BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN



Like dokumenter
Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK november

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. Juni 2016

Om tabellene. Desember 2015

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen % Gruppe h. Hele befolkningen %

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Innvandrerbefolkningen flytter oftere til sentrale strøk

Ordførertilfredshet Norge 2014

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

Det flerkulturelle Norge

Befolkningen i Norge framover. Marianne Tønnessen

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi

Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi?

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker

Planlegging for mangfald. Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Gardermoen

Om tabellene. Juni 2014

Om tabellene. Juli 2014

Om tabellene. Mars 2014

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Om tabellene. Oktober 2016

Om tabellene. September 2016

Om tabellene. Desember 2013

Om tabellene. August 2016

Om tabellene. Juli 2015

Om tabellene. Januar 2017

Om tabellene. Mai 2017

Om tabellene. September 2017

Om tabellene. November 2017

Om tabellene. Juli 2017

Om tabellene. August 2017

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkesoversikt.

Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland

Om tabellene. Mars 2017

Om tabellene. Oktober 2017

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Om tabellene. Februar 2016

Om tabellene. Mars 2015

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

Resultater NNUQ IMDi

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

Urbanisering/sentralisering hvor peker pilene?

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene?

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende

Om tabellene. November 2012

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

// Månedstall arbeidsmarkedet - Østfold januar 2013

// Månedstall arbeidsmarkedet - Østfold februar 2013

Om tabellene. Mars 2018

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

Færre barn med kontantstøtte

Om tabellene. Januar 2018

Norges befolkning i Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Innvandrernes bidrag i kommunale omsorgstjenester

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

2Voksne i videregående opplæring

Drepte i vegtrafikken

i videregående opplæring

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Verdiene fortsetter å gå oppover. Antall aksjonærer synker, som det har gjort tidligere.

Transkript:

1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon på seminar i Kommunal- og regionaldepartementet, 6. desember 2013 1

HOVEDINNHOLDET I RAPPORTEN: KARTLEGGER: Bosettings- og flyttemønster hos innvandrerbefolkningen i Norge 1. HVOR og HVOR LENGE BOR INNVANDRERNE I NORGE? Tar utgangspunkt i innvandringsgrunn og botid, Regionalt etter lav, middels og høy sentralitet, og etter fylker 2. HVORDAN FLYTTER DE? De samme grupper og regionalt etter gjennomsnittlig sentralitet, og fylker 3. HVORFOR FLYTTER DE? Tentative analyser av innenlandske flyttinger med hensyn på: regionale folketall i hver innvandrergruppe og regional sysselsettingsutvikling 2

Datagrunnlag og definisjoner DATA: Individbaserte befolknings- og flytteregistre etter 2000. Innvandrerbefolkningen: 1. Innvandrere: som er født i utlandet av to utenlandske foreldre 2. Innvandreres norskfødte barn: født i Norge av to innvandrerforeldre Innvandringsgrunn (innført i statistikken fra 1990) Arbeid flukt - familie utdanning ukjent grunn - (personer født i nordiske land gis ikke innvandringsgrunn) - I tillegg opererer vi med: Innvandrere født i andre nordiske land, - barn av innvandrere født i Norge - og den øvrige befolkningen Innvandrerkohort: Alle innvandrere som har innvandret for første gang i samme år Botid: Antall år registrert bosatt i Norge etter første ankomstår 3

BOSETTING I HELE LANDET HVOR MANGE bor her? og HVOR LENGE bor de her? 4

Personer REGISTRERT BOSATTE INNVANDRERE OG DERES NORSKFØDTE BARN: 2000-2013 700000 600000 500000 Alle innvandrere Innvandrere Menn Innvandrere Kvinner Barn av innvandrere 400000 300000 200000 100000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 5

Personer ÅRLIG NETTOENDRING I ANTALL INNVANDRERE OG BARN AV INNVANDRERE 2000-2012 Nettoendringer i antall innvandrere totalt og etter kjønn og for norskfødte barn av innvandrere i hvert av årene 2000-2012. Antall personer 50000 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Alle innvandrere Innvandrere Menn Innvandrere Kvinner Barn av innvandrere 6

Prosent REGISTRERT BOSETTING ETTER INNVANDRINGSGRUNN: HELE LANDET Figur 4.2a. Bosatte innvandrere etter innvandringsgrunn og deres barn født i Norge i 2000-2011. Prosent av total befolkning. Hele landet 14 Barn av innvandrere Nordisk 12 Familie Flukt 10 8 Utdanning Arbeid Ukjent grunn 6 4 2 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 7

