RUSVANER BLANT UNGDOM

Like dokumenter
Rusvaner blant ungdom Skoleåret

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt?

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

RUSVANER BLANT UNGDOM

Nordreisa Familiesenter

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Interkommunal levekårsundersøkelse

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Videregåendeelever i Åfjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lørenskog kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Østfold. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Holmestrand kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN 2010

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune:

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Ungdom og rusmidler i etne 2009

Ungdom og rus - Steinkjer 2005

Tittel : Ruskartlegging i Verdal kommune : Rus, alkohol, ungdom, narkotika

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

Ungdom og bruk av tobakk

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Bergen, Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum

Kjønn. Skoletrinn. Ungdata Fusa Dato :45 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 50,0 % 50,0 %

Ungdata-resultater fra Sør-Helgeland

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2009

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Transkript:

HELSE OG SOSIAL Enhet for sosiale og forebyggende tjenester SOFOT RUSVANER BLANT UNGDOM SKOLEÅRET 2009-2010 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Gjennomført av SOFOT

HOVEDFUNN De som debuterer tidligst med alkohol, drikker oftest og mest ved hver drikkeanledning. De som røyker nikotin drikker som oftest mer enn andre. Sterk sammenheng mellom røyking og drikking. Sterk sammenheng mellom røyking og bruk av cannabis. Det er fra forrige undersøkelse en økning i bruk av cannabis. Denne økningen er like stor blant gutter og jenter. Fremdeles størst forekomst blant guttene. Kun små endringer knyttet til ulovlige handlinger. 97,3 % av elevene tror de vil få en jobb å trives med. 2

Rusvaner blant ungdom 2009 2010 Undersøkelse i alle tiendeklassene i Kristiansand. 1 INNLEDNING 7 1.1 FRAMGANGSMÅTE, DEFINISJONER OG MULIGE FEILKILDER 8 1.1.1 DEFINISJON DRUKKET ALKOHOL 8 1.1.2 MULIGE FEILKILDER 8 1.1.3 HOVEDTEMA OG SAMMENHENGER 9 2 HOVEDFUNN 10 3 SPØRREARKET 11 4 ANTALL ELEVER I KRISTIANSAND SKOLEÅRET 2009 2010 16 4.1 ANTALL GUTTER OG JENTER 16 5 ELEVER FORDELT PÅ BOOMRÅDER 17 5.1 FORDELING MELLOM OFFENTLIG OG PRIVAT SKOLE 17 6 ALKOHOL 18 6.1.1 DRUKKET ALKOHOL ANTALL ELEVER 18 6.1.2 DRUKKET ALKOHOL, PROSENT AV ELEVENE 18 6.1.3 DRUKKET ALKOHOL, KRISTIANSAND OG NORGE OVER TID 19 6.1.4 FÅR LOV AV FORELDRENE Å DRIKKE ALKOHOL 19 6.1.5 DEBUTALDER ALKOHOL 20 6.1.6 DEBUTSTED ALKOHOL, ANTALL ELEVER 20 6.1.7 DRIKKEHYPPIGHET ALKOHOL 21 6.1.8 ANTALL GANGER TYDELIG BERUSET, ANTALL ELEVER 21 6.1.9 ANTALL ALKOHOLENHETER VED HVER DRIKKEANLEDNING 22 6.1.10 SAMMENHENG DEBUTALDER OG DRIKKEHYPPIGHET 22 6.1.11 DRIKKEHYPPIGHET BLANT GUTTER OG JENTER 23 6.1.12 ANTALL GUTTER OG JENTER SOM HAR PRØVD ULIKE ALKOHOLPRODUKT 23 6.1.13 ANTALL ALKOHOLENHETER OG DRIKKEHYPPIGHET 25 6.1.14 DRIKKEVANER UT FRA OM ELEVEN FÅR LOV TIL Å DRIKKE ELLER IKKE 25 6.1.15 VET DE VOKSNE AT ELEVEN DRIKKER ALKOHOL? 25 6.1.16 SAMMENHENG MELLOM DRIKKEHYPPIGHET OG ANTALL GANGER BERUSET 26 6.1.17 ELEVENS OPPFATNING AV VENNERS RUSVANER 27 6.1.18 ULOVLIG ALKOHOL 27 6.2 SAMMENHENGER MELLOM DRIKKEVANER OG ANDRE VALG 28 6.2.1 DRUKKET ALKOHOL OG RØYKEVANER 28 6.2.2 IKKE DRUKKET ALKOHOL OG RØYKEVANER 28 6.2.3 DRUKKET ALKOHOL EN GANG OG RØYKEVANER 29 6.2.4 DRUKKET ALKOHOL FLERE GANGER OG RØYKEVANER 29 6.2.5 DRUKKET ALKOHOL OG PRØVD CANNABIS 30 7 TOBAKK SIGARETTER SNUS 31 7.1 TOBAKK 31 7.1.1 RØYKEHYPPIGHET NIKOTIN 31 7.1.2 RØYKING NIKOTIN, OVER TID 31 3

7.1.3 NIKOTIN, DEBUTALDER OVER TID 32 7.1.4 SAMMENHENG MELLOM RØYKEVANER OG ALKOHOLBRUK 32 7.1.5 SAMMENHENG MELLOM NIKOTINVANER OG DRUKKET ALKOHOL 33 7.1.6 DAGLIGRØYKERNE ER EN UTSATT GRUPPE: 34 7.1.7 SAMMENHENG MELLOM RØYKEVANER TOBAKK OG PRØVD CANNABIS 35 7.2 SNUS 36 7.2.1 SNUSHYPPIGHET PROSENT 36 7.2.2 SNUSHYPPIGHET BLANT GUTTER OG JENTER, ANTALL ELEVER 36 7.2.3 SNUS / PROSENT AV GUTTER OG JENTER OVER TID 36 7.2.4 RØYKEVANER BLANT DAGLIGSNUSERNE 37 7.2.5 RØYKEVANER BLANT AV OG TIL SNUSERNE 37 7.2.6 RØYKEVANER BLANT IKKE-SNUSERNE 38 7.2.7 SNUSVANER BLANT DE SOM HAR SLUTTET Å RØYKE 38 7.2.8 SNUS OG CANNABIS / ANTALL ELEVER 39 8 CANNABIS 40 8.1.1 PRØVD CANNABIS 40 8.1.2 PRØVD CANNABIS / ANTALL GANGER 40 8.1.3 CANNABISBRUK REGISTRERT OVER TID I RUSVANER BLANT UNGDOM 41 8.1.4 DEBUTALDER CANNABIS 41 8.1.5 CANNABIS / HYPPIGHET 42 8.1.6 CANNABISBRUK FORDELT PÅ GUTTER OG JENTER 42 8.1.7 CANNABIS SISTE GANG 43 8.1.8 CANNABIS DEBUTSTED 43 8.1.9 SAMMENHENG BRUKT CANNABIS ANTALL GANGER OG PRØVD ECSTASY 43 8.1.10 SAMMENHENG BRUKT CANNABIS OG BRUKT PILLER FOR Å FÅ RUSOPPLEVELSE 44 8.1.11 SAMMENHENG BRUKT CANNABIS OG SNIFFET 44 8.1.12 SAMMENHENG BRUKT CANNABIS OG AMFETAMIN 44 9 ANDRE ULOVLIGE RUSMIDLER 45 9.1.1 ANDRE ULOVLIGE RUSMIDLER / ENDRING PÅ TO ÅR 45 9.1.2 BRUKT ECSTASY 45 9.1.3 BRUKT PILLER FOR Å FÅ RUS 46 9.1.4 SNIFFING 46 9.1.5 AMFETAMIN 46 10 ULOVLIGE HANDLINGER 47 10.1.1 ULOVLIGE HANDLINGER OVER TID 47 10.1.2 ULOVLIG HANDLINGER, ENDRING I OMFANG PÅ TO ÅR. 48 10.1.3 ULOVLIGE HANDLINGER OG DRIKKEHYPPIGHET 48 10.1.4 DRUKKET ALKOHOL NOEN GANG / BEGÅTT HÆRVERK 49 10.1.5 DRUKKET ALKOHOL NOEN GANG OG VOLD MOT ANDRE 49 10.1.6 DRIKKEHYPPIGHET OG VOLD MOT ANDRE 49 10.1.7 DRIKKEHYPPIGHET OG CANNABIS 51 11 FRAMTIDSTRO 52 11.1 TROR DU AT DU VIL FÅ EN JOBB OG UTDANNELSE DU VIL TRIVES MED? 52 11.1.1 TROR DU AT DU VIL FÅ EN JOBB DU VIL TRIVES MED? 52 11.1.2 SAMLETABELL FRAMTIDSTRO OG ULIKE VALG 52 11.1.3 JOBB Å TRIVES MED, FRAMTIDSTRO / ALKOHOL 53 11.1.4 JOBB Å TRIVES MED / TOBAKK 54 11.1.5 JOBB Å TRIVE MED / CANNABIS 54 4

11.1.6 JOBB Å TRIVES MED / TYVERI 54 11.1.7 JOBB Å TRIVES MED / VOLD 55 11.1.8 JOBB Å TRIVES MED / HÆRVERK 55 11.1.9 JOBB Å TRIVES MED / KVADRATUREN OM KVELDEN 55 12 FAMILIESTRUKTUR 56 12.1.1 ELEVENE BOR SAMMEN MED 56 12.1.2 BOR SAMMEN MED / ELEVEN BRUKER ALKOHOL 56 12.1.3 BOR SAMMEN MED / ELEVEN RØYKER NIKOTIN 57 12.1.4 BOR SAMMEN MED / ELEVEN BRUKER SNUS 57 12.1.5 BOR SAMMEN MED / ELEVEN BRUKER CANNABIS 58 12.1.6 BOR SAMMEN MED / OPPHOLDER SEG I KVADRATUREN OM KVELDEN 59 12.1.7 BOR SAMMEN MED / ELEVEN HAR BRUK AV PILLER ELLER STOFF I VENNEKRETSEN 59 12.1.8 BOR SAMMEN MED OG FÅR LOV Å DRIKKE ALKOHOL 60 13 FORELDRE OG ELEVENES RUSVALG 61 13.1 FORELDRES UTDANNING 61 13.1.1 ALKOHOL BLANT ELEVER/ FORELDRES UTDANNING 61 13.1.2 TOBAKK BLANT ELEVER /FORELDRES UTDANNING 62 13.1.3 CANNABIS BLANT ELEVER / FORELDRES UTDANNING 62 13.1.4 RESEPTFRIE SMERTESTILLENDE MEDISINER BLANT ELEVER / FORELDRES UTDANNING 63 13.2 MOR OG FAR KOMMER FRA / ELEVENES VALG 63 13.2.1 MOR OG FAR KOMMER FRA 63 13.2.2 DRUKKET ALKOHOL / MOR FRA 64 13.2.3 DRUKKET ALKOHOL / FAR FRA 64 13.2.4 RØYKER / MOR FRA 64 13.2.5 RØYKER / FAR FRA 65 13.2.6 ELEVEN PRØVD CANNABIS / MOR FRA 65 13.2.7 ELEVEN BRUKT CANNABIS / FAR FRA 66 13.3 VOKSNES BRUK AV ALKOHOL OG ELEVENS RUSVALG 67 13.3.1 VOKSNES BRUK AV ALKOHOL 67 13.3.2 ELEVERS RUSVALG UT I FRA FORELDRES RUSVALG 69 14 ORGANISERT ELLER IKKE 70 14.1 MEDLEM AV KOR, KLUBB ELLER LIGNENDE OG ULIKE VALG 70 14.1.1 ELEVER OG FRITIDSAKTIVITETER 70 14.1.2 ORGANISERT, IKKE ORGANISERT 71 14.1.3 ORGANISERTE OG UORGANISERTE ELEVERS ALKOHOLVANER 71 14.2 FRITIDSKLUBB, FRITIDSAKTIVITETER OG ALKOHOL OG RØYKEVALG 72 14.2.1 SAMMENHENGER MELLOM BRUK AV FRITIDSTILBUD OG ALKOHOLVANER MÅLT I ANTALL ELEVER 73 14.2.2 ALKOHOLVALG UT FRA OM ELEVENE HAR TILGANG TIL ELLER BRUKER FRITIDSKLUBB MÅLT I PROSENT MED UTGANGSPUNKT I HVORDAN DE FORHOLDER SEG TIL FRITIDSTILBUDET. 73 14.2.3 DELTAR I ULIKE FRITIDSTILBUD / DRUKKET ALKOHOL 74 14.2.4 DRIKKEFORDELING BLANT DEM SOM HAR SVART PÅ DELTAKELSE I AKTIVITET. 74 15 OPPHOLDSSTED PÅ FRITIDA 76 15.1.1 OPPHOLDER SEG I ANDRE STEDER ENN NABOLAGET PÅ FRITIDA 76 15.1.2 OPPHOLD I KVADRATUREN OM KVELDEN / ANTALL ELEVER 76 15.1.3 OPPHOLD I KVADRATUREN OM KVELDEN, ANTALL GUTTER OG JENTER 77 15.1.4 OPPHOLD I KVADRATUREN OM KVELDEN / ALKOHOLVANER 77 15.1.5 OPPHOLDER SEG I KVADRATUREN OM KVELDEN/ RØYKEVANER 77 5

15.1.6 OPPHOLDER SEG I KVADRATUREN / CANNABIS 78 15.1.7 OPPHOLDER SEG I KVADRATUREN / ULOVLIGE HANDLINGER 78 16 BRUK AV SOSIALE TREFFSTEDER PÅ NETTET 79 16.1.1 SOSIALE TREFFSTEDER PÅ NETTSTEDER / OPPLEVD PROBLEMER MED DETTE ELLER IKKE 79 16.1.2 SOSIALE TREFFSTEDER PÅ NETTET / OPPLEVD PROBLEMER ELLER IKKE FORDELT PÅ GUTTER OG JENTER 80 17 DATASPILL 81 17.1.1 DATASPILL PÅ NETTET, PLAYSTATION, X-BOX, ELLER LIGNENDE 81 17.1.2 FORDELING GUTTER OG JENTER 81 18 PENGESPILL 82 18.1.1 HVOR OFTE PENGESPILL 82 18.1.2 PENGESPILL / RUS, ULOVLIGE HANDLINGER 82 18.1.3 PENGESPILLHYPPIGHET / STJÅLET FOR OVER 100 KRONER 83 18.1.4 HAR SPILLINGEN SKAPT PROBLEMER FOR DEG 84 18.1.5 HVOR OFTE BRUKER DU PENGESPILL? 84 19 BLITT UTSATT FOR VOLD 85 20 BRUK AV RESEPTFRIE MEDISINER 86 20.1 BRUK AV RESEPTFRIE SMERTESTILLENDE MEDISINER 86 20.1.1 BRUK AV RESEPTFRIE SMERTESTILLENDE MEDISINER BLANT GUTTER OG JENTER 87 20.1.2 BRUK AV RESEPTFRIE MEDISINER / ELEVEN BOR SAMMEN MED 87 20.1.3 HYPPIGHET RESEPTFRIE MEDIKAMENTER OG RØYKEHYPPIGHET 89 21 RUS I VENNEKRETSEN 90 21.1.1 PILLER ELLER STOFF I VENNEKRETSEN 90 22 RØYK- OG RUSVANER FORDELT PÅ BOOMRÅDER 91 22.1 DE ULIKE BOOMRÅDER OG DRUKKET ALKOHOL 91 22.1.1 BOOMRÅDER OG RØYKEVANER 92 22.1.2 BOOMRÅDER OG CANNABIS, ANTALL ELEVER 92 22.1.3 BOOMRÅDER OG CANNABIS, PROSENTANDEL AV ELEVER I DE ULIKE BOOMRÅDER 93 22.1.4 BOOMRÅDER OG BEGÅTT ULOVLIGE HANDLINGER 94 23 RUSVANER OVER TID SAMLET TABELL 95 6

1 Innledning Rusvaneundersøkelsen blant ungdom er gjennomført siden begynnelsen på 1990 tallet. Fram til og med skoleåret 2001-2002 omfattet den de to siste trinnene på ungdomsskolene i byen. Fram til og med skoleåret 2003-2004 dekket den tiendetrinnet hvert år. Fra og med skoleåret 2005-2006 dekker rapporten tiende trinn hvert annet år. Rapporten bygger på svar fra elevene på både de offentlige og private skolene i byen. Årets utgave rommer tallene fra 1994 fram til og med skoleåret 2009 2010. Tidligere Ressurs i Sentrum Kristiansand (RISK) ble 1. januar 2009 en del av den nye enheten Sosiale og Forebyggende Tjenester (SOFOT). Rapporten ser i hovedsak på de svar elevene gir knyttet til eget forhold til rusmidler. Men den tar også for seg hva elevene tenker om andres forhold til rus. Ellers er elevenes fritidsaktiviteter og foreldres signaler og holdning vektlagt. Etter mange års arbeid med primærforebyggende rusarbeid ser vi at det fortsatt finnes en del flertallsmisforståelser både blant unge og voksne knyttet til rus. Vi håper at tall som kommer fram i denne rapporten kan være med på å motvirke noe av dette. Mange unge tror at de fleste jevnaldrende ruser seg langt mer enn det som er tilfelle. Denne oppfatningen kan muligens være preget av det miljøet de selv er en del av. Eller det kan være et resultat av den måten media velger å vinkle vår virkelighet Rapporten viser i likhet med de tidligere at de fleste elevene bruker lite eller ingenting av rusmidler eller nikotin. Det er viktig at ungdom får denne kunnskapen. Dette vil være et moment i arbeidet med å lette rustrykket på unge mennesker og dermed kunne heve alkoholdebutalderen, noe som er et mål i kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan 2008 2012. Hilde Stokkeland Benny Klokkervold Kjell Th. Adolfsen Enhetsleder Rådgiver Rådgiver 7

