PAPERS PRESENTED AT THE CONFERENCE PASSIVHUSNORDEN 2012

PAPERS PRESENTED AT THE CONFERENCE PASSIVHUSNORDEN 2012

TABLE OF CONTENTS DAY 1 MAIN CONFERENCE HALL... 5 THE SKARPNES RESIDENTIAL DEVELOPMENT - A ZERO ENERGY PILOT PROJECT... 5 NET ZEB OFFICE IN SWEDEN - A CASE STUDY, TESTING THE SWEDISH NET ZEB DEFINITION... 6 DESIGN OF A ZERO ENERGY OFFICE BUILDING AT HAAKONSVERN, BERGEN... 7 PASSIVE- AND PLUS ENERGY ROW HOUSES IN NEAR-ARCTIC CONTINENTAL CLIMATE... 8 POWERHOUSE ONE: THE FIRST PLUS-ENERGY COMMERCIAL BUILDING IN NORWAY... 9 SMALL CONFERENCE HALL A... 10 RETROFITTING OF EXISTING BUILDING STOCK AN ARCHITECTURAL CHALLENGE ON ALL SCALES... 10 DESIGN OF A PASSIVE HOUSE OFFICE BUILDING IN TRONDHEIM... 11 PASSIVE HOUSE WITH TIMBER FRAME OF WOOD I-BEAMS MOISTURE MONITORING IN THE BUILDING PROCESS... 12 TIMBER FRAME CONSTRUCTIONS SUITABLE FOR PASSIVE HOUSES... 13 SMALL CONFERENCE HALL B... 14 IMPROVEMENT OF TRADITIONAL CLAMPED JOINTS IN VAPOUR- AND WIND BARRIER LAYER FOR PASSIVE HOUSE DESIGN... 14 PASSIVE DYNAMIC INSULATION SYSTEMS FOR COLD CLIMATES... 15 POSSIBILITIES FOR CHARACTERIZATION OF A PCM WINDOW SYSTEM USING LARGE SCALE MEASUREMENTS... 16 ENERGY DESIGN OF SANDWICH ELEMENT BLOCKS WITH AGGREGATED CLAY... 17 HEATING AND COOLING WITH CAPILLARY MICRO TUBES INTEGRATED IN A THIN-SHALE CONCRETE SANDWICH ELEMENT... 18 SMALL CONFERENCE HALL C... 19 GUIDELINES FOR DEVELOPING ONE-STOP-SHOP BUSINESS MODELS FOR ENERGY EFFICIENT RENOVATION OF SINGLE FAMILY HOUSES... 19 OPPORTUNITIES AND BARRIERS FOR BUSINESS MODELLING OF INTEGRATED ENERGY RENOVATION SERVICES... 20 PROMOTION OF ONE-STOP-SHOP BUSINESS FOR ENERGY EFFICIENCY RENOVATION OF DETACHED HOUSES IN NORDIC COUNTRIES... 21 AMBITIOUS UPGRADING OF POST-WAR MULTI-RESIDENTIAL BUILDINGS: PARTICIPATION AS A DRIVER FOR ENERGY EFFICIENCY AND UNIVERSAL DESIGN.... 22 2

DAY 2 - MORNING SESSION MAIN CONFERENCE HALL... 23 DEVELOPMENT OF ENERGY EFFICIENT WALL FOR RETROFITTING... 23 ENERGIKONSEPT FOR OPPGRADERING AV NORDRE GRAN BORETTSLAG I OSLO... 24 KAMPEN SCHOOL - RETROFITTING OF AN HISTORIC SCHOOL BUILDING WITH ENERGY EFFICIENT VENTILATION AND LIGHTING SYSTEM... 25 REDUCING ENERGY CONSUMPTION IN A HISTORICAL SCHOOL BUILDING... 26 EXAMPLES OF NEARLY NET ZERO ENERGY BUILDINGS THROUGH ONE-STEP AND STEPWISE RETROFITS. 27 SMALL CONFERENCE HALL A... 28 OPTIMAL SPACE HEATING SYSTEM FOR LOW-ENERGY SINGLE.FAMILY HOUSE SUPPLIED BY LOW- TEMPERATURE DISTRICT HEATING.28 PERFORMANCE EVALUATION OF A COMBINED SOLAR-THERMAL AND HEAT PUMP TECHNOLOGY IN A NET-ZEB UNDER STOCHASTIC USER-LOADS... 29 HEAT PUMP SYSTEMS FOR HEATING AND COOLING OF PASSIVE HOUSES... 