10 11 Bibelarbeid i Russland 12 En kjær sang 13 Nytt fra Sapmi 14 Basar på Kvitsøy 15 Turplaner til Kola 16 Forsidebildet er tatt av Bjørg Hernes og viser is og snø - men sola og lyset kommer! Fra 1. januar er den norske ekteskapsloven endret. Til da omhandlet lovens bestemmelser samlivet mellom kvinne og mann, det som i alle kulturer og til alle tider er kalt ekteskap. Nå har Stortinget bestemt av loven også skal omfatte samliv mellom kvinne og kvinne, og mellom mann og mann. Dette blir framstilt som rettferdig overfor mennesker med homofil orientering, og som en endring for at flere skal få del i ekteskapets gode liv. Stortingets lovendring må møtes med energisk avvisning. I alle kulturer, og i Bibelen, finnes det offentlige og rettslig bindende avtaler om samliv mellom kvinne og mann, en institusjon som benevnes med ulike ord, men er ekteskap. I Stortingets forandrede lov finnes det bare offentlig og rettslig bindende avtale mellom to personer. Om de tilfeldigvis er kvinne og kvinne, mann og mann eller kvinne og mann, gjør ingen forskjell. Slik fratar Stortinget samlivet mellom kvinne og mann den samfunnsordningen som er spesiell for akkurat deres samliv, og lager en kopi til bruk for tilfeldige kjønnssammensetninger. Samlivet mellom kvinne og mann står hos oss nå uten en egen samfunnsordning, en ordning dette samlivet har hatt i alle kjente kulturer, og en ordning som Jesus knytter til skapelsen. Stortinget har gjort en endring i nordmenns levekår som ingen kultur har eksperimentert med før. Og det er god grunn til å mene at eksperimentet kolliderer med våre grunnleggende fysiske og psykiske forutsetninger. Med endringen av ekteskapsloven har Norge ikke lenger en lovfestet institusjon for ekteskap i den alminnelige og verdensvide mening av ordet. Men ekteskapet er ikke avhengig av statslover. Rettslig bindende avtaler om samliv mellom kvinne og mann er gjennom historien inngått uten statens medvirkning både i Norge og andre land. I andre tider enn vår har man både tenkt og praktisert at slike avtaler hørte hjemme mellom ættene og i lokalsamfunnet, eller var et anliggende for storfamiliene og for kirken. Siden landet vårt ikke lenger har en lovhjemlet institusjon som gjelder akkurat ekteskap mellom mann og kvinne, bør kristne - og alle mennesker av god vilje finne fram til sine egne avtalerettslige ordninger for dette samlivet. Tokjønnssamliv, som er anerkjent over hele verden som ekteskap, bør nå inngås privat, i avtalerettslig bindende form. Slike rettslig bindende avtaler bør være offentlig kunngjort, men frikoblet fra statens endrede lov om personsamliv. Det er helt urimelig at norske kirkesamfunn skulle la sine medlemmer inngå ekteskap på grunnlag av den endrede loven. Den gjelder jo bare samliv mellom personer av tilfeldig kjønn. Imidlertid har prester og pastorer sin offentlige vigselsrett i kraft av nettopp denne loven. Derfor bør prester og pastorer ikke lenger benytte sine fullmakter som offentlige vigselsmenn, den fullmakten er nå bare å vigsle til statens nye personsamliv. Derimot bør de frimodig velsigne samliv mellom mann og kvinne som er inngått med privat rettslig avtale. Thor Henrik With Ass. generalsekretær

4 Samenes Venn nr 2 09 Rohkos Samenes Venn - RÁHKISVUOHTA II NOGA GOASSEGE Teaksta: 1. Kor 13,1-13 Čálli: Annbjørg Eiksund Hesselberg Ill.: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen...lávlut mii sálmmas Jesusa ustibiid birra. Dán sotnabeaivvi mii gullat ráhkisvuohtasága mii lea nanus. Lávlla sánit leat viωωojuvvon 1.Kor. 13, otná teavsttas. Ráhkisvuohta sátni dievva sisdoaluin, áddejuvvo má gga láhkái, olu adnon sátni ja boastut adnon. Ii buot ráhkisvuohta leat nu ahte ii noga goassege. Lihkus mii beassat dávjá muosáhit olu buorrevuoπa, váibmoláπisvuoπa ja addevaªvuoπa olbmuid gaskka. Veahkkáivuohta ránnjáωiid gaskka, dáhttu ja sávaldat dáhkat ráhkkásiidda eallima buorebun. Má gga dáfus mearkkaªit mii maid ahte olbmuin ii leat ªat liekkusvuohta min birrasis servodagas. Nu joπánit jorrá dainna lágiin ahte olmmoª ii astta eambbo ieωas ᪪iid gozihit ja ii ane fuola olbmuin geain lea váttis dilli lagas birrasis. Huªªá ja ieªráhkisvuohta sáhttet leat várálaª seaguhusat. Daπibahábut ªaddet oallugat nai vásihit boatkanan oktavuoπaid ja muhtimat ohcalit oππa oktavuoπaide ráhkisvuoπa ozus. Movt dál de leaª ja ii: buot ráhkisvuohta mii hukse olmmoªlaª gaskavuoπaide, lea seamma nohkavaª go sivdnádus muπuige lea. Ii velá Jesusa ustibiid gaskkas ge leat álohii nu ahte ráhkisvuohta gierdá buot ja bissu. Ii leat álohii garvimis riidduid. Dalle galgá máhttit earuhit olbmo ja ᪪i. Measta orro leamen eambbo váttis riidduid hálddaªit min gaskkas geat oskkut dáidet dan dihte go osku lea divrras midjiide. Iigo searvevuohta Jesusa bokte berre min oaωωut vázzit velá nuppi miilla? Divtte mu ohcat ii fal dan dihte vai ipmirduvvon muhto vai ieª ipmirdan, rohkadallá Assisi Fransa. Dávjá guoddaluvvojit Jesusa ustibat váilevaš ráhkisvuoπa dihte. Dávjá ipmirduvvo dubmejupmin go olmmoª sárdnu ielgasit Ipmila báhkkomiid birra. Go Ipmila dáhttu álo lea buorre olbmuid ektui, de galgat dán sárdnut nuppi vuhtiiválddidettiin ipmirdit nuppi olbmo dovdduid. Ja jus mii ribahit oaivvildit ahte buohkain ii leat sin eallin rievttes skihkas, de leat álohii má ga cuiggodeami mat deivet min ieωamet. Buoremus dálkkás midjiide várra lea