1.1 Framgangsmåte, definisjoner og mulige feilkilder Spørsmålene som elevene skal svare på ble drøftet og justert i informasjons- og forebyggingsteamet i Enhet for sosiale og forebyggende tjenester før innsamling av nye data ble iverksatt. Skolene ble kontaktet gjennom brev til rektorer og trinnlederne på tiende trinn. Innsamlingen begynte høsten 2009 og var avsluttet februar 2010. Samtlige tiende klasser ble besøkt og det ble brukt en skoletime i hver klasse. Elevene ble forklart om undersøkelsens formål og hvordan den gjennomføres. Elevenes sikkerhet for egen anonymitet ble sterkt vektlagt. Spørrearkene er uten avmerkingsmulighet for skole, klasse og navn. Byen deles inn i fire geografiske områder. Det er alltid mer enn en skole innen hvert av disse områdene. Det er dermed ikke mulig å plukke ut en skole, en klasse eller en elev. Besvarelsene blir samlet inn av oss, og blandet godt sammen mens elevene ser på. Deretter blir de pakket ned uten at noen ved den aktuelle skolen får se hva elevene har krysset av. I etterkant av dette får klassen utdelt et eksemplar av den forrige rapporten og får høre litt om de viktigste funnene i denne. Det blir også henvist til at den er å lese på kommunens internettportal. På denne måten kan en elev sammenligne sine egne valg med de som elever på tiende trinn gjorde to år tidligere. Denne prosedyren har alltid blitt fulgt ved innsamling av dataene. Dette gir et meget godt sammenligningsgrunnlag mellom de funn vi har gjort over år. Tilbake på SOFOT har Annikken Vigebo tatt ansvar for å legge elevenes besvarelser inn i et excel-regneark. Etter det har Kjell Adolfsen og Benny Klokkervold bearbeidet dataene ved hjelp av et pivot-program og kombinert dette med funn gjort tidligere år, samt en del data fra eksterne kilder. Rapporten blir deretter trykket i papirutgave i kommunens eget trykkeri. I tillegg blir den lagt ut på det kommunes internettportal i PDF-format. 1.1.1 Definisjon Drukket alkohol Det legges alltid vekt på å definere hva vi forstår med å ha drukket alkohol når vi ber elevene fylle ut spørreskjemaet. Vi setter grensen ved en alkoholenhet. Det tilsvarer alkoholmengden i et glass vin, en liten øl, en cider eller rusbrus, eller en liten drink på ca 5 cl. Flere andre relevante undersøkelser forholder seg til denne størrelsen, noe som dermed gjør funnene sammenlignbare. Alkoholdebutalderen referer til første gang eleven drakk så mye som en alkoholenhet med viten og vilje. 1.1.2 Mulige feilkilder Med et antall på over 900 elever skal man ikke se bort fra at enkelte legger litt på og at andre trekker litt fra. Alt ut fra om man ønsker å skryte på seg en bedrift eller at man ønsker å pynte litt på sannheten. Ved å ha fulgt de samme rutinene ved all innsamling av data over år er det trolig at feilmarginene blir relativt konstante. Dermed er tallene sammenlignbare over tid. Dette gjør det mulig å lese trendene med stor grad av sikkerhet. 8

Det foreligger en mulighet for underrapportering når det gjelder antall alkoholenheter elevene oppgir at de har drukket. Dette skyldes at mange nå kjøper halvlitersbokser med øl og regner dette som en alkoholenhet i stedet for mengden i en liten flaske på 0,33 liter. 1.1.3 Hovedtema og sammenhenger Denne rapporten bygger på erfaringer gjort gjennom en årrekke. Hovedspørsmålene er uendret, men enkelte nye er kommet til eller justert i tråd med tilbakemeldinger. Bruk av reseptfrie medisiner og sosiale treffsteder på nettet er nye tema denne gangen. Vi ønsket å se på om det er en sammenheng mellom forbruk av reseptfrie smertestillende medisiner og bruk av rusmidler. Samtidig ønsket vi også å se på om ungdom selv opplever problemer i forbindelse med deltagelse på sosiale treffsteder på nett i tillegg til diverse nettog konsollbaserte spill. 9

2 Hovedfunn De som debuterer tidligst med alkohol, drikker oftest og mest ved hver drikkeanledning. De som røyker nikotin drikker som oftest mer enn andre. Sterk sammenheng mellom røyking og drikking. Sterk sammenheng mellom røyking og bruk av cannabis. Det er fra forrige undersøkelse en økning i bruk av cannabis. Denne økningen er like stor blant gutter og jenter. Fremdeles større forekomst blant guttene. Kun små endringer knyttet til ulovlige handlinger. Andelen tiendeklassinger som har drukket alkohol eller røyker synes å være på samme nivå som for to år siden. Økningen i snusbruk blant jenter fortsetter, de er nå snart på nivå med guttene. Dersom vi tar utgangspunkt i 15-åringer i Norge, var det 63% av disse som hadde drukket alkohol noen gang i 1981, og tilsvarende tall fra 2008 er 64%. (SIRUS, Rusmidler i Norge) I Kristiansand er tilsvarende tall i 2009 / 2010 på tiende trinn 58,2%. Denne gangen er det ingen stor forskjell mellom gutter og jenter i forhold til andelen som har drukket. Gjennomsnittsalder for første gangs bruk av så mye som en flaske øl, en desiliter vin eller en kvart desiliter brennevin i Norge fra 1990 2008, viser at gjennomsnittsalderen for øl var 14,5 år for øl, 14,9 år for vin og 15,1 for brennevin i 1990. I 2008 var alderen 15,0 år for øl, 15,6 år for vin og 15,5 år for brennevin. (SIRUS, Rusmidler i Norge) Gjennomsnittsalderen for alkoholdebut i vår rapport og SIRUS er ikke sammenlignbare, da deres tall baserer seg på ungdom mellom 15 og 20, mens vi kun har spurt 15 åringene. Dermed er gjennomsnittsalder for de som har hatt en alkoholdebut i vår rapporten lavere enn i SIRUS sin rapport. Gjennomsnittsalder for alkoholdebut blant de som noensinne har drukket er 13,4 år. Det ser ut til at det er sammenhenger mellom foreldrenes holdning til alkohol og elevenes valg til forhold til egen rusbruk. I denne undersøkelsen viser det seg at rusomfanget er størst i området Kvadraturen, Grim, Hellemyr og Mosby. For to år siden var omfanget størst i Vågsbygd/Flekkerøy området. Generelt sett kan vi si at rus klumper seg, det vil si at ungdom som bruker en type rusmiddel er mer tilbøyelig til å også bruke andre typer rusmidler. De fleste ungdommene bruker sosiale treffsteder på nettet, uten at de selv opplever at dette har medført problemer. Det samme gjelder også for ulike former for spill, også nettbaserte pengespill, og ulike spillkonsoller. 10

3 Spørrearket Her er spørrearket elevene besvarte. I etterkant har vi valgt å sette inn tall som angir enten prosenter, eller antall elever som har krysset av på de forskjellige punktene. 11

KRISTIANSAND KOMMUNE SOSIALE OG FOREBYGGENDE TJENESTER UNGDOMSUNDERSØKELSE SKOLEÅRET 2009 2010 FOR ALLE 10. KLASSENE I KRISTIANSAND 1 Kjønn Sum: 931 2 Hvor bor du? (N: 869) Spørsmål x Svaralternativ 3 Går du på offentlig eller privat skole? 4 5 Hvilke voksne bor du sammen med? N: (929): 0.1% ikke svart)) Hvor kommer dine foreldre fra? Mor:N:925 Far: N:906 6 Foreldres utdanning (N: 924) 456 Gutt 475 Jente 314 Flekkerøy, Vågsbygd 152 Grim, Hellemyr, Mosby, Kvadraturen 187 Gimlekollen, Justvik, Lund 266 Tveit, Ve, Hånes, Søm, Randesund 866 Offentlig 35 Privat (De private oppgir å ha 29!) FORELDRE / FORESATTE 671 Mor og far ( 72,2%) 96 Mor (10,3%) 25 Far (2,7%) 131 Delt mellom mor og far (14,1%) 6 Andre voksne (0,7%) Norge Vest- Europa Andre land Mor 790 31 104 Far 770 24 112 35 Grunnskole ( 3,8%) 161 Videregående, gymnas (17,4%) 383 Høgskole, universitet (41,5%) 345 Vet ikke (37,3%) 7 Hender det at den / de voksne du bor 763 Ja (84%) sammen med drikker alkohol? (N:908) 145 Nei (16%) ARBEID OG FRITIDSAKTIVITETER 8 Tror du at du vil få en jobb som du vil 906 Ja (97,3%) trives med? (N:931) 25 Nei (2,7%) 9 Medlem i kor, klubb, idrettslag eller 642 Ja (69,3%) lignende (N:926) 284 Nei (30,7%) 10 Er du vanligvis andre steder enn i 743 Ja (80,8%) nabolaget ditt når du har fri?(n:920) 177 Nei (19,2%) Pleier du å oppholde deg i Kvadraturen 86 Ja (9,4%) 11 om kvelden? (N=911) 825 Nei (90,6%) 283 Ja, og jeg bruker den (31,1%) Er det fritidsklubb i området der du bor? 437 Ja, men jeg bruker den ikke (48,0%) 12 (N:910) 162 Nei, men likevel nok å gjøre (17,8%) 13 Kryss av for de fritidsaktivitetene du pleier å være med på i fritida. (Du trenger ikke være medlem for å krysse av her.) 28 Nei, og jeg har for lite fritidstilbud (3,1%) 478 Lagspill som fotball, håndball (51,3%) 64 Kampsport (6,9%) 230 Helsestudio (24,7%) 76 Svømming (8,2%) 51 Turn (5,5%) 83 Skateboard, rollerblades (8,9%) 93 Musikkinstrument, klassisk (10,0%) 123 Musikkinstrument, rock, band (13,2%) 170 Kristent foreningsliv (18,3%) 143 Dyr (15,4%) 148 Går på diskotek (15,4%) 134 Friluftsliv (14,4%) 12

14 15 Bruker du sosiale treffsteder på nettet? (For eksempel Chatting, Facebook, MSN) (N: 930) Bruker du dataspill på nettet, playstation, X-box eller lignende? (N=929) SOSIALE TREFFSTEDER PÅ NETTET 847 Ja, og uten at det har ført til problemer (91,1%) 42 Ja, men det har skapt problemer (4,5%) 41 Nei, bruker ikke (4,4%) DATASPILL 590 Ja, og uten at det har ført til problemer (63,5%) 20 Ja, men det har skapt problemer (2,2%) 319 Nei, bruker ikke (34,3%) PENGESPILL Hvor ofte bruker du spilleautomater eller 867 Sjelden eller aldri (94,2%) 16 andre pengespill? 40 1 2 ganger i måneden (4,4%) (N:920) 13 En eller flere ganger i uka (1,4%) 641 0 50 kroner Hvor mye penger bruker du på spill hver 57 50 100 kroner 17 gang du spiller? 14 100 300 kroner (N: 722) 18 19 20 21 Føler du at spilling om penger har skapt problemer for deg? (N:775) Har du i løpet av de siste 12 månedene begått (Du kan sette flere kryss) Har du selv blitt utsatt for vold i en sammenheng der du eller den andre var påvirket av alkohol? (N: 890) 10 Over 300 kroner 20 Ja 755 Nei ULOVLIG AKTIVITET 53 Tagging eller grafitti 120 Hærverk 81 Tyveri verdi under 100 kroner 70 Tyveri verdi over 100 kroner 26 Innbrudd 63 Vold mot andre 806 Nei 12 Ja, men bare jeg var påvirket 37 Ja, men bare den andre var påvirket 35 Ja, og begge var påvirket RESEPTFRIE SMERTESTILLENDE MEDISINER Hvor ofte har du brukt reseptfrie smertestillende medisiner de 4 siste ukene? ( N: 876) 22 Røyker du tobakk / sigaretter? (N: 892) 23 Hvor gammel var du da du røykte din første hele sigarett? 24 Bruker du snus? ( N: 918) 525 Ikke brukt de fire siste ukene 252 Sjeldnere enn hver uke 81 Hver uke, men ikke daglig 18 Daglig TOBAKK SIGARETTER SNUS 54 Daglig (6,1%) 96 Av og til (10,8%) 697 Jeg røyker ikke (78,1%) 45 Har sluttet (5,0%) 12,8år Sett inn alder i ruta til venstre. 64 Daglig (7%) 128 Av og til (13,9%) 699 Nei (76,2%) 27 Har sluttet (2,9%) 13

ALKOHOL NB! Du må ha drukket så mye som 1 alkoholenhet ved en drikkeanledning for å svare ja på at du har drukket alkohol. (En alkoholenhet = 1 liten øl, 1 rusbrus, 1 cider, 1 glass vin, 1 liten drink) Har du drukket alkohol noen gang? 165 Ja, men bare en gang (17,8%) 25 (Dvs. så mye som en alkoholenhet ved en 375 Ja, flere ganger (40,4%) drikkeanledning) (N:928) 388 Nei, ikke drukket alkohol (41,8%) 26 27 28 29 30 31 32 33 34 Får du lov av dine foresatte å drikke alkohol? (N:915) Hvor prøvde du å drikke alkohol første gang? (Så mye som en alkoholenhet) (N=531) Hvor gammel var du første gang du drakk så mye som en alkoholenhet? Hvor ofte drikker du alkohol? (N:916) Hva slags alkoholholdige drikker pleier du å bruke? (Her kan du sette flere kryss) 39 Ja (4,3%) 738 Nei (80,7%) 138 Vet ikke (15%) 14 På skolen 128 Der jeg bor 17 I byen 261 Hjemme hos en i vennekretsen 111 Andre steder som: 13,4år Sett inn alder i ruta til venstre. 388 Ikke drukket alkohol noen gang 165 Drukket 1 gang 151 Toppen 3 4 ganger i året 148 1 2 ganger i måneden 51 1 gang i uka 13 Flere ganger i uka 252 Øl (27,0%) 64 Vin (6,9%) 219 Sprit (23,5%) 396 Rusbrus, cider (42,5%) 76 Ja (8,7%) Har du drukket alkohol som er smuglet inn i landet? (N:874) 798 Nei (91,3%) Har du drukket hjemmebrent sprit (HB) 81 Ja (9,3%) noen gang? (N: 869) 788 Nei (90,7%) 638 Nei (72,9%) Har du kjent deg tydelig beruset av 98 Ja, en gang (11,2%) alkohol i løpet av de 6 siste månedene? 123 Ja, flere ganger (14,1%) (N:875) Hvor mange alkoholenheter pleier du å drikke ved hver drikkeanledning? 35 Hvem drikker du sammen med? 36 Hvordan får du tak i alkohol? 37 Vet foreldrene dine at du drikker alkohol? (N:908) 16 Ja, over 25 ganger (1,8%) Legg sammen og sett inn tallet i ruta til 6,1 venstre. 21 Alene 440 Med venner 27 Med søsken 37 Med foreldre / foresatte 20 Med andre voksne 46 Får av foreldre / foresatte 53 Får av søsken 243 Får av venner 225 Får andre til å kjøpe for meg 63 Kjøper selv i butikk 88 Tar hjemme 4 Lager selv 32 Stjeler i butikk 388 Ikke drukket alkohol (42,7%) 259 Ja, de vet jeg har drukket (28,5%) 173 Nei, de vet ikke (19,1%) 88 Jeg vet ikke om de vet det (9,7%) 14

38 39 40 41 42 43 Brukes det alkohol i vennekretsen din? (N: 922) Bruker noen i vennekretsen din piller eller stoff for å få rus? (N: 917) Synes du vennene dine drikker eller ruser seg for mye? (N: 901) Har du prøvd cannabis? (N:911) SUM 91 ): 9,9% av de som var med i undersøkelsen. Din alder første gang du prøvde cannabis. Hvor ofte bruker du cannabis? (N: 82) 44 Når brukte du cannabis sist? (N: 84) 45 46 47 Hvor brukte du cannabis første gang? (N: 88) Vet foreldrene dine at du har brukt cannabis? ( N: 86) Har du prøvd andre rusmidler enn alkohol i løpet av de siste 12 månedene? RUS I VENNEKRETSEN 532 Ja (57,7%) 283 Nei (30,7%) 107 Vet ikke (11,6%) 117 Ja (12,8%) 612 Nei (66,7%) 188 Vet ikke (20,5%) 555 Nei, jeg vet ikke om noen (61,6%) 305 Ja, men bare enkelte (33,9%) 29 Ja, nokså mange (3,2%) 12 Ja, nesten alle (1,3%) CANNABIS 820 Nei (90,1%) 45 En gang (4,9%) 13 Under 5 ganger (1,4%) 13 Mellom 5 og 20 ganger (1,4%) 20 Over 20 ganger (2,2%) Sett inn alder i ruta til venstre om du 14,2år har prøvd cannabis. 7 Flere ganger i uka (8,5%) 6 1 gang i uka (7,3%) 11 1 2 ganger i måneden (13,4%) 14 Maksimum 3 4 ganger i året (17,0%) 44 Har prøvd 1 gang (53,7%) 15 Under en uke siden (17,9%) 15 I løpet av den siste måneden (17,9%) 54 Mer enn en måned siden (64,3%) 6 På skolen 7 Der jeg bor 16 I byen 23 Hjemme hos en i vennekretsen 36 Andre steder 22 Ja, de vet det 51 Nei, de vet det ikke 13 Jeg vet ikke om de vet. ULOVLIGE RUSMIDLER 751 Nei 8 Amfetamin 53 Cannabis 9 Ecstasy 6 GHB 6 Kokain 23 Sniffing 15 Andre piller for å få rus 7 Andre stoffer slik som: 15

4 Antall elever i Kristiansand skoleåret 2009 2010 Skoler Antall registrerte elever Kommunale skoler 1106 Steinerskolen 12 Samfundets skole 17 Sum 1135 (Kilde: Skolekontoret i Kristiansand, Steinerskolen og Samfundets skole) 4.1 Antall gutter og jenter Det er et mål at så mange som mulig av et alderskull deltar i undersøkelse. SOFOT besøker alle tiendeklassene både i private og kommunale skoler etter at dette er avtalt på forhånd. Vi besøker også de elevene som benytter seg av andre tilbud som skoleprosjektene eller andre former for gruppeundervisning utenom ordinær klasse. Sum antall gutter og jenter i undersøkelsen er 931 475 456 Gutter Jenter 82 % av årskullet har deltatt i undersøkelsen (N:931) Dette tilsvarer en deltakelse på 82 % av det totale antallet elever registrert på trinnet. Tidligere år har deltakelsen ligget rundt 85 %. Når man spør lærerne om hvilke elever som ikke er til stede i timen undersøkelsen gjennomføres på, viser det seg som regel at fraværet skyldes sykdom eller annet gyldig fravær. Det vil si at de elevene som ofte skulker, og som dermed ofte mistenkes for å være de som ruser seg, ikke er nevneverdig underrepresentert i undersøkelsen. 16

