Quo vadis, Etiopia? befolkningen forblir en av verdens laveste.

አዲስ አበባ Dette er i fokus: NMS team: Klaus-Christian Küspert kck@nms.no Sonja Küspert sak@nms.no Marit Breen mbr@nms.no Sophie Küspert- Rakotondrainy skr@nms.no Mparany Rakotondrainy mpr@nms.no Ny Blomst red. adressen nmsethio@gmail.com Postadresse: Gender: Likestilling mellom menn og kvinner Youth: Ungdomsarbeid Minorities: Etniske minoriteter og marginaliserte grupper Vi jobber for et sunnere samfunn i Etiopia Se mer på side 14 Norwegian Mission Society P.O.Box 5552 Addis Ababa, Ethiopia Besøksadresse: Norwegian Mission Society Kebele 09/10, Kasanchis, Addis Ababa, Ethiopia Quo vadis, Etiopia? Det er urovekkende nyheter fra Etiopia: Kamper mellom demonstranter og politistyrker i Oromia, blodige etniske konflikter i Gambela, og over 10 millioner rammet av tørke og avhengige av nødhjelp. Men så er det andre nyheter også: En flunkende ny bybane i Addis, gigantdammen ved Nilen som snart produserer strøm til inn- og utland og Ethiopian Airlines som et av verdens mest aktive flyselskap. Tallene er entydige: Etiopias økonomi vokser raskest i hele Afrika. I følge Verdensbanken forventes det at Etiopias BNP øker med 9,7 % årlig mellom 2015 og 2017. Økt produktivitet i agrarsektor, utbygging i kraftproduksjonen og moderniseringen av infrastrukturen trekkes spesielt frem. Landet moderniseres i rasende fart og Addis skal bli "Afrikas hovedstad". Skyggesidene er like synlige. Luft og vannforurensingen øker dramatisk, og forskjellen mellom fattig og rik blir raskt større. Mens bensin ble billigere i 2015, har prisen på de viktigste matvarene steget dramatisk, og mens skyskraperne skyter i været blir leieprisene for leiligheter så dyre at folk med vanlige lønninger er tvunget til å flytte langt ut av byen. Verdensbanken konkluderer tilsvarende nøkternt: Statistisk kan Etiopia bli et mellominntektsland inntil 2025, men gjennomsnittsinntekten for den langt største delen av befolkningen forblir en av verdens laveste. Det som rapporten ikke tar hensyn til er den skjøre politiske og sosiale situasjonen i landet. Den økonomiske utviklingen er lite inkluderende. Veksten skjer gjennom storprosjekter uten å øke velstanden til den største delen av befolkningen. Kapital akkumuleres i få hender og systemet oppleves som svært urettferdig. Antallet forholdsvis velutdannete, Addis Abeba, nr. 1-2016 men arbeidsledige og mer og mer desperate unge menn uten fremtidsutsikter vokser. Fokuset på etnisk tilhørighet øker og fører til stadig større spenninger. I Oromia, delstaten til oromo folket, den største etniske gruppen i Etiopia, har det lenge vært misnøye over manglede politisk og økonomisk innflytelse. I høst kom det til voldelige sammenstøt i Oromia etter beslutningen om å utvide Addis Abeba by. Demonstrasjonene hadde helt fra starten en etnisk undertone, og kom raskt ut av kontroll. Sentralregjeringen på sin side slo hardt ned på opprøret. Resultatet: mellom 100 og 200 drepte, mest unge demonstranter skutt av politiet. I tillegg begynner sammensvergelsesteoriene å blomstre: Blir demonstrasjonene styrt fra utlandet som ønsker å destabilisere Etiopia og bruke Oromia som base for terrororganisasjoner? Eller er det bare rykter som regjeringen setter ut i livet for å kunne slå ned på demonstrantene? Faktum er at det må et konstant press fra øvrighetens side til for å sikre ro og orden. Faktum er også at opprøret i Oromia er hissig og mangler perspektiver. Er det så valget mellom pest og kolera? Et autoritært regime som skyter skarpt på fredelige demonstranter, men som opprettholder ro og orden og garanterer økonomisk vekst - eller et opprør i frihetens navn som uunngåelig vil føre til borgerkrig og i verste fall en ny "failed state" på linje med Somalia eller Afghanistan? De kristne kirkene opptrer som meglere i denne krisen, i Kristi navn og i interessen av alle kristne: omtrent 50 % av befolkningen i Oromia er muslimer, og ingen kan være tjent med en langvarig borgerkrig med svært usikker utgang. Vi i NMS følger med og håper og ber for en fredelig løsning for Etiopia. Klaus-Christian

Fortsatt støtte til grasrot evangelisering i Blånildalen Tekst: Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no; foto: Johannes Austgulen, joh-aust@online.no FAKTA Prosjektnummer: 520 304 Prosjektnavn: Gi evangeliet videre i Blånildalen Prosjekter inkluderer: 520 394 Abay Valley Synod Congregation Development 520 402 Disciple Training Prosjektperiode: 2016-2018 Prosjektansvarlig: Obsa Raga Rådgiver: Mparany Rakotondrainy (vikar) Hovedmål: Evangelisering og kirkebygging i sårbare områder i Blånildalen og Metekel med hovedfokus på gumuz og andre marginaliserte grupper. Fra 2016 står et nytt prosjekt i sentrum av "Gi evangeliet videre i Blånildalen". Navnet er "Abay Valley Congregation Developmet Project" - menighetsutvikling i Blånildalen. Prosjektet blir administrert av prosjektkontoret ved ungdomssenteret i Kamashi hvor Obsa Raga er leder. Mens "Synod Set-up Project" som koordineres ved samme kontoret i Kamashi, ser mest på det administrative og på utdanningen av fremtidige ledere, har dette prosjektet fokuset på grasrota: Vi vil støtte det kirkelige arbeidet i de områdene hvor det ennå ikke er stabile strukturer og hvor menighetene ikke er i stand til å betale lønninger eller til å bygge enkle kirker: I Metekel, i Jaso og i Sirba. I tillegg støtter prosjektet utviklingen av et sang- og liturgibok på gumuz. Et viktig mål for vårt arbeid - helt i tråd med Mekane Yesus sin strategi - er selvstendiggjøring av menighetene. Det er menighetene som normalt betaler lønn til prester og evangelister, som bygger og vedlikeholder kirker og som bidrar til drift av synodekontorene. Et viktig mål for NMS er ikke å skape nye avhengigheter, men å istandsette menighetene til å være selvdrevne. Likevel finnes det fortsatt områder hvor strukturene er for svake og befolkningen for fattig til å kunne oppfylle disse forpliktelsene. Det er her det nye prosjektet trer støttende til. Et viktig mål for vårt arbeid er selvstendiggjøring av menighetene. Enda preker evangelist Gemer Jote i Ny Chessega (se neste side) under fri himmel. Menighetens store ønske er et tak over hodet Side 2