suttudovddastusa speajal: Fuomáªit movt mun ieª bisun go geah aluvvon Ipmila báhkkomiin ja dáhtus? Dalle unnu mu dárbu sárdnut alladit ja garrasit. Loga 1.Kor.13,1-13. Dán teavsttas ilgejuvvo dakkár ráhkisvuohta maid olbmot eai nagot ollaªuhttit. Juohke cealkagis mii ilge ráhkisvuoπa, sáhttit mii molsut ráhkisvuoπasáni sadjái mun -sani, ja de fuomáªit man veadjemeahttun dát lea. Nu guhká go mii dáppe eallit, de lea risttalaª olmmoª sihke suttolaª ja vánhurskkis, nu movt Luther dadjá. Boares olmmoª olbmo siste lea eallime, muhto galgá jámihuvvot beaivválaª buorádusa ja gáhtamuªa bokte. Dan seammás lea Kristus váldán orrunsáji min siste oskku bokte, ja Ipmila dáhttu lea ahte su mánát galget leat Kristusa mielde uovvut. Lea Kristus ieš gii heive dan ráhkisvuoπa čilgehussii man birra gullat. Son lea agálaª ráhkisvuohta guhte ii goassege jávkka, Ipmila ráhkisvuohta, agape. Visot sus lea Ipmila buorrevuohta ja árbmu. Su eallin min siste mearkkaªa geah emeahttun olu eambbo go buot árbmuattáldagat ja buot olahusat, dasgo eai velá min buoremus dagut ge ªatta ollisla at ráhkisvuoπas. Muhto su ollislaª bestojupmi ja dievaslaª eallin addojuvvo midjiide oskkus. Jus son beassá váldit orrunsaji min siste, de veadjá muhtin oassi dan ráhkisvuoπas sáhttit daddjojuvvot min birra. Muhto man guhkás mii joavdat ovdalgo fas guossalit? Buorebut go earát? Ii fal, mii dovdat ieωamet. Dan dihte mii lohkat vel nuppi teavstta mii gullá sotnabeaivái, Jes. 52 mas muitaluvvo Hearrá gillájeaddji bálvaleadddji birra. Jesus lea doaivva sutnje geas eai leat alddis veajut. Lea oalát boasttuáddejupmi go muhtimat jáhkket min doallat ieωamet buorebun go earáid ja nu dubmet nuppiid. Muhto dat maid oskkolaª olmmoª lea fuomáªan buorebut go earát, lea ahte mis lea álohii dárbu oaωωut árpmu, ja dat dárbu lea dakkár mii ii noga goassege.

Andakt - MEN KJÆRLIGHET BESTÅR Samenes Venn Samenes Venn nr 2 09 5 Tekst: 1. Kor 13,1-13 Ved Annbjørg Eiksund Hesselberg Ill.: Frode Kalleland synger vi i en sang om Jesu venner. - Vi møter et sterkt kjærlighetsbudskap denne søndagen. Sang- strofen ovenfor er sitat fra 1.Kor. 13, som er dagens tekst. Kjærlighet et ord med mye innhold, flere betydninger, et ord som er mye brukt og ofte misbrukt. Ikke all kjærlighet består. Heldigvis får vi stadig oppleve at det finnes mye godhet, barmhjertighet og raushet mellom mennesker. Hjelpsomheten mellom naboer, viljen og ønsket om å gjøre livet godt for den kjæreste. Men på mange vis kan man også merke at det kanskje er blitt kaldere i samfunnet rundt oss. Det blir lett til at man har nok med seg og sitt og ikke ser at der finnes mennesker som har det vanskelig. Stress og egoisme kan være en farlig blanding. Dessverre er det også mange som opplever brutte relasjoner og en del søker stadig nye forbindelser på jakt etter kjærlighet. Uansett: all mellommenneskelig kjærlighet er like forgjengelig som skaperverket for øvrig. Heller ikke blant Jesu venner er det alltid slik at kjærligheten tåler alt og består. Konflikter er ikke alltid til å unngå. Da er kunsten å skille sak og person. Men det kan se ut til at blant oss som deler troen kan konflikter bli ekstra vanskelige kanskje fordi nettopp troen er så dyrebar for oss. Men burde ikke fellesskapet i Jesus få oss til å gå den annen mil? La meg søke - ikke så meget å bli forstått - som å forstå, ber Frans av Assisi. Ofte anklages Jesu venner for mangel på kjærlighet. Å tale tydelig om Guds bud tolkes ofte som fordømmelse. Når Guds vilje for menneskelivet alltid er god, er vel kunsten å formidle dette med empati medlevelse. Og skulle vi fristes til å mene at det ikke er alle som har livet sitt i rett skikk, så peker alltid fire fingre mot oss selv. Kanskje den beste medisin da er et skriftespeil: Hvordan består jeg selv prøven i møte med Guds bud og vilje? Da minsker trangen til å tale høyt og hardt. Les 1.Kor.13,1-13. Da ser du at kjærligheten som beskrives der er komplett umulig å prestere for et menneske. I hver setning som beskriver kjærligheten er det bare å forsøke å sette inn ordet jeg i stedet for kjærligheten,- så skjønner du hvor håpløst det er. Så lenge vi lever her, er den kristne samtidig synder og rettferdig, som Luther sier. Det gamle menneske er oppgående, men skal druknes ved daglig anger og bot. Samtidig har Kristus tatt bolig i oss ved troen, og Guds ønske for sine barn er at de skal være Kristi etterfølgere. Det er Kristus selv som svarer til beskrivelsen av kjærligheten. Han er den evige kjærlighet som aldri faller bort, Guds kjærlighet, agape. Han er summen av hele Guds godhet og nåde. Hans liv i oss betyr så uendelig mye mer enn alle nådegaver og alle prestasjoner, for selv våre beste og mest uselviske handlinger vil aldri kunne bli fullkomne i kjærlighet. Men hans totale frelse og hans fullkomne liv gis oss ved troen. Bare i den grad han vinner skikkelse i oss, kan kanskje deler av beskrivelsen av kjærligheten tas i bruk om oss. Men hvor langt går vi før vi snubler igjen? Bedre enn andre? Nei, vi kjenner oss selv. Derfor henter vi også fram en annen tekst som hører søndagen til, Jes.52 om Herrens lidende tjener. Jesus er håpet for den som ikke strekker til. Det er så totalt misforstått når noen tror at vi holder oss for å være bedre enn andre og dermed dømmer andre. Men det vi har oppdaget bedre enn andre, er at vår nådebehov er konstant.

