Vurderingsveiledning 2009 Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen i fremmedspråk Elevar og privatistar / Elever og privatister Oppdatert versjon mars 2009 Nynorsk/Bokmål
Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen etter Kunnskapsløftet 2009 Denne rettleiinga inneheld ein felles del (Del 1) med informasjon om sluttvurdering etter Kunnskapsløftet, og ein fagspesifikk del (Del 2) med informasjon om vurdering i det enkelte faget og kjenneteikn på måloppnåing i faget til sentralt gitt eksamen. Målgruppa for rettleiinga er lærarar, elevar, vaksne i grunnskoleopplæring, privatistar, sensorar og føresette. Rettleiinga bruker konsekvent nemninga elev/eleven. Det er viktig at rettleiinga er kjend for alle partar før eksamen. Læraren bør gjennomgå rettleiinga saman med elevane. Vurderingsrettleiinga erstattar ikkje forskrifta med læreplanane som grunndokument i vurderingsarbeidet. Del 1 Fellesdel Sluttvurdering i Kunnskapsløftet Det elevane skal lære, er fastsett som kompetansemål i læreplanane. Kompetanse er definert som evna til å møte ei kompleks utfordring eller utføre ein kompleks aktivitet/ei kompleks oppgåve. Kompetanse er det ein gjer og får til i møte med utfordringar. 1 Sluttvurdering har som føremål å gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av opplæringa i grunnskolen og ved avslutninga av faget i vidaregåande opplæring. Eksamensoppgåvene blir utforma slik at dei prøver kompetanse slik han kjem til uttrykk i læreplanane. Vurderinga skal ta utgangspunkt i det eleven meistrar i høve til aktuelle kompetansemål. Eksamenstida til sentralt gitt skriftleg eksamen er fem timar. Eksamensoppgåvene prøver derfor færre kompetansemål i faget enn det som skal leggjast til grunn for standpunktvurderinga. Det å kunne finne informasjon og vurdere nytten av han i ulike arbeidsprosessar er sentralt i Kunnskapsløftet. I opplæringa er det viktig å rettleie eleven i å vurdere kritisk kva for hjelpemiddel han/ho vil ha nytte av i arbeidet med å løyse ulike typar oppgåver. 1 Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) Vurderingsveiledning, fremmedspråk Side 2 av 20
Grunnleggjande ferdigheiter i kompetansemåla Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla i alle læreplanane for fag. Dette gjer at kompetansemåla til dømes inneheld krav om å kunne bruke digitale verktøy i faget og å kunne skrive på måtar som er relevante i faget. Derfor vil grunnleggjande ferdigheiter kunne prøvast ved sentralt gitt eksamen som ein integrert del av den fagkompetansen eleven skal ha utvikla. To hovudmodellar for sentralt gitt skriftleg eksamen og hjelpemiddel Så langt det er mogleg, bør det leggjast til rette for at avviklinga av sentralt gitt eksamen kan skje på datamaskin. Sentralt gitt skriftleg eksamen i Kunnskapsløftet følgjer to hovudmodellar: Modell 1 Eksamen med eller utan førebuingsdel Modell 1 kan vere både med og utan førebuingsdel. Dersom det er førebuingsdel, er han avgrensa til éin dag på skolen. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk av Internett. På eksamensdagane er alle hjelpemiddel tillatne med unnatak av Internett og andre verktøy som tillèt kommunikasjon. For norsk, samisk, finsk som 2. språk og framandspråka er heller ikkje omsetjingsprogram tillatne. Eksamenstida er 5 timar. Modell 2 Todelt eksamen Modell 2 er ein todelt eksamen. Del ein er utan hjelpemiddel (skrivesaker, passar, linjal med centimetermål og vinkelmålar er tillatne). På del ein kan ikkje elevane bruke datamaskin. På del to er alle hjelpemiddel tillatne med unnatak av Internett og andre verktøy som tillèt kommunikasjon. Eksamenstida er 5 timar. Begge delane av prøva skal utformast slik at dei kan løysast på ulike nivå, dvs. at alle elevar skal utfordrast til å vise kva dei kan. Våren 2009 vil matematikk i grunnskolen og matematikk, fysikk, kjemi og biologi i vidaregåande opplæring nytte modell 2. Hjelpemiddel, kommunikasjon og kjeldebruk Felles for begge modellane er at elevsvara skal vise den individuelle kompetansen til eleven, jf. forskrifta til opplæringslova 3-19 (grunnskolen) og 4-23 (vidaregåande opplæring): 3-19. Hjelpemiddel til eksamen Eksamen kan organiserast med eller utan hjelpemiddel. Departementet fastset kva for hjelpemiddel som er tillatne i kvart fag ved sentralt gitt eksamen. Ved lokalt gitt eksamen bestemmer skoleeigaren kva for hjelpemiddel som skal tillatast. Tillatne hjelpemiddel må vere formålstenlege og relevante for eksamen og ikkje svekkje grunnlaget for å vurdere elevens eigen kompetanse. Vurderingsveiledning, fremmedspråk Side 3 av 20
