REGULERINGSPLAN FOR ÅGOTDOKK I HOL KOMMUNE Vann- og avløpsplan. Ågotdokk Gnr.11 Bnr.121 Lauvvang VAR Consult 14.03.2013 Rev.17.07.2013 Rev.30.08.2013 1
INNHOLD: FORORD 1.0 SAMMENDRAG 2.0 EKSISTERENDE FORHOLD 3.0 NEDBØRFELTET 3.1 Geologi/grunnundersøkelser 3.2 Resipientvurderinger 3.3 Tilførselsberegninger 4.0 AVLØPSFORHOLD 4.1 Naturbaserte renseløsninger generelt 4.2 Krav til renseffekter 4.3 De ulike behandlingsanlegg. 4.4 Prinsippskisser/beskrivelser 5.0 SLAMBEHANDLING 6.0 VANNFORSYNING 7.0 LEDNINGSNETT FOR VANN OG AVLØP 8.0 FREMFØRING AV STRØM/TELE/DATA 9.0 DRIFT - OG VEDLIKEHOLD 10.0 VEDLEGG Kart VA plan. Kart nedbørsfelt. 2
Forord Undertegnede er engasjert av grunneier til å utarbeide forslag til vann- og avløpsplan for hyttefelt Ågotdokk på Holsåsen. Området ligger like syd for, og ca 200 m. før parkeringsplassen ved Steinstølen. Grunneier er: Odd Trygve Bekkestad Gnr. 11 Bnr. 121 Grunneier ønsker å utvikle feltet Ågotdokk til hyttebebyggelse. Planområdet samsvarer med avgrensingen i arealdelen i kommuneplan, og har en størrelse på ca 24,4 da. DBC Arkitektur har laget forslag til detaljreguleringsplan for feltet. Det legges opp til at feltet kan bebygges med 6 hytter. Grunnundersøkelser i området er foretatt med tanke på valg av avløpsløsninger samt vurderinger av hvordan vannforsyningen kan løses. Dette forslaget til vann- og avløpsplan tar for seg hvordan avløpsspørsmålet i prinsipp kan løses innenfor området, jfr. Bestemmelser i Forurensingsloven med tilhørende forskrifter. Planen innholder anbefaling til renseprinsipper i det nye hytteområdet Ågotdokk, og viser aktuell plassering av avløpsanlegg og plassering av felles vannkilde. Jfr. definisjon av tettbebyggelse i forurensingsforskriftens 11-3 vil området ligge innenfor tettbebyggelsen på Holsåsen. Dette betyr at avløpsanlegg over 50 pe. vil bli regulert etter bestemmelser i forurensingsforskriftene kapittel 14 og at Fylkesmannen vil være forurensningsmyndighet for disse. Det er tegnet inn forslag til ledningstraseer for vann- og avløpsledninger for nye hytter/områder og frem til avløpsanlegg. Det presiseres likevel at det må utarbeides fullstendig utslippssøknad for felles avløpsanlegg. Detaljprosjekteringen av de enkelte anlegg, samt ledningsnett for vann- og avløp må derfor skje i forbindelse med søknad etter bestemmelsene i Plan- og bygningsloven og forurensingsloven. Hol 14.03.13 Rev.17.07.13 Rev.30.08.13 Lauvvang VAR Consult Rådg.ing. 3
1.0 Sammendrag Forslag til (vann- og) avløpsledninger er tegnet inn på plan. Likeledes er tegnet inn forslag til plassering avløpsanlegg og felles vannkilde. Det at det nå planlegges utbygging av 6 nye fritidsboliger i området, gjør at det er nødvendig å etablere renseløsninger for avløpsvannet, som ikke kommer i konflikt med drikkevannsinteresser lokalt og internt i hytteområdet. Likeledes må renseløsningene tilfredstille generelle krav om reduksjon av næringstoffer, og ha god evne til tilbakeholdelse av bakterier og virus. Med næringsstoffer menes fosfor og nitrogen. Området ligger langt fra det kommunale ledningsnett og utenfor rensedistriktet for det kommunale avløpsanlegget i Hol. Både vann- og avløpsløsninger må derfor finnes lokalt. Grunnforholdene og krav til renseeffekter for naturbaserte