Kvartalsrapport 2. kvartal 2008
Direktøren har ordet Store boligutfordringer i 2009 Mediebildet i riksmediene har i høst vært preget av finanskrisen i USA og rapporter om nedgangskonjunktur i store deler av den vestlige verden. Boligprisene synker kraftig i mange land, og banker må i økende grad bokføre tap på boliglån. I Norge er det også klare tegn til at den økonomiske veksten avtar. Sysselsettingen vokser ikke lenger. Boligprisene synker, og salget av nye boliger har falt kraftig. Igangsettingen av nye boliger er redusert med 23 prosent i første halvår, og ordreinngangen til boligprodusentene er redusert med 50 prosent. Flere flyktninger gir økte utfordringer i 2009 I år har antallet mennesker som søker om asyl i Norge økt kraftig. Dette fører til at behovet for boliger til flyktninger som skal bosettes i kommunene øker kraftig i 2009. I midten av september sendte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ut anmodninger om bosetting av til sammen 8 000 flyktninger i 289 kommuner, mot 5 000 i år. Jeg mener dette er fullt mulig å få til, selv om det innebærer en betydelig utfordring i et allerede presset boligmarked i mange kommuner. Samtidig har vi i lokale og regionale medier de siste månedene i økende grad kunnet lese oppslag om vanskeligstilte som ikke får innpass i boligmarkedet. Flere med ordinær økonomi velger å leie i det private markedet framfor å kjøpe bolig nå, fordi de vil vente og se om prisene synker ytterligere. Dermed øker leieprisene i det private markedet, og de med svakest økonomi når ikke opp i konkurransen. Konsekvensen er økt press på et allerede hardt presset tilbud av offentlig disponerte utleieboliger. I denne utgaven av Husbankens kvartalsrapport har vi sett nærmere på KOSTRA-tall for perioden 2005-2007, som ble offentliggjort av SSB i juli. Materialet viser blant annet at antall kommunalt disponerte boliger i forhold til folketall ikke øker, samtidig som antall søknader om kommunal bolig har steget. Resultatet er at antall mennesker på venteliste for kommunal bolig har økt med 23 %. Disse tallene bekrefter bildet som tegnes i medier landet rundt for tiden, og stemmer godt overens med det kommunene ga uttrykk for i forbindelse med riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet (Dokument 3:8 (2007-2008)): Det er en stor utfordring for kommunene å framskaffe et stort nok antall boliger til vanskeligstilte grupper. Det er også en stor utfordring for Husbanken å understøtte kommunenes arbeid. Vi ser at aktiviteten fra kommunenes side har økt i år, og som tall i denne rapporten viser ligger det an til at vi kommer til å bruke opp tilskuddspotten tidligere enn vi har gjort de siste årene. Dermed må flere prosjekter vente, og det begrenser seg naturlig nok hva man kan få løst av utfordringer neste år med nybygging. Utfordringene for de boligsosiale virkemidlene vil også kreve mer av Husbanken. Hovedoppskriften for kommunene må være å gjøre en jobb for å skaffe flere boliger i det private leiemarkedet. Dette har vi sett at fungerer i tidligere perioder med stort behov for bosetting av flyktninger. Bruk startlån for beboere i kommunale boliger Tall fra IMDi viser at sju av ti flyktninger er økonomisk selvhjulpne etter et introduksjonsprogram på inntil to år. Mange vil med andre ord etter hvert klare å kjøpe seg egen bolig. Det samme gjelder andre som bor i kommunale boliger. For mange som i en periode har behov for å leie bolig av kommunen, vil startlån kunne være et viktig virkemiddel for etablering i eiet bolig. I første halvår i år ble det imidlertid ikke gitt mer enn 170 startlån til etablering i egen eid bolig for personer som bodde i kommunale
boliger. Dette tallet tror jeg kan økes en god del dersom kommunene blir mer bevisste på å tenke boligkarriere for de av beboerne i den kommunale boligmassen som ikke er blant de aller mest vanskeligstilte. En utvidelse av bostøtteordningen, som vi håper kommer i statsbudsjettet for 2009, vil også bidra til å sette flere i stand til å kjøpe bolig.
Innhold 1 2 Sammendrag... Innledning... 2.1 Husbankens rolle og oppgaver... 6 7 7 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet... 8 3.1 Situasjonen på boligmarkedet... 8 3.2 Utviklingen i virkemidlene innrettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet... 9 3.3 Prisutviklingen for husbankfinansierte eneboliger... 10 4 Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet... 12 4.1 KOSTRA... 12 4.2 Analyse av klager på vedtak om bostøtte... 16 4.3 Kompetansetilskuddet - et bidrag til boløsninger... 19 4.3.1 Boligsosiale handlingsplaner... 19 4.3.2 Hvilke boløsninger har kompetansetilskuddet fremskaffet... 20 4.3.3 Prosjekter som har vist overføringsverdi... 23 4.4 Boligsosialt studium... 25 4.5 Intensjonsavtalerog samarbeidsavtaler... 26 4.6 Startlån, tilskudd og bostøtte... 28 4.7 Boliger til unge over 18 år som blir utsatte for tvangsekteskap... 31 5 Miljø og energi... 32 6 7 Universell utforming... 34 6.1 Fremdrift i Groruddalssatsingen i perioden 1. halvår 2008... 35 Kunnskapsformidling... 38 8 Risikovurdering av barnehagelån... 40 Vedlegg 1: Valg av forklaringsvariabler - Bostøtteanalyse... 42 Vedlegg 2: Avtaler inngått regionalt... 44 Vedlegg 3: Om Husbankens låne- og tilskuddsordninger... 45 Tabellvedlegg... 50