4-23. Hjelpemiddel til eksamen Eksamen kan organiserast med eller utan hjelpemiddel. Departementet fastset kva for hjelpemiddel som er tillatne i kvart fag ved sentralt gitt eksamen. Ved lokalt gitt eksamen bestemmer skoleeigaren kva for hjelpemiddel som skal tillatast. Tillatne hjelpemiddel må vere formålstenlege og relevante for eksamen og ikkje svekkje grunnlaget for å vurdere elevens eller privatistens eigen kompetanse. Eksamensoppgåvene blir utforma slik at eleven må bruke kjelder og hjelpemiddel på ein kritisk måte. Eigne notat frå opplæringa i faget kan vere eit relevant hjelpemiddel til eksamen. Elevane kan velje å ta med ulike hjelpemiddel, avhengig av kva som er føremålstenlig og relevant for den enkelte. Når alle hjelpemiddel er tillatne på eksamen, krev det at elevane har fått trening i å arbeide med kjelder og veit korleis ein bruker dei på ein ryddig måte. Det finst ulike måtar å oppgi kjelder på. I denne samanhengen er det heilt nødvendig å vere påliteleg. Det vil seie at alle kjelder som blir brukte til eksamen, skal eleven oppgi på ein slik måte at lesaren kan finne fram til kjelda. Det må stå forfattar og fullstendig tittel på så vel lærebøker som annan litteratur. Dersom eleven bruker utskrift eller sitat frå nettsider, skal han/ho oppgi nøyaktig adresse og nedlastingsdato. Det er til dømes ikkje tilstrekkeleg med www.wikipedia.no. Forskrifter og retningslinjer Læreplanane og forskrifta til opplæringslova gir føresegner om elev- og lærlingvurdering i grunnopplæringa. Forskrift til opplæringslova vart fastsett av Kunnskapsdepartementet 09.07.2007 med nye felles karakterbeskrivingar for heile grunnopplæringa ( 3-8 og 4-8): Karakterar i fag Det skal nyttast talkarakterar på ein skala frå 1 til 6. Berre heile talkarakterar skal nyttast. Dei enkelte karaktergradane har dette innhaldet: a) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. b) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. c) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. d) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. e) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. f) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. Grunnlaget for vurdering med karakter er kompetansemåla slik dei er formulerte i læreplanane for fag. Vurderingsveiledning, fremmedspråk Side 4 av 20
SENTRALE OMGREP I VURDERINGSARBEIDET Kompetanse Kompetansemål Kjenneteikn på måloppnåing Undervegsvurdering Sluttvurdering I St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring er kompetanse beskriven som evnen til å møte komplekse utfordringer. Kompetansemåla opplyser om kva elevane skal kunne meistre etter endt opplæring på ulike årssteg. Elevane vil i ulik grad nå, eller kunne nå dei fastsette kompetansemåla. Kjenneteikn på måloppnåing er ei beskriving av kvaliteten på det eleven mestrar i høve til kompetansemål i læreplanen. Omgrepa kjenneteikn og kriterium blir brukte om kvarandre og tyder det same. Undervegsvurdering har som føremål å fremje læring, medverke til at eleven utviklar sin kompetanse og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Sluttvurdering har som føremål å gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av opplæringa i grunnskolen og ved avslutninga av faget i vidaregåande opplæring. Normbasert og kriteriebasert vurdering I norm- eller grupperelaterte vurderingar blir kvaliteten på resultata til den enkelte eleven bestemt i lys av prestasjonane til dei andre elevane. Elevane blir rangerte og får karakterar etter korleis den enkelte plasserer seg i høve til andre. I mål- eller kriterierelaterte vurderingar blir kvaliteten på resultata til den enkelte eleven bestemt utelukkande på grunnlag av måloppnåinga til vedkommande, uavhengig av prestasjonane til dei andre elevane. I Noreg har vi eit kriteriebasert vurderingssystem. Vurderingsveiledning, fremmedspråk Side 5 av 20
