Supplerende boringer - Peterson fabrikkområde, Moss

Like dokumenter


M U L T I C O N S U L T




&#* +%"+,# #%',%" !"# $#%"

VEDLEGG A2 GEOTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER





) + % +, -%,% - ' %% % %.(%.% !"#!! $ %&


FV275 Dølebakken i Sandefjord

Rapport_. Skårerveien 14. Kaare Berg AS. Datarapport - grunnundersøkelser OPPDRAGSGIVER EMNE DATO: 16. DESEMBER 2013 DOKUMENTKODE: RIG-RAP-001

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T

RAPPORT. Valnesfjord OPPDRAGSGIVER. Fauske Kommune EMNE. Grunnundersøkelser. DATO / REVISJON: 21. oktober 2014 / 00 DOKUMENTKODE: RIG-RAP-001

Fv. 170 Heia-Brattåsen

Geotekniske bilag felt- og laboratorieundersøkelser. Koordinater og høyder på borpunkter fra Scansurvey

Heimdal videregående skole

Ny Solberg skole, Ås RAPPORT. Ås kommune. Grunnforhold datarapport RIG-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

M U L T I C O N S U L T

Molo Reipå RAPPORT. Reipå Knuseri AS. Datarapport - Grunnundersøkelser RIG-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

M U L T I C O N S U L T

Hyttefelt Spåkenes RAPPORT. Torbjørn Berg. Grunnundersøkelse og geoteknisk vurdering OPPDRAGSGIVER EMNE

REGULERINGSPLAN Prosjekt: Rv. 22 X Gamle Fetvei

INNHOLDSFORTEGNELSE. Vedlegg

M U L T I C O N S U L T

RAPPORT. Regulering Liland OPPDRAGSGIVER. Opus AS EMNE. Grunnundersøkelser. DATO / REVISJON: 29. juni 2018 / 00 DOKUMENTKODE: RIG-RAP-001

Rapport. Fetsund stasjonsby/otium Øst. OPPDRAG Geoteknisk grunnundersøkelse, Fetsund stasjonsby. EMNE Datarapport

Grunnundersøkelser for Logistikknutepunkt i Trondheimsregionen

Vestkanten pumpestasjon

Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. OVERSIKTSKART Original format A4 Tegningens filnavn Fag GEO TRYSILHUS ØST AS RÅDHUSVEIEN 7, SARPSBORG Dato 2

G/S-veg Stadsbygd skole og samfunnshus

Grunnundersøkelser Tienbråten Datarapport

Hammerfest Havn RAPPORT. Hammerfest Kommune. Datarapport- grunnundersøkelse ved Fuglenesveien OPPDRAGSGIVER EMNE

Rapport. Gystadmyr psykiatriboliger. Ullensaker kommune. Grunnundersøkelse - Datarapport OPPDRAGSGIVER EMNE

Kirkeveien 1 RAPPORT. Kirkeveien 1 AS. Datarapport geotekniske grunnundersøkelser RIG-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Statens Vegvesen Region Nord. Fv.12 Mercurveien Harstad

Utvidelse av Hovin kirkegård, Spydeberg, datarapport

Fv 808 Finneidfjord - Hemnesberget

Borkenes RAPPORT. Leirvika Næringseiendom AS. Grunnundersøkelser OPPDRAGSGIVER EMNE

RAPPORT. Alta brannstasjon OPPDRAGSGIVER. Alta kommune EMNE. Datarapport. DATO / REVISJON: 22. juni 2016 / 00 DOKUMENTKODE: RIG-RAP-001

Geotekniske grunnundersøkelser Opprinnelig utgave 22 jaa tdr jaa Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Holstneset RAPPORT. Kristian Holst AS. Grunnundersøkelser - Orienterende geoteknisk vurdering OPPDRAGSGIVER EMNE

Teglverkstomta, Grenseveien 62

M U L T I C O N S U L T

Rissa kolonihage RAPPORT. Rissa kolonihage AS. Grunnundersøkelser geoteknikk OPPDRAGSGIVER EMNE

