Miljøsaneringsbeskrivelse

Ulstein Eigedomsselskap KF Miljøsaneringsbeskrivelse Ulstein Samfunnshus 2014-08-28

J01 2014-08-28 For bruk Kristian Ulla Marthe-Lise Søvik Kristian Ulla Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 130, NO-4065 Stavanger Jåttåvågveien 18, NO-4020 Stavanger 2014-08-28 Side 2 av 42

Innhold 1 Innledning 6 1.1 Tiltaksbeskrivelse 6 1.2 Miljøkartlegging 7 1.3 Prøvetaking 7 2 Forekomster av helse- og miljøfarlig stoffer 8 2.1 Asbest 8 2.1.1 Eternittplater på tak 8 2.1.2 Gulvfliser 8 2.2 Bly 9 2.3 Flammehemmere 9 2.4 Ftalater 9 2.4.1 Gulvbelegg av vinyl 9 2.4.2 Gulvlister 9 2.4.3 Ftalatholdige isolerglassvinduer 9 2.5 KFK/HKFK/HFK-gass 10 2.6 Klorparafiner 10 2.7 Krom, kobber og arsen (CCA) 10 2.8 Kjemikalier 10 2.9 PCB 11 2.10 Pentaklorfenol 11 2.11 EE-avfall 11 2.12 Sammenstilling av helse- og miljøfarlige stoffer 12 2.13 Håndtering av tyngre rivemasser 14 2.13.1 Generelt om regelverket 14 2.13.2 Spesifikt for dette prosjektet 15 3 Eksponeringsrisiko før sanering 16 4 Miljøsaneringsbeskrivelse 17 4.1 Disponering av helse- og miljøfarlige stoffer som fjernes fra anleggene/bygningene 17 4.2 Asbest 17 4.3 Bly 18 4.4 Flammehemmere 18 4.5 Ftalater 18 4.5.1 Gulvbelegg og annen myk vinyl 18 4.5.2 Vinduer 19 4.6 KFK/HKFK/HFK-gass 20 4.7 Klorparafiner 20 4.8 Krom, kobber og arsen (CCA) 20 4.9 Maling og kjemikalier 21 4.10 Pentaklorfenol 21 4.11 Elektrisk og elektronisk utstyr 21 5 Konklusjon 22 2014-08-28 Side 3 av 42

Vedlegg 1: Analyseresultater og analysebevis fra ALS Laboratory Group Vedlegg 2: Bilder av enkelte av forekomstene Vedlegg 3: Plantegninger med enkelte av forekomstene inntegnet Vedlegg 4: Generelt om helse- og miljøfarlige stoffer og avfall 2014-08-28 Side 4 av 42

Sammendrag I forbindelse med riving av Ulsein samfunnshus i Ulsteinvik har Norconsult foretatt en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningen. Kartleggingen er oppsummert i denne miljøsaneringsbeskrivelsen. Bygningen som skal rives er et samfunnshus over 2,5 plan utført i betong og tre. Bygningen inneholder betydelige mengder bygningsdeler som inneholder helseog miljøfarlige stoffer. Nedenfor er en kort oppsummering av de viktigste funnene i bygningen: Asbest: Bølgeeternittplater på tak, gulvflis, lim under gulvflis Ftalater: Gulvbelegg, gulvlister, isolerglassvinduer Klorparafiner: Isolerglassvinduer CCA: Platting og blomsterkasser i impregnert trevirke Miljøsanering gjøres som første del av en riveprosess. Omfanget av en slik sanering er diskutert i kapittel 2. Hvordan de forskjellige forekomstene av bygningsdeler med helse- og miljøfarlig stoff over grensen for farlig avfall skal fjernes er angitt i kapittel 4. Betong er ønskelig å gjenbruke, men det er påvist konsentrasjon av PCB og tungmetaller over normverdi og Miljødirektoratets referansenivåer i maling på betongen. De lav-forurensede massene må da i utgangspunktet leveres til godkjent avfallsmottak, men det kan være mulig å gjenbruke hvis en risikovurdering utføres og denne viser at det ikke er risiko for spredning av forurensning. På grunn av bl.a. høye sink- og kvikksølvkonsentrasjoner vil trolig risikovurderingen vise at enkelte malingstyper må saneres for at betongen skal kunne gjenbrukes. 2014-08-28 Side 5 av 42