Chessega har blitt historie! Tekst: Gudrun og Johannes Austgulen; foto: Johannes Austgulen, joh-aust@online.no Da vi kom tilbake til Sirba området i Blånildalen i slutten av februar opplevde vi så store endringer i bostedsmønsteret at det var nesten ikke til å tro. På grunn av den store dammen som bygges, The Grand Ethiopian Renaissance Dam, som etter hvert vil oversvømme alle lavereliggende områder langs Nilen, har hele landsbybefolkninger måttet flytte høyere opp i landskapet og etablere nye bostedsområder der. Vårt besøk ned til våre kjære gumuz venner fant sted bare en ukes tid etter at folkeforflyttingen var et faktum. Den store Chessega landsbyen med både Mekane Yesus kirke og en større offentlig skole var nå plutselig blitt historie. Dette gjelder selvsagt også andre landsbyer. De to misjonærboligene i dette nærområdet (etablert i årene 1996-97) har stått tomme siden de siste fastboende misjonærene, Gunvor Hofseth og Ann Gjertrud Moe, reiste til Norge sommeren 2005. Nå er det opprettet et nytt gumuz settlement på et større flatliggende område to-tre km nedenfor Koncho kommunesenter. Her er det i en hast bygget mengder med forholdsvis små bambushytter, og befolkningen har så langt fått fem hånddrevne vannpumper, mens den gode og vannrike Boka elva er blitt altfor langt unna nå, også Nilen selvsagt. Det nye beboelsesområdet kalles for Ny Chessega, men der er verken kirke eller skolebygg der ennå. Det må vel undervises under et tre inntil videre, eller myndighetene må sette opp en stor bambushytte til dette formål. besto av ca 150 personer, mest unge og barn. Hele gudstjenesten var på gumuz, og sangene var så absolutt friske. Tre litt større gutter trakterte sine trommer taktfullt, og en voksen person bidro med så sterke trommeslag at det kunne høres over store avstander. Gumuz presten Gemer Jote holdt dagens preken over sønnen som forlot sin far og skuslet bort hele arven sin, men som ble tatt imot med åpne armer da han til slutt vendte tilbake til sin fars hus. Prekenen ble understreket med mange bevegelser og gester. Vårt besøk til våre gumuz venner skapte mange følelser inni oss. En lang tidsepoke er forbi for folket ved den Blå Nilen. De mange landsbyer langs Nilen er borte, eller blir helt borte når dammen sluker alt. Nå blir det de større sentra som overtar, også i andre deler av Dalen og på begge sider av elva. Dette har sine fordeler angående helsetjeneste, skoler med mer, etter hvert som utbygging finner sted. Inntil den store vannflommen kommer det kan ta noen år før det skjer så vil det gode landet langs Nilen fortsatt bli benyttet til jordbruksformål, men det tar et par timer å gå dit ned fra den nye Chessega, og folk må overnatte der nede i sine tidligere hytter. Livet blir uansett ikke som før! Søndag 21. februar var vi til stede under gudstjenesten. Denne foregikk under et stort tre - på samme måte som vi opplevde for mange år tilbake. Menigheten Her, bare noen kilometer fra Koncho skal Ny Chessega bygges opp. Side 3

Vitamininnsprøytning for prester Tekst: Zerihun Gebre, EECMY-DMT, bearbeidet av Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no; Foto: EECMY-DMT Prester fra synodene i vest får delta på nyttige og fruktbare samlinger gjennom dette prosjektet som blir støttet av NMS og den norske Presteforeningen. Etter hver samling reiser prestene hjem til sine menigheter med ny energi. I 2015 organiserte Pastors Empowerment programmet fire samlinger, hvor også en rekke kvinnelige prester deltok. Det er alltid vanlig å intervjue noen av deltakerne etter hver samling. Her er noen av svarene: Rev. Berhanu Bultum: Jeg er prest ved Gimbi Jorgo synoden. Hvis denne typen kursing av prester hadde begynt for tjue år siden, ville jeg ha taklet mange av dagens utfordringer i kirken på en bedre måte. Pastors Empowerment programmet tar alltid opp aktuelle og relevante problemstillinger. Det hjelper prestene med å styrke medlemmene i menighetene og gjøre dem til sanne disipler. Jeg takker giverne som muliggjør disse lærerike møtene og som styrker hele kirken. Rev. Fekede Hundessa Jeg er prest i Abay Dabus Synoden. Pastors Empowerment møtene er viktig tid for fellesskap og læring. Programmet samler prester som ikke hadde sett hverandre på mange år, og hjelper dem til å vurdere sin tjeneste og gi vitemål om Kristi nåde. Jeg skulle ønske at programmet ville omfatte prester fra hele landet. Det er mange som ikke har fått sjansen. Rev. Gemechu Debela Jeg er fra Gimbi Jorgo synoden. Pastors Empowerment programmet har hjulpet meg til å se mitt spirituelle liv i lys av undervisningen jeg har mottatt. Disse kursene har så klart forbedret min tjeneste i menigheten, og jeg vil dele lærdommen med mine kolleger når jeg reiser tilbake. Jeg håper at jeg nå bedre kan møte utfordringene jeg står overfor. Disse møtene har også hjulpet meg til å delegere ansvar. Kurset er så bra at jeg synes vi bør øke antall dager. Disse kursene har så klart forbedret min tjeneste i menigheten, og jeg vil dele lærdommen når jeg reiser tilbake. Rev. Gemechu Debela De flests prestene kommenterte dessuten at kursene ved Bishoftu Betlehem Training Center har hjulpet dem til å forplikte sine menigheter til misjonsarbeid. Det store antallet konvertitter som kirken hadde i 2015 var frukten av denne typen kurs som oppfordrer prester til å planlegge for endring i sine menigheter slik at de kan bli mer misjonale. FAKTA Prosjektnummer: 520 239 Prosjektnavn: Pastors Empowerment Prosjektperiode: 2014 2016 Prosjektansvarlig: Rev. Yonas Yigezu. EEC- MY-DMT Director Hovedmål: Praktisk, spirituell og sosial forbedring av prestenes livs og arbeidssituasjon Prester og prestekoner er samlet ved et av årets Pastors Empowerment møter Side 4