30 UTFORDRINGER MED INNREGULERING AV VAV ANLEGG I PASSIVHUS... 31 THE POTENTIAL OF FAÇADE-INTEGRATED VENTILATION (FIV) SYSTEMS IN NORDIC CLIMATE... 32 SMALL CONFERENCE HALL B... 34 MARIENLYST SCHOOL COMPARISON OF SIMULATED AND MEASURED ENERGY USE IN A PASSIVE HOUSE SCHOOL... 34 VERIFICATION OF ENERGY CONSUMPTION IN 8 DANISH PASSIVE HOUSES... 35 A PASSIVE HOUSE BASED ON CONVENTIONAL SOLUTIONS ON THE MARKET... 36 MEASUREMENTS OF INDOOR THERMAL CONDITIONS IN A PASSIVE HOUSE DURING WINTER CONDITIONS... 37 SMALL CONFERENCE HALL C... 38 FROM PASSIVE HOUSE TO ZERO EMISSION BUILDING FROM AN EMISSION ACCOUNTING PERSPECTIVE... 38 LIFECYCLE PRIMARY ENERGY USE AND CARBON FOOTPRINT FOR CONVENTIONAL AND PASSIVE HOUSE VERSIONS OF AN EIGHT-STORY WOOD-FRAMED APARTMENT BUILDING... 39 COST EFFECTIVENESS OF NEARLY ZERO AND NET ZERO ENERGY BUILDINGS... 40 ARCHITECTURAL FREEDOM AND INDUSTRIALIZED ARCHITECTURE - RETROFIT DESIGN TO PASSIVE HOUSE LEVEL... 41 ARCHITECTURAL QUALITIES IN PASSIVE HOUSES... 42 SUSTAINABLE VENTILATION... 43 3

DAY 2 - AFTER LUNCH SESSION MAIN CONFERENCE HALL... 44 ERFARINGER MED PASSIVHUS ET SYSTEMATISK OVERBLIKK... 44 LIVING IN SOME OF THE FIRST DANISH PASSIVE HOUSES... 45 EVALUATION OF THE INDOOR ENVIRONMENT IN 8 DANISH PASSIVE HOUSES... 46 LESSONS FROM POST OCCUPANCY EVALUATION AND MONITORING OF THE 1 ST CERTIFIED PASSIVE HOUSE IN SCOTLAND... 47 OVERHEATING IN PASSIVE HOUSES COMPARED TO HOUSES OF FORMER ENERGY STANDARDS... 48 SMALL CONFERENCE HALL A... 49 BOLIGPRODUSENTENES BIM-MANUAL FOR PASSIVHUSPROSJEKTERING... 49 SIMULATION OF A LOW ENERGY BUILDING IN SWEDEN WITH A HIGH SOLAR ENERGY FRACTION.... 50 SS 24 300: A SWEDISH STANDARD FOR ENERGY CLASSIFICATION OF BUILDINGS... 51 NS3701: A NORWEGIAN STANDARD FOR NON-RESIDENTIAL PASSIVE HOUSES... 52 SMALL CONFERENCE HALL B... 53 GEOMETRISKE KULDEBROERS INNVIRKNING PÅ NORMALISERT KULDEBROVERDI... 53 HAM AND MOULD GROWTH ANALYSIS OF A WOODEN WALL... 54 HYGROTHERMAL CONDITIONS IN EXTERIOR WALLS FOR PASSIVE HOUSES IN COLD CLIMATE CONSIDERING FUTURE CLIMATE SCENARIO... 55 PERFORMANCE OF 8 COLD-CLIMATE ENVELOPES FOR PASSIVE HOUSES... 56 LABORATORY INVESTIGATION OF TIMBER FRAME WALLS WITH VARIOUS WEATHER BARRIERS... 57 SMALL CONFERENCE HALL C. 58 VAD BEHÖVS FÖR ETT MARKNADSGENOMBROTT AV NYBYGGNATION OCH RENOVERING TILL PASSIVHUS - ANALYS FRÅN SEMINARIESERIE... 58 KOMMUNERS MÖJLIGHETER ATT STYRA UTVECKLINGEN MOT PASSIVHUS I SVERIGE OCH UTBILDNING AV BESTÄLLARE INOM KOMMUNAL SEKTOR... 59 PASSIVHUSCENTRA I NORDEN... 60 BUILD UP SKILLS NORWAY: COMPETENCE LEVEL ON ENERGY EFFICIENCY AMONG BUILDING WORKERS... 61 4

