Klepp Sparebank. Basel II PILAR III

Klepp Sparebank Basel II PILAR III 31.12.2012

Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5 2.2 Kapitalkrav... 7 2.3 Pilar II Vurdering av samlet kapitalbehov... 7 3 STYRING OG KONTROLL AV RISIKO... 8 3.1 Innledning... 8 3.2 Organisering og ansvar... 8 3.3 Risikoområder... 9 3.4 Bankens godtgjørelsesordning... 9 4 RISIKOOMRÅDER... 10 4.1 Kredittrisiko - Standardmetoden... 10 4.2 Egenkapitalposisjoner... 15 4.3 Renterisiko... 16 4.4 Likviditetsrisiko... 16 4.5 Markedsrisiko... 17 4.6 Operasjonell risiko... 17 4.7 Forretnings-, omdømme- og strategisk risiko... 18 Klepp Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 2 av 18

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER 1.1 Kapitaldekningsregler Dette dokumentet gir en presentasjon av risiko- og kapitalsituasjon i Klepp Sparebank. Dokumentet skal dekke de spesifikke krav om offentliggjøring av finansiell informasjon (Pilar III) som pålegges banken i kapitaldekningsregelverket (Basel II). Kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Pilar 2: Pilar 3: Minimumskrav til ansvarlig kapital Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging Institusjonens offentliggjøring av informasjon Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Kapitaldekningsregelverket inneholder ulike metoder som bankene kan velge mellom for å beregne kapitalkravet. De metodene som banken bruker ved beregning av minimumskravene for henholdsvis kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko er vist i figuren nedenfor Type risiko Valgt metode Kredittrisiko Standard Markedsrisiko Standard Operasjonell risiko Basis Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging Banken skal ha en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil samt en strategi for å vedlikeholde sitt kapitalnivå. Tilsynsmyndighetene skal overvåke og evaluere bankens interne vurdering av kapitalbehov og tilhørende strategi. Tilsynet skal sette i verk passende tiltak dersom de ikke anses prosessen for å være tilfredsstillende. Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Formålet med Pilar III er å supplere minimumskravene i Pilar I og den tilsynsmessige oppfølgingen i Pilar II. Pilar III skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere bankens risikoprofil og kapitalisering samt styring og kontroll. Klepp Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 3 av 18

Informasjonen skal offentliggjøres og oppdateres minimum årlig. For øvrig er banken pålagt å offentliggjøre informasjon som anses egnet til å påvirke beslutningen til brukere av informasjonen i forbindelse med økonomiske forhold, senest 30 dager etter at banken er eller burde vært klar over forholdet. Informasjonen skal offentliggjøres på Internett, og skal være tilgjengelig i minst fem år fra tidspunkt for offentliggjøring. Banken inngår ikke i rapporteringspliktig konsern slik at all rapportering er på banknivå. Klepp Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 4 av 18

2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV Den ansvarlige kapitalen består av kjernekapital og tilleggskapital. Ved beregning gjelder fradrag, tillegg og begrensninger i forhold til kapitalforskriftens definisjoner. Alle tall oppgis i hele tusen. 2.1 Ansvarlig kapital Beregningsgrunnlag, ansvarlig kapital og kapitaldekning pr. 31.12.2012. Basel II Ansvarlig kapital Eierandelskapital 107.650 Overkursfond 5.058 Utjevningsfond 12.861 Annen godkjent EK 16.531 Sparebankens fond 290.215 Sum balanseført egenkapital 432.314 Hybridkapital uten incentiv til tilbakebetaling omfattet av overgangsbestemmelser 75.000 Hybridkapital med incentiv til tilbakebetaling omfattet av overgangsbestemmelser 49.806 Medlemsinnskudd i kredittforeninger (50%) 3.000 Avsatt utbytte -3.230 Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler -724 Urealiserte verdiendringer -16.531 Fradrag ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner -26.796 Sum kjernekapital 512.840 - Herav ren kjernekapital 388.034 Ansvarlig lån 29.887 Øvre tilleggskapital 12.134 Fradrag ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner -26.796 Sum tillegg 15.225 Netto ansvarlig kapital 528.065 Risikoveid beregningsgrunnlag Kredittrisiko 3.490.774 Operasjonell risiko 187.184 Markedsrisiko 0 Fradrag i beregningsgrunnlaget -64.012 Totalt beregningsgrunnlag 3.613.946 Kapitaldekning 14,6% Kjernekapitaldekning 14,2% Ren kjernekapital 10,7% Klepp Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 5 av 18

