Håndbok Beste praksis ForeBygging av Fallende gjenstander

Håndbok Beste praksis Forebygging av Fallende Gjenstander Rev 03_Layout 1 Håndbok Beste praksis ForeBygging av Fallende gjenstander rev. 03-2012 www.samarbeidforsikkerhet.no

Forord Fallende gjenstander (FG) er en betydelig sikkerhetsutfordring. Undersøkelser har vist at disse utfordringene er knyttet både til arbeidsprosesser, atferd, design og mangelfull sikring av utstyret. Som et forbedringstiltak har Samarbeid for Sikkerhet (SfS) besluttet å utgi denne håndboken som sammenfatter relevante krav til sikring av verktøy, fastmontert og løst utstyr. Håndboken var opprinnelig laget av Statoil i nært samarbeid med utstyrsleverandører og brukere. En SfS arbeidsgruppe med medlemmer fra både operatører og leverandører står bak denne revisjonen. Målsetningen med å utgi boken er at vi ønsker å formidle kunnskap og beste praksis til hele industrien vi skal ikke ha fallende gjenstander i vår industri! To grunnleggende begrep i alt HMS-arbeid er risikoforståelse og barriere-tankegang. Risiko omfatter både sannsynlighet og konsekvens. Sannsynligheten for FG kan reduseres betraktelig ved god design og etablering av de barrierene som blir beskrevet i denne boka. Konsekvensene kan også reduseres ved god design og planlegging: Utstyr med lav vekt, plassert i lav høyde og borte fra gangveier gir redusert risiko gjennom redusert konsekvens. SfS vil takke Statoil for initiativet til denne håndboken og be om at alle bruker den aktivt for å forstå og etablere nødvendige barrierer. Vi vil også takke DOM Group AS for assistanse med bilder og layout til denne utgaven. Utstyrsleverandørene oppfordres spesielt til kontinuerlig å jobbe for å finne sikrere løsninger. Hugo Halvorsen, Daglig Leder SfS 2 Forebygging av Fg

innhold FORORD 2 FORMÅL MED HÅNDBOKEN 6 DEFINISJONER OG FORKORTELSER 8 DEL 1: GENERELL INFORMASJON 11 KAP.1: VIKTIGSTE OMRÅDER HVOR HAR VI FALLENDE GJENSTANDER? 11 KAP.2: BARRIERER 12 KAP.3: FALLENERGI OG FALLFAKTOR 14 KAP.4: RUTINER VED ARBEID I HØYDEN 16 KAP.5: SIKRING AV VERKTØY OG UTSTYR VED ARBEID I HØYDEN 17 5.1: Sikring av verktøy <5 kg 18 5.2: Sikring av verktøy >5 kg 20 5.3: Sikring av annet bærbart utstyr 22 5.4: Sikring av utstyr og deler 24 5.5: Høydeskap 26 KAP.6: SIKRING AV PERSONELL 28 KAP.7: VIND- OG VÆRSIKRING 30 KAP.8: UNØDVENDIG UTSTYR I HØYDEN 32 KAP.9: ETTER / SLUTTKONTROLL AV ARBEIDSSTED 34 KAP.10: OBSERVASJONSTEKNIKK 36 KAP.11: ANSVAR OG OPPFØLGING 37 KAP.12: GALVANISK KORROSJON 38 Forebygging av Fg 3

DEL 2: SIKRING AV FASTMONTERT UTSTYR 40 KAP.13: BOLTEFORBINDELSER 41 13.1: Nord-Lock bolt sikrings system 42 13.2: Spiralock 42 13.3: Kronemutter med splittpinne 44 13.4: Nyloc låsemutter 44 13.5: Helmetalliske låsemuttere 46 13.6: Låseblikk / Låseplate 46 13.7: Palnut 48 13.8: Sying 48 13.9: Spesialbolter 50 KAP.14: SIKRINGSMIDLER 52 14.1: Korrekt bruk av splittpinner 53 14.2: Sikringspinner / sikkerhetsnåler 54 14.3: Vaier, kjetting og koblinger 56 14.4: Korrekt montering av vaier-klemmer 58 KAP.15: STRUKTUR 60 15.1: Grating 61 15.2: Rør og utstyrsgjennomføringer 62 15.3: Rekkverk 64 15.4: Sparkelister 66 15.5: Svingporter 68 15.6: Leidere 70 15.7: Vindvegger 72 KAP.16: ELEKTRO OG INSTRUMENT 74 16.1: Lyskastere 75 16.2: Lysarmatur 76 16.3: Navigasjonslys/Lanterner 78 16.4: CCTV kamera 80 4 Forebygging av Fg

16.5: Kranbom kamera og lyskaster 84 16.6: Høyttalere 86 16.7: Koblingsbokser og skap 88 16.8: Kabelgater 90 16.9: Antenner, vindpølser og sensorer 92 KAP.17: ANNET UTSTYR 94 17.1: Ventilhendler og ratt 95 17.2: Kjetting-opererte ventiler 96 17.3: Låser på isolasjonskapsling 98 17.4: Lagring og plassering av gassflasker 100 17.5: Kasteblokker 102 17.6: Umbilical roller sheaves (Bananskiver) 104 17.7: Hengende slanger 106 17.8: Skilt 108 17.9: Reoler og lagring 110 17.10: Rømningsmidler i boretårnet 112 RELEVANTE REFERANSER 114 Forebygging av Fg 5

Formål med håndboken Denne håndboken skal bidra til å eliminere potensialet for fallende gjenstander. Det gjelder både utstyr som skal anskaffes og utstyr som allerede er i bruk. For utstyr som er omhandlet i dette dokumentet er det utarbeidet beste praksiser som i mange tilfeller setter en ny standard for våre aktiviteter. En viktig målsetning har vært å definere barrierer som skal hindre fallende gjenstander og som skal benyttes både ved design, anskaffelse, bruk og vedlikehold av utstyr. Ved nyanskaffelser skal det tilstrebes bruk av integrerte løsninger / barrierer, og det er her grunnlaget for null fallende gjenstander legges. Det betyr at både leverandører og innkjøpere må være bevisst på denne problemstillingen. Ved installasjon av nytt utstyr foretas en risikoevaluering av plassering for å minimalisere faren for kollisjon/fg. Videre må utstyr være konstruert for å tåle miljøet det er tiltenkt og installert med tanke på tryggest mulig tilkomst for vedlikehold. ( ref. NORSOK, PTIL, OLF og Arbeidstilsynet) De beste praksisene som er beskrevet i denne håndboken må ivaretas i hele verdikjeden, fra design til fjerning. Ved å følge beste praksis vil en bidra til å nå vårt overordnede mål om 0 fallende gjenstander. Når det gjelder løfteoperasjoner, pakking og sikring av last og bruk og kontroll av lastbærere, refereres det til OLF retningslinje 116 og NORSOK R-003 / R-005. Hvem er ansvarlig? Alle i verdikjeden!! (Se neste side) 6 Forebygging av Fg

