Periodisk emneevaluering Høst 2014

Periodisk emneevaluering Høst 2014

Innhold ARB1401 Kommunikasjon, metoder og ferdigheter i arbeidslivet... 3 EXFAC03-MVIT Kommunikasjon og mediering... 4 JOUR4200 Journalistforskning: teoretiske perspektiver... 5 JOUR4900 Internasjonalt prosjektsemester... 6 MEVIT4000/JOUR4000 Masteroppgaveseminar... 7 MEVIT4327 Anvendt strategisk kommunikasjon... 8 MEVIT4614 Pornography, Protection and Power: Internet Content Regulation Protection or Censorship?... 9 2

ARB1401 Kommunikasjon, metoder og ferdigheter i arbeidslivet Ingeborg Holmene Pensum På pensumlisten var seks bøker og en rapport fra Fritt Ord. Av pensumlitteraturen viste studentevalueringene at Jordheim og Rems (Fritt Ord) rapport Hva skal vi med Humaniora ble dårlig mottatt blant studentene som hadde lest den (7 av 21 hadde ikke lest boka). Den ble oppfattet som minst relevant for læringsmålene. Omtrent halvparten av studentene på emnet kom fra Samfunnsvitenskapelig og Utdanningsvitenskapelig fakultet, og rapporten kan falle igjennom. Til neste gang emnet går kan det være nyttig å vurdere å erstatte noe av litteraturen med metodebidrag (intervju, deltakende observasjon og dokumentanalyse). en ble gitt i form av forelesninger, seminarer og webkurs (i regi av UiOs nettredaksjon). Formålet med kurset var å knytte teori opp til praksis, og studentene opplevde kurset som svært nyttig. Til neste gang emnet går anbefales det at kurset legges i andre undervisningsuke, slik at kurset blir satt i sammenheng meg undervisningen og slik at studentene kan ha et verktøy de kan bruke når de skal lage en webpresentasjon av gruppeprosjektet. Det anbefales også å gjøre kurset til en del av den obligatoriske undervisningen. Forelesningene ble stort sett holdt av gjesteforelesere, og studentenes tilbakemeldinger er stort sett veldig gode. Siste seminar ble brukt for å oppsummere emnet og forberede studentene til eksamen. Ettersom det kun var to seminarer gikk dette fint, men dersom emnet utvides bør oppsummeringen legges til siste forelesning. Det var 75% obligatorisk oppmøte på seminarundervisningen, noe studentene vurderte som positivt. I evalueringen var 11 av 21 delvis uenig i påstanden Læringsutbyttet ville vært like godt/bedre uten obligatorisk oppmøte. Noen studenter ga uttrykk for at de selv ønsket å strukturere studenthverdagen. Vurderingsform Vurderingsformen var en hjemmeeksamen med tre oppgaver som reflekterte ulike deler av pensum. Andre mulige vurderingsformer kunne vært en mappevurdering med en samlet karakter på produktet de leverer mot slutten av seminarundervisningen. Da må han imidlertid håndtere gratispassasjerproblemet dersom prosjektarbeidet skal skrives i grupper. Den endelige statistikken viser at karakterene er normalfordelt. Anbefalinger til neste gang emnet går Det hadde vært en fordel om seminarrekken hadde inkludert et casebasert verktøykurs i forbindelse med strategisk kommunikasjon og tekster for offentlige og private virksomheter. Alternativt kunne forelesningen inkludert praktiske oppgaver. 3