Kvinner i kirken? Ja takk! Tekst: Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no; Foto: EECMY Arkiv NMS støtter f.o.m. i år et nytt og spennende stipendprosjekt i teologi for kvinner - kun kvinner! Mekane Yesus er den eneste kirken i Etiopia som ordinerer kvinner og per i dag er det ca. 70 ordinerte kvinnelige prester. MEN visste du at...... det ikke er en eneste kvinne i lederposisjoner i kirken (bortsett fra i kinnedepartementet)?... det ikke er en eneste kvinnelig president eller generalsekretær i noen av synodene?... ingen DASSC leder (utviklingsarbeid) noen sinne har vært kvinne?... kvinner med høy utdanning bevisst plasseres i "kvinneprosjekter" eller "kvinnedepartementer" som har meget begrenset innflytese?... selv om det ble vedtatt at alle partnerne ved kirkens partnermøte CMCR skulle stille med én mannlig og én kvinnelig delegat, hadde kun én av kirkens 25 synoder funnet en kvinnelig delegat?... en rekke av Mekane Yesus internasjonale partnere ikke støtter likestilling i kirken? Dere har ikke gjort leksene deres! Rev. Dr. Wakseyum Idosa, Kirkepresident i Mekane Yesus Argumenter fra synodepresidentene som: "Det finnes ingen kvalifiserte kvinner i vår synode"; "vi skal stille med ledere og det er ingen kvinnelig leder hos oss"; "det er ingen kvinner som kan nok engelsk for å kunne bidra til dette møtet" etc. er dårlige unnskyldninger. Til dette svarer Mekane Yesus president, Dr. Wakseyoum: "Da har dere ikke gjort leksene deres! " Rev. Tseganesh Ayele er leder fot kvinnedepartementet (DWM) i Mekane Yesus og koordinerer det nye prosjektet. Vi partnere bør ikke være alt for høye på pæra heller, til tross for det meget suksessfulle WEWEP programmet som setter "gender" på dagsordenen. NMS har i årevis akseptert at stipendene for teologisk utdanning i Begi Gidami Synod gikk til 100 % til mannlige oromo studenter - ingen kvinner, ingen minoriteter. Og noen av partnerorganisasjonene har dette til og med som et prinsipp: Stipend innen teologi gis kun til (konservative) menn! Nå tar vi et radikalt skritt i samarbeid med kirkens nasjonale kvinnedepartement (DWM). Vi gir stipend kun for kvinner! Gjennom prosjektet "Scholarship for female theologians" skal minst 10 kvinner årlig få stipend for høyere teologisk utdanning. Foreløpig er prosjektet begrenset til synodene i vest inkludert Blånildalen, men kvinnedepartementet ønsker et nasjonalt program som virkelig gjør en forskjell for kvinner. Man kan gjerne diskutere om man absolutt må ha teologisk utdanning for å kunne bli leder i en kirke eller en utviklingsorganisasjon som DASSC; og det er spesielt interessant hva som skjer med kvinnene etter endt utdanning - om de igjen forsvinner i noen nyopprettede kvinnedepartementer. Uansett - det å øke antall kvinner med høyere utdanning er bra, og kanskje blir det den ene eller andre kirkelederen ut av dem. Vi skal følge nøye med! FAKTA Prosjektnummer: 520 398 Prosjektnavn: Scholarship for female theologians Prosjektperiode: 2016-2018 Prosjektansvarlig: Rev. Tseganesh Ayele Rådgiver: Klaus-Christian Küspert (vikar) Hovedmål: Å styrke kvinnenes posisjon i kirka ved å gi øremerkede stipender til teologisk utdanning. Side 5

Drøm stort!, sier Meta Tekst og foto: Sophie Küspert-Rakotondrainy, skr@nms.no; FAKTA Prosjektnummer: 620 514 Prosjektnavn: Green Livelihood Program in Western Ethiopia (Green LiP) Prosjektperiode: 2014-2017 Programkoordinator: Kenesa Michael Rådgiver: Sophie Küspert- Rakotondrainy Hovedmål: Å øke matvaresikkerheten på landsbygda og styrke de marginaliserte folkegruppene i lavlandet Annen informasjon: Programmet består av 6 prosjektområder: Boji, Gimbi, Agalo, Metekel, Mao Komo Special Woreda og Begi/Kondala Side 6 Vi har flere røde tråder tvers gjennom hele Green LiP. En av disse trådene er kvinner og likestilling. Her er et knippe historier som viser noe av dette arbeidet, på tvers av de seks prosjektområdene. Uansett hva vi gjør og uansett hvor vi må alltid tenke på hvordan vi kan styrke kvinnenes rolle i samfunnet. Meta Mulugeta fra landsbyen Kiltu i Agalo kommune er bonde og alenemor til to døtre. Det sier seg selv at livet ikke er enkelt med disse forutsetningene. Dessuten hadde hun ikke støtte fra verken storfamilie eller et sosialt nettverk. - Jeg arbeidet dag og natt for meg selv og familien. Det var et enormt press, og jeg hadde ikke hjelp fra noen ikke en gang en skulder å gråte på. Det var tøft. For to år siden begynte Green LiP med å organisere 15 kvinnelige bønder fra Agalo i et kooperativ. Meta ble valgt som leder. Det var et uventet og utfordrende verv. Alenemoren Meta Mulugeta og medsøstrene i Agalo har nå klart å spare ca. 3500 kroner på 2 år! De fikk kurs i moderne jordbruksmetoder og sparing. - I begynnelsen var det veldig uvant å jobbe i et kooperativ. Men etter hvert ble fordelene veldig tydelige for meg og de andre kvinnene. Det ble et vendepunkt i livet mitt. I stedet for å streve alene begynte kvinnene å samarbeide. Den første suksessen var å selge litt mais på markedet. Dette gav mersmak. De begynte å spare pengene i fellesskap og investere i bedre frø og verktøy. Nå, to år etterpå har gruppen spart en staselig sum penger. - Jeg trodde aldri at vi kunne være i stand til å gjøre dette selv, men det kan vi altså! I tillegg til å øke produksjonen og spare penger har jeg nå fått venner jeg kan spørre om råd. Livet er ikke plutselig blitt veldig enkelt for Meta. Det er fortsatt tøft å være alenemor. Men hun har nå et håp for fremtiden og hun står ikke alene i utfordringene. Kvinnekooperativet ble et vendepunkt i livet mitt. Meta Mulugeta Leder for et kvinnekooperativ 14 år gamle Bewa Alemayehu fra landsbyen Jigida i Mandura nord for Blånilen skulle egentlig vært gift for lenge siden. Hadde alt gått etter planen til familien hadde hun nå vært mor til ett barn. - Jeg ble oppdratt til å ha dette som mål: Å bli giftet bort tidlig og få barn. Heldigvis fikk jeg lov til å starte på skolen, men foreldrene mine ville ta meg ut av skolen etter kun noen få år. Green LiP er klar over situasjonen til Bewa og mange andre jenter som tilhører den etniske gruppen gumuz. Derfor ble 15