Ansvarlig obligasjonslån Banken har et ansvarlig obligasjonslån på 30 mill kroner med løpetid 5 + 5 år med endelig forfall 22.10.18. Rente på lånet er 3 mndr. NIBOR + 4,80 prosentpoeng. Lånet ble etablert med en underkurs på 0,6 millioner. Banken har rett til å innfri lånet 21.12.13 til kurs 100 (call option). Dersom banken velger å la lånet løpe videre etter 5 år, settes renten opp til 3 mndr. NIBOR + 5,55 prosentpoeng. Låntaker har innløsningsrett med Finanstilsynets tillatelse. Fondsobligasjonslån Banket har fondsobligasjonslån på 50 mill kroner. Renten er 3 mndr. NIBOR + 1,60 prosentpoeng med regulering hver tredje måned. Lånet er i norske kroner og har ubegrenset løpetid. Låntaker har rett til å innfri lånet første gang 17.12.14. Deretter har låntager innløsningsrett hver 17. desember med Finanstilsynets tillatelse. Totale kostnader inkl. underkurs blir 3 mndr. NIBOR + 1,75 prosentpoeng. Fondsobligasjonslån fra Statens finansfond Banken har fondsobligasjonslån fra Statens Finansfond på til sammen 75 mill. kroner. Renten er 6 mndr. effektiv syntetisk rente på statskasseveksler + 6,00 prosentpoeng. Renten reguleres hvert halvår. Lånet er i norske kroner og har ubegrenset løpetid fra. Låntaker har rett til å innfri lånet med samtykke fra Finanstilsynet. Dersom banken velger å la lånet løpe videre etter 4 år, heves rentepåslaget fra 6,00 til 7,00. Etter 5 år heves rentepåslaget fra 7,00 til 8,00. Banken er pålagt visse restriksjoner ved bruk av fondsobligasjon fra Statens Finansfond. Det kan maksimalt utbetales 50 % av eierandelskapitalens andel av resultat i kontantutbytte. Det kan ikke utdeles mer enn 10 % av resultat i gaver. I tillegg er det restriksjoner på lønn til ledende ansatte. Klepp Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 6 av 18

2.2 Kapitalkrav Minimumskravet til ansvarlig kapital: Engasjementskategorier Stater og sentralbanker 0 Lokale og regionale myndigheter 768 Offentlig eide foretak 0 Multilaterale uviklingsbanker 0 Internasjonale organisasjoner 0 Institusjoner 14.260 Foretak 40.916 Massemarkedsengasjementer 0 Eng. med pantesikkerhet i eiendom 183.498 Forfalte engasjement 2.294 Høyrisikoengasjement 0 Obligasjoner med fortrinnsrett 2.766 Andeler i verdipapirfond 715 Øvrige engasjementer 34.045 Kapitalkrav kredittrisiko 279.262 Kapitalkrav markedsrisiko 1) 0 Kapitalkrav operasjonell risiko 2) 14.975 Fradrag i kapitalkravet -5.121 Totalt kapitalkrav 289.115 1) Banken har ikke engasjementer som medfører rapporteringsplikt for markedsrisiko. 2) Banken benytter basismetoden for beregning av krav til ansvarlig kapital som skal dekke den operasjonelle risiko. Beregningsgrunnlaget i basismetoden er 15 % av gjennomsnittlig inntekt de tre siste år multiplisert med 12.5, beregnet ved regnskapsårets slutt. Inntektsposter som medtas i beregningsgrunnlaget følger 42-1 (3) i kapitalforskriften. Pr 31.12.12 er det en overdekning av ansvarlig kapital på MNOK 238,9 i forhold til minimumskravet. 2.3 Pilar II Vurdering av samlet kapitalbehov En viktig del av Basel II er at banken i tillegg til å beregne minimumskravet til ansvarlig kapital etter regler i Pilar I, også skal gjennomfører en intern prosess (ICAAP) hvor de vurderer det samlede behov for ansvarlig kapital sett opp mot bankens risikoprofil. Ansvaret for at en slik prosess gjennomføres ligger til styret, og det er styret i banken som har ansvar for å fastsette ønsket risikoprofil og derigjennom nivået på ansvarlig kapital. ICAAP prosessen i Klepp Sparebank gjennomføres minst årlig, og kontrollen med at kapitaldekningen er innenfor styrets krav gjennomføres hver måned. Klepp Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 7 av 18