EXFAC03-MVIT Kommunikasjon og mediering Espen Ytreberg Pensum Pensum oppleves av studentene som vanskelig, tungt og abstrakt, og det etterlyses bedre sammenheng mellom pensumbidragene. Enkelte mener at pensum er interessant og lærerikt, mens andre ikke finner noen sammenheng mellom pensum og forelesninger. Responsen på forelesningene var for det meste positiv, men studentene hadde noen forslag til forbedringer; mer informasjon på powerpoint (Ytreberg), mindre informasjon på powerpoint (Ess), ønske om å gjennomgå stoffet saktere og mer grundig, ønske om en mindre slavisk og elementær måte å gå gjennom pensum på og ønske om aktiviserende elementer i forelesningen (eks. summegrupper). Eksamen Karakterregel: Bestått - Ikke-bestått. Strykprosenten høsten 2014 var omtrent 30% (39 av 56 studenter fikk Bestått). Det virker trolig at mengden enkeltheter i emnet gjør det vanskelig for studentene å skaffe seg en tilstrekkelig kunnskap, slik at de er meget sårbare når én kunnskapsrettet oppgave treffer et kunnskapshull. Forslag til forbedringer Skrivetrening bør vurderes innarbeidet i seminarundervisningen. Det bør være nær sammenheng mellom krav til skriving og prøvingselementet, og en ordning med mappevurdering kan derfor vurderes. Pensum er for vidt, med tre oversiktsverker over vitenskapstemaer og historie i både humaniora, samfunnsvitenskapen og medievitenskap. Det bør derfor vurderes å kutte ned på kunnskapsstoffet og introdusere generiske skriveferdigheter, hvis det kan integreres på en fornuftig måte med andre emner i bachelorforløpet. Det var godt oppmøte på de to seminargruppene, med 15 20 studenter til stede hver uke. Seminarundervisningen fungerte godt, men studentene kan få større utbytte av undervisningen om det er færre til stede. Det bør derfor vurderes å sette opp tre seminargrupper neste gang emnet går, slik at antallet studenter per gruppe blir redusert. Overføringsverdi Faglærerne Ess og Ytreberg møtte opp i seminargrupper underveis og nær eksamenstid for å svare på forberedte spørsmål, både om fag og om eksamen. Seminarleder (Grøndahl) mente dette fungerte godt, og studentene satte pris på tilbudet. Det styrket sammenhengen mellom forelesning og seminar, og senket terskelen for å stille spørsmål direkte til foreleser. 4

JOUR4200 Journalistforskning: teoretiske perspektiver Sigurd Allern Emnet ble gjennomført for første gang høsten 2014, men sentrale deler av emnet var inkludert i et tidligere obligatorisk emne knyttet til det daværende mastersamarbeidet med Høgskolen i Oslo. Det var svært få som deltok på dette emnet, med kun åtte studenter. Små grupper er ofte sårbare ved frafall, men i dette tilfellet fungerte studentene som en relativt «tett» gruppe, med godt oppmøte til forelesning og seminar. Karakterfordelingen er samlet sett noe svakere enn ved liknende emner tidligere år, med et samlet snitt på rundt D. Evaluering Studentevalueringen viste at undervisningen ble vurdert som engasjerende, strukturert og klar. Studentene konkluderte med at de var «godt fornøyd» og «svært godt fornøyd» med emnet. Samarbeidet med Kjell Nyhuus fra Norsk Presseforbund/PFU om en seminaroppgave i presseetikk fungerte også meget bra. Ingen studenter skrev at de brukte 15 timer på emnet per uke, og noen oppga at de brukte lite tid på emnet første del av semesteret, noe som kan tyde på at de undervurderte kravene som stilles for å få et godt resultat. Forslag til forbedringer Et slikt obligatorisk innføringsemne er nødvendig for å sikre at alle journalistikkstudentene får oversikt over sentrale teoritradisjoner på feltet. Det bør vurderes å øke seminarvirksomheten noe, slik at korte, muntlige studentpresentasjoner kan inkluderes i undervisningen. Det kan være med å stimulere til lesing og egeninnsats. Det bør også vurderes å erstatte hjemmeeksamen med en semesteroppgave, der tema godkjennes av faglærer og følges opp med en skriftlig veiledning midtveis i semesteret. Det bør da inkluderes et minikurs om kriterier og formelle krav knyttet til akademisk skriving. 5

