Rocksource SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN Author: Anniken B. Meisler Side 1 av 27
Side 2 av 27
INNHOLD 1. INTRODUKSJON...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Forkortelser...5 1.3 Definisjoner...6 1.4 Omfang av søknaden...6 2. BOREPLAN...7 3. BOREVÆSKEKJEMIKALIER OG BOREKAKS... 11 4. SEMENTERINGSKJEMIKALIER... 13 5. RIGGKJEMIKALIER... 15 5.1 BOP-væske...16 5.2 Gjengefett... 16 5.3 Riggvaskemidler... 16 6. OLJEHOLDIG VANN OG ANNET AVFALL... 17 6.1 Oljeholdig vann... 17 6.2 Avfall... 17 7. BEREDSKAPSKJEMIKALIER... 18 8. UTSLIPP TIL LUFT... 19 9. PLANLAGTE MILJØTILTAK... 20 10. MILJØFORHOLD VED LOKASJONEN... 21 11. VURDERING AV MILJØRISIKO OG OLJEVERNBEREDSKAP... 23 11.1 Miljørisiko... 23 11.2 Beredskap... 24 12. OPPSUMMERING AV FORBRUK OG UTSLIPP... 26 13. REFERANSER... 27 Side 3 av 27
1. INTRODUKSJON 1.1 Bakgrunn Rocksource ASA (Rocksource) søker med dette Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) om tillatelse til virksomhet som medfører utslipp til luft og sjø, og som genererer avfall. Rocksource planlegger boring av letebrønn 6608/11-7S Phoenix i lisensen PL559, med oppstart tidligst 1. august 2011. Denne søknaden er utarbeidet i henhold til Forurensningsloves kapittel 3, 11 og Aktivitetsforskriftens 61, 65, 66, 67 og 68. Boreoperasjonen medfører forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft og avfallshåndtering. Forbruk og utslipp av kjemikalier/komponenter er beskrevet i kapitlene 5 til 10, samt oppsummert i kapittel 12. Brønn 6608/11-7S vil bli lokalisert 29 km nordøst for Norne installasjonen, 115 km nordøst for Heidrun installasjonen og ca 160 km fra Norskekysten (Vega), se Figur 1. Havdypet er 333 meter og bunnen består hovedsakelig av myk leire. Ingen koraller ble funnet under områdekartleggingen, men tilstedeværelse i området kan ikke utelukkes, ref. /1/. I det evaluerte området rundt Phoenix er det ikke registrert store konsentrasjoner av sårbare ressurser, ref. /2/ og /3/, men i perioden august/september når reservoaret planlegges entret, en del pelagisk dykkende og overflatespisende sjøfugl tilstede i området. Disse kan bli påvirket av en eventuell oljeutblåsning fra Phoenix, ref. /4/. En topside oljeutblåsning er angitt som dimensjonerende scenario. Beredskapsanalysen anbefaler et minstekrav for Barriere 1 og 2 med 2 NOFO systemer både høst og vinter. Responstidskrav for det første systemet er satt til 2 timer, og barrierene skal være ferdig utbygd innen 11 timer. Et eget NOFO-system skal ligge ved riggen når reservoarsonen nås og dette skal fungere som første system og det andre fra den regionale beredskapen i Halten-området. Komplette NOFO-systemer med Hiwax skimmere (evt. Hi-Visc) vil være nødvendig på grunn av forventninger om tyktflytende og voksholdig olje, ref. /4/. Side 4 av 27
160km Figur 1: Lokalisering av letebrønn 6608/11-7S Phoenix. 1.2 Forkortelser I denne søknaden er følgende forkortelser brukt: BA Beredskapsanalyse BOP Blow Out Preventer CO 2 Karbondioksid CR Kritisk truet EE Elektrisk og Elektronisk Klif Klima- og forurensingsdirektoratet MD Measured Depth MSL Mean Sea Level MW Mud Weight NORSOK Norsk sokkels konkurranseposisjon NO X Nitrogenoksid nmvoc Flyktige organiske forbindelser (non-methane volatile organic compounds) PLONOR Pose Little or No Risk RKB Rotary Kelly Bushing ROV Remotely operated underwater vehicle / Fjernstyrt undervannsfarkost Side 5 av 27
sg SO X TVD VBM VU Specific gravity Svoveloksid Total Vertical Depth Vannbasert mud Sårbar 1.3 Definisjoner Displacement tank Hi-wax skimmer PLONOR Slurry Spacer Surge tank Egen tank beregnet for lagring av fortrengningsvann og/eller oljeholdig vann Spesial laget pumpe for oppsamling av voksholdig og tykk olje i sjø Pose Little Or No Risk to the Marine Environment er en liste fra Oslo/Paris (OSPAR) konvensjonen over kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp En miks av vann og sement som danner betong Brukes for å optimalisere kontrollen når borevæsken skal fortrenges Et tillegg til et trykksatt system, designet for å imøtekomme endringer i lufttrykket. Hensikten med en surge tank er å nøytralisere hevning og fall i trykk for å forhindre systemfeil, utblåsninger og andre problemer. 1.4 Omfang av søknaden Søknaden omfatter planlagt virksomhet knyttet til boring av hovedbrønn, kjerning, samt tilbakeplugging av brønnen. Det vil være energiproduksjon basert på dieseldrevne motorer, samt aktiviteter knyttet til normal drift og vedlikehold av riggen. Den planlagte virksomheten omfatter bruk og utslipp av borevæske, borekaks, sement/ sementeringskjemikalier og riggkjemikalier. I tillegg er det beskrevet forventet utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering, samt rutiner knyttet til håndtering av avfall. Søknaden beskriver forventede bruks- og utslippsmengder av kjemikalier kategorisert som røde, gule eller PLONOR, som brukes i borevæske, sement, og som riggkjemikalier. Miljøkategorisering av kjemikaliene er basert på retningslinjer gitt i Aktivitetsforskriften ( 63). Det planlegges ikke for utslipp av kjemikalier kategorisert som røde. Side 6 av 27
