RUSVANER BLANT UNGDOM

HELSE OG SOSIAL Enhet for sosiale og forebyggende tjenester SOFOT RUSVANER BLANT UNGDOM SKOLEÅRET 2009-2010 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Gjennomført av SOFOT

HOVEDFUNN De som debuterer tidligst med alkohol, drikker oftest og mest ved hver drikkeanledning. De som røyker nikotin drikker som oftest mer enn andre. Sterk sammenheng mellom røyking og drikking. Sterk sammenheng mellom røyking og bruk av cannabis. Det er fra forrige undersøkelse en økning i bruk av cannabis. Denne økningen er like stor blant gutter og jenter. Fremdeles størst forekomst blant guttene. Kun små endringer knyttet til ulovlige handlinger. 97,3 % av elevene tror de vil få en jobb å trives med. 2

Rusvaner blant ungdom 2009 2010 Undersøkelse i alle tiendeklassene i Kristiansand. 1 INNLEDNING 7 1.1 FRAMGANGSMÅTE, DEFINISJONER OG MULIGE FEILKILDER 8 1.1.1 DEFINISJON DRUKKET ALKOHOL 8 1.1.2 MULIGE FEILKILDER 8 1.1.3 HOVEDTEMA OG SAMMENHENGER 9 2 HOVEDFUNN 10 3 SPØRREARKET 11 4 ANTALL ELEVER I KRISTIANSAND SKOLEÅRET 2009 2010 16 4.1 ANTALL GUTTER OG JENTER 16 5 ELEVER FORDELT PÅ BOOMRÅDER 17 5.1 FORDELING MELLOM OFFENTLIG OG PRIVAT SKOLE 17 6 ALKOHOL 18 6.1.1 DRUKKET ALKOHOL ANTALL ELEVER 18 6.1.2 DRUKKET ALKOHOL, PROSENT AV ELEVENE 18 6.1.3 DRUKKET ALKOHOL, KRISTIANSAND OG NORGE OVER TID 19 6.1.4 FÅR LOV AV FORELDRENE Å DRIKKE ALKOHOL 19 6.1.5 DEBUTALDER ALKOHOL 20 6.1.6 DEBUTSTED ALKOHOL, ANTALL ELEVER 20 6.1.7 DRIKKEHYPPIGHET ALKOHOL 21 6.1.8 ANTALL GANGER TYDELIG BERUSET, ANTALL ELEVER 21 6.1.9 ANTALL ALKOHOLENHETER VED HVER DRIKKEANLEDNING 22 6.1.10 SAMMENHENG DEBUTALDER OG DRIKKEHYPPIGHET 22 6.1.11 DRIKKEHYPPIGHET BLANT GUTTER OG JENTER 23 6.1.12 ANTALL GUTTER OG JENTER SOM HAR PRØVD ULIKE ALKOHOLPRODUKT 23 6.1.13 ANTALL ALKOHOLENHETER OG DRIKKEHYPPIGHET 25 6.1.14 DRIKKEVANER UT FRA OM ELEVEN FÅR LOV TIL Å DRIKKE ELLER IKKE 25 6.1.15 VET DE VOKSNE AT ELEVEN DRIKKER ALKOHOL? 25 6.1.16 SAMMENHENG MELLOM DRIKKEHYPPIGHET OG ANTALL GANGER BERUSET 26 6.1.17 ELEVENS OPPFATNING AV VENNERS RUSVANER 27 6.1.18 ULOVLIG ALKOHOL 27 6.2 SAMMENHENGER MELLOM DRIKKEVANER OG ANDRE VALG 28 6.2.1 DRUKKET ALKOHOL OG RØYKEVANER 28 6.2.2 IKKE DRUKKET ALKOHOL OG RØYKEVANER 28 6.2.3 DRUKKET ALKOHOL EN GANG OG RØYKEVANER 29 6.2.4 DRUKKET ALKOHOL FLERE GANGER OG RØYKEVANER 29 6.2.5 DRUKKET ALKOHOL OG PRØVD CANNABIS 30 7 TOBAKK SIGARETTER SNUS 31 7.1 TOBAKK 31 7.1.1 RØYKEHYPPIGHET NIKOTIN 31 7.1.2 RØYKING NIKOTIN, OVER TID 31 3

7.1.3 NIKOTIN, DEBUTALDER OVER TID 32 7.1.4 SAMMENHENG MELLOM RØYKEVANER OG ALKOHOLBRUK 32 7.1.5 SAMMENHENG MELLOM NIKOTINVANER OG DRUKKET ALKOHOL 33 7.1.6 DAGLIGRØYKERNE ER EN UTSATT GRUPPE: 34 7.1.7 SAMMENHENG MELLOM RØYKEVANER TOBAKK OG PRØVD CANNABIS 35 7.2 SNUS 36 7.2.1 SNUSHYPPIGHET PROSENT 36 7.2.2 SNUSHYPPIGHET BLANT GUTTER OG JENTER, ANTALL ELEVER 36 7.2.3 SNUS / PROSENT AV GUTTER OG JENTER OVER TID 36 7.2.4 RØYKEVANER BLANT DAGLIGSNUSERNE 37 7.2.5 RØYKEVANER BLANT AV OG TIL SNUSERNE 37 7.2.6 RØYKEVANER BLANT IKKE-SNUSERNE 38 7.2.7 SNUSVANER BLANT DE SOM HAR SLUTTET Å RØYKE 38 7.2.8 SNUS OG CANNABIS / ANTALL ELEVER 39 8 CANNABIS 40 8.1.1 PRØVD CANNABIS 40 8.1.2 PRØVD CANNABIS / ANTALL GANGER 40 8.1.3 CANNABISBRUK REGISTRERT OVER TID I RUSVANER BLANT UNGDOM 41 8.1.4 DEBUTALDER CANNABIS 41 8.1.5 CANNABIS / HYPPIGHET 42 8.1.6 CANNABISBRUK FORDELT PÅ GUTTER OG JENTER 42 8.1.7 CANNABIS SISTE GANG 43 8.1.8 CANNABIS DEBUTSTED 43 8.1.9 SAMMENHENG BRUKT CANNABIS ANTALL GANGER OG PRØVD ECSTASY 43 8.1.10 SAMMENHENG BRUKT CANNABIS OG BRUKT PILLER FOR Å FÅ RUSOPPLEVELSE 44 8.1.11 SAMMENHENG BRUKT CANNABIS OG SNIFFET 44 8.1.12 SAMMENHENG BRUKT CANNABIS OG AMFETAMIN 44 9 ANDRE ULOVLIGE RUSMIDLER 45 9.1.1 ANDRE ULOVLIGE RUSMIDLER / ENDRING PÅ TO ÅR 45 9.1.2 BRUKT ECSTASY 45 9.1.3 BRUKT PILLER FOR Å FÅ RUS 46 9.1.4 SNIFFING 46 9.1.5 AMFETAMIN 46 10 ULOVLIGE HANDLINGER 47 10.1.1 ULOVLIGE HANDLINGER OVER TID 47 10.1.2 ULOVLIG HANDLINGER, ENDRING I OMFANG PÅ TO ÅR. 48 10.1.3 ULOVLIGE HANDLINGER OG DRIKKEHYPPIGHET 48 10.1.4 DRUKKET ALKOHOL NOEN GANG / BEGÅTT HÆRVERK 49 10.1.5 DRUKKET ALKOHOL NOEN GANG OG VOLD MOT ANDRE 49 10.1.6 DRIKKEHYPPIGHET OG VOLD MOT ANDRE 49 10.1.7 DRIKKEHYPPIGHET OG CANNABIS 51 11 FRAMTIDSTRO 52 11.1 TROR DU AT DU VIL FÅ EN JOBB OG UTDANNELSE DU VIL TRIVES MED? 52 11.1.1 TROR DU AT DU VIL FÅ EN JOBB DU VIL TRIVES MED? 52 11.1.2 SAMLETABELL FRAMTIDSTRO OG ULIKE VALG 52 11.1.3 JOBB Å TRIVES MED, FRAMTIDSTRO / ALKOHOL 53 11.1.4 JOBB Å TRIVES MED / TOBAKK 54 11.1.5 JOBB Å TRIVE MED / CANNABIS 54 4