Design Start her Vedlikehold/ reparasjon Drift Fabrikasjon Pakking Veitransport Ved kai Installasjon/ Ferdigstillelse Sjøtransport Pakking Avvikling/ demontering Forebygging av Fg 7

definisjoner og forkortelser ABS: American Bureau of Shipping. AD: Arbeidsdepartementet. AISI: American Iron and Steel Institute. API: American Petroleum Institute, utgir produktstandarder for utstyr benyttet i oljeindustrien. Arbeid i Høyden: Alt arbeid med ståsted 2m eller mer over fast dekke. Men husk at på en rigg-installasjon kan arbeid i høyden være på alle dekk. Vær oppmerksom på fartøy og undervannsutstyr. Atil: Arbeidstilsynet Barriere primær: Barriere oppnådd ved at utstyr er montert i henhold til en standard, prosedyre eller at bolter er montert med tiltrekkings-moment / forspenning. Barriere sekundær: Barriere for å oppnå en ekstra sikkerhet, for eksempel sikringsvaier, låsing av en bolte-forbindelse for å hindre tap av tiltrekkingsmoment og forspenning, samt beskyttelse og sikring av utstyr og personell. CCTV: (Closed-circuit television) overvåkings-kamera. DIBt: - Deutsches Institut für Bautechnik. DNV: Det Norske Veritas. Dokumenterbart: At utstyret er merket på en måte som ivaretar sporbarhet til produsent eller importør, belastning, bruksområde og produkt-standard. 8 Forebygging av Fg

Dokumentert opplæring: Opplæring der det kan dokumenteres at den som skal bruke utstyret har fått praktisk og teoretisk opplæring som gir kunnskap om oppbygging, betjening, bruksegenskaper og bruksområder, samt vedlikehold og kontroll etter de kravene som stilles til sikker bruk og betjening i forskrifter og bruksanvisninger. DROPS: Dropped Object Prevention Scheme, Globalt industri initiativ som fokuserer på forebygging av fallende gjenstander (www.dropsonline.org). EN: European Standards, utgitt av CEN; European Committee for Standardisation og adoptert av en av de tre anerkjente europeiske standardiserings-organene CEN, CENELEC eller ETSI. F.E.M: European Federation of Material Handling. FG: Fallende gjenstand, dvs. en gjenstand som beveger seg ukontrollert fra et nivå til et annet. Det presiseres at FG ikke bare kan forekomme ved arbeid i høyden. HMS: Helse, miljø og sikkerhet. ISO: International Organisation for Standardisation. Kompetent person: Person som kan dokumentere praktiske og teoretiske kunnskaper innenfor fagområdet. Løfteutstyr: Fellesbegrep for løfteredskap, løfteinnretninger og løftekomponenter, brukt sammen eller enkeltvis. NHD: Nærings- og Handelsdepartementet. OLF: Oljeindustriens landsforening. Ptil: Petroleumstilsynet. Forebygging av Fg 9

Risiko: Uttrykk for den fare som uønsket hendelse representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av en ulykkeshendelse. Risikoevaluering: Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/ eller beregne risiko for personer, miljø og utstyr. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser og årsaker til og konsekvenser av disse. RNNP: Risikonivå i Norsk Petroleumsvirksomhet. SfS: Samarbeid for Sikkerhet er blant de mest omfattende samarbeidsprosjekter som har blitt iverksatt innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS) i olje og gassindustrien. SWL: Safe working load TÜV: - Technischer Überwachungsverein. Weak Link: Weak Link er ment å være det svakeste bindeleddet mellom et verktøy og bruker av verktøyet. Brukeren har mulighet til å frigjøre seg fra verktøyet med et kraftig rykk om en nødsituasjon skulle oppstå. Weak Link 1 Kg er beregnet for å motstå et rykk på 10 Joule uten deformasjon, Weak Link 2 Kg er beregnet for å motstå et rykk på 20 Joule uten deformasjon osv. WLL: Working load limit - Største tillatte arbeidslast. Skal og bør: Ordet «skal» i denne håndboken, er benyttet der vi mener det er dekning i myndighetskrav. Ordet «bør» betyr en beste praksis, dersom en annen løsning velges, dokumenteres likt eller bedre sikkerhetsnivå. 10 Forebygging av Fg

del 1: generell informasjon kap.1: viktigste områder hvor har vi fallende gjenstander? Ptils prosjekt «Risikonivå i Norsk Petroleumsvirksomhet», RNNP, utgir en årlig rapport hvor man ser på risikonivået i petroleumsvirksomheten. En av indikatorene som undersøkes er fallende gjenstander, DFU 21. I perioden 2002 2010 har gjennomsnittlig 235 hendelser relatert til fallende gjenstander blitt rapportert til RNNP hvert år. Nivået på årlig antall rapporterte hendelser har vært nokså jevnt i perioden 2002 2007, men svakt nedadgående de tre siste årene, til 146 hendelser i 2010. På norsk sokkel har det vært 2 dødsfall og 85 personskader relatert til fallende gjenstander siden 2002. I følge RNNP er cirka halvparten av FG relatert til enten «boring og brønn» eller «kran og løft»-arbeid de siste årene. Av totalt 873 analyserte FG-hendelser i perioden 2006-2010 er 27 % knyttet til design/tekniske løsninger, 44 % til menneskelige forhold og de resterende 29 % er forårsaket av ytre forhold som vær, vind, bølger etc. For detaljert informasjon vises til den årlige RNNP rapporten. Disse fakta viser med all tydelighet at FG er et område som det er viktig å ha kontinuerlig fokus på for å redusere risikonivået i virksomheten. Forebygging av Fg 11

kap.2: Barrierer Barrierer er funksjoner og tiltak som skal hindre eller redusere konsekvensene av uønskede hendelser. Vi har tre hovedtyper barrierer: Menneskelige, Tekniske og Organisatoriske. Eksempler på slike finner du nedenfor. Felles for alle er at de ikke skal være hindringer for effektiv jobbing, men ekstra sikkerhetsnett. 12 Forebygging av Fg

MTO - Menneskelige (kunnskap, erfaring, egenskaper, og handlingsmønster) - Tekniske (sikringsvaier, Nord-Lock, splittpinne, verktøybag osv.) kan ivareta en barrierefunksjon alene, men må ofte kombineres med organisatoriske og / eller menneskelige barrierer - Organisatoriske (prosedyrer, spesifikasjoner, sjekklister og lignende) M og O løsninger kan ikke ivareta barrierefunksjoner alene, men må alltid kombineres med minst en av de andre. T M O Denne håndboken beskriver i hovedsak tekniske barrierer. Forebygging av Fg 13

kap.3: Fallenergi og fallfaktor 11 Fallhøyde til (mulig) treffpunkt i meter 10 9 8 7 6 5 4 3 2 0,4 >40 J 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 1,9 2,0 Vekt (masse) på fallende gjenstand i kg Fallfaktorer Fallfaktor forklarer et falls alvorlighets grad. Faktor 0 Faktor 1 Faktor 2 med falldemper uten falldemper Den angir forholdet mellom lengden på fallet og mengden tau som er tilgjengelig for å bremse opp et fall. Fallfaktoren beregnes ved å bruke formel på neste side. 14 Forebygging av Fg