2. BOREPLAN Boreoperasjonen er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkbare riggen Borgland Dolphin, se Figur 2. Letebrønn 6608/11-7S planlegges som en retningsbrønn med 30 graders vinkel gjennom reservoaret. Ved at eventuelt funn skal reservoaret kjernes, deretter skal brønnen plugges permanent etter gjennomført boreoperasjon. Tidligste borestart vil være 1. august 2011. Estimert varighet for boreoperasjonene er ca. 39 dager for en tørr brønn. Den totale varigheten for operasjonen er estimert til 46 dager ved funn, inkludert kjerning, ref. /5/. Figur 2: Borgland Dolphin Reservoaret det skal bores i er Åre sandstein, og topp av reservoaret er beregnet til 1605 m TVD RKB. TD er satt til 2150 m TVD MSL under et tørt hull situasjon. Reservoarsonen i brønnen er estimert til 80 m netto tykkelse. Estimert reservoartrykk er 215 bar, og reservoartemperaturen 50 C. Formasjonen er av samme type som for en lang rekke brønner boret i denne regionen tidligere, og boreprogram er modifisert i forhold til foreliggende boreerfaringer. Det vil bores med en vinkel på 30 grader gjennom hovedreservoaret. Ved funn vil reservoaret bli kjernet i 8 ½ seksjonen. Skisser av brønnen er vist i Figur 3. Planen er å vurdere potensialet for forekomst av hydrokarboner i Åre-formasjonen. Det forventes at reservoaret vil være oljefylt. Det er ikke planlagt noen borestrengtest (Drill Stem Test) eller geologiske sidesteg, kun kjerning hvis funn. Brønnen vil bli permanent plugget og forlatt. Den foreslåtte brønnkonstruksjonen består av et standard og robust 3-strengers brønndesign, med et 30" ledende fóringsrør (conductor), 20" forankringsrør, og 9 5/8" produksjonsfóringsrør. En 13 3/8 mellomstreng vil være tilgjengelig til beredskapsformål. Det vil bli boret et 36" hull og et 30" ledende fóringsrør blir satt ned til omtrent 67 m under havbunnen. Det ledende fóringsrøret blir deretter støpt fast i havbunnen. Side 7 av 27
Det 30" ledende fóringsrøret blir rengjort innvendig før man starter boringen av et 9 7/8 pilothull ned til en dybde på 950 m TVD RKB for 20"-seksjonen. Pilothullet åpnes til 26" ned til 950 m TVD RKB med sjøvann og bentonittpiller for retur opp til havbunnen. Seksjonens totaldybde er fastsatt med tanke på å sette et 20" forankringsrør ned i tertiærlag av leire 950 m TVD RKB. Det vil bli installert et 18 3/4" brønnhode og en 18 3/4" utblåsningsventil før arbeidet med den neste seksjonen begynner. Oppbygging av helning vil gjennomføres i 12 1/4"-seksjonen. Helningen bygges opp til maksimalt 30 med en bygg rate på 2,5 / 30 m. Det bores en 107 m tangentseksjon med 30 helning i retning 116 til seksjons TD på 1540 m TVD / 1570m TVD. Dette plasserer skoen +/- 65 m Åre formasjonen som er primærmålet for Phoenix. Et 9 5/8" foringsrør føres ned og sementeres. Seksjonen bores ved bruk av et VBM og kaks med VBM blir ført opp til riggen for så å bli spredt på havoverflaten. 8 1/2"-hullet bores ned gjennom reservoarsonen ved bruk av et VBM før hellningen økes til 40 med en byggrate på 3,0 / 30 m. Vinkelen på 40 holdes til TD på 2150m TVD RKB / 2351m MD RKB og kaks med VBM blir ført opp til riggen for så å bli spredt på havoverflaten. 100m MD inn i Carnian formasjonen defineres som total dybde både i ett funn og ett tørt hull tilfelle. Det vil foretas kjerneboring i alle hydrokarbonførende reservoarsoner, i tillegg til at det tas væskeprøver. Det vil gjennomføres et loggingsprogram ved bruk av ståltau (wireline logging) både dersom det gjøres ett funn eller om reservoaret er tørt Brønnen vil bli permanent plugget og forlatt i henhold til NORSOK D-010-standarden. Den planlagte brønnkonstruksjonen vises i Figur 3. Side 8 av 27
Figur 3: Skisse Phoenix brønnen. En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen, inkludert barrierefilosofi, er gitt i 6608/11-7S boreprogram, ref. /5/. Tidsplan for boreoperasjonen ved et funn-tilfelle og tørt hull er vist i Figur 4. Side 9 av 27
Rocksource PL559 Discovery Version 2 0 500 Measured Depth (m) 1 000 1 500 P10 Mean P90 2 000 2 500 0 10 20 30 40 50 60 Time [Days] Rocksource PL559 Version 2 0 500 Measured Depth (m) 1 000 1 500 P10 Mean P90 2 000 2 500 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Time [Days] Figur 4: Tid-dybde kurve ved funn (46 dager gjennomsnitt) øverst og tørt hull (39 dager gjennomsnitt) nederst. Side 10 av 27
