Temakveld om jakthunder og ulv Hed Opp FHk inviterte til temakveld om jakthunder og ulv på Gruetunet, Kirenær torsdag den 18. februar. Hed Opp FHK er vel den distriktsklubben som geografisk er mest påvirket av dette temaet. Oppmøtet var meget bra, 130 personer møtte opp. Bilde 1. Øyvind Gotehus fra Fylkesmannen i Hedmark snakket om erstatningsordninger og nødvergerett. Øyvind Gotehus fra Fylkesmannen i Hedmark presenterte reglene for erstatning for hund drept av fredet rovvilt og nødvergerett for hund. Fylkesmannen sin erfaring fra Hedmark er at det kommer inn 2-4 søknader om erstatning for jakthunder i året, mens det i 2007 var en topp med 10 søknader (Figur 1).
12 Hunder tatt av ulv i Hedmark 10 8 6 4 2 0 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 Figur 1. Antall hunder drept av ulv i Hedmark mellom 1995-2015. Kilde: Rovbase.no Ser man på fordeling av angrep per kommune, er angrepene hovedsakelig knytta til kjente ulverevir eller områder med revirhevdende ulvepar (Figur 2). Det er elghunder og harehunder som dominerer i erstatningssøknadene.
10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Figur 2. Fordeling av hunder drept av ulv per kommune i Hedmark for perioden 1995-2015. Kilde: Rovbase.no Jakthund i bruk under lovlig jakt, lovlig trening eller jakthundprøver er definert som husdyr og gir således rett til erstatning. Det skal ytes erstatning til dyreeier når husdyr er gjenfunnet og undersøkelse foretatt av Fylkesmannen eller den Miljøverndepartementet bestemmer (i praksis gjøres dette av statens naturoppsyn, SNO) viser en sannsynlighetsovervekt for at dyret er drept eller skadet av rovvilt. Hund blir erstattet etter fullverdiprinsippet basert på bruksverdi og følger verdiskala for NJFFs jakthundforsikring (denne verdiskalaen er gammel og moden for oppdatering). Det er videre et krav at hunden er registrert i NKK og ID-merka. Full erstatning ytes ved død eller avliving pga. dyrevelferdshensyn, mens varig nedsatt bruksverdi gir 50 % erstatning. Veterinærutgifter(dokumentert) erstattes med inntil kr 15 000,-. Det er verdt å merke seg at eventuelle forsikringsutbetalinger kommer til fratrekk fra erstatning. Søknad om erstatning skal fremmes til fylkesmannen i søkerens bostedsfylke. Nødverge I naturmangfoldlovens 17, andre ledd heter det: Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe. Og i fjerde ledd står det: Avliving og forsøk på avliving etter annet og tredje ledd skal straks meldes til politiet.
Hva som er et direkte angrep er således situasjonsbetinget og blir automatisk gjenstand for politietterforskning. Det er opp til påtalemyndighetene å vurdere om nødvergeparagrafen kommer til anvendelse. Petter Wabakken snakket om erfaringene har hadde gjort i løpet av sine 38 år som ulveforsker og startet med å snakke om ulven som rovdyr og hva forskerne tror vil bli videre utvikling av bestanden i Sør-Skandinavia. Går det som forskerne tror, vil ulvestammen fortsatt øke og dette styres i stor grad av hva Svenske forvaltningsmyndigheter bestemmer på grunn av innvandring av ulv fra Sveige. Bilde 2. Petter Wabakken snakket om ulvens som rovdyr og utsiktene for bestandsutvikling hos ulv i Skandinavia. Det er først og fremst hunder som oppholder seg innenfor området til revirhevdende par som blir angrepet. Han poengterte at ulver og hunder trolig møtes mange ganger uten at det skjer noe som helst. Det som er kjent at 80% av ulveangrepene på hunder skjer om høsten og vinteren, og at de fleste angrepene kan relateres til jakt. Det er flere hunder som blir drept enn skadd ved et ulveangrep. Den mest utsatte hunderasene har til nå vært drivende hunder som støvere, men også drever, jämthund, gråhund og dachs har blitt angrepet. Fuglehunder er lite utsatt, men enkelte tilfeller finnes. Deretter ble den offentlige statistikken på ulveangrep på jakthunder i Norge og Sverige, og hvor i landet disse angrepene skjer gjennomgått. Det er helst i tilknytning til revirhevdende familiegrupper