11.1.6 JOBB Å TRIVES MED / TYVERI 54 11.1.7 JOBB Å TRIVES MED / VOLD 55 11.1.8 JOBB Å TRIVES MED / HÆRVERK 55 11.1.9 JOBB Å TRIVES MED / KVADRATUREN OM KVELDEN 55 12 FAMILIESTRUKTUR 56 12.1.1 ELEVENE BOR SAMMEN MED 56 12.1.2 BOR SAMMEN MED / ELEVEN BRUKER ALKOHOL 56 12.1.3 BOR SAMMEN MED / ELEVEN RØYKER NIKOTIN 57 12.1.4 BOR SAMMEN MED / ELEVEN BRUKER SNUS 57 12.1.5 BOR SAMMEN MED / ELEVEN BRUKER CANNABIS 58 12.1.6 BOR SAMMEN MED / OPPHOLDER SEG I KVADRATUREN OM KVELDEN 59 12.1.7 BOR SAMMEN MED / ELEVEN HAR BRUK AV PILLER ELLER STOFF I VENNEKRETSEN 59 12.1.8 BOR SAMMEN MED OG FÅR LOV Å DRIKKE ALKOHOL 60 13 FORELDRE OG ELEVENES RUSVALG 61 13.1 FORELDRES UTDANNING 61 13.1.1 ALKOHOL BLANT ELEVER/ FORELDRES UTDANNING 61 13.1.2 TOBAKK BLANT ELEVER /FORELDRES UTDANNING 62 13.1.3 CANNABIS BLANT ELEVER / FORELDRES UTDANNING 62 13.1.4 RESEPTFRIE SMERTESTILLENDE MEDISINER BLANT ELEVER / FORELDRES UTDANNING 63 13.2 MOR OG FAR KOMMER FRA / ELEVENES VALG 63 13.2.1 MOR OG FAR KOMMER FRA 63 13.2.2 DRUKKET ALKOHOL / MOR FRA 64 13.2.3 DRUKKET ALKOHOL / FAR FRA 64 13.2.4 RØYKER / MOR FRA 64 13.2.5 RØYKER / FAR FRA 65 13.2.6 ELEVEN PRØVD CANNABIS / MOR FRA 65 13.2.7 ELEVEN BRUKT CANNABIS / FAR FRA 66 13.3 VOKSNES BRUK AV ALKOHOL OG ELEVENS RUSVALG 67 13.3.1 VOKSNES BRUK AV ALKOHOL 67 13.3.2 ELEVERS RUSVALG UT I FRA FORELDRES RUSVALG 69 14 ORGANISERT ELLER IKKE 70 14.1 MEDLEM AV KOR, KLUBB ELLER LIGNENDE OG ULIKE VALG 70 14.1.1 ELEVER OG FRITIDSAKTIVITETER 70 14.1.2 ORGANISERT, IKKE ORGANISERT 71 14.1.3 ORGANISERTE OG UORGANISERTE ELEVERS ALKOHOLVANER 71 14.2 FRITIDSKLUBB, FRITIDSAKTIVITETER OG ALKOHOL OG RØYKEVALG 72 14.2.1 SAMMENHENGER MELLOM BRUK AV FRITIDSTILBUD OG ALKOHOLVANER MÅLT I ANTALL ELEVER 73 14.2.2 ALKOHOLVALG UT FRA OM ELEVENE HAR TILGANG TIL ELLER BRUKER FRITIDSKLUBB MÅLT I PROSENT MED UTGANGSPUNKT I HVORDAN DE FORHOLDER SEG TIL FRITIDSTILBUDET. 73 14.2.3 DELTAR I ULIKE FRITIDSTILBUD / DRUKKET ALKOHOL 74 14.2.4 DRIKKEFORDELING BLANT DEM SOM HAR SVART PÅ DELTAKELSE I AKTIVITET. 74 15 OPPHOLDSSTED PÅ FRITIDA 76 15.1.1 OPPHOLDER SEG I ANDRE STEDER ENN NABOLAGET PÅ FRITIDA 76 15.1.2 OPPHOLD I KVADRATUREN OM KVELDEN / ANTALL ELEVER 76 15.1.3 OPPHOLD I KVADRATUREN OM KVELDEN, ANTALL GUTTER OG JENTER 77 15.1.4 OPPHOLD I KVADRATUREN OM KVELDEN / ALKOHOLVANER 77 15.1.5 OPPHOLDER SEG I KVADRATUREN OM KVELDEN/ RØYKEVANER 77 5

15.1.6 OPPHOLDER SEG I KVADRATUREN / CANNABIS 78 15.1.7 OPPHOLDER SEG I KVADRATUREN / ULOVLIGE HANDLINGER 78 16 BRUK AV SOSIALE TREFFSTEDER PÅ NETTET 79 16.1.1 SOSIALE TREFFSTEDER PÅ NETTSTEDER / OPPLEVD PROBLEMER MED DETTE ELLER IKKE 79 16.1.2 SOSIALE TREFFSTEDER PÅ NETTET / OPPLEVD PROBLEMER ELLER IKKE FORDELT PÅ GUTTER OG JENTER 80 17 DATASPILL 81 17.1.1 DATASPILL PÅ NETTET, PLAYSTATION, X-BOX, ELLER LIGNENDE 81 17.1.2 FORDELING GUTTER OG JENTER 81 18 PENGESPILL 82 18.1.1 HVOR OFTE PENGESPILL 82 18.1.2 PENGESPILL / RUS, ULOVLIGE HANDLINGER 82 18.1.3 PENGESPILLHYPPIGHET / STJÅLET FOR OVER 100 KRONER 83 18.1.4 HAR SPILLINGEN SKAPT PROBLEMER FOR DEG 84 18.1.5 HVOR OFTE BRUKER DU PENGESPILL? 84 19 BLITT UTSATT FOR VOLD 85 20 BRUK AV RESEPTFRIE MEDISINER 86 20.1 BRUK AV RESEPTFRIE SMERTESTILLENDE MEDISINER 86 20.1.1 BRUK AV RESEPTFRIE SMERTESTILLENDE MEDISINER BLANT GUTTER OG JENTER 87 20.1.2 BRUK AV RESEPTFRIE MEDISINER / ELEVEN BOR SAMMEN MED 87 20.1.3 HYPPIGHET RESEPTFRIE MEDIKAMENTER OG RØYKEHYPPIGHET 89 21 RUS I VENNEKRETSEN 90 21.1.1 PILLER ELLER STOFF I VENNEKRETSEN 90 22 RØYK- OG RUSVANER FORDELT PÅ BOOMRÅDER 91 22.1 DE ULIKE BOOMRÅDER OG DRUKKET ALKOHOL 91 22.1.1 BOOMRÅDER OG RØYKEVANER 92 22.1.2 BOOMRÅDER OG CANNABIS, ANTALL ELEVER 92 22.1.3 BOOMRÅDER OG CANNABIS, PROSENTANDEL AV ELEVER I DE ULIKE BOOMRÅDER 93 22.1.4 BOOMRÅDER OG BEGÅTT ULOVLIGE HANDLINGER 94 23 RUSVANER OVER TID SAMLET TABELL 95 6

1 Innledning Rusvaneundersøkelsen blant ungdom er gjennomført siden begynnelsen på 1990 tallet. Fram til og med skoleåret 2001-2002 omfattet den de to siste trinnene på ungdomsskolene i byen. Fram til og med skoleåret 2003-2004 dekket den tiendetrinnet hvert år. Fra og med skoleåret 2005-2006 dekker rapporten tiende trinn hvert annet år. Rapporten bygger på svar fra elevene på både de offentlige og private skolene i byen. Årets utgave rommer tallene fra 1994 fram til og med skoleåret 2009 2010. Tidligere Ressurs i Sentrum Kristiansand (RISK) ble 1. januar 2009 en del av den nye enheten Sosiale og Forebyggende Tjenester (SOFOT). Rapporten ser i hovedsak på de svar elevene gir knyttet til eget forhold til rusmidler. Men den tar også for seg hva elevene tenker om andres forhold til rus. Ellers er elevenes fritidsaktiviteter og foreldres signaler og holdning vektlagt. Etter mange års arbeid med primærforebyggende rusarbeid ser vi at det fortsatt finnes en del flertallsmisforståelser både blant unge og voksne knyttet til rus. Vi håper at tall som kommer fram i denne rapporten kan være med på å motvirke noe av dette. Mange unge tror at de fleste jevnaldrende ruser seg langt mer enn det som er tilfelle. Denne oppfatningen kan muligens være preget av det miljøet de selv er en del av. Eller det kan være et resultat av den måten media velger å vinkle vår virkelighet Rapporten viser i likhet med de tidligere at de fleste elevene bruker lite eller ingenting av rusmidler eller nikotin. Det er viktig at ungdom får denne kunnskapen. Dette vil være et moment i arbeidet med å lette rustrykket på unge mennesker og dermed kunne heve alkoholdebutalderen, noe som er et mål i kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan 2008 2012. Hilde Stokkeland Benny Klokkervold Kjell Th. Adolfsen Enhetsleder Rådgiver Rådgiver 7