3. BOREVÆSKEKJEMIKALIER OG BOREKAKS I brønnen benyttes vannbasert borevæske (VBM) i samtlige seksjoner. De øverste seksjonene (9 7/8 pilot hull, 36 og 26 hull seksjonen) vil bli boret med sjøvann og bentonittpiller, og borevæske og kaks slippes direkte til sjø ved sjøbunnen. For de øvrige seksjonene, 12 ¼ og 8 ½, tas kaks og borevæske opp med riser til riggen og slippes deretter ut på havoverflaten. Det er beregnet at det totalt kan bli boret ut 969,5 tonn kaks, som tilsvarer 323,1 m 3 med bruk av en tetthet på 3 tonn/m 3 kaks. Oversikt over massebalanse for borekaks er vist i Tabell 1. Tabell 1: Estimert mengde borekaks per seksjon. Brønnseksjoner Dybde (MD RKB) Lengde (m) Borekaks (tonn) 36 431 67 132,0 9 7/8 Pilot 950 519 76,9 26 950 519 533,3 12 ¼ 1570 620 141,4 8 ½ 2351 781 85,8 Sum 969,5 Sum til sjø 969,5 Planlagt forbruk og utslipp til sjø av borekjemikalier er vist i Tabell 2. Alle borekjemikalier er i utgangspunktet PLONOR eller vurdert som akseptable (gul kategori), unntatt ett som er kategorisert som rødt. Det røde kjemikaliet vil ikke bli sluppet ut. Leverandør av borevæskekjemikalier er Baker Huges. Det forutsettes at brukt VBM slippes ut til sjø. Men, så fremt det er mulig, vil borevæsken bli sendt til land for gjenbruk. Ubrukte kjemikalier vil ikke bli sluppet ut til sjø. Side 11 av 27
Tabell 2: Estimert forbruk og utslipp av borekjemikalier. Produkt Funksjon Miljøkategori Forbruk Utslipp Andel PLONOR Andel gult Forbruk PLONOR Utslipp PLONOR Forbruk gult Utslipp gult Tonn % Tonn Barite Vektmaterial PLONOR 927,0 927,0 100 % 927,0 927,0 0 0 Bentonite Viskositet PLONOR 168,6 168,6 100 % 168,6 168,6 0 0 Salinitet, KCl hemmer PLONOR 420,0 420,0 100 % 420,0 420,0 0 0 Lime Alkalitet PLONOR 1,8 1,8 100 % 1,8 1,8 0 0 Mil-Pac LV Reduserer væsketap PLONOR 33,6 33,6 100 % 33,6 33,6 0 0 Permalose HT Reduserer væsketap PLONOR 25,2 25,2 100 % 25,2 25,2 0 0 Soda Ash ph kontroll PLONOR 4,3 4,3 100 % 4,3 4,3 0 0 Xanthan Gum Viskositet PLONOR 12,0 12,0 100 % 12,0 12,0 0 0 Aquacol D Hemmer Gul 84,0 84,0 100 % 0 0 84,0 84,0 Newdrill NY Hemmer Gul 4,2 4,2 100 % 0 0 4,2 4,2 TOTALT 1680,7 1680,7 - - 1592,5 1592,5 88,2 88,2 Side 12 av 27
4. SEMENTERINGSKJEMIKALIER Forbruk av kjemikalier i forbindelse med sementering er gitt i Tabell 3. Leverandør av sementkjemikalier er Halliburton. Det skal ikke benyttes miljøfarlige produkter. Alle sementkjemikalier er i utgangspunktet PLONOR eller vurdert som akseptable (gul kategori). Ubrukte kjemikalier vil ikke bli sluppet ut til sjø. Sement vil under boring av brønnen komme i retur på sjøbunn ved sementering av 30 lederør og 20 forankringsrør. Det er dette volumet som utgjør hoveddelen av utslippene til sjø. Dette volumet vil være avhengig av faktisk hullstørrelse og sementvolum på selve jobben. Et estimat for dette volumet har blitt beregnet etter erfaringsdata og gjeldende prosedyrer, ref. /5/. Mye av sementen som kommer opp løser seg opp i sjøvannet og blir dratt med havstrømmer eller blir blåst ut og blandet med sjøvann, for så å sige ned og legge seg på havbunnen. Tabell 3: Estimert forbruk og utslipp av sementkjemikalier. Produkt Norcem G+ 0.1% EZ-Flo Deep Water Flo-Stop NS Miljøkategori Forbruk Utslipp Andel PLONOR Andel gult Forbruk PLONOR Utslipp PLONOR Tonn % Tonn Forbruk gult Utslipp gult PLONOR 106 4 100 % 106 4 0 0 PLONOR 140 33 100 % 140 33 0 0 Calcium Chloride Liquid PLONOR 4 2 100 % 4 2 0 0 Microsilica PLONOR 10 0 100 % 10 0 0 0 Gascon 469 PLONOR 1 0 100 % 1 0 0 0 HR-4L PLONOR 1 0 100 % 1 0 0 0 HR-5L PLONOR 1 0 100 % 1 0 0 0 Tuned Spacer E+ PLONOR 4 1 100 % 4 1 0 0 Barite PLONOR 93 33 100 % 93 33 0 0 Tuned Light XL Gul 78 39 80,68 % 19,32 % 62,9 31,5 15,1 7,5 NF-6 Gul 1 0 7,43 % 92,57 % 0,1 0,0 0,9 0,0 CFR-8L Gul 1 0 64 % 36 % 0,6 0,0 0,4 0,0 Halad-300L NS Gul 1 0 91,35 % 8,65 % 0,9 0,0 0,1 0,0 Halad-400L Gul 2 0 79 % 21 % 1,6 0,0 0,4 0,0 Foamer 760 NS Gul 5 1 75,1 % 24,9 % 3,8 0,8 1,2 0,2 SCR-100L Gul 3 0 80 % 20 % 2,4 0,0 0,6 0,0 TOTALT 451,0 113,0 - - 432,3 105,2 18,7 7,8 Side 13 av 27