6 Samenes Venn nr 2 09 Lidia Malejeva er diakon og nestleder i Samemisjonens Kola-arbeid. Her forteller hun litt om de vanskelighetene folk inne på Kola har å stri med materielt, og særlig hva dette innebærer for de som skal studere. I denne situasjonen betyr det mye at vi kan hjelpe studenter gjennom Nabohjelpen. Hilsen fra Lovozero! Søster i Kristus, Lidia Malejeva Foto: Samemisjonens Kola-arbeid I august og september jobber vi hvert år med å forberede og ta imot dokumenter fra studenter i Lovozero og Revda. Dette gjelder Samemisjonens fadderhjelp for studenter. Sammenliknet med skoleåret 2007 / 2008 har antall studenter som søker om hjelp minket med 11 personer. Saken er den at på grunn av materielle vanskeligheter i familiene, har antall studenter som fullfører ellevte klasse på skolene blitt redusert. Mer enn halvdelen av elevene forlater skolen etter niende klasse og fortsetter utdannelsen på Lovozero yrkesskole eller på andre yrkesskoler i Murmansk fylke. Ut fra biografiene til de studentene som dette året begynte på teknikum og høyere utdanningsinstitusjoner, ser vi at mange kommer fra fattige familier med inntekt som ikke overstiger eksistensminimum. Lovozero er en liten landsby hvor man kan si at alle kan se, og jeg vet, hvordan studentenes familier lever. Den siste tiden har ikke levestandarden økt det minste for innbyggerne. Husleien har økt, prisen på strøm, matvarer og klær har steget. Mange av dere, kjære lesere, er foreldre og besteforeldre, og dere skjønner at det ikke er lett å gi barna utdannelse når familiens utgifter til husleie, mat og klær m.m. er høyere enn inntektene. Selvfølgelig ønsker foreldrene inderlig at deres barn skal få en skikkelig utdannelse, få seg en godt betalt jobb og lykkes med framtiden. I Russland øker antall høyere utdanningsinstitusjoner hvor studentene betaler for studiene. Dette utelukker mange, for heller ikke de med middels inntekt greier utgiftene til dette. En skal betale for barnas studieplass, pluss hybelhus eller leilighet (hvis hybelhus ikke er tilgjengelig), matvarer og klær, og kanskje er det i familien ikke bare en student, men to eller tre. Så kommer barna til misjonen for å søke om materiell støtte. De studentene som henvender seg til oss for første gang, forteller jeg om kildene for finansieringen av prosjektet, om beløp og tidspunkt for utbetaling av stipend. Flere av barna forundres over det faktum at dette prosjektet blir sponset av kristne fra Norge og frivillige som gir av sine økonomiske midler til totalt fremmede mennesker. Jeg forklarer dem grunnen til den materielle støtten til prosjektet sett fra givernes side. Hvordan mange kristne blir ledet av Guds Ord som sier: Det er saligere å gi enn å ta imot (Ap.gj 20:35). På den måten viser de Guds kjærlighet til medmennesker, det betyr og til hver og en av studentene. Pris Gud for at dette prosjektet har vært i virksomhet i mer enn 10 år! Jeg kan ikke få lovprist og takket Gud nok for dere, kjære brødre og søstre! Jeg tror at ved å gi, vil dere få hundrefold tilbake, Guds prinsipp er virksomt for dere! Halleluja!! Jeg kan ikke fortelle studentene deres navn, Gud kjenner dere med navn, deres gode gjerninger lovpriser Den Himmelske Far og Herre. Vår Herre er en stor og kjærlig Gud som skapte oss til gode gjerninger som vi må utføre siden vi bor på denne jord, selv om vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser (Fil. 3:20). Vår Gud er en levende Gud. Gud er den som gir, men samtidig bøter Han på andres behov gjennom dere, han bøter Mange studenter trenger økonomisk hjelp (illustrasjonsfoto) også på deres behov etter sin rikdom i herlighet i Kristus Jesus (Fil 4:19). Hvorfor ikke lovprise Gud for Hans kjærlighet og underfulle løfter til oss i Kristus Jesus! Guds løfter som er gitt oss gjennom Bibelen er levende og virkningsfulle, det står skrevet at Han er trofast som gav løftet (Hebr. 10:23) og slik skal mitt ord være, det som går ut av min munn. Det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha framgang med alt som jeg sender det til (Jes 55.11). Bibelen er den levende Guds Ord, det forandrer seg aldri, på samme måte som ikke GUD selv forandrer seg! Han er evig, Han er sannhet i all evighet! Amen! Hver dag takker jeg Gud for Norge, husker på dere i bønnene, kjære brødre og søstre, ber om at hånden som gir ikke må bli fattig og at Guds kjærlighet og Hans ære må lyse i vårt liv, på vår jord. Lovpris Gud for deres tjeneste i Guds åker! Hilser dere, kjære brødre og søstre, med ord i takknemlighet og ønske om god helse for uegennyttig hjelp fra studenter og deres foreldre!

