Fungerer førstehåndsmarkedet for hvitfisk godt nok? Edgar Henriksen

Like dokumenter
Fungerer førstehåndsmarkedet for hvitfisk godt nok? Edgar Henriksen

Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen

Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Betydning av variabel råstoffkvalitet for resten av verdikjeden

Seminar NFD

Fangsthåndtering, volum og kvalitet

Norge og Island. Likheter og ulikheter. Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís

FHF #900951: Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse ved levering fra fisker Leif Akse - Nofima

Torskeprogrammet Fra diagnose til behandling. Bent Dreyer. Innhold. 1. Verdiforankring

Innspill til framtidsrettet fiskeripolitikk

Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83%

Høstfiske og restkvoter

Den «bipolare næringsmodellen» kan den overleve? Edgar Henriksen, seniorforsker

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Råstoffkvaliteten - en utfordring for automatisering

Nordland Fylkeskommune - Sjømatindustriutvalget. Trygve Myrvang Adm. direktør. Svolvær,11. mars 2015

Barometer på fiskeindustrien

Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse

Torsk og hyse i 2014 Reguleringer og fiskets gang

Råstoffkvalitet og anvendelsesmuligheter for fersk hvitfisk

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Regulerer en vekk verdiene?

Om kapasitet og kvalitet Bent Dreyer Fiskeriforskning

FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE ETTER SEI NORD FOR 62 NI 1997

Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong

Kjære alle sammen, Tusen takk for invitasjonen til årsmøtet. Og takk til Fiskeriministeren for introduksjonen.

~ =~~~::!.~~::~.~:~:~E~

Basert på: Henriksen, E (20113) «Lønnsom foredling av hvitfisk i Norge hva skal til? Oppsummering av foredragsserie holdt for LO, supplert med

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

FISKERI DI RE KTO RATET

~ :~~~=~!~~~:~.~O~~~~E:

FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 NI 1998

[i] FISKERIDIREKTORATET

MELDING FRA UTVALGSFORMANNEN FOR LOFOTFISKET MELDINGSÅRET 2013

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J (J UTGÅR) Bergen, HØ/EWI

lhl E~~~~~Blo~ll8~S~~m~2~~!ET

Tveteråsutvalgets rapport - behov for reformpause? Svolvær, den 11. mars 2015 Norges Fiskarlag Jan Skjærvø

Forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2019

[i] FISKERIDIREKTORATET

MELDING FRA UTVALGSFORMANNEN FOR LOFOTFISKET MELDINGSÅRET Fiskeridirektoratet Region Nordland

Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen

r-.-i E~~~r;~Bl0Ps1 1 ~s~t~m~2 ~~!ET

[i] FISKERIDIREKTORATET

NOU 2014:16 Sjømatindustrien - Mandat, rammevilkår og tiltak. - av Øystein Hermansen & John R. Isaksen

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 NI 1997.

FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 NI 1997.

Mot en ny samfunnskontrakt? Med finnmarksvri.

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER SEI NORD FOR 62 N I 2001

Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt

FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE SILD

Fiskeridepartementethar den 18. desember 1997 i medhold av 4, 5 og 9 i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. bestemt:

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

nr.ir<.nr. ,. _. - --~j r;-,:1.;iv. Bergen, L FMS/EW

GODT RÅSTOFF GIR PERFEKT PRODUKT

[j] FISKERIDIREKTORATET

MINSTEPRISLISTE VEST-NORGES FISKESALSLAG

Suksesskriterier i fiskeindustrien. Presentasjon for Norway Seafoods

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning

L/C/So.~oo /J.5. Det er forbudt for norske fartøy å fiske og levere sei nord for 62 N i 2001.

HØRING AV ARBEIDSGRUPPERAPPORT OM GJENNOMGANG AV RÅFISKLOVEN

I i I ~~~~.:~~~~:~o~~~;.~

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISK.ET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2001

l;t;l E~~~};~a 1 0Ps1 1 s~s~t~m~2~~ret

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

FORSKRIFf OM ENDRING AV FORSKRIFf OM REGULERING AV FISKET ETIER NORSK V ÅRGYIENDE SIID I 1992.

~~,;;::,,~, t// ;2, 6- T ona:

Innst. 83 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:132 S ( )

... - I.~

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring

Samlekvoteordningen i det norske kystfisket

3. For hvilke foredlingsbedrifter / geografiske områder er dette et eventuelt problem?

Melding om fisket uke 48/2013

Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

Melding om fisket uke 29/2013

Melding om fisket uke 2/2014

LANDINGSMØNSTERET I TORSKEFISKERIENE - TILBAKEMELDING FRA TROMS FYLKESKOMMUNE

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

#KYSTFISKFRAMTID. Forsker, Nofima AUDUN IVERSEN

i "~::.1 It I i Bergen, FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET E'ITER NORSK VÅRGITENDE SILD I 1992.