I bore- og brønnoperasjoner benyttes sement hovedsakelig for å fundamentere lederør og brønnhodet ved havbunnen, samt støpe fast fóringsrør slik at det oppnås trykkisolering mellom de forskjellige formasjonene som man borer gjennom. Hovedkomponentene i sementblandingen er sement og vann. I tillegg er det nødvendig å tilsette forskjellige kjemikalier for å tilpasse de fysiske og kjemiske egenskapene både til sementblandingen og den ferdig herdede sementen. Disse kjemikalier omtales som additiver og tilsettes vanligvis i vannet som blandes med sementen. Når man lager en sementblanding på riggen, er det en rekke væsker som blandes med sement i en jevn strøm, samtidig som den ferdige blandingen pumpes ned i brønnen. Når blandingen er plassert i brønnen, vil sementen størkne. Kilder til utslipp av sement og additiver Ved sementering av de første fóringsrørene i en brønn, vil væskene som kommer i retur fra brønnen komme opp på havbunnen. Siden man ikke har mulighet til å vite på forhånd eksakt hvor stort volum man har fjernet under boring, er man av sikkerhetshensyn pålagt å pumpe et ekstra volum sement (teoretisk overskuddsvolum) for å sikre at hele hulrommet mellom formasjon og fóringsrør blir tilstrekkelig fylt med sement. Dette vil medføre et begrenset utslipp av sementkjemikalier til havbunnen. I de seksjonene der en spacer benyttes, vil denne følge borevæsken. Spacer en vil dermed også gå til utslipp i de tilfellene der det benyttes vannbasert borevæske. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for å beregne utslippsmengder til sjø: Ved sementering av topphullsseksjonene (lederør og forankringsrør) er det lagt til grunn et utslipp av ca 50 % av overskuddsmengde sementblanding som følge av retur til sjøbunn. Utslippsmengdene inkluderer også utslipp av blandevann for hver jobb. Dette volumet kommer som følge av spyling av linjer, displacement tank og miksekar. Utslippsmengden er basert på erfaringsmessige forhold, og gjelder kun for topphull der det pumpes med sjøvann eller vannbasert boreslam. Rutiner er etablert for å redusere utslipp av blandevann mest mulig. I utslippsmengden for sement er det også inkludert et mulig utslipp av tørr sement. Denne utslippsmengden er grunnet fjerning av sement fra surgetanken etter jobben for å hindre den i å stivne. Så langt praktisk mulig blir mesteparten av mengden tørr sement samlet opp for gjenbruk eller sendt til land, I forbindelse med sementering for alle seksjoner, er det beregnet et utslipp på 30 liter slurry i forbindelse med vasking av sement unit. Tiltak vil bli iverksatt for å minimalisere utslippsmengdene se kapittel 9. Tilsetningsstoff (additiver) Tilsetningsstoff benyttes for å få sementblandingen og/eller ferdig herdet sement til å oppnå ønskede fysiske og kjemiske egenskaper. Sement tilsetningsstoff har alle en spesifikk primærfunksjon i sementblandingen, men de forskjellige tilsetningsstoffene samvirker i stor grad med hverandre. Disse sekundæreffektene gjør de forskjellige tilsetningsstoffene avhengig av hverandre og gjør at de ofte fremstår som en gruppe som fungerer samlet. Dette gjør f.eks. utskifting av ett enkelt tilsetningsstoff til en meget omfattende prosess, og det er i noen tilfeller ikke mulig å erstatte ett tilsetningsstoff uten at man erstatter ett eller flere andre stoff. Side 14 av 27
5. RIGGKJEMIKALIER Forbruk av riggkjemikalier omfatter: BOP-væske Riggvaskemiddel Gjengefett (borestreng og fóringsrør) Anslåtte mengder forbruk og utslipp til sjø av riggkjemikalier er vist i Tabell 4. Nærmere forklaring og begrunnelse for bruk av disse kjemikaliene er beskrevet i det etterfølgende. Det er lagt til grunn en varighet av boreoperasjonene på 46 døgn. Tabell 4: Beregnet forbruk og utslipp av riggkjemikalier Produkt Funksjon Miljøkategori Forbruk Utslipp Andel PLONOR Andel gult Andel rødt Forbruk PLONOR Utslipp PLONOR Forbruk gult Utslipp gult Forbruk rødt Utslipp rødt Tonn % Tonn Pelagic Stack Glycol Frostvæske PLONOR 4,59 4,59 100 % 4,59 4,59 0 0 0 0 Pelagic 50 BOP Fluid BOP væske Gul 3,24 3,24 39,33 % 60,67 % 1,27 1,27 1,97 1,97 Concentrate konsentrat 0 0 CC Turboclean Riggvaskemiddel Gul 3,31 1,66 100 % 0 0 3,31 1,66 0 0 Marclean RC Riggvaskemiddel Gul 2,08 2,08 82,25 % 17,65 % 1,71 1,71 0,37 0,37 0 0 Jet Lube Seal-Guard ECF Casing gjengefett Gul 0,018 0,0005 1,22 % 98,78 % 0,00022 0,00001 0,018 0,00045 0 0 Borestreng Gul 0,23 0,03 1,13 % 98,87 % 0,0026 0,0004 0,23 0,03 Jet-Lube NCS-30ECF gjengefett 0 0 Jet Lube Alco EP 73 Plus BOP gjengefett Rød 0,012 0,00 100 % 0 0 0 0 0,0116 0 TOTALT 13,49 11,61 - - - 7,58 7,58 5,89 4,02 0,01 0,00 Side 15 av 27