1.1 Framgangsmåte, definisjoner og mulige feilkilder Spørsmålene som elevene skal svare på ble drøftet og justert i informasjons- og forebyggingsteamet i Enhet for sosiale og forebyggende tjenester før innsamling av nye data ble iverksatt. Skolene ble kontaktet gjennom brev til rektorer og trinnlederne på tiende trinn. Innsamlingen begynte høsten 2009 og var avsluttet februar 2010. Samtlige tiende klasser ble besøkt og det ble brukt en skoletime i hver klasse. Elevene ble forklart om undersøkelsens formål og hvordan den gjennomføres. Elevenes sikkerhet for egen anonymitet ble sterkt vektlagt. Spørrearkene er uten avmerkingsmulighet for skole, klasse og navn. Byen deles inn i fire geografiske områder. Det er alltid mer enn en skole innen hvert av disse områdene. Det er dermed ikke mulig å plukke ut en skole, en klasse eller en elev. Besvarelsene blir samlet inn av oss, og blandet godt sammen mens elevene ser på. Deretter blir de pakket ned uten at noen ved den aktuelle skolen får se hva elevene har krysset av. I etterkant av dette får klassen utdelt et eksemplar av den forrige rapporten og får høre litt om de viktigste funnene i denne. Det blir også henvist til at den er å lese på kommunens internettportal. På denne måten kan en elev sammenligne sine egne valg med de som elever på tiende trinn gjorde to år tidligere. Denne prosedyren har alltid blitt fulgt ved innsamling av dataene. Dette gir et meget godt sammenligningsgrunnlag mellom de funn vi har gjort over år. Tilbake på SOFOT har Annikken Vigebo tatt ansvar for å legge elevenes besvarelser inn i et excel-regneark. Etter det har Kjell Adolfsen og Benny Klokkervold bearbeidet dataene ved hjelp av et pivot-program og kombinert dette med funn gjort tidligere år, samt en del data fra eksterne kilder. Rapporten blir deretter trykket i papirutgave i kommunens eget trykkeri. I tillegg blir den lagt ut på det kommunes internettportal i PDF-format. 1.1.1 Definisjon Drukket alkohol Det legges alltid vekt på å definere hva vi forstår med å ha drukket alkohol når vi ber elevene fylle ut spørreskjemaet. Vi setter grensen ved en alkoholenhet. Det tilsvarer alkoholmengden i et glass vin, en liten øl, en cider eller rusbrus, eller en liten drink på ca 5 cl. Flere andre relevante undersøkelser forholder seg til denne størrelsen, noe som dermed gjør funnene sammenlignbare. Alkoholdebutalderen referer til første gang eleven drakk så mye som en alkoholenhet med viten og vilje. 1.1.2 Mulige feilkilder Med et antall på over 900 elever skal man ikke se bort fra at enkelte legger litt på og at andre trekker litt fra. Alt ut fra om man ønsker å skryte på seg en bedrift eller at man ønsker å pynte litt på sannheten. Ved å ha fulgt de samme rutinene ved all innsamling av data over år er det trolig at feilmarginene blir relativt konstante. Dermed er tallene sammenlignbare over tid. Dette gjør det mulig å lese trendene med stor grad av sikkerhet. 8

Det foreligger en mulighet for underrapportering når det gjelder antall alkoholenheter elevene oppgir at de har drukket. Dette skyldes at mange nå kjøper halvlitersbokser med øl og regner dette som en alkoholenhet i stedet for mengden i en liten flaske på 0,33 liter. 1.1.3 Hovedtema og sammenhenger Denne rapporten bygger på erfaringer gjort gjennom en årrekke. Hovedspørsmålene er uendret, men enkelte nye er kommet til eller justert i tråd med tilbakemeldinger. Bruk av reseptfrie medisiner og sosiale treffsteder på nettet er nye tema denne gangen. Vi ønsket å se på om det er en sammenheng mellom forbruk av reseptfrie smertestillende medisiner og bruk av rusmidler. Samtidig ønsket vi også å se på om ungdom selv opplever problemer i forbindelse med deltagelse på sosiale treffsteder på nett i tillegg til diverse nettog konsollbaserte spill. 9

2 Hovedfunn De som debuterer tidligst med alkohol, drikker oftest og mest ved hver drikkeanledning. De som røyker nikotin drikker som oftest mer enn andre. Sterk sammenheng mellom røyking og drikking. Sterk sammenheng mellom røyking og bruk av cannabis. Det er fra forrige undersøkelse en økning i bruk av cannabis. Denne økningen er like stor blant gutter og jenter. Fremdeles større forekomst blant guttene. Kun små endringer knyttet til ulovlige handlinger. Andelen tiendeklassinger som har drukket alkohol eller røyker synes å være på samme nivå som for to år siden. Økningen i snusbruk blant jenter fortsetter, de er nå snart på nivå med guttene. Dersom vi tar utgangspunkt i 15-åringer i Norge, var det 63% av disse som hadde drukket alkohol noen gang i 1981, og tilsvarende tall fra 2008 er 64%. (SIRUS, Rusmidler i Norge) I Kristiansand er tilsvarende tall i 2009 / 2010 på tiende trinn 58,2%. Denne gangen er det ingen stor forskjell mellom gutter og jenter i forhold til andelen som har drukket. Gjennomsnittsalder for første gangs bruk av så mye som en flaske øl, en desiliter vin eller en kvart desiliter brennevin i Norge fra 1990 2008, viser at gjennomsnittsalderen for øl var 14,5 år for øl, 14,9 år for vin og 15,1 for brennevin i 1990. I 2008 var alderen 15,0 år for øl, 15,6 år for vin og 15,5 år for brennevin. (SIRUS, Rusmidler i Norge) Gjennomsnittsalderen for alkoholdebut i vår rapport og SIRUS er ikke sammenlignbare, da deres tall baserer seg på ungdom mellom 15 og 20, mens vi kun har spurt 15 åringene. Dermed er gjennomsnittsalder for de som har hatt en alkoholdebut i vår rapporten lavere enn i SIRUS sin rapport. Gjennomsnittsalder for alkoholdebut blant de som noensinne har drukket er 13,4 år. Det ser ut til at det er sammenhenger mellom foreldrenes holdning til alkohol og elevenes valg til forhold til egen rusbruk. I denne undersøkelsen viser det seg at rusomfanget er størst i området Kvadraturen, Grim, Hellemyr og Mosby. For to år siden var omfanget størst i Vågsbygd/Flekkerøy området. Generelt sett kan vi si at rus klumper seg, det vil si at ungdom som bruker en type rusmiddel er mer tilbøyelig til å også bruke andre typer rusmidler. De fleste ungdommene bruker sosiale treffsteder på nettet, uten at de selv opplever at dette har medført problemer. Det samme gjelder også for ulike former for spill, også nettbaserte pengespill, og ulike spillkonsoller. 10

3 Spørrearket Her er spørrearket elevene besvarte. I etterkant har vi valgt å sette inn tall som angir enten prosenter, eller antall elever som har krysset av på de forskjellige punktene. 11