Julefrokost i Kristiansand Også dette året ble det arrangert julefrokost på Hotell Norge i Kristiansand. Arrangementet gikk av stabelen lørdag 10. januar, og markerte starten på årets virke i Sørlandet krets. Mange av kretsens støttespillere møtte opp, og foruten en god frokost fikk de høre nytt fra Samemisjonens arbeid. Alf Kr. Tellefsen fortalte fra virke i Finnmark, og det var også glimt fra arbeidet på Kola. Det koster ikke noe å delta på frokosten, men det var anledning til å gi en gave til arbeidet! Takk for hjelp til kjøp av inhalator! Jeg takker Dere av hele mitt hjerte for økonomisk hjelp til å kjøpe inhalator. I 2007 fikk mitt minste barnebarn, Jegor, diagnosen Astma. Det viste seg å være en medfødt sykdom, mitt barnebarn er 2 år, han går i barnehage. Når gutten er forkjølet, forverres astmaanfallene og det blir vanskelig for han å puste. Vi blir nødt til å tilkalle lege fra legevakten eller legge han inn på sykehus. For å kunne ta hånd om anfallene hjemme er det nødvendig med inhalator, og den er ikke billig. Jeg søkte om hjelp hos Deres representasjonskontor i landsbyen Lovozero. Takk for at dere reagerte på vår nød og gav oss økonomisk hjelp. Vår familie er fattig, jeg bor sammen med min datter og hennes to barn, mine barnebarn Sergej og Jegor. Å bruke en slik sum på 6.000 rubler (ca 1.500 kr) fra familiebudsjettet, ville by på problemer. Jeg er arbeidende pensjonist og jobber som renholder, min datter jobber som vaktmester. Min og min datters lønn er ikke høy, Mange barn trenger hjelp (illustrasjonsfoto) familiens inntekt er liten. Min datter får ikke bidrag for barna. Foruten å kjøpe matvarer og klær må vi betale kommunale utgifter som, dessverre, øker for hvert år. Enda en gang tusen takk fra vår familie, spesielt fra Jegor! Nå trenger han ikke vente på legen fra legevakten eller legges inn på sykehus, som så ofte før. Vi er rolige, for nå kan vi Kvinnenes internasjonale bønnedag 6. mars 6. mars er kvinnenes internasjonale bønnedag. Denne dagen ble startet i USA i 1887 da kvinner fra ulike kirkesamfunn samlet seg om en felles bønnedag. I dag har bønnedagen (World Day of Prayer) komiteer i mer en 170 land og regioner. I Norge startet slike samlinger i slutten av 1920-årene. Kollekten som samles inn, går til Bibelselskapets bibelmisjonsarbeid. Bibelselskapet prøver, i samarbeid med sine internasjonale kontakter, å finne kvinnerelaterte prosjekter i Samenes Venn nr 2 09 7 Deltakere på julefrokosten foran kretsformann Peder Asbjørn Pedersen (stående) og i midten kretssekr. Anna Heggland. (foto: Sørlandet krets) hjelpe gutten hjemme når han får akutte astmaanfall. Gjennom Deres representasjonskontor vet vi nå at i Norge bor barmhjertige, gode mennesker som er klar til å gi hjelp og støtte. Vi ønsker alle god helse og alt godt! I ærbødighet familien Zakharenkov, Lovozero landet bønnedagsprogrammet kommer fra. I år er det kvinner fra Papua Ny-Guinea som har utformet programmet, og de har denne hilsen: I Kristus er det mange lemmer, men bare ett legeme

8 Samenes Venn nr 2 09 SOS fra sør Kirkens Nødhjelps fasteaksjon i 2009 setter fokus på fattige menneskers møte med klimaendringene. Klimaaksjonen SOS fra sør tar på alvor at fattige mennesker sender ut sine nødrop om mer tørke, flom og ekstreme værforhold. Fra nord til sør kjemper mennesker mot klimaendringer og ekstremvær. Men det er de fattigste de med minst skyld som må betale den høyeste prisen. Tørke, flom og ekstremvær truer livsgrunnlaget for millioner av mennesker. Nå sender de ut sine SOS-rop. Den 31. mars går 35.000 bøssebærere fra dør til dør for å samle inn penger til ofrene for klimaendringene. - Flommen i fjor var den største jeg kan huske. Vannet steg her på øya og folk satt på takene og ropte på hjelp. Hvis naturkatastrofene blir flere og sterkere, vil det ramme oss hardt, sier Asha fra Bangladesh. Hun er en av mange fra sør som roper SOS og ber oss ta klimatrusselen på alvor. Mens vi i den rike delen av verden kan forebygge og forsikre mot naturens ødeleggelser, står mennesker i fattige land i fare for å miste alt når katastrofen rammer. Derfor går penger fra årets fasteaksjon blant annet til å gjøre fattige i stand til å møte mer ekstremt vær. I flomutsatte områder som Bangladesh innebærer det blant annet treplanting, som hindrer at verdifull jord skylles bort når flommen rammer. Dessuten sikres hus mot flom og det opprettes lokale krisegrupper som har ansvar for flomvarsling og redningsarbeid når katastrofen skjer. I Kenya, som rammes av hyppigere tørke, støtter Kirkens Nødhjelp prosjekter som samler og lagrer regnvann til tørre perioder. Dessuten dyrkes planten jatropha som trives i tørre områder og som gir biodrivstoff, velegnet til strømaggregater og biler. Klimaendringene tvinger seg stadig høyere opp på dagsorden i den vestlige del av verden, og Kirkens Nødhjelp ønsker å markere at klimaendringer er et rettferdighetsspørsmål. Vi som bor i den rike del av verden bidrar mest til endringene i klimaet og har derfor et spesielt ansvar for å lytte til SOS-ropene fra fattige mennesker. Ta godt imot bøssebærerne for klimaaksjonen SOS fra sør! Du kan også støtte aksjonen gjennom givertelefon: 820 44 088 (175 kroner) eller via kontonummer 1594 22 87493 Unge fra Bangladesh