1 Innledning 1.1 TILTAKSBESKRIVELSE I forbindelse med bygging av Ulstein Arena skal eksisterende samfunnshus rives. Bygningen skal rives i sin helhet. Tabell 1: Informasjon om riveobjektet Adresse: Vikemyra 2 6065 Ulsteinvik Byggeår: Ukjent, antatt 60/70-tallet Berørt areal: ca. 1300 m 2 Beskrivelse: To etasjers samfunnshus oppført i betong og tre. Yttervegg i betong og leca. Trapper og etasjeskiller er utført i plasstøpt betong. Bæring av betongdekket mellom 1. og 2. etasje med plasstøpte søyler og dragere i 1. etasje. Innvendige vegger i 1. etasje er i stor grad lettvegger. Gulv er belagt med vinylbanebelegg og vinylfliser i det meste av 1. etasje og deler av 2. etasje. I selve salen og noen tilstøtende rom er det parkett. Enkelte rom har gulv i ubehandlet betong. Originale vinduer er enkeltglassvinduer. Det er satt inn nye vinduer på fasade mot fremsiden av huset i 1988. I 1. etasje er mange av disse skiftet ut. I 2. etasje er vinduer i salen mot baksiden blendet. Over 2. etasje er det en messaninetasje med galleri og maskinrom for kino. Bygningen har også uinnredet loft. Taket er belagt med eternitt. 2014-08-28 Side 6 av 42

1.2 MILJØKARTLEGGING Ved riving og rehabilitering skal det gjennomføres en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse (iht. krav i TEK10). Norconsult er engasjert for å foreta en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i forbindelse med de forestående rivearbeidene. Miljøkartleggingen tar sikte på å registrere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer som kan bli berørt av rive- og rehabiliteringsarbeider. Funnene fra kartleggingen er oppsummert i denne beskrivelsen, hvor det er angitt hvordan forekomstene kan identifiseres, mengde og hvilke krav som gjelder for miljøsanering av forekomstene. Selv om miljøkartleggingen tar sikte på å gi en så fullstendig oversikt som mulig, er det ofte ikke mulig å få registrert alle forekomster. Dette kan skyldes begrensninger i forhold til adgang, at bygget er i drift, eller at forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer ligger skjult i bygningskroppen eller på atypiske steder. Miljøkartleggingen er gjennomført av Kristian Ulla fra Norconsult AS, og befaring fant sted 13. august 2014. Under kartleggingen fikk vi tilgang til de fleste rom som berøres av tiltaket. Maskinrom for kino var avlåst, men kunne inspiseres visuelt gjennom prosjektorhull ut til galleriet. Trafostasjon i bygget var ikke tilgjengelig for kartlegging. Kartleggingen er basert på en visuell bedømmelse av konstruksjonene som skal rives. Under kartleggingen ble det foretatt mindre inngrep i konstruksjonene for prøvetaking og for å avdekke eventuelle forekomster av helse og miljøskadelige stoffer i bygningsmaterialene. Inngrepene ble foretatt ved hjelp av håndverktøy som kniver, hammer, meisel, brekkjern, skrujern og liknende. Vedlegg 4 viser en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer som det generelt letes etter under en miljøkartlegging, hvor det er vanlig å finne disse stoffene og hvilke egenskaper som gjør at det er viktig at disse stoffene fjernes på en forsvarlig måte. Rapporten omfatter ikke vurdering av grunnforurensning, muggsopp og andre sopper, skadedyr eller biologiske forurensninger som dueekskrementer, døde dyr og biologiske smittekilder. 1.3 PRØVETAKING Under kartleggingen er det tatt ut materialprøver av en del materialer som er sendt til kjemisk analyse i laboratorium for verifikasjon/avkreftelse av innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. Analyseresultater er gjengitt i Vedlegg 1. Enkelte forekomster finnes det så godt erfaringsgrunnlag på at er farlig avfall at det ikke blir vurdert som nødvendig med materialanalyser for å bekrefte dette. Disse forekomstene må håndteres som farlig avfall med mindre det kan vises med materialanalyser at konsentrasjonen av de aktuelle helse- og miljøfarlige stoffene er under stoffenes grense for farlig avfall som gitt av avfallsforskriften. 2014-08-28 Side 7 av 42