KRISTIANSAND KOMMUNE SOSIALE OG FOREBYGGENDE TJENESTER UNGDOMSUNDERSØKELSE SKOLEÅRET 2009 2010 FOR ALLE 10. KLASSENE I KRISTIANSAND 1 Kjønn Sum: 931 2 Hvor bor du? (N: 869) Spørsmål x Svaralternativ 3 Går du på offentlig eller privat skole? 4 5 Hvilke voksne bor du sammen med? N: (929): 0.1% ikke svart)) Hvor kommer dine foreldre fra? Mor:N:925 Far: N:906 6 Foreldres utdanning (N: 924) 456 Gutt 475 Jente 314 Flekkerøy, Vågsbygd 152 Grim, Hellemyr, Mosby, Kvadraturen 187 Gimlekollen, Justvik, Lund 266 Tveit, Ve, Hånes, Søm, Randesund 866 Offentlig 35 Privat (De private oppgir å ha 29!) FORELDRE / FORESATTE 671 Mor og far ( 72,2%) 96 Mor (10,3%) 25 Far (2,7%) 131 Delt mellom mor og far (14,1%) 6 Andre voksne (0,7%) Norge Vest- Europa Andre land Mor 790 31 104 Far 770 24 112 35 Grunnskole ( 3,8%) 161 Videregående, gymnas (17,4%) 383 Høgskole, universitet (41,5%) 345 Vet ikke (37,3%) 7 Hender det at den / de voksne du bor 763 Ja (84%) sammen med drikker alkohol? (N:908) 145 Nei (16%) ARBEID OG FRITIDSAKTIVITETER 8 Tror du at du vil få en jobb som du vil 906 Ja (97,3%) trives med? (N:931) 25 Nei (2,7%) 9 Medlem i kor, klubb, idrettslag eller 642 Ja (69,3%) lignende (N:926) 284 Nei (30,7%) 10 Er du vanligvis andre steder enn i 743 Ja (80,8%) nabolaget ditt når du har fri?(n:920) 177 Nei (19,2%) Pleier du å oppholde deg i Kvadraturen 86 Ja (9,4%) 11 om kvelden? (N=911) 825 Nei (90,6%) 283 Ja, og jeg bruker den (31,1%) Er det fritidsklubb i området der du bor? 437 Ja, men jeg bruker den ikke (48,0%) 12 (N:910) 162 Nei, men likevel nok å gjøre (17,8%) 13 Kryss av for de fritidsaktivitetene du pleier å være med på i fritida. (Du trenger ikke være medlem for å krysse av her.) 28 Nei, og jeg har for lite fritidstilbud (3,1%) 478 Lagspill som fotball, håndball (51,3%) 64 Kampsport (6,9%) 230 Helsestudio (24,7%) 76 Svømming (8,2%) 51 Turn (5,5%) 83 Skateboard, rollerblades (8,9%) 93 Musikkinstrument, klassisk (10,0%) 123 Musikkinstrument, rock, band (13,2%) 170 Kristent foreningsliv (18,3%) 143 Dyr (15,4%) 148 Går på diskotek (15,4%) 134 Friluftsliv (14,4%) 12

14 15 Bruker du sosiale treffsteder på nettet? (For eksempel Chatting, Facebook, MSN) (N: 930) Bruker du dataspill på nettet, playstation, X-box eller lignende? (N=929) SOSIALE TREFFSTEDER PÅ NETTET 847 Ja, og uten at det har ført til problemer (91,1%) 42 Ja, men det har skapt problemer (4,5%) 41 Nei, bruker ikke (4,4%) DATASPILL 590 Ja, og uten at det har ført til problemer (63,5%) 20 Ja, men det har skapt problemer (2,2%) 319 Nei, bruker ikke (34,3%) PENGESPILL Hvor ofte bruker du spilleautomater eller 867 Sjelden eller aldri (94,2%) 16 andre pengespill? 40 1 2 ganger i måneden (4,4%) (N:920) 13 En eller flere ganger i uka (1,4%) 641 0 50 kroner Hvor mye penger bruker du på spill hver 57 50 100 kroner 17 gang du spiller? 14 100 300 kroner (N: 722) 18 19 20 21 Føler du at spilling om penger har skapt problemer for deg? (N:775) Har du i løpet av de siste 12 månedene begått (Du kan sette flere kryss) Har du selv blitt utsatt for vold i en sammenheng der du eller den andre var påvirket av alkohol? (N: 890) 10 Over 300 kroner 20 Ja 755 Nei ULOVLIG AKTIVITET 53 Tagging eller grafitti 120 Hærverk 81 Tyveri verdi under 100 kroner 70 Tyveri verdi over 100 kroner 26 Innbrudd 63 Vold mot andre 806 Nei 12 Ja, men bare jeg var påvirket 37 Ja, men bare den andre var påvirket 35 Ja, og begge var påvirket RESEPTFRIE SMERTESTILLENDE MEDISINER Hvor ofte har du brukt reseptfrie smertestillende medisiner de 4 siste ukene? ( N: 876) 22 Røyker du tobakk / sigaretter? (N: 892) 23 Hvor gammel var du da du røykte din første hele sigarett? 24 Bruker du snus? ( N: 918) 525 Ikke brukt de fire siste ukene 252 Sjeldnere enn hver uke 81 Hver uke, men ikke daglig 18 Daglig TOBAKK SIGARETTER SNUS 54 Daglig (6,1%) 96 Av og til (10,8%) 697 Jeg røyker ikke (78,1%) 45 Har sluttet (5,0%) 12,8år Sett inn alder i ruta til venstre. 64 Daglig (7%) 128 Av og til (13,9%) 699 Nei (76,2%) 27 Har sluttet (2,9%) 13

ALKOHOL NB! Du må ha drukket så mye som 1 alkoholenhet ved en drikkeanledning for å svare ja på at du har drukket alkohol. (En alkoholenhet = 1 liten øl, 1 rusbrus, 1 cider, 1 glass vin, 1 liten drink) Har du drukket alkohol noen gang? 165 Ja, men bare en gang (17,8%) 25 (Dvs. så mye som en alkoholenhet ved en 375 Ja, flere ganger (40,4%) drikkeanledning) (N:928) 388 Nei, ikke drukket alkohol (41,8%) 26 27 28 29 30 31 32 33 34 Får du lov av dine foresatte å drikke alkohol? (N:915) Hvor prøvde du å drikke alkohol første gang? (Så mye som en alkoholenhet) (N=531) Hvor gammel var du første gang du drakk så mye som en alkoholenhet? Hvor ofte drikker du alkohol? (N:916) Hva slags alkoholholdige drikker pleier du å bruke? (Her kan du sette flere kryss) 39 Ja (4,3%) 738 Nei (80,7%) 138 Vet ikke (15%) 14 På skolen 128 Der jeg bor 17 I byen 261 Hjemme hos en i vennekretsen 111 Andre steder som: 13,4år Sett inn alder i ruta til venstre. 388 Ikke drukket alkohol noen gang 165 Drukket 1 gang 151 Toppen 3 4 ganger i året 148 1 2 ganger i måneden 51 1 gang i uka 13 Flere ganger i uka 252 Øl (27,0%) 64 Vin (6,9%) 219 Sprit (23,5%) 396 Rusbrus, cider (42,5%) 76 Ja (8,7%) Har du drukket alkohol som er smuglet inn i landet? (N:874) 798 Nei (91,3%) Har du drukket hjemmebrent sprit (HB) 81 Ja (9,3%) noen gang? (N: 869) 788 Nei (90,7%) 638 Nei (72,9%) Har du kjent deg tydelig beruset av 98 Ja, en gang (11,2%) alkohol i løpet av de 6 siste månedene? 123 Ja, flere ganger (14,1%) (N:875) Hvor mange alkoholenheter pleier du å drikke ved hver drikkeanledning? 35 Hvem drikker du sammen med? 36 Hvordan får du tak i alkohol? 37 Vet foreldrene dine at du drikker alkohol? (N:908) 16 Ja, over 25 ganger (1,8%) Legg sammen og sett inn tallet i ruta til 6,1 venstre. 21 Alene 440 Med venner 27 Med søsken 37 Med foreldre / foresatte 20 Med andre voksne 46 Får av foreldre / foresatte 53 Får av søsken 243 Får av venner 225 Får andre til å kjøpe for meg 63 Kjøper selv i butikk 88 Tar hjemme 4 Lager selv 32 Stjeler i butikk 388 Ikke drukket alkohol (42,7%) 259 Ja, de vet jeg har drukket (28,5%) 173 Nei, de vet ikke (19,1%) 88 Jeg vet ikke om de vet det (9,7%) 14