5.1 BOP-væske BOP-væsken har produktbetegnelsen Pelagic 50 og kategorisert som gult. Forbruk og utslipp er anslått til 3,24 tonn for denne brønnen. I tillegg kan det bli benyttet opptil 4,59 tonn frostvæske av type Pelagic Stack Glycol avhengig av temperatur. 5.2 Gjengefett Valg og bruk av gjengefett tas på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Generelt er gjengefett (petroleumsfraksjoner) oljeløselige og tungt nedbrytbare og skal derfor utfases på sikt. Jet-lube NCS-30 ECF er planlagt brukt som gjengefett på borestrengen. Det er estimert et forbruk på 0,23 tonn gjengefett på borestreng. Det er bransjestandard å bruke 10 % som utslippsfaktor for gjengefett, men Rocksource har valgt å ta høyde for den usikkerhet som er knyttet til dette anslaget og bruker derfor 15 %. I tillegg til gjengefett på borestreng, vil det bli benyttet gjengefett i forbindelse med sammenkobling av 9 5/8 fóringsrør. Det søkes om bruk av Jet Lube Seal Guard ECF, som er kategorisert som gult, og estimert forbruk er 0,018 tonn. Det er anslått en utslippsfaktor på 2,5 % når det bores med vannbasert boreslam. 5.3 Riggvaskemidler Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje/fettholdig utstyr etc. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Det vil bli brukt Marclean RC til lettere rengjøring og CC-Turboclean til tyngre rengjøring på Borgland Dolphin. 50 % av CC-Turboclean vil gå til slop, resten går til sjø. Det er lagt til grunn et utslipp av 3,74 tonn riggvaskemidler under boreoperasjonen. Side 16 av 27
6. OLJEHOLDIG VANN OG ANNET AVFALL 6.1 Oljeholdig vann Drenering av maskinrom og helifuelanlegg skjer gjennom et lukket system til samling i tank og fraktes deretter til land. Det samme vil skje med akutte utslipp på boredekket (f.eks. hydraulikkvæske). Det vil ikke bli utslipp av urenset oljeholdig vann. 6.2 Avfall Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering. Dette er i overensstemmelse med retningslinjene som er utgitt av OLF og som regnes som bransjestandard. Avfallet sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall: Papp og papir Matbefengt avfall Treverk Glass Plast EE-avfall Metall (jern og stål) Farlig avfall Matbefengt/brennbart avfall (rest) Videre håndtering av avfallet foregår på land. Rocksource har en basekontrakt med NorSea Group AS og avfallshåndteringsleverandør er Maritime Waste Management AS. Side 17 av 27
7. BEREDSKAPSKJEMIKALIER Av sikkerhetsmessige grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer (ref. Aktivitetsforskriften 67). Det er ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier. Oversikt over beredskapskjemikalier knyttet til: Boring med vannbasert borevæske er vist i Tabell 5, ref. kapittel 3. Sementering av hovedbrønnen (permanent plugging) er vist i Tabell 6, ref. kapittel 8. Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra Rocksource til Klif. Tabell 5: Beredskapskjemikalier - Borevæskekjemikalier Produkt Funksjon Miljøkategori Kriterier for bruk Mengde (tonn) TEQLUBE NS Smøremiddel/ rengjøring Gul Smøremiddel SW eller brines 5 Bakerclean 5 Rengjøring Gul Tensid - såpe 4 Bakerclean 6 Rengjøring PLONOR Tensid - såpe 4 CaCO3 LCM PLONOR Tap av sirkulasjon 4 Check Loss plus LCM PLONOR Tap av sirkulasjon 4 Citric Acid Alkalinitet PLONOR Alkaliniteteskontroll/ sementbehandling 1 Flowcarb (all grades) LCM PLONOR Tap av sirkulasjon 5 Zan Liquid Fortykningsmiddel PLONOR Hvis viskositet behøves raskt 3 Penetrex ROP forsterker PLONOR His bit balling er problematisk 3 Maxguard Inhibering Gul Hvis det trengs høy ytelse på VBM 20 Maxshield NS Leirestabilisator Gul Hvis det trengs høy ytelse på VBM 20 LC-Lube LCM PLONOR Tap av sirkulasjon 5 Lube-622 Smøremiddel Gul VBM smøremiddel 10 Mica F/M/C LCM PLONOR Tap av sirkulasjon 5 Milbio NS Biosid Gul Biosid 2 Nutplug F/M/C LCM PLONOR Tap av sirkulasjon 2 Sodium Bicarbonate Alkalinitet PLONOR Sementbehandling / ph regulering 3 Soluflake (F/M) LCM PLONOR Tap av sirkulasjon 5 Sugar Retarder PLONOR Sementretarder 1 R 12 L Tynner PLONOR Fortynning av VBM 1 Ultraseal Plus LCM PLONOR Tap av sirkulasjon 3 FP 16 LG Skumdreper Gul Skumdreper 1 Tabell 6: Beredskapskjemikalier - Sementkjemikalier HR-25L Retarder Gul Produkt Funksjon Miljøkategori Halad- 350L Kriterier for bruk Alternativ hvis temperaturen er høyere enn forventet. Mengde (tonn) 3300 liter Filtertapskontroll Gul Alternativ hvis mer viskositet trengs. 1200 liter Side 18 av 27
8. UTSLIPP TIL LUFT Utslipp til luft under boring av letebrønner vil i hovedsak være fra avgasser fra forbrenning av diesel for kraftgenerering. Det er forventet et forbruk av diesel på ca 920 tonn over de 46 døgnene som boreoperasjonen vil pågå, se Tabell 7. Det er benyttet standard OLF utslippsfaktorer for beregning av utslipp til luft, ref. /6/. Unntaket er for NO X der det er utført egne målinger på utslipp fra hovedmotorer på Borgland Dolphin, ref. /7/. OLF faktorer er brukt for å beregne utslipp til luft ifm. boreoperasjonen, ref. /6/: CO 2 : NO X : nmvoc: SOx: 3,17 tonn/tonn diesel 0,03 tonn/tonn diesel (spesifikk for Borgland Dolphin) 0,005 tonn/tonn diesel 0,001 ton/ton diesel (faktor er estimert basert på svovelinnholdet i dieselen iht. OLF veileder) Tettheten på diesel er 0,85 tonn/m 3 og gjennomsnittlig forbruk av diesel er beregnet til 20 tonn/døgn. Tabell 7: Anslag på utslippsmengder til luft ved boring av 6608/11-7S Dieselforbruk (tonn) CO 2 (tonn) NOx (tonn) nmvoc (tonn) SO X (tonn) 920,0 2916,4 24,6 4,6 0,9 Side 19 av 27