6 1 Sammendrag Lorem Forbruk ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing 47 prosent elit, sed av Husbankens diam nonummy totalt disponible nibh euismod ramme tincidunt og tilskudd ut laoreet er brukt dolore i løpet magna av 1. halvår aliquam 2008. erat Hele volutpat. 90 til lån Ut prosent wisi av enim rammen ad minim til barnehagelån, veniam, quis og om nostrud lag 36 exerci tation prosent ullamcorper av rammen til suscipit grunnlån lobortis er brukt. nisl ut aliquip ex ea 3 267,8 commodo millioner consequat. til startlån Duis og 348,8 autem millioner vel eum til boligtilskudd in er hendrerit utbetalt til in kommunene. vulputate velit Dette esse utgjør molestie iriure dolor hen- consequat, holdsvis 74 prosent vel illum og dolore 86 prosent eu feugiat av rammen nulla til facilisis de to at ordningene. vero eros 121,6 et accumsan millioner, noe et iusto som utgjør odio dignissim 54 prosent, qui av midlene blandit som praesent er satt luptatum av til boligtilskudd zzril delenit som tildeles augue duis direkte dolore fra Husbanken te feugait er nulla brukt. facilisi. Nam liber tempor Markert økning i leieprisene Den kraftige prisøkningen på boliger i de senere årene har stoppet opp. Samtidig øker leieprisene betydelig. Spesielt gjelder det i de største byene. Forventet økning i antall vanskeligstilte, herunder flyktninger og asylsøkere setter virkemidlene overfor vanskeligstilte under press. Se side 8 anteposuerit Stabil utvikling litterarum i kommunalt formas disponerte humanitatis boliger per seacula Tall fra KOSTRA quarta viser decima at antall et quinta personer decima. på venteliste Eodem for modo kommunale typi, boliger qui nunc er økende nobis videntur i perioden parum 2005 til clari, 2007. fiant Andelen sollemnes avslag på in søknader futurum.si. om kommunal Bore tionum bolig num har også iliquate en stigende vel tendens. in utatetum Det er eumsan en svak estisit nettotilvekst do od i doloreros kommunalt disponerte boliger. Se side 12. Xerci I denne eugiam kvartalsrapporten nisi. Ommy gir nim vi en velendre oversikt over tat ulluptat, ulike quat. boløsninger Ilit num som dolobor kompetansetilskuddet si ting et, quisit har praesec bidratt hvilke tetuer til, og hvilke sim iureros prosjekter nit som augue har dolorperci vist overføringsverdi. blan ullan ullum Oversikten velit baserer il del dolestionsed seg på tilbakemeldinger eu faci tie som euis digna feu Husbankens feuis dolorerat regionkontorer luptat, har commy mottatt. nis Resultatene atue dignibh enis kommer accum i tillegg quis til at, resultatene sequamcor som sum tidligere ing er exer rapportert si. på Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Se side 19. feugiat, Boligsosiale sum handlingsplaner digniamcon ullaor sim nulla faccum Kompetansetilskuddet alit, conum nonsectem er brukt dolortinit i kommuner nim etue som facillutat. ønsker å utarbeide Ut alit in lokale elis nullut boligsosiale am in venibh handlingsplaner. exeros doloboreet Per 2. halvår er am det aut 265 wis kommuner, alis eumsan hvorav venim disse volorper 11 bydeler irilis i am Oslo som zzrit har velessed utarbeidet magnibh boligsosial ea conse handlingsplan. vulla feuisi. I overkant av 21,8 millioner kroner er gitt i støtte siden 1999. Se side 19. Uscing Boligsosialt et loreet, studium vendip er startet ea ved ad magna seks høgskoler. feu feu feu faccum Husbanken at har luptat inngått prat, samarbeidsavtaler volore magna faccum med enkelte dele- av sequam, studiestedene sendiate som skal tat sikre nullutet at faget nullam på sikt do skal doleniatie inngå i magnit ordinært nonse studietilbud. commod Les mer molortis på side delit 25. vulput wis dolore faccumsandre modio od dolore tinismodigna ad Uendret tion el andel ut vulpute samfinansiering tumsan hendignis aliqui tat aliquisit Andelen husholdninger del il ulluptat, som quat mottok nulputpatum tilskudd eller velenisl bostøtte euguer sammen suscil med startlånet iure dolessim er om lag autet hhv vullamet 19 og 9 prosent. eumsan- Lorem Les mer ipsum på side dolor 28. Her sit finner amet, du consectetuer også en kort opp- adipiscing summering elit, sed av NIBR`s diam nonummy rapport om nibh samspillet euismod mellom tincidunt virkemidlene ut laoreet samt dolore en vurdering magna av aliquam hva Husbanken erat volutpat. kan Ut gjøre wisi på enim kort og ad lang minim sikt veniam, sett i lys av quis rapporten nostrud og exerci tation Riksrevisjonen ullamcorper rapport suscipit om tilbudet lobortis til vanskeligstilte nisl ut aliquip på ex ea boligmarkedet. commodo consequat. Duis autem vel eum iriure Universell utforming 70 prosent av nye boliger som finansieres med grunnlån tilfredstiller kravene til universell utforming. Husbankens kompetanseporsjekter og samarbeidsavtaler knyttet til universell utforming kan du lese mer om på side 34. est Kunnskapsformidling usus legentis in iis qui facit eorum claritatem. Investigationes I 1. halvår har Husbankens demonstraverunt regionkontorer lectores gjennomført legere me over lius 400 quod seminarer, ii legunt nettverksamlinger, saepius. Claritas fagdager est etiam og andre processus aktiviteter der dynamicus, i overkant av qui 10 sequitur 000 mennesker mutationem har deltatt. consuetudium Se side 38. lectorum. Mirum est notare quam Miljø og Energi Om lag 58 prosent av nye boliger som finansieres med grunnlån fra Husbanken har kvaliteter innenfor miljø og energi. Husbankens kompetanseprosjekter og samarbeidsavtaler innenfor miljø og energiområder kan du lese mer om på side 32. Xerci eugiam nisi. Ommy nim velendre tat ulluptat, quat. Ilit num dolobor si ting et, quisit praesec Risikovurdering av barnehagelån Husbanken opplever fremdeles høy etterspørsel etter barnehagelån. Økte kostnader per plass og et tilbud som nærmer seg etterspørselen etter plasser gir behov for større sikkerhet for nye lån. Les mer på side 40.