JOUR4900 Internasjonalt prosjektsemester Audun Beyer Dette emnet har ikke ordinær undervisning, men et tilbud for studenter som ønsker å kombinere studier med å jobbe som hospitant ved ulike utenriksstasjoner, organisasjoner o.l. To tidligere periodiske evalueringer peker på utfordringer når det gjelder fjernveiledning, statusen på oppgaven, om det skal gjøres om til en rapport, og hvordan den skal karaktersettes. Studentenes tilbakemelding tyder på at det er arbeidserfaringen som vektlegges som spesielt positivt med dette emnet. Tidligere erfaring og resultater indikerer at studentene kommer sent i gang med arbeidet med semesteroppgaven. Før emnet ble gitt H2014 ble det derfor i samråd med tidligere emneansvarlig, Øyvind Ihlen, innført obligatoriske kvalifiseringsoppgaver for å sikre at studentene kom godt i gang med oppgaven de skulle skrive. Kvalifiseringsoppgavene bidro dessverre kun til delvis forbedring. Ordningen krevde mye oppfølging av emneansvarlig, og kommer til å endres ved senere semestre, men innlevering i fronter og strengere bruk av tidsfrister. Studentene fikk også et godt veiledningstilbud, og studenten som valgte å benytte seg av dette ga tilbakemeldinger på at han/hun betraktet dette som god hjelp. Forslag til forbedringer Til neste semester bør det vurderes å ytterligere skjerpe kravene som stilles til studentene. Grovt sett handler dette om to tiltak. For det første skal kravet om to kvalifiseringsoppgaver videreføres, men med følgende forbedringer: - Datoer for innlevering skrives inn i semesterplanen, og oppgaver leveres i Fronter. Studentene får tilbakemelding via Fronter. - Vi formulerer tydeligere krav til hva kvalifiseringsoppgavene skal inneholde, og bruker aktivt muligheten til å underkjenne oppgaver som ikke holder mål. Studentene vil da få en andre mulighet til å forbedre oppgaven i løpet av to uker. For det andre hadde det vært hensiktsmessig med et obligatorisk opplegg i forkant av utreise. Dette kan foregå enten umiddelbart etter opptak (før sommer- eller juleferie), men helst i starten av semesteret. Et slikt opplegg kan enten ta form av et halvdagsmøte hvor kravene tydeliggjøres, eller i form av en to-tre dagers workshop som vektlegger fokus på problemstillinger, skrivetrening, og datainnsamling til semesteroppgaven. Et slikt opplegg vil måtte bestås på lik linje med andre kvalifiseringsoppgaver. Utfordringen med et slikt opplegg er knyttet til logistikk, vi er nødt til å få tak i studentene før de reiser ut. 6

MEVIT4000/JOUR4000 Masteroppgaveseminar Audun Beyer Emnet gis hvert høstsemester og skal forberede studentene på å skrive MA-oppgaven. Emnet skiller seg fra mange andre emner fordi det baserer seg på en rekke forskjellige aktiviteter, som spenner fra rene forelesninger til redskapskurs og veiledningsgrupper. I all hovedsak ble undervisningen gjennomført på en tilfredsstillende måte, men to ting bør særlig kommenteres. 1) Ekstern kursholder for heldagsseminaret i skrivetrening avlyste kun dager før kurset skulle holdes. Løsningen fungerte i all hovedsak godt, der studentene ble inndelt i grupper mot slutten basert på forskningsinteresser. Disse gruppene ble så videreført som veiledningsgrupper. 2) Veiledningsgruppene er litt for store, med mellom 8 og 10 studenter. Dette gjør reell veiledning vanskelig. Resultat 9 av om lag 50 studenter fikk ikke godkjent skissen i første omgang og fikk mulighet til å forbedre denne. De fikk individuell veiledning av emneansvarlig i januar/februar 2015. Alle fikk så godkjent bortsett fra en student som ikke møtte. Dette arbeidet var svært tidskrevende, og det bør være et mål at studentene får enda mer og bedre veiledning i løpet av semesteret slik at de består eksamen. Forslag til forbedringer - Et tydeligere og mer strukturert skrivetreningskurs. Vi bygger på Charles Ess ideer og tidligere kurs, og lager et mer omfattende opplegg for skrivetrening og ideutvikling. Dette skal både gjøre studentene sterkere på det rent skrivetekniske, men også forhåpentligvis forbedre ideer og skisser på et tidligere tidspunkt. - En felles oppstartsesjon for alle MA-studenter ved IMK. Vi planlegger tre dager hvor hovedvekten er på MEVIT4000, men hvor vi også vil inkludere metodeemnet og obligatoriske emner for JOUR og Nordic Media-studentene. - Mindre veiledningsgrupper og flere møter. Etter min vurdering bør gruppene ikke være større enn toppen 5 studenter. Om vi også har flere møter hvor det først og fremst settes av tid til å diskutere ideer og design/problemstillinger, tror jeg vi kan forbedre skissene til studentene. Vi bør også forsøke å få dem til å tenke på ideer, teori og forskningsspørsmål før de begynner med å bestemme seg for metode. 7

