BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT



Like dokumenter
BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT

Årsrapport Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer

Årsrapport Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer

Årsrapport Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer

Årsrapport Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer

BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT

SENTRAL UTREDNINGSGRUPPE FOR REGISTRERING OG UTREDNING AV PASIENTER MED MULIGE BIVIRKNINGER AV DENTALE BIOMATERIALER BIVIRKNINGSGRUPPEN

BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT

Årsrapport Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer

SENTRAL UTREDNINGSGRUPPE FOR REGISTRERING OG UTREDNING AV PASIENTER MED MULIGE BIVIRKNINGER AV DENTALE BIOMATERIALER BIVIRKNINGSGRUPPEN

Årsrapport Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger

Årsrapport Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer. Helse Helse / Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer

Årsrapport Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer

Årsrapport Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer. Helse Helse / Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer

Årsrapport Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer. Helse Helse / Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Historikk. Utredninger om Komp. S: Oppdrag: Stortingsvedtak tannlegeutdanning - kompetansesenter

Gruppe d skal ha tilbudsbrev. Gruppe b 12 mnd

Nr. Vår ref Dato I-16/ /HTA 3 EMH/

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Faglige retningslinjer for distriktstannklinikkene i den offentlige tannhelsetjenesten ( )

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Kristiansand, 10. juni Kortreist kompetanse - et prosjekt i sør

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Helse- og omsorgsdepartementet stiller seg positivt til en samarbeidsform organisert som et IKS.

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PROTETIKK

Gruppe d innkalles etter intervall innen det året de fyller 20 år, alternativt sendes tilbudsbrev (jfr. mal i OPUS).

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012

R UBRIKKANNONSER. Stilling ledig D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2010; 120 NR 2 149

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november God Jul og Godt Nyttår

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Transkript:

BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT 2007

2

BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ("BIVIRKNINGSGRUPPEN") ÅRSRAPPORT 2007 Innhold Side BAKGRUNN... 4 SAMMENDRAG... 5 BIVIRKNINGSREGISTRERING... 6 KLINISK VIRKSOMHET... 10 INFORMASJONSVIRKSOMHET RÅDGIVNING... 15 FORSKNING... 18 FAGUTVIKLING... 21 ORGANISERING LOKALER PERSONALET... 24 ØKONOMI... 27 VIRKSOMHETSPLAN... 28 3

BAKGRUNN Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ble opprettet som en prosjektgruppe av Helsedirektoratet i 1992 under Det odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen (UiB). Utgangspunktet var den pågående amalgamdebatten. 1. januar 1999 ble gruppen permanentgjort med finansiering over statsbudsjettet. Virksomheten er nå organisert i Universitetsforskning i Bergen AS (Unifob AS) under avdelingen Unifob helse, som har prosjekter og forskningsgrupper innen psykologi, odontologi og medisin. Bivirkningsgruppens hovedoppgaver er: Utredning av henviste pasienter Informasjon og forskning om bivirkninger relatert til odontologiske biomaterialer Registrering og overvåking av innsendte bivirkningsrapporter til det nasjonale Bivirkningsregisteret for odontologiske biomaterialer På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Sosial- og helsedirektoratet foretatt en evaluering av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer. Evalueringen ble klar i 2006 og den ble referert i Stortingsmeldingen (nr. 35) om framtidens tannhelsetjenester: Gjennom BVGs virksomhet er det bygget opp betydelig kompetanse i landet innenfor fagområdet bivirkninger av tannbehandlingsmaterialer. Ingen andre land har etablert en slik enhet. Det fremgår av evalueringen at virksomheten har oppfylt sitt mandat i det store og hele. Det påpekes imidlertid at mandatet sannsynligvis ikke følger opp intensjonene om å gi et helhetlig utrednings- og behandlingstilbud til dem som har diffuse helseplager som settes i sammenheng med frigivelse av kvikksølv fra amalgamfyllinger. 4