Del 2 Vurderingsrettleiing, framandspråk nivå I, II og III Det er utarbeidd ei felles vurderingsrettleiing for sentralt gitt skriftleg eksamen i framandspråk. Denne gjeld alle språk som fell inn under kategorien framandspråk i LK06. Faga har felles læreplan. Kjenneteikna på måloppnåing er tilpassa kvart enkelt nivå, men må tilpassast og tolkast i lys av eigenarten til dei ulike språka. Eksamen Eksamensordning 5-timars skriftleg eksamen Hjelpemiddel Alle hjelpemiddel er tillatne. Unntak er Internett og andre verktøy som tillèt kommunikasjon. For framandspråka er heller ikkje omsetjingsprogram tillatne. Formålstenleg bruk av hjelpemiddel er nødvendig for at elevane skal kunne vise sin kompetanse i samsvar med kompetansemåla i læreplanen. Ulike typar ordbøker, grammatikkar, læreverk, eigne skriftlege arbeid og retteprogram er hjelpemiddel elevane kan få bruk for og nytte av på eksamen. Relevant og sjølvstendig bruk av hjelpemiddel vil utgjere ein del av grunnlaget for vurderinga. Vurdering av kompetansemål Sentralt gitt skriftleg eksamen kan prøve kompetansen til elevane innanfor alle dei tre hovudområda i læreplanen, men ikkje alle kompetansemål blir prøvde i kvart eksamenssett. Mange oppgåver vil opne for at fleire ulike kompetansemål kan prøvast samtidig. Kompetansemål innan hovudområdet Språklæring kan prøvast både direkte og indirekte. Elevane kan vise sin kompetanse innan f.eks. hjelpemiddelbruk, kjeldeutnytting eller val av arbeidsmåtar når dei produserer tekstar. Elevane kan også f.eks. bli bedne om å reflektere over språklæring eller gi eksempel på eigne strategiar. På hovudområdet Kommunikasjon vil skriftleg eksamen prøve både leseforståing og målspråkleg produksjon. Leseforståinga kan prøvast direkte ved at eleven blir beden om å referere, på morsmålet eller på målspråket, til aspekt ved ein tekst, eller indirekte ved at målspråklege tekstar fungerer som utgangspunkt for produksjon på målspråket. Det å skrive på målspråket kan prøvast ved at eleven skriv fleire ulike tekstar, eller ved å gi éi meir omfattande skriveoppgåve. Uansett er det heilskapen av elevens produksjon som skal vurderast, og kompetanse skal honorerast uansett kvar og korleis han kjem til syne. Hovudområdet Språk, kultur og samfunn i læreplanen opnar for at elevar kan vise sin kompetanse innan svært ulike tema. Vurderinga legg vekt på om eleven bruker informasjon og kunnskap på ein måte som både er relevant for oppgåva og fungerer som ein naturleg del av ein eigenprodusert tekst. Kjeldekritikk og sitatteknikk vil utgjere ein del av grunnlaget for vurderinga. Vurderingsveiledning, fremmedspråk Side 6 av 20
Karakternivå Karakterane skal gi ei positiv beskriving av kompetanse, også for dei lågaste karakterane. Karakterane er beskrivne innanfor fire kompetansenivå: karakterane 5 og 6 karakterane 3 og 4 karakteren 2 karakteren 1 Karakteren 1 uttrykkjer ifølgje forskrifta til opplæringslova at eleven har svært låg kompetanse i faget ( 4-8). Ved lågare grad av måloppnåing enn beskrive for karakteren 2, blir gitt karakteren 1. Vurderingsveiledning, fremmedspråk Side 7 av 20
Kjenneteikn på måloppnåing ved sentralt gitt skriftleg eksamen i framandspråk, Nivå I Kompetansenivå Språklæring Kommunikasjon Språk, kultur og samfunn 5 og 6 beskrive og vurdere eiga språklæring på reflektert måte bruke hjelpemiddel formålstenleg reflektere over likskapar og ulikskapar mellom morsmålet og det nye språket vise nyansert forståing av innhaldet i tekstar skrive tekstar med godt ordforråd og målretta bruk av grunnleggjande språklege strukturar og former for tekstbinding vise god språkleg tilpassing til kommunikasjonssituasjonen på reflektert måte samanlikne forhold i språkområdet med forhold i Noreg på nyansert måte gi uttrykk for opplevingar knytte til kulturen i språkområdet 3 og 4 beskrive og vurdere eiga språklæring relevant bruke hjelpemiddel tilfredsstillande beskrive likskapar og ulikskapar mellom morsmålet og det nye språket forstå hovudinnhaldet og relevante detaljar i tekstar skrive tekstar med relevant ordforråd og visse grunnleggjande strukturar og former for tekstbinding vise tilfredsstillande språkleg tilpassing til kommunikasjonssituasjonen på relevant måte samanlikne forhold i språkområdet med forhold i Noreg på relevant måte gi uttrykk for opplevingar knytte til kulturen i språkområdet 2 vise noko innsikt i eiga språklæring i nokon grad nyttiggjere seg hjelpemiddel kjenne att nokre likskapar og ulikskapar mellom morsmålet og det nye språket vise ei viss forståing av innhaldet i tekstar skrive tekstar som kommuniserer på enkelt nivå vise noko språkleg tilpassing til kommunikasjonssituasjonen beskrive nokon likskapar og forskjellar mellom forhold i språkområdet og i Noreg på enkel måte gi uttrykk for opplevingar knytte til kulturen i språkområdet 1 Eleven har svært låg kompetanse i faget (forskrifta til opplæringslova 4-8). Vurderingsveiledning, fremmedspråk Side 8 av 20
