Installatørmøter 2010

Installatørmøter 2010 DLE- Elsikkerhet Norge Steinar Myrvåg

OVERGANGSORDNINGER NEK 400-2010 Bransjen trenger tid til å tilegne seg nye metoder for utførelse beskrevet i revidert NEK 400 Prosjektering etter NEK 400:2006 utgaven aksepteres av DSB frem til 01.01.2011 Anlegg må ferdigstilles innen 30. juni 2011. For større prosjekter, som strekker seg utover disse tidsrammene, kan DSB gi dispensasjon fra fel 10 som angir at den til enhver tid gjeldende norm setter sikkerhetsnivået - 2

OVERGANGSORDNINGER NY NEK Forutsetning: Utstyr må være tilgjengelig på markedet DSB vil fortløpende overvåke tilgjengelighet av nytt utstyr spesifisert i normen og vurderer behov for eventuell justering av overgangsordningene. - 3

NY NORM OG VEDLIKEHOLD OG REHABILITERING Hvilken norm gjelder for: Nytt anlegg? Rehabilitering? Vedlikehold? DSB vil videreføre praksis som ble etablert i Elsikkerhet nr 62 (side 15) for 2002 utgaven og 2006 utgaven av NEK 400 4

UTFØRELSE AV BYGGESTRØM- SENTRALER OG NEK 400: 2010 Krav til utførelse og oppgradering av byggestrømsentraler og oppfyllelse av spesifikasjoner i NEK 400:2010 ble gitt i Elsikkerhet 71 (juni 2007) Alle byggestrømsentraler som er i bruk eller tas i bruk skal tilfredsstille spesifikasjonene i NEK 400:2010 senest 1. juli 2011. Såkalte veskesentraler er ikke omfattet av kravet. 5

DSB s FORVENTNINGER Tiltak i revidert NEK 400:2010 skal gi målbar reduksjon i antall branner med elektrisk årsak i løpet av en periode på 5-10 år At bransjen utvikler og tar i bruk ny teknologi slik ny norm åpner for og er avhengig av At bransjen finner tekniske løsninger som er effektive, fungerer etter forutsetningene og har god stabilitet 6

STATUS - ERFARINGER Flere dispensasjonssøknader for store prosjekter. Relativt mange henvendelser fra entreprenører byggherrer og anleggseiere om forståelse av regelverket Få henvendelser fra prosjekterende og utførende virksomheter Uventet få henvendelser fra produsenter av utstyr - men DSB vil følge utviklingen av tilgjengelig utstyr 7

NY NEK 400 - TOLKNINGER Revidert NEK 400 medfører mange spørsmål om detaljer i normen. NEK er ansvarlig for å tolke hvordan normen er å forstå DSB vurderer om tolkningen oppfyller forskriftens krav til elsikkerhet 8

Statistikk pr. 7. sept 2010 Installatørmøter 2010 Eidsiva nettområde.

Feilstatistikk DLE (Elsikkerhet Norge AS) Antall anlegg 0 2 år (kontrollert pr. 7.9.2010) 600 500 562 Av totalt 894 anlegg er 414 uten feil = 46% 400 332 300 200 Nyanlegg 0-2 år Utvidelse 0-2 år 100 0 Totalt 10

Feilstatistikk DLE (Elsikkerhet Norge AS) Fordeling av kontrollerte anlegg 0 2 år gamle 400 350 340 300 250 200 222 192 0 Antall anlegg uten FEIL 150 140 1 Antall anlegg med FEIL 100 50 0 Nyanlegg 0-2 år Utvidelse 0-2 år 11

Feilstatistikk DLE (Elsikkerhet Norge AS) Fordeling av feil på kontrollerte anlegg 0 2 år gamle Fel 12 Dokumentasjon Fel 28 Beskyttelse mot ytre påvirkninger Fel 32 Merking Fel 12 Samsvarserklæring Fel 19 Hovedjord / utjevning Fel 21 Beskyttelse v/ feil JORDING! 12

Feilstatistikk DLE (Elsikkerhet Norge AS) Antall anlegg 2 10 år (kontrollert pr. 7.9.2010) 1200 1000 800 998 Av totalt 1104 anlegg er 594 uten feil = 54% 600 400 Nyanlegg 2-10 år Utvidelse 2-10 år 200 0 Totalt 106 13