7 2 Innledning Den overordnede visjonen for boligpolitikken er at alle skal kunne bo godt og trygt. Innenfor denne visjonen er det satt opp fire boligpolitiske hovedmål med under- liggende arbeidsmål. I tillegg er det ut fra behovet for en effektiv og brukerorientert statsforvaltning avledet et femte og mer administrativt mål for Husbankens Uscing virksomhet. loreet, vendip ea ad magna feu feu feu faccum at luptat prat, volore magna faccum delesequam, sendiate tat nullutet nullam do doleniatie magnit Husbankens nonse rolle commod og oppgaver molortis delit vulput wis dolore Husbanken faccumsandre er regjeringens modio viktigste od dolore verktøy tinismodigna for å nå de ad boligpolitiske tion el ut målene. vulpute Husbanken tumsan hendignis skal gjennomføre aliqui tat den aliquisit statlige bolig- del il og ulluptat, bygningspolitikken quat nulputpatum målrettet velenisl og euguer effektivt, suscil og fremme iure dolessim bygging av autet boliger vullamet med nøktern eumsan. Vel standard ulluptatum og god kvalitet. ero ea feugue Gjennom dolorem påvirkning dolor av ny- sequam bygging dolenim og utbedring vulla av feugiam eksisterende iliquatue boliger dolore skal molobore Husbanken del ea ivareta adipisl hensyn iuscil til digna økonomisk feugiat ressursbruk, eugiametum god numsan kvalitet og vent universell irilluptat, utforming. sum dolortie conullamet nosto dolortionse molor sequat. Put del dolorpe riurem Husbanken vullum forvalter dolorem ulike virkemidler dolore tionsed for å nå dolore de bolig- feui tionsed politiske målene. minim dolor Husbanken sed tincipsusto gir lån og tilskudd do od til tion boligbygging, lorero boligfornying, eriusti onsequip boligetablering, enisi. omsorgsboliger, ute dolenit barnehager og annet. Noen av låne- og tilskudds- ordningene, som startlån, personrettet utbedringslån og Et, volutat ionsequam vullut nonulput wiscilla consed tio commolo rperate magna ad erat wis ad do boligtilskudd, er behovsprøvd og skal gjøre det lettere å etablere seg for unge og vanskeligstilte. Sammen med con heniam ver aut vullum vel elessit at eugait ver bostøtten skal disse virkemidlene bidra til at husstander susto commy nibh elit aut wisis nis exer summod med lave inntekter skal kunne skaffe seg en god og te feuguer iusciduis non hent aciduisim ipissi bla ad nøktern bolig til en akseptabel kostnad. Boliger for bostedsløse, flyktninger, personer med nedsatt euiscil illutpat ad dolut lor at luptat lorperat etue consendrem in erat illute dolorperat, quipit aut nulputpatie tat lummy nullandrem incillaorem eugait funksjonsevne og andre vanskeligstilte er høyt prioritert. Innenfor låneordningene er også barnehager prioritert. amcommo dolorpe rillam, quipis esto od eu facil ut at. Am, sisis nullumsan exer sequis dit praesto er si. Giametu ercing ese modolumsan heniamconse tio commod tem ipis am, sectetum ad tatummodio odolobore feugait lut laortio er acil ulla feuip ero eugiam, quismod iamet, suscing et la faccum del incin vel dolesed tissi. Volor ing endreros eugait wis nos acillan eniat verostrud eu feuis alisi. Iquam ea faci eril exercilit utpatum volobor sit augiat ad del ulputat. Husbanken har virkemidler som skal bedre kvaliteten på At, bolig commod og bomiljø magna i eksisterende feugait dolor boområder, at. Wisi. særlig Nulla i byer consequ og tettbygde amconsequam strøk. Husbanken irit nos har i et tillegg veliquis ansvar dolore for det do statlige ea consectet byggeskikkarbeidet. wis aliquat Husbanken iscilla feugiatumsan skal bevisstgjøre utem kommunene, zzriureetum byggebransjen exer si te og dolorem andre om nos god deliscil- byggeskikk lam og øke duis kompetansen alis acidui på bla området, commy blant nibh annet erit aliquiscipis gjennom nulla undervisningsopplegg, feum quis dolor kursvirksomhet, sequi tion utat fagdager, adigna con er at formidling utate verit og arkitektkonkurranser. la feugait aliquametum Husbanken alit vel har iriure fra coreraessis 2007 også en ad aktiv tat, rolle quipsusto knyttet til consecte arbeidet med faci blandiam, stedsutvikling vero consed og innsatsen minim rettet verillum mot Groruddalen. ex el utpat. Rud magna aliquis molorperos auguera esequat volore tisis Husbanken skal være et kompetansesenter for bolig- politikk, en oppgave som innebærer ansvar for utvikling og spredning av kunnskap innefor det boligpolitiske området. Gjennom kompetansetilskuddet gir Husbanken støtte til forskning og utredninger. Husbanken bidrar også til å formidle forskningsresultater gjennom ulike fora, og har god kontakt med kommunene, aktørene innenfor boligsektoren, forskningsinstitusjoner, interesseea commodo consequat. Duis autem vel eum iriure organisasjoner og offentlige institusjoner.
8 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet I denne temaartikkelen omtales først noe om situasjonen på boligmarkedet generelt. Så følger en omtale av Husbankens virkemidler for vanskeligstilte på boligmarkedet. 3.1 Situasjonen på boligmarkedet Boligmarkedet karakteriseres nå av tendenser med noe ulike fortegn. Den kraftige prisøkningen på boliger i de senere årene har stoppet opp og til dels registreres det mindre fall i boligprisene. Men en bør samtidig være klar over at boligprisene er nesten dobbelt så høye (korrigert for inflasjonen) sammenliknet med forrige toppår i 1987. Samtidig øker leieprisene i de største byene og renten på boliglån fortsetter å stige. Figur 1 Årlig vekst i byggekostnader/boligpriser per kvartal og utviklingen i boliglånsrenten. consuetudium Kilder: SSB byggekostnadsindeksen lectorum. Mirum est og notare boligpris- quam littera gothica, indeksen, quam Cicero nunc Consulting putamus AS parum claram, Småhus kostet i gjennomsnitt det samme i 2. kvartal 2008 som for et år siden, mens eneboliger var 2,6 prosent dyrere og blokkleiligheter var 4,4 prosent billigere. I gjennomsnitt har boligprisene steget med 0,6 prosent (jf. figur ovenfor). På den annen side har for eksempel gjennomsnittlig leiepris på en toroms leilighet i Oslo Xerci steget eugiam med nærmere nisi. Ommy 16 prosent nim i velendre samme perioden tat ullup- i følge tat, tall fra quat. firmaet Ilit num Utleiemegleren. dolobor si Leiemarkedsundersøkelsen ting et, quisit praesec tetuer til Statistisk sim sentralbyrå iureros nit bekrefter augue dolorperci tendensen. blan Fra 2. ullan kvartal ullum 2007 til velit 2. kvartal il del 2008 dolestionsed steg gjennomsnittlig eu faci tie månedlig euis digna leie med nær 9 prosent for ettroms boliger. Norges Bank har i to omganger(23. april og 25. juni) satt Peraesequis opp styringsrenten, endrem og ligger quis nostrud nå på 5,75 magna prosent. conse consequam Sentralbanken nit la til velestrud grunn at eugait inflasjonen acinciliquis er på vei ea opp. feu Ved feugiat, utgangen sum av 2. digniamcon kvartal 2008 ullaor var boliglånsrenten sim nulla faccum alit, kommet conum opp i nonsectem drøyt 7,7 prosent1 dolortinit 1. Ett nim år tidligere etue facillutat. lå den Ut på 5,9 alit prosent. in elis nullut I første am halvår in venibh ble det exeros satt i gang doloboreet bygging am av snaut wis 12 800 alis boliger, eumsan som venim er 23 volorper prosent færre irilis enn am i zzrit samme velessed tidsrom magnibh i fjor. Samtidig ea conse fortsetter vulla bolig- feuisi. produsentenes tilgang på nye boligprosjekter å synke. I 2. kvartal 2008 var ordretilgangen 47 prosent lavere enn i samme kvartal i 2007. Boliger med grunnlån fra Husban- faccum at luptat prat, volore magna faccum delesequam, sendiate