Kjenneteikn på måloppnåing ved sentralt gitt skriftleg eksamen i framandspråk, Nivå II Kompetansenivå 5 og 6 beskrive og vurdere eiga språklæring på reflektert måte Språklæring Kommunikasjon Språk, kultur og samfunn bruke hjelpemiddel og kjelder kritisk og sjølvstendig vise nyansert og korrekt forståing av innhald, synspunkt og holdningar i tekstar skrive tekstar med godt ordforråd, med korrekt og målretta bruk av varierte språklege strukturar og former for tekstbinding vise god språkleg tilpassing til ulike kommunikasjonssituasjonar/formål/ sjangrar drøfte og beskrive sjølvstendig og reflektert aspekt ved kultur/samfunnsforhold/ livsvilkår i språkområdet og i Noreg drøfte reflektert korleis språkkunnskapar kan fremje fleirkulturelt samarbeid og fleirkulturell forståing 3 og 4 beskrive og vurdere eiga språklæring relevant bruke hjelpemiddel og kjelder formålstenleg vise relevant forståing av innhald, synspunkt og holdningar i tekstar skrive tekstar med relevant ordforråd og sentrale språklege strukturar og former for tekstbinding drøfte og beskrive aspekt ved kultur/samfunnsforhold/livsvilkår i språkområdet og i Noreg drøfte aspekt ved korleis språkkunnskapar kan fremje fleirkulturelt samarbeid og fleirkulturell forståing 2 vise noko innsikt i eiga språklæring bruke hjelpemiddel og kjelder i nokon grad vise tilfredsstillande språkleg tilpassing til ulike kommunikasjonssituasjonar/formål/ sjangrar vise ei viss forståing av innhald, synspunkt og holdningar i tekstar skrive tekstar som kommuniserer vise noko språkleg tilpassing til ulike kommunikasjonssituasjonar/formål/ sjangrar drøfte/beskrive visse aspekt ved kultur, samfunnsforhold og livsvilkår i språkområdet og i Noreg vise enkle refleksjonar over forholdet mellom språkkunnskapar og fleirkulturelt samarbeid og fleirkulturell forståing 1 Eleven har svært låg kompetanse i faget (forskrifta til opplæringslova 4-8). Vurderingsveiledning, fremmedspråk Side 9 av 20
Kjenneteikn på måloppnåing ved sentralt gitt skriftleg eksamen i framandspråk, Nivå III Kompetansenivå Språklæring Kommunikasjon Språk, kultur og 5 og 6 drøfte og vurdere eiga språklæring og formålstenlege strategiar reflektert og moge vise god innsikt i formverket i målspråket og samanhengen mellom morsmål og målspråk, og nyttiggjere seg denne effektivt i eigen språkproduksjon 3 og 4 drøfte og vurdere relevant eiga språklæring og formålstenlege strategiar vise tilfredsstillande innsikt i formverket i målspråket og samanhengen mellom morsmål og målspråk, og nyttiggjere seg denne i eigen språkproduksjon 2 drøfte og vurdere enkelte relevante aspekt ved eiga språklæring og eigne strategiar vise noko innsikt i formverket i målspråket og samanhengen mellom morsmål og målspråk i nokon grad bruke denne i eigen språkproduksjon vise nyansert og korrekt forståing av lengre autentiske tekstar (også utrekningar og grafiske framstillingar) skrive samanhengande og godt strukturerte tekstar med formålstenlege språkstrukturar og nyansert ordforråd gi uttrykk for meiningar og kjensler på variert og reflektert måte tilpasse språket sjølvstendig og tydeleg til kommunikasjonssituasjon/ formål/sjanger vise relevant forståing av lengre autentiske tekstar (også utrekningar og grafiske framstillingar) skrive samanhengande og strukturerte tekstar med relevante språkstrukturar og relevant ordforråd gi uttrykk for meiningar og kjensler på variert måte tilpasse språket medvite til kommunikasjonssituasjon/formål/sjanger vise grunnleggjande forståing av lengre autentiske tekstar (også utrekningar og grafiske framstillingar) skrive tekstar med ein viss samanheng og struktur med nokre enkle språkstrukturar og grunnleggjande ordforråd gi uttrykk for meiningar og kjensler på enkel måte i nokon grad tilpasse språket til kommunikasjonssituasjon/formål/ sjanger. samfunn på nyansert og sjølvstendig måte formidle og drøfte opplevingar og kunnskap om kultur-, språk- og samfunns-forhold i språkområdet, og reflektere over forskjellar formidle opplevingar og analysar av kulturformer på reflektert måte på relevant måte formidle og drøfte opplevingar og kunnskap om kultur-, språkog samfunnsforhold i språkområdet, og reflektere over forskjellar formidle opplevingar og analysar av kulturformer på relevant måte formidle enkelte relevante aspekt ved opplevingar og kunnskapar om kultur-, språkog samfunnsforhold i språkområdet, og vise til nokre kulturforskjellar formidle enkelte opplevingar og enkle analysar av kulturformer 1 Eleven har svært låg kompetanse i faget (forskrifta til opplæringslova 4-8). Vurderingsveiledning, fremmedspråk Side 10 av 20
Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2009 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om sluttvurdering etter Kunnskapsløftet, og en fagspesifikk del (Del 2) med informasjon om vurdering i det enkelte faget og kjennetegn på måloppnåelse i faget til sentralt gitt eksamen. Målgruppa for veiledningen er lærere, elever, voksne i grunnskoleopplæring, privatister, sensorer og foresatte. Veiledningen bruker konsekvent benevnelsen elev/eleven. Det er viktig at veiledningen er kjent for alle parter før eksamen. Læreren bør gjennomgå veiledningen sammen med elevene. Vurderingsveiledningen erstatter ikke forskriften med læreplanene som grunndokumenter i vurderingsarbeidet. Del 1 Fellesdel Sluttvurdering i Kunnskapsløftet Det elevene skal lære, er fastsatt som kompetansemål i læreplanene. Kompetanse er definert som evnen til å møte en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet/oppgave. Kompetanse er det man gjør og får til i møte med utfordringer. 2 Sluttvurdering har som formål å gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i grunnskolen og ved avslutningen av faget i videregående opplæring. Eksamensoppgavene blir utformet slik at de prøver kompetanse slik den kommer til uttrykk i læreplanene. Vurderingen skal ta utgangspunkt i det eleven mestrer i forhold til aktuelle kompetansemål. Eksamenstiden til sentralt gitt skriftlig eksamen er fem timer. Eksamensoppgavene prøver derfor færre kompetansemål i faget enn det som skal legges til grunn for standpunktvurderingen. Det å kunne finne informasjon og vurdere nytten av den i ulike arbeidsprosesser er sentralt i Kunnskapsløftet. I opplæringen er det viktig å veilede eleven i å vurdere kritisk hvilke hjelpemidler han/hun vil ha nytte av i arbeidet med å løse ulike typer oppgaver. 2 Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) Vurderingsveiledning, fremmedspråk Side 11 av 20
Grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene i alle læreplanene for fag. Dette betyr at kompetansemålene f.eks. inneholder krav om å kunne bruke digitale verktøy i faget og å kunne skrive på måter som er relevante i faget. Derfor vil grunnleggende ferdigheter kunne prøves ved sentralt gitt eksamen som en integrert del av den fagkompetansen eleven skal ha utviklet. To hovedmodeller for sentralt gitt skriftlig eksamen og hjelpemidler Så langt det er mulig, bør det tilrettelegges for at avviklingen av sentralt gitt eksamen kan skje på datamaskin. Sentralt gitt skriftlig eksamen i Kunnskapsløftet følger to hovedmodeller: Modell 1 Eksamen med eller uten forberedelsesdel Modell 1 kan være både med og uten forberedelsesdel. Dersom det er forberedelsesdel, er den begrenset til én dag på skolen. På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett. På eksamensdagene er alle hjelpemidler tillatt med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon. For norsk, samisk, finsk som 2. språk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt. Eksamenstiden er 5 timer. Modell 2 Todelt eksamen Modell 2 er en todelt eksamen. Del en er uten hjelpemidler (skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt). På del kan en ikke elevene bruke datamaskin. På del to er alle hjelpemidler tillatt med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon. Eksamenstiden er 5 timer. Begge delene av prøven skal utformes slik at de kan løses på ulike nivå, dvs. at alle elever skal utfordres til å vise hva de kan. Våren 2009 vil matematikk i grunnskolen og matematikk, fysikk, kjemi og biologi i videregående opplæring benytte modell 2. Hjelpemidler, kommunikasjon og kildebruk Felles for begge modellene er at elevbesvarelsene skal vise elevens individuelle kompetanse, jf. forskriften til opplæringsloven 3-19 (grunnskolen) og 4-23 (videregående opplæring): 3-19. Hjelpemiddel til eksamen Eksamen kan organiserast med eller utan hjelpemiddel. Departementet fastset kva for hjelpemiddel som er tillatne i kvart fag ved sentralt gitt eksamen. Ved lokalt gitt eksamen bestemmer skoleeigaren kva for hjelpemiddel som skal tillatast. Tillatne hjelpemiddel må vere formålstenlege og relevante for eksamen og ikkje svekkje grunnlaget for å vurdere elevens eigen kompetanse. Vurderingsveiledning, fremmedspråk Side 12 av 20