renseløsninger gjør at en for dette området må ta i bruk de nye og forbedrede renseløsninger som er kommet for spredt bebyggelse og mindre tettsteder. Dette kan være rene naturbaserte løsninger som infiltrasjon med rensing i stedlige masser, eller minirenseanlegg. Vann- og avløpsplan er utformet i henhold til forskrift om begrensning av forurensning, fastsatt av Miljøverndepartementet 01.06.2004 og sist endret 08.05.2008, samt lokal forskrift for Hol kommune. De presiseres at de forslag som er skissert i denne plan er prinsippløsning. Når søknad om utslippstillatelse skal utarbeides for det felles avløpsanlegget, må en mer grundig grunnundersøkelse gjennomføres før prosjekteringen av den endelige renseløsning kan gjennomføres. Det er viktig at avløpsløsning ses på i sammenheng med naturgitte forhold og til eksisterende /fremtidig vannforsyning for områdene. For oppsamling og rensing av avløpsvann for tomtene 1-6 foreslås det etablering av et felles avløpsanlegg A1 på område like syd for veien V2 og øst for tomt 5. Til oppsamling av avløpsvann fra tomtene til anlegget, bygges avløpsledninger som det i prinsipp er vist på planen. Avløpsvannet ledes med selvfall/pumping til anlegget. Vannforsyningsledninger legges i samme grøft, dersom dette er hensiktsmessig. 4
2.0 Eksisterende forhold. Det er ingen eksisterende hytter innenfor reguleringsplanområdet Ågotdokk. Det er ikke registrert noen grunnvannsbrønner i rimelig avstand fra Ågotdokk. (Ref. Granada grunnvannsdatabase). Innenfor nedbørfeltet til Ågotdokk er det i alt 14 eksisterende hytter og 19 ubebygde tomter. 3.0 Nedbørfeltet 3.1 Geologi Som nevnt innledningsvis har en ut fra grunnforholdene valgt å etablere et felles avløpsanlegg. Det legges et felles avløpsanlegg A 1 på område syd for veien V2 og øst for tomt 5. A 1 : Området består av relativt tynne lag med morenemasser. (Grusige,siltige/sandjordarter) (Ref. Ngu`s nasjonale løsmassedatabase) Ut fra foreløbige grunnundersøkelser vil det være nok mektighet i de stedlige massene, til at en naturbasert renseløsning kan bygges, og at dette bygges som en grunn løsning. Til avløpsanlegg A 1 vil 6 hytter bli tilkoblet. Med en naturbasert renseløsning av denne størrelse, vil det kunne anbefales at det bygges et tradisjonelt infiltrasjonsanlegg/jordhauginfiltrasjonsanlegg. (Grunn løsning) Som alternativ rensemetode kan minirenseanlegg med etterpolering i stedlig masser benyttes. Endelig valg av renseløsning blir bestemt når anlegget skal detaljplanlegges. Som ekstra sikkerhet/kontroll av grunnvannspeil og overvann inn i anlegget, anbefales det at det anlegges en avskjærende drens/overflatevannsgrøft bak anlegget. 3,2 Resipientvurderinger Generelt gjelder at renset avløpsvann føres til grunnvannsmagasinet og senere til bekker som har avløp til hovedvassdrag. Avstand til nærmeste bekk er ca 500 m. Holsfjorden/Hallingdalsvassdraget tar i mot all avrenning fra dette området, og vannkvaliteten i Holsfjorden er god året rundt. Dette skyldes bl.a.meget stor gjennomstrømning (fortynning) og også et omfattende rensetiltak i Hol sentrum. Vannkvaliteten betegnes som god i hele vassdraget. Økningen i utslipp fra hyttebebyggelsen innenfor planområdet er beregnet teoretisk og sammenlignet med andre tilførsler. Etter opplysninger fra ECO vannkraft vil vannføringen i Holsfjorden gjennom året variere fra 11 til 25 m 3 /s Økningen i utslipp fra hyttebebyggelsen innenfor planområdet er vurdert til ikke å ha målbar innvirkning på vannkvaliteten og utgjør derfor ingen forurensingstrussel for vassdraget. 3.3 Tilførselsberegning 5