SAMMENDRAG Virksomheten i Bivirkningsgruppen har foregått på hovedområdene: Bivirkningsregistrering, utredning, informasjon, forskning og utvikling. Bivirkningsregistrering Data fra bivirkningsregisteret viser ingen store endringer i spekteret av rapporterte reaksjoner i forhold til 2006. Amalgamrelaterte bivirkninger dominerer bildet som tidligere år. Rapporterte tilfeller om reaksjoner knyttet til metaller forekommer i vel en tredjedel av rapportene, mens plastfyllingsmaterialer forekommer i cirka en fjerdedel av rapportene. I 2007 ble utformingen av bivirkningsskjemaet noe endret. Presisjonsgraden ved rapportering øker, men likevel var det i 2007 flere rapporter som ikke inneholdt opplysninger om antatt mistenkt materiale. Fortsatt forekommer det rapportering av legemiddelreaksjoner til Bivirkningsgruppen. Rapportøren blir da kontaktet med anmodning om også å rapportere dette til Regionalt legemiddelinformasjonssenter (RELIS) lokalt. Klinisk utredning I løpet av 2007 mottok Bivirkningsgruppen 54 pasienthenvisninger. 58 pasienter ble ferdig utredet i 2007. Den medisinske og odontologiske grunnutredningen av pasienten utføres hovedsakelig lokalt av pasientens faste lege og tannlege. Samarbeidet med andre medisinske fagmiljø, særlig innen dermatologi, er viktig og er blitt videreført. Alle klinikkpasienter blir bedt om å fylle ut et spørreskjema om hvordan de opplever møtet med Bivirkningsgruppen. De fleste angir at de synes de ble vel mottatt av de ansatte i Bivirkningsgruppen. Informasjon Bivirkningsgruppens internettsider blir kontinuerlig oppdaterte med aktuelt stoff. Bivirkningsgruppens informasjonsblad, Bivirkningsbladet, kom i 2007 ut med temanummer om Forskning om amalgam og helse. Bivirkningsbladet skal formidle informasjon om bivirkninger av dentale materialer, diagnostiske metoder, behandlingsalternativer og aktuelle resultater av pågående forskning. Bivirkningsgruppen har ellers bidratt med foredrag ved kurs for tannhelsepersonell i Norge. Vi får mange henvendelser via telefon, telefaks, og e-post, fra både pasienter og helsepersonell angående generelle og konkrete materialspørsmål. Forskningsvirksomhet Det foregår samarbeid med både miljømedisinsk, toksikologisk, psykologisk og medisinsk fagmiljø. Dette har resultert i bidrag og artikler i nasjonale og internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Komité-/utredningsarbeid Bivirkningsgruppen har deltatt i arbeidet med Veileder om utredning av pasienter med bivirkninger fra odontologiske biomaterialer ved Sosial- og helsedirektoratet. Arbeidet er en del av oppfølgingen av utredningen Bruk av tannrestaureringsmaterialer i Norge (Statens helsetilsyn, 8-98; IK-2652). Organisering - personalet Bivirkningsgruppen er organisert som en seksjon under avdelingen for Unifob helse i UNIFOB AS. Til gruppen er knyttet et fagråd med representanter fra fagområdene medisin og odontologi. 5

BIVIRKNINGSREGISTRERING Registrering av bivirkninger relatert til odontologiske biomaterialer er en av de sentrale oppgavene i Bivirkningsgruppen. Fra starten i 1993 til utløpet av 2007 er det mottatt 1705 rapporter, hvorav 103 er mottatt i løpet av 2007. Sammenliknet med 2006 er det i 2007 en liten reduksjon av antall rapporter. En av rapportene gjelder tannhelsepersonell i yrkessammenheng. Dette er forhold som sorterer under Arbeidstilsynet, men ettersom yrkesallergi kan ha relevans vis á vis problemstillinge om reaksjoner hos pasienter, er det ønskelig med en melding også til Bivirkningsgruppen. Fra 1. januar 2005 er det etablert en ny takst for offentlig stønad til tannbehandling Rapportering til Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer. Folketrygden yter stønad til tannleger som fyller ut og sender inn Bivirkningsskjema ( Rapportering av uønskede reaksjoner/bivirkninger hos pasienter i forbindelse med odontologiske materialer ) til Bivirkningsgruppen. Honoraret i 2007 var 315 kroner og hele beløpet blir refundert fra Folketrygden. Det er følgelig ingen egenandel for pasienter. Bivirkningsgruppen har i 2007 arbeidet for å få Bivirkningsskjemaet innlagt i det PC-baserte journalsystemet Opus Dental. Årlig fordeling av bivirkningsrapporter Årstall Antall rapporter Totalt 1993 124 124 1994 210 334 1995 160 494 1996 119 613 1997 95 708 1998 69 777 1999 122 899 2000 81 980 2001 94 1074 2002 99 1173 2003 114 1287 2004 70 1357 2005 122 1479 2006 123 1602 2007 103 1705 I 2007 ble bivirkningsskjemaet noe endret, se versjon 5.5 (side 31). Presisjonsgraden ved rapportering øker, men likevel var det i 2007 15 rapporter som ikke inneholdt opplysninger om antatt mistenkt materiale. Fortsatt forekommer det rapportering av legemiddelreaksjoner til Bivirkningsgruppen. Rapportøren blir da kontaktet med anmodning om å rapportere dette til det regionale legemiddelinformasjonssenteret (RELIS). 6