tat nullutet nullam do ken ligger imidlertid på samme nivå som i 1. halvår 2007. doleniatie magnit nonse commod molortis delit vulput wis Siden juni 2007 har byggekostnadsindeksen gått opp med dolore faccumsandre modio od dolore tinismodigna 5,4 prosent. Også for boliger godkjent for grunnlån fra ad tion el ut vulpute tumsan hendignis aliqui tat Husbanken øker byggekostnadene markert. Bygge- aliquisit del il ulluptat, quat nulputpatum velenisl kostnadene pr. kvm for disse boligene steg således med euguer suscil iure dolessim autet vullamet eumsanvel 8 prosent fra 1. halvår i fjor til 1. halvår i år. elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. I følge opplysninger fra Norges Bank har det vært en marginal innstramming i bankenes kredittpraksis overfor husholdninger i 2. kvartal i år. Blant annet reduserte bankene maksimal gjeld i forhold til inntekt og boligens verdi, og bankene strammet samtidig marginalt inn på avdragsfrihet og økte gebyrene noe. Høye priser på eierboliger, høyere leiepriser, stigende rente/boutgifter og høyere byggekostnader utgjør faktorer eller rammevilkår som hver for seg og samlet vil kunne forverre situasjonen for vanskeligstilte når det gjelder å få innpass på boligmarkedet eller kunne opprett- holde sin boligsituasjon. Den mer pressede situasjonen representerer samtidig økte utfordringer for å finne fram til egnede virkemidler og boligløsninger overfor vanskeligstilte på bolig- markedet. 1) Kilde: Cicero Consulting AS
9 3.2 Utviklingen i virkemidlene innrettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet Nedenfor er vist utviklingen i Husbankens virkemidler Xerci overfor eugiam vanskeligstilte nisi. Ommy på boligmarkedet. nim velendre tat ulluptat, quat. Ilit num dolobor si ting et, quisit praesec Tabell 3.2a Lån og tilskudd til vanskeligstilte - antall husstander enis accum quis 2005 at, sequamcor 2006 2007 sum ing 1.hå exer si. 1.hå 2007 2008 Peraesequis Startlån endrem 7 459 quis 6 530 nostrud 5 955 magna 1 537 conse 1 687 Boligtilskudd 1 509 1 660 1 604 404 537 feugiat, til personer sum digniamcon ullaor sim nulla faccum alit, Boligtilskudd conum nonsectem 1 633 dolortinit 735 854 nim etue 276 facillutat. 508 til utleieboliger Bostøtte 120 300 121 600 129 700 105 106113 am aut wis alis eumsan venim volorper irilis 5911 am Kompetansetilskudd 108 3) 184 256 110 93 2) 1) Tall for 1. termin faccum at luptat prat, volore magna faccum delesequam, sendiate tat nullutet nullam do doleniatie 2) Tall for juni 3) Brukt ifm boligsosialt arbeid - antall saker magnit nonse commod molortis delit vulput wis dolore faccumsandre modio od dolore tinismodigna Etter en jevn nedgang de siste årene i antall husstander ad tion el ut vulpute tumsan hendignis aliqui tat som har mottatt startlån fra kommunene, har det vært en aliquisit del il ulluptat, quat nulputpatum velenisl økning bruken på 10 prosent i 1. halvår i år i forhold til euguer suscil iure dolessim autet vullamet eumsan. 1. halvår i fjor. Kommunene har rapportert om utbetaling Vel ulluptatum ero ea feugue dolorem dolor sequam dolenim vulla feugiam iliquatue dolore molo- av startlån til 1687 husstander i løpet av 1.halvår 2008. Et gjennomsnittlig startlån har i samme periode økt fra 620 bore del ea adipisl iuscil digna feugiat eugiametum 000 kroner til 690 000 kroner. Per 30.06 var de samlede numsan vent irilluptat, sum dolortie conullamet startlånutbetalingene på 1163 millioner kroner. Samtidig nosto dolortionse molor sequat. Put del dolorpe er lånebeløpene blitt økt i takt med kostnadsøkningen riurem vullum dolorem dolore tionsed dolore feui for de boliger som er finansiert med startlån, slik at den tionsed minim dolor sed tincipsusto do od tion ute gjennomsnittlige andel startlån i prosent av kostnader har dolenit lorero eriusti onsequip enisi. holdt seg om lag uendret fra 2007 til 2008. I alt 60 Her prosent kommer av lånene som mellomtittel kommunene fordelte i første Et, halvår volutat 2008, ionsequam ble gitt i forbindelse vullut nonulput med førstegangs wiscilla bolig- conseetablering. tio commolo I hovedsak rperate skjer dette magna ved ad flytting erat wis fra leid ad do con bolig heniam til eid bolig. ver Om aut lag vullum 63 prosent vel elessit av mottakerne at eugait ver susto enslige commy (med og nibh uten elit barn). aut Relativt wisis nis lave exer tall i summod 1. halvår har te sammenheng feuguer iusciduis med at kommunene non hent aciduisim rapporterer ipissi mest bla mot ad slutten av året. euiscil illutpat ad dolut lor at luptat lorperat etue consendrem in erat illute dolorperat, quipit aut nulputpatie tat lummy nullandrem incillaorem eugait Boligtilskuddet fra kommunene til enkeltpersoner viser en relativt stabil utvikling, men det har nå vært en markert amcommo dolorpe rillam, quipis esto od eu facil ut økning i forhold til 1. halvår i fjor. Samtidig holder den at. Am, sisis nullumsan exer sequis dit praesto er gjennomsnittlige tilskuddsandelen seg uendret på si. Giametu ercing ese modolumsan heniamconse 25 prosent. Andelen som mottar boligtilskudd sammen tio commod tem ipis am, sectetum ad tatummodio med startlånet har økt litt - fra 18 prosent i 2007 til 19 odolobore feugait lut laortio er acil ulla feuip ero prosent nå. eugiam, quismod iamet, suscing et la faccum del incin vel dolesed tissi. Volor ing endreros eugait Boligtilskuddet til utleieboliger viser markert økning wis nos acillan eniat verostrud eu feuis alisi. Iquam sammenliknet med 1. halvår i fjor, fra 276 til 508 boliger ea faci eril exercilit utpatum volobor sit augiat ad med tilskudd i alt. Her økte også bruken fra 2006 til 2007. del ulputat. Gjennomgående ligger her i tråd med retningslinjene At, tilskuddsanden commod magna på 20 prosent feugait av dolor kostnadene. at. Wisi. Nulla consequ Gjennomsnittlig amconsequam tilskudd per irit bolig nos økte et veliquis fra om lag dolore 191 do 000 ea kroner consectet til 232 wis 000 aliquat kroner. iscilla De samlede feugiatumsan utem utbetalingene zzriureetum økte fra exer 53 til si 118 te dolorem millioner nos kroner deliscillaboligene duis er alis tiltenkt acidui de bla mest commy vanskeligstilte nibh erit på aliquiscipis Utleie- bolig- nulla markedet. feum Om quis lag dolor 20 prosent sequi skal tion disponeres utat adigna av con er at funksjonshemmede, utate verit la feugait mens aliquametum 10 prosent gjelder alit flyktninger. vel iriure coreraessis Årsaken til økningen ad tat, er quipsusto at tilskuddene consecte går raskere faci blandiam, vero consed minim verillum ex el utpat. ut. Rud magna Husbanken aliquis har fått molorperos mange velkvalifiserte auguera esequat søknader volore fra tisis kommunene i år. Men det betyr også at det blir kø, fordi tilskuddsrammen ikke vil rekke til alle prosjektene i år. Særlig er utfordringene store i forhold til forventet storinnrykk av flyktninger og asylsøkere. Neste år vil det være behov for å bosette 8 200 nye flyktninger i Norge. I år skal 5 000 flyktninger bosettes i følge tall fra IMDI. Totalrammen i 2008 på om lag 650 mill. kroner rekker til rundt 1.000 nye utleieboliger, som også er regjeringens mål for året. Selv om tallene ikke er direkte sammenlignbare, ser det ut til at antallet bostøttemottakere så langt i 2008 ligger relativt flatt i forhold til 2007, jf. tabell 3.2a. Bevilgningen til bostøtte har økt med 6-7 prosent. Gjennomsnittlig boutgift har prosentvis økt omtrent like mye, og dette kompenseres gjennom et tilsvarende høyere gjennomsnittlig bostøttebeløp pr måned.