Feilstatistikk DLE (Elsikkerhet Norge AS) Fordeling av kontrollerte anlegg 2 10 år gamle 600 542 500 456 400 300 200 0 1 Antall anlegg uten FEIL Antall anlegg med FEIL 100 52 54 0 Nyanlegg 2-10 år Utvidelse 2-10 år 14

Feilstatistikk DLE (Elsikkerhet Norge AS) Fordeling av feil på kontrollerte anlegg 2 10 år gamle Fel 12 Dokumentasjon Fel 21 Beskyttelse v/ feil JORDING! Fel 28 Beskyttelse mot ytre påvirkninger Fel 19 Hovedjord / utjevning Fel 32 Merking 15

GRUNNLAG FOR STATISTIKK 0-2 års og 2-10 års kontroller Våre kontroller/rapporter i 2010 er med feilkoder ut fra felles landsdekkende kodeliste med bl.a henvisning til FEL paragrafer. Ca 120 feilkoder totalt Kodeliste 2010.xlsx Følgende kan nevnes med ref. til vår statistikk : 21 Beskyttelse ved feil (jordfeilvern og beskyttelsesjording) 32 Merking i tavlearrangement 12 Dokumentasjon og samsvar (flere koder som sorterer under 12) 28 Beskyttelse mot ytre påvirkning 19 hovedjord og utjevning

Kommentarer til statistikk pr. 7.sept 2010 Det er totalt kontrollert ca 2000 anlegg pr. 7. sept 2010 Anleggene fordeler seg på ca 900 anlegg 0-2 år og ca 1100 anlegg 2-10 år (nyanlegg og utvidelser) Grovt sett er det like mange anlegg med en eller flere feil eller mangler, som det er feilfrie anlegg Dvs. total feilprosent på ca 50 % 17

Positivt Kommentarer til statistikk pr. 7.sept 2010 Vesentlig mindre 21 feil (jording og beskyttelse ved feil) på 0-2 sammenlignet med 2-10 år Beskyttelse mot ytre påvirkning 28 feil er også vesentlig forbedret sammenlignet med 2-10år Det er få meget alvorlige feil som bl.a at kontaktpunkt hadde dårlig kontakt! 22 feilkode 109220104 Det er også relativt noe mindre 19 feil knyttet til hovedjord og utjevning. Negativt Det er relativt flere 32 feil knyttet til manglende merking i sikrings arrangement for 0-2 kontra 2-10 år. Det er også relativt flere 12 feil knyttet til dokumentasjon og samsvarserklæring for 0-2 år sammenlignet med 2-10 år 18

Kommentarer til statistikk pr. 7.sept 2010 forts.. Konklusjon: Det er positivt at det er mindre fysiske tildels alvorlige feil i de sist produserte nyanlegg og utvidelser Dvs. 0-2 år sammenlignet med 2-10 års anleggene Det ligger likevel et klart forbedringspotensial på spesielt mangler ved merking i sikringsarrangement 19

Kommentarer til statistikk pr. 7.sept 2010 forts.. Dette gjelder også mangler ved dokumentasjon og samsvarserklæring Når det gjelder avvik knyttet til 12, som angår manglende dokumentasjon - har avvikstekst i vår rapport som sier: Eier kunne ikke fremvise erklæring om samsvar for anlegget Her viser en opptelling at disse utgjør ca 30-40 % av de totale antall avvik som er knyttet til dokumentasjon og samsvar. Vår erfaring etter gjennomførte revisjoner i år tilsier at en del av denne dokumentasjon er rotet bort av eier. Således er det ca. 70 % av disse avvikene som er reelle. 20

Kommentarer til statistikk pr. 7.sept 2010 forts.. Anbefaling: Vi mener at fortsatt at det kan gjøres mye med å synliggjøre dokumentasjon. Enten vedlegge skriv eller merking på synlig og fremtredende måte. Selvlysende merketape har for noen vært et godt tiltak. Rutiner ved utsendelse av dokumentasjon til eier, må ivareta og sikrer at den fremtidige eier får overlevert den nødvendige dokumentasjonen for sitt anlegg. Dette gjelder spesielt der utbygger ikke er den fremtidige eier. 21

El-virksomhets registeret Installatørmøter 2010 Eidsiva nettområde.

