INNBYGGERUNDERSØKELSE 2012 NES KOMMUNE

INNBYGGERUNDERSØKELSE 2012 NES KOMMUNE

SAMMENDRAG Nes kommune gjennomførte for første gang en innbyggerundersøkelse i april/mai 2012. Undersøkelsen følger et standard undersøkelsesopplegg utarbeidet av KS, som også flere andre kommuner benytter seg av. En innbyggerundersøkelse kan ses på som en temperaturmåling et øyeblikksbilde på hvordan innbyggerne vurderer og oppfatter sentrale sider ved situasjonen i egen kommune hva gjelder kommunens virksomhet (tjenester), kommunen som bosted og holdninger og tillit til kommunen og lokaldemokratiet. 2900 tilfeldig utvalgte innbyggere 18 år eller eldre ble trukket ut til å delta i undersøkelsen. Uttrekket ble foretatt av Evry (tidligere EDB Infobank) etter godkjennelse av Skatteetaten. Utvalget utgjør om lag 20 % av den voksne befolkningen. Kommunen mottok 1114 svar. Dette utgjør 38 % svar og i denne sammenheng betegnes det som en god svarprosent, sammenlignet med landet for øvrig. Det er ikke unormalt med en svarprosent på under 30 % på denne type undersøkelser. Landssnittet som Nes sammenlignes mot har en samlet svarprosent på 23 %. Undersøkelsen gjennomført i Nes tilfredsstiller KS sine krav til statistisk pålitelighet, og gir et representativt bilde av innbyggernes syn på og opplevelse av temaene som tas opp i undersøkelsen. I denne rapporten presenteres resultatene for Nes kommune samlet og fordelt på de ulike geografiske områdene undersøkelsen er delt inn i. Dette tilsvarer de åtte valgkretsene i kommunen: Auli, Fenstad, Fjellfoten, Framtun, Neskollen, Skogbygda, Årnes og Østgård. Hensikten med rapporten er å gi alle i Nes innbyggere, politikere og ansatte i kommunen innblikk i resultatene. Samtidig danner resultatene et viktig grunnlag for videre arbeid med rullering av kommuneplanen høsten 2012/vinteren 2013. Det generelle inntrykket i undersøkelsen er at innbyggerne er fornøyd med kommunen på de fleste temaene som det blir spurt om. Nes skårer på snitt med landet (10 kommuner) på helhetsinntrykk (omdømme) og totalt gjennomsnitt i undersøkelsen. Områdene næring, arbeid, transport og tilgjengelighet peker seg ut som forbedringsområder. Her skårer Nes gjennomgående lavere enn snittet, både samlet og i alle valgkretsene. Spesielt spørsmålet om standard på veier og gater skårer meget lavt. Nes ligger også under landssnittet på temaene Møte med din kommune og Tillit. Dette er et viktig signal til kommunens administrasjon og politikere om at omdømmebygging og åpenhet er områder som bør prioriteres for å øke innbyggernes tillitt til at lokaldemokratiet fungerer på en tilfredsstillende måte. Samtidig skårer Nes godt på spørsmålet om serviceinnstilling hos de ansatte i kommunen. Best skår har Nes på temaene Miljø (avfallshåndtering, vannkvalitet, luftkvalitet, støynivå) og Kommunen som bosted. På disse områdene er også deltakelsen høy det er få «Vet ikke» og «blanke» svar noe som øker påliteligheten til resultatene. Området Kultur og idrett ligger også over landssnittet. Det ser altså ut til at folk stort sett er fornøyd med å bo i Nes. Det fremkommer noen forskjeller mellom de geografiske områdene/valgkretsene. Gjennomsnittlig skår på hovedkategoriene i undersøkelsen er gjennomgående lavest for Fenstad og Skogbygda og høyest for Framtun og Årnes. Mange av innbyggerne har vist stort engasjement på de åpne spørsmålene til slutt i undersøkelsen, som omfatter hva kommunen har lyktes med de siste to år, ikke lyktes med de to siste år og konkrete forslag til bedringer. Her kom det inn over 1100 innspill til sammen. Disse er presentert i sin originale form som vedlegg til rapporten.

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 4 1.1 Undersøkelsens innhold og oppbygning... 4 1.2 Metode... 5 1.2.1 Geografisk inndeling... 5 1.2.2 Utvalg og svarprosent... 5 1.2.3 Feilmargin... 6 1.2.4 Andel «Vet ikke» og «blanke» svar... 7 2 BAKGRUNNSSPØRSMÅL... 9 2.1 Kjønn og aldersfordeling... 9 2.2 Utdanningsnivå... 9 2.3 Boligtype, eierforhold, bosettingslengde, fødested og personer i husstanden... 10 3 RESULTATER OVERORDNET TILFREDSHET OG PR TEMA/KATEGORI... 11 3.1 Helhetsvurdering og totalt gjennomsnitt... 11 3.2 Gjennomsnitt pr kategori... 11 3.3 Tjenester fra kommunen... 12 3.4 Næring, arbeid, transport, miljø... 13 3.5 Klima, natur og landskap, levekår... 15 3.6 Bomiljø og senterfunksjoner i kommunen der du bor... 16 3.7 Utbygging og utvikling... 18 3.8 Kommunen som bosted... 19 3.9 Møte med din kommune... 19 3.10 Tillit... 20 4 OMDØMMEGAP... 21 4.1 Hva er et omdømmegap?... 21 4.2 Omdømmegap i undersøkelsen... 21 5 KOMMENTARER INNBYGGERNES EGNE ORD... 22 5.1 Områder innbyggerne synes kommunen har lyktes... 22 5.2 Områder innbyggerne synes kommunes IKKE har lyktes... 23 5.3 Innbyggernes konkrete forslag til bedringer... 24 VEDLEGG 1: Informasjonsskriv VEDLEGG 2: Spørreskjemaet (papirversjon) VEDLEGG 3: Fordeling av svar i % - Nes kommune samlet VEDLEGG 4: Gjennomsnittsskår alle spørsmål VEDLEGG 5: Kommentarer innbyggernes egne ord