E 39 Haugsværdalen RAPPORT. Statens vegvesen, Region vest. Grunnundersøkelser i Haugsværvatnet. Datarapport OPPDRAGSGIVER EMNE

Skardalen Kåfjord kommune

Sandbrekkevegen 18 RAPPORT. Wahl Eiendom boligutvikling AS. Geoteknisk grunnundersøkelse OPPDRAGSGIVER EMNE

M U L T I C O N S U L T

Råstølen sykehjem og volleyballhall

Hillertoppen, Bergen RAPPORT. Selvaag Bolig Torvmyra AS. Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport. OPPDRAGSGIVER EMNE

Studentboliger Kjølnes, Porsgrunn

Hammerfest Havn RAPPORT. Hammerfest Kommune. Datarapport- grunnundersøkelse ved Sentrumskaia OPPDRAGSGIVER EMNE

og Geoteknikk KONTAKTPERSON Ole J Lofsberg


Taraldrud - Deponering av alunskifer

Jåsund felt G, H, I2 og M

Rapport_001. Lørenskog Vinterpark. Selvaag Gruppen AS. Datarapport Grunnundersøkelser OPPDRAGSGIVER EMNE

Utbedring Fv 45, Lomedalen

Paradis, Stavanger RAPPORT. ROM Eiendom AS. Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport RIG RAP 001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Rapport 001. Lørenskog Vinterpark. Selvaag Gruppen AS. Datarapport Grunnundersøkelser OPPDRAGSGIVER EMNE

Fv.170 Heia-Mork RAPPORT. Statens Vegvesen Region Øst. Geoteknisk datarapport RIG-RAP-002 OPPDRAGSGIVER EMNE

Handeland renseanlegg

Skage barnehage RAPPORT. Overhalla kommune. Grunnundersøkelser. Datarapport. Orienterende geoteknisk vurdering RIG-RAP-003 OPPDRAGSGIVER EMNE

Ånderkleiva Næringsområde BN12

Betesta Boligområde RAPPORT. Nordreisa kommune. Grunnundersøkelser OPPDRAGSGIVER EMNE

Hammeren boligfelt, Mo i Rana

Kong Inges gate, Sandnessjøen

Grunnundersøkelser for Logistikknutepunkt i Trondheimsregionen

Steindeponi Sørkjosen

Utbyggingsområde Ree, Time

Innseiling Oslo, Spro Havn

Othilies Park RAPPORT. Fredheim & Paulsby Bygg AS. Geoteknisk datarapport med orienterende geoteknisk vurdering RIG-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Hammeren boligfelt, Mo i Rana

Kvikkleirekartlegging, Nedre Skjørsand

Innseiling Leirpollen

Geoteknisk utredning av kvikkleiresone 848 Haugfoss, Modum kommune

M U L T I C O N S U L T

Rapport Rana kommune. OPPDRAG Ytteren ungdomsskole & idrettshall. EMNE Grunnundersøkelser, datarapport og geoteknisk vurdering

M U L T I C O N S U L T

Utvidelse Feviktun Geoteknikk

RIG-RAP - 01 rev 00

Gang- og sykkelveg fra Vikersund til Modum bad Avkjørsel fra Rv 35 Alt 2 Modum kommune. Geoteknisk rapport

D2-3 Grunnundersøkelser - datarapport

Lahelle Vest Geotekniske grunnundersøkelser

Supplerende grunnundersøkelser for Nytt Vestre Viken sykehus på Brakerøya

RAPPORT. Moss Havn OPPDRAGSGIVER. Moss Havn KF EMNE. Geotekniske grunnundersøkelser

M U L T I C O N S U L T

Sanering av planoverganger, Sandaløkken

Steindeponi Sørkjosen

Setnesmoen - Områdestabilitet og skred

Mul1iconsult NOTAT RIG Innledning, prosjekt. 2 Topografi, grunnforhold

Rapport_. Detaljregulering Åremma øst. NordMiljø AS. Grunnundersøkelser og geoteknisk vurdering OPPDRAGSGIVER EMNE