9. PLANLAGTE MILJØTILTAK Aktuelle tiltak ved gjennomføring av boreoperasjonen er listet nedenfor; og disse vil bli fulgt opp i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonen: Det skal innføres rutiner for å minimere kjemikaliebruk og gjenbruk skal skje når mulig. Prosedyrer og operativ logistikk for forebygging av akutte utslipp på riggen og til å samle søl hvis de oppstår, skal være på plass og være gjenstand for oppmerksomhet under rigg inspeksjoner og daglige operative ledelse. Dette kan omfatte inspeksjon og lukking av avløp som kan medføre akutte utslipp blir rutet til sjø. Det vil bli fulgt opp at riggen opprettholder barrierer mot utilsiktede utslipp. Der mulig, blir brukt borevæske sendt til land for gjenbruk. Minimere utslipp av overskudd bulksement i forbindelse med sementjobber, så langt praktisk gjennomførbart. Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til utslipp. Tørr sement som er igjen i tankene skal gjenbrukes, under forutsetning av at den er teknisk akseptabel. I forbindelse med sementering vil noen kubikkmeter med sement måtte sirkuleres ut sammen med noe borevæske samt sement spacer. Denne blandingen planlegges det å ta vare på i en sloptank eller en pit og avhende som avfall. Dette er en etablert praksis på Borgland Dolphin. Alle rutiner knyttet til lasting/lossing av hydrokarboner (herunder diesel) blir sjekket som en del av forberedelsene til operasjonen. Dette gjelder bl.a. kompatibilitet og vedlikehold på slangekoblinger, sjekking/testing/utskifting av bulkslanger, rutiner for sjekking av kritiske ventiler etc. Bruk av ROV for å verifisere retur av sement på sjøbunnen under sementering av topphullsseksjonene for å se til at det er iht. plan. Vil blir brukt for å justere anslåtte menger ved senere operasjoner. Det vil jobbes kontinuerlig med kjemikaliesubstitusjon. Det røde produktet (Jet Lube Alco EP 73 Plus) vil ha spesiell fokus. Det jobbes kontinuerlig med å få substituert dette produktet, og forhåpentligvis vil en erstatning være på plass innen operasjonen starter. Et gult alternativ er funnet (Jet-Lube Alco EP-ECF), men leverandør av BOP der dette røde kjemikaliet brukes vil per dags dato ikke begynne å bruke dette kjemikaliet fordi garantien på utstyret da ikke vil gjelde. Det gule alternativet er testet subsea på andre innretninger med gode resultater, men det er ikke testet på Borglands BOP.. Ellers brukes det og slippes ut kjemikalier gule kategori og PLONOR, og av disse vil det være størst fokus på gule kjemikalier i kategori Y3 og Y2. Side 20 av 27
10. MILJØFORHOLD VED LOKASJONEN Både det varme og salte Atlantiske vannet og den relativt kaldere kyststrømmen flyter nordover i Norskehavet. Vannet er karakterisert av frontsystemer og lokale strømmer som gir gode forhold for biologisk produksjon. Dypvannet som strømmer fra sør til nord i Norskehavet er konsentrert i en smal strøm langs dybdekotene utenfor eggakanten. Strømmen i dypet er i stor grad styrt av topografien. I dypet er det mye sterkere strøm i det nordlige Norskehavet enn i den sørlige delen, ref. /2/. Vanndybden i området nært den planlagte Phoenix-brønnen varierer fra 315-340 meter. På spudlokasjonen er dypet 333 meter. Sjøbunnen består i hovedsak av myk leire, og skuremerker etter isfjell fins i hele området. Ingen koraller ble funnet nær brønnlokasjonen under områdekartleggingen, men tilstedeværelse i området kan ikke utelukkes, ref. / 1/. Nærmeste registrerte forekomst er et eksemplar av korallen sjøtre (Paragorgia arborea) som vist i Figur 5, lokalisert 2,15 km nordvest for Phoenix-lokasjonen Figur 5: Foto av sjøtreet registrert 2,15 km fra Phoenix-brønnen, ref. /1/. Norskehavet er produktivt med stor diversitet; sjøbunnsfauna, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. I det evaluerte området rundt Phoenix er det ikke registrert store konsentrasjoner av sårbare ressurser, ref. /2/ og /3/. Imidlertid så er det i perioden august/september når reservoaret planlegges entret, en del pelagisk dykkende og overflatespisende sjøfugl tilstede i området. Side 21 av 27