2 Forekomster av helse- og miljøfarlig stoffer Dette kapittelet inneholder en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer som har blitt registrert under miljøkartleggingen. Dersom man under rivearbeidene skulle støte på helse- og miljøfarlige stoffer, må rivingen avbrytes. Stoffene må deretter fjernes forsvarlig og leveres som farlig avfall. Eventuelt kan ekspertise hentes inn for bekreftelse/ avkreftelse av om det faktisk er helse- og miljøfarlige stoffer. 2.1 ASBEST 2.1.1 Eternittplater på tak Hele taket er belagt med bølgeeternittplater. Totalt ca. 670 m 2, hvilket tilsvarer ca. 10 tonn. Dette inkluderer også en stabel med eternittplater lagret i trapperom i 1. etasje. I tillegg må det påregnes å treffe på biter av eternitt andre steder i bygget. Det ble blant annet observert to eternittbiter på loftet. 2.1.2 Gulvfliser Originalt har det vært vinylgulvfliser på flere av gulvene i bygningen. Disse inneholder asbest. Disse er synlig flere steder i bygget. Andre steder ligger de skjult under ftalatholdig vinylgulvbelegg eller teppe. Under gulvflisene er det brukt asbestholdig, svart lim. Det ser ikke ut til at dette er brukt alle steder, men for å være sikker på å få med all asbest anbefales det likevel å gå ut i fra at det er asbestholdig lim under alle forekomster av asbestholdig gulvflis. I tillegg må det der hvor det er vinylgulvbelegg, men har vært asbestholdig gulvflis og det er rester av asbestholdig lim, håndteres som asbest. Totalt er det ca. 75 m 2 asbestholdige gulvfliser synlig i dagen, med asbestholdig lim under. Det er ca. 90 m 2 asbestholdig gulvflis under ftalatholdig vinylgulvbelegg, med asbestholdig lim under. Hele fraksjonen håndteres som asbest. Det er ca. 10 m 2 asbestholdig gulvflis med teppe over. Teppe fjernes og gulvflis og lim håndteres som asbest. Det er ca. 70 m 2 vinylgulvbelegg med asbestholdig lim under. Forekomstene er avmerket på vedlagte plantegning. 2014-08-28 Side 8 av 42

2.2 BLY Originale avløpsrør har blyskjøter. Da avløpsrørene uansett leveres som metall til gjenvinning, har ikke antall blyskjøter blitt registert. 2.3 FLAMMEHEMMERE Rørisolasjon av cellegummi inneholder erfaringsmessig så høy konsentrasjon av bromerte flammehemmere eller flammehemmeren antimontrioksid at rørisolasjonen må håndteres som farlig avfall. Det er totalt registrert ca. 20 lm cellegummiisolasjon i bygningen. 2.4 FTALATER 2.4.1 Gulvbelegg av vinyl Gulvbelegg av vinyl inneholdt frem til ca. år 2000 ftalater i så stort omfang at gulvbelegget er farlig avfall. Totalt er det ca. 340 m 2 ftalatholdig gulvbelegg av vinyl i bygningen. Nærmere angivelse av plassering og hvilke gulvbelegg som er ftalatholdige er angitt på vedlagte skisser. 2.4.2 Gulvlister Svarte og grå myke vinyl gulvlister finnes langs veggene i store deler av bygningen. Denne typen gulvlister inneholder erfaringsmessig så høy konsentrasjon av ftalater at de må håndteres som farlig avfall. Total mengde ftalatholdige gulvlister i bygningen er estimert til ca. 400 lm. 2.4.3 Ftalatholdige isolerglassvinduer Det har vært benyttet ftalater i isolerglassvinduer fra en gang på slutten av 1970-tallet frem til år 2005. Vinduer fra etter PCB-perioden og frem til 1990 klassifiseres som regel som klorparafinholdige (se kap. 2.6). Tabell 2 viser en oversikt over vinduer i bygningen som må håndteres som ftalatholdig farlig avfall. 2014-08-28 Side 9 av 42