1 INNLEDNING 1.1 Undersøkelsens innhold og oppbygning Nes kommune abonnerer på nettportalen www.bedrekommune.no som er utviklet av Kommunenes interesseorganisasjon (KS). Dette er et verktøy for måling av tjenestekvalitet, bruker- og medarbeidertilfredshet. Innbyggerundersøkelsen som er gjennomført følger et ferdig undersøkelsesopplegg i denne nettportalen. En av fordelene med å benytte dette opplegget, er muligheten til å sammenligne seg med andre kommuner som har gjennomført den samme undersøkelsen. Slike sammenligninger kan bidra til å synliggjøre Nes kommunes kvaliteter og forbedringsområder. Innbyggerundersøkelsen omfatter tre hovedtemaer som reflekterer de ulike rollene en kommune kan ha som tjenesteprodusent, samfunnsaktør og demokratisk institusjon: Kommunens omdømme som tjenesteleverandør (tjenestetilbud) Kommunen som bosted Befolkningens tillit til at lokaldemokratiet fungerer I tillegg har undersøkelsen innledningsvis noen spørsmål om bakgrunnsvariabler. De tre hovedtemaene består av flere undertemaer, slik det fremgår av tabellen: Områder Bakgrunnsvariabler Tjenestetilbud Kommunen som bosted Demokrati og deltakelse Temaer Kjønn, alder, utdanning, husstandstørrelse, boligtype, botid, fødested Kommunale tjenester Næring og arbeid Transport og tilgjengelighet Miljø (vannkvalitet, luftforurensing, støyfrihet) Klima Natur, landskap og friluftsliv Levekår Bomiljø og senterfunksjoner Servicetilbud Boligtilbud Kultur og idrett Utbygging og utvikling Trygghet Kommunen som bosted Møte med din kommune Tillit Undersøkelsen ble gjennomført i april/mai 2012. Tidspunktet ble valgt for at resultatene skulle danne et underlag til drøfting og prioritering i den pågående kommuneplanrevisjonen. Uavhengig av dette vil en innbyggerundersøkelse gi nyttige tilbakemeldinger som kan utnyttes i videre kvalitetsutviklingsarbeid innenfor tjenestene og for målrettet arbeid med omdømmebygging og demokratiarbeid. Undersøkelsen er således et viktig bidrag for videre planlegging, prioritering og gjennomføring av forbedrings- og utviklingstiltak i kommunen. Side 4

KS sin innbyggerundersøkelse søker å fange opp innbyggernes vurderinger som brukere og som meningsbærere om hvilket omdømme kommunen har på forskjellige områder. Undersøkelsen henvender seg til det allmenne publikum til innbyggere (18 år og eldre) for å kartlegge deres vurderinger av sentrale sider ved situasjonen i egen kommune, kommunens virksomhet, holdninger og tillit til kommunen. I undersøkelsen gis innbyggerne mulighet til å besvare en del spørsmål om kommunens tjenester, enten basert på erfaring dersom man har brukt tjenesten, eller etter inntrykk dersom man ikke har brukt tjenesten. Dette skiller dermed innbyggerundersøkelsen fra andre brukerundersøkelser, hvor man kun spør innbyggere som faktisk har mottatt/brukt tjenesten. Det er vanlig at innbyggere som ikke har brukt tjenesten gir lavere skår enn innbyggere med erfaring fra tjenesten. Differansen i skår mellom de to gruppene kalles i denne sammenheng for omdømmegap. I kapittel 4 redegjøres for omdømmegapet i denne undersøkelsen. Spørsmålene i undersøkelsen er formulert over lesten «Hvor fornøyd er du med» og har svaralternativer i 6-trinnsskalaer, der 1 er «Svært lite fornøyd» og 6 er «Svært fornøyd». I tillegg er det mulig å svare «Vet ikke» og man kan hoppe over spørsmål man ikke ønsker å svare på («blanke» svar). I den siste delen i undersøkelsen gis respondentene anledning til å uttrykke med egne ord hva kommunen har lyktes med de siste to årene, hva kommunen ikke har lyktes med de to siste årene og konkrete forslag til bedringer. 1.2 Metode Innbyggerundersøkelsen ble gjennomført i ukene 16-18, perioden 16. april til 15. mai 2012. Etter en «påminnelsesartikkel» i lokalavisen Raumnes, fortsatte svarene å komme inn, særlig papirskjemaer, først 25. mai ble undersøkelsen «stengt». Før oppstart ble undersøkelsen omtalt i avisene Raumnes og Romerikes blad og nyhetssak ble publisert på kommunens hjemmeside på internett. Undersøkelsen fikk underveis omtale i redaktøren i Raumnes og nyheten på hjemmesiden ble oppdatert etter første uken og i siste uken undersøkelsen pågikk. 1.2.1 Geografisk inndeling I undersøkelsen er kommunen delt inn i åtte geografiske områder, tilsvarende valgkretsene. Dette ble gjort for å se om det er forskjellige oppfatninger av tjenestene og kommunen som bosted i de ulike områdene i kommunen. De åtte geografiske områdene er: Auli, Fenstad, Fjellfoten, Framtun, Neskollen, Skogbygda, Årnes og Østgård. 1.2.2 Utvalg og svarprosent Et tilfeldig utvalg på 2900 innbyggere av kommunens voksne befolkning (18 år eller eldre) ble trukket ut til å delta i undersøkelsen. Utvalget ble generert fra folkeregistret av Evry (tidligere EDB Infobank) med tillatelse fra Skatteetaten. Med bakgrunn i manntallslister pr 1/7-11 hvor det fremkommer 14705 innbyggere 18 år og eldre i Nes, utgjør 2900 personer en samlet utvalgsprosent på 20 % av den voksne befolkningen i kommunen. Det ble ikke satt som kriterium at undersøkelsen kun skulle sendes en gang til den enkelte husstand, noe som resulterte i at flere personer i samme husstand mottok undersøkelsen. Dette er en lærdom å ta med seg til en senere anledning. Side 5