Fallenergi Alt utstyr som bringes opp i høyden har en potensiell fallenergi som er avhengig av vekt og høyde. Fallenergi (Ef) målt i Joule beregnes ut fra formelen Ef = mhg, der m = gjenstandens vekt i kg, h = fallhøyde i meter og g = tyngdeakselerasjonen (9,81m/s²). Figuren til venstre tar utgangspunkt i denne formelen, og kan benyttes til beregning av fallenergi for vurdering av alvorlighetsgrad for mulige skader. Skadepotensialet vil være avhengig av en rekke faktorer, fallenergi, hardhet, form, hvor det treffer osv. Fallenergi over 40 joule (rødt område) antas å kunne medføre alvorlig personskade eller død. Fallenergi mellom 20 og 40 joule (gult område) antas å kunne medføre medisinsk behandling. Fallenergi mellom 0 og 20 joule (grønt område) antas å medføre førstehjelp eller ingen skade. Etter klassifisering i henhold til dette, må potensialet vurderes og om nødvendig justeres i forhold til hvilken gjenstand som har falt ned. Spisse gjenstander med lav bevegelsesenergi kan ha et høyere skadepotensial enn en butt/myk gjenstand med høyere bevegelsesenergi. Grensene som er beskrevet ovenfor er norm i norsk petroleumsvirksomhet. SfS er klar over at andre fora, for eksempel DROPS, opererer med andre grenseverdier. Fallfaktor Fallfaktor er lengden av fallet dividert på lengden av sikringsmiddelet som opptar fallenergien. Kraften personen eller objektet utsettes for er avhengig av sikringsmiddelets energi-absorberende egenskap (evne til å forlenges uten brudd). Derfor er det viktig med falldemper, også på verktøysikringer. Ved fallsikring av personell bør fallfaktoren helst holdes under faktor 1, og skal under ingen omstendigheter overstige faktor 2. Forebygging av Fg 15

kap.4: rutiner ved arbeid i høyden Arbeidsoperasjoner i oljeindustrien omhandler svært ofte arbeid i høyden. Mange av disse inneholder risiko element fra høyde: du er eksponert for utstyr eller arbeidsoperasjon over deg, du ved ditt arbeid eksponerer personell under deg du befinner deg i en høyde over dekk Vi skiller mellom sikring av personell som arbeider i høyden, sikring av fastmontert utstyr og sikring av verktøy og deler som blir brukt ved en arbeidsoperasjon. Idealet er at arbeid skjer inne på et dekk hvis ende og åpninger er sikret mot fall til lavere nivå. Her er utøvende fagperson sikret mot fall og annet personell er sikret mot fallende gjenstander. Svært mange operasjoner vil dog måtte skje i høyden og da vil godkjent stillas sammen med sikret verktøy/utstyr, sikringsduk og avsperringer kunne gjenskape det ønskede sikkerhetsnivået. Dersom det er mest hensiktsmessig å arbeide fra stige, ridebelte eller klatrearrangement må en i tillegg iverksette sikring av utøvende fagperson i form av aktiv sikring og en redningsplan. Huskeliste Velg hensiktsmessig utstyr Bruk kun godkjent materiell (godkjent stillas) Start ikke arbeidet før du har kontrollert at utstyret er i forskriftsmessig stand Sørg for nødvendig avsperring Bruk om nødvendig fallsikringsutstyr (forutsetter dokumentert teoretisk og praktisk opplæring) Sikre utstyr og verktøy 16 Forebygging av Fg

kap.5: sikring av verktøy og utstyr ved arbeid i høyden Potensialet for fallende gjenstander ved bruk av verktøy i høyden er stort og utgjør en betydelig risiko. Forebygging av Fg 17

Kap.5.1: Sikring av verktøy <5 kg Weaklink Snap-coil: eksempel på falldempende innfestning Verktøybelte for stillasbyggere AISI 316L karabiner med 3 barrierer i lås og sertifisering. Sikring av verktøy Sikringswire og koblingsstykker Innvendige sikringsløkker 18 Forebygging av Fg

Beste praksis All bruk av verktøy i høyden skal risikovurderes Alt verktøy skal være sikret mot fall, både under transport/ forflytning og ved arbeid Innfestningspunkt/anordning i verktøy og bagger skal være dokumenterbart Stropper og lignende som blir benyttet til sikring av verktøy skal være energi-absorberende (Falldemper) Det skal være Weak Link mellom kropp og sikringsvaier ved arbeid i fallsikringssele. Det bør ikke benyttes tilpasset Weak Link merket for mer enn 2 kg Verktøy tyngre enn 2 kg, bør ikke sikres til kroppen med vaier, benyttes spiralsnor er grensen 3,5 kg Verktøy bag eller sekk med innvendige hemper benyttes når flere og/eller tyngre verktøy medbringes Sikringsvaier festet til kroppen bør ikke være lenger enn 125 cm Håndleddstropp kan benyttes for ett håndverktøy under 1kg, med tilpasset Weak Link Ved behov for annet sikrings punkt enn belte og bag, benyttes omliggende struktur i overkant av arbeidsstedet Ved arbeid ved roterende maskiner eller utstyr i bevegelse sikres normalt verktøyet til omliggende struktur Inn-/utlevering av verktøy som benyttes i høyden (ref. høydeskap) registreres for a sikre at ingenting blir gjenglemt Forebygging av Fg 19

Kap.5.2: Sikring av verktøy >5 kg 20 Forebygging av Fg

Beste praksis All bruk av tyngre verktøy og håndholdte maskiner der hvor utstyr kan falle til underliggende nivå skal risikovurderes Alt verktøy og håndholdte maskiner som benyttes i høyden skal ved bruk og transport være sikret mot fall Som sikringsmiddel benyttes kun sertifisert løfteutstyr Innfestningspunkt / anordning i verktøy skal være dokumenterbart Innfestning på verktøy skal være energi-absorberende (falldemper) Sikringspunkt for verktøy og maskiner bør plasseres i overkant av arbeidssted, festet til omliggende struktur og ikke til stillas. Sikringsmiddel bør være så stram som praktisk mulig Inn-/utlevering av verktøy som benyttes i høyden (ref. høydeskap) registreres for å sikre at ingenting blir gjenglemt Forebygging av Fg 21

Kap.5.3: Sikring av annet bærbart utstyr 22 Forebygging av Fg

Beste praksis Alt bærbart utstyr som benyttes der hvor utstyr kan falle til underliggende nivå skal være sikret mot fall Bærevesker skal alltid brukes på radioer og på annet bærbart utstyr som ikke har egne sikringspunkt Låsene på bæreveskene skal ha dobbel sikring slik at disse ikke kan åpnes utilsiktet Belteklips hvor utstyr kan frigjøres etter 180 vriding bør ikke benyttes Belter med trykknapp justering er ikke tilfredsstillende for bruk til sikring av utstyr som bringes opp i høyden Forebygging av Fg 23

Håndbok Beste praksis Forebygging av Fallende Gjenstander Rev 03_Layout 1 Kap.5.4: Sikring av utstyr og deler 24 Forebygging av Fg

Beste praksis Alt reparasjons- og vedlikeholdsarbeid i høyden skal risikovurderes Alle deler, utstyr og materiell som det arbeides med i høyden sikres mot fall Mindre deler oppbevares i egnede lagerbokser, bagger eller lignende For begrensede områder eksempelvis boretårn, flammebom, kraner o.l. bør inn-/utlevering av utstyr og materiell som medbringes og benyttes: registreres for å sikre at ingenting blir gjenglemt Når arbeidet er ferdig foretas det avslutnings kontroll og opptelling for å sikre at materiell og utstyr ikke er gjenglemt i høyden Forebygging av Fg 25