Tilførsler av næringsstoffer fra hytteområdet til hovedvassdraget er beregnet teoretisk og sammenlignet med andre tilførsler(naturlige). Beregningen viset at bidraget fra de nye hyttene vil bli lite, forutsatt at nye anlegg prosjekteres/bygges på en forskriftsmessig betryggende måte. Det som også må tillegges vekt ved valg av renseløsninger er hygieniske forhold lokalt i hytteområdet. Grunnlag for beregning av fosfortilførsler fra nedbørfeltet for nye og fremtidige hytter: (Eksisterende tomter/fritidsboliger medregnet) Nedbørfeltets størrelse alt inkludert(km2) 1 Midlere årsavrenning(l/s*km2) 20 Areal fulldyrket eng(daa) 20 Spesifikk avrenning fra landbruk(kg P/km2*år) 67 Avrenning fra skog og fjell (kg P/km2*år) 3,5 Antall pers. pr hytte (slam og forurensningsprod.) 6 Antall bruksdøgn pr. år 50 Antall hytter med innl. vann 6 Antall hytter med innl.vann og biodo/utedo(95 % r.e.) 0 Antall nye hytter med samlet avløp(wc og gråvann) 90 % r.e 25 Antall eksist. hytter m/innl.vann og med eldre avl.løsning (30 % r.e.) 0 Antall eksist. hytter m/innl.vann og bra renseløsning (90 % r.e.) 12 Forurensningsprod pr hytte(kg P/hytte * år) 0,48 Utslipp hytter m/innl.vann og biodo(kg P/år) 0,00 Utslipp nye hytter m/innl.vann og samlet avløp(kg P/år) 1,20 Utslipp fra eksist. hytter( kg P/år) 0,58 Naturlig avrenning (kg P/år) 3,43 Landbruksavrenning (kg P/år) 1,34 Samlet utslipp fra fremtidige og eksist. hytter Kg P/år) 1,78 Totalt tilført fra området(kg P/år) 6,55 Beregnet konsentrasjon i avrenningsvannet (ug P/l) 10,38 Dagens utslipp fra hytter (kg P/år) 0,58 Økningen i konsentrasjon pga hytteutbyggingen(ug P/l) 1,90 6
4.1 Naturbaserte renseløsninger generelt. Overføring av avløp fra dette området til kommunalt avløpsanlegg vil være urealistisk på grunn av avstand/kostnad. De mest aktuelle løsninger vil derfor være ulike former for naturbaserte rensemetoder. Ved riktig utførelse/bygging har naturbaserte løsninger minst like gode eller bedre renseeffekt på næringsstoffer og organisk stoff som et konvensjonelt større renseanlegg. I tillegg vil naturbaserte rensemetoder ha høg renseeffekt på bakterier og virus. Dette skjer ved tilbakeholdelse i grunnen, samt på grunn av filtrering. Jordporene er så små at bakterier og spesielt parasitter og parasittegg, holdes tilbake og til slutt dør. Hvordan renseprosessene i naturbaserte renseløsninger fungerer kan generelt sies: Det naturlige innholdet av jern, aluminium og kalisumforbindelser som vi har i de øvre lag i typiske jord/sand/morenemasser (mørk, rødbrun farge) har stor evne til å binde næringsstoffer (fosfor) Vi kan si at i jordbasert rensing foregår dette i en naturlig kjemisk prosess. Rensing av organisk stoff skjer i hovedsak etter følgede prinsipper: Alle godt eller mindre gode sorterte jord/sand/morenemasser vil ha ulike størrelser på partiklene/kornene. Felles er at alle partikler til sammen har en stor overflate. På overflaten fester det seg bakterier som bidrar til å