Disse kan bli påvirket av en eventuell oljeutblåsning fra Phoenix, ref. /4/. I et eventuelt influensområde fra Phoenix er flere sjøfuglarter registrert. De det har vært fokus på, basert på miljørisikoanalyse på referansebrønn 6608/11-6 Hauk, er lomvi, lunde og alkekonge, ref. /8/. Lunde og lomvi er alle rødlistearter, henholdsvis kategorisert som VU (sårbar), og CR (kritisk truet), ref. /3/. Langs kysten er det flere sårbare kysttyper og kystbundne arter, men det er lite sannsynlig at en eventuell oljeutblåsning fra Phoenix vil nå kysten p.g.a. veldig lave utblåsningsrater og oljevernaksjoner på åpent hav, ref. /4/. Olje på sjø vil påvirke sjøfugler på åpent hav ulikt på grunn av varierende adferd hos de ulike fugleartene og varierende fordeling. Individenes sårbarhet varierer mellom arter og sesong, og også mellom ulike livsstadium, ref. /9/. Den forventede oljen i Phoenix vil ha en relativt lang levetid på sjø, den er tykk og voksrik så en eventuell utblåsning med denne olje kan medføre store tap hvis sjøfugl er i området. En overflate utblåsning fra Phoenix er beregnet å ha en utblåsningsrate på 290 m 3 /d og vektet varighet på 6 dager. Den etablerte beredskapen vil ta sikte på å sikre sårbare ressurser, også sjøfugl på åpent hav, ref. /4/. Flere kommersielt viktige fiskearter har gyte- og oppvekstområder i Norskehavet. Borelokasjonen er i gyteområdene til norsk vårgytende sild og kysttorsk og nær gyteområdene til sei. Gyteperioden for disse artene varierer fra januar til mai. Fisk, gyteprodukter samt yngel er alle sårbare overfor en oljeutblåsning. Boreoperasjonen på Phoenix vil ikke komme i konflikt med gyteperiodene til artene nevnt over. Men hvis en utblåsning skjer, er det en viss risiko for skadelig effekt på yngel i sjømassene i området ved borelokasjonen da dette er et oppvekstområde for disse. Side 22 av 27
11. VURDERING AV MILJØRISIKO OG OLJEVERNBEREDSKAP Som grunnlag for planlegging og styring av boreoperasjonen på Phoenix er det utført en referansebasert miljørisikoanalyse og en brønnspesifikk oljevernberedskapsanalyse, ref. /4/. Referansebrønn er Statoils 6608/11-6 Hauk, ref. /8/. 11.1 Miljørisiko Phoenix-brønnen ligger 29 km nordøst for Norne installasjonen, 115 km nordøst for Heidrun installasjonen og ca 160 km fra Norskekysten (Vega). Det er blitt utført en rekke boreoperasjoner i området. Det er ikke funnet forekomster av koraller i nærheten av borestedet. Nærmeste registrerte forekomst er 2.15 km fra lokasjonen, ref. / 1/. Flere sårbare sjøfuglarter oppholder seg i området i perioden boringen pågår. Oljedriftssimuleringer for referansebrønnen 6608/11-6 Hauk samt 6608/11-5 Valkyrie indikerer at olje fra en potensiell utblåsning fra Phoenix ikke vil nå kysten, ref. /8/ og /10/ (se Figur 6). Figur 6: Influensområde for overflateutblåsninger fra 6608/11-5 Valkyrie, ref. /10/. Grunnlagsdata for Phoenix-brønnen er vist i Tabell 8. Når man sammenligner grunnlagsdata fra Phoenix med Hauk, kan man konkludere at den grundige risikovurderingen som ble utført for Hauk kan brukes som grunnlag for vurdering av risiko knyttet til Phoenix. Ut fra dette vurderes den miljømessige risikoen til å ligge godt innenfor Rocksource akseptkriterier for risikonivå, ref. /4/. Side 23 av 27
Tabell 8: Grunnlagsdata for 6608/11-7S Phoenix. Parametre Phoenix Operatør Rocksource ASA Geografiske koordinater 66 14' 01.32 N 8 30' 47.34 Ø Brønnens navn 6608/11-7S Lisens nummer PL 559 Vanndybde (m MSL) 333 Avstand til land (km) 160 (Vega) Type olje Linerleolje (mest sannsynlig) Svaleolje (worst-case) Oljens tetthet (kg/m 3 ) 957 (Linerle-olje) 915 (Svale-olje) Gass-olje forholdet (GOR) 15 (Linerle-olje) 50 (Svale-olje) Sannsynlig fordeling overflate/sjøbunn 18 % / 82 % Vektet utblåsningsrate - overflate (Sm 3 /d) 30 (Linerle-olje) 290 (Svale-olje) Vektet utblåsningsrate - sjøbunn (Sm 3 /dag) 30 (Linerle-olje) 160 (Svale-olje) Lengste varighet (tid for å bore avlastningsbrønn) Utblåsningsfrekvens 55 dager 2,88 * 10-5 (olje på overflaten) 1,31 * 10-4 (olje sjøbunn) 11.2 Beredskap En beredskapsanalyse (BA) for oljeutslipp for den aktuelle brønnen er blitt utført for å identifisere de nødvendige beredskapssystemene som må innføres før operasjonen begynner, ref. /4/. Utblåsningsraten er blitt anslått til 290 Sm 3 /dag med Svale-olje som verste scenario, ref. /11/. Den totale oppsamlingseffektiviteten for mekanisk bekjempelse med NOFO-systemer er beregnet til 48 % for denne operasjonen i september-november og 37 % desemberfebruar, ref. /4/. Både Svaleolje og Linerleolje er brukt som referanse og begge er tunge oljer med høyt voksinnhold. Derfor anbefales bruk av Hi-wax skimmere under bekjempelse av denne type oljer. Basert på en oppsamlingsrate for NOFO-systemene på 1900 Sm 3 /dag, og opptakseffektivitet vurdert i forhold til bølger og dagslys, vil en overflateutblåsning kreve 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 høst og vinter. Det første systemet ligger ved riggen og skal være klart for innsats innen 2 timer og det andre innen 11 timer fra den regionale beredskapsordningen for Halten-området. Overflateutblåsning er brukt som dimensjonerende for oljevernberedskap på åpen sjø. Sannsynligheten for at oljen når land er minimal basert på drivbaneberegningene til referansebrønnene. For å kunne samle opp eventuelle flekker med olje som driver mot land, anbefales det å bruke Current Bustere for oppsamling. Disse har høy hastighet og manøvreres enklere enn konvensjonelle lenser. Inngåtte avtaler vil sikre tilstrekkelig mobilisering, ref. /4/. Side 24 av 27