Kap.5.5: Høydeskap 26 Forebygging av Fg

Beste praksis Hver enhet skal ha innholdsfortegnelse, være låst og ha en ansvarshavende Ansvarshavende skal sikre registrering av alt verktøy som går ut/inn av høydeskap Innholdet i høydeskapet med tilhørende loggbok skal kontrolleres etter hvert skift når verktøy har vært i bruk Alt verktøy som oppbevares i høydeskap må ha dokumenterbare innfestningspunkt Alt sikringsutstyr som oppbevares i høydeskap skal være i henhold til kapittel 14: Sikringsmidler Skap bør foruten nødvendig verktøy være utrustet med tilstrekkelig antall og tilpassede: - korrekt dimensjonerte sikringsvaier med godkjente presslåser - koblings-stykker / karabin-kroker med låsing - verktøybagger med innvendige innfestingsmuligheter - belter for innfesting av verktøy og bag - Weak Link for innfesting mellom kropp og sikringsvaier Forebygging av Fg 27

kap.6: sikring av personell Ved arbeidsoperasjoner i høyden hvor det er påkrevd å benytte fallsikringsutstyr er det en forutsetning at alt personell innehar dokumentert opplæring. Fallstroppsnelle med demper SALA traumastropp 28 Forebygging av Fg

Beste praksis De etablerte rutiner for kontroll både før og etter bruk, skal følges Ingen skal arbeide uten tilsyn ved bruk av fallsikringsutstyr Alle som benytter personlig fallsikringsutstyr skal ha dokumentert opplæring som inkluderer metoder for redning Nødvendig utstyr og personell for eventuell redning skal forefinnes på arbeidsstedet Kameratsjekk av rigging og utstyr gjennomføres og dokumenteres Valg av type utstyr vurderes ut fra geometrien på arbeidsstedet Fallsikringsutstyr skal være CE merket Utstyret skal kontrolleres minimum hver 12. måned av kompetent person og merkes med neste dato for kontroll Forankringspunkt for oppheng bør tilfredsstille minimum 10kN ref. krav i NS-EN795 Selen bør utrustes med to avlastnings-stropper (eksempelvis SALA traumastropp til å sette beina inn i etter et evt. fall, for å sikre blodgjennomstrømningen til beina) Forebygging av Fg 29

kap.7: vind- og værsikring 30 Forebygging av Fg

Beste praksis Struktur og utstyr bør designes slik at vann ikke samles opp og fører til isdannelse Etabler rutiner for inspeksjon før, under og etter spesielle værforhold, sterk vind, høye bølger og fare for isdannelse/ fallende is Benytt ledig tid i skiftene til å ta en ekstra sjekk av utstyr som kan løsne Se etter om det er rent og ryddig på arbeidsplassen. Lagret utstyr på dekk og andre steder kan bli tatt av vind, etterse sikringer Sjekk: vindpølser, vindmålere, lyskaster, antenner, antennemaster og stillas Kontroller nøye utstyr i nærheten av helidekk for tilstrekkelig sikring Sjekk for løse gjenstander oppå tak, lastbærere og alle lagringsplasser Sjekk at lokk på lagringskasser er sikret Områdeansvarlig har et spesielt ansvar for orden og ryddighet i sine områder. Forebygging av Fg 31

kap.8: Unødvendig utstyr i høyden 32 Forebygging av Fg

Beste praksis Foreta en regelmessig gjennomgang og risikovurdering av hvilket utstyr en har behov for, og hva som kan fjernes Gjennomgangen bør belyse hvorvidt utstyr bør flyttes for å minske risiko for sammenstøt med bevegelig utstyr Inspeksjons- og vedlikeholdsrutiner bør revideres regelmessig. Gjennom dette sikrer en at inspeksjon og vedlikehold av gjenværende utstyr blir ivaretatt Alltid foreta avslutningskontroll for å sikre at utstyr/materiell ikke er gjenglemt i høyden Forebygging av Fg 33

kap.9: etter / sluttkontroll av arbeidssted 34 Forebygging av Fg

All erfaring viser at en lys og ryddig arbeidsplass er mindre risikoeksponert enn det motsatte. På innretninger og anlegg med turnus og skiftarbeid forsterkes denne effekten idet vi også eksponeres for andres «rot». Det er derfor svært viktig at vi har gode rutiner for sluttkontroll av arbeidsstedet. Beste praksis Hold alltid arbeidsplassen ryddig Verktøy, utstyr og materiell skal sikres etter hvert skift Når arbeidet er fullført foretas det avslutnings kontroll og opptelling for å sikre at verktøy, utstyr eller annet materiell ikke er gjenglemt i høyden Sjekk at alt utstyr er montert, sikret og tilbakestilt til normal drift Arbeidsstedet forlates ryddet, rengjort og alt verktøy, utstyr og annet materiell bringes tilbake til sine respektive faste lagrings plasser Løse gjenstander i høyden må fjernes, festes eller sikres På mobile enheter må det risiko-vurderes om utstyr skal sikres også på arbeidsbenker Forebygging av Fg 35

kap.10: observasjonsteknikk Inspeksjon, avdekking og kategorisering av funn er utgangspunktet for å minimere potensialet for fallende gjenstander Beste praksis (inspeksjoner) Det må avsettes nødvendig tid Området som skal inspiseres begrenses Konsentrer deg om et mindre antall kategorier og inspiser systematisk for å opprettholde oversikten Det bør ikke være for mange personer i hvert område, slik at man kan opprettholde oversikten over hva som er inspisert Funn som avviker fra en etablert standard, beste praksis eller sjekkliste, fotograferes og gis en nøyaktig beskrivelse og stedsreferanse Oppfølging og utbedring av funn er avgjørende for å hindre fallende gjenstander 36 Forebygging av Fg

kap.11: ansvar og oppfølging Beste praksis Ledelsens ansvar Sørge for høy standard på orden og renhold, ta stikkprøver og involvere områdeansvarlig Sørge for at det er etablert rutiner/systemer for å forebygge fallende gjenstander: Aktiv bruk av bilde-basert inspeksjonsprogram Opplæring i FG observasjonsteknikk (on the job training) Forsterking av den daglige risikostyringen, identifisere og håndtere FG risiko Læring og erfaringsoverføring Sørge for at tid og ressurser blir satt av til å gjennomføre disse rutinene/systemene Påse at rutinene/systemene etterleves Ditt ansvar Etterleve etablerte rutiner/systemer for forebygging av FG, følge opp egne aksjoner Kontinuerlig identifisere potensiell FG risiko Eliminere farer for deg selv og andre Rapportere funn eller uønskede hendelser Forebygging av Fg 37

kap.12: galvanisk korrosjon Spenningsrekken Anode (uedlere) Katode (edlere) Katode (beskyttet) Edlere Grafitt Titan Sølv Syrefast stål A4 passivt Rustfritt stål A2 passivt Inconel - passivt Nikkel passivt Sølvlodd Monel Kobber/Nikkel legeringer Bronse Kobber Messing Tinn Bly Loddetinn Støpestål Stål og jern Aluminium 2024 T4 Kadmium Aluminium 1100 Forsinket stål (Galvanisert) Sink Magnesium legeringer Magnesium Anode (korroderer) Uedlere Som grunnregel bør bare metaller som har samme eller nesten samme edelhet kombineres i et korrosivt miljø. 38 Forebygging av Fg