5 Elever fordelt på boområder På de mange hundre foreldremøtene SOFOT har hatt gjennom årene spør foreldre alltid om hvordan det står til blant deres egne barn. Hvordan er bruken av rus blant deres elever sammenlignet med elever på andre skoler. Følgende spørsmål er kommet flere ganger: Det er vel verst på den andre siden av byen, er det ikke? Vår undersøkelse har over tid delt byen inn i fire. Alltid med mer enn en skole i hvert område slik at vi når vi bryter ned tallene ikke svekker elevenes anonymitet. Over tid har vi sett at rustrykket har variert mellom de ulike områdene. Vårt råd til foreldre i dag er at de ser på Kristiansand som ett område. Bruk av internett, mobil, moped og busskort har gjort byen liten. Elever er hele tiden oppdatert på det som skjer, og kan lett flytte seg rundt på fritiden. Boområder Antall elever som har deltatt i undersøkelsen Flekkerøy, Vågsbygd 314 Grim, Hellemyr, Mosby, Kvadraturen 152 Gimlekollen, Justvik, Lund 187 Tveit, Ve, Hånes, Søm, Randesund 266 Elever fordelt på boområder Tveit, Ve, Hånes, Søm, Randesund; 266 Flekkerøy, Vågsbygd; 314 Gimlekollen, Justvik, Lund; 187 Grim, Hellemyr, Mosby, Kvadraturen; 152 (N:919) 5.1 Fordeling mellom offentlig og privat skole Offentlig privat Totalt Offentlig skole 866 Privat skole 35 (N:901) 17

6 Alkohol Alkohol er det vanligste rusmiddelet blant voksne i Norge. I følge denne undersøkelsen oppgir 84 % av elevene at de voksne hjemme bruker alkohol. Dette stemmer med nasjonale undersøkelser som sier at mellom 80 og 90 % av voksenbefolkningen i Norge bruker alkohol i større eller mindre grad. Andelen voksne som bruker alkohol har økt de siste par tiårene. Alkohol er det vanligste rusmiddelet også for ungdom. Andelen ungdom som brukte alkohol økte opp gjennom 1990-tallet og nådde en topp rundt årtusenskiftet. De neste fem årene ble det registrert en nedgang, etterfulgt av en utflating fram til i dag. Denne undersøkelsen viser at andelen 15 åringer som har drukket alkohol fortsatt er stabil. Nasjonale undersøkelser viser de samme tendensene. 6.1.1 Drukket alkohol Antall elever Drukket alkohol noen gang Antall elever Andel av elevene Ja, men bare en gang 165 18% Ja, flere ganger 375 40% Nei, ikke drukket alkohol 388 42% (N:928) Her ser vi at 58 % av elevene har drukket alkohol én eller flere ganger. 42 % av elevene har ennå ikke prøvd. I forrige undersøkelse var tilsvarende tall 57 %. 6.1.2 Drukket alkohol, prosent av elevene Drukket alkohol Nei, ikke drukket alkohol 42 % Ja, men bare en gang 18 % Ja, flere ganger 40 % (N: 928) 18

6.1.3 Drukket alkohol, Kristiansand og Norge over tid 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel som har drukket alkohol noen gang 58% har drukket én eller flere ganger Gutter Kr.S. 10.klasse Jenter Kr.S. 10.klasse Norge (15-16 år) 94 95 96 97 98 99 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Andelen som hadde drukket alkohol blant tiendeklassingene i Kristiansand steg opp gjennom 1990 tallet fram til årtusenskiftet. Etter dette har vi registrert en nedgang og stabilisering i de to siste undersøkelsene. Landsgjennomsnittet for 15-16 åringer i 2008 var 64% (Sirus), noe høyere enn det vi finner i vår undersøkelse. Det kan være mange grunner til dette. En forklaring kan være at det ikke er med 16 åringer i vår undersøkelse, mens det i landsoversikten gjelder 15 16 åringer. En annen medvirkende årsak kan være at andelen voksne som bruker alkohol ser ut til å være noe lavere i Kristiansand enn snittet for Norge 6.1.4 Får lov av foreldrene å drikke alkohol Får lov av foreldrene å drikke alkohol Vet ikke 15 % Ja 4 % Får lov av foresatte å drikke alkohol Antall elever Ja 39 Nei 738 Vet ikke 138 Nei 81 % (N:915) Her ser vi at 81 % av elevene opplever at foreldrene er tydelige i forhold til at 15 åringer ikke får lov til å drikke. Dette er et tydelig og viktig signal fra de voksne ovenfor ungdommene. Foreldrenes holdninger er viktige i det rusforebyggende arbeidet, og det at ungdom vet at de ikke får lov til å drikke virker som en beskyttelsesfaktor. Tydelige voksne skaper større trygghet blant ungdommene og det er derfor uheldig at 15 % av elevene ikke vet hva foreldrene gir dem lov til eller ikke. 19

6.1.5 Debutalder alkohol Forskning viser at de som debuterer tidlig med alkohol som regel drikker oftere og mer ved hver drikkeanledning enn de som begynner seinere. I Kristiansand er det et mål å hele tiden arbeide for å heve debutalderen knyttet til alkohol. 14 13,9 13,8 13,7 13,6 13,5 13,4 13,3 13,2 13,1 13 13,3 13,9 Debutalder alkohol 13,6 2002/2003 2003/2004 2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2019 2009/2010 (Regnet av de som har drukket alkohol) 13,7 13,4 Alder første gang alkohol Totalt 8 år 2 9 år 2 10 år 6 11 år 10 12 år 41 13 år 110 14 år 227 15 år 79 Snitt debutalder alkohol: 13,4 år Ved forrige undersøkelse var snittet 13,7 år. Det betyr at årets kull debuterer tidligere enn det samlede snittet for tidligere undersøkelser, som er 13,6 år. I nasjonal sammenheng har snittalder for alkoholdebut for ungdom mellom 15 og 20 år gått noe opp i de senere år. I Kristiansand må vi vente å se når de 15 åringene som ennå ikke har drukket eventuelt debuterer før en kan få sammenlignbare tall. 6.1.6 Debutsted alkohol, antall elever Hvor alkohol første gang Antall elever På skolen 14 Der jeg bor 128 I byen 17 Hjemme hos en i vennekretsen 261 Andre steder 111 (N:531) De fleste debuterer med alkohol hjemme eller sammen med noen i vennekretsen. Hvor drakk du alkohol første gang Andre steder 111 Hjemme hos en i vennekretsen 261 I byen 17 Der jeg bor 128 På skolen 14 0 50 100 150 200 250 300 Antall Gjennom alle rusvaneundersøkelsene har det vist seg at det vanligste debutstedet har vært hjemme hos en i vennekretsen, det vil si på en hjemme alene fest. I et 20

forebyggingsperspektiv kan en ønske at voksen personer er tilstede eller tilgjenglige når ungdom er alene hjemme. Der jeg bor kan oppfattes som enten hjemme i eget hus eller i eget nabolag. Begrepet På skolen betyr som oftest på skolens område på ettermiddags- eller kveldstid. 6.1.7 Drikkehyppighet alkohol Antall elever 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 388 Ikke drukket Drikkehyppighet 165 151 148 Drukket en gang Toppen 3-4 ganger i året 1-2 ganger i måneden 51 En gang i uka 13 Flere ganger i uka Hvor ofte alkohol Antall elever Ikke drukket 388 Drukket en gang 165 Toppen 3-4 ganger i året 151 1-2 ganger i måneden 148 En gang i uka 51 Flere ganger i uka 13 (N:916) På samme måte som i tidligere undersøkelse finner vi at det bare er et lite mindretall (12 % av de som drikker) som drikker en gang i uka eller oftere. Dette er også på linje med tall fra voksenverdenen, hvor 10 % av de som drikker, står for 50 % av det totale konsumet. 6.1.8 Antall ganger tydelig beruset, antall elever Antall elever 140 120 100 80 60 40 20 0 (N: 237) Tydelig beruset 123 98 16 Ja, en gang Ja, flere ganger Ja, over 25 ganger Tydelig beruset Antall elever Ja, en gang 98 Ja, flere ganger 123 Ja, over 25 ganger 16 43,9 % av elevene som har drukket alkohol har følt seg tydelig beruset en eller flere ganger. 540 av 932 elever har svart bekreftende på at de har drukket alkohol én eller flere ganger. 237 elever svarer at de har vært tydelig beruset. Ser vi det i forhold til alle som har svart bekreftende på at de har drukket alkohol noen gang, finner vi at 43,9 % av disse har drukket seg tydelig beruset ved en eller flere anledninger. 16 elever oppgir å ha vært tydelig beruset ved mer enn 25 anledninger. 21

6.1.9 Antall alkoholenheter ved hver drikkeanledning Antall alkoholenheter ved hver drikkeanledning Antall elever 1 85 2 36 3 31 4 16 5 23 6 56 7 14 8 18 9 5 10 49 11 5 12 15 13 6 14 5 15 7 16 5 17 1 18 1 20 5 21 1 22 1 Antall elever 385 Blant de elevene som har drukket er det mange (85 elever) som sier at de drikker kun en alkoholenhet. Hele 56 elever opplyser at de pleier å drikke 6 enheter. Noen oppgir at de drikker 12 enheter. Dette kan tyde på at den måten bryggeriene velger å selge sine produkter på har betydning for ungdommens forbruk. Øker antall flasker i en pakke vil trolig konsumet øke. Snittforbruk ved hver drikkeanledning: 6,1 enheter Et snitt på 6 enheter tilsvare omtrent en sekspakning med 0.33 liters flasker. Rundt halvparten av de elevene som har svart, drikker mer enn 6 enheter ved hver drikkeanledning. Dette samsvarer med at nesten halvparten av de som har drukket alkohol også har kjent seg tydelig beruset. 6.1.10 Sammenheng debutalder og drikkehyppighet Debutalder alkohol og drikkehyppighet 40 35 37 30 25 20 15 10 5 0 3 16 1 gang 3-4 ganger pr år 9 1 1 1 1-2 ganger pr mnd 5 1 gang i uka Flere ganger i uka 10 år 15 år 22

Sammenligner vi drikkevaner ut fra debutalder finner vi at de som startet som tiåringer drikker mer enn de som ventet til de ble 15 år. I denne undersøkelsen er det 6 elever som opplyste at de drakk alkohol første gang da de var 10 år gamle. 2 av disse drikker nå en gang i uka eller oftere. 6.1.11 Drikkehyppighet blant gutter og jenter Drikkehyppighet blant jenter og gutter Flere ganger i uka 4 6 1 gang i uka 21 24 1-2 ganger i mnd 59 72 Jenter Gutter 3-4 ganger i året 70 70 Drukket 1 gang 74 71 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Denne tabellen viser at det er liten forskjell mellom gutter og jenter når det gjelder drikkehyppighet. Samlet sett er det flere jenter enn gutter som drikker 1 2 ganger i måneden eller oftere (97 og 89), mens det er flest gutter som drikker flere ganger i uka. Sett i forhold til tidligere undersøkelser ser det ut til at andel jenter som drikker oftere enn et par ganger i måneden øker sett i forhold til guttene. 6.1.12 Antall gutter og jenter som har prøvd ulike alkoholprodukt Alkoholprodukt Gutter Jenter Samlet Øl 139 112 251 Vin 23 41 64 Sprit 103 115 218 Rusbrus, cider 170 225 395 23

Ulike alkoholprodukt fordelt på kjønn 450 400 395 350 300 250 200 150 100 50 139 112 251 23 41 64 115 103 218 170 225 Gutter Jenter Samlet 0 Øl Vin Sprit Rusbrus,cider Før årtusenskiftet var øl det dominerende alkoholproduktet blant ungdom. Etter at rusbrus ble introdusert i dagligvarehandelen i 2001 ble dette produktet raskt det som de fleste ungdommer drikker. Rusbrus er fremdeles mest brukt av jenter Sammenlignet med forrige undersøkelse har 395 elever svart at de drikker rusbrus mot 298 i 2008. I prosent økte andelen fra 32,1 % til 42,4 %. Over tid har utviklingen sett slik ut: År 2001/2002 2002/2003 2003/2004 2005/2006 2007/2008 2009/2010 Andel av elevene som har drukket rusbrus 8,8 % 38,8 % 39,2 % 33,8 % 32,1 % 42,4 % Da rusbrus ble tilgjengelig i dagligvarehandelen økte bruken blant tiendeklassingene fra 8,8 % til 38,8 %. Etter at prisen ble økt i 2004 gikk forbruket noe tilbake. Det kan se ut til at rusbrus nå har etablert seg som det foretrukne alkoholproduktet blant ungdom og at prisen ikke lenger er avgjørende for valget. 24

6.1.13 Antall alkoholenheter og drikkehyppighet Sammenheng antall alkoholenheter ved hver drikkeanledning og drikkehyppighet 1 3 6 12 15 Flere ganger i uka 1 gang i uka 1-2 ganger i måneden 3-4 ganger i året Flere ganger i uka 1 gang i uka 1-2 ganger i måneden 3-4 ganger i året Flere ganger i uka 1 gang i uka 1-2 ganger i måneden 3-4 ganger i året Drukket én gang 1-2 ganger i måneden 3-4 ganger i året Drukket én gang 1 gang i uka 1-2 ganger i måneden 3-4 ganger i året Drukket én gang 1 2 3 1 2 1 2 2 2 3 5 6 6 6 11 13 17 29 36 42 Blant de som opplyser at de drikker en alkoholenhet ser vi at de fleste har drukket en gang, eller at dette stort sett ikke skjer oftere enn 3-4 ganger i året. Blant de som drikker flere enheter øker også drikkehyppigheten. 6.1.14 Drikkevaner ut fra om eleven får lov til å drikke eller ikke Får lov av Drukket alkohol noen gang foresatte å drikke Ja, flere Nei, har ikke Antall Ja, én gang alkohol ganger drukket elever Ja 6 26 1 33 Nei 106 258 315 679 Vet ikke 33 44 45 122 (N: 834) Det kan se ut til at ikke alle foreldre har vært tydelige på om ungdommen får lov til å drikke. Kan hende er det slik at den første samtalen om rus finner sted første gangen foreldrene opplever at ungdommen har drukket? 6.1.15 Vet de voksne at eleven drikker alkohol? Vet de voksne at du drikker alkohol Antall elever Ja, de vet jeg har drukket 259 Nei. De vet ikke at jeg har drukket 173 Jeg vet ikke om de vet det. 88 25

Vet de voksne at du har drukket alkohol Jeg vet ikke om de vet det. 17 % Nei. De vet ikke at jeg har drukket 33 % Ja, de vet jeg har drukket 50 % Sammenlignet med tidligere undersøkelser svarer nå dobbelt så mange av elevene som har drukket, at foreldrene kjenner til det. (N:520) Det er en positiv utvikling at foreldrene i større grad er klar over ungdommenes alkoholbruk. Det er likevel betenkelig at 17 % av elevene som har svart at de har drukket alkohol ikke vet om foreldrene er klar over dette. At foreldrene er tydelige på hva de ser av elevenes atferd og at de er tydelige på sine holdninger til for eksempel alkoholbruk blant ungdom, er med på å skape større trygghet. Dette vil kunne motvirke en negativ utvikling i forhold til elevenes rusbruk. 6.1.16 Sammenheng mellom drikkehyppighet og antall ganger beruset Tydelig beruset Hvor ofte alkohol Ja, en Ja, flere Ja, over 25 Nei gang ganger ganger Totalt Ikke drukket 317 317 Drukket 1 gang 156 5 161 3-4 ganger i året 105 39 7 151 1-2 ganger i måneden 28 43 76 1 148 1 gang i uka 4 7 34 6 51 Flere ganger i uka 5 8 13 Totalt 610 94 122 15 841 De fleste som har drukket en gang opplyser at de ikke har kjent seg tydelig beruset. Dette har blant annet sammenheng med at disse elevene i snitt har inntatt få alkoholenheter. De som drikker oftere har en langt høyere andel som har følt seg tydelig beruset. 26

6.1.17 Elevens oppfatning av venners rusvaner Drikker eller ruser vennene dine seg for mye Antall elever Nei, jeg vet ikke om noen 555 Ja, men bare enkelte 305 Ja, nokså mange 29 Ja, nesten alle 12 De fleste, over 550 av elevene, har ikke kjennskap til at noen av vennene ruser seg for mye. Litt over 300 synes at enkelte av vennene ruser seg for mye. 41 opplever at nokså mange, eller alle i vennekretsen ruser seg for mye. 6.1.18 Ulovlig alkohol Drukket smuglersprit Ja 9 % Smuglersprit Antall elever Ja 76 Nei 798 Nei 91 % (N: 874) Drukket hjemmebrent Ja 9 % Hjemmebrent Antall elever Ja 81 Nei 788 Nei 91 % (N: 869) I forhold til forrige undersøkelse er det en kraftig nedgang i antall elever som har drukket hjemmebrent (fra 129 til 81). Antall elever som har drukket smuglersprit var 60 for to år siden, nå er det 76 elever. 27

6.2 Sammenhenger mellom drikkevaner og andre valg Her ser vi på andre rusrelaterte valg ut fra drikkevaner 6.2.1 Drukket alkohol og røykevaner Drukket alkohol noen gang Røykevaner nikotin Antall elever Drukket en gang Daglig 1 Av og til 11 Røyker ikke 145 Sluttet 3 Drukket flere ganger Ikke drukket Daglig 51 Av og til 78 Røyker ikke 204 Sluttet 39 Daglig 2 Av og til 7 Røyker ikke 367 Sluttet 3 (N:911) 6.2.2 Ikke drukket alkohol og røykevaner 1 % 1 % 2 % Daglig Av og til Røyker ikke Sluttet 96 % De som ikke har drukket alkohol, røyker heller ikke. 28