Samenes Venn nr 2 09 9 Vidunderplanten Jatrophaplanten er uspiselig, men kan likevel gjøre underverker: Den kan både redusere klimaendringene og sørge for at John (17) får gå på skolen. En av de som håper på stort engasjement i årets fasteaksjon er John fra Lamu-distriktet i Kenya: - Neste uke blir jeg kanskje kastet ut av skolen. Familien min er fattig og har ikke råd til å betale skoleavgiften. Nå håper han at vidunderplanten jatropha skal sikre skolegangen. Rammes av klimaendringene Klimaet i Kenya er tørt, og mange steder er jorda lite fruktbar. Klimaendringene har forverret situasjonen for fattige mennesker som sliter med å skaffe nok mat når regnet uteblir. Johns bestemor, Peris (66), driver en liten gård for å forsørge åtte barn som hun har påtatt seg ansvaret for. Tidligere ble gården til bestemor Peris adskilt fra den ville skogen like i nærheten av en stor innsjø. - Nå har innsjøen nesten tørket helt inn, og vi får stadig besøk av elefanter, bøfler, sebraer og flodhester. De spiser opp avlingene våre. Og så er de ganske skumle, synes John. Håp i et nøtteskall Johns lillebror, Fred, har midlertidig måttet slutte på skolen. Nå frykter John at det samme kan skje med ham. - Hvis jeg må slutte på skolen, er jeg redd for at jeg ender opp like fattig som familien min. I verste fall kan jeg havne på gata. Men jeg håper å utdanne meg innen jordbruk, business og matte, sier John. Blikket hans er alvorlig, men den unge gutten har håp. Dette håpet finner han i de små nøttene fra jatrophaplanten. Gjennom et av Kirkens Nødhjelps klimaprosjekter i Kenya har Johns bestemor fått støtte til å dyrke jatrophaplanten. - Familien min jobber hardt for å dyrke jatrophaplanten slik at de kan tjene penger og betale regningen fra skolen, sier syttenåringen. Miljøvennlig energi Jatrophaplanten tåler tørke og vokser godt selv i næringsfattig jord, der vanlige matplanter ikke kan gro. Oljen fra nøttene er ubrukelig til matlaging, men de siste årene har man oppdaget at den fungerer ypperlig til miljøvennlig drivstoffproduksjon. Energi er en viktig nøkkel til utvikling i samfunnet, og jatrophaplanten kan bidra til å forsyne Lamudistriktet med fornybar energi. - Jatrophaplanten er viktig for oss. Bestemor håper at vi barnebarn kan bli rike av dette en dag, sier John. Mitt bønnesvar: Det jeg her skal fortelle om hendte for mange år tilbake. På sommeren brukte jeg ofte å kjøre en tur i distriktet på formiddagen. En dag fikk jeg se noen personer jeg kjente på tunet på en gård. Jeg stoppet der for å snakke litt med dem. Straks var det en kvinne som ville snakke med meg. Hun spurte om jeg kunne gå inn og besøke bestefar. Jeg så gjorde. Etterpå sa jeg takk for meg og gikk ut. Det var ingen ute da, så jeg kjørte videre. Omkring to måneder traff jeg denne kvinnen igjen. Hun spurte om jeg husket spørsmålet om å besøke bestefar, og det gjorde jeg jo. Da fortalte hun at hun denne morgenen hadde bedt til Jesus om at det kunne komme noen og besøke bestefar. Og så kom du! sa hun i glede og takknemlighet. Hilsen Per Gåserød, Skjeberg De ble den store overraskelsen for meg. Senere kom det så mange fine tanker for meg, spesielt vil jeg nevne andre verset i en kjent påskesang: Han lever, og jeg skal få bringe Hans venner det salige ord - Tenk, jeg som er ringest blant ringe, Den minste han kjenner på jord. Tenk, jeg skal hans hilsen frembære, Å kunne jeg synge det ut! :/: Mer kunne ei engler begjære Enn gå med så salig et bud. :/: (680 i Sangboken)

10 Samenes Venn nr 2 09 VINTERSTEVNE I KARASJOK 2009 Predikant og tolk Magne Gamlemshaug og Anders Sokki Tekst: Alf K Tellefsen Foto: Astrid Tellefsen Vinterstevnemøtene i Karasjok er over for denne gang. Magne Gamlemshaug var hovedtaler, som så mange ganger før. Vi er takknemmelig hver gang Gamlemshaug kommer for å være med å forkynne Guds ord her i disse trakter. Som de fleste kjenner Gamlemshaugs forkynnelse er den solid og bibeltro, og det setter folket på Indre Finnmark pris på. Ved opptelling når alt var ferdig hadde han talt minst 12 ganger på de 6 dagene vi holdt på. Opplegget kan gjerne sies å være tradisjonelt, også denne gang med husmøter, 4 møter på DSF og gudstjeneste og møte i Karasjok kirke. Kaffekos DSF Det første samvær var et husmøte hos Kirsten Ravna og John Aslak Johansen. Vi hadde med 10 ekstrastoler fra DSF, og det ble bruk for alle. John Aslak ønsket velkommen og fortalte at han visste at Samemisjonen hadde hatt møte i gamlehuset på denne tomt for langt over 50 år siden. Den gang var det Gunnar Brustad som hadde hatt møte der. Så kom John Aslak med noe som ikke er så vanlig, i hvert Samtidig med vinterstevnet kommer sola til Karasjok En del av forsamlingen DSF

Samenes Venn nr 2 09 11 fall ikke i disse trakter. Han la inn noen gode ord om Samenes Venn, som han fortalte at de holdt og vanligvis leste fra perm til perm. Så leste han andakten fra den siste Samenes Venn som åpning av møtet. Til slutt fikk hele forsamlingen mat og varm sjokolade, og kaffe, samtidig som det ble sunget videre, - og livshistorien til dem som hadde bodd her tidligere ble fortalt og drøftet. Vinterstevnemøtene i Karasjok hadde fått en fin og god begynnelse. Vi må bare si at slik forsatte det både på husmøtene, DSF, kirken og FEST- MØTET på DSFs peisestue hvor det ble trangt om plassen. Vi takker alle som var med som talere og tolker, Magne Gamlemshaug, Anders Sokki, Leif Petter Grønmo, Sara Ellen Grønmo, John Guttorm, Ellen Sara Sandvik Moen, Berit Alette Anti og kirketolk Selma Nedredal. Som gaver til Samemisjonens arbeid ble gitt vel kr. 14.000,-. Vinterstevnet i Kautokeino godt i gang Nå i slutten av februar går Vinterstevnet i Kautokeino mot slutten. En startet 9. februar i ohkkadievvà, og hver eneste dag har det vært ett eller flere møter i Kautokeino kommune. Vi tar her med den siste delen av stevneprogrammet SÁMEMI UVNNA DÁLVE OAKKÁLMASAT Guovdageainnus 10.02. 01.03.2009 i Kautokeino SAMEMISJONENS VINTERSTEVNER Dato Beaivi Dii H v o r? Dag Kl. G o s? 20.02 Bear. 10.30 Helsenteret Fred. 17.00 Mierojávri Kirsten Karen K. Bals 21.02 Lávv. 16:00 Suohppatluohkka Inga B. M. Vars (Maiaª) Lørd. 18:00 Bredbuktnesveien Marit R. ja Nils M. Eira 22.02 Sotna. 11:00 Kautokeino kirke Ipmilbálvalus Sønd. 17:00 -- -- -- -- Lohkan/møte 23.02 Mánn. 18.00 Bohtaldievvá Berit A. ja Johan M. Hætta Mand. 24.02 Dist. 17:00 Bredbuktnes Ellen ja Anders A. Skum Tirsd 19:00 Menighetshuset Kirkeforenings møte 25.02 Gask. 17:00 Vuolledállu Ellen J. Sara Eira Onsd.. 17:00 Máze Ellen Marie Gaup Sara 26.02 Duor. 17:00 Suotnju Berit ja Lars Sara Torsd. Kautokeino østfjell - Sokki og Vigdal Snøscooter 2-3 dager 27.02 Bear. 17:00 Máze Inga ja Mikkel Kemi Fred 17:00 Mierojávri Ellen Marie Turi Gaup 28.02 Lávv. 18:00 Lørd. Máze Per Anders Turi 01.03 Sotna 11:00 Láhpoluoppal kapell Gudstjeneste Sønd. Ipmilbálvalus TALERE: Magne Gamlemshaug, Alf K. Tellefsen, Anders Sokki, Inge Augestad, Bøye Vigdal og Nils Borge Teigen. Velkommen til møtene!