10 kvartalsrapporten 2 kvartal 2008 Aleneboende er den gruppen som har den høyeste bo-utgiftsbelastningen. For disse utgjør utgiftene til bolig, lys og brensel 36 prosent av de totale forbruksutgiftene. For alle husholdninger under ett ligger boutgiftsandelen på 29 prosent i følge tall fra den siste forbruksundersøkelsen til SSB. Grovt sett faller imidlertid aleneboende utenfor bostøtteordningen dersom de har arbeidsinntekt. En utfordring framover, bl.a. i lys av det store behovet for bosetting av flyktninger, er en utvidelse av bostøtten til nye grupper, slik at flere vil klare å kjøpe egen bolig. Flere utleieboliger vil dermed bli frigjort. Kommunene bør rette mye innsats inn på å få flyktninger over i eid bolig ved hjelp av bostøtte og startlån. Av tilsagnsrammen til kompetansetilskudd på 92,5 mill. kroner i 2008 var 31,5 mill. kroner benyttet ved utgangen av juni. Nærmere 70 prosent av dette var imidlertid gode boligsosiale prosjekter som i særlig grad understøtter arbeidet med å bekjempe bostedsløshet, herunder å skaffe de som blir løslatt fra fengsel en permanent bolig. Halvårstallet kan isolert sett virke noe lavt, men det er viktig å merke seg at det ved halvårsskiftet var saker under behandling for over 80 mill. kroner. Tilsagn som går til prosjekter innenfor kriminalomsorgen har totalt mottatt 3,8 millioner kroner. En nærmere Xerci rapportering eugiam på nisi. disse Ommy prosjektene nim velendre vil bli gitt i tat kvartalsrapporten quat. for Ilit 3. num kvartal. dolobor si ting et, quisit praesec ulluptat, ullum For å sikre velit at il det del er dolestionsed de beste prosjektene eu faci som tie euis får tilskudd digna feu og at feuis bruken dolorerat av ordningen luptat, er commy i tråd med nis de atue politiske dignibh enis føringene accum i tildelingsbrev quis at, sequamcor og revidering sum av ing dette, exer gis si. ikke tilsagn fortløpende på samme måte som for mange av de andre ordningene. 3.3 Prisutviklingen for husbankfinansierte faccum at luptat prat, volore magna faccum delesequam, sendiate tat nullutet nullam do doleniatie eneboliger Prisene på eneboliger finansiert med grunnlån til magnit nonse commod molortis delit vulput wis oppføring i Husbanken steg med 5,9 prosent fra 1. til 2. dolore faccumsandre modio od dolore tinismodigna kvartal i år. Sammenlignet med 2. kvartal 2007 er prisene ad tion el ut vulpute tumsan hendignis aliqui tat nå 16 prosent høyere. Husbankindeksen går tilbake til aliquisit del il ulluptat, quat nulputpatum velenisl 3. kvartal 2005 da det nye grunnlånet ble innført. I hele euguer suscil iure dolessim autet vullamet eumsandenne perioden fra 3. kvartal 2005 og frem til i dag, har prisene på husbankfinansierte eneboliger steget med 23,3 prosent. Husbankindeksen for eneboliger er beregnet på grunnlag av prisopplysninger om eneboliger godkjent for grunnlån til oppføring i det aktuelle kvartalet. Indeksen viser dermed prisutviklingen på eneboliger som vil bli ferdigstilt i løpet av de neste månedene. Antall husbankfinansierte eneboliger har vært synkende cum soluta nobis eleifend option congue de siste kvartalene, men viser en oppgang i 2. kvartal i år. nihil Tabell 3.3a Prisindeks for husbankfinansierte eneboliger (3. kvartal 2005=100) me lius quod ii legunt Indeks saepius. Årsvekst Claritas Antall est etiam obserbasjoner 3, kvartal 2005 100 126 littera 4, gothica, kvartal 2005 quam nunc 96,9 putamus parum claram, 137 anteposuerit 1, kvartal litterarum 2006 102,0 formas humanitatis per 110 seacula 2, kvartal quarta 2006 decima 104,6 et quinta decima. Eodem 131 modo 3, typi, kvartal qui 2006 nunc 104,4 nobis videntur 4,4 parum clari, 109 fiant sollemnes 4, kvartal 2006 in futurum.si. 101,0 Bore 4,2 tionum num 115 iliquate 1, kvartal vel in 2007 utatetum 104,3 eumsan 2,3 estisit do od 113 doloreros 2, am, kvartal velenisi. 2007 106,3 1,6 85 3, kvartal 2007 114,1 9,3 88 Xerci eugiam nisi. Ommy nim velendre tat ulluptat, quat. Ilit num dolobor si ting et, quisit praesec 4, kvartal 2007 115,3 14,2 72 tetuer 1, sim kvartal iureros 2008 nit 116,4 augue dolorperci 11,6 blan ullan 77 ullum 2, velit kvartal il del 2008 dolestionsed 123,3 eu 16,0 faci tie euis 101 digna
11 Figur 3.3b Prisindeks for husbankfinansierte eneboliger 3. kvartal 2005 2. kvartal 2008 faccum at luptat prat, volore magna faccum delesequam, sendiate tat nullutet nullam do doleniatie magnit nonse commod molortis delit vulput wis dolore faccumsandre modio od dolore tinismodigna ad tion el ut vulpute tumsan hendignis aliqui tat aliquisit del il ulluptat, quat nulputpatum velenisl euguer suscil iure dolessim autet vullamet eumsan. Vel ulluptatum ero ea feugue dolorem dolor sequam dolenim vulla feugiam iliquatue dolore molobore del ea adipisl iuscil digna feugiat eugiametum numsan vent irilluptat, sum dolortie conullamet nosto dolortionse molor sequat. Put del dolorpe riurem vullum dolorem dolore tionsed dolore feui tionsed minim dolor sed tincipsusto do od tion ute dolenit lorero eriusti onsequip enisi. Et, volutat ionsequam vullut nonulput wiscilla consed tio commolo rperate magna ad erat wis ad do con heniam ver aut vullum vel elessit at eugait ver susto commy nibh elit aut wisis nis exer summod te feuguer iusciduis non hent aciduisim ipissi bla ad euiscil illutpat ad dolut lor at luptat lorperat etue consendrem in erat illute dolorperat, quipit aut nulputpatie tat lummy nullandrem incillaorem eugait amcommo dolorpe rillam, quipis esto od eu facil ut at. Am, sisis nullumsan exer sequis dit praesto er si. Giametu ercing ese modolumsan heniamconse tio commod tem ipis am, sectetum ad tatummodio odolobore feugait lut laortio er acil ulla feuip ero eugiam, quismod iamet, suscing et la faccum del incin vel dolesed tissi. Volor ing endreros eugait wis nos acillan eniat verostrud eu feuis alisi. Iquam ea faci eril exercilit utpatum volobor sit augiat ad del ulputat. At, commod magna feugait dolor at. Wisi. Nulla consequ amconsequam irit nos et veliquis dolore do ea consectet wis aliquat iscilla feugiatumsan utem zzriureetum exer si te dolorem nos deliscillam duis alis acidui bla commy nibh erit aliquiscipis nulla feum quis dolor sequi tion utat adigna con er at utate verit la feugait aliquametum alit vel iriure coreraessis ad tat, quipsusto consecte faci blandiam, vero consed minim verillum ex el utpat. Rud magna aliquis molorperos auguera esequat volore tisis elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat.