De utvalgte innbyggerne fikk undersøkelsen tilsendt pr post med et informasjonsskriv undertegnet av ordfører. Innbyggerne kunne velge å besvare undersøkelsen elektronisk selv på internett eller benytte seg av vedlagt papirskjema og svarkonvolutt. Det kom om lag 620 svar på papirskjema, noe som tilsvarer 56 % av alle svarene. Det er liten tvil om at muligheten til å svare på papirskjemaet, har bidratt til å øke svarandelen. Dette anses derfor som et viktig grep, selv om det krever en del administrative ressurser til å registrere skjemaene i etterkant. Av 2900 mulige besvarelser kom det inn 1114 svar. Dette tilsvarer totalt sett 38 % svar. Det er vanlig å oppnå en svarprosent på rundt 30 % på slike innbyggerundersøkelser. I veileder fra KS er det redegjort for at et utvalg bør bestå av minimum 30 svar, samtidig som det som oftest er nok å ha 60 personer (svar) i et utvalgt. Endringene i usikkerhet er marginale dersom man har et større utvalg enn dette. Det ble dermed sendt ut minimum 240 skjemaer i de minste valgkretsene. Som tabellen viser har alle kretsene oppnådd en svarprosent på over 30 % og godt over 60 svar, slik at anbefalingene fra KS er oppfyllt. Valgkrets Innbyggere 18 år + Utvalgsprosent Planlagte svar Oppnådde svar Svarprosent Auli 1671 17 % 280 106 38 % Fenstad 1815 17 % 300 103 34 % Fjellfoten 1111 22 % 240 96 40 % Framtun 1019 24 % 240 85 35 % Neskollen 2895 17 % 500 174 35 % Skogbygda 1973 15 % 300 103 34 % Årnes 3487 23 % 800 354 44 % Østgård 644 37 % 240 93 39 % Totalt 14705 20 % 2900 1114 38 % 67 av de utsendte invitasjonene kom i retur til kommunen fordi adressen til mottakeren registrert i folkeregisteret ikke var korrekt. Det kom også noen henvendelser om at enkelte mottakere av undersøkelsen av ulike årsaker var forhindret fra å svare. Med bakgrunn i at uttrekket av respondenter er tilfeldig, vil det alltid være noen mottakere som ikke er i stand til å svare på en slik undersøkelse. 7 av de besvarte skjemaene på papir lot seg ikke registrere da passordlappen var fjernet. Dette viser at det er svært viktig med detaljert og korrekt informasjon til innbyggerne om ivaretakelse av anonymitet i undersøkelsen og hvordan registreringen av svar på papirskjema foregår. 1.2.3 Feilmargin Når resultatene av innbyggerundersøkelsen skal tolkes og analyseres, er det viktig å vurdere hvor pålitelige og troverdige resultatene er om de er representative for resten av befolkningen. Statistiske analyser vil aldri kunne gi et 100 % riktig bilde av faktiske forhold. Det er vanlig å operere med en statistisk feilmargin for å kunne anslå hvor godt resultatene representerer virkeligheten. Feilmarginen er avhengig av flere faktorer, som utvalgsstørrelse, at utvalget er representativt, at det ikke forekommer målefeil og systematiske feil. Den statistiske feilmarginen er ikke nøyaktig beregnet for denne undersøkelsen. Side 6