Resultat fra bivirkningsrapportene Liksom tidligere år er de fleste rapportene fra privatpraktiserende tannleger. Dette henger sammen med at pasientgrunnlaget deres overveiende er voksne pasienter med økende behov for tannbehandling og derved økt mulighet for forekomst av bivirkninger. Fortsatt er det en antatt underrapportering, spesielt fra Østlandet. I 2007 økte andelen rapporter fra Østlandet til 35 % sammenliknet med 22,6 % i perioden 1993-2006. Fordeling av rapportører (%) 1993-2006 2007 Tannleger, offentlig 22.0 12.6 Tannleger, privat 63.2 73.8 Tannpleier 0.1 0.0 Leger 8.0 1.9 Uspesifisert 6.7 11.7 Innsendte rapporter fordeling etter landsdeler (%) Område 1993-2006 2007 Østlandet 22,6 35,0 Sørlandet 12,8 16,5 Vestlandet 50,1 34,0 Midt-Norge 6,4 7,8 Nord-Norge 8,2 6,8 Kjønnsfordeling av rapporterte pasienter i 2007, viser at cirka 70 % av bivirkningsrapportene gjelder kvinner. En rapport manglet opplysning om alder. Innsendte rapporter 2007- fordeling etter pasientenes kjønn og alder Antall 25 20 15 10 5 0-19 20-29 30-39 40-49 Aldersgruppe 50-59 60-69 70- Kvinner (n=71) Menn (n=32) 7

I rapportene for 2007 var det i en del tilfeller angitt mistanke om bivirkninger fra flere odontologiske behandlingsformer for samme pasient. Fyllingsterapi forekom hyppigst med 31 %. Fast protetikk utgjorde ca 22 %, og avtakbar protetikk utgjorde ca 6 %. Ca. 38 % av rapportene manglet opplysninger om type av behandling. Det er viktig å overvåke om den økte bruken av plastbaserte fyllingsmaterialer og nyere plastbaserte sementer fører til økt frekvens av sensibilisering og allergiske reaksjoner. Andelen rapporter relatert til kompositter og sementer har holdt seg stabil gjennom de siste årene, mens andelen rapporter relatert til amalgam har gått litt ned det siste året. I 2007 var andelen rapporter relatert til metaller og legeringer høyere enn tidligere år. Type materiale som er involvert i rapporter (% for hvert år) 100 Prosent 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Amalgam Plastfyllingsmaterialer, sementer Metaller, legeringer Materialer for korttidsbruk (<30 dager) 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Virksomhetsår I de fleste rapportene for 2007 var det anført hvilke materialer som var antatt å ha forårsaket reaksjonen(e). Diagrammet overfor viser andelen (i prosent) av rapporter med angitte materialer. En og samme rapport kan omhandle flere materialkategorier. 80 av rapportene anga en eller flere av materialkategoriene som er angitt i diagrammet. 11 rapporter anga andre materialer og 15 rapporter manglet informasjon om materiale. Rapporter gjeldende tannhelsepersonell i yrkessammenheng I 2007 har Bivirkningsgruppen mottatt en rapport som gjelder tannhelsepersonell i yrkessammenheng. Rapporten dreide seg om uønsket reaksjon i forbindelse med profylaktisk saltblåsing (Air Flow system), men etter ytterligere utredning framkom det at reaksjonen mest sannsynlig hadde sammenheng med prosedyresvikt. 8

Konklusjoner - bivirkningsregistrering Bivirkningsgruppen mottok 103 bivirkningsrapporter i 2007, hvor av én omhandlet tannhelsepersonell Det er fortsatt en antatt underrapportering Det ses ingen større forandringer i antall rapporter i 2007 sammenliknet med tidligere år til tross for at tannleger fom. 2005 kan bruke takst Rapportering til Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer Andelen rapporter relatert til kompositter og sementer har holdt seg stabil gjennom de siste årene. Sammenlignet med tidligere år har andelen rapporter relatert til amalgam gått litt ned det siste året, mens andelen rapporter relatert til metaller/legeringer har økt Systemets effektivitet og kvalitet beror på at tannleger/leger/tannpleiere bidrar med sine observasjoner Nye materialer som antas å være årsak til reaksjoner, følges spesielt nøye 9