Galvanisk korrosjon oppstår når to forskjellige metaller med ulike spenningspotensialer kommer i kontakt med hverandre under tilstedeværelsen av en elektrolytt (fuktig film el. sjø/fersk-vann). I en slik kobling vil det u-edlere metallet bli anode og det edlere metallet bli katode. Hvis en stål skrue monteres i en kobberplate, blir skruen anode, ettersom kobber er edlere. Skruen kommer til å ruste raskt fordi potensialforskjellen er stor. Stålskrue Strøm Fuktighet Kobber Monteres samme skrue av stål i en uedlere plate for eksempel i sink, blir skruen katode og ruster ikke. Sinkplaten kommer til å korrodere ettersom den er uedlere enn skruen. Stålskrue Strøm Fuktighet Uedlere plate På grunn av disse forhold, er det viktig at sikringsmateriell som benyttes; splittpinner, sikkerhets nåler, sikringsvaier og låsevaier for sying, alltid er av rustfri kvalitet. Forebygging av Fg 39

del 2: sikring av fastmontert utstyr 40 Forebygging av Fg

kap.13: Bolteforbindelser Bolter produseres i dag til minst 85 ulike industristandarder og kravene til bolteforbindelser varierer for ulike bransjer ut fra gitte krav til design, drift og vedlikehold. En stabil bolteforbindelse krever derfor en kvalifisert vurdering av følgende forhold: Dimensjonering i henhold til belastning Materialvalg med hensyn til mekaniske egenskaper og korrosjonsmotstand Eventuell bruk av smøremiddel Forspenning og bruk av korrekt verktøy for tiltrekking Låsing av bolter for å hindre tap av tiltrekkings-moment og forspenning er definert som en sekundær barriere. Årsaker til at bolter og bolteforbindelser svikter: Feil bruk, montering og håndtering av bolt (30%) Vibrasjoner (20%) Slag (12%) Belastninger (ut over design) (11%) Utmatting (6%) Korrosjon (5%) Kilde: Ptil 2008 Forebygging av Fg 41

Flere uavhengige tester viser at doble muttere og såkalte kontra-muttere ikke er en pålitelig sikring av skrue/bolteforbindelser. Her følger noen anbefalte metoder. Nord-Lock boltesikringssystem Spiralock Standard male thread Wedge ramp Spiralock TM female thread 42 Forebygging av Fg

Kap.13.1: Nord-Lock bolt sikrings system Nord-Lock sikrer bolteforbindelsen med tiltrekkningskraften i steden for friksjon. Systemet består av et skive-par med kammer på den ene siden og radiale tenner på motsatt side. Siden vinkelen α er større enn gjengestigningen «β» blir kile-effekten skapt av kammene, og dette hindrer bolten i å rotere. Nord-Lock sine låseskiver har sertifikater fra uavhengige institutter som ABS, DIBt, DNV og TÜV. Hvert skive par har unikt kontrollnummer, som sikrer full sporbarhet ned til første montering. Bruksområder: Nesten ubegrenset, men spesielt egnet for forbindelser utsatt for vibrasjoner eller andre dynamiske belastninger. Nord-Lock sine skiver er tilgjengelig i dimensjoner fra 3 mm og opp til 130 mm i forskjellige materialer. Kap.13.2: Spiralock Spiralock er en helmetallisk låsemutter/bolt. Gjengene har en spesiell profil som låser ved tiltrekking og som fordeler forspenningen over hele gjengelengden. Dette gir god lastfordeling som igjen bidrar til bedre låsing av bolteforbindelsen. Bruksområde: Blir mest benyttet i kabelgatesystemer, men kan også benyttes til annen montering. Forebygging av Fg 43

TANGENT TO PIN 60d MAXIMUM COTTER PIN LENGTH 60d MINIMUM COTTER PIN LENGTH A. CASTELLATED NUT ON BOLT PREFERRED METHOD. B. CASTELLATED NUT ON BOLT - ALTERNATE METHOD. C. PIN APPLICATION. 00111348 Korrekt montering av splittpinne i bolter Nyloc låsemuttere 44 Forebygging av Fg

Kap.13.3: Kronemutter med splittpinne Bruk av kronemutter som låsemetode er en visuell og sikker metode for låsing av bolteforbindelser, som er adoptert fra flyindustrien. Mutteren har ut-freste spor og låses med rustfrie splittpinner som føres gjennom hull i bolt. Bruksområde: Ubegrensede bruksområder. Mye brukt på kritiske bolteforbindelser. Kap.13.4: Nyloc låsemutter Nyloc låsemuttere er en type mutter som er mye brukt i industrien. Nyloc låsemuttere bør kun brukes en gang. Standard Nyloc muttere har et bruks temperaturområde på -70 C til +120 C. Bruksområde: Denne type mutter er anerkjent som låsing i de fleste sammenhenger der det kan aksepteres et mindre tap av forspenning. Forebygging av Fg 45

Låsemutter med splittet topp Låsemutter med deformert topp Låseblikk Låseplate 46 Forebygging av Fg

Kap.13.5: Helmetalliske låsemuttere Helmetalliske låsemuttere kan brukes på alle dimensjoner. Denne typen låser ved at gjengepartiet eller toppen av mutteren er deformert, splittet eller at det er en tannkrans under en krage på mutteren. På denne måten oppnår man økt friksjon mellom bolt/ underlag og mutter som gir en sikker forbindelse. Det finnes mange varianter og leverandører på markedet. Bruksområde: Disse typene har tilnærmet ubegrenset bruksområde. Kap.13.6: Låseblikk / Låseplate Låseblikk kan brukes på alle dimensjoner og alle steder hvor det er tilrettelagt for bruk av låseblikk. Det finnes flere typer med forskjellige bruksområder for låsing av enten mutter eller bolt. Det er viktig at riktig type blir brukt for de enkelte formål. Bruksområde: Typiske bruksområder er maskiner hvor det er viktig at bolten ikke skal rotere. Forebygging av Fg 47

PALNUT DIN 7967 Låsemutter Sying av bolter 48 Forebygging av Fg

Kap.13.7: Palnut Palnut låsemutter har eksistert på markedet i flere tiår som en metode for låsing av bolteforbindelser. Palnut låser ved at den skjærer seg inn i gjengene i bolten når den trekkes til. Disse benyttes som låsing i overkant av en standard mutter. Bruksområde: Benyttes på gjennomgående bolter på fastmontert, ikke bevegelig utstyr og eksempelvis på boreutstyr. Enkel å benytte til ettermontering, der det ikke er låsing / sikring fra før. Kap.13.8: Sying Sying av bolter er en metode for låsing som er adoptert fra flyindustrien. Metoden går i korte trekk ut på å låse bolten mot å kunne rotere løs ved bruk av rustfri spesialstreng som tres gjennom hull i boltehodet og tvinnes før denne tres inn og låses mot neste bolt eller struktur. Dette kan videreføres til låsing av maksimalt 3 bolter som illustrert. (For info om størrelse på hull i boltehodet, ref. EN-ISO 7378). Bruksområde: Mye benyttet for låsing av utvendige bolteforbindelser på bore- og rørhåndterings utstyr. Ofte benyttet i tilfeller hvor en ikke har gjennomgående bolter, og/eller har et behov for enkel visuell kontroll av låsing. Forebygging av Fg 49