LEVERINGSPLIKT FOR FARTØY MED TORSKETRÅLLØYVE. Vi viser til høringsnotat fra Fiskeri- og Kystdepartementet av 6. november 2012.


Melding om fisket uke 42/2012

~ :,~~~=~!~~=:~.~~~:~E:

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J (J , J ogj UTGÅR) Bergen, TH/TAa

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN """"""""""""""""""""""""""""" J. 85/84. (Jfr. J. 77/ 84)

/!/26/01 c2- ~ /2 6 HJ)/JJ Bergen,

* Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN

Fiskesalgslagenes rolle i en lønnsom torskenæring Innlegg på Råfisklagets årsmøte 2014, Tromsø

I; I ~'.,:~,:.~~~~:~~-=~~R~~

Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet

Fiskeindustriutvalget

L.:!J Telex Telefax Tif.( O

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015?

00 * FISKERIDIREKTORATET

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. tt111111tftt11n tttttt111111tttt1tttttttttfttt1111n11 J. 19

Transkript:

Fungerer førstehåndsmarkedet for hvitfisk godt nok? Edgar Henriksen

Innledning Organisering av markedsplassen Kvalitet på fersk fisk varierer sterkt, og der er liten sammenheng mellom pris og kvalitet På fryst fisk er bildet et annet Sesongsvingninger må de være så store? Er det Fiskesalgslagsloven eller praktiserings som er problemet? 11.03.15 Svolvær 3

Organisering av markedsplassen Monopol med medhold i lov Fiskesalgslagsloven gir fiskerne rett til fastsette pris og betingelser Deltakerloven begrenser eierskap til aktive fiskere Fiskernes behov versus resten av verdikjeden En modell som ikke finne i andre næringer 11.03.15 Svolvær 4

Dårlig kvalitet er sløsing Feilfri Sjødød 11.03.15 Svolvær 5

Tvilsom og utmerket kvalitet på torsk

Alvorlig blodfeil dårlig kvalitet

Spaltet filet gir ikke prima vare Spalting er ikke med i fangstskadene

Garn fangstskader i 2004 og 2014

Snurrevad fangstskader i 2004 og 2014

Alvorlig feil på utblødning for 2004 og 2014 snurrevadfangster (feb, mar, april)

28 (i Matloven) Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven eller vedtak gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler, såfremt forholdet ikke rammes av strengere straffebestemmelse. På samme måte straffes forsøk og medvirkning. Under særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel i inntil 2 år anvendes

Ferske landinger av torsk fordelt på redskap Norge 73 % på «problemredskap» Island 13 % på «problemredskap» 11.03.15 Svolvær 14

Færre fartøy, færre fiskere og større kvoter

Halvor Hansen («Halvors tradisjonsfisk») om kvalitet: Hei. Ville bare takke Men for et fint det innlegg er nå i FiskeribladetFiskaren på tide at næringen i går. Du tar skriver et tak godt i og saklig om et problem som mange i næringen sliter med. Det er fint at noen tør å ta opp dette flere ganger over tid. Jeg har arbeidet kvalitetsarbeidet. med kvalitet på råstoff siden 1989 og vet at dette er e t ømtålig tema for mange, og at det finnes mange kritikere i næringen når en slik debatt kommer fram i media. Men det er nå I år har vi prøvd hardere enn noen gang å oppnå akseptabel på tide at næringen tar et tak i kvalitetsarbeidet. kvalitet, men opplever bare at kvaliteten er dårligere enn på flere år. Hos oss bruker vi mye ressurser for å få våre leverandører til å levere god nok kvalitet på tørrfisken og klippfisken vi kjøper. I år har vi prøvd hardere enn noen gang å oppnå akseptabel kvalitet, men opplever bare at kvaliteten er dårligere enn på flere år. I hovedsak er dette feil påført av fisker (blod og slagskader. kvaliteten som er vanskelig på torsk å oppdage) er hovedårsaken og det er over til 50 liten % av fisken lønnsomhet vi får inn som har slike skader. Dette til tross for at vi får utsortert vare som vi betaler en høy pris for. I enkelte partier har 80 (dette er vår erfaring), og at næringen vil slite helt til % av fisken betydelige feil. Dette medfører at vi bruker opptil dobbelt så lang tid i produksjonen for å produsere kvaliteten kvalitetsprodukt, bedres betydelig. der utbyttet er langt under det som vi bør ha (vi kaster mye fisk!). Jeg vet at det er mange rundt omkring i verden som har samme problem som oss med norsk torsk. Det ser også ut som våre leverandører har gitt opp kampen... Min mening er at slørvpeisene styrer kvalitetsdebatten blant fiskerne (min erfaring etter flere år i råfisklaget). Jeg håper derfor at Du skriver at det er en sammenheng mellom dårlig kvalitet og svak lønnsomhet. Jeg vil gå lenger med å si noen at kvaliteten fra fiskerne på torsk er kan hovedårsaken komme sterkt til liten lønnsomhet på banen. (dette er vår erfaring), og at næringen vil slite helt til kvaliteten bedres betydelig. Min mening er at slørvpeisene styrer kvalitetsdebatten blant fiskerne (min erfaring etter flere år i råfisklaget). Jeg håper derfor at noen fra fiskerne kan komme sterkt på banen.