Prosent Hvor stor andel av innvandrergruppene blir boende i Norge i årene etter innvandring? Innvandrerkohort = 2001 (dvs. ankommet landet i 2001) Figur 4.6a. Andelene av innvandrerkohorter i 2001 (=100) som fortsatt bor i Norge i 2002-2011. Innvandrerkohorter etter innvandringsgrunn. Prosent 110 Flukt 100 90 Familie 80 70 Uoppgitt 60 50 Arbeid 40 30 Nordisk 20 10 Utdanning 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 8

Prosent Prosent Innvandrerkohort = 2004 Innvandrerkohort = 2006 Figur 4.6b. Andelen av innvandrerkohorter 2004 (=100) som fortsatt bor i Norge i 2005-2011. Etter innvandringsgrunn. Prosent. Figur 4.6c. Andeler av innvandrerkohorter i 2006 (=100) som forstatt bor i Norge i 2007-2011. Etter innvandrigsgrunn. Prosent 110 Flukt 110 Flukt 100 100 90 Familie 90 Familie 80 80 70 Uoppgitt 70 Arbeid 60 60 50 Arbeid 50 Uoppgitt 40 40 30 Nordisk 30 Nordisk 20 20 10 Utdanning 10 Utdanning 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0 2007 2008 2009 2010 2011 9

REGIONAL BOSETTING HVOR BOR DE? PÅ LAV, MIDDELS eller HØY SENTRALITET? og i hvilke FYLKER? 10

Prosent Bosetting og sentralitet for innvandrerkohorter etter innvandringsgrunn Andelen FLYKTNINGER bosatte i kommuner med lav sentralitet (1) Andelen av innvandrerkohorter med FLUKT som innvandringsgrunn bosatt i kommuner med lav sentralitet (1) 2001-2011. Prosent 35 K2010 30 K2009 K2008 25 K2007 20 K2003 K2006 15 K2004 10 K2005 K2000 5 K2002 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 K2001 11

Prosent Prosent Andel flyktninger - middels sentralitet (2) Andel flyktninger høy sentralitet (3) 24 Andelen av innvandrerkohorter med flukt som innvandringsgrunn bosatte i kommuner med middels sentralitet (2) i 2001-2011. Prosent K2009 90 Andelen av innvandrerkohorter med flukt som innvandringsgrunn bosatte i kommuner med høy sentralitet (3) i 2001-2011. Prosent K2001 22 K2010 85 K2000 20 K2006 80 K2002 18 K2008 K2005 75 70 K2004 K2003 16 K2007 K2005 14 K2003 65 K2006 K2004 60 K2007 12 K2002 55 K2008 10 K2000 50 K2009 8 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 K2001 45 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 K2010 12

Prosent Bosetting og sentralitet for innvandrerkohorter etter innvandringsgrunn Andelen arbeidsinnvandrere bosatte i kommuner med lav sentralitet (1) 16 Andelen av innvandrerkohorter med arbeid som innvandringsgrunn bosatte i kommuner med lav sentralitet (1) i 2001-2011. Prosent K2009 15 K2003 14 K2010 K2002 13 K2000 12 K2001 11 K2008 K2004 10 K2007 9 K2005 K2006 8 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 13

Prosent Prosent Andel arbeidsinnvandrere middels sentralitet (2) Andel arbeidsinnvandrere høy sentralitet (3) 14 Andelen av innvandrerkohorter med arbeid som innvandringsgrunn bosatte i kommuner med middels sentralitet (2) i 2001-2011. Prosent K2010 80 Andelen av innvandrerkohorter med arbeid som innvandringsgrunn bosatte i kommuner med høy sentralitet (3) i 2001-2011. Prosent K2008 K2005 13 K2007 K2009 K2003 79 78 K2006 K2004 12 11 K2002 K2006 K2000 K2005 K2001 K2004 77 76 75 K2001 K2007 K2002 K2000 74 K2008 10 73 K2003 72 K2010 K2009 9 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År 71 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År 14