Når det gjelder opprenskning langs strendene, vil det nødvendige antall arbeidslag avhenge av flere faktorer, blant annet den aktuelle strandtypen, grad av forurensing, emulsjonsmengden og utbredelse. Rocksource vil mobilisere de nødvendige ressurser dersom det er behov for en opprenskningsaksjon gjennom inngåtte NOFO-avtaler. En beredskapsplan for oljeutslipp som spesifiserer krav til varsling, mobilisering, bekjempelse og normalisering vil bli utarbeidet. Planen skal beskrive beredskapsorganisasjonen som skal håndtere oljeutslipp, og være knyttet til Rocksource generelle beredskapsplan for nødsituasjoner samt NOFOs beredskapsplan. Rocksource overordnede mål er å forhindre skadelige konsekvenser for menneskeliv, miljøet og økonomiske verdier forårsaket av eventuelle akutte oljeutslipp. Dette oppnås ved å anvende definerte strategier og tilgjengelig utstyr og personell fra interne ressurser, i tillegg til private og offentlige ressurser. Alle aktiviteter til bekjempelse av oljeutslipp skal gjennomføres på en sikker måte for å hindre tap av liv eller helseskader hos personell eller tredjeparter. Side 25 av 27
12. OPPSUMMERING AV FORBRUK OG UTSLIPP Tabell 9 under oppsummerer planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier kategorisert som røde, gule og PLONOR som er omfattet av søknad om tillatelse til boring av brønn 6608/11-7S, Phoenix. Kjemikaliefraksjonene av hhv PLONOR og gult stoff er benyttet i utregningene og ikke kjemikaliets klassifisering. Dvs. et stoff som NF-6, hvor 93 % er gult og 7 % er PLONOR vil splittes slik at 93 % plasseres i forbruk og utslipp av gult stoff, mens de resterende 7 % plasseres i forbruk og utslipp av PLONOR. I tillegg er forbruk og utslipp av vannandelen inkludert i PLONOR. Tabell 9: Estimert forbruk/utslipp av kjemikalier ved boring av brønn 6608/11-7S. Aktivitet Forbruk PLONOR* fraksjon (tonn) Utslipp PLONOR* fraksjon (tonn) Forbruk gul fraksjon (tonn) Utslipp gul fraksjon (tonn) Forbruk rød fraksjon (tonn) Utslipp rød fraksjon (tonn) Borevæskekjemikalier, hovedbrønn 1592,49 1592,49 88,20 88,20 0,00 0,00 Sementeringskjemikalier, hovedbrønn 432,29 105,22 18,71 7,78 0,00 0,00 Riggkjemikalier 7,58 7,58 5,89 4,02 0,01 0,00 SUM 2032,36 1705,29 112,80 100,01 0,01 0,00 *PLONOR pluss vann Tabell 10 oppsummerer planlagt utslipp til luft og utslipp av borekaks til sjø under boringen brønn 6608/11-7S Phoenix. Tabell 10: Totalt utslipp til luft og utslipp av borekaks under boring av brønn 6608/11-7S. Aktivitet Utslipp av borekaks (til sjø) Utslipp til luft under operasjonen CO 2 : NO X : nmvoc: SO X : Mengde 969,5 tonn 2916,4 tonn 24,6 tonn 4,6 tonn 0,9 tonn Side 26 av 27
13. REFERANSER /1/ Fugro Survey Ltd, 2011. Rocksource ASA. Habitat Investigation Results NOCS block 6608/11, PL 559; RS 1003, Norway. FSLTD Report No. 00446V1.0 /2/ Inst. Marine Research, 2009a. Havets ressurser og Miljø 2009. Kapittel 2, Økosystem Norskehavet. http://www.imr.no/publikasjoner/andre_publikasjoner/havets_ressurser_og_miljo/2 009/nb-no / 3/ Direktoratet for naturforvaltning, 2010. Den norske rødlisten - Artsdatabanken. /4/ Rocksource ASA/AGR PS AS, 2011. Environmental risk and oil spill contingency analysis for well 6687/11-7S Phoenix. / 5/ Rocksource ASA, 2011. Well Programme 6608/11-7S Phoenix. /6/ OLF, 2009. Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen. Veileder nr. 044. Datert 13. Januar 2009. / 7/ Miljøteknikk AS, 2009. Skjema for rapportering av kildespesifikk utslippsfaktor. /8/ DNV, 2006. Miljørisikoanalyse letebrønn 6608/11-6, Hauk i PL 128. Rapportnr. 2006-1585, rev. 01. /9/ Fauchald, Lorentsen, Systad & Tveraa, 2005. Utbredelsen av sjøfugl i Norskehavet og Barentshavet. NINA rapport 64. /10/ DNV, 2008. Miljørisikoanalyse letebrønn 6608/11-5, Valkyrie. Rapportnr. 08491, rev. 01. /11/ add wellflow, 2011. Blowout and Kill Evaluations, Phoenix exploration well AGR Petroleum Services/Rocksource. Add wellflow report, 28.2.2011, rev. 0. Side 27 av 27