Kap.13.9: Spesialbolter BONDURA BOLT Bondura har en konstruksjon som ved hjelp av ekspanderende koniske hylser i begge ender av bolten kan ta opp slark og ovaliteter. Bolten finnes i flere varianter, både som gjennomgående, og som monteres fra siden. Standard skruer trekkes til for å presse inn konene. Bolten blir låst direkte til maskin/utstyret med sikringsskruer. Dette hindrer at bolten kan løsne, falle ut, eller rotere i bolthullet. Bondura bolter må monteres og vedlikeholdes i henhold til produsentens spesifikasjoner. Bondura er sertifisert i henhold til API 8C og F.E.M. regelverket. Bruksområde: Eksempelvis som erstatning for Clevis-bolter på topdrive, hengslebolter på dolly, rørhåndteringsutstyr og kraner. Bondura bolt 6.1 Bondura bolt 6.6 50 Forebygging av Fg

SUPERBOLT Multi-Jackbolt Tensioners MJT SUPERBOLT MJT-finnes både som mutter eller bolt som erstatning for konvensjonelle bolte-elementer. De er enkle og trygge å bruke fordi kun håndverktøy er nødvendig for installasjon og demontering. Bruk av tungt stramme utstyr eller slegge er eliminert. SUPERBOLT MJT-er tilgjengelig i en korrosjonsbestandig offshore versjon eller kan være spesialdesignet for en bestemt applikasjon. SUPERBOLT er tilgjengelig både i metriske og tomme gjenger i alle dimensjoner. Forebygging av Fg 51

kap.14: sikringsmidler I de tilfeller hvor det er mulig ønsker en at utstyr som monteres i høyden har integrerte sekundære barrierer. Der dette ikke er mulig og det er identifisert risiko for FG må utstyr utrustes med sekundære barrierer i form av vaier eller kjetting og koplinger som festes forsvarlig mot hovedstruktur. Splittpinne montert i sjakkelbolt TANGENT TO PIN 60d Korrekt montering av splittpinne i bolter MAXIMUM COTTER PIN LENGTH 60d MINIMUM COTTER PIN LENGTH 52 Forebygging av Fg

Kap.14.1: Korrekt bruk av splittpinner Beste praksis Splittpinner skal bøyes så mye at de ikke kan slås ut Der det er fare for at personell kan hekte seg fast skal splittpinne bøyes som illustrert Ved løfting av personer og last, også statisk last, skal det kun anvendes sjakler med to barrierer; mutter og splittpinne I løfteoperasjoner skal det ikke benyttes traktorsplinter (ore-pinner), sikkerhetsnåler, hårnålsplinter eller annen splint som kan slås ut under bruk Splittpinner bør være i rustfritt stål Det forutsettes at splittpinner inspiseres jevnlig og skiftes ut når de ikke lenger opprettholder tiltenkt funksjon Forebygging av Fg 53

Kap.14.2: Sikringspinner / sikkerhetsnåler 54 Forebygging av Fg

Beste praksis NB! Sikringspinner av typen som vist på bildene skal ikke benyttes i løfteutstyr Sikringspinner skal utgjøre en sikkerhetsbarriere Sikringspinner skal være av korrekt dimensjon og kvalitet Sikringspinner bør sikres med en vaier (der dette er hensiktsmessig), slik at den ikke kan falle ned ved demontering Det forutsettes at sikringspinner inspiseres jevnlig og skiftes ut når de ikke lenger opprettholder tiltenkt funksjon Bruksområde: Stillasbolter, sikringsbolter på demonterbare rekkverk, klokoblinger og sikringsbøyler i gassflaskestativ med mer. Nålen på det øverste bilde er ofte benyttet i dykke- og Subsea bransjen. Forebygging av Fg 55

Kap.14.3: Vaier, kjetting og koblinger 56 Forebygging av Fg

Beste praksis Sikringsmidler skal være dimensjonert i henhold til de beregninger som foreligger fra utstyrsleverandør. Lik materialkvalitet må gjenspeiles i hele montasjen Til sikringsvaier skal det kun benyttes syrefast wire (AISI 316, 7x19 IWRC) Alle koblingsstykker / karabinkroker bør være i syrefast stål (AISI 316) og være utstyrt med låsing Karabinkroker som påmonteres skal ha kause / øye Kjetting skal være i syrefast (AISI 316) eller galvanisert stål Sjakler til bruk i forbindelse med sikring skal ha mutter og splittpinne Lengden på kjetting eller sikringsvaier skal være så kort som mulig, for å minimere potensiell fallenergi Sikringsmidler skal installeres, vedlikeholdes og inspiseres i tråd med opplysninger gitt i leverandørens brukermanual/ vedlikeholdsinstruks Sikringsutstyr som har blitt utsatt for reelt dropp bør kasseres Alle sikringsmidler og alle innfestninger i verktøy og utstyr skal være dokumenterbare; ha sporbarhetsinformasjon som minimum batch merking, produsent/importør, årstall og opplysninger om maks belastning/wll (vekt på verktøy / utstyr og maksimal fallhøyde). Det skal i tillegg foreligge opplysninger om materialtype, produktstandard og en monterings- og vedlikeholds veiledning. Forebygging av Fg 57

Kap.14.4: Korrekt montering av vaier-klemmer Korrekt montering av Iron Grip vaier-klemmer. Ståltau Ø mm 3-9 10-16 Minste antall låser stk 3 4 58 Forebygging av Fg

Beste praksis Vaierklemmer skal være av korrekt dimensjon og antall tilpasset vaiertykkelsen. Det forutsettes at vaierklemmer monteres, inspiseres og vedlikeholdes i henhold til leverandørens brukermanual/vedlikeholdsinstruks. NB! Vaierklemmer av U-bolt typen, er ikke tillatt brukt i forbindelse med løfteoperasjoner. Forebygging av Fg 59

kap.15: struktur 60 Forebygging av Fg

Kap.15.1: Grating Beste praksis Grating skal festes forsvarlig til underliggende struktur med festemidler som ikke løsner på grunn av vibrasjon eller belastninger Grating bør sikres mot sideveis forskyvning i alle retninger ved å støte mot tilstøtende fast struktur som eksempelvis: sparkekant, rekkverk, nabograting etc. Gjennomgående eller gjenget forbindelse er anbefalt innfestningsmetode Åpning i grating skal være mindre enn 20 mm der det ferdes personell under, ellers mindre enn 35 mm Forebygging av Fg 61

Kap.15.2: Rør og utstyrsgjennomføringer 62 Forebygging av Fg

Beste praksis Alle rør og utstyrsgjennomføringer i dørk og grating skal ha sparkelist og skal så langt som mulig dekkes til Seilduk eller kapslings-materiale kan benyttes Tildekking er spesielt viktig der det er utstyr over som det periodevis utføres vedlikehold på. Gjøres dette riktig, og helst permanent, vil det være et effektivt tiltak mot fallende gjenstander Forebygging av Fg 63