at jakthunder blir angrepet, men dette kan variere mye mellom familiegruppene også. I Hedmark fylke er det så langt registrert 63 tilfeller, mens det er ingen registrerte tilfeller i Oppland. Sett over mange år, er det i gjennomsnitt innrapportert omtrent 6 ulveangrep årlig på jakthunder (se Figur 1). Problemet er således ikke så omfattende, men det må legges til at jegere som jakter i ulveområder i stor grad unnlater å bruke løs hund under jakt. Dette påvirker også angrepsraten. Årsakene til at ulv angriper jakthunder kan grovt sett deles inn i to hovedhypoteser, (1) at ulven ser på hunden som mat (mat-hypotesen), eller at (2) ulven ser på hunden som en konkurrent til ressurser som mat, partnere, revir osv. (konkurransehypotesen). I Sverige mener forskerne at konkurransehypotesen er den vanligste årsaken til angrep. Svenske ulveforskere har gjorte en analyse av nærmere 150 tilfeller av ulveangrep på jakthunder og finner at hunden søker og opp ulven i forkant av angrepet eller at det var motsatt i omtrent like mange tilfeller (11-14% av tilfellene), mens forløpet ikke lot seg kartlegge i 75% av tilfellene. Ut i fra disse tallene virker det å være omtrent like vanlig at hunden aktivt søker opp ulven som motsatt. Bilde 3. Roar Lundby fra NJFF snakket om forebyggende tiltak. Til slutt snakket jaktkonsulent i Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF), Roar Lundby om NJFF og Svenske Jägareforbundet sine erfaringer, hva forbundet gjør når det gjelder ulveproblematikk og hvilke forebyggende tiltak som kan gjøres. Siden 1995 er det registrert 124 angripne hunder, hvorav 102 ble drept, 4 ble skadet og avlivet, mens 18 ble skadet og ikke avlivet. En interessant erfaring er at nesten alle dachser og drevere som blir angrepet blir drept, Støvere overlever vanligst, og at
Jämthundene som blir angrepet blir skadd og mer sjelden drept. Det kan dermed se ut som at størrelsen på hunden kan ha betydning. Av forebyggende tiltak er det få eksempler på tiltak som virker, som kevlarvester med beskyttelsesutstyr eller forsøk på aversjonsdressur (lik vi gjør på sau) for å få hunden til ikke å følge ulvespor. Svenskene mener å kunne identifisere og arbeider aktivt med å ta ut ulver som oftere tar jakthunder enn vanlig, såkalt skyddsjakt, noe som også kan være aktuelle tiltak i Norge. Det viktigste tiltaket allikevel er nok å ha peiler på hunden, slik at hundeeier til enhver tid kan vite hvor hunden befinner seg, dersom det jaktes i et område hvor det er sannsynlig at man kan møte på ulv, eller å unngå å jakte i områder med kjente ulverevir. Kort oppsummert så er budskapet fra temakvelden til jakthundeiere dette: Dersom du jakter i et område hvor det er revirhevdende par, eller det er stor sannsynlighet for at du kan møte på ulv bør du ha peiler på hunden, slik at denne raskt kan lokaliseres. Dersom du kommer ut for en situasjon hvor hunden blir angrepet av ulv eller det er snakk om nødverge, bør det legges stor vekt på å dokumentere hendelsesforløpet ved å sikre spor eller tegn på åstedet, gjerne gjennom bilder, samle inn kontaktinformasjon til eventuelle vitner og varsle lokal rovviltkontakt eller Statens naturoppsyn så raskt som mulig. Erstatning må søkes hos Fylkesmannen i søkerens bostedsfylke.