4-23. Hjelpemiddel til eksamen Eksamen kan organiserast med eller utan hjelpemiddel. Departementet fastset kva for hjelpemiddel som er tillatne i kvart fag ved sentralt gitt eksamen. Ved lokalt gitt eksamen bestemmer skoleeigaren kva for hjelpemiddel som skal tillatast. Tillatne hjelpemiddel må vere formålstenlege og relevante for eksamen og ikkje svekkje grunnlaget for å vurdere elevens eller privatistens eigen kompetanse. Eksamensoppgavene blir utformet slik at eleven må bruke kilder og hjelpemidler på en kritisk måte. Egne notater fra opplæringen i faget kan være et relevant hjelpemiddel til eksamen. Elevene kan velge å ta med ulike hjelpemidler, avhengig av hva som er formålstjenlig og relevant for den enkelte. Når alle hjelpemidler er tillatt på eksamen, krever det at elevene har fått trening i å arbeide med kilder og vet hvordan man bruker dem på en ryddig måte. Det finnes ulike måter å oppgi kilder på. I denne sammenheng er det helt nødvendig å være pålitelig. Det betyr at alle kilder som blir brukt til eksamen, skal eleven oppgi på en slik måte at leseren kan finne fram til kilden. Det må stå forfatter og fullstendig tittel på så vel lærebøker som annen litteratur. Dersom eleven bruker utskrift eller sitat fra nettsider, skal han/hun oppgi nøyaktig adresse og nedlastingsdato. Det er f. eks. ikke tilstrekkelig med www.wikipedia.no. Forskrifter og retningslinjer Læreplanene og forskriften til opplæringsloven gir bestemmelser om elev- og lærling-vurdering i grunnopplæringen. Forskrift til opplæringsloven ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 09.07.2007 med nye felles karakterbeskrivelser for hele grunnopplæringen ( 3-8 og 4-8): Karakterar i fag Det skal nyttast talkarakterar på ein skala frå 1 til 6. Berre heile talkarakterar skal nyttast. Dei enkelte karaktergradane har dette innhaldet: a) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. b) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. c) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. d) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. e) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. f) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. Grunnlaget for vurdering med karakter er kompetansemålene slik de er formulert i læreplanene for fag. Vurderingsveiledning, fremmedspråk Side 13 av 20
SENTRALE BEGREPER I VURDERINGSARBEIDET Kompetanse Kompetansemål Kjennetegn på måloppnåelse Underveisvurdering Sluttvurdering I St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring beskrives kompetanse som evnen til å møte komplekse utfordringer. Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring på ulike årstrinn. Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå de fastsatte kompetansemålene. Kjennetegn på måloppnåelse er en beskrivelse av kvaliteten på det eleven mestrer i forhold til kompetansemål i læreplanen. Begrepene kjennetegn og kriterier blir brukt om hverandre og betyr det samme. Underveisvurdering har til hensikt å fremme læring, bidra til at eleven utvikler sin kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Sluttvurdering har til hensikt å gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i grunnskolen og ved avslutningen av faget i videregående opplæring. Normbasert og kriteriebasert vurdering I norm- eller grupperelaterte vurderinger bestemmes kvaliteten på den enkelte elevs resultater i lys av de andre elevenes prestasjoner. Elevene rangeres og får karakterer etter hvordan den enkelte plasserer seg i forhold til andre. I mål- eller kriterierelaterte vurderinger bestemmes kvaliteten på den enkelte elevs resultater utelukkende på grunnlag av vedkommendes måloppnåelse, uavhengig av prestasjonene til de andre elevene. I Norge har vi et kriteriebasert vurderingssystem. Vurderingsveiledning, fremmedspråk Side 14 av 20
Del 2 Vurderingsveiledning, fremmedspråk nivå I, II og III Det er utarbeidet en felles vurderingsveiledning for sentralt gitt skriftlig eksamen i fremmedspråk. Denne gjelder alle språk som faller inn under kategorien fremmedspråk i LK06. Fagene har felles læreplan. Kjennetegnene på måloppnåelse er tilpasset hvert enkelt nivå, men må tilpasses og tolkes i lys av de ulike språkenes egenart. Eksamen Eksamensordning 5-timers skriftlig eksamen Hjelpemidler Alle hjelpemidler er tillatt. Unntak er Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon. For fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt. Hensiktsmessig bruk av hjelpemidler er nødvendig for at elevene skal kunne vise sin kompetanse i henhold til læreplanens