12 Samenes Venn nr 2 09 Bibeldagen 2009 Når dette leses er Bibeldagen historie, men Bibelselskapets satsning i Russland er også støtte til Samemisjonens arbeid på Kola-halvøya bl.a utgivelsen av Barnebibelen på Kildinsamisk. Vi tar derfor med noe stoff om Bibeldagen 2009 (og det er jo mulig å støtte Bibelarbeidet også etter Bibeldagen!) Temaland for Bibeldagen 2009 er Russland, vårt store naboland i øst, som strekker seg fra Finnmark i vest helt til Stillehavet i øst. I 2009 markeres 20-årsdagen for Berlin-murens fall. Det ble innledning på store endringer i Øst, som medførte sammenbrudd for både Sovjetunionen og de regjerende kommunistpartier. Samtidig fikk kirkene tilbake sin frihet og til dels sine eiendeler. Fra Bibelselskapets side startet en massiv bibelbro til øst, med produksjon og distribusjon av store antall bibler til mennesker som aldri tidligere hadde kunnet skaffe seg sin egen bibel. I takknemlighet over et åpnere samfunn i øst og i en erkjennelse av at svært mye ennå er ugjort samler vi i år inn midler til bibelarbeidet i Russland. Følgende prosjekter er vårt hovedmål: På Bibeldagen 2009 vil vi spesielt støtte: Bibelmateriell til skoler for å utruste lærerne til å undervise kristendom. Bibler til verdens ende, store deler av Russland er svært øde, vi distribuerer bibler til mennesker der de er. Oversettelse av bibelen til russiske minoritetsspråk. Kolahalvøya og bibelarbeidet der er et naturlig fokus for oss nordmenn. Bibelmateriell i skolen Det er en bred aksept i det russiske samfunn for at den kristne tro er landets bærende religion og for at Bibelen formidler verdier som det er nødvendig å kunne for å forstå landets historie, kultur og litteratur. Ansvaret for skoleplaner er i en vesentlig grad desentralisert til både lokale og regionale myndigheter. Mange steder er bibelundervisning satt på timeplanen og bibelselskapet vil utruste lærerne til å kunne gi best mulig undervisning i faget. Bibelselskapet har satt sammen en pakke som består av bibler, oppslagsbøker, en multimedia-cd og en DVD, som skal være tilstrekkelig til å gi lærene nok innsikt til å kunne undervise i faget. Samtidig lages det en bibelkonkurranse på internett som skal øke interessen hos elevene i skolen. Distribusjonen skjer i et nært samarbeid mellom Bibelselskapet, regionale skolemyndigheter og Den russisk ortodokse kirken. Noe av dette materiellet vil også være tilgjengelig for kirkene, for eksempel i søndagsskolearbeidet. Bibler til verdens ende Store deler av Russland er svært øde, og mange mennesker bor langt fra de store befolkningssentrene. Dette gjelder mange områder i Øst, slik som i Sakhalin, Altaj, Kamtsjatka og Bibelbok med bilder Hakassia. Undervisningssystemet i Russland er godt utbygd og de aller fleste av folkene i områdene her forstår russisk, selv om mange av dem har egne morsmål. Inntil lokale oversettelser foreligger, er det russiske bibler som blir distribuert. Dette er prosjekter som gjennomføres i nært samarbeid med flere kirkesamfunn. Oversettelse Det er mange etniske minoriteter i Russland. Bibelselskapet har tatt et spesielt ansvar for de store folkeslagene som ikke er russisktalende slik at de også skal få Bibelen på sitt eget språk. Vi samler inn penger til utstyr og andre ressurser slik at oversettelsene vil bli raskere ferdig. Språkene det oversettes til er bl.a. ossetisk, bashkir, yakut og altaj Kolahalvøya Kolahalvøya omfatter de russiske områdene som grenser mot Norge og som vi har hatt større eller mindre kontakt med i århundrer. I dag er det mye kontakt mellom nordmenn og russere på Nordkalotten. Det er derfor naturlig at vi på Bibeldagen har en spesiell oppmerksomhet rettet mot bibelarbeidet på Kola-halvøya.