Banken har en målsetting om til enhver tid å ha en kjernekapitaldekning på minimum 12 %. Pr 31.12.2012 hadde banken en kjernekapitaldekningsgrad på 14,2%. Dette innebærer at i forhold til bankens minimumskrav til kjernekapital er det en overdekning på MNOK 79,1. Banken har et mål om ren kjernekapitaldekning på mer enn 12 % i 2015. Pr 31.12.2012 hadde banken en ren kjernekapital på 10,7%. 3 STYRING OG KONTROLL AV RISIKO 3.1 Innledning God risiko- og kapitalstyring er et sentralt virkemiddel i bankens verdiskapning. Styret i Klepp Sparebank har en målsetting om at bankens risikoprofil skal være lav til moderat. I bankens virksomhetsstyring skal det vektlegges strukturert metode for risikostyring som bygger på COSOs rammeverk for helhetlig risikostyring. Bankens risikostyring skal ut fra dette ha et helhetsperspektiv, tilpasset dens størrelse og kompleksitet. Risiko- og kapitalstyringen i banken tar utgangspunkt i det definerte strategiske målbildet slik dette fremkommer gjennom strategiplanen. Banken har etablert egne risikostrategier for hvert område, og det er konkretisert styringsmål og rammer for det enkelte risikoområde. Disse strategiene revurderes minst årlig i sammenheng med bankens øvrige planprosess. Styringsmål og rammer nedfelt i bankens risikostrategier skal bidra til å sikre bankens lønnsomhet både på kort og lang sikt. 3.2 Organisering og ansvar Ansvaret og gjennomføring av bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre, ledelse og operative enhet. Styret Har ansvar for å påse at banken har en ansvarlig kapital som er tilstrekkelig ut fra ønsket risiko og bankens virksomhet, samt sørge for at banken er tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret fastsetter de overordnede målsettingene relatert til risikoprofil og avkastning. Styret fastsetter videre de overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i banken, samt etiske regler som skal bidra til en høy etisk standard. Adm. Banksjef Har ansvaret for den overordnede risikostyringen, herunder ansvarlig for at det implementeres effektiver risikostyringssystemer i banken, og at risikoeksponeringen overvåkes. Adm. Banksjef er videre ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret. Risk Manager Risk Manager ivaretar risikokontrollfunksjonen og compliance funksjonen og har en sentral koordineringsfunksjon for å støtte helhetlig risikostyring i Klepp Sparebank Klepp Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 8 av 18

Alle ledere Det er et lederansvar å identifisere, vurdere og håndtere risikoer i forhold til å nå enhetens målsettinger. Revisor Banken har ikke intern revisjon. Ekstern revisor utarbeider årlig en uavhengig bekreftelse av bankens intern kontroll. 3.3 Risikoområder Banken eksponeres for ulike typer risiko. De viktigste er: Kredittrisiko Likviditetsrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Forretningsrisiko Omdømmerisiko Strategisk risiko Er risikoen for tap som følger av kunders eller andre motparters evne og vilje til å oppfylle sine forpliktelser Er risikoen for ikke å være i stand til å innfri forpliktelser eller ikke evne å finansiere eiendeler, herunder ønsket vekst, uten vesentlige økte kostnader. Er risikoen for tap som følge av endringer i observerbare markedskurser som renter, verdipapirkurser og valutakurser Er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Er risikoen knyttet til uventede inntekts- og kostnadssvingninger. Risikoen kan være knyttet til konjunktursvingninger eller endret kundeadferd. Er risikoen for svikt i inntjening og tilgang på funding på grunn av sviktende omdømme hos kunder, motparter og/eller myndigheter. Er risikoen for tap som følge av feilslåtte strategiske satsninger 3.4 Bankens godtgjørelsesordning Styret har gitt retningslinjer og rammer for lønn og andre former for godtgjørelse til alle ansatte. Retningslinjene skal bidra til å fremme og gi incentiver til god styring av og kontroll med virksomhetens risiko, motvirke for høy risikotagning og bidra til å unngå interessekonflikter. Banken har en generell ordning for variable godtgjørelse som defineres inn under pkt 5: Unntak i Finanstilsynets rundskriv av 21.02.2011 Godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Ordningen omfatter hele banken og gir ikke incentiveffekt når det gjelder overtakelse av risiko. Banken han har en generell ordning innenfor følgende kriterier omfatter alle ansatte er basert på generelle kriterier og innebærer ikke skjønn i forhold til enkeltansatte Klepp Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 9 av 18

