Evalueringsrapport Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016 Januar 2016 Formål med dokumentet: Som grunnlag for eget arbeid med ny strategisk plan, og behandling på kretstinget i juni 2016 er det foretatt en intern evaluering av måloppnåelsen i inneværende periodes plan. Målsettinger: Hovedmål Hovedmålet i perioden har vært å: «Tilrettelegge idrett og fysisk aktivitet for alle, og derigjennom øke andelen aktive medlemmer, særlig blant ungdom.» Vurdering av måloppnåelse: Idretten i Oslo kan tilby et bredt utvalg av aktiviteter, for ulike brukergrupper spredt ut over hele byen. Enkelt kan man si at det finnes tilbud for alle. Et annet spørsmål er om det finnes aktiviteter som er attraktive og tilgjengelige for alle. Idrettsregisteringen viser at vi treffer det store flertallet i barneidretten (figur 1, og deltagelsen er stadig økende. Men det er også store forskjeller fra bydel til bydel. Organisasjonsprosenten varierer fra 61,1% i Søndre Nordstrand bydel og 62% i Bjerke bydel, til godt over 100% i et flertall av bydelene (tabell1). Dette viser at fortsatt har arbeid å gjøre for å få med alle barna i idretten. Figur 1. Medlemsutvikling og befolkningsutvikling 6-12 år. Medlemmer 6-12 år 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 medlemmer K 6-12 medlemmer M 6-12 innbyggere K 6-12 innbyggere M 6-12
Tabell 1. Organisasjonsprosent 6-12 år per bydel (2014). Bydel 6 12 år (%) Vestre Aker 268,7 St.Hanshaugen 195,5 Østensjø 164,4 Nordre Aker 163,6 Frogner 140,1 Grünerløkka 136,4 Nordstrand 125,7 Grorud 111,5 Alna 110,1 Ullern 107,6 Gamle Oslo 97,6 Sagene 91,0 Stovner 86,4 Bjerke 62,0 Søndre Nordstrand 61,1 I ungdomsidretten er deltagelsen betydelig lavere, men vi ser at aktivitetsutviklingen følger befolkningsveksten. Tallene viser at vi i liten grad har lykkes med å øke andelen aktive medlemmer blant ungdom (figur 2). Variasjonen i deltagelsen mellom bydelene er betydelig og tallene tegner et svært negativt bilde av ungdomsaktiviteten i store deler av byen (tabell 2). Figur 2. Medlemsutvikling og befolkningsutvikling 13-19 år (2014). 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 Medlemmer 13-19 år 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 medlemmer K 13-19 medlemmer M 13-19 innbyggere K 13-19 innbyggere M 13-19 Tabell 2. Organisasjonsprosent 13-19 år per bydel (2014). Bydel 13-19 år (%) Vestre Aker 196,7
Gamle Oslo 121,4 Østensjø 100,4 Frogner 87,8 Nordre Aker 87,0 Sagene 83,6 St.Hanshaugen 74,7 Nordstrand 73,7 Grünerløkka 71,5 Ullern 65,5 Alna 60,0 Grorud 56,4 Stovner 54,2 Søndre Nordstrand 43,7 Bjerke 29,0 Målsettinger innenfor innsatsområder Innsatsområde aktivitet: Mål: «Idrett og fysisk aktivitet for alle som ønsker det.» For å oppnå dette målet har vi sagt at vi i perioden skal arbeide for: - et åpent, inkluderende og variert aktivitetstilbud - å legge til rette for å få med flere barn og ungdom og gi dem idrettslige utviklingsmuligheter i tråd med egne ambisjoner - å trygge idrettslagenes økonomiske rammevilkår - å formidle kunnskap om betydningen av idrett og fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv Vurdering: Som tidligere nevnt er det stor bredde og variasjon i aktivitetstilbudet i hele byen og nye aktiviteter kommer stadig til. I hvilken grad tilbudet oppleves som åpent og inkluderende har vi ikke data på, men det finnes uten tvil noen barrierer som vi vet hindrer deltagelse. Fattigdom og kostnader forbundet med aktivitet vet vi at helt sikkert holder mange barn og ungdom borte fra