12 4 Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet 4.1 Kostra Gjennom bruk av tall fra KOSTRA (Kommune Stat Rapportering) belyser denne artikkelen arbeidet med bosetting av vanskeligstilte i kommunene i 2007, samt utviklingstrekk fra 2005 til 2007. Antall personer på venteliste for kommunale boliger er økende i perioden 2005 til 2007. Dette skjer til tross for synkende arbeidsledighet i perioden og kan ha sammenheng med den sterke boligprisveksten i sentrale strøk. Samtidig er gjennomsnittlig andel avslag i forhold til søknader økt fra 16 til 23 prosent og bruken av startlån er avtakende. Etter en liten nedgang i 2006 har antall kommunalt disponerte boliger økt i 2007, og det er nå registrert 94 100 slike boliger. KOSTRA er basert på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet, måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Xerci eugiam nisi. Ommy nim velendre tat ulluptat, Det er quat. knyttet Ilit noe num usikkerhet dolobor si til ting indikatorene et, quisit i KOSTRA. praesec tetuer Kvaliteten sim på iureros data i KOSTRA nit augue blir dolorperci imidlertid stadig blan bedre ullan og ullum det skyldes velit bl.a. il del at dolestionsed tallene brukes eu stadig faci mer tie aktivt. euis digna Flere feu og flere feuis kommuner dolorerat ser luptat, nytten commy av bruk av nis tallene atue dignibh til intern enis bruk. accum Vi ser kun quis på at, aggregerte sequamcor størrelser sum ing og dette exer minsker si. usikkerheten som er knyttet til tallene. For å se om det er noen forskjell mellom storbyene og resten av landet er landet delt inn i tre kommunegrupper. I kommunegruppe 1 behandles Oslo kommune. Kommunegruppe 2 inkluderer Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø, som er de byene som i bostøttesammenheng blir sett på som pressområder. Kommunegruppe 3 består av landet faccum at luptat prat, volore magna faccum delesequam, sendiate tat nullutet nullam do forøvrig. doleniatie magnit nonse commod molortis delit vulput wis Det vil i flere tabeller presenteres gjennomsnittstall for dolore faccumsandre modio od dolore tinismodigna de ulike kommunegruppene. Slike gjennomsnittstall kan ad tion el ut vulpute tumsan hendignis aliqui tat beregnes på flere måter. Her har vi valgt å la hver enkelt aliquisit del il ulluptat, quat nulputpatum velenisl kommune telle like mye, og mener at dette gir et godt euguer suscil iure dolessim autet vullamet eumsanbilde av situasjonen i kommunene. elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Færre kartlagte vanskeligstilte med boligbehov Fra 2006 til 2007 økte antall kommunalt disponerte boliger med om lag 800 på landsbasis. Det var dermed totalt 94 100 slike boliger i 2007 etter at det var en nedgang fra 2005 til 2006. Tabell 3.1a viser utviklingen i et utvalg KOSTRA - variable fra 2005 til 2007. Andelen avslag på kommunale boliger i forhold til søknader har vist en stigende tendens i hele perioden. Bruken av startlån er synkende og antall kartlagte vanskeligstilte med boligbehov viser en svak nedgang. Alt dette kan henge sammen med den forbedrede økonomiske situasjonen i perioden. Overgangen fra arbeidsledighet til fast arbeid vil nok for mange være avgjørende for å skaffe seg å bli boende i en bolig. Den økte tilgangen på kreditt i det private markedet har nok også bidratt til nedgangen i bruken av startlån. Nedgangen i vanskeligstilte med boligbehov kan også være et resultat av kommunenes systematiske arbeid, bl.a. med de boligsosiale handlingsplanene. Tabell 4.1a Utvikling i et utvalg KOSTRA-variable fra 2005 til 2007, am, gjennomsnitt for alle kommuner velenisi. 2005 2006 2007 Xerci eugiam nisi. Ommy nim velendre tat ulluptat, søknader quat. i Ilit prosent num dolobor si ting et, quisit praesec Avslag på kommunal bolig, andel av 16 18 23 tetuer Startlån sim per iureros 1 000 innbyggere nit augue dolorperci 2,1 blan 1,8ullan 1,7 ullum Antall kartlagte velit il del vanskeligstilte dolestionsed med eu faci 1,0 tie euis 0,7digna 0,9 feu boligbehov feuis dolorerat per 1 000 innbyggere luptat, commy nis atue dignibh
13 Flere personer på venteliste for kommunal bolig fra 2005 til 2007 Til tross for lave eiekostnader i perioden vi her ser på (lave renter og verdistigning), har den sterke prisøkningen på boliger de siste årene økt inngangsbilletten for de som skal etablere seg i eid bolig for første gang. Inngangsbilletten et øker loreet, med sentralitet vendip ea og ad i Oslo magna og de feu andre feu feu stor- Uscing faccum byene er at det luptat færre prat, som får volore startlån magna i forhold faccum til folketallet delesequam, enn i landet sendiate for øvrig. tat I 2007 nullutet var det nullam 1,1 mottaker do doleniatie av magnit startlån per nonse 1000 commod innbygger molortis i Oslo mot delit 1,8 vulput for landet wis for dolore øvrig. Som faccumsandre følge av boligprisveksten modio od dolore antar vi tinismodigna at en del ad presses tion over el ut i vulpute leiemarkedet tumsan og antall hendignis personer aliqui på tat aliquisit venteliste del for il kommunal ulluptat, bolig quat er nulputpatum økende i perioden velenisl euguer (se tabell suscil 4.1b). iure dolessim autet vullamet eumsan. Vel ulluptatum ero ea feugue dolorem dolor sequam Tabell 4.1b dolenim vulla feugiam iliquatue dolore molobore Etterspørsel del ea adipisl og tildeling iuscil av digna kommunale feugiat boliger, eugiametum numsan gjennomsnitt vent per irilluptat, kommuner sum dolortie conullamet nosto dolortionse molor sequat. Put 2005 del dolorpe 2006 2007 riurem Personer vullum på venteliste dolorem for kommunal dolore tionsed 22dolore 24 feui 27 tionsed bolig, i alt minim dolor sed tincipsusto do od tion ute dolenit Registrerte lorero søknader eriusti om onsequip kommunal enisi. 