skal ikke gi insentiveffekt når det gjelder overtagelse av risiko skal utgjøre maksimalt 1,5 ganger månedslønn per ansatt per år 4 RISIKOOMRÅDER 4.1 Kredittrisiko - Standardmetoden Definisjon Kredittrisiko defineres som risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Styring og kontroll Kredittrisiko styres gjennom egne styringsdokumenter og fullmaktsreglement. Styret gjennomgår årlig bankens styringsdokumenter og fullmaktsreglement for utlånsvirksomheten. Gjennom styringsdokumentene defineres bankens kredittpolicy og det fastsettes overordnede mål for eksponering knyttet til portefølje, bransje og enkeltkunder. Samlet danner dette grunnlaget for fastsettelse av ønsket risikoprofil. Gjennom fullmaktsreglementet delegeres kredittfullmakt til adm. banksjef innenfor visse rammer. Adm. Banksjef kan videredelegere fullmakter. Kompetente medarbeidere som har analytisk evne og god innsikt i risikoelementer knyttet til kunden er den viktigste forutsetning for at banken skal kunne realisere sin målsetting. Løpende kompetanseutvikling er en nødvendig innsatsfaktor for å bygge opp og vedlikeholde kompetansen. Det er banksjef BM og banksjef PM sitt ansvar å sørge for at medarbeidere innen kredittområdet har eller utvikler den nødvendige kredittkompetanse. Banken bruker egne risikoklassifiseringssystemer i forbindelse med bevilgning av kreditter og som grunnlag for kategorisering av kredittporteføljen. Modellene differensierer kundene basert på økonomi og sikkerhet i 25 risikogrupper og kategoriserer kundene i følgende undergrupper; lav, middels og høy risiko, samt misligholdte engasjementer. Banken etterstreber å prise kredittrisiko. Engasjement med høy risiko og dårlig klassifisering skal normalt ha en høyere pris enn engasjement med lav risiko og god risikoklassifikasjon. Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer påfører også banken kredittrisiko. Styret gjennomgår årlig bankens finansstrategi hvor det fastsettes rammer for maksimal portefølje av rentebærende verdipapirer, samt maksimalramme for eksponering per bransje og per utsteder. Kreditteksponering Tabellene nedenfor viser bankens totalengasjement mot kunder samt utlån til kredittinstitusjoner fordelt på risikoklassifisering. Løpetidstabell viser gjenstående løpetid for utlån, garantier og ubenyttet bevilgning til kunder og kredittinstitusjoner. Tabellene viser også samlet engasjementsbeløp med verdifall og nedskrivninger. Alle beløp oppgis i hele tusen kroner. Samlet engasjementsbeløp etter individuelle nedskrivninger og uten hensyn til eventuell sikkerhetsstillelse og engasjementenes gjennomsnittlige størrelse i løpet av perioden: Gjennomsnittlig engasjementsbeløp er her definert som inngående beløp 2012+ utgående beløp 2012 delt på to. Klepp Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 10 av 18