Mudring og tildekking i Horten Indre havn - Geoteknikk


Transkript:

RAPPORT Supplerende boringer - Peterson fabrikkområde, Moss OPPDRAGSGIVER Höegh Eiendom AS EMNE Geoteknisk grunnundersøkelse-datarapport DATO / REVISJON: 8. desember 2014 / 0 DOKUMENTKODE: 125046-RIG-RAP-002

Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 125046-RIG-RAP-002 08.12.2014 / 01 Side 2 av 6

RAPPORT OPPDRAG Supplerende grunnundersøkelser - Peterson fabrikkområde, Moss DOKUMENTKODE EMNE Grunnundersøkelse TILGJENGELIGHET Åpen 125046-RIG-RAP-002 OPPDRAGSGIVER Höegh Eiendom AS OPPDRAGSLEDER Charlotte S. Fürst KONTAKTPERSON Jan Erik Kristiansen/Bjørn Finborud (Norconsult) UTARBEIDET AV Bente K. Thoresen/Charlotte S. Fürst KOORDINATER SONE: 32V ØST: 5942 NORD: 65901 ANSVARLIG ENHET 1015 Oslo GNR./BNR./SNR. 3 / 1224 / Moss Grunnundersøkelser SAMMENDRAG Multiconsult AS har utført supplerende grunnundersøkelser ved Peterson Fabrikkområde i Moss kommune. Foreliggende rapport gir en beskrivelse av utførte undersøkelser og resultatene av disse. Tidligere grunnundersøkelse i samme område er rapportert i datarapport 125046-RIG-RAP-001. 00 08.12.2014 Datarapport BKT/CSF CSF OAF REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf 21 58 50 00 multiconsult.no NO 910 253 158 MVA

Peterson fabrikkområde Geoteknisk grunnundersøkelse-datarapport multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Formål og omfang... 5 2 Utførte undersøkelser... 5 2.1 Feltarbeider... 5 2.2 Laboratorieundersøkelser... 5 2.3 Henvisninger... 5 3 Grunnforhold... 6 3.1 Topografi... 6 3.2 Berg... 6 3.3 Løsmasser... 6 4 Laboratorieresultater... 6 Tegninger 125046-0 Oversiktskart -5 Borplan -10 Prøveserie ved borpunkt TS 7-50 t.o.m. -58 Totalsonderinger -60 Korngradering -D-4.1 t.o.m. 4.4 Triaxialforsøk ved TS 7, 7,75 m Vedlegg Vedlegg A: Vedlegg B: Vedlegg C: Koordinatliste sjø Sammenstilling borbok Geotekniske bilag, felt- og laboratorieundersøkelser 125046-RIG-RAP-002 08.12.2014 / 01 Side 4 av 6