38 39 40 41 42 43 Brukes det alkohol i vennekretsen din? (N: 922) Bruker noen i vennekretsen din piller eller stoff for å få rus? (N: 917) Synes du vennene dine drikker eller ruser seg for mye? (N: 901) Har du prøvd cannabis? (N:911) SUM 91 ): 9,9% av de som var med i undersøkelsen. Din alder første gang du prøvde cannabis. Hvor ofte bruker du cannabis? (N: 82) 44 Når brukte du cannabis sist? (N: 84) 45 46 47 Hvor brukte du cannabis første gang? (N: 88) Vet foreldrene dine at du har brukt cannabis? ( N: 86) Har du prøvd andre rusmidler enn alkohol i løpet av de siste 12 månedene? RUS I VENNEKRETSEN 532 Ja (57,7%) 283 Nei (30,7%) 107 Vet ikke (11,6%) 117 Ja (12,8%) 612 Nei (66,7%) 188 Vet ikke (20,5%) 555 Nei, jeg vet ikke om noen (61,6%) 305 Ja, men bare enkelte (33,9%) 29 Ja, nokså mange (3,2%) 12 Ja, nesten alle (1,3%) CANNABIS 820 Nei (90,1%) 45 En gang (4,9%) 13 Under 5 ganger (1,4%) 13 Mellom 5 og 20 ganger (1,4%) 20 Over 20 ganger (2,2%) Sett inn alder i ruta til venstre om du 14,2år har prøvd cannabis. 7 Flere ganger i uka (8,5%) 6 1 gang i uka (7,3%) 11 1 2 ganger i måneden (13,4%) 14 Maksimum 3 4 ganger i året (17,0%) 44 Har prøvd 1 gang (53,7%) 15 Under en uke siden (17,9%) 15 I løpet av den siste måneden (17,9%) 54 Mer enn en måned siden (64,3%) 6 På skolen 7 Der jeg bor 16 I byen 23 Hjemme hos en i vennekretsen 36 Andre steder 22 Ja, de vet det 51 Nei, de vet det ikke 13 Jeg vet ikke om de vet. ULOVLIGE RUSMIDLER 751 Nei 8 Amfetamin 53 Cannabis 9 Ecstasy 6 GHB 6 Kokain 23 Sniffing 15 Andre piller for å få rus 7 Andre stoffer slik som: 15

4 Antall elever i Kristiansand skoleåret 2009 2010 Skoler Antall registrerte elever Kommunale skoler 1106 Steinerskolen 12 Samfundets skole 17 Sum 1135 (Kilde: Skolekontoret i Kristiansand, Steinerskolen og Samfundets skole) 4.1 Antall gutter og jenter Det er et mål at så mange som mulig av et alderskull deltar i undersøkelse. SOFOT besøker alle tiendeklassene både i private og kommunale skoler etter at dette er avtalt på forhånd. Vi besøker også de elevene som benytter seg av andre tilbud som skoleprosjektene eller andre former for gruppeundervisning utenom ordinær klasse. Sum antall gutter og jenter i undersøkelsen er 931 475 456 Gutter Jenter 82 % av årskullet har deltatt i undersøkelsen (N:931) Dette tilsvarer en deltakelse på 82 % av det totale antallet elever registrert på trinnet. Tidligere år har deltakelsen ligget rundt 85 %. Når man spør lærerne om hvilke elever som ikke er til stede i timen undersøkelsen gjennomføres på, viser det seg som regel at fraværet skyldes sykdom eller annet gyldig fravær. Det vil si at de elevene som ofte skulker, og som dermed ofte mistenkes for å være de som ruser seg, ikke er nevneverdig underrepresentert i undersøkelsen. 16

5 Elever fordelt på boområder På de mange hundre foreldremøtene SOFOT har hatt gjennom årene spør foreldre alltid om hvordan det står til blant deres egne barn. Hvordan er bruken av rus blant deres elever sammenlignet med elever på andre skoler. Følgende spørsmål er kommet flere ganger: Det er vel verst på den andre siden av byen, er det ikke? Vår undersøkelse har over tid delt byen inn i fire. Alltid med mer enn en skole i hvert område slik at vi når vi bryter ned tallene ikke svekker elevenes anonymitet. Over tid har vi sett at rustrykket har variert mellom de ulike områdene. Vårt råd til foreldre i dag er at de ser på Kristiansand som ett område. Bruk av internett, mobil, moped og busskort har gjort byen liten. Elever er hele tiden oppdatert på det som skjer, og kan lett flytte seg rundt på fritiden. Boområder Antall elever som har deltatt i undersøkelsen Flekkerøy, Vågsbygd 314 Grim, Hellemyr, Mosby, Kvadraturen 152 Gimlekollen, Justvik, Lund 187 Tveit, Ve, Hånes, Søm, Randesund 266 Elever fordelt på boområder Tveit, Ve, Hånes, Søm, Randesund; 266 Flekkerøy, Vågsbygd; 314 Gimlekollen, Justvik, Lund; 187 Grim, Hellemyr, Mosby, Kvadraturen; 152 (N:919) 5.1 Fordeling mellom offentlig og privat skole Offentlig privat Totalt Offentlig skole 866 Privat skole 35 (N:901) 17

6 Alkohol Alkohol er det vanligste rusmiddelet blant voksne i Norge. I følge denne undersøkelsen oppgir 84 % av elevene at de voksne hjemme bruker alkohol. Dette stemmer med nasjonale undersøkelser som sier at mellom 80 og 90 % av voksenbefolkningen i Norge bruker alkohol i større eller mindre grad. Andelen voksne som bruker alkohol har økt de siste par tiårene. Alkohol er det vanligste rusmiddelet også for ungdom. Andelen ungdom som brukte alkohol økte opp gjennom 1990-tallet og nådde en topp rundt årtusenskiftet. De neste fem årene ble det registrert en nedgang, etterfulgt av en utflating fram til i dag. Denne undersøkelsen viser at andelen 15 åringer som har drukket alkohol fortsatt er stabil. Nasjonale undersøkelser viser de samme tendensene. 6.1.1 Drukket alkohol Antall elever Drukket alkohol noen gang Antall elever Andel av elevene Ja, men bare en gang 165 18% Ja, flere ganger 375 40% Nei, ikke drukket alkohol 388 42% (N:928) Her ser vi at 58 % av elevene har drukket alkohol én eller flere ganger. 42 % av elevene har ennå ikke prøvd. I forrige undersøkelse var tilsvarende tall 57 %. 6.1.2 Drukket alkohol, prosent av elevene Drukket alkohol Nei, ikke drukket alkohol 42 % Ja, men bare en gang 18 % Ja, flere ganger 40 % (N: 928) 18

6.1.3 Drukket alkohol, Kristiansand og Norge over tid 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel som har drukket alkohol noen gang 58% har drukket én eller flere ganger Gutter Kr.S. 10.klasse Jenter Kr.S. 10.klasse Norge (15-16 år) 94 95 96 97 98 99 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Andelen som hadde drukket alkohol blant tiendeklassingene i Kristiansand steg opp gjennom 1990 tallet fram til årtusenskiftet. Etter dette har vi registrert en nedgang og stabilisering i de to siste undersøkelsene. Landsgjennomsnittet for 15-16 åringer i 2008 var 64% (Sirus), noe høyere enn det vi finner i vår undersøkelse. Det kan være mange grunner til dette. En forklaring kan være at det ikke er med 16 åringer i vår undersøkelse, mens det i landsoversikten gjelder 15 16 åringer. En annen medvirkende årsak kan være at andelen voksne som bruker alkohol ser ut til å være noe lavere i Kristiansand enn snittet for Norge 6.1.4 Får lov av foreldrene å drikke alkohol Får lov av foreldrene å drikke alkohol Vet ikke 15 % Ja 4 % Får lov av foresatte å drikke alkohol Antall elever Ja 39 Nei 738 Vet ikke 138 Nei 81 % (N:915) Her ser vi at 81 % av elevene opplever at foreldrene er tydelige i forhold til at 15 åringer ikke får lov til å drikke. Dette er et tydelig og viktig signal fra de voksne ovenfor ungdommene. Foreldrenes holdninger er viktige i det rusforebyggende arbeidet, og det at ungdom vet at de ikke får lov til å drikke virker som en beskyttelsesfaktor. Tydelige voksne skaper større trygghet blant ungdommene og det er derfor uheldig at 15 % av elevene ikke vet hva foreldrene gir dem lov til eller ikke. 19