Engasjementsbeløp pr 31.12.2012 Gjennomsnittlig eng.beløp Engasjementstype Balanseposter Utenom balanse Balanseposter Utenom balanse Lav risiko 3.851.152 920.026 3.739.656 904.532 Middels risiko 895.705 158.708 866.199 187.750 Høy risiko 29.278 5.791 66.719 7.661 Uklassifisert Mislighold 77.285 61.078 Sum 4.853.420 1.084.525 4.733.651 1.099.942 Geografisk er utlån fordelt med 97 % og garantier fordelt med 62 % til Rogaland. Gjenstående løpetid for engasjementene: Uten forfall Under 3 12 mnd Over 5 3 mnd 1 5 år år Totalt 145.409 3.000 3.000 151.409 Utlån og fordringer på kredittinst. Utlån til kunder 74.284 1.265.716 756.898 2.680.845 4.777.743 Garantier 419.329 419.329 Ubenyttet bevilgning 206.511 458.685 665.196 Totalengasjement 419.329 219.693 1.475.227 759.898 3.139.530 6.013.677 Nedskrivninger på utlån og garantier Utlån til kunder er vurdert til amortisert kost unntatt fastrenteutlån som er vurdert til virkelig verdi. Etableringsgebyrer inntekstføres over forventet løpetid på lånene. Alle engasjementer blir fulgt opp ved månedlig gjennomgang av restanselister, overtrekkslister og oppfølging av risikoklassifiseringssystemet. Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalte terminer på utlån innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt eller innskuddskonti ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten eller kontoen ble overtrukket. Tapsutsatte lån er lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske stilling innbærer sannsynlighet for tap på et senere tidspunkt. Konstaterte tap på engasjementer er tap som regnes som endelige. Nedskrivning på enkelte lån og grupper av lån foretas i de tilfeller det foreligger objektive bevis for verdifall. Verdifallet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs bokføring. Nedskrivningen beregnes som differansen mellom utlånets bokførte verdi og nåverdien av estimerte framtidige kontantstrømmer, neddiskontert med utlånets opprinnelige effektive rentesats. Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses vesentlige. Vesentlige og spesielt utsatte engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Spesielt fokusert er engasjementer kategorisert som høy risiko. Der de vurderte sikkerheter åpenbart ikke dekker engasjementet, blir det alltid vurdert nedskrivning ved mislighold. Når det gjelder vurdering av sikkerheter på panteobjekter ved individuelle nedskrivninger, verdsettes disse til antatt virkelig verdi på antatt tidspunkt for realisasjon eller egen overtagelse av sikkerheter. Individuelle nedskrivninger reduserer engasjementenes regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringer i vurdert verdi resultatføres som tap på utlån og garantier. Klepp Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 11 av 18

Gruppenedskrivning omfatter bankens vurdering av grunnlaget for verdifall på grupper av utlån med tilnærmet like risikoegenskaper. Her inngår også utlån vurdert for individuell nedskrivning, men hvor objektive bevis for verdifall ikke er påvist. Følgelig vurderes alle utlån med unntak for de som har vært gjenstand for individuell nedskrivning. Bankens modell for beregning av gruppevis nedskrivninger baserer seg på forventet tap i de ulike risikoklasser. Gruppenedskrivninger reduserer engasjementenes regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringer i vurdert verdi resultatføres som tap på utlån og garantier. Kreditt og forringelsesrisiko Nedenfor fremkommer samlet engasjementsbeløp fordelt på forfalte engasjementer og engasjementer med verdifall. Videre fremkommer oversikt over balanseførte og resultatførte tap inneværende år. Forfalte engasjementer er her definert som engasjementer som er misligholdt ved forfallstidspunktet. Engasjementer med verdifall er engasjementer som er gjort gjenstand for individuelle nedskrivninger. Samlet engasjementsbeløp Bransje -forfalte -med verdifall Lønnstakere o.l. 19.694 129 Næringsmiddeindustri Trebearbeidende industri Bygge- og anleggsvirksomhet 48.349 Varehandel Hotell og restaurant Transport og kommunikasjon Finans og Eiendom 8.977 23.809 Tjenesteyting 265 3.386 Sum 77.285 27.324 Samlet engasjementsbeløp Geografisk område -forfalte -med verdifall Rogaland 77.285 27.324 Landet for øvrig 0 0 Utlandet 0 0 Sum 77.285 27.324 Individuelle nedskrivninger på utlån fordelt på næring 2012 Lønnstakere o.l. 6.607 Næringsmiddelindustri Trebearbeidende industri Bygge- og anleggsvirksomhet 38.000 Varehandel Hotell og restaurant Transport og kommunikasjon Finans og Eiendom 18.148 Tjenesteyting 2.500 Totalt 65.256 Klepp Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 12 av 18