Peterson fabrikkområde Geoteknisk grunnundersøkelse-datarapport multiconsult.no 1 Formål og omfang 1 Formål og omfang Multiconsult AS er engasjert Höegh Eiendom AS Bygg AS til å utføre oppdraget som omfatter gjennomføring og rapportering av supplerende grunnundersøkelser innenfor planområdet vist i vedlagt borplan. Kontaktperson i oppdraget har vært Bjørn Finborud hos Norconsult AS. Foreliggende datarapport presenterer resultatene fra grunnundersøkelsen sammen med en kort beskrivelse av grunnforholdene. 2 Utførte undersøkelser 2.1 Feltarbeider Borprogrammet er utarbeidet av Norconsult AS. Feltarbeidene ble utført i uke 39 i 2014 og hadde følgende omfang: 9 totalsonderinger (borpunkt 5, 7, 13, 14 og 15 på land, borpunkt 16, 17, 18 og 19 på sjø) for å avklare lagdeling av løsmasser Opptak av en prøveserie med 54 mm sylinderprøvetaker ved borpunkt 7 på land. Opptak av poseprøver med naverbor ved 6 bopunkt på sjø. 2.2 Laboratorieundersøkelser Det er tatt opp en prøveserie med 3 sylindere ved borpunkt 7B. Det er utført rutineforsøk samt klassifisering av materialet i vårt geotekniske laboratorium. I tillegg er det utført treaksialforsøk for å bestemme materialets fasthetsegenskaper. Poseprøver tatt opp på sjø ved hjelp av naverbor ble ikke analysert på geoteknisk laboratorium. Massene inneholdt for mye flis til å gi pålitelige resultater og oppdragiver ønsket ikke analysering av massene. 2.3 Henvisninger Oversiktskart er vist på tegning 125046-0. Borpunktenes beliggenhet er vist på borplan, tegning -5. Geoteknisk data fra prøveserien etter analysering på geoteknisk laboratorium er vist på tegning nr. -10 Profiler fra totalsonderingene er vist på tegning -50 t.o.m. -58. Korngraderingskurve er vist på tegning -60. Treaksialforsøk fra borpunkt 7 ved 7,74 m under terreng er vist på tegningene D4.1 t.o.m. D4.4. Eksakte koordinater målt inn av Scan Survey AS som vist i vedlegg A. Sammenstilling av borbok fra totalsonderingene både på land og sjø er vist i vedlegg B. Det vises for øvrig til rapportens generelle bilag for beskrivelse av undersøkelsesmetoder og geotekniske begrep, vedlegg C. 125046-RIG-RAP-002 08.12.2014 / 01 Side 5 av 6

Peterson fabrikkområde Geoteknisk grunnundersøkelse-datarapport multiconsult.no 3 Grunnforhold 3 Grunnforhold 3.1 Topografi 3.2 Berg Boringene ble utført på området Peterson fabrikkområde i Moss, samt i sjøen utenfor fabrikkområdet. Terrenget faller noen mot sjøen og alle boringene ble stoppet i faste masser (morene) eller i flis. Undersøkelsesområdet på land er flatt og punktene ble ikke målt inn etter ønske fra oppdragsgiver. Det er tatt utgangspunkt i terrenghøyden i borpunktene på land fra den første undersøkelsen hvor terrenghøyden i borpunktene er mellom kote -0,02 og kote +2,59 Utførte boringer på sjø vister at vanndybden i borpunktene ligger mellom 0,05 0g 3,5 m. Midlere vannstand (MSL) i Moss havn ligger på kote -0,15. Boringene på land er stoppet i faste masser, antatt å være morene. Dybde til berg er derfor usikkert. 3.3 Løsmasser Løsmassene både på land og sjø består generelt av flis, grusig sand, grus og noe leire. Flis er registrert ned til ca. 37 m under terreng. 4 Laboratorieresultater Sylinderprøver er tatt opp fra 5 m til 10 m under terreng i borpunkt 7. Vanninnhold i grusig sand er målt mellom 17 % til 30 %. I lagene hvor flis er påvist er vanninnholdet målt til >100 %. Tyngdetettheten ρ, i laget med grusig sand er målt 2,1 g/cm 3 og porøsiteten til 35 %. I sylinderprøver tatt i sagflis/treflis 7 til 9,2 m under terreng er tyngdetettheten ρ, målt til mellom 1,1 og 1,4 g/cm 3 og porøsiteten mellom 84-93 %. Organisk innhold i flis og trefislaget er målt til mellom 38 % og 88 %. Nærmere beskrivelse av prøveserien er vist på tegning nr. 125046-10. Treaksialforsøk og korngraderingskurvene er vist på tegningene 125046-D4.1 t.o.m. D4.4 og -60. 125046-RIG-RAP-002 08.12.2014 / 01 Side 6 av 6

OVERSIKTSKART Höegh Eiendom AS Peterson fabrikkområde, Moss Original format A4 Tegningens filnavn Målestokk Fag Geoteknikk M U L T I C O N S U L T Avd. GEO Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen - 0213 Oslo Tlf. 21 58 50 00 - Fax: 21 58 50 01 Dato 12.09.2013 Oppdrag nr. 125046 Konstr./Tegnet CSF Tegning nr. 0 Kontrollert TOE Godkjent CSF Rev.

Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser 10 20 30 40 50 (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) S t 10 20 30 40 50 (-) 5 SAND, grusig skovlet m/enk. trebiter K 2.10 35 SAGFLIS m/sandlag TK 215 97 1.42 84 38,0 24,0 TREFLIS - SAGFLIS m/enk. store trebiter, prøve uten fult tverrsnitt. 10 433 241 1.10 93 72,2 88,0 15 20 Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p 15 0 10 5 Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering 2.75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: 24875 Lab-bok: 2051 s : HÖEGH EIENDOM AS Peterson fabrikkområde, Moss 10

MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d STEIN SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A TS 7 5,2-6,0 SAND, grusig X B TS 7 7,55 SAND X C D E 100 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV 80 60 40 20 0 KORNDIAMETER 0,001 0,01 0,1 1 10 100 A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 30 D60 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D60)( D10) D10 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Tele W Su Su r Plastisitet Glødetap < 0,02 mm Tot. densitet D 10 D 30 D 50 D 60 gruppe BOL % kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % kn/m3 mm mm mm mm A 0,4066 0,7815 1,4525 1,9897 B 0,1399 0,2141 0,3243 0,3962 C D E KORNGRADERING HÖEGH EIENDOM AS Konstr./Tegnet Kontrollert PETERSON FABRIKKOMRÅDE, MOSS Godkjent Dato BF 07.10.14 GEO OPPDRAG NR. TEGN.NR REV. METS www.multiconsult.no 125046 60 00

80 70 60 50 40 30 20 10 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 Effektiv radiell spenning, 'r (kpa) Maks. skjærspenning, max = ( ' a - ' r )/2 (kpa) Forsøksdata 7,75 m - m i = ' w i = 97,2 % vo = 12,5 kn/m3 - % - ' = 19,2 kpa ac 4,68 % - % - kpa 28.10.2014 SK SK CF 125046

80 70 60 50 40 30 20 10 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 Gjennomsnittelig spenning, ( ' a + 'r)/2 (kpa) Maks. skjærspenning, max = ( ' a - ' r )/2 (kpa) Forsøksdata 7,75 m - m i = w i = 97,2 % ' vo = 12,5 kn/m 3 - % - ' ac = 19,2 kpa 4,68 % - % - 28.10.2014 SK SK CF 125046

160 140 120 100 80 60 40 20 0 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 Middel spenning, aktiv ( 'a + 2 'r)/3 (kpa) : passiv ( 'r + 2 'a)/3 (kpa) Deviator spenning, max = ( ' a - ' r ) (kpa) Forsøksdata 7,75 m - m i = w i = 97,2 % ' vo = 12,5 kn/m 3 - % - ' ac = 19,2 kpa 4,68 % - % - 28.10.2014 SK SK CF 125046

60 Tøyning [%] 0 2 4 6 8 10 Maks. Skjærspenning, max (kpa) 50 40 30 20 10 0 30 Tøyning [%] 0 2 4 6 8 10 25 Poretrykk, u(kpa) 20 15 10 5 0 Forsøksdata 7,75 m - m i = w i = 97,2 % ' vo = 12,5 kn/m 3 - % ' ac = 19,2 kpa 4,68 % - % 28.10.2014 SK SK CF 125046

VEDLEGG A

Vedlegg A. Koordinatliste sjø. På sjø er målingen oppgitt i grader, minutter og sekunder Borhull 16 N 5926,391 E 1039,623 17 N 5926,364 E 1039,590 18 N 5926,370 E 1039,578 19 N 5926,388 E 1039,544