KLINISK VIRKSOMHET Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer har hatt samme mandat og oppgaver i 2007 som i 2006. Det er fremdeles mange og tidkrevende telefonhenvendelser både fra pasienter og helsepersonell angående kliniske problemstillinger som bruk av dentale materialer, diagnostikk i forbindelse med mistenkte reaksjoner på dentale materialer og spørsmål angående trygdesaker. Bivirkningsgruppen har fortsatt en del henvendelser i forbindelse med mistanke om yrkesrelaterte helseplager hos tannhelsesekretærer. Pasientutredning I 2007 mottok Bivirkningsgruppen 54 pasienthenvisninger. 27 pasienter (17 kvinner og 10 menn) ble kalt inn til klinikk og undersøkt. 8 henvisninger er henlagt av forskjellige årsaker. 31 pasientsaker ble behandlet skriftlig ut fra innhentede opplysninger fra pasientens tannlege og lege. Utredningskapasiteten er den samme som forrige år. Før pasienten kan få time, innhentes opplysninger om tidligere tannbehandling, utfylt bivirkningsskjema fra pasientens tannlege, resultat fra relevante laboratorieprøver, supplerende opplysninger fra pasientens lege og eventuelle epikriser fra relevante spesialistundersøkelser. Det kan i enkelte tilfeller ta lang tid og krever mange purringer før alle nødvendige opplysninger foreligger. Den totale ventetiden er avhengig av hvor lang tid det tar før alle opplysninger er mottatt av Bivirkningsgruppen. Alle pasienter får tilbud om time til klinisk undersøkelse innen en måned etter at alle nødvendige opplysninger er mottatt av Bivirkningsgruppen. I samarbeid med Senter for klinisk allergologi, Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus har Bivirkningsgruppen gjennomført provokasjonstesting av en pasient der det var mistanke om at et astmaanfall hos tannlegen kom pga bruk av bondingmateriale (plast). Samarbeidet med Yrkesmedisinsk avdeling fortsetter i 2008 når liknende problemstillinger skal utredes. Henvisning til spesialist Pasienter med mistanke om kontaktallergi mot dentale materialer blir henvist til vurdering hos spesialist i hudsykdommer på hjemstedet. I enkelte tilfeller blir pasienter henvist til spesialist i oral medisin og oral kirurgi for biopsi av slimhinnelesjoner. Tilbakemelding til pasientens tannlege og lege sendes like etter konsultasjonen i Bivirkningsgruppen. Resultat av eventuelle supplerende undersøkelser hos spesialist ettersendes sammen med endelig vurdering fra oss. Ventetiden hos hudspesialist kan i mange tilfeller være mer enn et halvt år, og det kan derfor ta lang tid før en endelig vurdering kan sendes henviser. 10 pasienter er i løpet av 2007 henvist til hudlege med tanke på allergi. Indikasjonene for henvisning og eventuell epikutantest med dental serie er generelt i samsvar med forslag til retningslinjer fra 1999 ( Morken et al: Epikutantesting ved mistanke om bivirkninger av dentale materialer. Tidsskr Nor Lægeforen 2000;120:1554-6). Oppfølging I løpet av året har Bivirkningsgruppen fortsatt oppfølgingsarbeidet av tidligere utredete pasienter. Det er sendt ut spørreskjema der en bl.a. ønsker å kartlegge hvilken tannbehandling 10

pasienten har hatt etter utredning i Bivirkningsgruppen, om de har fulgt våre råd og deres nåværende helsetilstand. Resultater fra oppfølging av pasienter er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening og Den norske tannlegeforenings Tidende. Oppfølging av alle pasienter med spørreskjema vil fortsette fortløpende 1 ½ år etter at pasientene har vært til utredning i Bivirkningsgruppen som et ledd i kvalitetssikring av Bivirkningsgruppens arbeid. Hittil har Bivirkningsgruppen mottatt svar på oppfølgende spørreskjema fra 345 pasienter. Noen resultater fra den kliniske utredningen av pasienter som har vært undersøkt i Bivirkningsgruppen (27 pasienter) og pasienter som har vært utredet ut fra tilsendt dokumentasjon fra pasientens lege og tannlege (31 pasienter) Primærhenviser 1993-2006 2007 Totalt Tannlege, offentlig 168 5 173 Tannlege, privat 485 39 524 Lege 202 13 215 Lege og tannlege 0 1 1 Totalt 855 58 913 Pasientens bosted 1993-2006 2007 Totalt Østlandet 137 10 147 Sørlandet 22 0 22 Vestlandet 615 40 655 Midt-Norge 34 4 38 Nord-Norge 47 4 51 Totalt 855 58 913 11

Henvisningsgrunn Flere ulike henvisningsgrunner kan forekomme hos en og samme pasient 1993-2006 2007 Totalt Ikke spesifisert materiale 90 4 94 Amalgam 607 29 636 Metaller, fast protetikk 116 12 128 Plast, sementer 55 10 65 Avtakbar protetikk 46 7 53 Endodontisk materiale 10 1 11 Midlertidige fyllingsmat./sementer 0 1 1 Annet 13 0 13 Noen resultater fra den kliniske utredningen av pasienter som har vært undersøkt i Bivirkningsgruppen i hele prosjektperioden Allergitesting Reaksjoner på flere allergitester kan forekomme hos én og samme pasient 1993-2006 2007 Totalt Positiv dental serie 224 7 231 Negativ dental serie 177 4 181 Testet positivt mot eget materiale 4 0 4 Positiv reaksjon på annen relevant serie 62 2 64 Henvist, venter på svar 1 1 2 Korrigerte verdier for 2006 12