Paper Passivhus Norden 2012 Boligprodusentenes BIM-manual for passivhusprosjektering Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening, Postboks 7186 Majorstuen, 0307 Oslo, Norge Abstract Artikkelen presenterer Boligprodusentenes arbeid med å utvikle en BIM-manual for passivhusprosjektering. Passivhus øker kravet til presisjon i planlegging, prosjektering og oppføring, og mer avanserte energiberegningsprogrammer må tas i bruk. For å kunne innføre passivhusnivå i massemarkedet, må vi ta i bruk prosjekteringsverktøy som gjør det enklere å simulere energibruken. Løsningen ligger i bruk BIM-verktøy basert på det åpne filformatet IFC. Med IFC kan aktørene i boligprosjektene utveksle datamodeller, uavhengig av programvaren som de bruker. De fleste medlemmene i Boligprodusentene lager i dag tegninger ved hjelp av IFC-kompatible BIM-verktøy som f.eks. DDS, ArchiCad og Revit. Boligprodusentenes Forening etablerte i 2010 prosjektet "Utvikling av ny samhandlingsplattform for Passivhus" med mål om å utvikle nye prosjekteringsverktøy og innføre nye forretningsprosesser basert på åpne standarder og bruk av IFC. Prosjektet skal senke terskelen for å prosjektere og bygge passivhus. Prosjektet støttes av Innovasjon Norge. Det er utviklet en BIM-manual (versjon 1.0) som angir regler for modellering i BIM for at informasjonen skal kunne eksporteres på IFC-format til eksterne prosjekteringsverktøy. En prioritert oppgave er å lage regler for overføring av geometrisk informasjon (arealer, luftvolum, lengde på kuldebroer etc) fra BIM-modellen til energisimuleringsprogram som TEK-sjekk, SIMIEN og VIP-Energy. Så lenge boligene allerede er modellert i BIM-verktøyet, er det unødvendig å modellere boligene på nytt i de eksterne energisimuleringsprogrammene. Det er en utfordring at de internasjonale standardene angir flere måter å beregne arealer på. I Norge bruker vi totale innvendige mål som referanse, mens utvendige mål er mer vanlig i andre land. Dette har betydning for beregning av kuldebroene. Internasjonalt foreligger det proprietære applikasjoner for å overføre geometrisk informasjon fra BIM-modell til energiberegningsprogram, men så lenge disse applikasjonene er basert på en annen arealreferanse, gir applikasjonene feil inputverdier i forhold til norske energiberegningsregler. Fokus i prosjektet er foreløpig rettet mot overføring av geometriske data på IFC-format fra BIM-modell. Neste steg vil være å inkludere overføring av objektinformasjon som U-verdier, solfaktorer, varmekapasiteter etc. På sikt bør målet være å utvikle applikasjoner som er så integrert med BIM-modellene at vi får en løpende energisimulering mens vi modellerer bygget.