Gruppenedskrivninger 2012 Gruppenedskrivninger for dekning av tap på utlån og garantier pr. 01.01 +Periodens gruppenedskrivning for dekning av tap på utlån og garantier Gruppenedskrivning for dekning av tap på utlån og garantier pr 31.12 Individuelle nedskrivninger 2012 Personmarked Bedriftsmarked Totalt Individuelle nedskr. til dekning av tap på utlån 7.673 58.371 66.044 Garantier m.v. pr. 01.01 -Konstaterte tap i perioden på utlån, garantier m.v. hvor det -1.198-2.871-4.069 tidligere er foretatt individuelle avskrivninger -tilbakeføring av tidligere års nedskrivninger -173 0-173 +Økning i nedskrivninger på engasjementer hvor det 278 262 540 tidligere er foretatt individuelle avskrivninger +Nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere år ikke 27 2.887 2.914 er foretatt individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier pr 31.12 6.607 58.649 65.256 Personmarked Bedriftsmarked Totalt 4.055 5.934 9.990 276 156 431 4.331 6.090 10.421 Person- Bedriftsmarked Totalt Netto resultatført tap 2012 marked Periodens endring i individuelle nedskrivninger -1.065 277-788 +Periodens endring i gruppenedskrivninger 276 156 431 +Konstaterte tap på engasjement som tidligere er 1.077 2.458 3.535 nedskrevet + Konstaterte tap på engasjement som tidligere ikke er 441 816 1.257 nedskrevet -Inngang på tidligere nedskrevet utlån, garantier m.v. -70 0-70 Sum tap på utlån, garantier m.v. 658 3.707 4.365 Netto resultatført tap fordelt på næring 2012 Personmarked Bedriftsmarked Totalt Lønnstakere o.l. 382 382 Næringsmiddelindustri Bygge- og anleggsvirksomhet 2.100 2.100 Varehandel -645-645 Hotell og restaurant -47-47 Transport og kommunikasjon Finans og Eiendom 1.482 1.482 Klepp Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 13 av 18

Tjenesteyting 661 661 Gruppenedskrivning næring 156 156 Gruppenedskrivning person 276 276 Tap på utlån og garantier til kunder 658 3.707 4.365 Konsentrasjonsrisiko Konsentrasjonsrisiko er risiko som oppstår ved høy samlet eksponering på en enkelt motpart eller utsteder av sikkerhet, tilknyttede grupper av motparter, motparter med virksomhet innen samme bransje eller geografiske område og motparter som benytter samme form for sikkerhet, handler med samme vare eller har samme virksomhetsområde. Kundesegmenter Pr 31.12.2012 er 41 % av næringslivsporteføljen mot kunder tilknyttet landbruk. Landbruksporteføljen er veldifferensiert mht. størrelse og type drift på de enkelte gardsbruk. En stor del av porteføljen som hører inn under landbrukskunder har en størrelse og organisasjonsform som tilsier en risikoprofil som personkunde og ikke næringsengasjement. Geografi Selv om banken har sitt primærområde innenfor et geografisk område anser banken at det er lite konsentrasjonsrisiko knyttet til dette, gitt områdets diversifiserte næringsstruktur. Store engasjement Såkalte store engasjement, etter egen forskrift, er engasjement som utgjør mer enn 10 % av ansvarlig kapital. Banken har i de siste arbeidet med å redusere konsentrasjonsrisiko mot store engasjement. Banken har ingen avlastning mot andre banker. Pr 31.12.2012 har banken 5 større engasjement som til sammen utgjør 59% av bankens ansvarlige kapital. Eksponering mot bankens største engasjement utgjør 14 %. Engasjementene har en god fordeling mht. bransjer. Bruk av ratingbyråer Klepp Sparebank anvender ikke ratingbyråer eller eksportkredittbyråer ved kapitalvurderingen. Sikkerheter Ved fastsettelse av kapitalkravet benyttes pant i bolig og fritidsbolig. Ved fastsettelse av forsvarlig verdigrunnlag legges sikkerhetens markedsverdi til grunn. Klepp Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 14 av 18