bryte ned stoffer i avløpsvannet. Dette kalles en biofilmprosess.når arealet er stort og oppholdstiden lang brytes det organiske materiale i avløpsvannet ned, samtidig som bakterier fra avløpsvannet tilintetgjøres av bakterier og mikroorganismer som naturlig lever i biofilmen. Naturbaserte renseløsninger renser også til en viss grad Nitrogen (ca 30 %) 4.2 Krav til renseffekter. I avløpsplan for Ågotdokk er det sett på hvordan avløpshånderingen i prinsipp kan løses og vil derfor være veiledende. Den endelige prosjekteringen av anlegg vil først skje når utslippssøknad for avløpsanlegget skal lages. Som nevnt tidligere ønsker grunneier å etablere samleledningsnett for avløp og bygge felles avløpsanlegg. I denne plan og i det som er lagt til grunn i forurensingsregnskapet, er det forutsatt at alle naturbaserte løsninger, og eventuelt minirenseanlegg som bygges, bør tilfredsstille følgende krav til renseeffekter: Organisk stoff: 90-100 % Fosfor: 90-100 % koliforme bakterier: Høy renseffekt 4.3 De ulike behandlingsanlegg. Avløpsanlegg A1. A 1: I Området består av relativt tynne lag med morenemasser. (NGU Løsmassedatabase) (Grusige,siltige/sandjordarter) Ut fra foreløbige grunnundersøkelser vil det være nok mektighet i de stedlige massene, til at en naturbasert renseløsning kan bygges, og at dette bygges som en grunn løsning. Til avløpsanlegg A 1 vil seks hytter bli tilkoblet. 7
Med en naturbasert renseløsning av denne størrelse, vil det kunne anbefales at det bygges et tradisjonelt infiltrasjonsanlegg/jordhauginfiltrasjonsanlegg. (Grunn løsning) Som alternativ rensemetode kan minirenseanlegg med etterpolering i stedlig masser benyttes. Endelig valg av renseløsning blir bestemt når anlegget skal detaljplanlegges. Som ekstra sikkerhet/kontroll av grunnvannsspeil og overvann inn i anlegget, anbefales det at det anlegges en avskjærende drens/overflatevannsgrøft bak anlegget DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Følgende forutsettes ved beregning av dimensjonerende avløpsvannmengde: Antall pe pr.hytte: 6 Spesifikt vannforbruk (inkl.vannklosett): Innlekkasje 150 l/pe eller 900 l/hytte x døgn 10 l/pe ( nytt ledn.nett) Maks døgnfaktor: 1,5 Maks timefaktor: 2,5 3,5 Det vil være variasjon av vannforbruk etter type og standard av hytter. 8
4.4 Prinsippskisser/beskrivelser hvordan de enkelte anleggstyper fungerer. Infiltrasjon i stedlige masser i lukkede grøfter/bassenger. Grunn løsning. Dersom grunnforholdene tillater det, er dette den beste dokumenterte måten å rense avløpsvann på. Både avløpsvann fra vannklosett og vaskevann kan tilkobles. Gode grunnundersøkelser er nødvendig når anleggene skal prosjekteres. Norske retningslinjer krever at det skal være 0,5 m fra bunn av infiltrasjonsgrøftene og ned til høyeste grunnvannspeil når anlegget er i drift. Ved infiltrasjon vil grunnvann være den primære resipienten. Den beste renseevnen finnes øverst i jordsmonnet. Renseevnen til infiltrasjonsanlegg er svært god både for næringsstoffer og bakterier. Ved grunne anlegg vil planter ta opp vann og næringsstoffer i sommerhalvåret. En god fordeling av vannet over filterflaten kan oppnås med pumpe, og har avgjørende betydning for bakteriefjerningen i grovkornet jord, men øker også renseevnen generelt, og den hydrauliske driftssikkerheten til anlegget. For større infiltrasjonsanlegg benyttes grunne bassenger etter samme prinsipp. Forventede renseeffekter ved infiltrasjon i lukkede grøfter/basseng: Fosfor 90 % Nitrogen 35 % Organisk materiale 90 % Suspendert stoff 95 % Bakterier Meget god 9