Tabell 2: Oversikt over ftalatholdige isolerglassvinduer i bygningen. Fabrikat Antall Plassering Sanko 91 2 stk 1. etasje Pilkington 2004 (inkl. 2 stk ruter i dører) 11 stk 1. etasje O M Rakvåg 2003 7 stk 1. etasje Sum 20 stk 2.5 KFK/HKFK/HFK-GASS Det er plassert en stor kjølemaskin på baksiden av bygget som er koblet til en innedel plassert i kioskarealet. Kjølemaskinen inneholder 3,6 kg R407c, som er en HFK-holdig kjølegass. 2.6 KLORPARAFINER I bygningen er det brukt en mengde ulike typer isolerglassvinduer, flere av disse er for nye til å inneholde PCB. Vinduene kan imidlertid inneholde klorparafiner som frem til ca. 1990 i flere tilfeller ble brukt som erstatningsstoff for PCB. Tabell 3 gir en oversikt over isolerglassvinduer i bygningen som må håndteres som klorparafinholdige: Tabell 3: Klorparafinholdige isolerglassvinduer i bygningen. Fabrikat Antall Plassering HB 88 31 stk 1. og 2. etasje OMR 79 5 stk 1. etasje (inkl. 2 stk i dør) Sum 36 stk 2.7 KROM, KOBBER OG ARSEN (CCA) På utsiden av kiosken er det en platting og blomsterkasser i impregnert trevirke. Totalt ca. 0,6 tonn. 2.8 KJEMIKALIER Under befaringen stod det igjen en del malingsspann, oljerester og lignende i bygget, først og fremst i bod under trapp i foajé. Totalt ca. 30 kg. 2014-08-28 Side 10 av 42

2.9 PCB Det er en transformatorstasjon i bygningen. Tussa som er kraftverket ansvarlig for transformatoren kan opplyse om at den ikke skal inneholde PCB-holdig olje, eller ha gjort det. 2.10 PENTAKLORFENOL På kjøkken innenfor kiosk i 1. etasje er det våtromsplater som erfaringsmessig er pentaklorfenolimpregnert. Platene utgjør totalt ca. 55 m 2. 2.11 EE-AVFALL Elektrisk utstyr kan inneholde en rekke forskjellige helse- og miljøfarlige stoffer. Disse stoffene skal ikke separeres fra utstyret under miljøsaneringen, men utstyret skal leveres helt og uskadd til behandlingsanlegg for EE-avfall, som sørger for at de helse- og miljøfarlige komponentene fjernes på en forsvarlig måte. EE-produkter er alle produkter og komponenter som leverer, leder eller forbruker elektrisk strøm og inkluderer også nødvendige deler for å avkjøle, oppvarme, beskytte m. m. disse produktene. EE-produkter er nærmere definert i avfallsforskriften 1-3. Eksempler på produkter som er EE-avfall er beskrevet under EE-avfall i Vedlegg 4. Alle EE-produkter skal leveres som EE-avfall når de kasseres. Tabell 4 viser en oversikt over produkter i bygningen som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og som er EE-avfall. Tabell 4: Oversikt over EE-avfall i bygningen Produkt Helse- og miljøfarlige stoffer Mengde Kabelkanaler Bly, kadmium, ftalater Registrert, mengde ikke beregnet Trekkerør og div. el. bokser Bromerte flammehemmere Mengde ikke estimert Nødlysarmaturer og ledelys Lysstoffrør, sparepærer, kvikksølvdamppærer Annet EE-avfall (se eksempler i Vedlegg 3) Sum Nikkel, kadmium Kvikksølv Diverse ca. 10 stk ca. 100 stk ca. 0,5 tonn (usikkert estimat) ca. 1 tonn 2014-08-28 Side 11 av 42