DLE PORTALEN. DLE portalen gir DLE tilgang til: Statistikk fra tilsyn utført av DLE, Elvirksomhetsregisteret Oversikt over alle faglige ansvarlige i Excelformat Statistikk fra tilsyn utført av DLE gir oversikt over funn fra tilsyn i eget DLE eller for hele Norge. Eksportér til fil for analysering av data. Elvirksomhetsregisteret gir informasjon om virksomhet, faglig ansvarlig, tilsyn med virksomheten, kontroll av utført arbeid samt endringslogg. 24

ELVIRKSOMHET -TILGANG TIL REGISTER Virksomhet får tilgang til registrering av ny elvirksomhet/ endring av informasjon om virksomheten via DSB s hjemmeside (evt. Altinn). Den som registrerer data om virksomheten må identifiseres via Altinn. Dette krever rettigheter. Når registrering / endring er sluttført sendes automatisk kvitterings e-post til kontaktperson, DLE og DSB som informasjon (ikke juridisk dokument). Virksomhet med disp. får mail når status settes inaktiv. Alle endringer loggføres (DSB kan også endre data). 25

Tips for innlogging som installatør 1. gang via Altinn. http://altinn.dsb.cursum.net/client/cursumclientviewer.aspx?caid=35 8740&ChangedCourse=true Tilgang til elvirksomhetsregistert http://www.dsb.no/no/ansvarsomrader/ EL-sikkerhet/

PUBLIKUMSSØK Alle eksterne brukere (privatpersoner og virksomheter) kan søke i Elvirksomhetsregisteret via denne linken: http://www.dsb.no/no/hygiene/privatpersoner/?s=31 Skal gi publikum informasjon over alle virksomheter som har lov til å utføre elektriske installasjoner Gir informasjon om hvordan søke Det informeres om hvilket DLE som fører tilsyn med virksomheten og at DLE kan kontaktes ved spørsmål

Mye stilte spørsmål og problemstillinger knyttet til Norm og forskrift. Installatørmøte høst 2010 Utarbeidet av: Steinar Myrvåg Elsikkerhet Norge AS 30

Spørsmål nr 1 Rehabiliterng av skap På 70 tallet var det tillatt med kombinert KV og OV plassert i egen boks i skapet såkalt IBS boks inntil 10m fra inntaket. I forbindelse med oppgradering av skap med nytt OV. Skal det medføre at vi kan forlange eget KV ute? 31

Svar på spørsmål 1 Utskifting av kombinert KV/OV til nytt OV (kombivern) vil ikke medføre et dårligere elsikkerhetsnivå. Det vil være vanskelig å hjemle i et krav (selv om det er ønskelig) 32

Spørsmål nr 2 IP-30 på overbelastningsvern Dette er en sak som blir diskutert med jevne mellomrom. I montørhåndboken står det beskrevet at ov-vern på anlegg der k-vern ikke er lett tilgjengelig, skal ha IP30 på tilførselssiden. Dette har også vært sagt på enkelte kurs. Hensikten er å beskytte montøren mot tilfeldig berøring ved arbeid i sikringsskap, der tavlen er spenningsløs under arbeid. Det er likevel spenning på tilførselssiden av ov-vernet. Spørsmålet har også vært reist på NK64 sine sider. Der får en et annet svar. Ved spørsmål til tavleleverandører får en også uklare svar. Et konkret eksempel på et anlegg med Eaton(Moeller) sikringsskap. Kabel kommer inn fra felles kabelskap som nettselskapet har 200m unna. Over ov-vernet så det et frontdeksel som dekker hele ov-vernet. Leverandøren sender også med IP30 deksel som skal monteres over tilførselsklemmene, slik at de er beskyttet når frontdeksel fjernes. Er det et krav å benytte disse klemmene? (Ja eller nei svar ønskes..) 33

Svar på spørsmål 2 Ikke krav. 34

Spørsmål nr. 3 I hvilken grad kan en gr.l montør markesføre seg Det stilles fra tid til annen spørsmål i hvilken grad eller omfang en montør gr. L kan annonsere for sin egen del. Eventuelt gjennom det firma han har en skriftlig ansettelseslignende avtale hos. I bransje registrert i gule sider er det normalt kun registrerte firmaer som er oppført. I et firma. Er dette ok eller skal slike annonser ikke forekomme. gitt tilfelle er det en oppføring med en montør riktignok at han er innleid hos et konkret navngitt firma. Hva med andre oppføringsplasser facebook som ikke er bransjerelaterte eller hjemmesider til vedkommende osv Hva med å annonsere at en er utleiemontør og påtar seg oppdrag der kunden er registrerte firmaer (forutsatt at det foreligger skriftlig ansettelsesavtale og at alt skjer gjennom det registrerte firmaet inne for lovens ramme FKE og FRV.) 35