6.2.3 Drukket alkohol en gang og røykevaner 1 % 2 % 7 % Daglig Av og til Røyker ikke Sluttet 90 % Blant de som har drukket alkohol én gang, er det en større andel som røyker av og til. 6.2.4 Drukket alkohol flere ganger og røykevaner 10 % 14 % 21 % Daglig Av og til Røyker ikke Sluttet 55 % De som har drukket flere ganger røyker også langt oftere enn gjennomsnittet av elevkullet. 29

6.2.5 Drukket alkohol og prøvd cannabis 25 20 15 10 5 0 22,40% 1,82% 1,03% Drukket en gang Drukket flere ganger Ikke drukket Av de 388 elevene som ikke har drukket alkohol er det ingen som har prøvd andre stoffer, bortsett fra 4 som har prøvd cannabis en 1 gang. En fjerdedel av elevene som har drukket flere ganger, har også prøvd cannabis. Dette viser at det er sammenhenger mellom alkoholbruk og utprøving av andre rusmidler. Dersom en kan bidra til at ungdom utsetter alkoholdebuten, eventuelt forhindrer at ungdommen drikker alkohol i det hele, reduseres sannsynligheten for at de prøver for eksempel cannabis. 30

7 Tobakk sigaretter snus 7.1 Tobakk De seinere årene har bruk av sigaretter gått tilbake. I forrige rapport var det 16 % av elevene som svarte ja på at de røykte av og til eller daglig. Det var den laveste andelen vi har registrert i løpet av den tid denne undersøkelsen er blitt gjennomført. Det er 892 av 932 elever som har svart på spørsmålet om de røyker eller ikke. Av disse er det 150 elever som svarer at de røyker daglig eller av og til. Dette tilsvarer 16 % av de som er med i undersøkelsen, eller 16,8 % av de som har svart på spørsmålet. 7.1.1 Røykehyppighet nikotin Antall elever 800 700 600 500 400 300 200 100 0 (N: 892) Røyker tobakk 697 54 96 45 Daglig Av og til Jeg røyker ikke Har sluttet Hyppighet Tobakk sigaretter Antall Daglig 54 Av og til 96 Jeg røyker ikke 697 Har sluttet 45 Antall elever 892 7.1.2 Røyking nikotin, over tid Røyking nikotin Gutter og jenter 10. klasse Kristiansand over tid 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 27 % 26 % 24 % 25 25 % % 22 % 22 % 21 % 19 % 20 % 16 % 33 % 17 % 29 % 30 % 16 % 23 % 30 % 21 % 20 % 18 % 17 % 16 % 18 % 16 % 16 % Andelen røykere er fortsatt langt lavere enn ved årtusenskiftet. Gutter Jenter 10 % 5 % 0 % 94 95 96 97 98 99 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 31

Etter årtusenskiftet var andelen jenter som røykte atskillig høyere enn det var blant guttene. Det skjedde en radikal reduksjon i andel jenter som røykte mellom 2003 og 2005. I de tre siste undersøkelsene har andelen røykere vært jevnt fordelt mellom kjønnene. 7.1.3 Nikotin, debutalder over tid Antall elever (N: 185) Antall elever fordelt på debutalder nikotin 70 60 60 56 50 40 30 23 20 17 15 10 4 3 2 5 0 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år Debutalder Alder tobakk første gang Gjennomsnittet for debutalder blant røykerne er 12,8 år. Antall elever 7 år 4 8 år 3 9 år 2 10 år 17 11 år 5 12 år 23 13 år 60 14 år 56 15 år 15 7.1.4 Sammenheng mellom røykevaner og alkoholbruk Røyking Drukket alkohol noen gang Antall elever Daglig Av og til Røyker ikke Har sluttet (N: 911) En gang 1 Flere ganger 51 Ikke drukket 2 En gang 11 Flere ganger 78 Ikke drukket 7 En gang 145 Flere ganger 204 Ikke drukket 367 En gang 3 Flere ganger 39 Ikke drukket 3 32

7.1.5 Sammenheng mellom nikotinvaner og drukket alkohol 120 % 100 % 96,3 % 92,7 % 93,3 % Nesten alle som røyker har drukket alkohol. 80 % 60 % 40 % 48,7 % Bare omtrent halvparten av ikkerøykerne har drukket. 20 % 0 % Røyker daglig Røyker av og til Har sluttet Røyker ikke Nær 100 % av de som røyker eller har vært røykere tidligere har også drukket alkohol ved en eller flere anledninger. Debutalder for nikotin i denne undersøkelsen er 12,8 år, debutalderen for alkohol er 13,4 år. Det kan dermed se ut til at dersom en kan forhindre at ungdom begynner å røyke, vil en muligens også kunne utsette alkoholdebuten. 33

7.1.6 Dagligrøykerne er en utsatt gruppe: Følgende tabell ser på de valg dagligrøykerne gjør i forhold til en del andre felt. Vi ser at stort sett alle dagligrøykerne har drukket flere ganger. Nesten halvparten drikker en gang i uka eller oftere. Nesten like mange har begått det de selv mener er hærverk. Hver tredje har utøvd vold mot andre. Sju av 10 har brukt cannabis. Dagligrøykere /Tema Antall dagligrøykere Prosent av dagligrøykere Drukket alkohol flere ganger 51 94 % Drukket smuglersprit 23 43 % Drikker en eller flere ganger i uka 24 44 % Tagget 17 31 % Hærverk 25 46 % Stjålet for under 100 kroner 21 39 % Stjålet for over 100 kroner 22 41 % Innbrudd 10 19 % Vold mot andre 19 35 % Brukt cannabis 38 70 % Cannabis under 5 ganger 5 9 % Cannabis mellom 5 og 20 ganger 7 13 % Cannabis over 20 ganger 12 22 % Cannabis flere ganger i uka 5 9 % Cannabis en gang i uka 2 4 % Cannabis en til to ganger i måneden 6 11 % Cannabis tre til fire ganger i året 7 13 % Prøvd cannabis en gang 15 28 % Brukt ecstasy 6 11 % Andre piller for å få rus 7 13 % Sniffet for å få rus 9 17 % Brukt amfetamin 5 9 % Har prøvd andre narkotiske stoffer 3 6 % Oppholder seg i Kvadraturen på kveldstid 17 31 % Tror ikke at de vil få en jobb og utdannelse de vil trives med 5 9 % 34

7.1.7 Sammenheng mellom røykevaner tobakk og prøvd cannabis Bruk av tobakk Prøvd Ikke prøvd cannabis cannabis Antall Daglig 38 15 53 Av og til 28 67 95 Nei 8 694 702 Sluttet 17 28 45 (N: 895) Her ser vi at det blant røykerne er atskillig mer vanlig å også ha prøvd cannabis enn det er hos ikke-røykerne. I denne tabellen ser vi at cannabisbruk er vanligst blant de som røyker nikotin daglig. I tidligere undersøkelser har mellom 50 % og 60 % av dagligrøykerne også opplyst at de har brukt cannabis. Denne gangen er andelen økt til omtrent 70 %. Når vi samtidig ser at røyking har vært på retur de siste årene, kan man slutte at dagligrøyking på sett og vis virker stigmatiserende og er en ganske kraftig indikator på at cannabis kan være en del av miljøet dagligrøykeren ferdes i. 100 % 7 av 10 dagligrøykere har også prøvd cannabis. I flere år har andelen ligget på over 50 %. Nå ser den ut til å være stigende. 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 15 67 28 694 38 28 17 8 Daglig Av og til Nei Sluttet Ikke prøvd cannabis Prøvd cannabis Det viser seg også at det blant ikke-røykerne kun er 1 % som oppgir å ha prøvd cannabis noen gang. Ut fra dette, samt tidligere rusvaneundersøkelser som har vist det samme, kan man slutte at det er en sterk sammenheng mellom røyking av tobakk og bruk av cannabis. Dette er en av grunnene til at man i Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Kristiansand kommune legger stor vekt på å forebygge røyking. Et tiltak i denne forbindelse er å anbefale skolene å bruke FRI (tidligere Vær Røykfri) programmet, som har vist god dokumentert effekt. 35

7.2 SNUS Det har generelt sett vært en økning i bruk av snus. Det er nå flere som bruker snus enn det er røykere. Bruken blant guttene har vært noenlunde stabil (litt over 20 %), mens det de siste årene har vært en sterk økning i bruk blant jentene (fra 2,9 % i 2003 til 17,4 % i år) Det ser heller ikke ut til at snusen i særlig grad erstatter røyking. Kun en femtedel av de som snuser daglig oppgir å ha sluttet å røyke. Vi ser heller at elevene både snuser og røyker. 7.2.1 Snushyppighet prosent Har sluttet 3 % Snus Daglig 7 % Av og til 14 % Snus Antall elever Daglig 64 Av og til 128 Nei 699 Har sluttet 27 Nei 76 % (N: 918) 7.2.2 Snushyppighet blant gutter og jenter, antall elever Snus Kjønn Daglig Av og til Nei Sluttet Antall elever Gutter 42 67 320 18 447 Jenter 21 61 380 9 471 Antall 63 128 700 27 918 7.2.3 Snus / Prosent av gutter og jenter over tid 30 % 25 % 23,0 % 22,9 % 25,0 % 24,4 % Andelen jenter som snuser viser også denne gangen en økende tendens 20 % 15 % 13,70 % 17,40 % Gutter Jenter 10 % 6,20 % 5 % 2,90 % 0 % 2003/2004 2005/2006 2007/2008 2009/2010 36

I de årene vi har sett på bruk av snus på tiende trinn, har bruken vært noenlunde stabil blant guttene. Det er jentene som har stått for økningen. 7.2.4 Røykevaner blant dagligsnuserne 22 % 17 % 37 % Røyker daglig Av og til Nei Sluttet 24 % En av fem dagligsnusere har sluttet å røyke. Seks av ti røyker daglig eller av og til. Kun 17 % av dagligsnuserne har aldri røykt. 7.2.5 Røykevaner blant av og til snuserne 9 % 19 % 37 % Røyker daglig Av og til Nei Sluttet 35 % Her er det en større andel som aldri har prøvd å røyke nikotin. 37

7.2.6 Røykevaner blant ikke-snuserne 1 %5 % 2 % Røyker daglig Av og til Nei Sluttet Langt vanligere for snuserne å røyke enn det er for ikkesnuserne 92 % 7.2.7 Snusvaner blant de som har sluttet å røyke 18 % 27 % 31 % Snuser daglig Av og til Nei Sluttet 24 % Blant de 45 elevene som oppgir å ha sluttet å røyke, bruker halvparten snus daglig eller av og til. 38

7.2.8 Snus og cannabis / Antall elever Snus Prøvd cannabis Antall elever Prosent av gruppe Nei, ikke cannabis 27 42% En gang 11 Daglig Under 5 ganger 7 Mellom 5 og 20 ganger 6 56% Over 20 ganger 12 (tom) 1 2% Totalt Daglig 64 Nei ikke cannabis 94 73% En gang 20 Av og til Under 5 ganger 5 Mellom 5 og 20 ganger 3 27% Over 20 ganger 6 Totalt Av og til 128 Nei, ikke cannabis 665 95,3% En gang 10 Nei Under 5 ganger 1 Mellom 5 og 20 ganger 2 2,1% Over 20 ganger 2 (tom) 18 2,6% Totalt Nei 698 Nei, ikke cannabis 21 78% Har sluttet En gang 4 Mellom 5 og 20 ganger 2 22% Totalt Har sluttet 27 (N: 917) Snusbruk og prøvd cannabis Andel som har prøvd cannabis 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 56 % 27 % 22 % 2 % Daglig Av og til Nei Har sluttet Snushyppighet Det ser ut til at snuserne og røykerne stort sett er de samme. Andelen av dagligsnuserne som også bruker cannabis ligner på den vi finner for dagligrøykerne. 39

8 Cannabis Cannabis er det vanligste rusmiddelet av de illegale stoffene. SIRUS rapporterer at andelen ungdommer mellom 15 og 20 år som har oppgitt å ha brukt cannabis noen gang økte fra første halvdel av 1990-tallet og fram til årtusenskiftet. Etter dette har SIRUS registrert en kraftig tilbakegang for bruken av cannabis, fra ca 18 % til 11 % i 2007 på landsbasis. Rusvaneundersøkelsen blant ungdom i Kristiansand har vist den samme utviklingen. Ved siste undersøkelse i 2007/2008 var andelen ungdom som oppga å ha prøvd cannabis 6.1 %. Vi registrerer en økning igjen i år, fra 57 elever til 91, tilsvarende 9.8 % av alle som har deltatt i undersøkelsen. Debutalder på alkohol blant de som bruker cannabis er 12,9 år. For kullet som helhet er debutalderen 13,4 år. Blant de elevene som oppgir at de debuterte med alkohol da de var 15 år, er det bare 3 som har prøvd cannabis. D.v.s. 3,9 %. Alle disse har bare prøvd en gang. Å arbeide for å heve debutalderen for alkohol ser dermed ut til å ha mye for seg. 8.1.1 Prøvd cannabis Prøvd cannabis Antall elever Gutter 59 Jenter 32 (N: 91) 8.1.2 Prøvd cannabis / Antall ganger Prøvd cannabis antall ganger Antall elever En gang 45 Under 5 ganger 13 Mellom 5 og 20 ganger 13 Over 20 ganger 20 (N: 91) 91 av elevene bekrefter at de har brukt cannabis. Dette er 9,8 % av alle elevene i denne undersøkelsen, eller 10,1% av de som svarte på dette spørsmålet. 40

Antall elever 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 820 45 Bruk cannabis Nei En gang Under 5 ganger 13 13 20 Mellom 5 og 20 ganger Over 20 ganger De fleste har ikke brukt cannabis (N:901) 8.1.3 Cannabisbruk registrert over tid i Rusvaner blant ungdom 14 12 10 8 6 4 2 6,7 5,6 9,7 7 13,2 11,8 11,5 10 10 9,6 12,1 12,6 11,5 11,3 11,4 10,1 9 9,2 6,9 6,6 5,7 5,1 8,9 3,1 13 7 Gutter Jenter 0 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00 2000/2001 2001/2002 2002/2003 2003/2004 2005/2006 2007/2008 2009/2010 Etter en nedgang fra 2003/2004 og gjennom de to siste undersøkelsene, registrerer vi denne gangen en relativt stor økning i bruken av cannabis. Snittet ligger nå på 9,8 %. Guttenes andel er nesten dobbelt så stor som den vi finner blant jentene. Økningen ser imidlertid ut til å være like stor blant begge kjønn, omtrent 4 prosentpoeng, fra henholdsvis 9 til 13 % for guttene og fra 3 til 7 % for jentene. 8.1.4 Debutalder cannabis (N:79) Alder første gang cannabis Antall elever 13 år 16 14 år 29 15 år 34 14,3 år i snitt 41

8.1.5 Cannabis / hyppighet Hvor ofte cannabis Antall elever Flere ganger i uka 7 1 gang i uka 6 1-2 ganger i måneden 11 Maksimum 3-4 ganger i året 14 Prøvd 1 gang 44 (N: 82) Omtrent halvparten av de som har prøvd cannabis har brukt dette kun en gang. Hvor ofte bruker du cannabis 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 7 6 11 14 44 Flere ganger i uka 1 gang i uka 1-2 ganger i måneden Maksimum 3-4 ganger i året Prøvd 1 gang (N: 82) 8.1.6 Cannabisbruk fordelt på gutter og jenter Kjønn Antall ganger Antall elever En gang 25 Gutter Under 5 ganger 9 5 til 20 9 Over 20 16 Antall gutter 59 En gang 20 Jenter Under 5 ganger 4 5 til 20 4 Over 20 4 Antall jenter 32 (N: 91) Andel av gruppe 13 % 7 % I denne undersøkelsen ser det ut til at det er dobbelt så vanlig blant guttene som blant jentene å ha prøvd cannabis. De fleste av jentene har prøvd en gang. Hos guttene er det 16 som har brukt cannabis mer enn 20 ganger. Disse vil man karakterisere som vanebrukere. 42

8.1.7 Cannabis siste gang Når cannabis sist Antall elever Under en uke siden 15 I løpet av siste måneden 15 Det er mer enn en måned siden 54 (N: 84) Når vi ser at omtrent halvparten av de som har prøvd cannabis bare har gjort dette en gang, og at det er over en måned siden de fleste hadde prøvd, er det å håpe at antallet som bruker stoffet flere ganger ikke vil øke. 8.1.8 Cannabis debutsted Debutsted Antall elever Debutsted for 2 år siden Debutsted nå Endring På skolen 6 20 % 6,82 % -13,18 % Hjemme 7 11 % 7,95 % -3,05 % I byen 16 13 % 18,18 % 5,18 % Hjemme hos en i vennekretsen 23 25 % 26,14 % 1,14 % Andre steder 36 31 % 40,91 % 9,91 % Totalt 88 100 % 100 % Andre steder og hjemme hos en i vennekretsen ser ut til å være de vanligste svarene på dette spørsmålet. I den grad noen har prøvd cannabis første gang på skoleområdet, er det bra å se at denne andelen er kraftig redusert i denne undersøkelsen. 8.1.9 Sammenheng brukt cannabis antall ganger og prøvd ecstasy Prøvd cannabis Data Antall elever En gang Antall av Prøvd cannabis 45 Antall av Andre ecstasy Under 5 ganger Antall av Prøvd cannabis 13 Antall av Andre ecstasy 1 Mellom 5 og 20 ganger Antall av Prøvd cannabis 13 Antall av Andre ecstasy 2 Over 20 ganger Antall av Prøvd cannabis 20 Antall av Andre ecstasy 4 Totalt Antall av Prøvd cannabis 91 Totalt Antall av Andre ecstasy 7 Av elever som har prøvd cannabis en gang er det ingen som har brukt ecstasy. Blant de som har brukt cannabis flere ganger øker antallet som også kommer i kontakt med andre stoffer. 43