Alle Alle Alle Alle Fasade Miljøsaneringsbeskrivelse Ulstein Samfunnshus 2.12 SAMMENSTILLING AV HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Helse- eller miljøfarlig stoff Et. Lokalitet Påvisningssted Mengde totalt Miljøsaneringsbeskrivelse Krav til behandling Asbest Alle Tak, loft, bunn av trapp Bølgeeternittplater, inkl. løse biter og stabel i 1. etasje. ca. 670 m 2 eternitt (~10 tonn) Asbestsanering. Leveres som asbest til godkjent avfallsmottak. 1. og 2. Se vedlagte plantegninger Asbestholdig gulvflis (inkl. under vinyl og tepper), asbestholdig lim og vinylgulvbelegg med asbestholdig lim ca. 245 m 2 Bly Hele bygningen Avløpsrør av støpejern Mengde ikke beregnet da dette leveres samlet. Saneres ikke særskilt, men leveres sammen med rørene. Leveres som metall til godkjent avfallsmottak. Flammehemmere Hele bygningen Rørisolasjon av cellegummi på rør Totalt ca. 20 lm Rives av rør og lignende og puttes i plastsekker el.l. Leveres som farlig avfall med innhold av BFH. Ftalater Se vedlagte plantegninger Vinyl gulvbelegg Totalt ca. 340 m 2 gulvbelegg Hele bygningen Gulvlister ca. 400 lm Rives normalt, men legges i egen container. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med ftalater. 1. Fasader Isolerglassvinduer av type Sanko 91, Pilkington 2004 og O.M. Rakvåg 2003 20 stk (inkl. 4 stk ruter i dører) Tas ut av veggen hele. Glasset må ikke knuse. Settes på bil eller i container. Under transport skal vinduene stå. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med innhold av ftalater. KFK/HKFK/HFKgass til kjøling. Bakside avbygg Kjølemaskin, stor 1 stk. Enhetene må tappes for miljøskadelig gass av kjølemaskinist. Gassen leveres til Returgassordningen eller til godkjent avfallsmottak 2014-08-28 Side 12 av 42

Alle Ute Alle Miljøsaneringsbeskrivelse Ulstein Samfunnshus Helse- eller miljøfarlig stoff Et. Lokalitet Påvisningssted Mengde totalt Miljøsaneringsbeskrivelse Krav til behandling Klorparafiner Fasader Vinduer av type HB 88 og OMR 79 (inkl. 2 stk i dør) 36 stk Tas ut av veggen hele. Glasset må ikke knuse. Settes på bil eller i container. Under transport skal vinduene stå. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med innhold av klorparafiner. Krom-kobberarsen Platting på forside, samt blomsterkasser Trykkimpregnert trevirke ca. 0,6 tonn Rives på vanlig måte, men legges i egen container. Leveres til godkjent avfallsmottak som CCAimpregnert trevirke. Kjemikalier Bod under trapp, kjøkken 2. et. Olje, maling, kjemikalier i flasker, bokser og kanner ca. 30 kg Samles sammen og leveres i originalemballasjen. Viktig ikke å blande kjemikalier. Leveres som farlig avfall til godkjent avfallsmottak. Pentaklorfenol 1. Kjøkken innenfor kiosk Marmorimitert baderomspanelplater ca. 55 m 2 Tas ned og legges i egen container evt. i container sammen med CCAimpregnert treverk. Leveres til godkjent avfallsmottak som impregnert trevirke. EE-avfall Alle Hele bygningen Kabelkanaler Registerert, mengde ikke beregnet Trekkerør og div. el. bokser Nødlysarmaturer og ledelys Lysstoffrør, sparepærer, kvikksølvdamppærer Total mengde EEavfall inkludert øvrig EE-avfall Mengde ikke estimert ca. 10 stk ca. 100 stk Ca. 1 tonn EE-avfall Utstyret demonteres forsiktig og sorteres i følgende fraksjoner: Lysrør Andre lyskilder Kabler/ ledninger Små enheter Store enheter Hvite- og brunevarer Det er viktig at komponentene i EE-avfallet ikke knuser. Dette kan føre til at de helse- og miljøfarlige stoffene frigjøres. Leveres til godkjent avfallsmottak som EE-avfall. 2014-08-28 Side 13 av 42