VEDLEGG B

Borhull nr. Boret dybde i løsmasser + boret dybde i antatt fjell Sammenstilling av borbok 024875 og 025084 Borleders kommentar (kun orienterende) Borplan tegning nr. 125046-5 5B 27,70 m 0,0 1,0 m: Fylling, stein 1,0 9,80 m: Flis, sand 9,80 11,70 m: Grus 11,70 24,20 m: Sand, flis, mulig leire 24,20 27,70 m: Morene 27,70 m: Boring avsluttet i antatt morene 7B 31,6 m 0,0 2,4 m: Fylling, grus, stein 2,4 19,8 m: Flis, bark 19,8 23,9 m: Flis, sand 23,9 28,2 m: Leire 28,2 29,3 m: Grus, stein 29,3 31,6 m: Hard morene 31,6 m: Boring avsluttet i antatt morene 13 43,7 m 0,0 1,0 m: Sand 1,0 3,4 m: Flis, mye vanninnhold 3,4 4,3 m: Grus, flis 4,3 37,4 m: Flis, bark 37,4 39,4 m: Leire, silt 39,4 41,7 m: Grus m/ stein/leire 41,7 43,7 m: Morene 43,7 m: Boring avsluttet i antatt morene 14 41,8 m 0,0 0,6 m: Jord 0,6 3,1 m: Silt, leire 3,1 4,3 m: Sand, gruslag 4,3 10,2 m: Siltig leire 10,2 21,3 m: Sand, silt/flis 21,3 21,9 m: Stein 21,9 33,8 m: Sand, flis 33,8 38,4 m: Silt, leire 38,4 38,8 m: Fast, grus, morene 38,8 41,8 m: Morene. (Spyling og slag) 41,8 m: Boring avsluttet i antatt morene 15 41,4 m 0,0 1,1 m: Fylling, stein 1,1 38,3 m: Sand, silt/flis 38,3 41,4 m: Morene 41,4 m: Brekkasje. Mistet 2 stenger, 3 tapper, 1 krone

Borhull nr. Boret dybde i løsmasser + boret dybde i antatt fjell Sammenstilling av borbok 024875 og 025084 Borleders kommentar (kun orienterende) Borplan tegning nr. 125046-5 16 Fra sjøbunn - 41,0 m 0,0 19,0 m: Siltig leire (flis) 19,0 26,2 m: Sandig, grusig leire (flis) 26,2 34,5 m: Siltig leire (flis) 34,5 39,2 m: Silt, sandig leire (flis) 39,2 41,0 m: Morene 17 Fra sjøbunn -37,5 m 0,0 8,6 m: Silt 41,0 m: Avsluttet i morene. Ingen tegn til leire på borestreng ved opptak. Mulig flis, men umulig å se på skjerm. 8,6 24,0 m: Flis 24,0 35,4 m: Silt, sandig leire 35,4 36,7 m: Siltig leire 36,7 37,1 m: Morene 37,15 m: Avsluttet i morene 18 Fra sjøbunn - 37,6 m 0,0 2,0 m: Silt 2,0 17,9 m: Flis 17,9 36,8 m: Sandig/ grusig leire 36,8 37,6 m: Morene 19 Fra sjøbunn -46,8 m 0,0 2,5 m: Silt 37,6 m: Stoppet i morene pga fare for brekkasje (høy rotasjon) 2,5 46,8 m: Flis 46,8 m: Avsluttet i flislaget pga fare for brekkasje

VEDLEGG C

Geotekniske bilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge DREIESONDERING (NGF MELDING 3) Utføres med skjøtbare 22 mm borstenger med 200 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (100 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 100 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING (NS-EN ISO 22476-2) Boringen utføres med skjøtbare 32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på 0,38 knm. Antall slag pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) (NGF MELDING 5) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 20 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver 0,02 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING (NGF MELDING 7) Utføres med glatte skjøtbare 36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare 45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 1 av 2