kompetansemål. Ulike typer ordbøker, grammatikker, læreverk, egne skriftlige arbeider og retteprogram er hjelpemidler elevene kan få bruk for og nytte av på eksamen. Relevant og selvstendig bruk av hjelpemidler vil utgjøre en del av grunnlaget for vurderingen. Vurdering av kompetansemål Sentralt gitt skriftlig eksamen kan prøve elevenes kompetanse innenfor alle de tre hovedområdene i læreplanen, men ikke alle kompetansemål blir prøvd i hvert eksamenssett. Mange oppgaver vil åpne for at flere ulike kompetansemål kan prøves samtidig. Kompetansemål innen hovedområdet Språklæring kan prøves både direkte og indirekte. Elevene kan vise sin kompetanse innen f.eks. hjelpemiddelbruk, kildeutnyttelse eller valg av arbeidsmåter når de produserer tekster. Elevene kan også f.eks. bli bedt om å reflektere over språklæring eller gi eksempler på egne strategier. På hovedområdet Kommunikasjon vil skriftlig eksamen prøve både leseforståelse og målspråklig produksjon. Leseforståelsen kan prøves direkte ved at eleven blir bedt om å referere, på morsmålet eller på målspråket, til aspekter ved en tekst, eller indirekte ved at målspråklige tekster fungerer som utgangspunkt for produksjon på målspråket. Det å skrive på målspråket kan prøves ved at eleven skriver flere ulike tekster, eller ved å gi én mer omfattende skriveoppgave. Uansett er det helheten av elevens produksjon som skal vurderes, og kompetanse skal honoreres uansett hvor og hvordan den kommer til syne. Læreplanens hovedområde Språk, kultur og samfunn åpner for at elever kan vise sin kompetanse innen svært ulike temaer. Vurderingen legger vekt på om eleven bruker informasjon og kunnskap på en måte som både er relevant for oppgaven og fungerer som en naturlig del av en egenprodusert tekst. Kildekritikk og sitatteknikk vil utgjøre en del av grunnlaget for vurderingen. Vurderingsveiledning, fremmedspråk Side 15 av 20
Karakternivåer Karakterene skal gi en positiv beskrivelse av kompetanse, også for de laveste karakterene. Karakterene beskrives innenfor fire kompetansenivåer: karakterene 5 og 6 karakterene 3 og 4 karakteren 2 karakteren 1 Karakteren 1 uttrykker ifølge forskriften til opplæringsloven at eleven har svært låg kompetanse i faget ( 4-8). Ved lavere grad av måloppnåelse enn beskrevet for karakteren 2, gis karakteren 1. Vurderingsveiledning, fremmedspråk Side 16 av 20
Kjennetegn på måloppnåelse ved sentralt gitt skriftlig eksamen i fremmedspråk, Nivå I Kompetansenivå Språklæring Kommunikasjon Språk, kultur og samfunn 5 og 6 beskrive og vurdere egen språklæring på reflektert måte bruke hjelpemidler hensiktsmessig reflektere over likheter og ulikheter mellom morsmålet og det nye språket vise nyansert forståelse av innholdet i tekster skrive tekster med godt ordforråd og målrettet bruk av grunnleggende språklige strukturer og former for tekstbinding vise god språklig tilpasning til kommunikasjonssituasjonen på reflektert måte sammenligne forhold i språkområdet med forhold i Norge på nyansert måte gi uttrykk for opplevelser knyttet til språkområdets kultur 3 og 4 beskrive og vurdere egen språklæring relevant bruke hjelpemidler tilfredsstillende beskrive likheter og ulikheter mellom morsmålet og det nye språket forstå hovedinnholdet og relevante detaljer i tekster skrive tekster med relevant ordforråd og visse grunnleggende strukturer og former for tekstbinding vise tilfredsstillende språklig tilpasning til kommunikasjonssituasjonen på relevant måte sammenligne forhold i språkområdet med forhold i Norge på relevant måte gi uttrykk for opplevelser knyttet til språkområdets kultur 2 vise noe innsikt i egen språklæring i noen grad nyttiggjøre seg hjelpemidler gjenkjenne noen likheter og ulikheter mellom morsmålet og det nye språket vise en viss forståelse av innholdet i tekster skrive tekster som kommuniserer på enkelt nivå vise noe språklig tilpasning til kommunikasjonssituasjonen beskrive noen likheter og forskjeller mellom forhold i språkområdet og i Norge på enkel måte gi uttrykk for opplevelser knyttet til språkområdets kultur 1 Eleven har svært lav kompetanse i faget (forskriften til opplæringsloven 4-8). Vurderingsveiledning, fremmedspråk Side 17 av 20