Svar på spørsmål 3 Det er kun registerte virksomheter som kan påta seg selvstendig installasjonsarbeide, og forestå dette. 36

Spørsmål nr 4 Spørsmål fra en installatør ordrett gjengitt herunder: Hva bør elektriker/installatør gjøre dersom man ved utvidelse av en kurs f.eks på en eldre enebolig, oppdager at et annet firma i 2006 har satt inn for stort vern på kursen. Eks jordfeilautomat 13 A på en kurs 2x1,5 mm2 med stikkontakter (skjult/åpent anlegg) ref. inst metode A1 og C. Allerede i fel -99 var det nasjonale krav til sikring av små tverrsnitt. (1,5 4 kvmm) Spørsmålet kan vel også stilles slik: Hvordan skal en forholde seg der det er skjedd endringer i krav/norm siden utførelsen på den kursen/anleggsdelen der utvidelsen skjer i fra. 37

Svar på spørsmål nr. 4 Forkrifter har ikke tilbakevirkende kraft, unntatt er forhold spesielt medtatt i fel. 38

Spørsmål og svar NR 5. Ombygging av sikringsskap Har kommet over tilfeller der skap har blitt totalrenovert inklusiv skifting av overbelastningsvern i 2000. Dette har av økonomiske grunner blitt utført etter FEB 88 uten jordfeilvarsler eller jordfeilbryter. UZ har i praksis blitt byttet med automater. Uklart om det i denne forbindelse har blitt en utvidelse av antall kurser kunden bodde ikke der i 2000, Skal vi se på dette som vedlikehold eller endring?. Viser til elsikkerhet nr 59 side 14. Anlegg bygd om på denne måten blir bedre men ikke så bra som de kunne være. Understreker at det er svært få tilfeller det er snakk om der ikke de nyeste normene blir anvendt. 39

Spørsmål nr 5. Svar Kan bruke automater, men det er ikke noen god løsning. Dette er vedlikehold, og kan følgelig utføres etter forskrifter som gjaldt da anlegget ble bygget ( eller høyere sikkerhetsnivå) 40

Spørsmål nr 6 Rehabilitering etter skade eks. brann, vannskade overspenningsskade I hvilken grad og omfang skal det skiftes ut eller rehabiliteres?? Det oppstår skade på deler av bygning og el-installasjoner som følge skader etter: Brann Vann Overspenninger Andre skader Spørsmål som stilles: I hvilken grad og omfang skal el-anlegg og utstyr rehabiliteres eller skiftes ut etter en slik skade? 41

Svar på spørsmål nr 6 Når det er snakk om en skade hvor det elektriske ikke er skadet, men ledninger og kontakter, brytere o.l. må demonteres. Kan det som er demontert monteres opp igjen? Eller utløser dette noen krav om nytt materiell? Svar Det er ikke noe i veien for at det som er demontert kan monteres opp igjen. Forutsatt at det ikke er skadet eller defekt på noen måte. Forskrifter har heller ikke normalt tilbakevirkende krav Det er likevel viktig at en fokuserer på at elsikkerhetsnivået ikke skal reduseres Det er imidlertid slik at kabel som er helt demontert fra underlaget (vegg, tak osv) kan bli deformert og ikke like lett å få lagt opp igjen på en estetisk pen måte. Generelt kan en si at kabel og materiell ( bryter, stikkontakter og koplingsbokser) som ikke skadet og er praktisk, estetisk, og forsvarlig å remontere kan gjenbrukes. Det er overordnet at remontert materiell og utstyr ikke skal redusere elsikkerhetsnivået fra før. Det er vel også en forutsetning at det estetisk ikke skal forringes etter gjenoppbygging og remontering. At det fremsår i like bra forfatning som før skaden også med hensyn til utseende. 42

Svar på spørsmål nr 6 Hvis det er partiell skade i sikringsskapet sånn at en skrusikring må skiftes. Kan den skiftes med tilsvarende eller må det være ei automatsikring, eller utløser dette noen andre krav? Svar Det er også her viktig at en fokuserer på at elsikkerhetsnivået ikke skal reduseres Det er slik at likt kan byttets mot likt dvs at sikringselement (skrusikring) kan byttes til et likeverdig sikringselement. Etter en oppstått skade som følge av varmegang eller overspenning i et sikringsskap må det foretas en risikovurdering hva som må gjøres ut fra bl.a: Skadens omfang Er den begrenset eller mer omfattende Sot- utslag etter overspenningskade. Er det brente ledninger og komponenter sikringer/automater Har det vært utviklet klorgass som følge av temperaturer over 70 grader celsius ++ 43