8.1.10 Sammenheng brukt cannabis og brukt piller for å få rusopplevelse Prøvd cannabis Data Antall elever En gang Prøvd cannabis 45 Andre piller for å få rus 2 Under 5 ganger Antall av Prøvd cannabis 13 Andre piller for å få rus 2 Mellom 5 og 20 ganger Prøvd cannabis 13 Andre piller for å få rus 2 Over 20 ganger Prøvd cannabis 20 Andre piller for å få rus 7 Totalt Prøvd cannabis 91 Totalt Andre piller for å få rus 13 I gruppa som har brukt cannabis flere ganger øker innslaget av elever som også ruser seg på ulike piller. 8.1.11 Sammenheng brukt cannabis og sniffet Prøvd cannabis Data Antall elever En gang Prøvd cannabis 45 Andre sniffing 5 Under 5 ganger Prøvd cannabis 13 Andre sniffing 2 Mellom 5 og 20 ganger Prøvd cannabis 13 Andre sniffing 1 Over 20 ganger Prøvd cannabis 20 Andre sniffing 3 Totalt Prøvd cannabis 91 Totalt Andre sniffing 11 Det ser ut til at sniffing er et fenomen som går i bølger. I Kristiansand har vi registrert topper omtrent hvert 7.år. Mye tyder på at de som velger å sniffe er de yngste, de som ikke har så lett for å få tak i andre rusmidler. I år viser det seg at over halvparten av de som har sniffet ikke har brukt cannabis. 8.1.12 Sammenheng brukt cannabis og amfetamin Prøvd cannabis Data Antall elever En gang Prøvd cannabis 45 Andre amfetamin 2 Under 5 ganger Prøvd cannabis 13 Andre amfetamin 1 Mellom 5 og 20 ganger Prøvd cannabis 13 Andre amfetamin 0 Over 20 ganger Prøvd cannabis 20 Andre amfetamin 4 Totalt Prøvd cannabis 91 Totalt Andre amfetamin 7 Blant de 20 vanebrukerne av cannabis har hver femte også brukt amfetamin. 44

9 Andre ulovlige rusmidler Så langt har undersøkelsene vist at det har vært lite bruk av andre ulovlige rusmidler. Der elever sier at de har prøvd noen av disse har de gjerne allerede også svart ja på bruk av alkohol, nikotin og cannabis. Det ser ut til at guttene er mer utprøvende i forhold til ulike rusmidler enn det jentene er. Guttene er sterkt overrepresentert i forhold til alle stoffene vi har spurt om. 9.1.1 Andre ulovlige rusmidler / endring på to år Andre ulovlige rusmidler Antall svar Prosent for to år siden I årets undersøkelse Endring Cannabis 91 6,10 % 9,90 % +3,80 % Ecstasy 9 1,00 % 1,00 % 0,00 % Andre piller for å få rus 15 1,50 % 1,60 % +0,10 % Sniffing 23 3,70 % 2,50 % -1,20 % Amfetamin 8 1,80 % 0,90 % -0,90 % Andre narkotiske stoffer 7 1,40 % 0,75 % -0,65 % Mange av de som har brukt ett ulovlig rusmiddel har også prøvd andre ulovlige rusmidler. 9.1.2 Brukt ecstasy 10 8 6 4 2 0 7 9 har brukt ecstasy 5 5 cannabis amfetamin sniffing piller for å få rus 6 9 alkohol flere ganger Brukt ecstasy Kjønn Antall elever Gutter 7 Jenter 2 Totalt 9 I forrige undersøkelse var det også 9 elever som svarte at de har brukt ecstasy. 45

9.1.3 Brukt piller for å få rus 16 14 12 10 8 6 4 2 0 12 15 elever har brukt piller for å få rus 6 6 6 cannabis amfetamin sniffing ecstasy alkohol flere ganger 14 Brukt andre piller for å få rus Kjønn Antall elever Gutter 10 Jenter 5 Totalt 15 I forrige undersøkelse var det 14 elver som svarte at de har brukt piller for å få rus. 9.1.4 Sniffing 25 20 15 10 5 9 23 elever har sniffet 5 6 5 22 Sniffing Kjønn Antall elever Gutter 13 Jenter 10 Totalt 23 0 cannabis amfetamin piller for få rus ecstasy alkohol flere ganger Her har det vært en ned gang siden forrige undersøkelse da 34 elever svarte at de hadde sniffet. 9.1.5 Amfetamin 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 6 6 cannabis 8 elever har brukt amfetamin piller for få rus 5 5 sniffing ecstasy alkohol flere ganger 8 Brukt amfetamin Kjønn Antall elever Gutter 7 Jenter 1 Totalt 8 I forhold til amfetamin har det vært en kraftig reduksjon siden forrige undersøkelse da det var 17 elever som svarte at de hadde brukt dette. 46

10 Ulovlige handlinger De fleste ungdommene i denne undersøkelsen har ikke begått ulovlige handlinger som å stjele eller øve vold mot andre. Når vi ser på de som har begått noen av de ulovlige aktivitetene vi har spurt etter, ser vi at de som oftest også har erfaring med rus. 10.1.1 Ulovlige handlinger over tid 1999 2000 2000 2001 2001 2002 2002 2003 2003 2004 2004 2005 2005 2006 2006 2007 2007 2008 2008 2009 2009 2010 Tagging 10,9 10,8 9,3 8,1 5,1 4,4 6,0 5,7 Hærverk 11,2 10,0 8,1 10,5 9,0 9,0 12,7 12,9 Tyveri under 100 8,6 9,0 6,7 5,3 4,8 5,2 7,1 8,7 kroner Tyveri over 100 6,6 6,3 4,6 6,6 3,3 4,8 7,1 7,5 kroner Innbrudd 2,7 2,5 1,6 2,0 1,7 1,8 2,3 2,8 Vold mot andre 7,5 6,8 6,1 6,9 7,1 5,8 8,9 6,8 (Prosent av alle i de ulike undersøkelsene) Ulovlige aktiviteter over tid Prosent av alle 14 12 10 8 6 4 2 0 1999 2000 2000 2001 2001 2002 2002 2003 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Tagging Hærverk Tyveri under 100 kroner Tyveri over 100 kroner Innbrudd Vold mot andre Det viser seg at det ikke er noen store utslag sammenlignet med forrige undersøkelse. 47

10.1.2 Ulovlig handlinger, endring i omfang på to år. Ulovlig handling Antall svar Prosent av alle i undersøkelsen For 2 år siden Endring Reell endring Tagging 53 5,7 % 6,0 % Ned -0,3 % -5,40 % Hærverk 120 12,9 % 12,7 % Opp 0,2 % 1,70 % Tyveri under 100 kr 81 8,7 % 7,1 % Opp 1,6 % 22,70 % Tyveri over 100 kr 70 7,5 % 7,1 % Opp 0,4 % 6,10 % Innbrudd 26 2,8 % 2,3 % Opp 0,5 % 23,80 % Vold mot andre 63 6,8 % 8,9 % Ned-2,1 % -24,10 % Reell endring refererer til forskjell i antall elever som har utført de ulike handlinger i denne og i den forrige undersøkelsen. Vi ser en nedgang i forhold til vold mot andre, mens det har vært en økning i forhold til vinningsforbrytelser. 10.1.3 Ulovlige handlinger og drikkehyppighet Det er i alt 106 elever som svarer bekreftende på både det å ha drukket alkohol og at de har begått hærverk. De elevene som drikker ofte ser ut til i større grad å ha begått hærverk sammenlignet med dem som ikke har drukket i det hele tatt eller kun drikker sjelden. Andel elever som har begått hærverk innen hver drikkefrekvensgruppe Drikkefrekvens Antall Andel av den enkelte elever drikkefrekvensgruppe Flere ganger i uka 7 53,8 % En gang i uka 15 29,4 % En til to ganger i måneden 46 31,1 % Maks tre fire ganger i året 22 14,6 % Drukket en gang 12 7,3 % Ikke drukket 13 3,4 % Denne tabellen viser klart at det er sammenheng mellom drikkehyppighet og hærverk. Det er i alt 13 elever som oppgir å ha drukket flere ganger i uka, 7 av disse oppgir å ha begått hærverk. Av de 165 elevene som oppgir å ha drukket 1 gang har 12 svart at de har begått hærverk.. 48

100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Andel elever som har begått hærverk innen hver drikkefrekvensgruppe 53,8 % Flere ganger i uka 29,4 % 31,1 % En gang i uka En til to ganger i måneden 14,6 % Maks tre fire ganger i året 7,3 % 3,4 % Drukket en gang Ikke drukket Over halvparten av de som drikker flere ganger i uka har begått hærverk. 10.1.4 Drukket alkohol noen gang / begått hærverk Drukket alkohol antall ganger Antall elever begått hærverk En gang 12 Flere ganger 94 Ikke drukket 14 Sum 120 Blant de 120 elevene som oppgir at de har begått hærverk, har så mange som 94 elever drukket alkohol flere ganger. 10.1.5 Drukket alkohol noen gang og vold mot andre Drukket alkohol Antall elever Andel av gruppa som har utført vold En gang 4 6 % Flere ganger 50 79 % Ikke drukket alkohol 9 14 % (N: 63) De som har drukket flere ganger utgjør nesten 80 % av de som har utøvd vold mot andre. 10.1.6 Drikkehyppighet og vold mot andre Drikkehyppighet Antall Utøvd Andel av drukket vold gruppe Flere ganger i uka 13 6 46,2 % En gang i uka 51 3 5,9 % En til to ganger i mnd 148 14 9,5 % Tre til fire ganger i året 151 16 10,6 % Drukket en gang 163 10 6,1 % Ikke drukket alkohol 350 8 2,3 % Lite vold blant elever som ikke har drukket. 49

Andel elever innen hver drikkefrekvensgruppe som har utøvd vold mot andre. 50,0 % 46,2 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Flere ganger i uka 5,9 % En gang i uka 9,5 % 10,6 % En til to ganger i mnd Tre til fire ganger i året 6,1 % Drukket en gang 2,3 % Ikke drukket alkohol Vi ser igjen at de som drikker ofte, også oftere utøver vold mot andre. Andel elever innen hver drikkefrekvensgruppe som har begått tyv eri under 100 kroner 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 0,5 % 2,4 % Ikke drukket noen gang Drukket en gang 10,6 % Maks tre til fire ganger i året 20,3 % En til to ganger i måneden 33,3 % En gang i uka 61,5 % Flere ganger i uka Andel som har stjålet øker med drikkefrekvensen Andel elever innen hver drikkefrekvensgruppe som har begått tyveri over 100 kroner 70 % 60 % 61,5 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0,9 % 3,2 % Ikke drukket Drukket en gang 6,6 % Tre til fire ganger i året 17,6 % En til to ganger i måneden 29,4 % En gang i uka Flere ganger i uka 50

Andel av elever innen hver drikkefrekvensgruppe som har begått innbrudd Økt drikkehyppighet tilsier økt andel som har begått innbrudd 30,8 % 13,7 % 5,4 % 1,3 % 1,2 % 0,3 % Flere ganger i uka En gang i uka En til to ganger i måneden Maks tre til fire ganger i året Drukket en gang Ikke drukket noen gang 10.1.7 Drikkehyppighet og cannabis Drikkehyppighet og cannabis Antall elever i gruppa Prøvd cannabis Ikke drukket noen gang 388 4 Drukket en gang 165 3 Maks tre til fire ganger i året 151 10 En til to ganger i måneden 148 35 En gang i uka 51 29 Flere ganger i uka 13 10 (N: 916) Antall elever som har prøvd cannabis fordelt på drikkefrekvensgrupper 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 4 Ikke drukket noen gang (388) 3 Drukket en gang (165) 10 Maks tre til fire ganger i året (151) 35 En til to ganger i måneden (148) 29 En gang i uka (51) 10 Flere ganger i uka (13) 51

11 Framtidstro 11.1 Tror du at du vil få en jobb og utdannelse du vil trives med? I vår tid er det ikke selvsagt at en ungdom sitter med en følelse av at alt vil lykkes i tiden som kommer. Skole, foreldre, samfunn formidler på mange måter forventninger om hva en ungdom bør prestere. Av de 932 elevene i denne undersøkelsen er det 15 gutter og 10 jenter som ikke tror på at de får oppleve et meningsfylt arbeide når de blir voksne. Det tilsvarer en hel skoleklasse. Disse elevene svarer langt oftere bekreftende på spørsmål om å ha brukt ulike rusmidler og å ha utført ulovlige handlinger enn det resten av kullet gjør. Vi ser det i denne rapporten og vi har funnet det samme i de tidligere utgavene av Rusvaner blant ungdom. 11.1.1 Tror du at du vil få en jobb du vil trives med? Gutter Jenter Ja 440 Nei 15 Ja 465 Nei 10 2,7 % av de som har svart på dette spørsmålet har ikke tro på at de får en jobb og utdannelse de vil trives med. 15 gutter og 10 jenter. (N: 930) 11.1.2 Samletabell framtidstro og ulike valg Ja, jobb å trives med (N: 886) Nei, ikke jobb å trives med (N: 24) Drukket alkohol Nikotin Cannabis Tyveri under 100 kroner Tyveri over 100 kroner Vold mot andre Hærverk I Kvadraturen om kvelden 57,4% 16,2% 9% 8% 7% 6% 12% 9% 88% 40% 44% 28% 24% 32% 32% 14% 52

Sammenheng jobb å trives med / rusmidler og ulike handlinger I Kvadraturen om kvelden Hærverk Vold mot andre 14 % 9 % 12 % 6 % 32 % 32 % Tyveri over 100 kroner Tyveri under 100 kroner 7 % 8 % 24 % 28 % Nei, ikke jobb å trives med Ja, jobb å trives med Cannabis Nikotin 9 % 16,20 % 44 % 40 % Drukket alkohol 57,40 % 88 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Dette viser at vi har en liten gruppe ungdommer uten framtidstro som samtidig viser større grad av problematferd enn det som er normalt. 11.1.3 Jobb å trives med, framtidstro / Alkohol 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Framtidstro og drukket alkohol prosentandel av hver gruppe 72 % 42,6 % 39,6 % Ja Nei Mer alkohol blant de 25 elevene som ikke har tro på at de får jobb og utdanning de vil trives med enn blant de som har større tro på framtiden. 20 % 10 % 17,8 % 16 % 12 % 0 % Drukket en gang Drukket flere ganger Ikke drukket alkohol Blant de 25 elever som svarer at de ikke har tro på at de får en utdannelse og jobb de vil trives med er det nesten dobbelt så vanlig å ha drukket flere ganger som det er blant de som tror det ordner seg. 53

11.1.4 Jobb å trives med / Tobakk Tro på jobb å trives med / røyker tobakk Andel av gruppe 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 20 % 20 % 10,50 % 5,66 % 78,90 % 52 % 8 % 5,00 % Ja Nei Mest røyking blant de som ikke tror de får en jobb og utdannelse de vil trives med. 0 % Daglig Av og til Røyker ikke Sluttet Røykevaner (N: 891) 11.1.5 Jobb å trive med / Cannabis Andel av gruppe Jobb å trives med / brukt cannabis 50 % 44 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 9 % 10 % 5 % 0 % Jobb å trives med / brukt cannabis Ikke jobb å trives med /brukt cannabis Mest bruk av cannabis blant de som ikke tror de får en jobb og utdannelse de vil trives med. (N:910) 11.1.6 Jobb å trives med / tyveri Jobb å trives med / stjålet for mer enn 100 kroner Andel av hver gruppe 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 7 % 24 % Hver fjerde av elevene uten tro på at de får en jobb å trives med, har begått tyveri for over 100 kroner. 0 % Ja Nei 54

11.1.7 Jobb å trives med / Vold Jobb å trives med / Vold mot andre Prosent av gruppen som har utøvd vold 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 6 % Ja, jobb å trives med 32 % Nei, ikke jobb å trives med Hver tredje av elevene uten tro på at de får en jobb å trives med, har begått vold mot andre. 11.1.8 Jobb å trives med / Hærverk Tror på jobb å trives med / Utført hærverk 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 12 % 32 % Hver tredje av elevene uten tro på at de får en jobb å trives med, har begått hærverk. 10 % 5 % 0 % Ja, tror på jobb å trives med Nei, tror ikke på jobb å trives med Utført hærverk 12,40 % 32 % 11.1.9 Jobb å trives med / Kvadraturen om kvelden I Kvadraturen om kvelden 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 9,4 % 12,5 % Det er noe vanligere for de som ikke tror de vil få en jobb og utdannelse de vil trives med, å være i Kvadraturen om kvelden. 0 % Jobb å trives med Ikke jobb å trives med (N: 910) 55

12 Familiestruktur Det er mange faktorer som spiller inn når man ser etter hva som gjør at noen bruker mer rusmidler enn andre. Tidligere rapporter har vist at ungdommer som kommer fra hjem med eneforsørger, i snitt bruker mer rusmidler enn sine jevnaldrende. Kan hende dette sier noe om tid og økonomi. Eller kanskje er det slik at det forteller om summen av livserfaring. Å velge rus kan like gjerne fortelle om hvorvidt man har opplevd stort stress, som for eksempel skilsmisse eller dødsfall i nær familie. Omtrent en av fire elever bor sammen med kun én voksenperson. 12.1.1 Elevene bor sammen med Elevene bor sammen med Delt mellom mor og far 14 % Far 3 % Mor 10 % Andre voksne 1 % Bor sammen med Antall elever Mor og far 671 Mor 96 Far 25 Delt mellom mor og far 131 Andre voksne 6 Mor og far 72 % (N:929) 12.1.2 Bor sammen med / eleven bruker alkohol Bor sammen med Mor og far Mor Far Prosent av Drukket alkohol Antall Bor sammen noen gang elever med gruppe En gang 125 18,7% Flere ganger 229 34,3% Nei, ikke drukket 314 47,0% En gang 17 17,7% Flere ganger 51 53,1% Nei, ikke drukket 28 29,2% En gang 4 16% Flere ganger 15 60% Nei, ikke drukket 6 24% Minst drikking blant de elevene som bor sammen med mor og far. Delt mellom mor og far En gang 18 13,9% Flere ganger 74 56,9% Nei, ikke drukket 38 29,2% 56