jenter og deres familier fra landsbyen til Bewa støttet for å kunne fortsette skolegangen. Men til tross for denne støtten ville foreldrene til Bewa gifte henne bort. I gumuz kulturen er det nok at en gutt kommer til familien og sier at han vil gifte seg med ei jente. - Fem ganger kom en gutt til familien min og ville gifte seg med meg. Familien min startet til og med å forberede bryllupet. Men jeg nektet. Til slutt fikk jeg drapstrusler fra familien til gutten som ville gifte seg med meg. Dette viser hvor utrolig vanskelig det er for ei jente å gå mot viljen til familien. Green LiP staben ble en viktig støtte for Bewa i denne situasjonen. Med denne støtten klarte Bewa å få skoleledelsen til å snakke med familien, men de ville fortsatt ikke akseptere valget hennes. - Til slutt politianmeldte jeg saken. Det tror jeg ikke noen andre jenter fra landsbyen min har gjort før. Det fikk familien min til å gi opp. Familien støtter fortsatt ikke Bewas skolegang og mener at hun har tatt feil avgjørelse. Derfor fortsetter Green LiP med å støtte henne. I tillegg jobber Bewa for å få nok penger til skolegangen. Prosjektet jobber dessuten spesielt for å endre holdningene til barneekteskap og jenters og kvinners samtykke til Til slutt politianmeldte jeg saken. Det tror jeg ikke noen andre jenter fra landsbyen min har gjort før. Bewa Alemayehu (14) ekteskap. I Bewas landsby har vi holdt mange kurs om viktigheten til skolegang for jenter. Vi har flere kvinnelige ansatte som er gumuz og tjener sine egne penger. Disse er spesielt egnet til å vise befolkningen at å være en stolt gumuz, ikke trenger å bety tidlig ekteskap for jenter. Enken Asha Ibrahim bor alene i landsbyen Shombola i Begi-området. Døtrene, som er giftet bort, prøver å hjelpe mora så godt de kan, men de kan heller ikke alltid få endene til å møtes. Asha jobber derfor som dagsarbeider hos bøndene og planter litt grønnsaker i sin egen hage. Husdyravl hadde alltid vært et uoppnåelig mål for henne. - Å ha husdyr er som oftest forbeholdt de rike i landsbyen. Hvordan skulle jeg klare å samle nok penger til å skaffe meg en sau når jeg ofte ikke en gang har nok penger til mat? Staben i Green LiP så raskt at Asha var en klok dame, og kurset henne i husdyrhold og moderne grønnsaksproduksjon. Hun fikk så to geiter som startkapital. - Jeg kunne ikke tro mine egne øyne da jeg så geitene! Jeg er 40 år gammel, og snart en gammel dame. Men nå føler jeg meg som rene ungdommen! Noen få måneder etter at Asha fikk geitene fikk den ene 6 killinger. Hun begynte også å lage kompost som hun brukte til gjødsel. Dette ga bedre avl. - Nå trenger døtrene mine ikke å hjelpe meg lenger. Jeg klarer meg selv, og vel så det. Mitt nye mål er å selge geitene for å kjøpe meg en okse. Det kan det bli bra business av. Green LiP har mange aktiviteter og kampanjer for å støtte Meta, Bewa, Asha og andre kvinner. Vi viser at kvinner kan være gode på økonomistyring, kan ha lederverv og kan forsørge seg selv. Disse historiene viser ikke bare at noen få kvinner har bedre fremtidsutsikter. Det er eksempler på at holdninger i samfunnet kan endres og at kvinner også i Etiopia kan stå på egne ben. Green LiP støtter gumuz jenter med å stå imot presset fra familien om å gifte seg tidlig. Nå får flere jenter sjansen til å gå på skole, slik som Bewa fra Mandura. Side 7

En frisk gutt! Tekst og foto: Sonja Küspert, sak@nms.no Mens jeg var på prosjektbesøk i Kamashi fikk jeg muligheten til å møte en nybakt mor ved helsesenteret: Almaz Sayedu fikk en frisk gutt etter bare en time! FAKTA Den lille nyfødte i et nydelig teppet som ble strikket av en som følger facebook siden Knitting for Safe Motherhood. Almaz er en kvinne på 20 år som bor i Kamashi. Hun giftet seg ung, ble gravid og fikk ei jente allerede da hun var 15 år gammel. Selv om hun følger den tradisjonelle religionen og er sterkt knyttet til gamle gumuz tradisjoner, bestemte hun seg for ikke å føde alene utendørs, men å oppsøke fagkyndig hjelp. Hun er klar over fordelene med å ta i bruk hjelpen som finnes. Da hun nå, fem år senere, var gravid igjen gjorde hun det samme: hun gikk til svangerskapskontroll og fødte ved helsesenteret. Torsdag, 25. februar fikk hun en frisk gutt. Selv om Almaz følger den tradisjonelle religionen, bestemte hun seg for ikke å føde alene utendørs men å oppsøke fagkyndig hjelp. Prosjektnummer: 620 466 Prosjektnavn: Safe Motherhood Project Prosjektperiode: 2015 2017 Prosjektkoordinator: Desalegn Asefa Rådgiver: Sonja Küspert Hovedmål: Å forebygge fødselsrelaterte skader i Blånildalen. Mulighet for transport av kvinner med fistelskade. Det var en glede da jeg kunne møtte Almaz og overrekke en lue og ett av de mange fine teppene prosjektet får fra kvinner i Norge. Den lille gutten sov fredelig og snart skulle han komme seg hjem sammen med mora til faren og en spent storesøster på fem år. Vi ønsker den lille alt godt og at han vil gi mye glede til familien og venner! Almaz er glad for at fødselen gikk uten problemer og at hun har fått en frisk gutt. Side 8

Planlagt støy Tekst: Sophie Küspert-Rakotondrainy og Mparany Rakotondrainy, skr@nms.no; foto: Klaus-Christian Küspert Vår stemme vår påvirkning ( Our voice our impact ) er mottoet til det nye prosjektet ved Kamashi ungdomssenter, Kamashi Youth Network Project. Og stemmer får vi sikkert høre, for stillferdig går det ikke til på ungdomssenteret! Det er på tide at etiopiske ungdommer, spesielt fra minoritetsgrupper får noe å si. Kamashi Youth Network Project jobber sammen med NMS U, Lovasoa interkulturelle senter på Madagaskar, Mao Komo kultursenter i Tongo og Don Bosco ungdomssenter i Gambela i Etiopia. Gjennom dette samarbeidet skal ungdommer på tvers av nasjonale, etniske, språklige og religiøse grenser bli venner, dele erfaringer, hjelpe og støtte hverandre, og bidra til en utvikling som inkluder ungdommen. Aktivitetene i prosjektet er spesielt rettet mot musikk, idrett, kunst, IKT og engelsklæring. Gjennom disse aktivitetene skal ungdommene bli bedre kjent med seg selv og andre, utvikle sine ferdigheter og bli utrustet til å påvirke samfunnet sitt. Ungdomssenteret i Kamashi blir hovedsenteret for prosjektet, men vi planlegger også utvekslingsreiser til andre land. Første aktivitet ut er et besøk fra Kristne Videregående skole Trøndelag. Se s. 18. Prosjektet går fra 2016 til 2018. I denne perioden ønsker vi også å oppgradere senteret slik at det kan gi enda bedre service til ungdommene som bor rundt og dem som kommer på besøk. Det er spesielt viktig at Gumuz ungdommene som tilhører en folkegruppe som lenge har vært undertrykket i samfunnet nå vil få tiltro til seg selv og til at de faktisk kan ha innflytelse på sitt eget og andres liv. Ungdommene skal få teste samfunnets lydanlegg. Så dersom vi hører musikk, latter og annen støy fra Kamashi, så vet vi at det er ungdommene som tester samfunnets lydanlegg. FAKTA Prosjektnummer: 720 719 Prosjektnavn: Abay Valley Synod Youth Network Project Prosjektperiode: 2016-2018 Prosjektansvarlig: Hambisa Ayana Rådgiver: Mparany Rakotondrainy Hovedmål: Styrke ungdommens muligheter og talenter gjennom kunst og idrett,og hjelpe ungdommen ti å bygge relasjoner gjennom fellesskap og utveksling Ungdommene har det morsomt ved Kamashi ungdomssenter. Her ved Summer Together arrangementet Side 9