Resultatene i Nes er innenfor anbefalingene fra KS hva gjelder utvalgsstørrelse og antall svar, men det er allikevel viktig å huske på at det alltid vil være en feilmargin. Resultatene kan ikke leses som en «sannhet». Det er også viktig å ha med i vurderingene av resultatene at undersøkelsen er en «temperaturmåling» - eller et øyeblikksbilde av den enkeltes opplevelse på det tidspunktet undersøkelsen gjennomføres. Mange forhold kan påvirke hvordan respondentene svarer. Et eksempel på dette er negativ eller positiv medieomtale av kommunen i den perioden undersøkelsen pågår. «Snitt landet» som resultatene fra Nes sammenlignes mot består av 10 kommuner, dvs. at det er 9 andre kommuner som også har gjennomført undersøkelsen våren 2012. Svarprosenten til Nes på 38 % ligger godt over landsnittet som er på 23 %. Dette innebærer at resultatene for landssnittet er mer usikre enn for Nes og dette er det viktig å huske i tolkingen av resultatene. 1.2.4 Andel «Vet ikke» og «blanke» svar Figuren under viser andelen som har svart «Vet ikke» i hovedkategoriene i undersøkelsen. Dette varierer mye fra kategori til kategori, og fra lav til høy andel. Den kategorien som skiller seg ut med høyest andel «Vet ikke» er tjenester fra din kommune inntrykk. Her ga spørreskjemaet rom for forvirring når det gjelder de som har svart på papirskjemaet, fordi det kan være vanskelig å forstå oppdelingen i to kolonner en for de som har brukt tjenesten og en annen for de som ikke har brukt tjenesten. Dette forklarer nok noe av den høye andelen «Vet ikke» svar på dette spørsmålet. Andel "Vet ikke" svar Helhetsvurdering - omdømme Tillit Møte med din kommune Kommunen som bosted Utbygging og utvikling Bomiljø og senterfunksjoner i kommunen der du bor Klima, natur og landskap og levekår Næring, arbeid, transport, miljø Tjenester fra din kommune - inntrykk Tjenestene fra din kommune - bruker 4% 5% 14% 17% 22% 24% 19% 25% 11% 56% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% De enkeltspørsmålene som skiller seg ut med en andel «Vet ikke» svar på 30 % eller mer er: Muligheter til å etablere egen virksomhet i din kommune 63 % Kommunens innsats for å møte klimautfordringene 53 % Kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner 45 % Muligheter for å skaffe seg tomt 54 % Muligheter for å skaffe seg leilighet 42 % Muligheter for å skaffe seg enebolig/rekkehus 36 % Næringsutviklingen 33 % Leke- og aktivitetsområder 31 % Hvor raskt du får hjelp/svar på dine spørsmål 30 % Side 7

Kategorien «Kommunen som bosted» har lavest andel «Vet ikke» svar. Dette er en viktig kategori i undersøkelsen, fordi den sier noe om generell trivsel blant innbyggerne. Spørsmålene om hvor fornøyd er du med området der du bor og med å bo i kommunen, har under 1 % «Vet ikke» svar. Det er også få «blanke» svar på disse spørsmålene. Undersøkelsen er lagt opp slik at man kan hoppe over eller unnlate å svare på spørsmål. En kategori eller et enkelt spørsmål med høy «Vet ikke» andel og/eller høy andel «blanke» svar, gir større usikkerhet når resultatene skal fortolkes. Det er viktig å ha med kunnskap om disse svarene, da det vil påvirke fortolkningen av et gjennomsnittsskår. På enkelte spørsmål hvor andelen «Vet ikke» og/eller «blanke» svar er høy, vil utvalget gjennomsnittet er målt ut i fra bli tilsvarende lavt. Snittresultatene på disse spørsmålene blir dermed mer usikre enn der hvor andelen «Vet ikke» og «blanke» er lav. Det er vanskelig å si med sikkerhet hva en stor andel «Vet ikke» og «blank» er uttrykk for, men det kan bety at innbyggerne er lite opplyst om temaet det stilles spørsmål om. Side 8

2 BAKGRUNNSSPØRSMÅL Undersøkelsen starter med noen demografiske bakgrunnsspørsmål. Dette gjøres av to grunner. For det første kan disse spørsmålene brukes til å vurdere om de som svarer på undersøkelsen utgjør et representativt utvalg av befolkningen. Det andre formålet med spørsmålene er å kunne bruke svarene til å finne ut om ulike innbyggergrupper har ulikt syn på eller tilfredshet med ulike temaer og tjenester. 2.1 Kjønn og aldersfordeling Som den første figuren viser var 44,8 % menn og 55,2 % kvinner av de som svarte på undersøkelsen. Den reelle kjønnsfordelingen i den voksne befolkningen (18 år og eldre) i Nes kommune er 50,4 % menn og 49,6 % kvinner. Det er ikke uvanlig at menn er underrepresentert i denne type undersøkelser. Kjønn Alder 60,0 % 55,2 % 60,0 % 56,4 % 50,0 % 40,0 % 44,8 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 30,0 % 20,0 % 23,0 % 20,6 % 10,0 % 10,0 % 0,0 % Mann Kvinne 0,0 % 18-39 år 40-66 år 67 år og eldre I den andre figuren fremgår aldersfordelingen blant de som svarte på undersøkelsen i tre grupper. Hovedtyngden, 56,4 % av respondentene, er i aldersgruppen 40-66 år. 23 % av de som deltok er i alderen 18-39 år og 20,6 % er 67 år og eldre. I forhold til den reelle alderssammensetningen i kommunens voksne befolkning, er de to eldste aldersgruppene litt overrepresentert og den yngste noe underrepresentert. Men den innbyrdes fordelingen mellom aldersgruppene speiler den reelle sammensetningen blant kommunens innbyggere. 2.2 Utdanningsnivå I følge tall fra SSB var den faktiske fordelingen på utdanningsnivå blant innbyggere i Nes i 2011 slik: Grunnskole: 36,9 %, Videregående skole: 45,7 % og Universitet/høgskole: 17,4 %. Som det fremgår av figuren under, er andelen med grunnskole underrepresentert og andelen med universitet/høgskole overrepresentert i undersøkelsen, sammenlignet med tallene fra SSB. Dette mønsteret er svært vanlig i slike undersøkelser, og kan ha sin forklaring i at gruppen med høyere utdanning ofte er mer vant med denne type undersøkelser og derfor kan ha en lavere terskel for å delta enn andre grupper. Side 9