Svar på spørsmål nr 6 Ved skade på el.kabler, eller andre installasjoner hvor det ikke er lagt tilfredsstillende jording. Utløser da skaden påbudet om jording, eller har kravet vært der tidligere? Svar Det er ikke noe automatisk krav om innføring av jording ved remontering av demontert installasjon. Forutsetningen her er som ellers at elsikkerhetsnivået ikke skal forringes i forhold til den opprinnelige installasjon. Forutsetningen er også at det gjenskapes slik som den opprinnelige installasjon var utført. Ved helt nye kurser som ikke har vært tidligere i jordet område (kjøkken bad osv) må det innmonteres jordfeilvern ut i fra dagens krav. Det må presiseres at det her snakkes om begrenset skadeomfang og ikke hele hus som er nedbrent. Der det må gjennomføres full gjenoppbygging gjelder dagens krav 44

Svar på spørsmål nr 6 Når det har vært brann og / eller røykskader i en bolig. Hva bør man være obs på da? Svar Når det har vært en åpen brann utvikles bl.a branngasser og mulighet for temperaturer som kan gi utvikling av klorgass ved brann i PVCisolasjon- og kapslinger. Klorgassutvikling (70 grader celsius hvor PVC utvikler klorgass) kan føre til korrosjon i koplings- og skrueforbindelser som igjen kan medføre serielysbue og kontaktsvikt. Ut fra dette er vår erfaring at der det har vært åpen flamme og/eller varmeutvikling som har påvirket materiell og koplinger i sikringsskap eller lignende bør det ut fra vurdering skiftes der det er mistanke om sen-skader. 45

Svar på spørsmål nr 6 Hva må, eller bør man gjøre etter at det har vært tordenskader eller annen type overspenning i et hus? Svar Mye av det tidligere nevnte punkter har gyldighet her også bl.a: Foreta en visuell befaring med nødvendige (målinger av isolasjonstilstanden) Sjekke overspenningsvern vis det er montert Ta av avdekninger og se etter spor av sotutslag og mulig overslag til jord eller mellom faser i bokser, stikkontakter og materiell. Er det nedbrent eller smeltet materiell eller ledning/kabel Er det sotustlag i koplingsbokser eller stikkontakter Er det sotutslag på komponenter i sikrings arrangement Foreta en risikovurdering ut fra skadens omfang Hva som må utskiftes avhenger i stor grad av omfanget og påkjenningen som installasjonen har blitt utsatt for. Dette krever normalt en kvalifisert kompetent vurdering etter først å ha foretatt visuell kontroll og prøving- måling. 46

Eksempel på overspenning Havarert overspenningsvern Begrenset skadeomfang 47

Overspenningsskade etter overspenning. Eksempel på skadet sikringsautomat Begrenset omfang 48

Brannskadet skap sett fra utsiden Slik så skapet ut fra utsiden Se neste bilde inne i skapet 49

Brann i sikringsskap sterkt Her må skapet skiftes i sin helhet Omfattende skade etter brann i skap. Sannsynlig årsak er overspenning. skadet 50

Skade i sikringskap etter serielysbue Omfattende skade etter serielysbue på sikringsautomat i sikringsskap. Hele skapet ble skiftet 51

Svar på spørsmål nr 6 Hva må, eller bør man gjøre etter at det har vært vannskader? Svar Mye av det tidligere nevnte punkter har gyldighet her også bl.a: Omfanget av vanninntrengningen og påført vann. Hva som er involvert av el-utstyr og materiell/kabel. Mulighet for rensing og rask uttørking. Foreta en visuell befaring med nødvendige (målinger av isolasjonstilstanden) Er inntrengt eller overrislet vann forurenset eller blitt blandet med forurensende partikler eller lignende i skadeutviklingen. Utgangspunktet er at en er redd for at det an skje senskader på grunn av vannet fører til korrosjon eller annen feilutvikling som : Feilfunksjon på automatiske vern (automater brytere) Overslag og eller kortslutning mellom faser eller til jord Krypstrøm til jord eller mellom faser ved forurenset vann Dette krever normalt en kvalifisert kompetent vurdering etter først å ha foretatt visuell kontroll og prøving- måling. 52