Endringen i antall innvandrere og norskfødte barn av innvandrere 2000-2012 fordelt på fylker. Indeks: 2000=100. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Østfold 100 108 114 124 133 142 154 165 181 199 215 233 252 Akershus 100 106 113 122 129 136 146 159 177 196 212 231 254 Oslo 100 104 109 116 120 125 131 138 148 161 169 180 191 Hedmark 100 106 106 114 119 125 132 140 152 165 180 198 218 Oppland 100 106 107 118 124 127 136 143 159 175 193 211 234 Buskerud 100 107 113 122 129 136 144 156 173 189 205 224 247 Vestfold 100 108 115 124 131 138 146 159 179 199 215 232 252 Telemark 100 105 110 117 126 132 139 147 161 172 187 203 218 Aust-Agder 100 105 106 113 119 124 131 142 160 182 199 219 241 Vest-Agder 100 105 108 115 122 127 133 141 155 171 184 199 213 Rogaland 100 102 106 111 117 123 131 149 175 199 221 246 269 Hordaland 100 106 111 118 125 130 140 152 173 198 222 247 272 Sogn og Fjordane 100 108 114 125 128 132 134 140 159 178 208 233 256 Møre og Romsdal 100 111 115 125 129 135 141 155 181 212 247 287 325 Sør-Trøndelag 100 106 110 118 122 130 140 153 175 194 215 234 260 Nord- Trøndelag 100 107 111 118 128 139 145 156 184 202 223 244 283 Nordland 100 106 109 115 127 131 138 147 159 177 198 221 249 Troms 100 107 109 116 124 124 134 141 154 171 188 204 227 Finnmark 100 106 102 106 109 108 110 112 122 139 155 174 194 Hele landet 100 105 110 118 124 129 137 147 163 180 196 213 232 15

Tabell 4.2 Andelen av innvandrere og norskfødte barn av innvandrere i 2000-2012 fordelt på fylker. Prosent. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Østfold 5,1 5,2 5,3 5,3 5,5 5,6 5,7 5,7 5,6 5,6 5,6 5,6 5,5 Akershus 11,7 11,8 12,1 12,2 12,2 12,3 12,5 12,7 12,8 12,7 12,7 12,7 12,9 Oslo 33,5 33,2 33,1 33,0 32,7 32,4 32,0 31,5 30,4 29,9 29,1 28,3 27,7 Hedmark 2,3 2,3 2,2 2,2 2,2 2,2 2,2 2,2 2,2 2,1 2,1 2,2 2,2 Oppland 2,1 2,1 2,1 2,2 2,2 2,1 2,1 2,1 2,1 2,1 2,1 2,1 2,2 Buskerud 5,6 5,7 5,7 5,8 5,8 5,9 5,9 5,9 5,9 5,9 5,9 5,9 5,9 Vestfold 3,6 3,7 3,8 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 Telemark 2,7 2,7 2,7 2,7 2,8 2,8 2,8 2,7 2,7 2,6 2,6 2,6 2,6 Aust-Agder 1,6 1,6 1,6 1,6 1,6 1,6 1,6 1,6 1,6 1,6 1,7 1,7 1,7 Vest-Agder 3,4 3,4 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,2 3,2 3,2 3,2 3,1 Rogaland 7,9 7,6 7,6 7,4 7,4 7,5 7,5 8,0 8,4 8,7 8,9 9,1 9,1 Hordaland 6,8 6,8 6,8 6,8 6,9 6,8 6,9 7,0 7,2 7,4 7,7 7,9 7,9 Sogn og Fjordane 1,2 1,2 1,2 1,3 1,2 1,2 1,2 1,1 1,2 1,2 1,3 1,3 1,3 Møre og Romsdal 2,4 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,7 2,8 3,0 3,2 3,4 Sør- Trøndelag 3,8 3,8 3,8 3,8 3,7 3,8 3,8 3,9 4,0 4,0 4,1 4,1 4,2 Nord- Trøndelag 0,9 1,0 1,0 0,9 1,0 1,0 1,0 1,0 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 Nordland 2,1 2,1 2,1 2,1 2,2 2,2 2,2 2,1 2,1 2,1 2,2 2,2 2,3 Troms 1,9 1,9 1,8 1,8 1,9 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 Finnmark 1,3 1,3 1,2 1,2 1,2 1,1 1,1 1,0 1,0 1,0 1,0 1,1 1,1 Hele landet 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 16

Fylker ANDEL BOSATTE INNVANDRERE AV TOTAL BEFOLKNING FYLKER: Figur 4.3a. Bosatte innvandrere etter innvandringsgrunn og deres barn født i Norge. Etter fylke. Prosent av total befolkning per 1.1.2011 Østfold Akershus Oslo Prosent av total befolkning 0 5 10 15 20 25 30 Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Ukjent grunn Arbeid Utdanning Flukt Familie Nordisk Barn av innvandrere 17