Stor spredning i kvalitet Bekreftelse på, og utdyping av gamle funn Topp fra alle redskap - mannskapets holdninger avgjør Best kvalitet fra fangster som ikke er for store og krokfanget Størst spredning på snurrevad «Himmel og helvete»-flåten: Spredning fra de beste til de verste Kvalitets råstoff det beste utgangspunktet Maksimal fleksibilitet, kan brukes til alt Mindre kostnader, høyere utbytte, bedre priser og lavere risiko Råstoffet kan ødelegges i hele verdikjeden Ødelagt kvalitet er kan ikke repareres, heller ikke med salt!

Fryst fisk har jevnere kvalitet Line best Trål og snurrevad ikke så aller verst Auksjon av størrelses- og kvalitetsgradert fisk Fartøyets renomme har betydning for prisdannelse Reklamasjoner, om kvalitet ikke holder Direkte økonomisk konsekvens for rederi og mannskap En «læringsløkke» som ikke er virksom ferskfiskomsetningen

Et dårlig fungerende førstehåndsmarked Mange fangster og dårlig tid i sesongen gjør forhandlinger om pris etter kvalitet svært vanskelig Samfengtstrategi for å drive tempoet ytterligere opp Ingen mulighet til reklamasjon etter at fangst er akseptert «Profesjonell sjalusi» Du vil vel ikke påstå at vi har dårligere fisk enn naboen hæ?!! Nære relasjoner Daglige forhandlinger om inntekt med naboen er neppe en ønskesituasjon Makt brukes avhengig av om det er kjøper eller selgers marked Kjøpers marked i sesong, selgers marked utenom Så svaret på innmeldingsspørsmålet er NEI!!

Reguleringer (Nesten) fritt redskapsvalg i kystflåten Når pris varierer lite prioriteres kostnadseffektivitet Juster mengde i stedet for pris Overregulering med forventing om stenging av fiske Kappfiske: Kvantum lønner seg bedre for den enkelte enn kvalitet Ingen periodisering for å dempe fart. «Verdens raskeste fiskerinasjon» Ressursene til offentlig kvalitetskontroll omprioritert til ressurskontroll

Forsterking av sesongprofilen Regulering, der mest mulig rasjonell avvikling av fiske har førsteprioritet Pris, i for liten grad sensitiv for mengde og/eller kvalitet Kan velge det redskapet man vil, og kvantum prioriteres foran kvalitet Kvalitetsforskriften håndheves ikke Et kjøperledd som i stadig større grad velger «logistikk-operatør» som strategisk tilpasning

Uforedlet fersk torsk

Markedsproblemer! Dårlig kvalitet er sløsing med fellesskapets verdier Svekker potensialet for verdiskaping, eksportinntekter og sysselsetting Ingen demping Pris Reguleringer Passer bukken havresekken?

Fikser reguleringer problemene? Håndheving av kvalitetsforskriften! Sertifisering av fartøy for maksimal fangst fangst/dag. Mannskap og utstyr Kan objektive målesystemer fikse prisproblemet? Krokbonus og garn- og snurevadmalus? Periodisering for å dempe sesonghysteriet?

Hva med lovpraktiseringen? Nøytralt eierskap i salgslagene. De historiske forholdene bak loven er borte for lenge siden Lukket allmenning og 1/20 Sentraliserte auksjoner? Teknisk mulig, men regionalpolitisk utenkelig Kanskje for de største fartøyene. Minstepris ikke som forsøk på å gjette på riktig markedspris, men som tilbaketrekkingspris Suspendere minsteprisen for torsk i første tertial (i alle fall for fartøy over 11m)

Takk for oss www.nofima.no