Resultater fra allergitesting med dentalserie (Chemotechnique Diagnostics) Antall positive reaksjoner Reaksjoner på flere testsubstanser kan forekomme hos én og samme pasient Positiv allergitest på: 1993-2006 2007 Totalt Nikkel 114 3 117 Gull 88 5 93 Bestanddeler i plastmaterialer (12 ulike testsubstanser) 77 1 78 Kobolt 60 1 61 Palladium 48 1 49 Kvikksølv 27 1 28 Krom 25 0 25 Kobber 11 0 11 Kolofonium 8 1 9 Eugenol 4 0 4 Aluminium 1 0 1 Tinn 1 0 1 Korrigerte verdier for 2006 Anbefalinger gitt av Bivirkningsgruppen Samme pasient kan få flere anbefalinger 1993-2006 2007 Totalt Skifte ut fyllinger pga allergi 48 3 51 Skifte ut fyllinger pga kontaktlesjon 37 5 42 Unngå stoffer i fremtidig behandling pga allergi 78 3 81 Spesielle funn bør utredes videre hos lege 115 14 129 Behandling av tidligere udiagnostisert sykdom 78 5 83 Behandling av odontologisk sykdom* 78 3 81 Annet 85 6 91 Avventer svar fra allergitest 1 1 2 *for eksempel karies, periodontitt, osteitis Korrigerte verdier for 2006 13

Resultater fra evaluering (2007) Jeg ventet at Bivirkningsgruppen skulle finne årsaken til mine problemer Jeg var selv nokså sikker på hva årsaken til problemene mine var Jeg ble vel mottatt av de ansatte i Bivirkningsgruppen Jeg opplevde de ansatte i Bivirkningsgruppen som flinke fagfolk De ansatte i Bivirkningsgruppen behandlet meg med respekt Under utredningen fikk jeg tilstrekkelig informasjon Utredningen i Bivirkningsgruppen svarte til de forventningene jeg hadde Jeg ble fortalt at Bivirkningsgruppen kun skulle gjøre en utredning og ikke behandling Det tok urimelig lang tid fra jeg var henvist til jeg ble innkalt Det er viktig å ha et offentlig tilbud for utredning av bivirkninger på fyllingsmaterialer 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Stemmer helt" Medianverdier (skala 1 til 9) "Stemmer overhodet ikke" Evaluering av Bivirkningsgruppens utredningsarbeide Også i 2007 fikk alle pasienter som ble innkalt til klinikk, et spørreskjema for en anonym evaluering av blant annet hvordan hun/han opplevde møtet og mottakelsen ved Bivirkningsgruppen. Spørreundersøkelsen er et ledd i en kontinuerlig vurdering av utredningsarbeidet i Bivirkningsgruppen. Svar avgitt i 2007 (av 25 pasienter) viser at de fleste synes at de blir vel mottatt av de ansatte i Bivirkningsgruppen og føler at de blir møtt med respekt. De fleste er enige i at det er viktig å ha et offentlig tilbud for utredning av bivirkninger overfor tannfyllingsmaterialer, og at det ikke tok urimelig lang tid fra henvisningstidspunkt og til de blir innkalt. Svarene er gitt på en skala fra 1 ("stemmer helt") til 9 ("stemmer overhodet ikke"). Konklusjoner - klinisk virksomhet I 2007 har Bivirkningsgruppen mottatt 54 pasienthenvisninger. 58 pasienter ble utredet (27 pasienter ble undersøkt på klinikk og 31 pasientsaker ble papirbehandlet). 8 henvisninger ble henlagt av ulike årsaker. De fleste henvendelser er, liksom tidligere år, amalgamrelaterte Utredningsmodellen fungerer godt. Innhenting av opplysninger fra tannlege og lege lokalt krever mye tid. Stort sett alle pasienter er blitt tildelt time i Bivirkningsgruppen innen en måned etter at alle opplysninger foreligger Bivirkningsgruppen har svart på en rekke skriftlige og muntlige henvendelser Alle pasienter blir fulgt opp via et spørreskjema etter 1½ år Kontakt med andre fagmiljø er ønskelig og nyttig, og retter seg i første rekke mot disiplinene psykologi, dermatologi og yrkesmedisin 14