Fylke FYLKER: STRUKTUR Innvandrere og barn av innvandrere=100 i hvert fylke Figur 4.3b. Fordeling av bosatte innvandrere etter innvandringsgrunn og deres barn født i Norge i hvert fylke per 1.1. 2011. Totalt med innvandringsbakgrunn = 100 Prosent Østfold Akershus Oslo Hedmark 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Ukjent grunn Arbeid Utdanning Flukt Familie Nordisk Barn av innvandrere 18

INN- og UTVANDRING og INNENLANDSK FLYTTING HVOR INNVANDRER DE? OG HVORDAN FLYTTER DE? 19

Personer BRUTTO INNVANDRING AV PERSONER UTENFOR NORDEN ETTER INNVANDRINGSGRUNN: 2000-2012 30000 25000 20000 Arbeid Familie Flukt Utdanning 15000 10000 5000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 20

Sentralitet Sentralitet INN- og UTVANDRING ETTER INNVANDRINGSGRUNN: GJENNOMSNITTLIG SENTRALITET PÅ INN- OG UTVANDRINGSKOMMUNER FLUKT FAMILIE Figur 5.3b Gjennomsnittlig sentralitet på inn- og utvandringskommune for innvandrere med FLUKT som innvandringsgrunn 2002-2011. Figur 5.3c Gjennomsnittlig sentralitet på inn- og utvandringskommune for innvandrere med FAMILIE som innvandringsgrunn 2002-2011. 9 8,5 8 9 8,5 8 7,5 7,5 7 Innvandring 7 6,5 Utvandring 6,5 Innvandring 6 6 Utvandring 5,5 5,5 5 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 5 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 21

Sentralitet Sentralitet ARBEID Figur 5.3a Gjennomsnittlig sentralitet på inn- og utvandringskommune for innvandrere med ARBEID som innvandringsgrunn 2002-2011. NORDISK Figur 5.3d Gjennomsnittlig sentralitet på inn- og utvandringskommune for innvandrere fra NORDISKE land 2002-2011. 9 8,5 8 7,5 9 8,5 8 7,5 7 6,5 Innvandring Utvandring 7 6,5 Innvandring 6 6 Utvandring 5,5 5,5 5 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 5 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 22

Sentralitet Sentralitet INNENLANDS FLYTTING: GJENNOMSNITTLIG SENTRALITETSNIVÅ PÅ FRA- OG TILFLYTTINGSKOMMUNER FLUKT FAMILIE 8 Gjennomsnittlig sentralitet på fra- og tilflyttingskommune for flyttere med FLUKT som innvandringsbakgrunn 2002-2010 8 Gjennomsnittlig sentralitetsnivå på fra- og tilflyttingskommune for flyttere med FAMILIE som innvandringsbakgrunn 2002-2010 7,5 7,5 7 Til kommune Fra kommune 7 6,5 6,5 Til kommune 6 6 Fra kommune 5,5 5,5 5 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 5 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 23

Sentralitet Sentralitet ARBEID NORDISK 8 Gjennomsnittlig sentralitetsnivå på fra- og tilflyttingskommune for flyttere med ARBEID som innvandringsbakgrunn 2002-2010. 8 Gjennomsnittlig sentralitetsnivå på fra- og tilflyttingskommuner for flyttere med NORDEN som innvandringsbakgrunn 2002-2010. 7,5 7,5 7 7 6,5 6,5 Til kommune 6 Til kommune 6 Fra kommune 5,5 Fra kommune 5,5 5 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 5 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 24

Sentralitet Gjennomsnittlig sentralitetsnivå (1-9) på fra- og tilflyttingskommune 2006-2010 etter BOTID. FLYKTNINGER 8 Sentralitet på fra- og tilflyttingskommune for innvandrere med FLUKT som innvandringsbakgrunn. Veid gjennomsnitt 2006-2010 etter botid. 7,5 7 6,5 6 5,5 5 Til kommune Fra kommune 4,5 4 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Botid 25

Gjennomsnittlig sentralitetsnivå (1-9) på fra- og tilflyttingskommune 2006-2010 etter BOTID. ARBEIDSINNVANDRERE 26

Antall personer 9000 ing og nettoinnvandring gj. snitt 2008-2010. Fylker Østlandet. Personer 8000 7000 6000 5000 4000 Øvrige bef. Barn av inv. Nordisk Familie Flukt Utdanning Arbeid Ukjent 3000 2000 1000 0-1000 -2000 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Fylker 27