50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Høyeste fullførte utdanning 47,3 % 31,0 % 21,7 % Grunnskole Videregående utdanning Universitet/høgskole 2.3 Boligtype, eierforhold, bosettingslengde, fødested og personer i husstanden De fleste av deltakerne i undersøkelsen (78,4 %) bor i enebolig og eier selv boligen (89,5 %). Hovedtyngden av respondentene (70,6 %) har bodd i kommunen 15 år eller mer og 94,5 % av de som har svart på undersøkelsen er født i Norge. Nesten halvparten av svarene er fra innbyggere med 2 personer i husstanden (45,6 %), se figuren under. Antall personer i husstanden 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 45,6 % 13,4 % 16,1 % 16,8 % 8,0 % 1 person 2 personer 3 personer 4 personer 5 personer eller flere Side 10

3 RESULTATER OVERORDNET TILFREDSHET OG PR TEMA/KATEGORI Innbyggerundersøkelsen er delt inn i temaer eller kategorier. I dette kapitlet gjennomgås først overordnede resultater og deretter resultatene fra hvert tema med utvalgte underliggende enkeltspørsmål. I omtale av svarfordeling på enkeltspørsmål er svaralternativ 1+2 slått sammen til «svært/ganske misfornøyd» og svaralternativ 5+6 til «svært/ganske fornøyd». I tabeller/figurer vises gjennomsnittsskår for Nes med lilla farge og snitt for landet vises med oransje. De geografiske områdene i kommunen vises gjennomgående med blå farge. 3.1 Helhetsvurdering og totalt gjennomsnitt Undersøkelsen har målt innbyggernes overordnede tilfredshet på to måter helhetsvurdering (omdømme) og totalt gjennomsnitt. Helhetsvurderingen er knyttet til spørsmålet «Tror du kommunen din har godt omdømme»? Totalt gjennomsnitt fremkommer som gjennomsnittet av alle de andre temaene. Som figuren under viser er det variasjon mellom gjennomsnitt totalt og helhetsvurdering både for kommunen som sådan og innenfor hver valgkrets. Helhetsvurderingen ligger gjennomgående lavere enn det totale snittet. Sammenlignet med landet skårer Nes kommune på snittet når det gjelder totalt gjennomsnitt og 0,1 lavere når det gjelder helhetsvurdering. Østgård har høyest helhetsvurdering på 4,0. Framtun og Årnes har høyest snitt totalt, begge med 4,2. Fenstad har både lavest helhetsvurdering på 3,6 og lavest snitt totalt med 3,8. Nes Landet Auli Fenstad Fjellfoten Framtun Neskollen Skogbygda Årnes Østgård Helhetsvurdering og totalt gjennomsnitt 3,8 4,1 3,9 4,1 3,8 3,9 3,6 3,8 3,8 4,1 3,9 4,2 3,7 4,0 3,7 3,9 3,9 4,2 4,0 4,1 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Helhetsvurdering Totalt gjennomsnitt 3.2 Gjennomsnitt pr kategori Gjennomsnittsresultatene fra de ulike hovedkategoriene er presentert i tabellen på neste side. Her kan man lese av samlet gjennomsnitt for Nes, gjennomsnitt for landet (10 kommuner) og forskjellene mellom de geografiske områdene (valgkretsene) i kommunen. Hovedinntrykket er at Nes kommune gjennomsnittlig skårer på nivå med landet. Auli, Fenstad og Skogbygda har gjennomgående lik eller lavere skår enn gjennomsnittet i kommunen for øvrig. Framtun og Årnes skårer gjennomgående likt eller høyere enn snittet. Side 11

Tjenester fra kommunen - bruker Tjenester fra kommunen - inntrykk Næring, arbeid, transport, miljø Klima, natur og landskap og levekår Bomiljø og senterfunksjoner Utbygging og utvikling Kommunen som bosted Møte med din kommune Tillit (inkl omdømme) Nes 4,7 4,2 3,7 4,0 4,1 3,7 4,7 3,2 3,5 Landet 4,6 4,2 3,9 4,2 4,0 3,8 4,8 3,4 3,7 Auli 4,6 4,1 3,6 3,9 3,8 3,6 4,5 3,0 3,5 Fenstad 4,5 3,8 3,3 3,7 3,9 3,5 4,3 2,9 3,2 Fjellfoten 4,6 4,2 3,8 3,9 4,1 3,6 4,7 3,3 3,5 Framtun 5,0 4,3 3,7 4,0 4,2 3,8 4,8 3,4 3,7 Neskollen 4,6 4,1 3,7 3,9 4,1 3,7 4,7 3,3 3,5 Skogbygda 4,7 3,9 3,6 3,7 4,1 3,5 4,6 3,0 3,2 Årnes 4,9 4,4 4,0 4,2 4,3 3,7 4,9 3,4 3,7 Østgård 4,7 4,3 3,7 3,8 4,0 3,7 4,8 3,2 3,5 3.3 Tjenester fra kommunen I snitt er Nes kommunes innbyggere like fornøyd eller mer fornøyd med kommunens tjenester enn de øvrige kommunene som har gjennomført undersøkelsen. Fenstad er eneste område som skårer lavere enn landssnittet. Framtun peker seg ut positivt, med en gjennomsnittsskår på 0,4 høyere enn landet. Se figuren under. Nes Landet Auli Fenstad Fjellfoten Framtun Neskollen Skogbygda Årnes Østgård Tjenester fra kommunen - bruker 4,7 4,6 4,6 4,5 4,6 5,0 4,6 4,7 4,9 4,7 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Snittet som vises i figuren er basert på svar fra innbyggere som har brukt kommunens tjenester. Biblioteket, servicetorget og barnehagetjenesten er tjenestene innbyggerne er mest fornøyd med. Innbyggere som ikke har brukt tjenestene, har svart på hva slags inntrykk de har av de ulike tjenestene. I snitt skårer Nes kommune som landet (ikke vist i figur). Også når det gjelder inntrykk av tjenestene er det Fenstad som ligger lavest. Her skårer Årnes høyest. I kapittel 4 redegjøres det nærmere for omdømmegapet differansen i skår mellom de som har brukt tjenestene og de som har svart på hva slags inntrykk de har av tjenestene. Side 12