Introduksjon: nye muligheter med åpenbim og buildingsmartteknologi Det pågår nå en omfattende utvikling innen BIM-området som vil påvirke måten vi i framtiden planlegger, prosjekterer og gjennomfører byggeprosjekter. Kommunal- og regionaldepartementet presenterer i bygningsmeldingen "Gode bygg for et bedre samfunn" [KRD 2012] en framtidsvisjon for den digitale byggeprosessen. Departementet beskriver her en framtid hvor utbyggeren kan laste ned fra internett en digital modell av tomta med tilhørende infrastruktur, og hvor det automatisk blir samlet inn informasjon fra alle relevante offentlige og private register (kartdata, eiendomsdata, nabolister, geologiske forhold, modell av eksisterende bygninger osv.). Utbyggeren utvider den digitale modellen med det nye byggverket, og basert på informasjonen i den digitale modellen kan utbyggeren allerede i en tidligfase vurdere alternativer, analysere miljøkonsekvenser og kalkulere kostnader. Den digitale modellen inneholder all informasjon som kreves for å få offentlig tillatelser og for å gjennomføre byggeprosessen. Myndighetene har også innrettet byggereglene slik at utbyggeren gjennom hele modelleringsprosessen kan sjekke modellen opp mot lov- og forskriftskrav. Alle relevante myndigheter forholder seg til den samme BIMmodellen, og denne BIM-modellen gir all informasjon som er nødvendig for å søke om byggetillatelse. Når byggetillatelse gis, tilføres modellen denne informasjon. Under oppføring beriker entreprenøren modellen med informasjon om materialene, komponentene og tekniske installasjoner som inngår i bygget. Ved ferdigstillelse inneholder den digitale bygningsmodellen all informasjon som er nødvendig for at eieren skal kunne forvalte og drifte bygget på en optimal måte, og det forutsettes at bygningsmodellen blir oppdatert når det senere gjøres små eller store endringer i bygget. BIM-begrepet har flere betydninger: BIM kan være knyttet til prosessen (Building Information Management) hvor hovedfokuset er informasjonsoverføringen mellom arbeidsoppgavene og fasene i prosjektet. BIM-prosessen adresserer både informasjonsoverføring innenfor samme fagfelt og informasjonsoverføring i grensesnittet mellom fagfeltene. Det viktige i BIM-prosessen er gjenbruk og gjenbrukbarheten av data. BIM kan bety selve bygningsinformasjonsmodellen (Building Information Model) som inneholder alle dataene som tas frem i de ulike prosesstegene. Dette er ofte en geometrisk 3D-modell, men like viktig er all informasjonen som den kan holde utover den geometriske informasjonen. Den tredimensjonale modellen synliggjør kollisjoner og konflikter mellom for eksempel ventilasjonskanaler, byggetekniske strukturer og elektriske anlegg, slik at dette kan rettes opp allerede i prosjekteringsfasen, og ikke på byggeplassen. BIM-modellen gir informasjon om materialer og komponenter som inngår i bygget, og kan bl.a. brukes som grunnlag for bestilling og kalkyler. BIM kan bety Building Information Modelling som adresser selve modelleringsprosessen og beskriver regler for hvordan bygningsmodellen skal bygges opp og hvordan man skal berike modellen med informasjon. Det skilles mellom proprietær BIM og åpen BIM. Med proprietær BIM menes datautveksling på et format som eies av software-leverandøren og kun kan leses av leverandørens dataprogrammer. Med åpen BIM menes data som utveksles på åpne, internasjonale dataformater som gjør det mulig å utveksle data mellom dataprogrammer fra forskjellige software-leverandører. Det omforente, åpne lagringsformatet for bygningsmodeller er IFC. Begrepet buildingsmart brukes gjerne om teknologien som kreves for å utnytte åpen BIM. Internasjonalt pågår det nå et stort arbeid med å utvikle buildingsmart-teknologien. Målet er å utvikle omforent lagringsformat (IFC - Industry Foundation Classes), skape enighet om terminologien (IFD Industry Foundation Dictionary) og koble dette til relevante forretningsprosesser (IDM Information Delivery Manual)