Livet vs. Maritu (NB: Maritu vant) Tekst: Sophie Küspert-Rakotondrainy, skr@nms.no; Foto: Klaus-Christian Küspert FAKTA Kvinne, foreldreløs, fra minoritetsgruppen gumuz. Maritu har alle odds mot seg i livet. Likevel smiler hun. En høy, pen ung kvinne, moderne kledd, sminket og ordnet på håret, student ved Mekane Yesus seminaret i Addis Abeba... Dette er Maritu Gindaba (27), gumuz sangeren som var i Norge på NMS generalforsamlingen i 2014, en intelligent og hyggelig dame. Men det vanskelige hun har opplevd vises ikke på utsiden. Det bærer hun på innsiden. Prosjektnummer : 720 633 Prosjektnavn : Western Ethiopia Women Empowerment Program (WEWEP) (Kvinners posisjon i kirke og samfunn) Prosjektperiode : 2015-2017 Programleder Jeritu Berhanu Rådgiver: Marit Breen Hovedmål : Fremme kvinners rettigheter i kirke og i samfunn Programmet består av prosjekter i disse synodene: Western Synod Begi Gidami Synod Gimbi Jorgo Synod Birbir Dilla Synod Abay Dabus Synod Central Gibe Synod Maritu er nesten like gammel som meg, også eldst i søskenflokken. I hennes tilfelle er det fire yngre brødre hvorav den yngste er 12 år gammel. Men hvor mye mer måtte ikke Maritus tillit til Gud testes enn min? - Jeg ble født i Agalo, langt ute på landet. Faren min var evangelist i Mekane Yesus kirken og moren min var hjemmeværende. Barndommen min var god jeg var et lykkelig barn, forteller Maritu. Men barndommen tok en brå slutt da hun ble sendt på internatskole i Nejo på høylandet da hun var 6 år gammel. Noen år senere døde faren og moren sto igjen alene med fem barn og uten jobb. Hun tok strøjobber og plantet litt mais som hun solgte. Men det var aldri nok mat til familien. I flere år fikk Maritu små stipend gjennom diverse NMS prosjekter (maks 50 kr i måneden). Brorparten av stipendet gikk rett til Side 10

mat for familien. Maritu ble fort voksen. Etter at hun hadde studert i to år døde også moren. Lønnen til Maritu på 500 birr (200 kr) i måneden måtte være nok til å forsørge brødrene og dekke skolegangen deres. Har jeg noen sinne ofret en halv tanke på finansieringen av skolegangen til søsknene mine? Har du? Noen ganger var Gud borte for meg. Gud, hvor er du? ropte jeg. Men jeg fikk ikke svar. Etiopia har ikke statlig studielån eller stipendordning. Etiopia har heller ikke dagpenger for arbeidsledige, foreldrepenger eller støtte til foreldreløse barn. Maritu betalte brødrenes skolegang og sparte samtidig til videre studier for seg selv. Storfamilien hennes bodde på landet, var fattige og hadde nok med sitt. Så Maritu solgte mango, vasket klær og hjalp brødrene med leksene. Men det var aldri nok. Hun hadde ingen venner fordi hun ikke hadde tid eller overskudd til dette. De eneste kontaktene med andre var gjennom kirken. - Uten Guds hjelp hadde jeg aldri klart det. Når jeg ba følte jeg at alt ble litt lettere. Han trøstet meg. Men noen ganger var Han borte for meg. Gud, hvor er du? ropte jeg. Men jeg fikk ikke svar. Det var i denne tiden at Maritu for alvor begynte å skrive sanger. I mange av sangene priser hun Gud for Hans godhet i stedet for å bebreide Han for alle vanskelighetene. Mens hun gikk på skole i Nejo måtte hun synge på oromo, ikke morsmålet sitt, gumuz. All undervisning var også på oromo og det var om å gjøre å passe inn. Tilbake i Kamashi gikk alt på amharisk. Gumuz er alltid lengst nede på rangstigen. - Gud er nærmest når jeg ber på morsmålet mitt. Men det fikk jeg ikke lov til før. Nå har jeg lært at gumuz språket er like bra som oromo og amharisk. Det er frigjørende. Brødrene har respekt for Maritu. Side 11 En drøm ble oppfylt da Maritu fikk stipend av WEWEP programmet for å studere "gender and development". Hun har alltid hatt lyst til å hjelpe gumuz jenter. På landsbygda er søsterbytte blant gumuz fortsatt vanlig. Dette betyr at dersom en mann vil gifte seg må han gi Maritu synger på GF i 2014. Faksimile fra Ny Blomst 2014-3 bort søsteren til konas familie for å erstatte arbeidskraften som en kvinne representerer. Jentene blir tvunget til å avbryte skolegangen, og blir byttet bort som en hvilken som helst annen eiendel (til mannen). Nå har jeg lært at gumuz språket er like bra som oromo og amharisk. Det er frigjørende. - Vi må gripe fatt i roten til kvinneundertrykkingen. Det er foreldrene sin feil! De gir ingen sjanser til jentene. De gir dem ingenting! Maritu blir opprørt når hun snakker om dette. Hun forteller at gutter bare kan ta en hvilken som helst kjæreste, men dersom hun blir gravid, blir hun sittende igjen med barnet uten støtte fra barnefaren. Hun er veldig streng med brødrene så de ikke blir like hensynsløse menn. Og brødrene har respekt for Maritu. Hun støtter dem fortsatt med penger, og uten henne hadde de ikke klart seg. - Når jeg finner den rette vil jeg gifte meg. Men jeg har god tid. En dag vil jeg også ha barn, men ikke 5 stykker slik som vi var i søskenflokken. Og mannen min må være en god kristen som respekterer kvinner!