Kap.15.3: Rekkverk 64 Forebygging av Fg

Beste praksis Rekkverk skal være minimum 1100 mm høyt, og ha integrert sparkelist, minimum 100 mm høy Rekkverk skal være designet funksjonelt for området det skal sikre, eks med netting ved behov (lasteområder) Rekkverk skal være uten deformasjoner som kan påvirke rekkverkets funksjonalitet og styrke Flyttbare rekkverk skal alltid kunne føres ned i festet slik at gjennomgående sikringsbolt uhindret kan installeres Sikringsbolt skal låses forsvarlig. Bruk av sikkerhetsnål, karabinkrok (m/kause) eller splittpinne er gode eksempler (ref. kapittel om sikringspinner/nåler) Både sikringsbolt og låsing skal sikres i umiddelbar nærhet av festet Alle forbindelser mellom element i rekkverk skal være festet med gjennomgående bolter og låsemutter Bruk av settskruer er ikke en anbefalt løsning for permanente rekkverk Rekkverk og festepunkt for nedfellbare og flyttbare rekkverk må inspiseres regelmessig for å ivareta tilfredsstillende sikring og funksjonalitet Forebygging av Fg 65

Kap.15.4: Sparkelister 66 Forebygging av Fg

Beste praksis Dekk, gangveier og plattformer skal ha sparkelister med minimum høyde på 100 mm Alle trinn på trapper skal ha sparkelister med minimum høyde på 50 mm Likeledes skal alle trappeavsatser ha sparkelister med minimum høyde på 100 mm Åpning mellom dekk / grating og sparkelister skal ikke overstige 10 mm Forebygging av Fg 67

Kap.15.5: Svingporter 68 Forebygging av Fg

Beste praksis Porter skal være av samme styrke som omliggende rekkverk Porter skal være sikret mot avhekting Porter skal åpnes inn mot plattform eller dekk Porter skal være utformet slik at de går tilbake og forblir i lukket posisjon (selvlukkende port) På flytende innretninger, bør det vurderes å montere en låseanordning slik at porten kan låses i lukket stilling Sparkelist skal være integrert i port Hengsler bør fortrinnsvis være integrert som en del av svingport Svingporter inspiseres og vedlikeholdes på regelmessig basis for å sikre tilfredsstillende funksjonalitet Forebygging av Fg 69

Kap.15.6: Leidere 70 Forebygging av Fg

Beste praksis Leidere med høyde over 9 m skal ha hvileplan for hver 6 m eller utstyres med fast fallsikrings-anordning Leidere på over 6 m bør ha hvileplan, i tråd med Atil sin tilråding. Ryggbøyle skal være installert på leidere over 3 m, samt på lavere leidere der det er fare for fall til lavere nivå Ryggbøylen skal starte 2200-2300 mm over dekk/gulv. Minimer avstand mellom øvre del av rekkverk og nedre del av ryggbøyle, evt. med ekstra beskyttelse hvor det er fare for fall til lavere nivå Ryggbøylen skal slutte minimum 110 cm over øvre nivå Ryggbøylen skal ha en diameter på minimum 70-80 cm Skader og deformasjoner må innrapporteres og utbedres snarest mulig For å sikre tilfredsstillende funksjonalitet må leidere og ryggbøyler inspiseres og vedlikeholdes regelmessig Forebygging av Fg 71

Kap.15.7: Vindvegger 72 Forebygging av Fg

Beste praksis Vindveggplater skal festes inn mot egen supportstruktur. Aldri i hovedstruktur Vindveggplater skal være avstivet av horisontale stålbjelker i tråd med dimensjonerende laster Områder utsatt for kollisjoner skal ha forsterkede hjørnebeslag Den foretrukne metode for all innfesting er gjennomgående bolter med store skiver og låsemuttere Installasjonsinstruks må gi veiledning om korrekt montering av sammenføyninger og innfestninger Det må være utarbeidet rutiner for nødvendig vedlikehold og inspeksjon av vindveggplater og innfestninger Forebygging av Fg 73

kap.16: elektro og instrument 74 Forebygging av Fg

Kap.16.1: Lyskastere Beste praksis Lyskastere bør plasseres slik at de ikke står i fare for å bli truffet av bevegelig utstyr/last Der lyskasterer kan bli truffet av bevegelig utstyr/last skal de enten beskyttes med forsterkede bøyler eller utrustes med sikringsvaier/kjetting Lyskastere utrustes med sekundær barriere. Innfestningspunkt for kjetting eller vaier bør være integrert, eksempelvis vha. øyebolter som er gjenget inn i lyskasterhuset Beregninger på innfestingspunkt og sikringsmidler, relatert til mulig fallenergi bør foreligge Lyskasterens og evt. tilhørende trafos festebolter mot brakett og struktur utrustes med sekundær barriere Luke og evt skjerm for skifte av lyspære bør hengsles eller sikres med vaier mot lyskaster hus Ved ny installasjon eller montering av sikringsmidler på eksisterende utstyr bør brukermanual/vedlikeholds instruks foreligge og holdes oppdateret Forebygging av Fg 75

Kap.16.2: Lysarmatur 76 Forebygging av Fg

Beste praksis Lysarmatur bør plasseres slik at de ikke står i fare for å bli truffet av bevegelig utstyr/last Lysarmaturens festebolter mot brakett og struktur utrustes med sekundær barriere Innfestningsbraketter i begge ender av armatur utstyres med hull for innfestning av sikringswire Batteripakke utstyres med sekundær barriere Ved el-forsyning kun fra en side sikres motsatt ende med sikringsvaier over gangveier og lignende trafikkerte områder Deksel bør ha hengsler av stål som kan monteres på begge sider. Plastkomponenter bør unngås, da de svekkes av UV-stråling over tid På eksisterende eldre typer armatur bør deksel sikres med rustfri stålstrips eller rustfri patentbånd Komponentskinnen bør være hengslet og kunne sikres forsvarlig i lukket posisjon Beregninger på innfestingspunkt og sikringsmidler, relatert til opptredende fallenergi bør foreligge Ved ny installasjon eller montering av sikrings midler på eksisterende utstyr bør brukermanual/vedlikeholdsinstruks foreligge og holdes oppdateret Forebygging av Fg 77

Håndbok Beste praksis Forebygging av Fallende Gjenstander Rev 03_Layout 1 Kap.16.3: Navigasjonslys/Lanterner 78 Forebygging av Fg

Beste praksis Navigasjonslys og lanterner bør plasseres utenfor område med normale aktiviteter Navigasjonslysets festebolter mot brakett og struktur utrustes med sekundær barriere Luke for elektrisk kobling bør ikke kunne løsnes i sin helhet, men være sikret Beregninger på innfestingspunkt og sikringsmidler, relatert til opptredende fallenergi bør foreligge Navigasjonslys med slissespor for innfestning mot struktur anbefales ikke Ved ny installasjon eller montering av sikrings midler på eksisterende utstyr bør brukermanual/vedlikeholdsinstruks foreligge og holdes oppdatert Forebygging av Fg 79