idretten. Mangel på tilbud i nærhet til hjemmet er også et hinder for deltagelse. Det gjøres en rekke tiltak for å styrke aktiviteten i de områdene av byen hvor deltagelsen er lavest, men det er et spørsmål om de tilgjengelige virkemidlene er sterke nok. At ungdom slutter med idrett har ulike forklaringer, noen bedre enn andre. Det største problemet kan synes å være ungdom som faktisk ønsker å fortsette sin idrettsaktivitet men likevel slutter. Mangel på medbestemmelse og utviklingsmuligheter i tråd med egne ambisjoner er trolig en sentral forklaring på dette. Det er fra idrettskretsens side i liten grad gjort målrettet arbeid for å påvirke aktivitetsutviklingen i idrettslagene. Sett bort fra tiltakene innenfor ordningen inkludering i idrettslag overlater vi til særidrettene og idrettslagene å utforme aktivitetstilbudet. Det er aktuelt å diskutere om idrettskretsen skal
sette av ressurser til å arbeide med dette spesielt og/eller bruke målretting av tilskuddsmidler som verktøy. De økonomiske støtteordningene til idrettslagene er sterkt forbedret i perioden, og idretten i Oslo har trolig aldri hatt bedre økonomiske rammevilkår enn det som oppleves i dag. Svak måloppnåelse innenfor ungdomsidretten tyder på at det liten sammenheng mellom idrettslagenes tilgang på offentlige midler og aktivitetsutviklingen målt i medlemskap. Idrettskretsens formidling av kunnskap om betydningen av idrett og fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv er forbeholdt det spesifikke arbeidet i folkehelsetiltakene, Aktiv på dagtid og 60pluss. Konklusjon: Det er identifisert flere utfordringer som begrenser enkeltindividers mulighet eller lyst til å ta del i det organiserte idrettstilbudet i Oslo. Idrettskretsen har i perioden hovedsakelig hatt fokus på idrettslagenes rammevilkår, og trolig er rammevilkårene for idretten i Oslo historisk gode. Det er grunnlag for å diskutere om OIK i større grad skal drive direkte påvirkning av i aktivitetstilbudet for å gjøre det enda mer tilgjengelig og attraktivt. Innsatsområde medlemsorganisasjon: Mål: «En veldrevet idrettsorganisasjon med kompetente og motiverte tillitsvalgte» For å oppnå dette målet har vi sagt at vi i perioden skal arbeide for: - et variert og helhetlig kompetansetilbud som møter idrettsorganisasjonens behov - at alle idrettslag driver sin virksomhet i henhold til idrettsforbundets lover og regler - å synliggjøre osloidrettens frivillige innsats og tydeliggjøre dens samfunnsmessige betydning Oslo Idrettskrets bruker mye ressurser på organisasjonsutvikling gjennom veiledning og kompetanseutvikling i idrettslagene. Det er svært god utvikling i perioden med økt deltagelse på kurs og andre kompetansehevende tiltak (tabell 2). Interessen for kompetansetilbudet viser at vi treffer idrettsorganisasjonens behov. Tabell 2. Utvikling i antall kompetansehevende tiltak 2010-2015 År Antall tiltak Antall deltakere 2010 35 480 2011 45 550 2012 53 1020 2013 41 990 2014 50 1200 2015 70 pr. okt Ca 1500 Basert på det løpende kontrollarbeidet som utføres i forbindelse med fordeling av offentlige midler er det grunnlag for å si at idrettslagene driver stadig bedre og i tråd med lover og