Boligprodusentenes handlingsplan for passivhusnivå Boligprodusentenes Forening er den ledende bransjeorganisasjonen for produsenter av boliger og fritidsboliger i Norge. Medlemmene i foreningen står bak mellom 50 og 60 % av alle nye boliger som oppføres i landet. Boligprodusentene har i en årrekke arbeidet for utvikling av mer kunnskap om energieffektive løsninger i boliger, og i februar 2010 etablerte foreningen en formell målsetning om å sette medlemmene i stand til å levere boliger på passivhusnivå. Foreningen utarbeidet i 2010 en handlingsplan som beskrev tre hovedgrep for at medlemmene i foreningen skal kunne levere passivhus som standardløsning [Boligprodusentene 2010]. Boligprodusentene peker på at det vil ta tid å gjennomføre disse tre hovedgrepene, og at 2020 er tidligste, realistiske dato for innføring av passivhuskrav i forskrift. Gjennom klimaforliket på Stortinget i april 2012 er det nå politisk enighet om å innføre passivhusnivå som forskriftskrav allerede fra 2015, og nesten nullenerginivå i 2020 [Energi- og miljøkomiteen 2012]. Det er ikke nærmere konkretisert hva som menes med passivhusnivå eller nesten nullenerginivå. I bygningsmeldingen skriver KRD at det senere vil bli definert hva som menes med disse nivåene, og at det i fastsettelsen vil bli tatt hensyn til samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen [KRD 2012]. Det er heller ikke gitt noen opplysninger om hvor lang overgangsperiode det vil bli gitt for dette ambisiøse kravnivået. Til sammenligning ble det gitt 2 ½ års overgangsperiode da energikravene ble skjerpet i 2007. Passivhusnivået vil være ambisiøst og kreve mer gjennomprosjekterte løsninger enn det som er vanlig i dag. Marginene knyttet til prosjektering og utførelse blir mindre, og konsekvensene av feil større. Gamle sannheter gjelder ikke lenger og vi må velge bort flere av konstruksjonsløsninger og utførelsesmetodene som vi bruker i dag. BIM-verktøy i energiprosjekteringen Manglende eller mangelfull prosjektering er i dag en hovedutfordring. Mye av prosjekteringen skjer stykkevis og delt, hvor hvert fag prosjekterer sine løsninger mer eller mindre uavhengig av de andre fagene. Med passivhusnivå som krav må vi endre prosjekteringsrutinene og ta i bruk mer avanserte energisimuleringsprogrammer. Det må også bli enklere å bruke disse programmene, ellers vil vi ikke lykkes å innføre passivhusnivået i massemarkedet. De fleste medlemmene i Boligprodusentenes Forening produserer i dag anmeldelses- og arbeidstegninger ved hjelp av BIM-verktøy som f.eks. DDS, ArchiCad og Revit. Men potensialet som ligger i disse BIM-verktøyene utnyttes ikke. De nevnte BIM-verktøyene er IFC-kompatible. Det betyr at programmene kan utveksle informasjon på det åpne IFC-formatet. Bygningsinformasjonsmodeller som er utviklet i ett program kan eksporteres på IFC-formatet og importeres inn i et annet IFC-kompatibelt program, for å bli videreutviklet og beriket der. Gjennom utvikling av