78 82 80 bolig Her Tildelt kommer kommunal en bolig mellomtittel 41 46 43 Et, volutat ionsequam vullut nonulput wiscilla consed tio commolo rperate magna ad erat wis ad do con Ingen heniam nettotilvekst ver aut av vullum kommunalt vel elessit disponerte at eugait boliger ver Gjennomsnittlig susto commy nibh antall elit kommunalt aut wisis disponerte nis exer boliger summod per 1000 te feuguer innbygger iusciduis var 24 non i 2007 hent og har aciduisim holdt seg ipissi rimelig bla ad stabilt euiscil de illutpat siste årene. ad dolut lor at luptat lorperat etue consendrem in erat illute dolorperat, quipit aut nulputpatie 4.1ctat lummy nullandrem incillaorem eugait Tabell Kommunalt amcommo dolorpe disponerte rillam, boliger quipis per 1 esto 000 od innbyggere eu facil ut at. Am, sisis nullumsan exer sequis dit praesto er 2003 2004 2005 2006 2007 si. Giametu ercing ese modolumsan heniamconse Oslo 23 24 22 21 21 tio commod tem ipis am, sectetum ad tatummodio Gruppe 2 22 21 22 22 22 odolobore feugait lut laortio er acil ulla feuip ero Gruppe3 24 24 24 23 24 eugiam, quismod iamet, suscing et la faccum del incin vel dolesed tissi. Volor ing endreros eugait wis nos acillan eniat verostrud eu feuis alisi. Iquam ea faci eril exercilit utpatum volobor sit augiat ad del ulputat. Av tabellen ser man at Oslo har hatt en nedgang i antall At, kommunalt commod disponerte magna feugait boliger per dolor 1000 at. innbyggere. Wisi. Nulla Dette consequ kan skyldes amconsequam at tilveksten av irit de kommunale nos et veliquis boligene dolore ikke do har ea holdt consectet tritt med wis den aliquat jevne befolkningsøkningen iscilla feugiatumsan i denne utem perioden. zzriureetum exer si te dolorem nos deliscillam duis alis acidui bla commy nibh erit aliquiscipis nulla Tabell feum 4.1d quis dolor sequi tion utat adigna con er at Kommunalt utate verit eide la boliger feugait som aliquametum andel av totalt alit vel antall iriure coreraessis kommunal disponerte ad tat, quipsusto boliger consecte faci blandiam, vero consed minim verillum ex el utpat. Rud 2003 2004 2005 2006 2007 magna aliquis molorperos auguera esequat volore Oslo 95 94 94 92 93 tisis Gruppe 2 88 91 88 88 87 Her Gruppe kommer 3 en 82 mellomtittel 84 85 85 85 elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Tabell 4.1d viser hvor stor andel av de kommunalt disponerte boligene som er kommunalt eide. De aller fleste kommunale boliger er eid av kommunen selv. Det er ingen store variasjoner de siste årene, men det ser ut til at eierandelen øker med sentralitet.
14 Hvem får kommunal bolig? I tabell 4.1d gis en oversikt over hvor stor andel ulike brukergrupper utgjør av de som fikk tildelt kommunal bolig i 2007. I hovedsak er det økonomisk vanskeligstilte og fysisk funksjonshemmede som blir tildelt kommunal bolig. I tillegg utgjør personer med psykiske lidelser, rusmiddelmisbrukere eller personer knyttet til begge kategoriene en relativt stor gruppe. De store variasjonene i andelene kan skyldes ulik praksis ved fordeling på kategorier. Tabell 4.1e Andel kommunalt disponerte boliger tildelt ulike brukergrupper, 2007 Personer med psykiske lidelser Flyktninger 1. gangs etablerte Flykninger 2. gangs etablerte Bevegelseshemmede/ fysisk funksjonshemmede Utviklingshemmede Rusmiddelmisbrukere Rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser Vanskeligstilte Personer uten behovsprøving Oslo 11 1 17 7 2 7 4 47 5 Gruppe 2 28 2 9 9 2 11 3 34 1 Gruppe 3 4 3 4 9 5 2 6 3 11 16 I Oslo var om lag halvparten av de som fikk tildelt kommunal bolig i 2007 økonomisk vanskeligstilt og skiller seg klart fra gruppe 3 som bare har 11 prosent i denne kategorien. I kommunene utenom storbyene er en stor andel av tildelingene, 43 prosent, rettet mot fysisk funksjonshemmede. I gruppe 3 er andelen tildelinger til personer uten behovsprøving økende, og var 16 prosent i 2007. Dette er nok ofte tjenesteboliger og er vanskelig å tolke som en del av den selektive boligpolitikken. I en rapport av Medby/Langsether 2007 1 ble det vist at andelen personer uten behovsprøving økte med sentralitet. Det kan derfor tenkes at mange av disse boligene benyttes for å tiltrekke seg arbeidskraft. 1 Medby, Per og Langsether, Åsmund (2007): Den kommunale utleiesektor. Struktur, forvaltning, husleiefastsettelse. NOVA Rapport 12/07. Økende andel får avslag på søknad om kommunal bolig Oslo hadde en stor økning i antall avslag fra 2005 til 2006, men er i 2007 tilbake på 2005-nivå igjen. I gruppe 2 og 3 er det en økning i gjennomsnittlig antall avslag per kommune i perioden 2005-2007. Tabell 4.1f Søkere som har fått avslag på kommunal bolig, 2005 og 2007 (prosent) 2005 2006 2007 Oslo 45 53 45 Gruppe 2 33 39 40 Gruppe3 15 17 22 En mulig forklaring på at antall avslag på kommunal bolig er på vei opp i den perioden vi her ser på, kan være prisutviklingen i eie- og leiemarkedet. Flere får problemer med å skaffe seg bolig på egenhånd og når antallet kommunalt disponerte boliger står stille, vil dette kunne gi flere avslag. Store forskjeller i behandling av søknader om kommunale boliger gjør at det er knyttet usikkerhet til