Minirenseanlegg. Dersom minirenseanlegg benyttes skal disse ha dokumentasjon som tilfredstiller NS-EN 12566-3, eller tilsvarende standard. (Jfr. Forurensingsforskriftens 12-10 ) Funksjonskrav og løsninger skal også være i henhold til Norvar Miljøblad nr. 52. Anlegget skal være utstyrt med alarm slik at det gis varsel til anleggseier ved driftsstans og andre forhold som krever rask oppfølging. Renset avløpsvann fra minirenseanlegg skal fortrinnsvis etterpoleres i stedlige masser. 4.0 Slamhåndtering I avløpsplanen er det lagt opp slik at alt avløpsvann føres til felles avløpsanlegg. Hver hytte har sin egen slamavskiller, og slamavskilt avløpsvann føres til pumpekum ved avløpsanlegget. Utbygger (i dette tilfellet grunneier) etablerer samleledningsnett for avløpsvann og hovedforsyningsledning for vann i kombinerte grøfter. (Vannledninger legges felles hvor dette er hensiktsmessig) Det vil bli bygget tilfredsstillende adkomstvei til felles avløpsanlegg. 6.0 Vannforsyning På grunn av avstand til avløpsanlegg A 1 legges det opp til felles vannforsyning. Plassering av vannkilde er vist på VA plan og er plassert 100 m fra avløpsanlegg. Vannkilde vil være fra en eller flere borebrønner. (Avhengig av vanngiverevnen i grunnen) Til forsyning av hytter legges det vannledning i felles grøft avløp, hvor dette er hensiktsmessig. Generelt gjelder at det bør være100 m. mellom vannuttak og avløpsanlegg dersom grunnvannspeilet ligger høyere ved anlegget enn ved vannkilden. 7.0 Ledningsnett for vann- og avløp. Ledningsnettet for avløp er i prinsippet tegnet inn på plan. Det legges i hovedsak opp til grunne løsninger (ca. 1 m. overdekning) og det benyttes isolerte ledninger/kummer Det benyttes fortrinnsvis tilkoblings/stakekummer av plast. Tilkobling for den enkelte tomt vil skje i kum. Dersom betongkummer benyttes, må disse være drenerte. I samme grøft kan også vannledning legges dersom dette er hensikstmessig. For øvrig forutsetter avløpsplan at grøfter for vann- og avløp må detaljprosjekteres når søknad om igangsettingstillatelse skal sendes inn iht. plan og bygningsloven. 8.0 FREMFØRING AV STRØM/TELE/DATA For minst mulig terrenginngrep, legges alle kabler for strøm og event. tele/data i samme grøft som vann/avløpsgrøftene. Kabler legges i riktig dybde og fortrinnsvis i ene siden av grøften. 9.0 Drift og vedlikehold Utbygger ( i dette tilfellet grunneier) ønsker selv å utføre drift- og vedlikehold av alle felles anlegg for vann og avløp. Det samme gjelder for felles samleledningsnett for avløp og event. forsyningsledningsnett for vann. Dersom han selv ikke har tilstrekkelig VA kompetanse vil han kjøpe slike tjenester. (Dette gjelder spesielt for driften av felles avløpsanlegg, og felles vannforsyningsanlegg) 10
Alternativt kan hytteeierne selv gå sammen om drift/vedlikehold av VA anleggene. Drifts- og vedlikeholdsinstruks for anleggene med forslag til rapportering til forurensningsmyndighet, vil bli utarbeidet når anleggene skal detaljprosjekteres. 11