12.1.3 Bor sammen med / eleven røyker nikotin Bor sammen med Mor og far Tobakk sigaretter Antall elever Prosent av hver Bor sammen med gruppe Daglig 22 3,4% Av og til 65 10,1% Nei, røyker ikke 533 83,0% Sluttet 22 3,4% Minst røyking blant de elevene som bor sammen med både mor og far. Mor Far Delt mellom mor og far (N: 884) Daglig 13 13,8% Av og til 13 13,8% Nei, røyker ikke 59 62,8% Sluttet 9 9,6% Daglig 5 21,7% Av og til 5 21,7% Nei, røyker ikke 10 43,5% Sluttet 3 13,1% Daglig 10 8,0% Av og til 12 9,6% Nei, røyker ikke 92 73,6% Sluttet 11 8,8% 12.1.4 Bor sammen med / eleven bruker snus Bor sammen med Mor og far Mor Snus Antall elever Prosent av hver Bor sammen med gruppe Daglig 32 4,9% Av og til 79 12,0% Nei, ikke snus 526 79,9% Sluttet 21 3,2% Daglig 13 13,5% Av og til 20 20,8% Nei, ikke snus 61 63,5% Sluttet 2 2,1% Minst snusbruk blant de elevene som bor sammen med mor og far. Far Delt mellom mor og far (N: 908) Daglig 3 12% Av og til 6 24% Nei, ikke snus 15 60% Sluttet 1 4% Daglig 11 8,5% Av og til 23 17,8% Nei, ikke snus 92 71,3% Sluttet 3 2,3% 57

12.1.5 Bor sammen med / eleven bruker cannabis Bor sammen med Mor og far Prøvd cannabis Antall elever Andel av hver gruppe "Bor sammen med" Nei 612 93% 1 gang 21 3 % Mellom 1 og 5 ganger 8 1% Mellom 5 og 20 ganger 5 1% Over 20 ganger 10 2% Minst bruk av cannabis blant elever som bor sammen med mor og far. Mor Far Delt mellom mor og far (N: 902) Nei 72 78% 1 gang 10 11% Mellom 1 og 5 ganger 2 2% Mellom 5 og 20 ganger 3 3% Over 20 ganger 5 5% Nei 17 68% 1 gang 5 20% Mellom 1 og 5 ganger 1 4% Mellom 5 og 20 ganger 1 4% Over 20 ganger 1 4% Nei 114 88% 1 gang 7 5% Mellom 1 og 5 ganger 2 2% Mellom 5 og 20 ganger 3 2% Over 20 ganger 3 2% Her ser det ut til at de elevene som bor sammen med kun én forelder oftere svarer at de har brukt cannabis. I gruppen som svarer at de bor sammen med bare far, er det så få elever (25) at hver og en av dem gir store utslag prosentvis innenfor gruppen. 58

12.1.6 Bor sammen med / oppholder seg i Kvadraturen om kvelden Bor sammen med Mor og far Mor Far Andel av Kvadraturen om Antall gruppe Bor kvelden elever sammen med Ja 58 8,9% Nei 597 91,1% Ja 10 10,9% Nei 82 89,1% Ja 2 8,3% Nei 22 91,7% Delt mellom Ja 15 11,5% mor og far Nei 116 88,5% (N: 902) Omtrent hver tiende elev oppholder seg i Kvadraturen om kvelden. Dette er nokså likt for alle Bor sammen med gruppene. 12.1.7 Bor sammen med / eleven har bruk av piller eller stoff i vennekretsen Bor sammen med Mor og far Mor Far Delt mellom mor og far Andel av Bor Piller eller stoff i sammen med vennekretsen gruppe Ja 11,4 % Nei 68,6 % Vet ikke 20,0 % Ja 17,2 % Nei 61,3 % Vet ikke 21,5 % Ja 32,0 % Nei 48,0 % Vet ikke 20,0 % Ja 13,2 % Nei 65,9 % Vet ikke 20,9 % (N: 917) I gruppen som svarer at de bor sammen med bare far, er det så få elever (25) at hver og en av dem gir store utslag prosentvis innenfor gruppen. 59

Andel av "Bor sammen med gruppe"/ Piller eller stoff i vennekreten. 80 % 70 % 60 % 50 % 69 % 61 % 48 % 66 % 40 % 30 % 20 % 10 % 11 % 20 % 17 % 22 % 32 % 20 % 13 % 21 % 0 % Ja Nei Vet ikke Ja Nei Vet ikke Ja Nei Vet ikke Ja Nei Vet ikke Mor og far Mor Far Delt mellom mor og far Selv om de elevene som bor sammen med bare far oftere svarer at det brukes piller eller stoff i vennekretsen, er det likevel et større antall elever som svarer det samme blant de som bor sammen med mor og far. 12.1.8 Bor sammen med og får lov å drikke alkohol Bor sammen med / Får lov å drikke alkohol 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 3 % 82 % 15 % 7 % 80 % 13 % 29 % 46 % 25 % 3 % 81 % 16 % Ja Nei Vet ikke Ja Nei Vet ikke Ja Nei Vet ikke Ja Nei Vet ikke Mor og far Mor Far Delt mellom mor og far Det kan se ut til at far er mer liberal eller uklar i sin holdning til at ungdommene får lov til å drikke alkohol. Under halvparten av de 25 ungdommene som bor hos far opplever at han sier tydelig nei til alkohol. Til tross for at denne undersøkelsen viser at 52,8 % av ungdommene har drukket alkohol, er andelen Vet ikke blant alle ungdommene forholdsvis stor, noe som tyder på at bruk av alkohol ikke har vært et samtaletema i hjemmet. 60

13 Foreldre og elevenes rusvalg 13.1 Foreldres utdanning Det ser ikke ut til å være vesentlige forskjeller mellom elevenes valg sett ut fra hvilken utdanning foreldrene har. I alle tidligere utgaver av Rusvaner blant ungdom har det vist seg at andelen som har svart vet ikke i forhold til foreldrenes utdanning har holdt seg jevnt mellom 30 og 40 prosent. Slik er det også denne gangen (37 %) 13.1.1 Alkohol blant elever/ Foreldres utdanning Elever drukket alkohol og foreldres utdanning Ikke drukket 41 % Andel drukket alkohol Høgskole, universitet Vet ikke Videregående skole Fle re ganger En gang Ikke drukket Fle re ganger En gang Ikke drukket Fle re ganger En gang 16 % 15 % 20 % 42 % 42 % 38 % 41 % 44 % Ikke drukket 43 % Grunnskole Fle re ganger En gang 20 % 37 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Dette samsvarer med de funn som er gjort blant tiende klassinger i Oslo, NOVA Rapport 1/10. Her kommer det fram at det ikke er tydelig sammenheng mellom foreldrenes utdanning eller yrkestilknytning og de unges drikkemønster. 61

13.1.2 Tobakk blant elever /Foreldres utdanning Sluttet 6 % Høgskole, universitet Vet ikke Røyker ikke Av og til Daglig Sluttet Røyker ikke Av og til Daglig 4 % 13 % 10 % 8 % 3 % 71 % 85 % Grunnskole Videregående Sluttet Røyker ikke Av og til Daglig Sluttet Røyker ikke Av og til Daglig 5 % 4 % 6 % 14 % 6 % 11 % 77 % 77 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Det ser ut til å være mest røyking blant de elevene som opplyser at de ikke vet hvilken utdanning foreldrene har. Minst bruk av nikotin blant de som har foreldre med høyere utdanning. 13.1.3 Cannabis blant elever / Foreldres utdanning Høgskole, universitet Vet ikke Videregående skole Grunnskole Over 20 ganger Melom 5 og 20 ganger Under 5 ganger En gang Nei Over 20 ganger Melom 5 og 20 ganger Under 5 ganger En gang Nei Over 20 ganger Melom 5 og 20 ganger Under 5 ganger En gang Nei Over 20 ganger Melom 5 og 20 ganger Under 5 ganger En gang Nei 3 % 3 % 2 % 5 % 2 % 1 % 1 % 4 % 1 % 1 % 2 % 6 % 6 % 3 % 0 % 3 % 87 % 92 % 90 % 88 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Det ser ikke ut til at foreldres utdanning har særlig betydning for elevenes bruk av cannabis. 62

13.1.4 Reseptfrie smertestillende medisiner blant elever / Foreldres utdanning Daglig 3 % Høgskole, universitet Vet ikke Hver uke, men ikke daglig Sjeldnere enn hver uke Ikke brukt de fire siste ukene Daglig Hver uke, men ikke daglig Sjeldnere enn hver uke Ikke brukt de fire siste ukene 7 % 2 % 11 % 24 % 31 % 56 % 66 % Videregående skole Daglig Hver uke, men ikke daglig Sjeldnere enn hver uke Ikke brukt de fire siste ukene 1 % 10 % 32 % 57 % Grunnskole Hver uke, men ikke daglig Sjeldnere enn hver uke Ikke brukt de fire siste ukene 9 % 31 % 60 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Omtrent hver tiende elev bruker reseptfrie smertestillende medisiner ukentlig eller oftere. Det er ikke store forskjeller i elevenes bruk sett ut fra foreldrenes utdanning. 13.2 Mor og far kommer fra / elevenes valg Har det betydning for elevens rusrelaterte valg hvor mor og far kommer fra? Kristiansand er blitt en flerkulturell by, elevene kommer i fra alle kontinenter. Tidligere rusvanerapporter har vist at det ikke er store forskjeller i elevenes valg sett ut i fra hvor foreldrene kommer fra. Det samme gjelder i denne rapporten. Det ser ut til at elever med foreldre som begge kommer fra Norge i mindre grad har prøvd cannabis enn der en eller begge foreldrene kommer fra andre land. 13.2.1 Mor og far kommer fra Norge Vest-Europa Andre land Mor 790 31 104 Far 770 24 112 63

13.2.2 Drukket alkohol / mor fra 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 42 % 45 % 44 % 40 % 32 % 43 % Ikke drukket Flere ganger En gang Liten variasjon i elevers alkoholvaner sett ut fra hvor mor kommer fra 20 % 0 % 18 % 23 % 13 % Norge Vest- Europa Andre land 13.2.3 Drukket alkohol / far fra 100 % 90 % 80 % 41 % 42 % 45 % 70 % 60 % 50 % 40 % 40 % 41 % 30 % 45 % 20 % 10 % 19 % 17 % 0 % 10 % Norge Vest-Europa Andre land Ikke drukket alkohol Flere ganger En gang Det ser ut til at fars hjemland har lite å si for elevens alkoholvalg i denne undersøkelsen. 13.2.4 Røyker / Mor fra Mor fra Tobakk sigaretter Antall Prosent av gruppe Daglig 43 6% Norge Av og til 76 10% Røyker ikke 601 79% Sluttet 38 5% Vest-Europa Andre land (N: 885) Daglig 3 4% Av og til 1 11% Røyker ikke 23 85% Daglig 6 6% Av og til 19 19% Røyker ikke 68 68% Sluttet 7 7% 25 % av elever med mor fra et land utenfor Vest- Europa røyker. 64

13.2.5 Røyker / Far fra Far fra Tobakk sigaretter Antall Prosent av gruppe Daglig 43 6 % Norge Av og til 74 10 % Røyker ikke 587 80 % Sluttet 33 4 % Vest-Europa Andre land (N: 867) Av og til 3 14 % Røyker ikke 17 77 % Sluttet 2 9 % Daglig 9 8 % Av og til 16 15 % Røyker ikke 76 71 % Sluttet 7 6 % 23 % av elever med far fra et land utenfor Vest-Europa røyker. Det er noe vanligere å røyke tobakk blant elever med foreldre som kommer fra land utenfor Europa. 13.2.6 Eleven prøvd cannabis / mor fra Mor fra Eleven prøvd cannabis Antall Nei 709 Norge En gang 33 Under 5 ganger 13 Mellom 5 og 20 ganger 9 Over 20 ganger 12 Vest-Europa Nei 25 En gang 2 Mellom 5 og 20 ganger 2 9 % prøvd 14 % prøvd Andre land (N: 906) Nei 83 En gang 8 Mellom 5 og 20 ganger 2 Over 20 ganger 8 18 % prøvd 65

13.2.7 Eleven brukt cannabis / far fra Far fra Prøvd cannabis Antall Nei 687 En gang 34 Norge Under 5 ganger 13 Mellom 5 og 20 ganger 8 Over 20 ganger 13 Vest-Europa Nei 21 En gang 2 Over 20 ganger 1 10 % prøvd 12 % prøvd Andre land (N: 888) Nei 93 En gang 7 Mellom 5 og 20 ganger 4 Over 20 ganger 5 15 % prøvd Samlet svarprosent for disse spørsmålene er så lav i denne undersøkelsen at resultatene kan være noe unøyaktige. Det kan se ut som at elever der en eller begge foreldre kommer fra land utenfor Europa i noe større grad har prøvd cannabis. Undersøkelsen viser at det er en høyere andel røykere blant elever med foreldre som kommer fra utlandet. I og med at vi finner flest elever som har brukt cannabis blant røykerne, er det naturlig at dette gjenspeiler seg her også. Antakelig har det faktum at eleven røyker tobakk større betydning i forhold til bruk av cannabis enn hvor foreldrene kommer fra. 66

13.3 Voksnes bruk av alkohol og elevens rusvalg Voksne er viktige for unge mennesker. De valg og holdninger voksne formidler påvirker. I denne undersøkelsen kan vi vite noe om de voksnes valg og holdninger ut fra om ungdommene opplever at foreldre bruker noe alkohol og om foreldrene gir barna lov til å drikke alkohol. I tidligere undersøkelser har vi sett at der de voksne bruker noe alkohol, og det gjør langt over åtti prosent av de voksne i Norge, bruker ungdommen i større grad alkohol enn de ungdommene som kommer fra avholdshjem. De elevene som får lov av sine foresatte å drikke alkohol, debutere tidligere, drikker oftere og mer ved hver anledning enn de andre. 13.3.1 Voksnes bruk av alkohol Voksne alkohol Totalt De bruker noe alkohol 761 De voksne bruker ikke alkohol 144 Antall svar 905 Andel voksne fordelt på om de bruker alkohol eller ikke De voksne bruker ikke alkohol 16 % Andelen voksne som ikke bruker alkohol er gått ned over tid. 84 % De voksne bruker noe alkohol (N: 905) 67

Elevers oppfatning av om de får lov å drikke alkohol der foreldrene selv bruker alkohol. Dette tyder på at foreldre stort sett ikke gir eleven i undersøkelsen lov til å drikke alkohol. Dette uavhengig av om foreldrene selv bruker alkohol eller ikke. Vet ikke 15 % Ja 4 % Nei 81 % Elevers oppfatning av om de får lov til å drikke alkohol der foreldre selv ikke bruker alkohol Uavhengig av foreldres egne rusvalg er det stor enighet om at 15 åringer ikke skal få lov til å drikke alkohol. Vet ikke 13 % Ja 4 % Nei 83 % 68

13.3.2 Elevers rusvalg ut i fra foreldres rusvalg 70 60 63% 50 44% 40 30 20 19% 15% 22% 37% Foreldre bruker alkohol Foreldre bruker ikke alkohol 10 0 En gang Flere ganger Nei, ikke drukket Større andel elever som ikke har drukket alkohol blant dem som har foreldre som selv ikke bruker alkohol. 69

14 Organisert eller ikke 14.1 Medlem av kor, klubb eller lignende og ulike valg Det er i seg selv av interesse å se på hvor mange elever som velger ulike former for fritidsaktivitet. Tidligere har vi sett at de som står utenfor de organiserte fritidstilbudene er de som ruser seg mest. Det samme gjelder for de som velger å delta på en lang rekke aktiviteter. Det første kan handle om utenforskap, det andre kanskje om urolighet og det å ikke helt finne det miljøet man føler seg hjemme i. I denne tabellen kan en elev ha krysset av for flere fritidsaktiviteter. 642 elever svarte at de var med på en eller annen form for organisert fritidsaktivitet. Ser vi på antall avkrysninger for ulike fritidsaktiviteter finner vi at hver av de organiserte elevene er med på 2,8 aktiviteter hver. Omtrent halvparten av elevene i undersøkelsen er med på en eller annen form for lagspill. 14.1.1 Elever og fritidsaktiviteter Elever og fritidsaktiviteter Turn Svømming Skateboard, Rollerblades Musikkinstrument. Klassisk 51 76 83 93 Musikkinstrument, rock, band 123 Kristent foreningsliv 170 Kampsport 64 Helsestudio 230 Friluftsliv Dyr Diskotek 134 143 148 Lagspill 478 Andre aktiviteter 29 0 100 200 300 400 500 600 70

14.1.2 Organisert, ikke organisert Medlem av kor, klubb, idrettslag eller lignende Nei 31 % Medlem kor, klubb, idrettslag Antall elever Ja 642 Nei 284 Totalt 926 (N:926) Ja 69 % En reduksjon fra forrige undersøkelse da andelen organiserte var 73% 14.1.3 Organiserte og uorganiserte elevers alkoholvaner Det er høyest andel som har drukket alkohol flere ganger blant de uorganiserte. Dette gjelder både blant gutter og jenter. Det samme viser også tidligere undersøkelser. Nei, ikke drukket alkohol 31% 46% Målt i prosent av hver gruppe. Gutter Jenter Flere ganger Én gang Nei, ikke drukket alkohol Flere ganger 16% 18% 36% 36% 37% 44% 46% 53% Ikke organisert Organisert Én gang 18% 19% 0 10 20 30 40 50 60 71

14.2 Fritidsklubb, fritidsaktiviteter og alkohol og røykevalg Tidligere undersøkelser har vist at det er minst rus og røyking blant elever som benytter seg av et organisert fritidstilbud. Fritidsklubb der du bor Antall Ja, og jeg bruker den. 283 Ja, men jeg bruker den ikke. 437 Nei, men jeg har likevel nok å gjøre 162 Nei, og jeg har for lite fritidstilbud 28 Totalt 910 Under en tredel av elevene bruker det de oppfatter som en fritidsklubb. 2 av tre gjør det ikke. Fritidsklubb der du bor Nei, men jeg har likevel nok å gjøre 18 % Nei, og jeg har for lite fritidstilbud 3 % Ja, og jeg bruker den. 31 % Ja, men jeg bruker den ikke. 48 % 79 % av elevene svarer at det er en fritidsklubb i nærområdet. 60 % av disse svarer at de likevel ikke benytter seg av fritidsklubben. 28 elever (3 %) svarer at de savner en fritidsklubb der de bor. 72