Motpartsrisiko for derivater Banken har inngått renteswapavtaler for å redusere bankens eksponering ovenfor rentesvingninger i balanseposter. Avtalene er rene sikringsforetninger. Pr. 31.12.2012 har banken renteswap for fastrentelån på kr 285,2 mill. Totalt utgjør fastrentelån kr 290,7 mill. Klepp Sparebank benytter ikke sikringsbokføring. I stedet er alle sikringsforretninger og sikrede poster klassifisert som finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat. Finansielle derivater Nominelt beløp Virkelig verdi Renterelaterte derivater 285.172 275.454 Egenkapitalrelaterte derivater 0 0 Sum 285.172 275.454 4.2 Egenkapitalposisjoner Aksjefond og obligasjoner klassifiseres som finansielle eiendeler til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet. Aksjer klassifiseres som finansielle instrumenter tilgjengelig for salg vurdert til virkelig verdi. Verdiendringer over kostpris reguleres direkte mot egenkapitalen. Obligasjonsportefølje pr. 31.12.2012 (tusen kroner) Bokført verdi - Oslo Børs og ABM 417.033 - Unoterte 58.060 Sum obligasjonsportefølje 475.093 Netto verdiendring/tap/gevinst obligasjoner 2.578 Aksjer og andeler pr. 31.12.2012 (tusen kroner) Bokført verdi Fondsandeler til virkelig verdi over resultat 8.938 - Børsnoterte 0 -Unoterte 8.938 Aksjer tilgjengelig for salg til virkelig verdi over utvidet resultat 116.277 (holdes av strategiske årsak) -Børsnoterte 1.049 -Unoterte 115.228 Sum aksjer og andeler 125.215 Netto realisert gevinst/tap -109 Netto verdiendring over resultat. I dette løpet inngår en -12.201 nedskriving på 13.619 i forbindelse med overtakelse av Terra Boligkreditt. Netto urealiserte gevinst/tap over utvidet resultat. I dette -9.385 beløpet inngår en nedskriving på 15.505 i forbindelse med overtakelse av Terra Boligkreditt. *Motpost til nedskrivninger i forbindelse med overtaking av Terra Boligkreditt er utbetalt utbytte på 29.124. Klepp Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 15 av 18

4.3 Renterisiko Renterisikoen oppstår som følge av at de enkelte eiendels- og gjeldspostene har ulik gjenstående rentebindingstid. I banken er renterisikoen knyttet til fastrente utlån, obligasjonsporteføljen og fastrente innlån. Bankens styre har vedtatt rammer for den totale renterisikoen. Banken styrer renterisikoen mot det ønskede nivå gjennom rentebindingen på plasseringer og innlån, samt ved bruk av rentederivater. Bankens renterisiko er å anse som moderat. Renterisiko måles og rapporteres kvartalsvis gjennom beregning av effekten på instrumentenes virkelige av en renteendring hvor hele rentekurven forutsettes å parallellforskyve seg med 1 prosentpoeng. Netto renterisiko (alle beløp i NOK)har utviklet seg slik gjennom året: Renterisiko pr. 01.01.2012 Renterisiko pr. 31.12.2012 Reduksjon i renterisiko 2012 kr 7,3 mill. kr 6,0 mill. kr 1,3 mill. 4.4 Likviditetsrisiko Definisjon Likviditetsrisiko er risikoen for ikke å være i stand til å innfri sine forpliktelser eller ikke evne å finansiere eiendeler, herunder ønsket vekst, uten vesentlige økte kostnader. Styring og kontroll Styringen av likviditetsrisiko tar utgangspunkt i likviditetsstrategien, som setter rammer for likviditetsrisiko gjennom rammer for netto likviditetsbehov i ulike tidsintervaller, krav til langsiktig finansiering, størrelse på udisponerte trekkrettigheter, størrelsen på likviditetsreserver og lengden på den tidsperioden som banken skal være uavhengig av ny finansiering fra penge- og kapitalmarkedet. Likviditetsrisiko styres på overordnet nivå etter en rekke parametre, hvor likviditetsindikator og finansieringsgrad er blant de vesentligste. Likviditetsindikatoren måler forholdet mellom bankens stabile finansiering og bankens illikvide eiendeler, mens finansieringsgraden viser bankens innskudd i forhold til utlån. Bankens likviditet Innskudd fra kunder er bankens viktigste fundingkilde. Innskuddsdekninger, målt som innskudd i prosent av brutto utlån, var pr. 31.12.2012 på 65,6 % mot 66,5 % pr. 31.12.2011. Likviditetssituasjonen er tilfredsstillende med en likviditetsindikator 1 pr. 31.12.2012 på 105. På samme tid utgjorde udisponerte trekkrettigheter kr 454 mill. Den totale fundingen fra verdipapirmarkedet og andre banker var pr. 31.12.2012 kr 1.720 mill. (nominelle verdier). Av dette skal kr 475 mill. refinansieres i 2012. Klepp Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 16 av 18