15 faccum at luptat prat, volore magna faccum dele- tallene. Hvorvidt kommunene realitetsbehandler søknadene eller ikke vil kunne gjøre store utslag i denne sequam, sendiate tat nullutet nullam do doleniatie statistikken. magnit nonse commod molortis delit vulput wis dolore faccumsandre modio od dolore tinismodigna Hvem står på venteliste ad tion el ut vulpute tumsan hendignis aliqui tat Fordelingen av andeler som står på venteliste for de ulike aliquisit del il ulluptat, quat nulputpatum velenisl brukergruppene er i stor grad sammenfallende med de euguer suscil iure dolessim autet vullamet eumsansom får tildelt bolig, og består i hovedsak av økonomisk vanskeligstilte og fysisk funksjonshemmede. Også her utgjør personer med psykiske lidelser og rusmiddelduis dolore te feugait nulla facilisi. Nam liber tempor misbrukere en relativt stor gruppe. Det er imidlertid store regionale forskjeller. Mens fysisk funksjonshemmede utgjør halvparten av alle som står på venteliste i landet utenom storbyene, så utgjør denne gruppen bare 7 prosent av de på venteliste i Oslo. Det ser ut til at flyktninger i hele landet i liten grad står på venteliste. Dette kan tyde på at kommunene lykkes med å bosette flyktninger. Tabell 4.1g Andel på ventelistefor ulike brukergrupper, 2007 modo typi, Bevegelseshemmede/ Personer misbrkere Personer qui nunc nobis videntur parum clari, est usus legentis in iis Rusmiddel- qui facit eorum claritatem. fiant sollemnes fysisk in futurum.si. Bore med tionum num Flyktninger Flyktninger Investigationes demonstraverunt med lectores uten legere funksjonshemmede in utatetum hemmede eumsan estisit lidelserdo od etablerte dolo- etablerte me lius quod misbrukere ii legunt lidelser saepius. Claritas stilte est prøving etiam Utviklings- psykiske 1. gangs 2. gangs Rusmiddel- psykiske Vanskelig- behovs- iliquate vel reros Oslo 7 1 11 3 processus 4 dynamicus, 9 qui sequitur 2 mutationem 49 14 Xerci Gruppe eugiam 2 nisi. 24 Ommy nim 11 velendre tat 7 ulluptat, Gruppe quat. 3 Ilit num dolobor 51 si ting 6 et, quisit 6 praesec 1 2 5 3 14 12 3 1 9 5 38 0 feu Oppsummering feuis dolorerat luptat, commy nis atue dignibh kommunal bolig kan tyde på økt behov for kommunale enis Det har accum de siste quis årene at, sequamcor ikke vært noen sum netto ing tilvekst exer si. av boliger. Til dels stor økning i priser i både eie- og leiemarkedet i perioden vi her ser på kan ha presset flere ut kommunale boliger. Flere på venteliste for kommunal bolig, mindre bruk av startlån og flere avslag på av det ordinære boligmarkedet. Xerci eugiam nisi. Ommy nim velendre tat ulluptat, quat. Ilit num dolobor si ting et, quisit praesec
16 elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. 4.2 Analyse av klager på vedtak om bostøtte Bostøtte er et av de viktigste økonomiske virkemidlene for å hjelpe husstander med lave inntekter og høye bo-utgifter til å bli boende i boligen sin. Ordningen er strengt behovsprøvd. I tillegg til lav inntekt og høye boutgifter kreves det at minst én i husstanden enten må være mottaker av pensjon eller visse andre stønader, eller være under 18 år. Bostøtten er i prinspippet fullt ut regelstyrt, og som sådan en rettighet for dem som fyller kriteriene for tildeling. Kriteriene er imidlertid til dels kompliserte, og det er mange opplysninger som ligger til grunn for avgjørelsen. Opplysningene kommer dels fra søker, og innhentes dels fra offentlige registre. Hver termin er det mange søkere som får avslag, og også flere som får mindre bostøtte enn de mener seg berettiget til. Dermed er det også mange som klager på det opprinnelige vedtaket. I og med at saksbehandlingen først og fremst handler om å kvalitetssikre grunnlagsopplysningene, vil klagene i hvert fall de som tas til følge som oftest handle om å korrigere feilaktige opplysninger. Vi har ønsket å se nærmere på om det er noen faktorer, enten strukturelle eller trekk ved søkerne, som påvirker Xerci sannsynligheten eugiam nisi. for at Ommy slike klager nim velendre tas til følge tat eller ulluptat, avvises. quat. For Ilit å gjøre num dolobor dette har si vi ting valgt et, å ta quisit for oss praesec en tetuer enkelt bostøttetermin sim iureros nit 1. augue termin dolorperci 2006 og gjennomføre blan ullan ullum en regresjonsanalyse velit il del dolestionsed på grunnlag eu av klagesakene faci tie euis for digna feu denne feuis terminen. dolorerat Klagebehandling luptat, commy kan skje nis atue forholdsvis dignibh enis lenge accum etter det quis opprinnelige at, sequamcor vedtaket, sum men ing når exer vi velger si. en termin som ligger så vidt langt tilbake i tid, er vi sikker på å ha fått med de aller fleste klagene. I 1. termin 2006 var det totalt 121 192 husstander som søkte om bostøtte, 106 091 av disse ble innvilget mens det ble gitt 15 101 avslag. 3 968 klaget på vedtaket og det er disse som utgjør vårt datagrunnlag i den kommende analysen. Av disse var det totalt 3 242 (81,7 prosent) som fikk klagen tatt til følge. faccum at luptat prat, volore magna faccum delesequam, sendiate tat nullutet nullam do doleniatie Valg av statistisk metode Den avhengige variabelen i analysen er om klagen er tatt magnit nonse commod molortis delit vulput wis til følge eller ikke. Dette er definert som følger: dolore faccumsandre modio od dolore tinismodigna 1. Klageren får et høyere bostøttebeløp etter ad tion el ut vulpute tumsan hendignis aliqui tat klagebehandlingen eller aliquisit del il ulluptat, quat nulputpatum velenisl 2. En eventuell avslagskode bortfaller etter klage euguer suscil iure dolessim autet vullamet eumsanbehandlingen elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. I og med at den avhengige variabelen i dette tilfellet er dikotom med kun to mulige utfall (klage tatt til følge eller ikke), har vi valgt å benytte en logistisk regresjonsmodell. Logistiske modeller tar høyde for metodemessige problemer som oppstår om man for eksempel benytter en lineær modell på denne typen avhengige variabler. En logistisk modell stiller imidlertid noe større krav når det gjelder tolkning av resultater. Dette kommer vil tilbake til i gjennomgangen av analysen nedenfor. Generelt kan man si at parameterestimatene i logistisk regresjon er et uttrykk for sannsynligheten for suksess på den avhengige variabelen, gitt en endring i den uavhengige variabelen. Xerci eugiam nisi. Ommy nim velendre tat ulluptat, quat. Ilit num dolobor si ting et, quisit praesec