3.4 Næring, arbeid, transport, miljø Næring og arbeid måler tilfredshet med muligheter til å få arbeid innen rimelig avstand fra hjemmet og muligheter til å etablere egen virksomhet i egen kommune. Andelen «Vet ikke» svar er hele 63 % på spørsmålet om muligheter å etablere egen virksomhet, slik at resultatet må tolkes med forsiktighet. Samtidig kan en høy andel «Vet ikke» svar tyde på at dette er et tema mange ikke har noen mening om. Nes skårer gjennomsnittlig lavere enn landet på disse to spørsmålene (ikke vist i figur). Lavest skår har Skogbygda når det gjelder å etablere egen virksomhet og Auli og Fjellfoten når det gjelder å få arbeid innen rimelig avstand. Årnes skårer høyest på å etablere egen virksomhet, mens Neskollen har høyest skår på arbeid innen rimelig avstand fra hjemmet. Transport og tilgjengelighet i kommunen måler tilfredshet med standard på veier og gater, tilrettelegging for fotgjengere og syklister, samt kollektivtilbudet innenfor og inn/ut av kommunen. Spørsmålet om standard på veier og gater er det enkeltspørsmålet hvor Nes skårer desidert lavest, både i gjennomsnitt for hele kommunen og for hver valgkrets. Fenstad har lavest snitt med 1,9 og Neskollen og Årnes høyest med 2,5. Snittet for landet er 2,7, slik det fremgår av figuren under. Nes Landet Auli Fenstad Fjellfoten Framtun Neskollen Skogbygda Årnes Østgård Standard på veier og gater 2,0 2,1 2,3 2,4 2,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 1,9 2,3 2,3 2,5 2,7 Svarfordelingen viser at 60 % er svært/ganske misfornøyd og på dette spørsmålet er andelen «Vet ikke» kun 1,1 %. Mange av kommentarene fra innbyggerne dreier seg om dårlige veier og veivedlikehold. Det er liten tvil om at dette er området innbyggerne i Nes er mest misfornøyd med. Når det gjelder tilrettelegging for fotgjengere og syklister, skårer Nes i gjennomsnitt 0,2 lavere enn landet. Det er til dels store forskjeller mellom kretsene. Det er Auli som skårer lavest med 1,9 på tilrettelegging for syklister og 2,0 for fotgjengere. Fjellfoten skårer høyest med 2,9 for syklister og 3,2 for fotgjengere. Se figuren på neste side. Andelen «Vet ikke» svar er lav også for disse spørsmålene. Svarfordelingen viser at 53 % er svært/ganske misfornøyd med tilrettelegging for syklister. Andelen svært/ganske misfornøyd er 46 % på tilrettelegging for fotgjengere. Mange kommentarer fra innbyggerne handler om at det er for få gang-/sykkelveier i kommunen. Side 13

Tilrettelegging for syklister og fotgjengere Nes Landet Auli 1,9 2,0 Fenstad Fjellfoten Framtun Neskollen Skogbygda Årnes Østgård 2,4 2,7 2,6 2,2 2,5 2,2 2,3 2,2 2,4 2,4 2,7 2,7 2,4 2,7 2,9 2,9 3,2 3,1 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 tilrettelegging for syklister tilrettelegging for fotgjengere Nes skårer på snitt med landet på spørsmålet om kollektivtilbudet inn og ut av kommunen, og 0,3 lavere på spørsmålet innenfor kommunen. Se figuren under. Svarfordelingen viser at 49 % er svært/ganske misfornøyd med kollektivtilbudet innenfor kommunen. Det er Fenstad som skårer lavest på begge spørsmålene og kretsen ligger merkbart lavere enn de øvrige. Flere av kommentarene fra innbyggerne i denne kretsen handler også om kollektivtilbudet. Årnes skårer høyest og med tanke på at dette er sentrum og største knutepunkt i kommunen, er det naturlig. Nes Landet Auli Fenstad Fjellfoten Framtun Neskollen Skogbygda Årnes Østgård 1,4 Kollektivtilbudet 1,9 2,0 2,1 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 2,2 2,4 2,5 2,5 2,8 2,8 2,8 3,0 3,1 3,3 3,4 3,5 3,5 3,5 3,7 4,0 kollektivtilbudet inn og ut av kommunen kollektivtilbudet innenfor kommunen Miljø i kommunen måler tilfredshet med kvalitet på drikkevannet, sortering av avfall for gjenvinning, henting av husholdningsavfall, luftkvalitet og støynivå der du bor. Dette er et av temaene Nes skårer godt på. Andelen «Vet ikke» og «blanke» svar er lav. I snitt skårer Nes omtrent som landet. Det er noen forskjeller mellom de geografiske områdene i kommunen. Fenstad skårer lavest med 4,6 i snitt. Fjellfoten, Framtun og Årnes skårer høyest med 5,2. Se figuren på neste side. Side 14