INFORMASJONSVIRKSOMHET RÅDGIVNING Informasjons- og rådgivningsarbeidet utføres på ulike nivåer, og i 2007 ble gruppens arbeid presentert i flere ulike sammenhenger. Generelle henvendelser fra pasienter og helsepersonell En stor del av informasjonsvirksomheten har bestått av muntlig og skriftlig kontakt med pasienter og helsepersonell. Det kan for eksempel være spørsmål om prosedyrer for henvisning av pasienter til Bivirkningsgruppen, helseproblemer relatert til bruken av tannfyllingsmaterialer eller tannlegens behov for konkrete råd angående materialvalg ved allergiproblematikk. I noen tilfeller har pasienter fått stilt diagnosen amalgam-, kvikksølv- og gullforgiftning med anbefaling om å skifte ut eksisterende tannmaterialer av utøver av alternativ medisin, og tannlegen ønsker en second opinion. Mange av henvendelsene er svært tidkrevende. Dette gjenspeiler de ulike, og til tider vanskelige problemstillingene, som tannleger og annet helsepersonell står overfor i møte med pasienter med varierende helseplager. Råd til tannleger ved fjerning av amalgamfyllinger Bivirkningsgruppen har utarbeidet råd til tannleger ved fjerning av amalgamfyllinger (Den norske tannlegeforenings Tidende 2002, 112(1) 50-51). Hensikten er å fremme gode prosedyrer slik at kvikksølveksponeringen holdes på et lavest mulig nivå av hensyn til pasienter, tannhelsepersonell og miljøet ellers. Rådene er jevnlig formidlet, og er også lagt ut på Bivirkningsgruppens internettsider. Bivirkningsbladet Bivirkningsgruppens informasjonsblad Bivirkningsbladet kom ut i 2007 med et temanummer om Forskning om amalgam og helse. Bivirkningsbladet skal formidle informasjon om bivirkninger av dentale materialer, diagnostiske metoder, behandlingsalternativer og aktuelle resultater av pågående forskning. Internett Internettadressen vår, www.uib.no/bivirkningsgruppen, gjenspeiler koplingen til Universitetet i Bergen. Internettsidene oppdateres og kompletteres kontinuerlig og inneholder eksempelvis følgende: Generell presentasjon av Bivirkningsgruppen. Link for nedlastning av Bivirkningsbladet og Bivirkningsskjemaet. Informasjon om pasientutredning. Trygdestønad. Artikler og rapporter fra Bivirkningsgruppen i nasjonale og internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Undervisning i grunnutdanning for tannleger og kurs for tannhelsepersonell Bivirkningsproblematikk inngår nå som en del av undervisningen i grunnutdanningen for tannlegestudenter i Norge. Bivirkningsgruppen har ellers bidratt med foredrag ved kurs for tannhelsepersonell i Norge. 15

Intervjuer og kontakter med media Februar 2007 Bladet Gravid - Intervju med Gunvor Bentung Lygre Mars 2007 Bladet Eva. Del av reportasjen Amalgamalarm - Intervju med Gunvor Bentung Lygre 14.05.07 Norsk Ukeblad - Intervju med Gunvor Bentung Lygre 31.05.07 Nyheter fra Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (http://www.nifab.no/nyheter). Intense amalgamplager - Intervju med Gunvor Bentung Lygre 05.06.07 Helserevyen (http://www.helserevyen.no). Mindre helseplager etter fjerning av amalgam - Omtale av vår artikkel i Den norske tannlegeforenings Tidende, nr. 7, 2007 og intervju med Gunvor Bentung Lygre 05.06.07 Nettstedet til Tidsskrift for Den norske legeforening (http://www.tidsskriftet.no). Mindre helseplager etter fjerning av amalgam - Omtale av vår artikkel i nr. 11, 2007, og intervju med Gunvor Bentung Lygre 18.06.07 På Høyden. Blir bedre av nye fyllinger - Intervju med Gunvor Bentung Lygre 18.06.07 Dagbladet.no. Fjernet amalgam ble friskere - Intervju med Gunvor Bentung Lygre 20.06.07 Harstad Tidende. Fjernet amalgam og helseplager - Intervju med Gunvor Bentung Lygre August 2007 Foreldre og Barn. Sett en tann i banken - Intervju med Gunvor Bentung Lygre Kurs- og konferansevirksomhet Bivirkningsgruppen har holdt følgende kurs/forelesninger og presentasjoner: 06.01.07 Foredrag på Vestlandsmøtet 2007. Det farlige amalgamet og den snille kompositten eller var det omvendt?. BERGEN - Gunvor Bentung Lygre 12.02.07 Presentasjon: Effects of prenatal mercury exposure from dental amalgam fillings. Forskermøte, Den norske mor barn undersøkelsen. BERGEN - Lars Björkman 13.04.07 Presentasjon: Mulige effekter av prenatal eksponering fra mors amalgamfyllinger. Forskningsseminar, Det odontologiske fakultet, UiB. BERGEN - Gunvor Bentung Lygre 25.05.06 Forelesning. Studentundervisningen angående bivirkninger og bivirkningsproblematikk og Bivirkningsgruppen. Det odontologiske fakultet, UiB. BERGEN - Lars Björkman 31.05.07 Forelesning. Studentundervisningen angående bivirkninger, bivirkningsproblematikk og Bivirkningsgruppen. Det odontologiske fakultet, UiO. OSLO - Lars Björkman 27.08.07 Presentasjon av Bivirkningsgruppen. Møte med representanter fra Kompetansesenteret i Arendal. BERGEN - Lars Björkman 16