energirelaterte hjelpeverktøy (applikasjoner) kan vi forenkle og automatisere energiprosjekteringen. For energisimuleringene er det i dag en utfordring å framskaffe nødvendige geometriske opplysninger om bygget. Det vi faktisk gjør i de dynamiske energisimuleringsprogrammene er å modellere bygget på nytt ved å beskrive orientering av bygget, arealer og volumer. Måten dette normalt gjøres på er at de prosjekterende henter areal- og volumdata fra tegningen eller fra BIM-modellen, og overfører disse verdiene manuelt til de eksterne energisimuleringsprogrammene. En betydelig del av ressursbruken knyttet til energisimuleringene er slik manuell overføring av geometriske data fra tegning eller BIM-modell til energiprogram. Fokus i energisimuleringen blir mest å hente geometriske data, og ikke analysere resultater og forbedre byggets slik at energiytelsen blir mest mulig optimal. Den manuelle overføringen av data gjør det tungvint å vurdere endringer av bygget, og erfaring viser at det ofte blir feil når arealer og volumer skal avleses og overføres manuelt. Så lenge bygget allerede er modellert i BIM, virker det helt unødvendig å modellere bygget på nytt igjen i det eksterne energisimuleringsprogrammet. IFC-teknologien åpner for at nødvendige geometriske data kan hentes direkte fra BIM-modell, og overføres enkelt til eksternt energisimuleringsprogram. Dette vil gjøre det mindre ressurskrevende å utføre energisimuleringene, samtidig som usikkerhetene knyttet til energisimuleringene reduseres.

Boligprodusentenes brukermanual for BIM-prosjektering Som en del av passivhussatsingen har Boligprodusentenes Forening etablert prosjektet "Utvikling av ny samhandlingsplattform for Passivhus". Målet er å videreutvikle prosjekteringsverktøyene og innføre nye forretningsprosesser basert på åpne standarder og bruk av IFC. Prosjektet støttes av Innovasjon Norge og det skal bidra til å senke terskelen for å prosjektere og bygge passivhus. Prosjektet består av de fire arbeidspakkene energiprosjektering, ventilasjonsprosjektering, takstolsprosjektering og kostnadskalkyler. Gjennom prosjektet er det utviklet en BIM-manual for prosjektering av boliger. Versjon 1.0 av manualen ble publisert i november 2011 [Boligprodusentene 2011]. Målet med brukermanualen er å dekke sentrale områder hvor man kan oppnå besparelser ved å legge om til en BIM-prosess. Manualen skal gi en overordnet hjelp til hvordan man jobber BIM og gi henvisninger til andre steder hvor en kan få spesifikke råd knyttet til spesielle programvarer eller verktøy som går utover det som er felles for boligprodusentenes prosesser. Målgruppen for manualen er medlemmer i Boligprodusentene som skal komme i gang med BIM-prosesser. Manualen skal være en hjelp i praktisk BIM-jobbing, både i samhandlingen mellom de ulike aktørene og for den som skal modellere de ulike fagene i sin programvare. Figur 1. Boligprodusentenes BIM-manual versjon 1.0 På nettsiden www.demohuset.no har Boligprodusentene lagt ut et digitalt demonstrasjonshus med IFC-filer for arkitekt (ARK), bygg (RIB), varmeanlegg (RIV-varme), sanitær (RIV-sanitær), ventilasjon (RIV-ventilasjon) og elektro (RIE). Demohuset er en enebolig i to etasjer, og ble opprinnelig utviklet av boligkjeden Norgeshus. Demohuset brukes som referansebolig for Boligprodusentene, og er brukt som gjennomgående eksempel i BIMmanualen. Figur 2. Boligprodusentenens demohus med IFC-filer (www.demohuset.no) Energiprosjektering med åpenbim