Nes Landet Auli Fenstad Fjellfoten Framtun Neskollen Skogbygda Årnes Østgård Miljø i kommunen 4,6 5,0 5,1 5,0 5,2 5,2 4,9 4,9 5,2 5,1 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Svarfordelingen viser at 83 % er svært/ganske fornøyd med kvaliteten på drikkevannet og tilsvarende andel er 77 % på muligheten for sortering av avfall for gjenvinning. Både henting av husholdningsavfall og luftkvaliteten er det 74 % som er svært/ganske fornøyd med og 72 % er svært/ganske fornøyd med støynivået der de bor. Det er spørsmålene om luftkvalitet og støynivå som trekker ned gjennomsnittskåren i Fenstad, hvor 19 % er svært/ganske misfornøyd med luftkvaliteten og 20 % er svært/ganske misfornøyd med støynivået. 3.5 Klima, natur og landskap, levekår Klima måler tilfredshet med kommunens innsats for å møte klimautfordringene. Innbyggerne i Nes skårer i gjennomsnitt 3,6. Det er 0,2 lavere enn landssnittet på 3,8 (ikke vist i figur). Det er noen forskjeller kretsene i mellom og hvor Fenstad, Skogbygda og Østgård har et lavere gjennomsnitt enn de øvrige. Det er viktig å påpeke at «Vet ikke» andelen er 52,6 % på dette spørsmålet, noe som gjør at usikkerheten rundt resultatene øker. Natur, landskap og friluftsliv måler tilfredshet med tilrettelegging for friluftsliv og hvordan kommunen tar vare på naturen og landskapet. Gjennomsnittlig ligger Nes omtrent på landssnittet. Det er liten variasjon mellom de geografiske områdene. Årnes skiller seg ut med et positivt avvik på 0,2 og Fenstad med et tilsvarende negativt avvik fra gjennomsnittet, slik det fremgår av figuren under. Nes Landet Auli Fenstad Fjellfoten Framtun Neskollen Skogbygda Årnes Østgård Natur, landskap og friluftsliv 4,2 4,3 4,1 4,0 4,1 4,2 4,2 4,1 4,4 4,1 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Side 15

Svarfordelingen på enkeltspørsmålene viser at 44 % er svært/ganske fornøyd med tilrettelegging for friluftsliv. I forhold til hvordan kommunen tar vare på naturen og landskapet er denne andelen 26 % og på dette spørsmålet er «Vet ikke» andelen 24 %. Levekår måler tilfredshet med oppvekstmiljøet for barn og unge, kommunen som bosted for eldre, kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner, samt naboskap og sosialt fellesskap. Nes skårer i snitt 0,2 under landet. Som figuren under viser er det variasjoner mellom de geografiske områdene, hvor Fenstad og Skogbygda ligger lavest med 3,7 i snitt og Årnes ligger høyest med 4,2. Nes Landet Auli Fenstad Fjellfoten Framtun Neskollen Skogbygda Årnes Østgård Levekår 4,0 4,2 3,9 3,7 4,0 4,0 3,9 3,7 4,2 3,9 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 På enkeltspørsmålene er det naboskap og sosialt fellesskap som kommer best ut. 53 % er svært/ganske fornøyd her og andelen «Vet ikke» er lav. Kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner er det 45 % som svarer «Vet ikke» på. Gjennomsnittet til de som har svart ligger på landsnittet eller lavere. 3.6 Bomiljø og senterfunksjoner i kommunen der du bor Bomiljø og senterfunksjoner måler tilfredshet med møteplasser der du kan treffe andre, folkeliv og aktivitet i kommunen, ryddighet og renhold på offentlige steder. Nes ligger samlet sett på snitt med landet. Auli og Fenstad skårer 0,3 lavere og Årnes 0,1 høyere enn snittet. Ellers er det lite variasjon mellom kretsene, slik figuren under viser. Nes Landet Auli Fenstad Fjellfoten Framtun Neskollen Skogbygda Årnes Østgård Bomiljø og senterfunksjoner 3,9 3,9 3,6 3,6 3,9 3,9 3,7 3,9 4,0 3,8 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Side 16

Servicetilbud måler tilfredshet med tilbudet av kafeer, restauranter og uteliv, bank, post og forsikring, samt butikktilbudet. Nes samlet sett skårer 0,1 høyere enn snittet for landet. Det er variasjoner mellom de geografiske områdene, hvor Auli skårer lavest med 3,7 i snitt og Årnes høyest med snitt på 4,4. Se figuren under. Det er ikke uventet at kommunesenteret skårer høyest på disse spørsmålene. Servicetilbudet er naturlig nok størst på Årnes. Nes Landet Auli Fenstad Fjellfoten Framtun Neskollen Skogbygda Årnes Østgård Servicetilbud 4,1 4,0 3,7 3,9 4,2 4,3 3,9 4,1 4,4 4,2 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Det er en høy andel svært/ganske fornøyd når det gjelder butikktilbudet og bank, post og forsikring (56 %). Andelen «Vet ikke» er lav på disse spørsmålene. Bildet er noe mer nyansert når det gjelder kafeer, restauranter og uteliv, hvor 21 % er svært/ganske fornøyd og 23 % er svært/ganske misfornøyd. Boligtilbud måler tilfredshet med muligheten til å skaffe seg leilighet, enebolig/rekkehus, samt tomt. På dette området ligger Nes i gjennomsnitt 0,3 høyere enn landet. Som figuren under viser, er de tre kretsene med lavest skår, Auli, Fjellfoten og Østgård på nivå med landet. Neskollen skårer høyest med 4,3. Nes Landet Auli Fenstad Fjellfoten Framtun Neskollen Skogbygda Årnes Østgård Boligtilbud 4,1 3,8 3,8 3,9 3,8 4,2 4,3 4,2 4,2 3,8 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 «Vet ikke» andelen er ganske høy på alle tre enkeltspørsmålene, så det må tas med i betraktningen. Av de som har svart er rundt 30 % svært/ganske fornøyd på spørsmålene om å skaffe seg leilighet eller enebolig/rekkehus. På spørsmålet om å skaffe seg tomt er «Vet ikke» andelen 56 % og det er noen «blanke» svar. Kultur og idrett måler tilfredshet med kulturtilbudet i kommunen, muligheten til å delta i idrett, samt andre fritidsaktiviteter. Side 17