Samenes Venn nr 2 09 13 Sangen min Harriet Johansen, Halden Jeg er frelst. Å for en nåde! Nåde over nåde. Jeg er frelst. Å hvilken gåte! Nåde over nåde. Tenk all min synd har Jesus sonet! Til sin brud har han meg kronet. Jeg er frelst! Å for en nåde. Nåde over nåde! Dag for dag han meg bevarer, Nåde over nåde, Frelser meg fra syndens farer, Nåde over nåde. Og om jeg synder, han forlater, For en Gud og for en Fader! Dag for dag han meg bevarer, Nåde over nåde. Gud skje lov, snart er jeg hjemme! Nåde over nåde. Lammets sang jeg skal istemme, Nåde over nåde. Takk, Jesus, takk for nådens under, Takk for fred i sår og vunder! Gud skje lov, Snart er jeg hjemme. Nåde over nåde. (Sb. 345) Denne sangen har betydd mye for meg etter en opplevelse jeg hadde en søndag kveld for 3 år siden. Jeg var syk og hadde ingen krefter. Det var trist å sitte alene. Så jeg tenkte: Jeg får prøve å spille litt på pianoet. Men jeg orket ikke. Plutselig sto en mann foran meg en sangevangelist jeg hadde kjent. Han sang så fint: Jeg er frelst. Å for en nåde! Nåde over nåde. Jeg ropte høyt: Du er jo hjemme hos Jesus (Han var død et par år tidligere). Han sang det første verset. Så var det igjen stille i stuen. Men jeg hadde fått trøst. I Rom 8, 24-26 står det: For i håpet er vi frelst. Et håp som en alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det han ser? Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. Takk, kjære Gud, for din omsorg! Bibelhelg på Borgen i Storfjord i Nord- Troms 6-8 mars 2009. Fredag kl 20.00: Andakt Lørdag bibeltime kl. 11.00 og kl. 17.00. Kolakveld kl. 19.00. Søndag gudstjeneste i Skibotn kapell kl.11.00 med skrifte/nattverd. Magne Gamlemshaug eller Thor Henrik With blir med, (eller begge to). Middag på lørdag kl. 14.30. Ellers blir det kaffe og kaker. Påmelding overnatting: Karstein Mortensen, tlf. 77778884/77768939. Vel møtt!. TRØNDELAG KRETS Kretsmøte i Singsås menighetshus lørdag 28. mars Hovedtaler: Alf K. Tellefsen Fra kl 11.00: Frammøte, servering Kl 12.00: Bibeltime, sang av Hans og Jens Malum Kl.13.30: Forhandlinger Kl. 16.00: Middag m/kaffe Kl. 19.00: Misjonsfest. Sang og musikk: Trekkspillkameratene Brukte frimerker kommer til nytte! TUBFRIM holder fortsatt på med sin virksomhet, selv om brevmengden i samfunnet kanskje minker noe. Frimerker og telekort som selskapet får inn selges videre til samlere. I 2008 hadde TUBFRIM et overskudd på kr 650 000,-. Overskuddet fordeles av Nasjonalforeningen for folkehelsen, og går til forebyggende og trivselsfremmende tiltak blant funksjonshemmede barn og unge i Norge, og til bekjempelse av tuberkulose. Søknadsfrist er 15. mars. Har du frimerker eller telekort, så send de til: TUBFRIM, NO-3540 NESBYEN Da kommer de til nytte!

14 Samenes Venn nr 2 09 Nytt fra Sápmi Færre rein i Sverige flere i Norge Antallet i rein i Sverige har minket de siste årene. Tallet er nå på 253 000 dyr, mens det for tre år siden var oppe i 263 000. Det høyeste tillatte antall rein er 288 000. I Norge er situasjonen en annen. I Finnmark var det i 2008 185 000 dyr, noe som er bortimot 50 000 for mye. Antall rein i Norge har økt jevnt siden 1990-tallet (sameradion@sr.se) Konferanse om sørsamisk opplæring Fylkesmannen i Nordland inviterer til konferanse om sørsamisk opplæring i Trondheim i slutten av mars. Hensikten er å belyse særskilte utfordringer og muligheter innen sørsamisk opplæring. Målgruppen med kurset er fylkeskommunale og kommunale skoleeiere, sentrale utdanningsmyndigheter, oppvekstsentre, barnehageansatte, lærere, høgere utdanningsinstitusjoner og alle som har interesse for samisk opplæring. Sameby i Nord-Sverige med vanskelig reinbeite Lainiovuoma sameby i Nord-Sverige har denne vinteren hatt et vanskelig reinbeite. Det startet i oktober, og mange rein (både kalver og voksne dyr) har dødd pga av utmattelse. Uteforing og tidligere samling på vinterbeitet er forsøkt for å avhjelpe situasjonen. Reineierne har søkt Sametinget om råd og hjelp, men derfra har de fått bare negative svar. Sametinget mener samebyen har administrert reindriften for dårlig. Milliontap på Kautokeinoopprøret Selskapet FilmCamp som har investert store summer i filmen om Kautokeino-opprøret, vil sannsynligvis tape ca 4,5 mill kr. For lite innspilte penger og det at vi er for langt bak i prioritetskøen gjør at investeringene er tapt, mener selskapet. Direktør i FilmCamp, Kjetil Jensberg, sier at en film til over 50 mill kr skal spille inn svært mye penger for at alle skal få igjen noe. Men han mener selskapet har fått igjen mye i form av reklame og oppmerksomhet. Rovdyr tar reinkalvene Reineierne på Namdalseide (Nord- Trøndelag), Terje Haugen, Arne og Erling Holtan opplever at ca halvparten av reinkalvene er tatt av rovdyr. De mener det er katastrofalt for næringen. Det er både jerv, gaupe og ørn som står for tapene. Med mye rovdyr i områdene forsvinner også kadavrene fort, noe som gjør det svært vanskelig å dokumentere tapene. Påtroppende fylkesmann i Nord-Trøndelag, Inge Ryan, sier dette problemet er noe av det første han vil ta tak i når han går inn i jobben ut på høsten. Han mener det er vanskelig å omstille reindriften, og at den derfor er meget sårbar. Støtte til Kola Sameradio Sámi Journalistaid (Samisk Journalist forening) gir 10 000 kr til sameradioen på Kolahalvøya, slik at den ikke skal gå konkurs. Kola Sameradio er det eneste samiske medie på russisk side av grensen, og den samiske journalistforeningen mener det er svært viktig at samene i Russland får beholde dette tilbudet. Kola Sameradio har en gjeld på ca 70 000 kr. Utenlandske tannleger i Finnmark. Tannlegedekningen i Finnmark er ikke god, og hadde det ikke vært for utenlandske tannleger, hadde det vært riktig ille. Halvparten er nemlig utlendinger. I Karasjok har de hjelp fra Sverige, Lena Murphy. Av samekommunene i fylket er Tana og Nesseby best stilt. Der har det vært full dekning i flere år, mens Karasjok, Kautokeino og Porsanger har hver sin faste tannlege. De skulle hatt to. Kystkommunene er aller verst stilt. Få minioritetssamer på sikker plass Nomineringen til høstens sametingsvalg er godt i gang, og noe som påpekes er at det er vanskelig for minioritetssamer å komme på sikker plass. I Vesthavet valgkrets (Sør-Troms og Nordre Nordland) finner vi det lulesamiske sentrum (Tysfjord), men i første omgang var ingen lulesame på sikker plass på APs liste. Det andre store partiet på Sametinget, NSR, strever også med å få minioritetssamer på sikker plass. I Østre valgkrets er østsamene så godt som borte på listene til både AP og NSR Sveriges Radio styrker de samiske sendingene Sveriges Radio vil i løpet av 2009 styrke de samiske sendingene. Radioen vil samarbeide med sameradioen i NRK (Norge) og YLE (Finland), fordi en ser at det samiske folk er ett folk, uansett grenser. Mellom 07.00 og 17.00 vil mange av programmene gå som samsending. Samtidig med at en utvider samarbeidet og programtilbudet, vil en også utvide området en sender i slik at samer i større deler av Sverige har mulighet til å høre sendingene.