Geotekniske bilag Feltundersøkelser Prøvemarkering Matekraft F DT (kn) Prøvemarkering TOTALSONDERING (NGF MELDING 9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes 45 mm skjøtbare borstenger og 57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. MASKINELL NAVERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5-20 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. PRØVETAKING (NGF MELDING 11) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av 60-100 cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom 54 mm (vanligst) og 95 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse 1-2 for leire. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING (NGF MELDING 4) Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = 55x110 mm eller 65x130 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 25 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv /c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. u (kpa) w z PORETRYKKSMÅLING (NGF MELDING 6) Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 2 av 2

Geotekniske bilag Laboratorieforsøk MINERALSKE JORDARTER (NS-EN ISO 14688-1 & 2) Ved prøveåpning klassifiseres og identifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse (mm) <0,002 0,002-0,063 0,063-2 2-63 63-630 >630 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER (NS-EN ISO 14688-1 & 2) Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Torv Fibrig torv Delvis fibrig torv, mellomtorv Amorf torv, svarttorv Gytje og dy Humus Mold og matjord SKJÆRFASTHET Beskrivelse Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold. Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlaget. Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (effektivspenningsanalyse) eller c u (c ua, c ud, c up) (totalspenningsanalyse). Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (kpa, kpa, o, (-)) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tan (friksjon) og eventuelt c = atan (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For korttids effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparametrene A, B og D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, c u (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (c ut) (NS8016), konusforsøk (c uk, c ukr) (NS8015), udrenerte treaksialforsøk (c ua, c up) og direkte skjærforsøk (c ud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (c ucptu) eller vingebor (c uv, c ur). Kan også plottes med 3 på horisontalaksen. SENSITIVITET S t (-) Sensitiviteten S t = c u/c r uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet (NS 8015) eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet c r (s r < 0,5 kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 1 av 2

Geotekniske bilag Laboratorieforsøk VANNINNHOLD (w %) (NS 8013) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 110 o C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (w l %) OG PLASTISITETSGRENSE (w p %) (NS 8002 & 8003) Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten I p = w l w p (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). DENSITETER (NS 8011 & 8012) Densitet ( g/cm 3 ) Korndensitet ( s, g/cm 3 ) Tørr densitet ( d, g/cm 3 ) Masse av prøve pr. volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del. Masse av fast stoff pr. volumenhet fast stoff Masse av tørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet ( kn/m 3 ) Tyngde av prøve pr. volumenhet ( = g = s (1+w/100)(1-n/100), der g = 10 m/s 2 ) Spesifikk tyngdetetthet ( s, kn/m 3 ) Tyngde av fast stoff pr. volumenhet fast stoff ( s = s g) Tørr tyngdetetthet ( d, kn/m 3 ) Tyngde av tørt stoff pr. volumenhet ( d = D g = s (1-n/100)) PORETALL OG PORØSITET (NS 8014) Poretall e (-) Volum av porer dividert med volum fast stoff (e = n/(100-n)) der n er porøsitet (%) Porøsitet n (%) Volum av porer i % av totalt volum av prøven KORNFORDELINGSANALYSER (NS 8005) En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d > 0,063 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER (NS 8017 & 8018) Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon og belastes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørende verdier for last og deformasjon (tøyning ) registreres, og materialets deformasjonsmodul (stivhet) kan beregnes som M = / Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppførselen kan hensiktsmessig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart - spenningsområde Konstant modul M = m oc a OC leire, < c ( c = prekonsolideringsspenningen) Lineært økende modul M = m( ( ± r )) Leire, fin silt, > c Parabolsk økende modul M = m ( a ) Sand, grov silt, > c PERMEABILITET (k cm/sek eller m/år) Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet r som funksjon av innbyggingsvanninnhold w i. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås ( dmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (w opt). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse). Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Andre metoder, som glødning av jordprøve i varmeovn og våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd, kan også benyttes. Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 2 av 2