Forholds-mordere og andre mellommenneskelige ferdigheter Tekst: Obsa Raga, redigert av Sophie Küspert-Rakotondrainy FAKTA Obsa Raga, koordinator til Kamashi prosjektene deltok i et kurs kalt «Sharpen Y o u r I n t e r p e r s o n a l Skills» (skjerp dine mellommenneskelige ferdigheter) arrangert av SIL. Prosjektnummer: 720 694 Prosjektnavn: Kamashi Capacity Building Project (KCBP) Prosjektperiode: 2014-2016 Prosjektansvarlig: Obsa Raga Rådgiver: Mparany Rakotondrainy Hovedmål: Kurs og trening ved Kamashi ungdomssenter med fokus på ungdom og marginaliserte grupper Han forteller: Lokalt engasjement til tusen Dette var et veldig bra kurs! Fokuset var på Kolosserne 3, 12-14: «[...] Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet [...].» Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige... Kolosserne 3, 12b Tekst: Sophie Küspert-Rakotondrainy, etter informasjon fra Obsa Raga Tommy og Tigern øver på non-verbal kommunikasjon Vi lærte om veldig viktige temaer som å lytte, bygge tillit, håndtere konflikter, takle stress, hjelpe andre i sorg, være en motivator, hvordan man kan konfrontere andre, og hva som kan være «relationship killers» eller forholds-mordere. Det sistnevnte kan for eksempel være å se på telefonen mens man er i en samtale. Kurset inspirerte meg og hjalp meg til å reflektere over mine mellommenneskelige relasjoner og bli en bedre leder. Jeg delte lærdommen med mine kolleger i Kamashi i en to-dagers workshop etter at jeg kom hjem. Jeg ønsker å takke NMS [Kamashi Capacity Building Project] for å gi meg muligheten til å delta på dette kurset. Menighetene i og rundt Kamashi er veldig engasjerte i opprettelsen av den nye synoden i dalen (se prosjektet på neste side). 1500 mennesker deltok på denne konferansen i desember, ledet av synodepresident i Western Synod, Rev. Ephrem. Fokus var både på det strukturelle (å organisere den nye synoden og mobilisere ressurser) og på det spirituelle. Deltakerne ba for mange syke og 50 mennesker ble offisielt medlemmer av Mekane Yesus kirken i løpet av disse dagene. Side 12

Kristiansand frikirke støtter arbeidet "i dalen". Tekst : Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no; og foto: Sonja Küspert, sak@nms.no FAKTA Prosjektnummer: 720 692 Prosjektnavn: Abay Valley Synod Set up and Capacity Development Project Prosjektperiode: 2014-2016 Prosjektansvarlig: Obsa Raga Rådgiver: Mparany Rakotondrainy Hovedmål: Støtte til oppretting av en ny EECMY synode i deler av Benishangul Gumuz Frikirken har en lang fartstid her i Etiopia, men avsluttet aktivitetene for noen år siden. Nå er frikirkens Kristiansand menighet tilbake og støtter aktiviteter i Abay Valley Synod Set-up området. Sist i februar besøkte en delegasjon fra Kristiansand under ledelse av Dr. Svein Gunnar Gundersen Vest Etiopia med stopp bl.a. i Nekemte, Kamashi og Balo Didessa. I Didessa-dalen støtter frikirkemenigheten bl.a. byggingen av en kirke i et område hovedsakelig befolket av gumuz, og trening av prester. Videre er det planlagt å gi støtte til det I denne kirka i Balo Dedessa var det gudstjeneste med et svært livlig og godt ungdomskor som ble akkompagnert av to trommer. Prekenen ble holdt av en av prestene som var med i gruppen fra Kristiansand. fremtidige synodekontoret i Kamashi. NMS Etiopia har et godt forhold til misjonsvennene fra Kristianstad og hjelper gjerne med på å knytte kontakter og støtte samordningen av innsatsen; aktivitetene skal utfylle hverandre, og finansieringen kontrolleres og holdes adskilt. Det er fremdeles mye ugjort i det kirkelige arbeidet i Blånilog Didessadalen, og hver krone kommer godt med. Dessuten blir faren for avhengighet mindre når det er flere partnere om opprettelsen av en ny synode i området. Her står gruppa foran kirka som bygges i Anger Meti med støtte fra frikirken. I midten er Obsa Raga som koordinerer arbeidet. Side 13

NMS Etiopia er spreke vi vil ha GYM i alle prosjektene Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no Vi tar strategiarbeidet i NMS som en positiv utfordring! Vi er et flott team her i Etiopia med høy kompetanse, og prosjektene våre får svært positiv tilbakemelding. Men verden vi lever og jobber i er i sterk forandring. Samarbeidskirken Mekane Yesus har snart 8 millioner medlemmer og er en "global aktør"; Etiopia som har nesten 100 millioner innbyggere og er Afrikas raskest voksende økonomi, er ikke noe "lite utviklingsland". På den andre siden: forskjellen mellom fattig og rik vokser dramatisk og medfører mye nød og elendighet spesielt i byene; Etiopia og området rundt er ustabilt, der er sterke politiske, etniske og religiøse spenninger og et økende antall voldelige konflikter; situasjonen for små indigene fokkegrupper som gumuz og mao, og for kvinner flest har ikke blitt bedre. På bakgrunn av dette tar NMS Etiopia noen valg. Vi kan mye - men ikke alt! Vi bør ikke overvurdere vår innflytelse i en storkirke som Mekane Yesus, heller ikke betydningen for prosjektene våre for landet som helhet. Men vi kan gjøre en forskjell - store forskjeller - for enkeltmennesker, og vi kan sette noen viktige temaer på dagsorden. For vår region - Afrikas Horn - kan vi tenke oss følgende fokustemaer som står sentralt i alt arbeid og alle prosjekter: Yoga på høyt nivå! Er vi ikke spreke? Kan dere lese det vi har skrevet med kroppene våre foran porten til NMS Etiopia? Så se etter disse fargerike ringene i Ny Blomst. De skal markere hva som er hovedfokuset i hvilke prosjekter. Videre ligger hovedvekten i ALLE prosjektene på kompetansebygging og på konfliktsensitivitet ("Do No Harm"). Vi jobber for et sunnere samfunn i Etiopia NMS Etiopia har spesiell kompetanse på gender, minoriteter/urfolk og ungdomsarbeid. Vi har også lang og god erfaring med mat og miljø, og støtte til teologisk utdanning, så dette er noe vi ønsker å fortsette med. Ved utvikling av nye prosjekter skal vi tenke mest mulig på overlapping, dvs. at flere av temaene er berørt, og at det helst er Gender: Likestilling mellom menn og kvinner Youth: Ungdomsarbeid Minorities: Etniske minoriteter og marginaliserte grupper i alle prosjektene. Våre høyt kvalifiserte misjonærer bør ikke være låst til et prosjekt, men bruke fagkompetansen inn mot flere prosjekter, partnere og land. I en situasjon hvor spenningene stiger - også i og mellom kirkene - bør vi i mye større grad tenke på hvordan vi kan utfylle rollen som brobyggere. Mye av dette er fremdeles uklart, og det vil ta tid før det utformer seg en ny måte å arbeide på - for NMS Etiopia og generelt for NMS globalt. Men vi er på vei, det er spennende og vi kan gjøre en forskjell! Side 14