Dette er også et område Nes i snitt skårer litt høyere enn landet, se figuren under. Det er noe variasjon mellom de geografiske områdene, hvor Auli og Fenstad skårer lavest med 4,1 og Årnes høyest med 4,6. De øvrige kretsene ligger på landssnittet eller mer. Nes Landet Auli Fenstad Fjellfoten Framtun Neskollen Skogbygda Årnes Østgård Kultur og idrett 4,4 4,3 4,1 4,1 4,3 4,5 4,3 4,4 4,6 4,4 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Det er 42 % som er svært/ganske fornøyd med kulturtilbudet i kommunen og andelen er 48 % når det gjelder muligheten til å delta i idrett. For andre fritidsaktiviteter er andelen svært/ganske fornøyd 32 %. På dette spørsmålet er det 26 % som har svart «Vet ikke». 3.7 Utbygging og utvikling Utbygging og utvikling måler tilfredshet med utviklingen av kommunesenteret, utviklingen av andre tettsteder/boomårder i kommunen, næringsutviklingen, bevaringen av dyrket mark, ivaretakingen av friluftsområder, samt leke- og aktivitetsområder. Nes skårer i gjennomsnitt 0,1 lavere enn snitt for landet. Det er Fenstad og Skogbygda som skårer lavest med 3,5 og Framtun høyest med 3,8, slik figuren under viser. Av enkeltspørsmål er det næringsutvikling som kommer dårligst ut, med skår på snitt med landet eller lavere. Nes Landet Auli Fenstad Fjellfoten Framtun Neskollen Skogbygda Årnes Østgård Utbygging og utvikling 3,7 3,8 3,6 3,5 3,6 3,8 3,7 3,5 3,7 3,7 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Et eget undertema Trygghet måler opplevelsen av hvor trygt det er å bo og ferdes i kommunen. Dette er et område hvor folk er fornøyde. 71 % er i svært/ganske stor grad fornøyd. «Vet ikke» andelen lav og det er få «blanke» svar. Som det fremgår av figuren på neste side skårer Nes gjennomsnittlig 0,1 lavere enn snitt for landet. Fenstad ligger lavest med 4,7. Fjellfoten og Årnes skårer høyest med 5,0, som er på snitt med landet. Side 18

Nes Landet Auli Fenstad Fjellfoten Framtun Neskollen Skogbygda Årnes Østgård Trygghet 4,9 5,0 4,8 4,7 5,0 4,8 4,8 4,9 5,0 4,8 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 3.8 Kommunen som bosted Kategorien måler tilfredshet med området der du bor, samt det å bo i kommunen. Det stilles også spørsmål om i hvilken grad du vil anbefale venner og bekjente å flytte til din kommune. Figuren under viser at Nes i snitt skårer litt lavere enn landet. Samtidig er dette en av kategoriene hvor innbyggerne er mest fornøyd. Totalt 78 % er svært/ganske fornøyd med området der de bor og 60 % er svært/ganske fornøyd med å bo i kommunen. Det er få «Vet ikke» svar og «blanke» svar på disse spørsmålene, noe som reduserer usikkerheten i forhold til svarenes representativitet. Sett sammen med resultatene på spørsmålet om hvor trygt det er å bo og ferdes i kommunen, tyder dette på at innbyggerne generelt er fornøyd med å bo i Nes. Nes Landet Auli Fenstad Fjellfoten Framtun Neskollen Skogbygda Årnes Østgård Kommunen som bosted 4,0 4,6 5,0 4,8 5,1 4,4 4,5 4,3 4,7 4,9 4,9 4,6 4,7 5,0 5,0 5,0 4,9 4,7 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 å bo i kommunen området der du bor 5,2 5,2 Når det gjelder spørsmålet i hvilken grad du vil anbefale venner og bekjente å flytte til kommunen, svarer 49 % i svært/ganske stor grad. «Vet ikke» andelen på dette spørsmålet er 12 % og det er få «blanke» svar. I snitt skårer Nes 4,5 og det er det samme som for landet. 3.9 Møte med din kommune Møte med din kommune måler tilfredshet med hvordan folkevalgte lytter til innbyggernes synspunkter og løser lokale utfordringer, muligheten for å påvirke kommunale beslutninger, hvordan kommunen følger opp det som er blitt lovet, serviceinnstillingen hos de ansatte i kommunen, hvor raskt du får hjelp/svar på dine spørsmål, samt informasjon fra kommunen. Side 19