regler. Et økende antall idrettslag leverer tilfredsstillende dokumentasjon innenfor fristene som er satt for ulike ordninger. Det er grunn til å tro at profesjonaliseringen av idrettslagene, med flere administrativt ansatte virker positivt på dette. Det er ikke gjort særskilte tiltak for å synliggjøre osloidrettens frivillige innsats og tydeliggjøre dens samfunnsmessige betydning i perioden. Behovet for å få gjennomført en forskningsbasert undersøkelse har vært diskutert. Temaet er naturligvis en del av budskapet i idrettskretsens dialog med det offentlige. Konklusjon: Idrettsorganisasjonen i Oslo er veldrevet. Idrettskretsens kompetanseutviklende arbeid er i god utvikling, og tilbudet treffer i stor grad idrettslagenes behov. Innsatsområde anlegg: Mål: «Flere og bedre idrettsanlegg og full utnyttelse av eksisterende anlegg» For å oppnå dette målet har vi sagt at vi i perioden skal arbeide for: - at det settes av tilstrekkelig med arealer til idrettsanlegg - å øke de økonomiske rammene for utbygging, drift og vedlikehold av idrettsanlegg - økt innflytelse på utbyggingsrekkefølgen på idrettsanlegg på basis av behovsanalyser - miljøriktige og energieffektive idrettsanlegg Idrettens plass i byutviklingen har vært et sentralt tema i perioden. At det settes av arealer til idrettsanlegg er ingen selvfølge gitt at idrett ikke er en lovpålagt oppgave for kommunen og at det fra sentrale myndigheter ikke gis konkrete føringer for kommunal planlegging for idrett. Vårt fokus har derfor vært å få Oslo kommune til selv å behandle idrettsanlegg som en nødvendig og naturlig del av infrastrukturen i byen. Kommuneplanen som ble vedtatt høsten 2015 er tydelig på at det skal planlegges for idrett spesielt, og det er lagt inn krav om erstatningsarealer ved omregulering av eksisterende idrettsanlegg. Kommuneplanen sier også at det skal utvikles en «Oslonorm for idrettsanlegg». Å øke de økonomiske rammene for utbygging, drift og vedlikehold av idrettsanlegg er en høyt prioritert oppgave for idrettskretsen. Gjennom perioden, ikke minst i forbindelse med OL/PL-arbeidet, har behovet for et ekstraordinært anleggsløft i Oslo blitt synliggjort. Arbeidet med behovsplanen har også bidratt til å heve forventningsnivået knyttet til anleggsinvesteringer. De faktiske avsetningene har også økt gjennom perioden (figur 3).
1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Kroner (i tusen) Figur 3. OIKs eget oppsett av kommunale investeringer i idrettsanlegg 1995-2019. KOMMUNALE INVESTERINGER I IDRET TSANLEGG Andre prosjekter Valle Hovin Jordal Tøyenbadet Bislett Holmenkollen 1 200 000 1 100 000 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 - Budsjettår Idrettskretsens rolle som idrettsråd overfor kommunens administrasjon og politikere er styrket gjennom perioden. Påtroppende byråd har på linje med det avgåtte vært tydelig på at de lytter til idrettskretsen i prioriteringer, noe som også har vært fulgt opp av andre partier i bystyret. Økt innflytelse på utbyggingsrekkefølgen på basis av behovsanalyse er stresset i perioden. At kommunen selv utfører behovsanalysen styrker budskapet. Resultatet er en behovsplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet som er utarbeidet i Bymiljøetaten og p.t. ligger til politisk behandling. Det er ventet at behovsplanen skal gi bedre grunnlag for beslutninger, forutsigbarhet og raskere gjennomføring av prosjekter. Miljøriktige og energieffektive idrettsanlegg følger av Oslo kommunes strenge krav i egne prosjekter. Konklusjon: Målet om flere og bedre idrettsanlegg er nådd, men anleggsdekningen er ikke tilfredsstillende. Anleggsdekningen er noe forbedret i perioden tross sterk befolkningsvekst. Idrettens plass i byutviklingsarbeidet er styrket i perioden. Det er gjort grunnarbeid som gir forventninger om et økt nivå for anleggsinvesteringer i kommende periode.