Teknisk forskrift til plan og bygningsloven [TEK10 2010] og passivhusstandarden [NS 3700 2010] angir krav til netto energibehov. Kravene tilfredsstilles ved å dokumentere at netto energibehov ikke overskrider de fastsatte rammene. I disse beregningene av netto energibehov tas det ikke hensyn til virkningsgradene i varmeanlegget. Beregningene skal være basert på en normert bruk av bygget, med definerte brukstider, internvarmelaster og innetemperaturer. De normerte inputverdiene er gitt i standarden NS 3031 [NS 3031 2011]. Det som skiller en passivhusberegning etter NS 3700 fra en energiberegning opp mot krav i TEK10, er at passivhusstandarden angir krav til netto romoppvarmingsbehov, mens TEK10 angir krav til totalt, netto energibehov i bygget. Ved dokumentasjon opp mot krav i NS 3700 skal det brukes lokale klimadata som er

Sør Vest Nord Øst representative for kommunen hvor bygget oppføres, mens det ved dokumentasjon opp mot krav i TEK10 skal brukes samme normerte (standardiserte) klima, uavhengig hvor i landet bygget ligger. I tillegg skal man opp mot krav i NS 3700 dokumentere tilfredsstillelse av minstekravet til normalisert kuldebro (W/K per m 2 golvflate), mens man opp mot krav i TEK10 kan bruke sjablonmessige verdier hentet fra tabell i NS 3031. Detaljert beskrivelse av klimaskjermen BIM-åpner for en detaljert oppsplitting av klimaskjermen i forskjellige bygningselementer, Figur 3 viser hvilke bygningsdeler det vil være naturlig å splitte Demohuset opp i når man henter geometriske data fra BIMmodellen for å bruke i energisimuleringen. I BIM vil man vanligvis modellere dekker som egne elementer, og dekkeforkantene for demohuset er derfor vist som egne arealer. Alle vinduer og dører er tilsvarende også vist som egne elementer. Til sammen splittes bygget opp i 32 bygningsdeler og 21 dører og vinduer. Golv Tak Figur 3 Boligprodusentenens demohus splittet opp i separate bygningsdeler At man for BIM anbefaler å modellerer dekkene som egne elementer, og dermed også trekke ut dekkeforkantene som egne arealer, er et eksempel på at god BIM-praksis kan komme i konflikt med dagens måter å oppgi arealer. SINTEF Byggforsk anbefaler nemlig at man for etasjeskillere og innvendige skillevegger skal regne tilsluttende veggers arealer inn til senter av etasjeskiller og skillevegg [SINTEF Byggforsk 2008]. Dekkeforkantene skal da ikke trekkes ut som egne elementer, men tas med som en del av ytterveggene over og under. BIM gir også mulighet for å hente detaljert informasjon om avskjerming og skyggevirkning på glassfelt. Hvert vindu og glassfelt kan beskrives individuelt med opplysninger om skjermingsvinkler til utspring på siden av vinduet og horisontal skjerming over vinduet. Dette åpner for detaljert simulering av soltilskudd. Korrekte arealer må hentes fra BIM-modell BIM-manualen angir regler for modellering i BIM for at informasjonen skal kunne eksporteres på IFC-format til eksterne prosjekteringsverktøy. De internasjonale standardene angir alternative måter å beregne arealer. Valg av arealreferanse har betydning for størrelsen på kuldebroene, og internasjonale standarder angir tre sett kuldebroverdier avhengig av arealreferanse (innvendige mål, totale innvendige mål og utvendige mål) [NS-EN ISO 14683 2007]. I Norge totale innvendige mål valgt som referanse for krav til kuldebroverdier i teknisk forskrift og energiberegningsstandardene NS 3031 og NS 3700. I andre land er det mer vanlig å bruke utvendige mål.