BE FOR... den politiske og sosiale situasjonen i Etiopia, for en fredelig løsning på konflikter og forsoning mellom folkeslag evangeliseringsarbeidet blant marginaliserte grupper og selvstendiggjøring av menigheter i Blånildalen alle dem som blir negativt berørt av byggingen av Blånil-dammen, og spesielt de som må flytte fra sine landsbyer at de som kommer til presteseminarene blir styrket i sin tjeneste og at det blir til velsignelse for menighetene styrke, visdom og mot til kvinner i ledende posisjoner i kirken at kvinner og menn sammen må jobbe for flere kvinnelige teologer og forståelse rundt gender i menighetene Green LiPs arbeid med å støtte de kvinnene som tør å gå mot samfunnets forståelse av hva en kvinne bør gjøre velsignelse for Maritu Gindaba og hennes fremtid arbeidet ved ungdomssenteret i Kamashi og Ingrid, Emilie, Milla og Hilde fra KVT den nye synoden i Blånildalen og koordinator Obsa Raga Marits studietid i England og forberedelsene til masteroppgaven Klipp ut og putt i Bibelen Styrke rettferdighet mellom kvinner og menn i bibelsk perspektiv Tekst og foto: Sonja Küspert, sak@nms.no Uka etter det store partnermøtet CMCR (se neste side), den 17. 18. februar, var over 200 kvinner fra hele landet samlet i Addis til Women s Forum. Her kunne de få inspirasjon og utveksle sine erfaringer. Temaet var både interessant og aktuelt. En av de to foredragsholdere, Tuula Siljanen fra Finland viste i sitt foredrag at kvinner i Etiopia på papiret har mange rettigheter og muligheter, både fra den etiopiske konstitusjonen, hvor flere artikler slår fast at kvinner har samme rettigheter som menn, fra bibelen Genesis 1,27: som mann og kvinne skapte han dem og Galaterne 3, 27-28: her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. Også Luthersk Verdensforbund har en Gender Justice Policy fra 2013. Dessverre er det i praksis annerledes, noe kvinnedepartementene og dette forumet jobber imot. Nøkkelstrategien i å forandre på situasjonen er bl.a. utdanning, deltakelse av kvinner i lederskap og avgjørelser, støtte bevisstgjøring osv. Tuula Siljanen er lærer ved presteseminaret i Addis Abeba og hadde et svært relevant foredrag Det aller fleste foregikk på amharisk, siden det er språket som favnet de fleste, dog ikke alle. Ikke bare vi deltakere fra utlandet hadde problemer med å forstå alt, men også kvinner fra distriktet som bare behersker sitt eget morsmål. Likevel er det en styrke og oppmuntring for kvinnene at de har sine egne møter. Vi håper at de får gehør for sine utfordringer og opplevelser. Side 15

For jeg var fremmed, og dere tok imot meg... Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no "Migration - Challenges ad Opportunities" var temaet for årets CMCR - det årlige møte mellom EECMY og 14 partnerkirker og -organisasjoner og en rekke internasjonale observatører - fra Missouri Synod til Luthersk Verdensforbund. Bibelteksten som var i fokus var Matteus 25, 35; "For jeg var fremmed, og dere tok imot meg..." Møte ble holdt i Addis Abeba 9. - 12. februar, og hovedtaleren fra partnernes side var Dr. Tomas Drønen fra Misjonshøgskolen (VID) i Stavanger. Til sutt vedtok møtet en erklæring til temaet som kan lastes ned på NMS sine nettsider under: http://www.nms.no/ mekane-yesus/category2963.html Ca. 120 delegater var samlet i 3 ½ dager for å drøfte ulike sider av dette fenomenet - fra arbeidsemigrantene fra Etiopia til den arabiske halvøya til krigsflyktningene fra Syria til Tyskland og Sverige. Foredragene og diskusjonene spente fra den enkelte kristnes ansvar i møte med flyktningene til kirkens muligheter og utfordringer i forhold til fenomenet migrasjon. Tomas S. Drønen fra MHS i Stavanger (nå VID) holder et interessant og engasjerende foredrag om temaet migrasjon fra et kristent perspektiv Familiesamling i DASSC Tekst: Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no foto: EECMY DASSC Den 8. og 9. februar hadde "DASSC-familien" samling i Addis Abeba - lederne i utviklingsorganisasjonen til Mekane Yesus kirken og representanter for partnerorganisasjonene. Hovedtemaet var ny strategiplan 2016 2020 og foredragene og diskusjonen var faktisk mye mer interessante enn temaet skulle tilsi! Det ble grundig tenkning og gode diskusjoner omkring kirkelig utviklingsarbeid! NMS ble bedt om å informere om Green LiP og om å organisere utviklingsarbeidet i et program med flere intervensjonsområder. Sophie Küspert-Rakotondrainy, Green LiP rådgiver, fasinerte tilhørerne gjennom sitt foredrag som kombinerte presis informasjon med skarp analyse. Dessuten var vi så heldige å ha Stein Hinderaker, lederen for NMS sitt program for Diakoni og Bistand (DB) på besøk. Som vanlig usedvanlig hyggelig og faglig svært givende! DASSC familien 2016. Sophie, Stein og Klaus-Christian er med på bildet! Finner du dem? Side 16

Et knippe lettleste rapporter - NMS Etiopia enda bedre på informasjon Tekst: Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no Januar og februar er årets mest travle måneder - for prosjektlederne, for rådgiverne og for representanten. Et stort antall rapporter skal skrives, leses og kommenteres. Sammenfatninger skal lages og tilbakemeldinger gis til prosjektog synodekontorene. For meg er det også givende tid; jeg får mye informasjon, har mange gode, noen ganger kritiske diskusjoner med prosjektledere og rådgivere, og ikke sjelden komme vi frem til nye tanker og ideer i fellesskap når vi går gjennom rapportene. Kamashi Projects: http://www.nms.no/gi-evangeliet-videre -i-blanildalen-etiopia/category2228.html WEWEP: http://www.nms.no/kvinners-posisjon-i-kirke-ogsamfunn-etiopia/category2246.html Ta en titt! Det lønner seg. Dette kan være en modell for måten å organisere arbeidet vårt på i fremtiden: noen få sentrale tema i stede av mange nokså ulike prosjekter. Vi er på vei. Likevel, bare den narrative delen til Green LiP rapporten har nesten 20 sider med mange tall og detaljer, og det er ikke akkurat noen lettlest tekst. Da kom Sophie på tanken å lage en "Easy Reader" - en sammenfatning av årsrapporten med noen bilder og overskrifter - og uten for mye detaljer på "prosjektkinesisk". Ideen smittet, Marit, Sonja og Mparany skrev også "Easy Readers" for sine respektive prosjekter, og nå sitter vi med hele 4 flotte informasjonstekster som dekker mye av NMS sitt arbeid her i Etiopia. Tekstene kan lastes ned fra NMS nettsiden under: Green LiP: http://www.nms.no/ landsbyutvikling-etiopia/category2232.html Safe Motherhood: http://www.nms.no/mor-barn-helseetiopia/category2238.html Se hvor flott det blir! Til alle dere som følger med på byggingen av Mao Komo Kultursenter i Tongo i regi av Green LiP: Her er nyeste bilde :-) Det store bygget er møtesal, de to mindre husene er kontor/ møterom/ kafé. Det gjenstår fortsatt en del arbeid, men det nærmer seg. Det mest spennende blir hengebroen mellom de to runde husene. Dere skal få se bilder når den kommer! SKR Side 17