17.11.07 Kurs om bivirkninger, Sunnmøre tannlegeforening. ÅLESUND - Lars Björkman 30.11.07 Seminar om bivirkninger, bivirkningsproblematikk og Bivirkningsgruppen. Lisenskurs/kvalifiseringskurs, UiB. BERGEN - Lars Björkman 10.12.07 Forskningsmøte m/nafkam og representanter fra UiTø. TROMSØ - Representasjon av Bivirkningsgruppen v/lars Björkman. Presentasjon av utskiftningsprosjektet v/therese Thornton Sjursen 13.12.07 Forelesning. Studentundervisningen angående bivirkninger, bivirkningsproblematikk og Bivirkningsgruppen. Det odontologiske fakultet, UiO. OSLO - Lars Björkman Konklusjoner - informasjonsvirksomhet - rådgivning Publikum har behov for informasjon om odontologiske biomaterialer, hvordan de brukes og eventuelle bivirkninger som kan forekomme Resultater fra Bivirkningsgruppens arbeid har blitt referert til i et flertall intervjuer i media Bivirkningsgruppen har målrettet brukt internett til informasjonsformidling I Bivirkningsgruppens informasjonsblad Bivirkningsbladet gis informasjon om bivirkninger, behandlingsalternativ, aktuelle forskningsresultater, etc. Bivirkningsgruppen får jevnlig henvendelser fra tannleger og annet helsepersonell blant annet ved spørsmål om og valg av odontologiske biomaterialer Råd til tannleger ved fjerning av amalgamfyllinger er jevnlig formidlet, og er også lagt ut på Bivirkningsgruppens internettsider 17

FORSKNING Bivirkningsgruppen har samarbeid med fagmiljøer innen toksikologi, miljømedisin, psykologi og odontologiske biomaterialer. Dette har blant annet resultert i følgende prosjekter, vitenskapelige publikasjoner, manuskript og rapporter: Prosjekter Effekter av amalgamutskifting hos pasienter med mistenkte bivirkninger av amalgam: 20 tilfeldig utvalgte pasienter som har vært undersøkt av Bivirkningsgruppen i perioden fra 1993 til 1999, får amalgamfyllinger byttet til andre materialer og følges i 5 år etter utskifting med blant annet blodprøver, spørreskjema og psykologisk testing. Formålet med prosjektet er å studere forandringer i helsetilstand og livskvalitet over tid hos pasienter med mistenkte bivirkninger av amalgam etter utskifting av amalgamfyllinger. Alle pasientene er ferdige med utskiftingsdelen og de fleste pasientene har blitt undersøkt tre år etter utskiftningen. En del bakgrunnsdata fra prosjektet har tidligere blitt presentert på en internasjonal vitenskapelig konferanse. Resultatene viser at behandlingsgruppen var sammenlignbar med referansegruppen med hensyn til alder, amalgammengde og kvikksølv i blod og urin. Ved baseline, hadde begge gruppene samme symptomintensitet av intraorale, orofasiale og generelle symptomer. Resultatene fra psykologisk testing med Minnesota Multiphasic Personality Inventory-2 (MMPI-2) i behandlingsgruppen var i samsvar med resultatene rapportert fra en sammenlignbar gruppe pasienter (Dalen et al 2003). Randomiserte kliniske forsøk kan gi viktig informasjon angående forandringer av symptombelastning etter amalgamutskifting hos pasienter med symptomer relatert til amalgam. Forandringer av sporelementer og cytokiner i serum studeres også i prosjektet. Oppfølging av pasienter undersøkt av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer: Dette er en del av Bivirkningsgruppens kvalitetssikring av den kliniske virksomheten. Målet er å undersøke forandringer i symptombildet i relasjon til hvilken odontologisk behandling de ulike pasientene har gjennomgått. Resultater fra oppfølgingen er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening og Den norske tannlegeforenings Tidende i mai 2007. Tannmaterialer og helse: Erfaringer fra 12 år med klinisk utredning av pasienter med mistanke om bivirkninger fra tannmaterialer: Data fra rapporten fra Bivirkningsgruppen: Tannmaterialer og helse: Erfaringer fra klinisk utredning av pasienter med mistanke om bivirkninger fra tannmaterialer skal bearbeides og publiseres i et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift. Oppfølging av pasienter som har vært utredet for helseplager relatert til dentale materialer i perioden 1987 til 1992, før opprettelsen av Bivirkningsgruppen: Prosjektet tar sikte på å beskrive den utredningsmodellen for pasienter med helseplager relatert til dentale materialer som ble benyttet i periode 1987 og frem til Bivirkningsgruppen ble opprettet i 1992. Videre er det gjort en etterundersøkelse ved hjelp av spørreskjema til disse pasientene der en ønsker opplysninger om nåværende helsetilstand og om pasientene har skiftet ut fyllinger pga mistanke om bivirkninger fra dentale materialer. 18