Kap.16.4: CCTV kamera 80 Forebygging av Fg

Beste praksis (løsning med integrert sikring) Kamera bør monteres slik at det ikke står i fare for å bli truffet av bevegelig utstyr/last Ved fare for å bli truffet av bevegelig utstyr/last skal kamera beskyttes med beskyttelsesbøyler Kamerahuset festes inn mot brakett og struktur på en slik måte at innfestningsbolter kan låses forsvarlig Innfestningspunkt for sikringsmidler bør være integrert som en del av kamerahus og brakett Ved ny installasjon eller montering av sikringsmidler på eksisterende utstyr bør brukermanual/vedlikeholdsinstruks foreligge og holdes oppdatert Forebygging av Fg 81

Håndbok Beste praksis Forebygging av Fallende Gjenstander Rev 03_Layout 1 82 Forebygging av Fg

Beste praksis (løsning uten integrert sikring) Kamera bør monteres slik at det ikke står i fare for å bli truffet av bevegelig utstyr/last Ved fare for å bli truffet av bevegelig utstyr/last skal kamera enten beskyttes av beskyttelsesbøyler eller utrustes med sikringswire Kamera utrustes med to uavhengige barrierer på både kamerahus, motorstyringsdeler ogviskermotor Kamerahus og motorstyring festes inn mot brakett og struktur på en slik måte at innfestningsbolter kan låses forsvarlig Innfestningspunkt for sikrings midler bør være integrert i kameradelene. Alternativt kan egne klammer benyttes som innfestningspunkt Beregninger på innfestingspunkt og sikringsmidler relatert til opptredende fallenergi bør foreligge Ved ny installasjon eller montering av sikringsmidler på eksisterende utstyr bør brukermanual/vedlikeholdsinstruks foreligge og holdes oppdatert Forebygging av Fg 83

Håndbok Beste praksis Forebygging av Fallende Gjenstander Rev 03_Layout 1 Kap.16.5: Kranbom kamera og lyskaster 84 Forebygging av Fg

Beste praksis Kamera og lyskaster utrustes med to uavhengige barrierer Festebolter mot brakett og struktur utrustes med sekundær barriere Innfestningspunkt for sikringsvaier skal være integrert som en del av kamera/lyskaster gjennom egne festepunkt. Alternativt kan egne klammer festes rundt kamerahus Sikringsvaier bør løpe fra kamerahus gjennom brakett som holder kamera, videre gjennom innfestingsbrakett før denne festes forsvarlig i kran-bom struktur På lyskaster må glassrammen være hengslet eller sikret på annen måte Beregninger på innfestingspunkt og sikringsmidler, relatert til opptredende fallenergi bør foreligge Ved ny installasjon eller montering av sikrings midler på eksisterende utstyr bør brukermanual/vedlikeholdsinstruks foreligge og holdes oppdatert Kranbom kamera og lyskaster, sikringsmidler og innfestninger bør inspiseres regelmessig for å avdekke eventuelle feil og mangler. Pendel-bolten samt struktur på festebraketter må inngå i inspeksjonsrutinene. Forebygging av Fg 85

Kap.16.6: Høyttalere 86 Forebygging av Fg

Beste praksis Høyttalere bør plasseres slik at de ikke står i fare for å bli truffet av bevegelig utstyr Høyttaleres festebolter mot brakett og struktur utrustes med sekundær barriere Ved fare for å bli truffet av bevegelig utstyr/last skal høyttalere enten beskyttes av forsterkede bøyler eller utrustes med sikringswire Beregninger på sikringsmiddel og innfestingspunkt, relatert til opptredende fallenergi bør foreligge Ved ny installasjon eller montering av sikrings midler på eksisterende utstyr bør brukermanual/vedlikeholdsinstruks foreligge og holdes oppdatert Forebygging av Fg 87

Kap.16.7: Koblingsbokser og skap 88 Forebygging av Fg

Beste praksis Koblingsbokser og skap plasseres slik at de ikke er til hinder for ferdsel, evakuering eller bevegelig utstyr Valg og dimensjonering av oppheng/innfesting og sikringsmidler må være iht. beregnede laster og kjente potensielle ytre påkjenninger Festebolter mot brakett og struktur utrustes med sekundær barriere. Ved fare for å bli truffet av bevegelig utstyr skal utstyret enten beskyttes av forsterkede bøyler eller utrustes med sikringsvaier Deksel sikres med eksempelvis vaier eller kjetting Hengslede luker/dører sikres mot utilsiktet avhekting og låse anordning skal ha sekundær barriere mot åpning Som et minimum, skal leverandørens installasjons og vedlikeholds-instruks (brukermanual) følges Forebygging av Fg 89

Kap.16.8: Kabelgater 90 Forebygging av Fg

Beste praksis For innfestning og sammenføyning benyttes kun anbefalte bolteforbindelser På instrument rør i kabelgater benyttes rørklammer med skrueforbindelser for funksjonell og sikker låsing Ved innfestning av kabel support system mot struktur må potensialet for galvanisk korrosjon vurderes og eventuell isolasjon foretas Installasjonsinstruks må gi veiledning om korrekt montering av sammenføyninger og innfestninger. Vedlikeholds instruks må inneholde veiledning om nødvendig vedlikehold/ettertrekking og inspeksjon av både elektrostål og bolte-/skrue-forbindelser Forebygging av Fg 91

Kap.16.9: Antenner, vindpølser og sensorer 92 Forebygging av Fg

Beste praksis Alle festebolter og festebøyler skal være sikret mot å løsne Det skal alltid monteres to festebøyler eller minimum 3 festebolter Alle bolter skal være gjennomgående, ikke benytt Settskruer Alle tyngre antenner bør ha sekundær barriere, som wire eller kjetting Barduner i henhold til leverandørens spesifikasjoner kan benyttes for stabilitet. Alle festebolter sikres Unngå lange pisk antenner hvis mulig, strekkantenner kan være et alternativ Vindsensorer med bevegelige deler bør skiftes ut med ultrasoniske vind sensorer Glassfiber pisk antenner bør skiftes hvert 5. år Alt utstyr og sikringsmidler skal ha rutiner for forebyggende vedlikehold, inkludert leverandørens anbefalinger og andre beste praksiser Forebygging av Fg 93

kap.17: annet utstyr Kap.17.1: Ventilhendler og ratt 94 Forebygging av Fg

Beste praksis Ventilratt og hendler skal være utrustet med sekundær barriere På fast installerte ventilhendler og ratt bør det fortrinnsvis benyttes mutter og splittpinne i ventilaksling. (Nordlock og Nyloc muttere kan også benyttes der dette er hensiktsmessig) På større hendler og ratt bør splittpinne erstattes med bolt og låsemutter Flyttbare hendler og ratt bør sikres når de benyttes Når de ikke benyttes, bør hendler og ratt lagres på et egnet og sikkert sted I de tilfeller hvor det benyttes Seeger ring som låsing/sikring, bør en på bakgrunn av evt. korrosjon og/eller mekaniske skader, foreta hyppige inspeksjoner/vedlikehold På ratt som kun er sikret med settskrue, erstattes settskruen der det er mulig med gjennomgående bolt og låsemutter Sikringsvaier med låsbar karabinkrok kan være et alternativ der sikringsmetoder nevnt ovenfor ikke kan benyttes Forebygging av Fg 95