4.5 Markedsrisiko Definisjon Markedsrisikoen er risikoen for tap som skyldes endringer i renter, aksje-/verdipapirkurser og valutakurser. Markedsrisiko oppstår hovedsakelig i forbindelse med bankens investeringer i verdipapirer og som følge av fundingsaktiviteten, samt rente- og valutahandel. Styring og kontroll Markeds risiko styres og overvåkes med bakgrunn i rammer vedtatt av styret gjennom bankens markedsstrategi i og ihht gjeldende forskrifter. Markedsstrategien gjennomgås og revideres årlig. I banken er markedsrisikoen begrenset, med bakgrunn i: - Banken skal ikke ta renterisiko ut over 1 år. Banken har løpende sikring av renterisikoen gjennom swap avtaler. Bankens restrisiko vurderes som lav. - Bankens eksponering i egenkapitalmarkedet utover eierinteresse i Terra Gruppen med 49,6 mill, Terra Boligkreditt med 53,6 mill, Hjelmeland Sparebank med 6,6 mill og Kvinesdal Sparebank 1,9 mill. er ubetydelig. - Bankens transaksjoner i utenlandsk valuta er ubetydelig. 4.6 Operasjonell risiko Definisjon Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Styring og kontroll Styring og kontroll av operasjonell risiko omfatter: Overordnet risikostyring og kontroll Operativ styring og kontroll Ekstern revisors kontroll Bankens styring og kontroll med operasjonell risiko inngår som en viktig del bankens arbeid ihht internkontrollforskriften. Sentralt i bankens overordnede styring og kontroll av operasjonell risiko er bankens årlige vurdering av strategiske risikoer og risikoer knyttet til de ulike forretnings- og støtteprosesser. Denne vurderingen danner grunnlaget for fastsettelse av kontrolltiltak relatert til de identifiserte risikoer. Det operative ansvaret for styring og kontrollav operasjonell risiko og således også kvaliteten i bankens drift, ligger hos den enkelte linjeleder. Linjelederne avgir årlig en bekreftelse av internkontrollen der det rapporteres oppover i organisasjonen om statusen på internkontrollen innenfor den enkelte organisatoriske enhet. Bekreftelsen danner grunnlaget for forbedringstiltak på identifiserte områder. I tillegg foretas en løpende gjennomgåelse av anbefalinger fra ekstern revisor som grunnlag for implementering av forbedringstiltak på reviderte områder. Klepp Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 17 av 18

4.7 Forretnings-, omdømme- og strategisk risiko Definisjon Banken er eksponert mot følgende risikoer i tillegg til de som er gjennomgått i det overstående. Forretningsrisiko: Denne risikoen defineres som uventede inntektssvingninger ut fra andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger og endret kundeadferd. Omdømmerisiko: Omdømmerisiko er risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang som følge av sviktende tillit og omdømme i markedet. Strategisk risiko: Banken definerer denne risikoen som risikoen for uventede tap eller sviktende inntjening i forhold til prognoser knyttet til vekstambisjoner, inntreden i nye markeder eller oppkjøp. Bankens styring og kontroll med risikoområdene inngår som en viktig del bankens arbeid ihht internkontrollforskriften. Sentralt i bankens overordnede styring og kontroll er bankens årlige vurdering av strategiske risikoer og risikoer knyttet til de ulike forretnings- og støtteprosesser. Denne vurderingen danner grunnlaget for fastsettelse av kontrolltiltak relatert til de identifiserte risikoer. Klepp Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 18 av 18