Kjennetegn på måloppnåelse ved sentralt gitt skriftlig eksamen i fremmedspråk, Nivå II Kompetansenivå 5 og 6 beskrive og vurdere egen språklæring på reflektert måte Språklæring Kommunikasjon Språk, kultur og samfunn bruke hjelpemidler og kilder kritisk og selvstendig 3 og 4 beskrive og vurdere egen språklæring relevant bruke hjelpemidler og kilder hensiktsmessig 2 vise noe innsikt i egen språklæring bruke hjelpemidler og kilder i noen grad vise nyansert og korrekt forståelse av innhold, synspunkter og holdninger i tekster skrive tekster med godt ordforråd, med korrekt og målrettet bruk av varierte språklige strukturer og former for tekstbinding vise god språklig tilpasning til ulike kommunikasjonssituasjoner/formål/ sjangere vise relevant forståelse av innhold, synspunkter og holdninger i tekster skrive tekster med relevant ordforråd og sentrale språklige strukturer og former for tekstbinding vise tilfredsstillende språklig tilpasning til ulike kommunikasjonssituasjoner/formål/ sjangere vise en viss forståelse av innhold, synspunkter og holdninger i tekster skrive tekster som kommuniserer vise noe språklig tilpasning til ulike kommunikasjonssituasjoner/formål/ sjangere drøfte og beskrive selvstendig og reflektert aspekter ved kultur/samfunnsforhold/ livsvilkår i språkområdet og i Norge drøfte reflektert hvordan språkkunnskaper kan fremme flerkulturelt samarbeid og flerkulturell forståelse drøfte og beskrive aspekter ved kultur/samfunnsforhold/livsvilkår i språkområdet og i Norge drøfte aspekter ved hvordan språkkunnskaper kan fremme flerkulturelt samarbeid og flerkulturell forståelse drøfte/beskrive visse aspekter ved kultur, samfunnsforhold og livsvilkår i språkområdet og i Norge vise enkle refleksjoner over forholdet mellom språkkunnskaper og flerkulturelt samarbeid og flerkulturell forståelse 1 Eleven har svært lav kompetanse i faget (forskriften til opplæringsloven 4-8). Vurderingsveiledning, fremmedspråk Side 18 av 20
Kjennetegn på måloppnåelse ved sentralt gitt skriftlig eksamen i fremmedspråk, Nivå III Kompetansenivå Språklæring Kommunikasjon Språk, kultur og 5 og 6 drøfte og vurdere egen språklæring og hensiktsmes-sige strategier reflektert og modent vise god innsikt i målspråkets formverk og sammenhengen mellom morsmål og målspråk, og nyttiggjøre seg denne effektivt i egen språkproduksjon 3 og 4 drøfte og vurdere relevant egen språklæring og hensiktsmessige strategier vise tilfredsstil-lende innsikt i målspråkets formverk og sammenhengen mellom morsmål og målspråk, og nyttiggjøre seg denne i egen språkproduksjon 2 drøfte og vurdere enkelte relevante aspekter ved egen språklæring og egne strategier vise noe innsikt i målspråkets formverk og sammenhengen mellom morsmål og målspråk i noen grad anvende denne i egen språkproduksjon vise nyansert og korrekt forståelse av lengre autentiske tekster (også beregninger og grafiske framstillinger) skrive sammenhengende og godt strukturerte tekster med hensiktsmessige språkstrukturer og nyansert ordforråd gi uttrykk for meninger og følelser på variert og reflektert måte tilpasse språket selvstendig og tydelig til kommunikasjonssituasjon/ formål/sjanger vise relevant forståelse av lengre autentiske tekster (også beregninger og grafiske framstillinger) skrive sammenhengende og strukturerte tekster med relevante språkstrukturer og relevant ordforråd gi uttrykk for meninger og følelser på variert måte tilpasse språket bevisst til kommunikasjonssituasjon/ formål/sjanger vise grunnleggende forståelse av lengre autentiske tekster (også beregninger og grafiske framstillinger) skrive tekster med en viss sammenheng og struktur med noen enkle språkstrukturer og grunnleggende ordforråd gi uttrykk for meninger og følelser på enkel måte i noen grad tilpasse språket til kommunikasjonssituasjon/formål/ sjanger. samfunn på nyansert og selvstendig måte formidle og drøfte opplevelser og kunnskap om kultur-, språk- og samfunnsforhold i språkområdet, og reflektere over forskjeller formidle opplevelser og analyser av kulturformer på reflektert måte på relevant måte formidle og drøfte opplevel-ser og kunnskap om kultur-, språk- og samfunnsforhold i språkområdet, og reflektere over forskjeller formidle opplevelser og analy-ser av kultur-former på relevant måte formidle enkelte relevante aspekter ved opplevelser og kunnskaper om kultur-, språk- og samfunnsforhold i språkområdet, og vise til noen kulturforskjeller formidle enkelte opplevelser og enkle analyser av kulturformer 1 Eleven har svært lav kompetanse i faget (forskriften til opplæringsloven 4-8). Vurderingsveiledning, fremmedspråk Side 19 av 20
Kolstadgata 1 Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO Telefon 23 30 12 00 Telefaks 23 30 12 99 www.utdanningsdirektoratet.no