MEVIT4327 Anvendt strategisk kommunikasjon Øyvind Ihlen Pensum Pensum anses som godt, men etter tilbakemeldinger fra studentene vil det vurderes å bruke lengre tid på den engelske antologien. Pensum må imidlertid ses i samanheng med MEVIT4326, slik at en unngår overlapp. en ble lagt i firetimersbolker, med to timer forelesning og påfølgende to timer seminarundervisning. For at forelesningene ikke skulle føles for lange ble undervisningen brekt opp av gruppearbeid. Sluttevalueringen tyder på at dette lyktes. Studentevaluering Studentevalueringen viste at studentene var svært fornøyd med emnet og opplegget for undervisningen. Så å si alle mente undervisningen hadde vært strukturert, engasjerende og klar. Alt i alt var det mange som var enten «svært godt fornøyd» eller «godt fornøyd». Det kan legges til at av 29 vurderingsoppmeldte studenter var det 28 som fullførte emnet. De fleste (14 studenter) fikk karakteren B. Eksamensform Emnets vurderingsform er hjemmeeksamen, og det har ikke kommet negative tilbakemeldinger på dette. Det kan imidlertid vurderes om det også skal settes inn karakter på seminarframføringene. Forbedring Til tross for gjentatte understrekninger i løpet av forelesningsrekken er det fortsatt mange studenter som tror dette emnet er et praktisk orientert emne. Det er mulig den teoretiske karakteren bør understrekes tydeligere i emnebeskrivelsen. Til neste gang emnet går skal det legges ned mer arbeid med utformingen av seminarrekken. En mulighet er å utforme presentasjoner og tilbakemeldingskriterier sammen med studentene, slik at dette kan bli mer matnyttig. Et annet grep er å gjøre presentasjonen obligatorisk og innføre godkjent/ikke-godkjent for å sikre at studentene legger ned mer innsats i seminarene. Det skal også brukes tid på å tenke ut hvordan studentenes forkunnskaper kan aktiveres og hvordan tenkeskriving kan brukes i forelesningene. 8

MEVIT4614 Pornography, Protection and Power: Internet Content Regulation Protection or Censorship? Charles Ess en starter med 45 minutter med forelesning/ diskusjon og fortsetter med påfølgende 45 minutter workshop/ diskusjon. Til workshopen får studentene materiale via fronter, slik at de kan forberede seg. Etter forelesningen legges notater ut på fronter og studentene får en e-post med instruksjoner om neste forelesning. Nytt for året var at powerpointpresentasjonen nå ble lagt ut i forkant av forelesningen. Pensum Noe av pensum ble byttet ut til fordel for nyere forskning. Evaluering Studentevalueringen viste at studentene var svært godt fornøyd med undervisningen og diskusjonene, som gjorde at de jobbet mer aktivt med emnet. Studentene var likevel ikke helt fornøyd med eksamensformen i emnet (hjemmeeksamen). Resultater På tross av gode tilbakemeldinger var resultatene etter eksamen mindre gode, med et snitt på C/D. Forslag til endringer Inkludere writing-labs, slik at det brukes mer tid på å skrive tekst. 9