Plast i saliva: Formålet med prosjektet er å foreta en kvalitativ og kvantitativ analyse av utlekkstoffer fra plastbaserte dentale materialer i human saliva over tid etter innsetting av nye fyllinger. Resultatene vil kunne ha betydning for å vurdere potensielle toksiske og/eller allergene egenskaper hos dentale plastmaterialer. I tillegg vil resultatene ha betydning for en eventuell supplering av stoffene som brukes ved allergitesting mot dentale materialer (Dental Screening serien). Prosjektet er et samarbeid mellom NIOM, Universitetet i Bergen og Bivirkningsgruppen. Analysene er kjørt og det foreligger en preliminær beskrivelse av resultatene. Blod som biomonitor for metaller i sentralnervesystemet og andre organer. Kvikksølv i blod som indikator for eksponering: Formålet med denne studien er å få mer kunnskap om kvikksølv i blod som indikator for eksponering og relasjoner til kvikksølv i hjerne, thyroidea og hypofyse, samt negler og muskler. I denne studien vil vi skille mellom organisk og uorganisk kvikksølv. Resultatene kan ha betydning for bedømmelsen av kvikksølv i blod hos kvikksølveksponerte pasienter. Prosjektet skjer i samarbeid med Avd. for patologi, Haukeland Universitetssykehus og Karolinska Institutet i Stockholm. Data fra studien er publisert i tidsskriftet Environmental Health (Björkman et al 2007). I tillegg vil vi studere utlekk av andre metaller fra amalgamfyllinger og relasjoner mellom eksponering og konsentrasjoner i hjerne og andre vev. Kinetikk av uorganisk kvikksølv i hjernen: Prosjektet utføres i samarbeid med forskere ved Karolinska Institutet. Data fra en nylig publisert studie (Björkman et. al. 2007) benyttes for simulering av kinetiske modeller av uorganisk kvikksølv i hjerne etter eksponering fra amalgamfyllinger. Effekter av prenatal eksponering for kvikksølv fra amalgamfyllinger: Bivirkningsgruppen fortsetter samarbeidet med Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB om et prosjekt innen Den norske mor og barn undersøkelsen der en registrerer opplysninger om mors eksponering fra tannfyllingsmaterialer under svangerskapet og barns helse og utvikling. Resultater fra de første 67 355 graviditetene som skal inngå i studien foreligger nå. En vitenskapelig artikkel der en ser på faktorer som har sammenheng med amalgameksponering, er under arbeid og vil bli sendt inn for publisering i et internasjonalt tidsskrift i løpet av 2008. Etablering av Den norske mor og barn undersøkelsens tannbank (MoBaTann): Innholdet av ulike stoffer i melketenner gir kunnskap om barnets ernæring og stoffer som barnet har vært utsatt for gjennom miljøet både i mors liv og etter fødselen. Sammen med opplysninger fra Den norske mor og barn undersøkelsen kan dette gi ny kunnskap om sykdomsårsaker hos barnet. En representant fra Bivirkningsgruppen deltar i prosjektgruppen om opprettelsen av Tannbanken. Innsamlingen av melketenner starter i løpet av januar/februar 2008. Publikasjoner 2007 Björkman L, Lygre GB. Erfaringer fra klinisk utredning av pasienter med mistanke om bivirkninger fra tannmaterialer Den norske tannlegeforenings Tidende 2007; 117: 272-4. 19

Håheim LL, Lygre GB, Dalen K, Eide R, Karlsson S, Lyngstadaas P, Nordmo A-M. Effekt av utskifting av amalgamfyllinger ved symptomer og sykdom som relateres til amalgamfyllinger. En medisinsk metodevurdering. Den norske tannlegeforenings Tidende 2007; 117: 878 82 Lygre GB, Helland V, Gjerdet NR, Björkman L. Pasienter med helseplager relatert til tannfyllinger. Den norske tannlegeforenings Tidende; 2007; 117:372-7 og Tidsskrift for Den norske legeforening. 2007 31;127 (11):1524-8. Håheim LL, Dalen K, Eide R, Karlsson S, Lygre GB, Lyngstadaas P, Nordmo A-M. Effect of replacing amalgam fillings on the suspicion of adverse health effects from amalgam. A health technology report. The NHS Health Technology Assessment programme 17-20. juni 2007. Barcelona. Björkman L, Lundekvam BF, Lægreid T, Bertelsen BI, Morild I, Lilleng P, Lind B, Palm B, Vahter M. Mercury in human brain, blood, muscle and toenails in relation to exposure: an autopsy study. Environ Health. 2007 Oct 11;6:30. 20