6.1.5 Debutalder alkohol Forskning viser at de som debuterer tidlig med alkohol som regel drikker oftere og mer ved hver drikkeanledning enn de som begynner seinere. I Kristiansand er det et mål å hele tiden arbeide for å heve debutalderen knyttet til alkohol. 14 13,9 13,8 13,7 13,6 13,5 13,4 13,3 13,2 13,1 13 13,3 13,9 Debutalder alkohol 13,6 2002/2003 2003/2004 2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2019 2009/2010 (Regnet av de som har drukket alkohol) 13,7 13,4 Alder første gang alkohol Totalt 8 år 2 9 år 2 10 år 6 11 år 10 12 år 41 13 år 110 14 år 227 15 år 79 Snitt debutalder alkohol: 13,4 år Ved forrige undersøkelse var snittet 13,7 år. Det betyr at årets kull debuterer tidligere enn det samlede snittet for tidligere undersøkelser, som er 13,6 år. I nasjonal sammenheng har snittalder for alkoholdebut for ungdom mellom 15 og 20 år gått noe opp i de senere år. I Kristiansand må vi vente å se når de 15 åringene som ennå ikke har drukket eventuelt debuterer før en kan få sammenlignbare tall. 6.1.6 Debutsted alkohol, antall elever Hvor alkohol første gang Antall elever På skolen 14 Der jeg bor 128 I byen 17 Hjemme hos en i vennekretsen 261 Andre steder 111 (N:531) De fleste debuterer med alkohol hjemme eller sammen med noen i vennekretsen. Hvor drakk du alkohol første gang Andre steder 111 Hjemme hos en i vennekretsen 261 I byen 17 Der jeg bor 128 På skolen 14 0 50 100 150 200 250 300 Antall Gjennom alle rusvaneundersøkelsene har det vist seg at det vanligste debutstedet har vært hjemme hos en i vennekretsen, det vil si på en hjemme alene fest. I et 20

forebyggingsperspektiv kan en ønske at voksen personer er tilstede eller tilgjenglige når ungdom er alene hjemme. Der jeg bor kan oppfattes som enten hjemme i eget hus eller i eget nabolag. Begrepet På skolen betyr som oftest på skolens område på ettermiddags- eller kveldstid. 6.1.7 Drikkehyppighet alkohol Antall elever 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 388 Ikke drukket Drikkehyppighet 165 151 148 Drukket en gang Toppen 3-4 ganger i året 1-2 ganger i måneden 51 En gang i uka 13 Flere ganger i uka Hvor ofte alkohol Antall elever Ikke drukket 388 Drukket en gang 165 Toppen 3-4 ganger i året 151 1-2 ganger i måneden 148 En gang i uka 51 Flere ganger i uka 13 (N:916) På samme måte som i tidligere undersøkelse finner vi at det bare er et lite mindretall (12 % av de som drikker) som drikker en gang i uka eller oftere. Dette er også på linje med tall fra voksenverdenen, hvor 10 % av de som drikker, står for 50 % av det totale konsumet. 6.1.8 Antall ganger tydelig beruset, antall elever Antall elever 140 120 100 80 60 40 20 0 (N: 237) Tydelig beruset 123 98 16 Ja, en gang Ja, flere ganger Ja, over 25 ganger Tydelig beruset Antall elever Ja, en gang 98 Ja, flere ganger 123 Ja, over 25 ganger 16 43,9 % av elevene som har drukket alkohol har følt seg tydelig beruset en eller flere ganger. 540 av 932 elever har svart bekreftende på at de har drukket alkohol én eller flere ganger. 237 elever svarer at de har vært tydelig beruset. Ser vi det i forhold til alle som har svart bekreftende på at de har drukket alkohol noen gang, finner vi at 43,9 % av disse har drukket seg tydelig beruset ved en eller flere anledninger. 16 elever oppgir å ha vært tydelig beruset ved mer enn 25 anledninger. 21

6.1.9 Antall alkoholenheter ved hver drikkeanledning Antall alkoholenheter ved hver drikkeanledning Antall elever 1 85 2 36 3 31 4 16 5 23 6 56 7 14 8 18 9 5 10 49 11 5 12 15 13 6 14 5 15 7 16 5 17 1 18 1 20 5 21 1 22 1 Antall elever 385 Blant de elevene som har drukket er det mange (85 elever) som sier at de drikker kun en alkoholenhet. Hele 56 elever opplyser at de pleier å drikke 6 enheter. Noen oppgir at de drikker 12 enheter. Dette kan tyde på at den måten bryggeriene velger å selge sine produkter på har betydning for ungdommens forbruk. Øker antall flasker i en pakke vil trolig konsumet øke. Snittforbruk ved hver drikkeanledning: 6,1 enheter Et snitt på 6 enheter tilsvare omtrent en sekspakning med 0.33 liters flasker. Rundt halvparten av de elevene som har svart, drikker mer enn 6 enheter ved hver drikkeanledning. Dette samsvarer med at nesten halvparten av de som har drukket alkohol også har kjent seg tydelig beruset. 6.1.10 Sammenheng debutalder og drikkehyppighet Debutalder alkohol og drikkehyppighet 40 35 37 30 25 20 15 10 5 0 3 16 1 gang 3-4 ganger pr år 9 1 1 1 1-2 ganger pr mnd 5 1 gang i uka Flere ganger i uka 10 år 15 år 22

Sammenligner vi drikkevaner ut fra debutalder finner vi at de som startet som tiåringer drikker mer enn de som ventet til de ble 15 år. I denne undersøkelsen er det 6 elever som opplyste at de drakk alkohol første gang da de var 10 år gamle. 2 av disse drikker nå en gang i uka eller oftere. 6.1.11 Drikkehyppighet blant gutter og jenter Drikkehyppighet blant jenter og gutter Flere ganger i uka 4 6 1 gang i uka 21 24 1-2 ganger i mnd 59 72 Jenter Gutter 3-4 ganger i året 70 70 Drukket 1 gang 74 71 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Denne tabellen viser at det er liten forskjell mellom gutter og jenter når det gjelder drikkehyppighet. Samlet sett er det flere jenter enn gutter som drikker 1 2 ganger i måneden eller oftere (97 og 89), mens det er flest gutter som drikker flere ganger i uka. Sett i forhold til tidligere undersøkelser ser det ut til at andel jenter som drikker oftere enn et par ganger i måneden øker sett i forhold til guttene. 6.1.12 Antall gutter og jenter som har prøvd ulike alkoholprodukt Alkoholprodukt Gutter Jenter Samlet Øl 139 112 251 Vin 23 41 64 Sprit 103 115 218 Rusbrus, cider 170 225 395 23

Ulike alkoholprodukt fordelt på kjønn 450 400 395 350 300 250 200 150 100 50 139 112 251 23 41 64 115 103 218 170 225 Gutter Jenter Samlet 0 Øl Vin Sprit Rusbrus,cider Før årtusenskiftet var øl det dominerende alkoholproduktet blant ungdom. Etter at rusbrus ble introdusert i dagligvarehandelen i 2001 ble dette produktet raskt det som de fleste ungdommer drikker. Rusbrus er fremdeles mest brukt av jenter Sammenlignet med forrige undersøkelse har 395 elever svart at de drikker rusbrus mot 298 i 2008. I prosent økte andelen fra 32,1 % til 42,4 %. Over tid har utviklingen sett slik ut: År 2001/2002 2002/2003 2003/2004 2005/2006 2007/2008 2009/2010 Andel av elevene som har drukket rusbrus 8,8 % 38,8 % 39,2 % 33,8 % 32,1 % 42,4 % Da rusbrus ble tilgjengelig i dagligvarehandelen økte bruken blant tiendeklassingene fra 8,8 % til 38,8 %. Etter at prisen ble økt i 2004 gikk forbruket noe tilbake. Det kan se ut til at rusbrus nå har etablert seg som det foretrukne alkoholproduktet blant ungdom og at prisen ikke lenger er avgjørende for valget. 24

6.1.13 Antall alkoholenheter og drikkehyppighet Sammenheng antall alkoholenheter ved hver drikkeanledning og drikkehyppighet 1 3 6 12 15 Flere ganger i uka 1 gang i uka 1-2 ganger i måneden 3-4 ganger i året Flere ganger i uka 1 gang i uka 1-2 ganger i måneden 3-4 ganger i året Flere ganger i uka 1 gang i uka 1-2 ganger i måneden 3-4 ganger i året Drukket én gang 1-2 ganger i måneden 3-4 ganger i året Drukket én gang 1 gang i uka 1-2 ganger i måneden 3-4 ganger i året Drukket én gang 1 2 3 1 2 1 2 2 2 3 5 6 6 6 11 13 17 29 36 42 Blant de som opplyser at de drikker en alkoholenhet ser vi at de fleste har drukket en gang, eller at dette stort sett ikke skjer oftere enn 3-4 ganger i året. Blant de som drikker flere enheter øker også drikkehyppigheten. 6.1.14 Drikkevaner ut fra om eleven får lov til å drikke eller ikke Får lov av Drukket alkohol noen gang foresatte å drikke Ja, flere Nei, har ikke Antall Ja, én gang alkohol ganger drukket elever Ja 6 26 1 33 Nei 106 258 315 679 Vet ikke 33 44 45 122 (N: 834) Det kan se ut til at ikke alle foreldre har vært tydelige på om ungdommen får lov til å drikke. Kan hende er det slik at den første samtalen om rus finner sted første gangen foreldrene opplever at ungdommen har drukket? 6.1.15 Vet de voksne at eleven drikker alkohol? Vet de voksne at du drikker alkohol Antall elever Ja, de vet jeg har drukket 259 Nei. De vet ikke at jeg har drukket 173 Jeg vet ikke om de vet det. 88 25