14.2.1 Sammenhenger mellom bruk av fritidstilbud og alkoholvaner målt i antall elever Bruk av fritidstilbud og drukket alkohol antall ganger Nei, og jeg har for lite fritidstilbud Nei, ikke drukket Drukket flere ganger Drukket en gang 5 11 12 Nei, men likevel nok å gjøre Nei, ikke drukket Drukket flere ganger Drukket en gang 31 66 64 Ja, men bruker den ikke Nei, ikke drukket Drukket flere ganger Drukket en gang 77 176 183 Ja, og jeg bruker den Nei, ikke drukket Drukket flere ganger Drukket en gang 49 110 122 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 Det ser ikke ut til at bruk av fritidsklubb eller ikke er avgjørende for dette kullet i forhold til å ha drukket alkohol en eller flere ganger. 14.2.2 Alkoholvalg ut fra om elevene har tilgang til eller bruker fritidsklubb målt i prosent med utgangspunkt i hvordan de forholder seg til fritidstilbudet. Nei, og jeg har for lite fritidstilbud Nei, ikke drukket Drukket flere ganger Drukket en gang 17,9 % 39,3 % 42,9 % Nei, men likevel nok å gjøre Nei, ikke drukket Drukket flere ganger Drukket en gang 19,3 % 39,8 % 50,0 % Ja, men bruker den ikke Nei, ikke drukket Drukket flere ganger Drukket en gang 17,6 % 40,4 % 42,0 % Ja, og jeg bruker den Nei, ikke drukket Flere ganger En gang 17,4 % 39,2 % 43,4 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Det er liten forskjell mellom gruppene sett i forhold til om de bruker fritidsklubb eller ikke. 73

14.2.3 Deltar i ulike fritidstilbud / drukket alkohol Fritidsaktivitet og drukket alkohol Drukket en gang Drukket flere ganger Ikke drukke t Antall svar inn den enkelte aktivitet Lagspill 87 173 215 475 Kampsport 11 32 21 64 Helsestudio 34 122 72 228 Svømming 10 28 37 75 Turn 7 20 23 50 Skateboard, Rollerblades 19 37 23 79 Musikkinstrument. Klassisk 15 17 60 92 Musikkinstrument, rock, band 25 42 55 122 Kristent foreningsliv 24 40 106 170 Dyr 22 49 72 143 Diskotek 23 104 21 148 Friluftsliv 16 39 79 134 Andre aktiviteter 7 7 14 28 (Antall elever) 14.2.4 Drikkefordeling blant dem som har svart på deltakelse i aktivitet. (Målt i prosent av elever innen den enkelte aktivitet) Aktivitet Antall svar innen den enkelte aktivitet Drukket en gang Drukket flere ganger Ikke drukket Lagspill 475 18,3 % 36,4 % 45,3 % Kampsport 64 17,2 % 50,0 % 32,8 % Helsestudio 228 14,9 % 53,5 % 31,6 % Svømming 75 13,3 % 37,3 % 49,4 % Turn 50 14,0 % 40,0 % 46,0 % Skateboard, Rollerblades 79 24,0 % 46,8 % 29,2 % Musikkinstrument. Klassisk 92 16,3 % 18,5 % 65,2 % Musikkinstrument, rock, band 122 20,5 % 34,4 % 45,1 % Kristent foreningsliv 170 14,1 % 23,5 % 62,4 % Dyr 143 15,4 % 34,3 % 50,3 % Diskotek 148 15,5 % 70,3 % 14,2 % Friluftsliv 134 11,9 % 29,1 % 59,0 % Andre aktiviteter 28 25,0 % 25,0 % 50,0 % Denne tabellen viser fordeling av drukket en gang, flere ganger og ikke drukket blant elevene som er med på de ulike fritidsaktivitetene. Tabellen viser at det er blitt brukt alkohol av elever innen alle de ulike fritidsaktivitetene. Minst drikking blant de som er med i kristent foreningsliv og de som spiller klassisk musikk. Mer drikking blant de som går på diskotek, helsestudio, kampsport eller bruker tid på rollerblades eller skateboard. 74

Andre aktiviteter Friluftsliv Diskotek Dyr Vanligst å ha drukket flere ganger blant elever som går på diskotek. Kristent foreningsliv Musikkinstrument, rock, band Musikkinstrument. Klassisk Skateboard, Rollerblades Drukket en gang Drukket flere ganger Ikke drukket Turn Svømming Helsestudio Kampsport Lagspill 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 75

15 Oppholdssted på fritida De fleste undersøkelsene i denne serien har vist at det er minst rus blant elever som holder seg i sitt eget nærmiljø på fritiden. Dataene viser at det er stor mobilitet i ungdomsgruppa. 15.1.1 Oppholder seg i andre steder enn nabolaget på fritida Oppholder seg andre steder enn i nabolaget på fritida Nei 19 % Andre steder enn nabolaget på fritida Antall elever Ja 743 Nei 177 Totalt 920 Ja 81 % (N: 920) Det kan se ut til at de fleste tiende klassinger deltar i fritidsaktiviteter som foregår andre steder enn i nærmiljøet. 15.1.2 Opphold i Kvadraturen om kvelden / Antall elever Er i Kvadraturen om kvelden Ja 9 % Omtrent en av ti bruker å oppholde seg i sentrum på kveldstid Nei 91 % Kvadraturen om kvelden Antall elever Ja 86 Nei 825 Totalt 911 Dette året svarte 86 elever, eller litt over ni prosent at de oppholder seg i Kvadraturen om kvelden. Dette er fordelt på 33 gutter og 53 jenter. Det er altså en langt større andel jenter enn gutter og dette er en endring fra forrige undersøkelse hvor kjønnsfordelingen var jevn. I tidligere undersøkelser har vi funnet at det er mest rus, nikotin og ulovlige handlinger blant elever som bruker Kristiansand sentrum som fritidsarena på kveldstid. Årets undersøkelse viser det samme. 76

15.1.3 Opphold i Kvadraturen om kvelden, antall gutter og jenter Kjønn Gutter Jenter I Kvadraturen om kvelden Antall Del av gruppe Ja 33 7 % Nei 418 93 % Ja 53 12 % Nei 406 88 % 15.1.4 Opphold i Kvadraturen om kvelden / Alkoholvaner Alkohol og Kvadraturen Oppholder seg i Kvadraturen Oppholder seg ikke i Kvadraturen (N: 908) Drukket én gang Drukket flere ganger Ikke drukket Antall elever 7 % 83 % 10 % 86 19 % 36 % 45 % 822 Det viser seg at ungdom som oppholder seg i Kvadraturen om kvelden i langt større grad har brukt alkohol enn andre. Det er kun 1 av 10 blant disse som oppgir å ikke ha drukket alkohol. 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 7 % 19 % Drukket én gang 83 % 36 % Drukket flere ganger 10 % 45 % Ikke drukket Bruker Kvadraturen Bruker ikke Kvadraturen De som bruker Kvadraturen om kvelden drikker mer enn de som ikke oppholder seg der. 15.1.5 Oppholder seg i Kvadraturen om kvelden/ Røykevaner 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 20 % 4 % Røyke r daglig 24 % 9 % Røyker av og til 43 % 83 % Røyke r ikke 13 % 4 % Har sluttet Bruker Kvadraturen Bruker ikke Kvadraturen 44 % av de som oppholder seg i Kvadraturen røyker. Bare 13% av de som ikke er der røyker. 77

15.1.6 Oppholder seg i Kvadraturen / Cannabis Cannabis / Kvadraturen Ikke prøvd cannabis Prøvd en gang Under 5 ganger 5 til 20 ganger Over 20 ganger Bruker Kvadraturen 67 % 14 % 5 % 6 % 8 % Bruker ikke Kvadraturen 92 % 4 % 1 % 1 % 2 % (N: 891) I forrige rapport svarte 23 % av de 100 elevene som oppga å oppholde seg i Kvadraturen om kvelden at de hadde prøvd cannabis. I årets rapport svarer 33 % av 86 elever det samme. Dette viser at ungdom som oppholder seg i Kvadraturen på kveldstid er mer rusutsatt enn andre. 15.1.7 Oppholder seg i Kvadraturen / ulovlige handlinger I tidligere rapporter har vi sett at denne gruppen har vært sterkere representert når det gjelder ulovlige handlinger enn det vi ser blant de som ikke drar til sentrum. Årets undersøkelse viser det samme. Bruk av Kvadraturen / Samleoversikt ulovlige handlinger Kvadraturen Tagging Hærverk Ja, er i Kvadraturen om kvelden Nei, er ikke i Kvadraturen om kvelden Tyveri under 100 kr. Tyveri over 100 kr. Innbrudd Vold mot andre 15% 36% 17% 28% 10% 21% 5% 10% 8% 5% 2% 5% Er i Kvadraturen om kvelden / Begått ulovlige handlinger Vold mot andre Innbrudd 5 % 2 % 10 % 21 % Det er vanligere med ulovlige handlinger i gruppa som er i sentrum om kvelden enn blant dem som ikke oppholder seg der. Tyveri over 100 kr. Handling Tyveri under 100 kr. 5 % 8 % 17 % 28 % Nei, er ikke i Kvadraturen om kvelden Ja, er i Kvadraturen om kvelden Hærverk 10 % 36 % Tagging 5 % 15 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % Prosent av gruppe (N: Ja 86, Nei 825) 78

16 Bruk av sosiale treffsteder på nettet Det er første gang vi har tatt med dette spørsmålet i denne formen i undersøkelsen. På en rekke foreldremøter har vi fått spørsmål knyttet til nettbruk. I dag er det bare 4 % av elevene som svarer at de ikke bruker ett eller annet nettbasert sosialt forum eller treffsted! 16.1.1 Sosiale treffsteder på nettsteder / opplevd problemer med dette eller ikke Sosiale treffsteder på nettet Antall elever Ja, men uten at det har ført til problemer 847 Ja, og det har skapt problemer 42 Nei, bruker ikke 41 Totalt 930 Bruk av sosiale treffsteder på nettet Ja, men det har skapt problemer 5 % Nei, bruker ikke 4 % Ja, og uten at det har ført til problemer 91 % (N: 930) 42 elever, eller 5 % av de som har svart på dette spørsmålet har opplevd at bruk av sosiale treffsteder på nettet har skapt problemer for dem. Dette er fordelt på 3 % av guttene og 6 % av jentene. Denne undersøkelsen gir ikke svar på hvorfor det er vanligere for jenter enn for gutter å oppleve problemer i denne sammenheng. Undersøkelsen gir heller ikke svar på hva slags problemer ungdommene har opplevd. 79

16.1.2 Sosiale treffsteder på nettet / opplevd problemer eller ikke fordelt på gutter og jenter Gutters opplevelse av bruk av sosiale treffsteder på nettet.(n:455) Ja, men det har skapt problemer 3 % Nei, bruker ikke 5 % Ja, og uten at det har ført til problemer Gutter 92 % 3 % av guttene har opplevd problemer. Jenters opplevelse av bruk av sosiale treffsteder på nettet Ja, men det har skapt problemer 6 % Nei, bruker ikke 4 % Ja, og uten at det har ført til problemer Jenter 90 % 6 % av jentene har opplevd problemer. 80

17 Dataspill Det blir mer og mer vanlig å spille ulike spill både på spillkonsoller og på PC, enten spill lagt inn på PC en eller spill på nettet. Det hevdes at dataspillindustrien nå er større enn musikkindustrien. Av de 610 som bruker spill oppgir 20 at dette har skapt problemer for dem. Det tilsvarer 3,3 % av de som bruker denne muligheten. For guttene er tallet 4 %, for jentene 1 % av de som spiller. Heller ikke her presiserer undersøkelsen hvilke problemer det kan være snakk om, men erfaringsmessig dreier dette seg ofte om spilling utover natta osv. 17.1.1 Dataspill på nettet, Playstation, X-box, eller lignende Dataspill på nettet, Playstation, X-box, eller lignende Antall elever Ja, og uten at det har ført til problemer 590 Ja, men det har skapt problemer 20 Nei, bruker ikke 319 (N: 929) Dataspill på nettet, Playstation, X-box eller lignende Nei, bruker ikke 34 % Ja, men det har skapt problemer 2 % Ja, og uten at det har ført til problemer 64 % 4 % av guttene som spiller mener dette har ført til problemer for dem. For jentene er tallet 1 % (N: 929) 17.1.2 Fordeling gutter og jenter Kjønn Gutter Dataspill på nettet, playstation, X-box, eller Antall Prosent av lignende elever gutter / jenter Ja, og uten at det har ført til problemer 398 87 % Ja, men det har skapt problemer 17 4 % Nei, bruker ikke 41 9 % Jenter Ja, og uten at det har ført til problemer 190 40 % Ja, men det har skapt problemer 4 1 % Nei, bruker ikke 278 59 % Det er mer vanlig for gutter enn for jenter å bruke ulike typer spill. 81

18 Pengespill Vi har også i tidligere undersøkelser sett på bruk av pengespillautomater. Etter at det ble innført forbud mot dette de fleste steder har bruken også gått ned. Denne gangen ser vi nærmere på pengespill på nettet. Det viser seg at det er en liten gruppe elever som står for det meste av spillingen. Disse ser samtidig ut til å tilhøre gruppen med høyest forekomst av rusbruk og ulovlige aktiviteter. 18.1.1 Hvor ofte pengespill Hvor ofte spilleautomater, pengespill Antall elever Sjelden eller aldri 867 1-2 ganger i måneden 40 En eller flere ganger i uka 13 (N: 920) Hvor ofte brukes spilleautomater, pengespill 1-2 ganger i måneden 4 % En eller flere ganger i uka 1 % Sjelden eller aldri 95 % (N: 920) 18.1.2 Pengespill / Rus, ulovlige handlinger Hvor ofte spilleautomater, pengespill Sjelden eller aldri Drukket alkohol noen gang Totalt Andel av gruppe Drukket en gang 155 17,9% Drukket flere ganger 341 39,5% Ikke drukket 368 42,4% 1-2 ganger i måneden En eller flere ganger i uka (N: 917) Drukket en gang 9 22,5% Drukket flere ganger 22 55,0% Ikke drukket 9 22,5% Drukket en gang 1 7,7% Drukket flere ganger 10 76,9% Ikke drukket 2 15,4% 82

Tre av fire som bruker pengespill en eller flere ganger i uka har også drukket alkohol flere ganger. Litt over halvparten av de som spiller en til to ganger i uka har også drukket flere ganger. I gruppa som spiller sjelden eller aldri har fire av ti drukket flere ganger. 18.1.3 Pengespillhyppighet / Stjålet for over 100 kroner Hyppighet Antall elever i gruppa Antall som har stjålet for mer enn kr. 100,- Andel av gruppa Sjelden eller aldri 867 60 6,9 % 1-2 ganger i måneden 40 5 12,5 % En eller flere ganger i uka 13 5 38,5 % (N: 920) Spillehyppighet og stjålet for mer enn kroner 100,- 45 % 40 % 35 % 38,50 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 6,90 % Sjelden eller aldri 12,50 % 1-2 ganger i måneden En eller flere ganger i uka Sjelden eller aldri 1-2 ganger i måneden En eller flere ganger i uka Sammenheng mellom spillehyppighet og å ha stjålet for mer enn 100 kroner. Det er en relativt liten del av elevkullet (53) som står for en stor del av pengespillingen. Penger ved hver spilleanledning Totalt 0-50 kroner 641 50-100 kroner 57 100-300 kroner 14 Over 300 kroner 10 (N: 722) Med bare 722 svar på dette spørsmålet kan vi regne med at de som ikke har svart heller ikke har noe forhold til spilling. Med redusert tilgang til spilleautomater i Norge viste tidligere undersøkelser at spilleproblemene ble redusert. Det er likevel slik i dag at det er mulig å bruker penger på ulike nettspillesteder. En del ungdommer i denne undersøkelsen opplever at dette har blitt problematisk for dem. 83

18.1.4 Har spillingen skapt problemer for deg Har spillingen skapt problemer for deg Antall elever Ja 20 Nei 755 (N: 775) 2,6 % av de som har svart på dette spørsmålet har følt at spillingen har skapt problemer for dem. Dette er en liten økning på 0,6 % fra forrige undersøkelse. 18.1.5 Hvor ofte bruker du pengespill? Spillehyppighet Antall Prosent av alle i For to år svar undersøkelsen siden Endring Sjelden eller aldri 867 94,2 % 85,7 % 8,5 % 1-2 ganger i måneden 40 4,3 % 6,1 % -1,8 % En eller flere ganger i uka 13 1,4 % 2,5 % -1,1 % (N: 930) Vi registrerer en nedgang i bruk av pengespill sammenlignet med rusvaneundersøkelsen for skoleåret 2007/2008. Det er 30 % færre elever som oppgir at de spiller 1-2 ganger i måneden og oftere. 84

19 Blitt utsatt for vold Blitt utsatt for vold Antall elever Nei 806 Ja, men bare jeg var beruset 12 Ja, men bare den andre var beruset 37 Ja, og begge var beruset 35 (N: 890) 84 elever har vært innblandet i det de opplever som vold der rus også var en del av bildet. 37 elever har opplevd dette uten at de selv var beruset. Dette er første gang vi stiller spørsmål om elevene er blitt utsatt for vold. Tidligere har vi kun spurt om de selv har utført vold mot andre som en del av spørsmålene om ulovlig aktivitet. Det viser seg nå at 9 % av elevene som har svart på dette spørsmålet er blitt utsatt for vold. Enten var de selv, voldsutøveren eller begge parter beruset. Ut i fra den lave svarprosenten kan man stille spørsmål om vi også burde ha spurt om tilfeller der ingen av partene var beruset da volden fant sted. 85