Svar på spørsmål nr 6 Litt Konklusjon Litt vanskelig å lage fasit på disse spørsmål men det må bli mer som retningsgivende punkter. Flere faktorer og forhold er med å påvirke utskiftningsgraden etter skade bl.a. I dag er det krav om at enhver installasjon som utføres skal dokumenteres med en samsvarserklæring (garantierklæring), enten jobben er stor eller liten. Dette vil bety at det er vedkommende firma/virksomhet må skrive samsvarserklæring på det utførte utbedringsarbeide etter skade. Dersom det er materiell eller utstyr/komponenter som har blitt utsatt for en eller andre ytre påkjenning i en brann eller annet skadeforløp, kan det være problematisk å få en komponent leverandør til å gå god for at det ikke vil skje sen-skader hvis det ikke skiftes ut etter konkret skade. Av denne grunn kan det vanskelig for en ansvarlig installatør å overprøve leverandøren sin uttalelse der det søkes råd om skifte eller ikke skifte. 53

Svar på spørsmål nr 6 Litt Konklusjon forts. Det er også et poeng at det er viktig å se på at en hver forbedring av elsikkerhetsnivået er av positiv virkning for brannsikkerheten. Generelt er det slik at forskrifter normalt ikke har tilbakevirkende kraft. Det er likevel viktig med god informasjon til kunde når el-anlegg skal gjenoppbygges etter oppstått skade. Det er tillatt å benytte bedre løsninger enn det som gjaldt på det tidspunkt el-anlegget i sin tid ble utført. Der dette vil utløse merkostnader må kunden må være villig til å betale for den merkostnaden som dette utgjør. Eksempelvis har en installasjon bygget etter dagens krav vesentlig mer innebygget elsikkerhet enn den som er ble utført på 70-tallet. 54

Spørsmål nr 7. Ventilasjonsanlegg (maskin) oppdeling av entrepriser Hvem har ansvaret Det skjer stadig at entrepriser deles opp i flere poster. Dette gjelder også ventilasjonsanlegg som er plassbygde (tenker ikke her på prefabrikkerte løsninger). Det forutsettes i denne forbindelse at ventilasjonsanlegget er definert som en maskin. Det stilles i denne sammenheng spørsmål om ansvarsforhold. F.eks hvem har ansvar for at interne kabler fra ventilasjonsfordeling og frem til komponenter (el-batteri, motorer osv) legges og tilkoples på en forsvarlig og kompetent måte. 55

Svar på spørsmål nr 7. Dette er tatt opp med DSB ved Runar Røsbekk. Han sier bl.a: Der et ventilasjonsanlegg er definert som en maskin gjelder at følgende forskrifter må legges til grunn bl.a : IK-forskriften Maskinforskriften Maskindirektivet Norm for el-utstyr på maskiner Maskiners elektriske utrustning NEK EN 60204-1 Ansvaret for at det komplette maskin (her ventilasjonsanlegget) tilfredsstiller relevante krav i forskrift og norm ligger hos maskinleverandøren (maskinbyggeren). Kravet til CE-merking er nettopp at relevante krav er tilfredstillet. Det kreves derfor en koppetent maskinbygger/leverandør som sørger for at det benyttes kompetente leverandører i alle ledd også når det gjelder kabellegging og tilkopling av komponenter. Den som er maskinbygger må også sørge for CE-merking av den totale løsningen (her ventilasjonsanlegget). 56

57

58

59

Spørsmål nr 8 Merking i TN- anlegg og IT- anlegg Hva er korrekt merking i et TN-anlegg? Og IT-anlegg? 60

Merking av fordelingstavler Stein Åge Granlund

TN-C 400V TN-C-S 400/230 V TN-S 400/230V TN-S 230V 3P + PEN 3P +N + PE En og flerfasekurser TN-S 400V 1P +N + PE Kun en aktiv fas 3P + PE Kun flerfasekurser Stein Åge Granlund

230/400 V TN-C-S terminering installasjon Der splitt til TN-s skjer ved overbelstrningsvern i 230/400 V TN - C - S Løsning for tilkopling av kabel til første fordeling i installasjonen. PS! Ikke aktuelt der splitt er utført I kabelskap

IT 230V IT 230V IT 230V 3P + PE IT forsyningssystem 3P + PE En og trefasekurser 3P + PE Kun flerfasekurser IT 230V Stein Åge Granlund