Vet de voksne at du har drukket alkohol Jeg vet ikke om de vet det. 17 % Nei. De vet ikke at jeg har drukket 33 % Ja, de vet jeg har drukket 50 % Sammenlignet med tidligere undersøkelser svarer nå dobbelt så mange av elevene som har drukket, at foreldrene kjenner til det. (N:520) Det er en positiv utvikling at foreldrene i større grad er klar over ungdommenes alkoholbruk. Det er likevel betenkelig at 17 % av elevene som har svart at de har drukket alkohol ikke vet om foreldrene er klar over dette. At foreldrene er tydelige på hva de ser av elevenes atferd og at de er tydelige på sine holdninger til for eksempel alkoholbruk blant ungdom, er med på å skape større trygghet. Dette vil kunne motvirke en negativ utvikling i forhold til elevenes rusbruk. 6.1.16 Sammenheng mellom drikkehyppighet og antall ganger beruset Tydelig beruset Hvor ofte alkohol Ja, en Ja, flere Ja, over 25 Nei gang ganger ganger Totalt Ikke drukket 317 317 Drukket 1 gang 156 5 161 3-4 ganger i året 105 39 7 151 1-2 ganger i måneden 28 43 76 1 148 1 gang i uka 4 7 34 6 51 Flere ganger i uka 5 8 13 Totalt 610 94 122 15 841 De fleste som har drukket en gang opplyser at de ikke har kjent seg tydelig beruset. Dette har blant annet sammenheng med at disse elevene i snitt har inntatt få alkoholenheter. De som drikker oftere har en langt høyere andel som har følt seg tydelig beruset. 26

6.1.17 Elevens oppfatning av venners rusvaner Drikker eller ruser vennene dine seg for mye Antall elever Nei, jeg vet ikke om noen 555 Ja, men bare enkelte 305 Ja, nokså mange 29 Ja, nesten alle 12 De fleste, over 550 av elevene, har ikke kjennskap til at noen av vennene ruser seg for mye. Litt over 300 synes at enkelte av vennene ruser seg for mye. 41 opplever at nokså mange, eller alle i vennekretsen ruser seg for mye. 6.1.18 Ulovlig alkohol Drukket smuglersprit Ja 9 % Smuglersprit Antall elever Ja 76 Nei 798 Nei 91 % (N: 874) Drukket hjemmebrent Ja 9 % Hjemmebrent Antall elever Ja 81 Nei 788 Nei 91 % (N: 869) I forhold til forrige undersøkelse er det en kraftig nedgang i antall elever som har drukket hjemmebrent (fra 129 til 81). Antall elever som har drukket smuglersprit var 60 for to år siden, nå er det 76 elever. 27

6.2 Sammenhenger mellom drikkevaner og andre valg Her ser vi på andre rusrelaterte valg ut fra drikkevaner 6.2.1 Drukket alkohol og røykevaner Drukket alkohol noen gang Røykevaner nikotin Antall elever Drukket en gang Daglig 1 Av og til 11 Røyker ikke 145 Sluttet 3 Drukket flere ganger Ikke drukket Daglig 51 Av og til 78 Røyker ikke 204 Sluttet 39 Daglig 2 Av og til 7 Røyker ikke 367 Sluttet 3 (N:911) 6.2.2 Ikke drukket alkohol og røykevaner 1 % 1 % 2 % Daglig Av og til Røyker ikke Sluttet 96 % De som ikke har drukket alkohol, røyker heller ikke. 28

6.2.3 Drukket alkohol en gang og røykevaner 1 % 2 % 7 % Daglig Av og til Røyker ikke Sluttet 90 % Blant de som har drukket alkohol én gang, er det en større andel som røyker av og til. 6.2.4 Drukket alkohol flere ganger og røykevaner 10 % 14 % 21 % Daglig Av og til Røyker ikke Sluttet 55 % De som har drukket flere ganger røyker også langt oftere enn gjennomsnittet av elevkullet. 29

6.2.5 Drukket alkohol og prøvd cannabis 25 20 15 10 5 0 22,40% 1,82% 1,03% Drukket en gang Drukket flere ganger Ikke drukket Av de 388 elevene som ikke har drukket alkohol er det ingen som har prøvd andre stoffer, bortsett fra 4 som har prøvd cannabis en 1 gang. En fjerdedel av elevene som har drukket flere ganger, har også prøvd cannabis. Dette viser at det er sammenhenger mellom alkoholbruk og utprøving av andre rusmidler. Dersom en kan bidra til at ungdom utsetter alkoholdebuten, eventuelt forhindrer at ungdommen drikker alkohol i det hele, reduseres sannsynligheten for at de prøver for eksempel cannabis. 30

7 Tobakk sigaretter snus 7.1 Tobakk De seinere årene har bruk av sigaretter gått tilbake. I forrige rapport var det 16 % av elevene som svarte ja på at de røykte av og til eller daglig. Det var den laveste andelen vi har registrert i løpet av den tid denne undersøkelsen er blitt gjennomført. Det er 892 av 932 elever som har svart på spørsmålet om de røyker eller ikke. Av disse er det 150 elever som svarer at de røyker daglig eller av og til. Dette tilsvarer 16 % av de som er med i undersøkelsen, eller 16,8 % av de som har svart på spørsmålet. 7.1.1 Røykehyppighet nikotin Antall elever 800 700 600 500 400 300 200 100 0 (N: 892) Røyker tobakk 697 54 96 45 Daglig Av og til Jeg røyker ikke Har sluttet Hyppighet Tobakk sigaretter Antall Daglig 54 Av og til 96 Jeg røyker ikke 697 Har sluttet 45 Antall elever 892 7.1.2 Røyking nikotin, over tid Røyking nikotin Gutter og jenter 10. klasse Kristiansand over tid 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 27 % 26 % 24 % 25 25 % % 22 % 22 % 21 % 19 % 20 % 16 % 33 % 17 % 29 % 30 % 16 % 23 % 30 % 21 % 20 % 18 % 17 % 16 % 18 % 16 % 16 % Andelen røykere er fortsatt langt lavere enn ved årtusenskiftet. Gutter Jenter 10 % 5 % 0 % 94 95 96 97 98 99 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 31

Etter årtusenskiftet var andelen jenter som røykte atskillig høyere enn det var blant guttene. Det skjedde en radikal reduksjon i andel jenter som røykte mellom 2003 og 2005. I de tre siste undersøkelsene har andelen røykere vært jevnt fordelt mellom kjønnene. 7.1.3 Nikotin, debutalder over tid Antall elever (N: 185) Antall elever fordelt på debutalder nikotin 70 60 60 56 50 40 30 23 20 17 15 10 4 3 2 5 0 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år Debutalder Alder tobakk første gang Gjennomsnittet for debutalder blant røykerne er 12,8 år. Antall elever 7 år 4 8 år 3 9 år 2 10 år 17 11 år 5 12 år 23 13 år 60 14 år 56 15 år 15 7.1.4 Sammenheng mellom røykevaner og alkoholbruk Røyking Drukket alkohol noen gang Antall elever Daglig Av og til Røyker ikke Har sluttet (N: 911) En gang 1 Flere ganger 51 Ikke drukket 2 En gang 11 Flere ganger 78 Ikke drukket 7 En gang 145 Flere ganger 204 Ikke drukket 367 En gang 3 Flere ganger 39 Ikke drukket 3 32

7.1.5 Sammenheng mellom nikotinvaner og drukket alkohol 120 % 100 % 96,3 % 92,7 % 93,3 % Nesten alle som røyker har drukket alkohol. 80 % 60 % 40 % 48,7 % Bare omtrent halvparten av ikkerøykerne har drukket. 20 % 0 % Røyker daglig Røyker av og til Har sluttet Røyker ikke Nær 100 % av de som røyker eller har vært røykere tidligere har også drukket alkohol ved en eller flere anledninger. Debutalder for nikotin i denne undersøkelsen er 12,8 år, debutalderen for alkohol er 13,4 år. Det kan dermed se ut til at dersom en kan forhindre at ungdom begynner å røyke, vil en muligens også kunne utsette alkoholdebuten. 33