Antall personer 2500 ing og nettoinnvandring gj. snitt 2008-2010. Fylker Østlandet (minus Oslo og Akershus). Personer 2000 1500 1000 Øvrige bef. Barn av inv. Nordisk Familie Flukt Utdanning Arbeid Ukjent 500 0-500 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Fylker 28

Antall personer 5000 4500 4000 3500 3000 ing og nettoinnvandring. gj. snitt 2008-2010. Fylker Sør- og Vestlandet. Personer Øvrige bef. Barn av inv. Nordisk Familie Flukt Utdanning Arbeid Ukjent 2500 2000 1500 1000 500 0-500 -1000 Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Fylker 29

Antall personer 2500 2000 1500 ing og nettoinnvandring gj. snitt 2008-2010. Fylker Trøndelag og Nord-Norge. Personer Øvrige bef. Barn av inv. Nordisk Familie Flukt Utdanning Arbeid Ukjent 1000 500 0-500 -1000 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Fylker 30

INNENLANDSKE FLYTTINGER TENTATIVE ANALYSER AV ET HVORFOR 31

FLYTTINGER OPPOVER OG NEDOVER ETTER BEFOLKNINGSSTØRRELSER Flyttinger mellom kommuner i prosent av antall personer i hver gruppe i hele landet. Gjennomsnitt 2008-2010. Innvandringsbakgrunn: Total flytting Til høyere folketall i samme gruppe Til lavere folketall i samme gruppe Arbeid Utdanning Flukt Familie Nordisk Barn av to innvandrere Innvandre med ukjent grunn Befolkningen for øvrig 8,3 3,7 4,6 7,9 3,9 4,0 7,0 4,6 2,4 5,2 2,8 2,4 4,2 2,0 2,3 4,1 2,1 2,0 2,8 1,4 1,4 3,4 1,7 1,7 32

Prosent FLYKTNINGER 13 Figur 6.2b Flytting fra og til kommuner med høyere og lavere folketall for personer med samme innvandringsgrunn. Gjennomsnitt 2008-2010 for personer med FLUKT som innvandringsgrunn. Prosent av befolkningen etter alder 12 11 10 9 8 Alle flyttinger Til høyere folketall Til lavere folketall 7 6 5 4 3 2 1 0 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 44 46 48 50 52 54 56 58 60 62 64 66 68 70 72 74 Alder 33

Prosent ARBEIDSINNVANDRERE 10 Figur 6.2a Flyttinger fra og til kommuner med høyere og lavere folketall med samme innvandringsgrunn. Gjennomsnitt 2008-2010 for innvandrere med ARBEID som innvandringsgrunn. Prosent av befolkningen etter alder. 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Alle flyttinger Til høyere folketall Til lavere folketall 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 44 46 48 50 52 54 56 58 60 62 64 66 Alder 34

Estimater gitt ved signifikans SAMMENHENG: INNVANDRING OG REGIONAL SYSSELSETTINGSUTVIKLING 5 Sammenhengen mellom BRUTTO INNVANDRING og NETTO SYSSELSETTINGSENDRING. 89 økonomiske regioner Arbeid 4 Flukt 3 Nordisk 2 1 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010-1 35

Estimater gitt ved signifikans SAMMENHENG: INNENLANDS NETTOFLYTTING OG REGIONAL SYSSELSETTINGSUTVIKLING Sammenhengen mellom netto innenlansk flytting og netto sysselsettingsendring. 89 økonomiske regioner 6 5 4 Arbeid Flukt Nordisk Uten innvandrerbakgrunn 3 2 1 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010-1 -2 36

Oppsummering Innvandringen har: - Økt betydelig siden 2004 - Gått fra kjønnsbalanse til mannsdominans - Gått fra flukt til arbeidsinnvandring - Flyktninger og deres familier blir boende i Norge - Utdanningsinnvandrere og nordiske innvandrere er mest tilbøyelige til å utvandre - Arbeidsinnvandrere viser gjennomsnittlig utvandring blant innvandrere - Innvandringen har blitt mer regionalt spredt - Arbeidsinnvandringen sprer seg til hele landet, men spesielt til vestlandsfylkene - Flyktninger flytter etter hvert til sentrale strøk og til andre flyktninger - Arbeidsinnvandrere og nordiske innvandrere flytter til lavere befolkningskonsentrasjoner av sine egne - Flyktninger viser positiv sammenheng mellom innenlandsk flytting og regional sysselsettingsutvikling - Arbeidsinnvandrere og nordiske innvandrere viser svak og til dels negativ sammenheng mellom innenlandsk flytting og regional sysselsettingsutvikling 37