I andre land foreligger det proprietære applikasjoner for å overføre geometrisk informasjon fra BIMmodell til energiberegningsprogram. Eksempelvis gir de internasjonale BIM-verktøyene Revit og ArchiCad mulighet for proprietær overføring av geometriske data til energisimuleringsprogrammet VIP Energy. Men disse applikasjonene er basert på en annen arealreferanse enn totale innvendige mål som er valgt i Norge. Overføring av arealdata fra Revit- og ArchiCad-modell til VIP Energy vil gi prinsipielt feil inputverdier som strider med norske krav i teknisk forskrift og passivhusstandarden NS 3700. Utvendige mål Totale innvendige mål Innvendige mål Figur 4. Ulike arealreferanser i NS-EN ISO 14683 Konklusjon og videre arbeid Gjennom boligbim-prosjektet har Boligprodusentene satt i gang et viktig arbeid for å øke kvaliteten på prosjekteringsarbeidet og tilrettelegge for bruk av mer avanserte simuleringsprogrammer enn det som er vanlig i boligprosjekteringen i dag. Målet er å videreutvikle prosjekteringsverktøyene og innføre nye forretningsprosesser hos landets boligprodusenter basert på åpne standarder og bruk av IFC. Gjennom prosjektet er det utviklet en BIM-manual for prosjektering av boliger. En utfordring har vært å hente ut geometriske data fra BIM-modell som er tilpasset norske energiberegningsregler. I Norge benyttes totale innvendige mål som referanse, mens utvendige mål benyttes i mange andre land. Benyttes utenlandske applikasjoner for å hente ut geometriske data fra BIM-modell, blir arealene som overføres feil i forhold til norske regler. Målet i boligbim-prosjektet har i første omgang vært å lage regler for å hente geometrisk informasjon på IFCformat fra BIM-modellen (arealer, luftvolum, lengde på kuldebroer etc), slik at denne informasjonen kan kjøres inn i eksterne energisimuleringsprogram som f.eks. TEK-sjekk, SIMIEN og VIP-Energy. Neste steg vil være å inkludere overføring av objektinformasjon fra BIM-modellen som for eksempel U-verdier, solfaktorer, varmekapasiteter. På sikt bør målet være å utvikle applikasjoner som er så integrert med BIM-modellene at vi får en løpende energisimulering mens vi modellerer bygget. For å nå passivhusnivå og nesten nullenerginivå vil det være helt avgjørende for arkitektene å kunne "kna" bygget i tidligfasen slik at det blir mest mulig energioptimalt. BIM-teknologien åpner også for utvikling av hjelpeverktøy på flere andre områder enn bare energi; eksempelvis automatisk beregning av dagslysforhold, kobling mot GIS-data for planlegging og prosjektering av adkomstforhold (universell utforming) og terrengtilpasning (overvannshåndtering), økonomi- og produksjonsstyring og skreddersydd FDV-informasjon til forbrukerne. Referanser [Boligprodusentene 2010] Boligprodusentenes Forening, "Bolig 2020. Boligprodusentenes handlingsplan for passivhusnivå i 2020", 2010 http://boligprodusentene.no/andre-rapporter/category172.html [Boligprodusentene 2011] Boligprodusentenes Forening, "Boligprodusentenes BIM-manual, versjon 1.0", november 2011. [Energi- og miljøkomiteen 2012] Energi og miljøkomiteen, "Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om norsk klimapolitikk", Innstilling fra energi- og miljøkomiteen til Stortinget, Innst. 390 S (2011 2012), juni 2012. [KRD 2012] Kommunal- og regionaldepartementet "Gode bygg for eit betre samfunn", Meld. St. 28 (2011-2012), 2012, [NS 3031 2011] NS 3031:2007 +A1:2011 "Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data", Standard Norge, 2011

[NS 3700 2010] NS 3700:2010 "Kriterier for passivhus og lavenergihus. Boligbygninger", Standard Norge, 2010 [NS-EN ISO 14683 2007] NS-EN ISO 14683:2007 "Kuldebroer i bygningskonstruksjoner. Lineær varmegjennomgangskoeffisient. Forenklede beregningsmetoder og normalverdier", Standard Norge, 2007 [SINTEF Byggforsk 2008] Anvisning 471.017 " Kuldebroer. Tabeller med kuldebroverdier", 2008 [TEK10 2010] Kommunal- og regionaldepartementet, "Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift)", 2010

www.akademikaforlag.no