7.1.6 Dagligrøykerne er en utsatt gruppe: Følgende tabell ser på de valg dagligrøykerne gjør i forhold til en del andre felt. Vi ser at stort sett alle dagligrøykerne har drukket flere ganger. Nesten halvparten drikker en gang i uka eller oftere. Nesten like mange har begått det de selv mener er hærverk. Hver tredje har utøvd vold mot andre. Sju av 10 har brukt cannabis. Dagligrøykere /Tema Antall dagligrøykere Prosent av dagligrøykere Drukket alkohol flere ganger 51 94 % Drukket smuglersprit 23 43 % Drikker en eller flere ganger i uka 24 44 % Tagget 17 31 % Hærverk 25 46 % Stjålet for under 100 kroner 21 39 % Stjålet for over 100 kroner 22 41 % Innbrudd 10 19 % Vold mot andre 19 35 % Brukt cannabis 38 70 % Cannabis under 5 ganger 5 9 % Cannabis mellom 5 og 20 ganger 7 13 % Cannabis over 20 ganger 12 22 % Cannabis flere ganger i uka 5 9 % Cannabis en gang i uka 2 4 % Cannabis en til to ganger i måneden 6 11 % Cannabis tre til fire ganger i året 7 13 % Prøvd cannabis en gang 15 28 % Brukt ecstasy 6 11 % Andre piller for å få rus 7 13 % Sniffet for å få rus 9 17 % Brukt amfetamin 5 9 % Har prøvd andre narkotiske stoffer 3 6 % Oppholder seg i Kvadraturen på kveldstid 17 31 % Tror ikke at de vil få en jobb og utdannelse de vil trives med 5 9 % 34

7.1.7 Sammenheng mellom røykevaner tobakk og prøvd cannabis Bruk av tobakk Prøvd Ikke prøvd cannabis cannabis Antall Daglig 38 15 53 Av og til 28 67 95 Nei 8 694 702 Sluttet 17 28 45 (N: 895) Her ser vi at det blant røykerne er atskillig mer vanlig å også ha prøvd cannabis enn det er hos ikke-røykerne. I denne tabellen ser vi at cannabisbruk er vanligst blant de som røyker nikotin daglig. I tidligere undersøkelser har mellom 50 % og 60 % av dagligrøykerne også opplyst at de har brukt cannabis. Denne gangen er andelen økt til omtrent 70 %. Når vi samtidig ser at røyking har vært på retur de siste årene, kan man slutte at dagligrøyking på sett og vis virker stigmatiserende og er en ganske kraftig indikator på at cannabis kan være en del av miljøet dagligrøykeren ferdes i. 100 % 7 av 10 dagligrøykere har også prøvd cannabis. I flere år har andelen ligget på over 50 %. Nå ser den ut til å være stigende. 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 15 67 28 694 38 28 17 8 Daglig Av og til Nei Sluttet Ikke prøvd cannabis Prøvd cannabis Det viser seg også at det blant ikke-røykerne kun er 1 % som oppgir å ha prøvd cannabis noen gang. Ut fra dette, samt tidligere rusvaneundersøkelser som har vist det samme, kan man slutte at det er en sterk sammenheng mellom røyking av tobakk og bruk av cannabis. Dette er en av grunnene til at man i Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Kristiansand kommune legger stor vekt på å forebygge røyking. Et tiltak i denne forbindelse er å anbefale skolene å bruke FRI (tidligere Vær Røykfri) programmet, som har vist god dokumentert effekt. 35

7.2 SNUS Det har generelt sett vært en økning i bruk av snus. Det er nå flere som bruker snus enn det er røykere. Bruken blant guttene har vært noenlunde stabil (litt over 20 %), mens det de siste årene har vært en sterk økning i bruk blant jentene (fra 2,9 % i 2003 til 17,4 % i år) Det ser heller ikke ut til at snusen i særlig grad erstatter røyking. Kun en femtedel av de som snuser daglig oppgir å ha sluttet å røyke. Vi ser heller at elevene både snuser og røyker. 7.2.1 Snushyppighet prosent Har sluttet 3 % Snus Daglig 7 % Av og til 14 % Snus Antall elever Daglig 64 Av og til 128 Nei 699 Har sluttet 27 Nei 76 % (N: 918) 7.2.2 Snushyppighet blant gutter og jenter, antall elever Snus Kjønn Daglig Av og til Nei Sluttet Antall elever Gutter 42 67 320 18 447 Jenter 21 61 380 9 471 Antall 63 128 700 27 918 7.2.3 Snus / Prosent av gutter og jenter over tid 30 % 25 % 23,0 % 22,9 % 25,0 % 24,4 % Andelen jenter som snuser viser også denne gangen en økende tendens 20 % 15 % 13,70 % 17,40 % Gutter Jenter 10 % 6,20 % 5 % 2,90 % 0 % 2003/2004 2005/2006 2007/2008 2009/2010 36

I de årene vi har sett på bruk av snus på tiende trinn, har bruken vært noenlunde stabil blant guttene. Det er jentene som har stått for økningen. 7.2.4 Røykevaner blant dagligsnuserne 22 % 17 % 37 % Røyker daglig Av og til Nei Sluttet 24 % En av fem dagligsnusere har sluttet å røyke. Seks av ti røyker daglig eller av og til. Kun 17 % av dagligsnuserne har aldri røykt. 7.2.5 Røykevaner blant av og til snuserne 9 % 19 % 37 % Røyker daglig Av og til Nei Sluttet 35 % Her er det en større andel som aldri har prøvd å røyke nikotin. 37

7.2.6 Røykevaner blant ikke-snuserne 1 %5 % 2 % Røyker daglig Av og til Nei Sluttet Langt vanligere for snuserne å røyke enn det er for ikkesnuserne 92 % 7.2.7 Snusvaner blant de som har sluttet å røyke 18 % 27 % 31 % Snuser daglig Av og til Nei Sluttet 24 % Blant de 45 elevene som oppgir å ha sluttet å røyke, bruker halvparten snus daglig eller av og til. 38

7.2.8 Snus og cannabis / Antall elever Snus Prøvd cannabis Antall elever Prosent av gruppe Nei, ikke cannabis 27 42% En gang 11 Daglig Under 5 ganger 7 Mellom 5 og 20 ganger 6 56% Over 20 ganger 12 (tom) 1 2% Totalt Daglig 64 Nei ikke cannabis 94 73% En gang 20 Av og til Under 5 ganger 5 Mellom 5 og 20 ganger 3 27% Over 20 ganger 6 Totalt Av og til 128 Nei, ikke cannabis 665 95,3% En gang 10 Nei Under 5 ganger 1 Mellom 5 og 20 ganger 2 2,1% Over 20 ganger 2 (tom) 18 2,6% Totalt Nei 698 Nei, ikke cannabis 21 78% Har sluttet En gang 4 Mellom 5 og 20 ganger 2 22% Totalt Har sluttet 27 (N: 917) Snusbruk og prøvd cannabis Andel som har prøvd cannabis 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 56 % 27 % 22 % 2 % Daglig Av og til Nei Har sluttet Snushyppighet Det ser ut til at snuserne og røykerne stort sett er de samme. Andelen av dagligsnuserne som også bruker cannabis ligner på den vi finner for dagligrøykerne. 39

8 Cannabis Cannabis er det vanligste rusmiddelet av de illegale stoffene. SIRUS rapporterer at andelen ungdommer mellom 15 og 20 år som har oppgitt å ha brukt cannabis noen gang økte fra første halvdel av 1990-tallet og fram til årtusenskiftet. Etter dette har SIRUS registrert en kraftig tilbakegang for bruken av cannabis, fra ca 18 % til 11 % i 2007 på landsbasis. Rusvaneundersøkelsen blant ungdom i Kristiansand har vist den samme utviklingen. Ved siste undersøkelse i 2007/2008 var andelen ungdom som oppga å ha prøvd cannabis 6.1 %. Vi registrerer en økning igjen i år, fra 57 elever til 91, tilsvarende 9.8 % av alle som har deltatt i undersøkelsen. Debutalder på alkohol blant de som bruker cannabis er 12,9 år. For kullet som helhet er debutalderen 13,4 år. Blant de elevene som oppgir at de debuterte med alkohol da de var 15 år, er det bare 3 som har prøvd cannabis. D.v.s. 3,9 %. Alle disse har bare prøvd en gang. Å arbeide for å heve debutalderen for alkohol ser dermed ut til å ha mye for seg. 8.1.1 Prøvd cannabis Prøvd cannabis Antall elever Gutter 59 Jenter 32 (N: 91) 8.1.2 Prøvd cannabis / Antall ganger Prøvd cannabis antall ganger Antall elever En gang 45 Under 5 ganger 13 Mellom 5 og 20 ganger 13 Over 20 ganger 20 (N: 91) 91 av elevene bekrefter at de har brukt cannabis. Dette er 9,8 % av alle elevene i denne undersøkelsen, eller 10,1% av de som svarte på dette spørsmålet. 40