Etiopia forandrer oss Tekst: Gruppe fra Kristen Videregående skole Trøndelag (KVT), foto: Sonja Küspert Når fire elever og en lærer reiser til Etiopia handler det ikke bare om kunnskap eller penger. Reisen og det nære møtet med mennesker som har lite, men som stråler, forandrer oss. Vi lærer takknemlighet. Og at denne må vises i handling. KVT har etterlatt spor ikke bare synlige som på veggen til ungdomssenteret men også i hjertene til ungdommene Kamashi Ungdomssenter er NMS-prosjektet som Kristen Videregående skole Trøndelag (KVT) støtter i år. En ukes tid i starten av mars fikk vi gleden av å bli geleidet fra Addis Abeba til Kamashi. Når vi i skrivende stund er på hjemveien, reflekterer vi over holdninger vi hadde på vei nedover om at vi skulle bidra til positiv forandring. Det vet vi at vil stemme. Men forandringens årsak ligger i nærkontakt med en virkelighet som forandrer våre holdninger. Vi ser at menneskeverd krenkes og at verden ikke behandler mennesker som er gitt lik verdi med like muligheter. Og vi ser at vi har et medansvar for å rette på noe av dette. Odd Anders With, lærer og skoleleder Ingrid: Denne reisen til Etiopia og til en helt annen kultur har gjort at jeg har vokst som menneske. Å komme fra Norge (hvor vi ofte tar alt for gitt) til Etiopia har gjort at jeg tenker over hvor heldig jeg egentlig er. Vi har i Norge så mange muligheter og goder at vi ofte ikke kan tenke oss til hvordan det er i andre land. Jeg har så utrolig mye å lære av disse ungdommene når det gjelder å være takknemlig for det jeg har. Jeg kan gå på skolen uten å være bekymret for om jeg klarer å betale for skolegangen min. Jeg håper erfaringene fra denne reisen kan være med meg i dagene fremover og minne meg på hva jeg faktisk har. Det er jeg som har muligheten og ansvaret til å hjelpe de som trenger det. Emilie: Før vi skulle reise ned til Etiopia fikk vi høre at dette var et rolig land som ikke hadde mye problemer. Da vi kom til Etiopia fikk vi erfare at det ikke alltid er slik, med mange ulike folkeslag som ikke alltid kommer like godt overens. Noen folkeslag har ikke hatt de samme mulighetene som andre. Etter å ha besøkt Kamashi Youth Center har jeg fått oppleve hvordan små prosjekt drevet av engasjerte mennesker, kan utgjøre en stor forskjell i flere menneskers liv og være med på å skape holdninger hos mennesker som vil kunne forandre et helt land. Milla: Reisen til Etiopia har forandret meg på utrolig mange måter. Jeg har innsett hvor lite jeg har tenkt over at det er ingen selvfølge å ha vann i springen, eller gratis skolegang. Det kunne vært meg som ble født i Etiopia når det er så mye større sjanse for å bli født i et slikt land i forhold til Norge. Det er på tide at flere våkner opp, og innser hvor heldige vi i Norge er for å ha en slik frihet vi har. Jenter i Norge kan bli det de vil og utdanne seg innen hvilket yrke man vil, men jentene i Etiopia må kanskje slutte på skolen fordi de blir gift og gravide som 16 år gammel. Likevel har jeg aldri sett noen være så sprudlende som jentene i Kamashi, til tross for en vanskelig livssituasjon. Det er viktig at vi tenker på andre enn oss selv i en slik situasjon, og begynne å oppføre oss som ordentlige medmennesker. Hilde: Før vi reiste til Etiopia var vi alle klar over at hverdagen i Norge og i Etiopia er veldig ulike, men forskjellene har aldri vert mer tydelige enn nå. Mange etiopiske innbyggere (spesielt jenter) må stå opp tidlig for å hente vann. Når de kommer hjem igjen bruker de lang tid på å lage mat før de går til skolen, noe som kan bety flere km til fots. Om du sammenligner tiden de bruker på morgenen til husarbeid og reise til skolen, med oss i Norge, bruker vel mange samme tid fra de står opp til de har kommet til skolen, som noen etiopiere bruker på å gå til skolen! Om forskjellene er så store på morgenene tenk deg hvor stor forskjellene blir på en dag, en uke eller et år! Side 18

Misjonshistorie på besøk Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no I februar hadde NMS Etiopia besøk av gode, gamle venner: Gudrun og Johannes Austgulen fra Kristiansand. Også i år dro de til sitt gamle arbeidsområde - Mendi og spesielt Sirba ved Blånilen for å besøke gamle venner og få fersk informasjon om dagens situasjon i dette området. Det er en glede for oss å ha disse usedvanlig hyggelige og hjelpsomme menneskene på besøk, men det er mer enn bare det: Gjennom en lang tjeneste "i dalen" er Gudrun og Johannes "levende historie" for oss, og gjennom mange personlige kontakter er de meget godt informert over hva som rører seg i området. Vi lytter gjerne til deres erfaringer, lærer fra historien og bruker deres råd for videreutviklingen av arbeidet. Velkommen tilbake! Gudrun og Johannes Austgulen foran kontoret i Addis Hilsen fra England Tekst: Marit Breen: mbr@nms.no; foto: privat I skrivende stund skinner sola gjennom biblioteks vinduet. Etter flere år i Etiopia er solstrålene på Engelsk jord kjærkomne. Dagene blir stadig lysere og våren har allerede ankommet Norwich. Det minner meg på at det finnes et liv utenom studiene, og at en stor del av det for min del fortsatt finnes i Etiopia. Jeg er takknemlig for tildelt spalteplass i Ny Blomst og for at jeg fortsatt kjenner at jeg er en del av staben. Det er en unik mulighet å kunne betrakte sine kollegaers arbeid og NMS Etiopia fra utsiden, slik også mange Ny Blomst lesere gjør. Jeg kjenner meg stolt over NMS Etiopia og takknemlig for å få være med på det som skjer der; enten det er fra utsiden eller innsiden. Og som dere i Norge så godt vet; NMS Etiopia er ikke begrenset til Etiopisk jord! Jeg hadde gleden av å få dele WEWEP arbeidet og mine erfaringer som rådgiver for kvinners rettigheter på et Forum for studenter her på universitetet i forrige måned. Det var det årlige Working in Development Forum der folk som jobber i ulike fagfelt innen bistand og utvikling deler sine erfaringer innen ulike tema i form av presentasjon og paneldiskusjon. Jeg var en del av panelet Gender and Development og fikk gi en smakebit av hvordan det kan se ut å jobbe innenfor dette feltet i en trosbasert organisasjon på landsbygda i Etiopia. Det var nok svært eksotisk for mange unge studenter. Nå er også forberedelser til Masteroppgaven i gang. Jeg gleder meg over å ha Penny Plowman som min veileder. Hun ledet et kurs i gender og utvikling som jeg deltok på her ved universitetet før utreisen til Etiopia i 2012. Penny har lang fartstid innen fagfeltet gender og organisasjonsutvikling og har også fulgt noe av arbeidet i Etiopia de siste årene som en slags mentor for meg. Så med det er også tema for masteroppgaven på plass, og jeg ser fram til å utforske denne tematikken nærmere fra MaiSeptember. Men før det står eksamener og innleveringer for tur og ikke minst påskeferie! Velsignet påske til dere alle sammen! Side 19