20 Bruk av reseptfrie medisiner Dette er første gang vi tar med spørsmål om bruk av reseptfrie medisiner. 99 elever, 33 gutter og 66 jenter, bruker reseptfrie smertestillende medisiner ukentlig eller oftere. Det tilsvarer 11.3 % av dem som har svart på dette spørsmålet. Eller 10,6 % av alle i undersøkelsen. Mest bruk av reseptfrie smertestillende medisiner blant elever som bor sammen med mor. Det kan være mange grunner til at elever bruker reseptfrie smertestillende medisiner. I en undersøkelse gjort blant tiendeklassinger i Drammen fant man at 26 % av ungdommene hadde brukt slik medisin ukentlig eller daglig den siste måneden. De pekte på hodepine, muskel- og skjelettsmerter som de vanligste årsakene. Blant dem som hadde opplevd sterk hodepine/migrene, brukte halvparten smertestillende daglig til ukentlig. Ungdommene anga flere forhold ved egen atferd og skolesituasjon som kunne føre til økt smerte eller plage: mye skjermaktivitet, tett program med venner og trening, lite væsketilførsel og mye støy i skoletimene. Sammenlignet med tallene fra Drammen der 629 personer i alderen 15 til 16 år ble spurt, ser det ut til at tallene for Kristiansand ligger lavere. Her har 19 % av de som bor sammen med mor brukt reseptfrie medisiner en gang i uka eller oftere. Blant de som bor delt mellom mor og far er andelen 16 %. Blant de som bor sammen med både mor og far svarte 10 % det samme, mens ingen av de som bor sammen med kun far svarte at de hadde brukt reseptfrie medisiner en gang i uka eller oftere. Dobbelt så mange jenter som gutter opplyser at de bruker disse produktene ukentlig eller oftere. Det ser ut til at ungdommer bruker disse produktene relativt ofte. Hyppig bruk av disse kan i seg selv gi hodepine som bivirkning. Drammensundersøkelsen konkluderer med at tiltak bør rettes mot årsakene til ungdommenes smerteplager, slik at legemiddelbruken kan reduseres. 20.1 Bruk av reseptfrie smertestillende medisiner Reseptfrie smertestillende medisiner Antall elever Ikke brukt de fire siste ukene 525 Sjeldnere enn hver uke 252 Hver uke, men ikke daglig 81 Daglig 18 (N: 876) 99 elever, 33 gutter og 66 jenter bruker reseptfrie smertestillende medisiner ukentlig eller oftere. Det tilsvarer 11.3 % av de som har svart på dette spørsmålet. Eller 10,6 % av alle i undersøkelsen. 86

20.1.1 Bruk av reseptfrie smertestillende medisiner blant gutter og jenter Kjønn Reseptfrie smertestillende medisiner Antall elever Ikke brukt de fire siste ukene 310 Gutter Sjeldnere enn hver uke 78 Hver uke, men ikke daglig 27 Daglig 6 Jenter Ikke brukt de fire siste ukene 214 Sjeldnere enn hver uke 174 Hver uke, men ikke daglig 54 Daglig 12 Dobbelt så mange jenter som gutter opplyser at de bruker disse produktene ukentlig eller oftere. 20.1.2 Bruk av reseptfrie medisiner / Eleven bor sammen med Bor sammen med Mor og far Mor Far Delt mellom mor og far (N: 867) Bruk av reseptfrie medisiner Antall elever Andel av gruppen Ikke brukt de fire siste ukene 380 60 % Sjeldnere enn hver uke 191 30 % Hver uke, men ikke daglig 56 9 % Daglig 6 1 % Ikke brukt de fire siste ukene 53 60 % Sjeldnere enn hver uke 18 21 % Hver uke, men ikke daglig 10 11 % Daglig 7 8 % Ikke brukt de fire siste ukene 19 83 % Sjeldnere enn hver uke 4 17 % Ikke brukt de fire siste ukene 66 54 % Sjeldnere enn hver uke 37 30 % Hver uke, men ikke daglig 15 12 % Daglig 5 4 % Mest bruk av reseptfrie smertestillende medisiner blant elever som bor sammen med mor. 87

Bor sammen med og bruk av reseptfrie medisiner prosentfordeling innen hver bor sammen med gruppe 0 % Andre 0 % 33 % 67 % 4 % Delt mellom mor og far Far 12 % 30 % 0 % 0 % 17 % 54 % Daglig Hver uke, men ikke daglig Sjeldnere enn hver uke Ikke brukt de fire siste ukene 83 % 8 % Mor 11 % 21 % 1 % 60 % Nesten en av ti som bor sammen med mor bruker reseptfrie medisiner daglig. Mor og far 9 % 30 % 60 % 0 % 50 % 100 % (N: 873) 88

20.1.3 Hyppighet reseptfrie medikamenter og røykehyppighet Reseptfrie smertestillende medisiner Tobakk sigaretter Totalt Andel av gruppe Daglig 23 4,5 % Ikke brukt fire siste uker Av og til 51 10,0 % Røyker ikke 418 82,0 % Sluttet 18 3,5 % Totalt Ikke brukt fire siste uker 510 Daglig 22 9,0 % Sjeldnere enn hver uke Av og til 26 10,7 % Røyker ikke 178 73,0 % Sluttet 18 7,4 % Totalt Sjeldnere enn hver uke 244 Hver uke, men ikke daglig Daglig 3 4,0 % Av og til 12 15,8 % Røyker ikke 54 71,1 % Sluttet 7 9,2 % Totalt Hver uke, men ikke daglig 76 Daglig 4 22,2 % Daglig Av og til 3 16,7 % Røyker ikke 10 55,6 % Sluttet 1 5,6 % Totalt Daglig 18 Totalt 848 Vi ser at blant de som bruker reseptfrie medikamenter daglig er andelen som røyker nær 40 %. Andelen i de andre gruppene er atskillig lavere. 89

21 Rus i vennekretsen Rus i vennekretsen sier noe om under hvilke forhold en elev selv treffer sine beslutninger. Ved siden av foreldrene er det vennenes holdninger og venners valg som gjerne preger de valg en ungdom selv treffer. 21.1.1 Piller eller stoff i vennekretsen Piller eller stoff i vennekretsen Antall elever Prosent av alle Ja 117 13 % Nei 612 67 % Vet ikke 187 20 % (N: 916) Dette viser at 13% kjenner til noen i vennekretsen som bruker piller eller stoff. Å tilhøre et miljø eller vennekrets hvor noen bruker et eller flere ulovlige rusmidler, øker tilgjengeligheten til disse stoffene, og kan dermed senke terskelen for at andre også prøver. De som bruker disse rusmidlene er ofte opptatt av å fortelle om det de selv opplever som positive effekter av disse, og bidrar da til at andre lettere fristes til å prøve. Det å bruke ulike rusmidler sammen med venner kan bidra til å øke tilhørigheten til miljøet eller vennekretsen. Tilhørighet er viktig. 90

22 Røyk- og rusvaner fordelt på boområder Rustrykket har opp gjennom årene variert fra område til område i kommunen. 22.1 De ulike boområder og drukket alkohol Flekkerøy, Vågsbygd Grim, Hellemyr, Mosby, Kvadraturen Gimlekollen, Justvik, Lund Tveit, Ve, Hånes, Søm, Randesund En gang 22 % Flere ganger 36 % Nei, ikke drukket 42 % En gang 11 % Flere ganger 48 % Nei, ikke drukket 41 % En gang 11 % Flere ganger 39 % Nei, ikke drukket 50 % En gang 21 % Flere ganger 41 % Nei, ikke drukket 38 % Drukket alkohol fordelt på boområder Tveit, Ve, Hånes, Søm, Randesund 21 % 41 % 38 % Gimlekollen, Justvik, Lund Grim, Hellemyr, Mosby, Kvadraturen 11 % 11 % 39 % 48 % 50 % 41 % En gang Flere ganger Nei, ikke drukket Flekkerøy, Vågsbygd 22 % 36 % 42 % Størst andel som ikke har drukket blant elevene i området Lund, Gimlekollen, Justvik. Størst andel som har drukket blant elevene i området Tveit, Ve, Hånes, Søm, Randesund 91

22.1.1 Boområder og røykevaner Boområder og røykevaner Daglig Av og til Røyker ikke Sluttet Flekkerøy, Vågsbygd 0 % 12 % 82 % 6 % Grim, Hellemyr, Mosby, Kvadraturen 10 % 13 % 67 % 10 % Gimlekollen, Justvik, Lund 5 % 11 % 83 % 1 % Tveit, Ve, Hånes, Søm, Randesund 4 % 9 % 83 % 4 % Røykevaner fordelt på boområder: Tveit, Ve, Hånes, Søm, Randesund 4 % 9 % 83 % 4 % Gimlekollen, Justvik, Lund Grim, Hellemyr, Mosby, Kvadraturen 5 % 11 % 10 % 13 % 83 % 67 % 1 % 10 % Daglig Av og til Røyker ikke Sluttet Flekkerøy, Vågsbygd 6 % 11 % 77 % 6 % Hele 23 % av elevene som bor i området Kvadraturen, Grim, Hellemyr og til Mosby røyker daglig eller av og til. I tillegg har 10 % sluttet. Minst røyking (13 %) i områdene øst for Topdalsfjorden. 22.1.2 Boområder og cannabis, antall elever Boområde / Prøvd cannabis Nei En gang Under 5 ganger Mellom 5-20 ganger Over 20 ganger Totalt Flekkerøy, Vågsbygd 282 16 5 4 3 310 Grim, Hellemyr, Mosby, Kvadraturen 117 14 2 4 9 146 Gimlekollen, Justvik, Lund 165 8 2 2 2 179 Tveit, Ve, Hånes, Søm, Randesund 246 5 3 3 6 263 (N: 898) 92

Av de som krysser av for boområde svarer 88 elever at de har brukt cannabis. Det vil si at tre med cannabiserfaring ikke har krysset av for boområde. 22.1.3 Boområder og cannabis, prosentandel av elever i de ulike boområder Boområde / Prøvd cannabis Nei En gang Under 5 ganger Mellom 5-20 ganger Over 20 ganger Antall elever Flekkerøy, Vågsbygd 91% 5% 2% 1% 1% 310 Grim, Hellemyr, Mosby, Kvadraturen 80% 10% 1% 3% 6% 146 Gimlekollen, Justvik, Lund 92% 5% 1% 1% 1% 179 Tveit, Ve, Hånes, Søm, Randesund 94% 2% 1% 1% 2% 263 Antall elever 810 43 12 13 20 898 Det viktigste med den følgende tabellen er at de aller fleste ikke bruker cannabis. De fleste som har prøvd har gjort det kun en gang. Rustrykket har flyttet seg litt fra år til år mellom bydelene/ skolene også i fht cannabis. Denne gangen er det høyest andel som har brukt cannabis blant elevene som bor i området Grim, Hellemyr, Mosby og Kvadraturen. Her svarer 20 % at de har brukt cannabis. Bruk av cannabis innen hvert boområde Tveit, Ve, Hånes, Søm, Randesund Gimlekollen, Justvik, Lund Grim, Hellemyr, Mosby, Kvadraturen 80 % 94 % 92 % 20 % 6 % 8 % Ikke prøvd Prøvd cannabis Flekkerøy, Vågsbygd 91 % 9 % 93

22.1.4 Boområder og begått ulovlige handlinger Hvor bor du Flekkerøy, Vågsbygd Grim, Hellemyr, Mosby, Kvadraturen Gimlekollen, Justvik, Lund Data Antall elever Andel innen hvert boområde Minst eller mest Antall av Tagging 11 3,5 % Minst Antall av Hærverk 49 15,6 % Mest Antall av Tyveri over 100 kroner 21 6,7 % Antall av Innbrudd 8 2,6 % Antall av Vold mot andre 19 6,0 % Antall av Tagging 9 5,9 % Antall av Hærverk 20 13,1 % Antall av Tyveri over 100 kroner 20 13,1 % Mest Antall av Innbrudd 6 4,0 % Mest Antall av Vold mot andre 18 11,8 % Mest Antall av Tagging 11 5,9 % Antall av Hærverk 13 7,0 % Minst Antall av Tyveri over 100 kroner 9 4,8 % Minst Antall av Innbrudd 3 1,6 % Minst Antall av Vold mot andre 7 3,7 % Minst Antall av Tagging 19 7,1 % Mest Antall av Hærverk 37 13,9 % Antall av Tyveri over 100 Tveit, Ve, Hånes, Randesund kroner 19 7,1 % Antall av Innbrudd 8 3,0 % Antall av Vold mot andre 17 6,4 % Samlet for hele Kristiansand kommune Tagging 50 5,4 % Hærverk 119 12,8 % Tyveri over 100 kroner 69 7,4 % Innbrudd 25 2,7 % Vold mot andre 61 6,6 % Dette året ser det ut til at vi finner minst av ulovlige handlinger blant elevene som bor i området, Gimlekollen, Justvik, Lund 94

23 Rusvaner over tid Samlet tabell 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00 00/01 2001/2002 2002/2003 2003/2004 2005/2006 2007/2008 2009 /2010 Alkohol gutter. 9.kl. 39,8 53,0 56,1 56,3 47,5 53,1 50,1 48,5 Alkohol jenter 9. kl. 40,5 42,9 48,7 55,4 39,3 44,0 48,2 52,4 Alkohol gutter 10. 61,1 61,9 67,1 68,4 70,1 69,5 65,1 63,3 61,8 66,4 57,3 57 58,2 Alkohol jenter 10 58,2 59,0 63,0 71,1 67,6 62,8 71,0 66,9 67,3 65,4 61,3 57 58,1 Røyker nikotin gutter 9.kl. 11,5 18,2 19,3 17,9 13,9 17,8 10,3 10,2 Røyker nikotin jenter 17,4 12,6 22,0 22,5 15,1 19,6 20,6 17,6 9.kl. Røyker nikotin gutter 10. kl. 15,6 20,6 21,9 23,6 24,5 19,6 22,2 16,3 19,7 21,2 18,4 16 15,2 Røyker nikotin jenter 19,4 26,9 26,0 32,6 24,6 17,3 28,8 29,6 23,4 30,3 17,1 10. kl. 16 17,3 Snus gutter 10. 23,0 22,9 25 24,4 Snus jenter 10. 2,9 6,2 13,7 17,5 Cannabis gutter 9. kl. 2,3 8,0 5,4 6,6 4,1 6,6 5,1 5,0 Cannabis jenter 9. kl. 2,7 3,1 4,1 5,5 4,2 5,6 5,5 4,5 Cannabis gutter 10. kl. 6,7 9,7 13,2 11,5 10,0 9,0 9,2 6,6 11,3 12,6 5,7 8,9 13,5 Cannabis jenter 10. kl. 5,6 7,0 11,8 10,0 9,6 6,9 12,1 11,5 11,4 10,1 5,1 3,1 6,8 Piller gutter 9. (andre enn Ecstasy) 1,3 3,3 1,1 0,8 0,0 1,6 2,5 0,5 Piller jenter 9. (Andre enn Ecstasy) 1,6 2,5 1,8 1,4 1,7 2,0 1,2 2,4 Piller gutter 10. (andre enn Ecstasy) 1,8 2,9 3,2 1,0 2,6 1,4 1,9 2,4 2,3 1,4 0,9 2,3 2,2 Piller jenter 10. (Andre enn Ecstasy) 4,3 3,8 4,1 2,3 3,2 2,2 3,4 2,0 4,6 2,4 1,3 0,7 1,0 Andre hardere stoffer gutter 9. 0,5 0,6 1,1 0,3 0,3 1,6 0,6 0,5 Andre hardere stoffer jenter 9. 0,8 0,3 1,2 0,3 0,3 0,3 0,3 Andre hardere stoffer jenter 9. 0,8 0,3 1,2 0,3 0,3 0,3 0,3 Andre hardere stoffer 0,6 1,2 1,8 0,8 1,0 1,7 1,1 0,8 1,3 0,7 0 1,9 Gutter 10. Andre hardere stoffer jenter 10. 0,0 1,1 1,4 1,4 1,2 2,2 1,3 0,9 1,4 0,0 0 0,9 Sniffing gutter 9. kl. 3,3 4,4 2,2 1,8 0,3 3,3 2,2 2,0 Sniffing jenter 9. kl. 4,0 1,7 2,1 1,6 0,5 3,6 2,4 2,9 Sniffing gutter 10. kl. 3,8 3,7 3,2 1,0 1,5 3,1 3,1 2,3 3,3 2,6 2,3 5,1 2,8 Sniffing jenter 10. 2,2 5,4 3,3 2,3 1,7 0,9 3,0 1,1 5,2 1,3 2,4 2,0 2,1 Ecstasy gutter 9. 1,4 1,0 0,8 2,5 1,4 0,2 Ecstasy jenter 9. 0,0 0,3 0,0 1,6 0,3 0,8 Ecstasy gutter 10. 1,2 1,3 1,3 1,1 1,1 0,5 1,3 1,8 1,4 1,9 1,5 Ecstasy jenter 10. 1,1 0,9 0,6 1,9 0,9 1,1 1,9 0,0 1,1 0,4 0,4 Amfetamin gutter 10. 0,5 0,5 2,7 1,5 Amfetamin jenter 10. 0,3 0,4 0,9 0,2 95

NYTTIGE NETTSTEDER OM RUS http://www.kristiansand.kommune.no Rusvaner blant ungdom http://www.rusfeltet.no Organ for fagrådet inne rusfeltet i Norge. Nyheter, faglige diskusjoner, forskningsresultater, behandlingsdata og mye mer. http://www.forebygging.no Nettsted som kan brukes som: Lærebok om forebygging og helsefremmende arbeid. Møteplass mellom personer og grupper. Utkikkspost over hva som skjer innen rusfeltet. Verksted til utvikling av idéer, metoder og annen kunnskap om forebygging. http://udir.no/templates/udir/tm- Artikkel.aspx?id=2204 Forebyggende innsatser i skolen: Rapport om effekt av rusforebyggende programmer i norsk skole http://www.shdir.no/rusmidler/ Sosial-og helsedirektoratets sider om rusmidler og rusrelaterte tema. http://www.sirus.no Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS 96

Spørsmål knyttet til denne undersøkelsen kan rettes til Enhet for sosiale og forebyggende tjenester SOFOT Ved Informasjons- og forebyggingsteamet Besøksadresse: Kirkegata 11/13 Postadresse: Postboks 417 Lund 4604 Kristiansand E-post: sofot@kristiansand.kommune.no Telefon 38 17 93 00 SOFOT 97