Samenes Venn nr 2 09 15 Basar på Kvitsøy Tekst og foto: Knut Inge Buljo Lørdag 29. november arangerte Kvitsøy bedehus basar til inntekt for Norges Samemisjon. Kvitsøy er ei øy som ligger langt ut i havet, en fantastisk perle som er verdt et besøk. Øya har like mange holmer og skjær som det er dager i året. Det bor ca 550 fastboende på øya, og så er det ca 100 fritidsboliger. Min mor er fra Kvitsøy, så jeg har vært veldig mye her ute i barndommen. Jeg hadde med min far og min svigerfar ut til Kvitsøy, og på grunn av at det ikke gikk båter så seint tilbake fikk vi låne et hus til en slektning av min mor. Ca 50 personer var samlet til basaren, og vi fikk en fin kveld. Det beste minne for meg denne kvelden var når en mann kom bort til meg å fortalte hvor frimodig min mormor hadde vitnet på bedehuset. Min mormor tok i mot Jesus når hun var ca 50 år, og døde noen få år senere av kreft - frimodig i troen på Jesus. De kaller basaren for bøttebasar. De kjøper mange bøtter som de så fyller med forskjellige matvarer - veldig praktisk. Svigerfaren min kom godt ut av basaren - med 2 bøtter og en røykt laks. Han sa til meg det var en ting han ønsket seg og det var laksen. Ja, av og til går ønskene i oppfyllelse! Far, svigerfar og jeg ble bedt på middag hos ordføreren på Kvitsøy etter basaren, og det ble en veldig hyggelig kveld. Heldiggris (og svigerfar til kretssekretæren) Nils Gunnar Eike med to bøtter og laksen som han ønsket seg. (Far) Markus Buljo prøver å smile i skuffelsen Etterpå var jeg med på ungdomsmøte der det var samlet ca 15 ungdommer. Flott å få vitne om Jesus for en slik flokk! Til slutt var det bordtennisturnering. Godt jeg ikke er noen dårlig taper - ellers kunne det blitt en sørgelig kveld, for jeg tapte alle kampene. Det ble en kjekk tur til Kvitsøy. Det kom inn ca 21 000 kr til Samemisjonen, og jeg vil gjerne takke alle dere på Kvitsøy som bidro til denne flotte basaren. Sangkveld i Tistedalen (ved Halden) Oslo og Romerike krets vil arrangere sangkveld på Pella misjonshus i Tistedal v/halden 15. mars kl. 17,00. Vi ønsker at kvelden skal være til inspirasjon og glede i misjonsarbeidet. Det blir sang av Pella musikklag, Katrine og Birger Skaar m. fl. Bevertning. Det vil også bli andakt, og informasjon om virksomheten i Samemisjonen. Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Magne Gamlemshaug Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai 20 7010 Trondheim Tlf. 47 47 61 61 Fax: 73 51 25 05 E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: http://www.samemisjonen.no ABONNEMENT: 11 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 280,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: 3000.15.18565 For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: 3000.15.18530 Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Sven Sunnset 4588 Kvås Tlf. 993 98 871 Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

B-PostAbonnement Retur: Norges Samemisjon, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim BLI MED SAMEMISJONEN TIL KOLA HJELPESENDING OG OPPLEVELSESSTUR TIL MURMANSK, LOVOZERO, REVDA OG KANDALAKSHE Dato: 27. mars til 2. april. Turen dag for dag: Dag 1 Fredag 27. mars Karasjok Murmansk Dag 2 Lørdag 28. mars Murmansk Dag 3 Søndag 29. mars Murmansk - Lovozero Dag 3 Mandag 30. mars Lovozero Dag 4 Tirsdag 31. mars Lovozero og Revda Dag 5 Onsdag 1. april Lovozero Kandalakshe Dag 6 Torsdag 2. april Kandalakshe - Karasjok Mer detaljert program vil bli sendt til interesserte som melder seg. Informasjon: Turen starter fredag 27. mars fra Karasjok. Turen avsluttes torsdag kveld i påfølgende uke ved ankomst Karasjok. FOR REISENDE FRA KARASJOK OG OMEGN: Turen går fra DSF-anlegget i Karasjok kl. 8.00. FOR REISENDE FRA ANDRE STEDER I NORGE: Dere sørger selv for transport til og fra Karasjok eller Alta/Lakselv. VISUM er nødvendig. Skjema med veiledning sendes ut ved påmelding. Deretter må passene og ekstra passbilde sendes til Sørlandet krets slik at de kan sendes samlet til Kirkenes. Passene fåes tilbake ved avreise. PASSET må være gyldig i 6 måneder etter utreise fra Russland. RUBLER kan veksles på grensen eller taes ut i minibank på hotellet i Murmansk. Påmelding snarest: Sølvi Endresen mobil 48895747, solvi.endresen@samemisjonen.no Alle deltakere må ha privat reiseforsikring. Avbestilling inntil 3 uker før avreise uten ekstra kostnad, bortsett fra visumbestillingen (kr 600). Avbestilling etter 3 uker før avreise kan medføre Bli med på tur! Reiseledere fra Samemisjonen. noe tap for den reisende, men vi vil tilbakebetale utgifter som blir refundert fra våre samarbeidspartnere. Pris for turen kr 4500,- pr person. Pris for overnattinger på DSF-anlegget/en arbeiderbolig: kr 200 pr natt Giro tilsendes, turen må betales 3 uker før avreise. Prisen inkluderer visum, buss, hotell m/frokost i Murmansk, full kost og losji i Murmansk, Lovozero,Revda og Kandalakshe, enkel standard i dobbeltrom i Russland. Enkel standard også på DSF-anlegget. Turene forutsetter nok påmeldte. Arrangør: Norges Samemisjon