2.13 HÅNDTERING AV TYNGRE RIVEMASSER 2.13.1 Generelt om regelverket Betong, tegl, leca etc. er næringsavfall og skal i utgangspunktet leveres til godkjent avfallsmottak. I Norge er det tre avfallskategorier: Farlig avfall (deponikategori 1) Ordinært avfall (deponikategori 2) Inert avfall (deponikategori 3) Ubehandlet betong, tegl og leca er inert avfall. Dersom massene er malt, pusset eller har annen behandling kan massene leveres som inerte masser så lenge det ikke er grunn til å tro at grenseverdiene til innhold av organiske miljøgifter og utlekking av tungmetaller mm. i Vedlegg II til Avfallsforskriftens kap. 9 overskrides. Evt. tilstøtende fugemasse e.l. må også undersøkes, og vurderes etter samme kriteriene. Dersom disse grensene overskrides må massene leveres som ordinært avfall. Dersom grenseverdier for farlig avfall overskrides må massene leveres som farlig avfall. Det er konsentrasjoner i prøvetatt lag som er gjeldende, ikke gjennomsnittskonsentrasjoner. Selv om betong, tegl og leca i utgangspunktet er næringsavfall er det mulig å gjenbruke slike masser så lenge det ikke medfører uakseptabel risiko for forurensning. Hvis konsentrasjonen av helse- og miljøfarlige stoffer i betongen (i maling/mørtel) er under forurensningsforskriftens (kap.2) normverdi regnes det som at gjenbruk ikke medfører forurensning og massene kan gjenbrukes. Slike masser omtales ofte som «Ren betong» e.l. For at det skal kunne kalles gjenbruk må bruken av massene tjene et nyttig formål. Det er typisk erstatning for masser som ellers måtte blitt tilført for å fylle igjen rivegrop, benyttes som bærelagsmasser til veier e.l. Masser hvor konsentrasjonen i prøvetatt lag er mellom normverdi og grense for farlig avfall omtales ofte som «Lavforurensede masser» og må risikovurderes for å undersøke om gjenbruk medfører fare for forurensning. Prinsippet for håndtering av avfall fra rive- og rehabiliteringsarbeid er illustrert i Figur 1. Figur 1: Generelt avfallshåndteringsprinsipp 2014-08-28 Side 14 av 42

Miljødirektoratet gav i desember 2013 ut et faktaark (M-14 2013) omhandlende disponering av betongavfall hvor det blir presentert såkalte referanseverdier for enkelte metaller samt PCB. Referanseverdiene skal indikere konsentrasjoner som kan være uproblematiske å gjenbruke dersom betongen benyttes under fast dekke, se Tabell 5 Tabell 5: Referanseverdier hentet fra miljødirektoratets faktaark M-14 2013 om disponering av betongavfall (konsentrasjoner i mg/kg). Arsen Kadmium Kobber Krom Nikkel Bly Sink PCB 7 < 8 < 1,5 < 150 < 150 < 60 < 200 < 300 < 5 2.13.2 Spesifikt for dette prosjektet Det er ønskelig å gjenbruke betong fra riving i forbindelse med byggeprosjektet. Det er imidlertid påvist konsentrasjoner av helse- og miljøfarlige stoffer over forurensningsforskriftens normverdi i maling påført betongen. Konsentrasjonen overstiger også referanseverdiene i Miljødirektoratets faktaark M-14. Det kan likevel være mulig å gjenbruke betongen dersom en risikovurdering viser at gjenbruk ikke ville medføre vesentlig risiko for spredning av forurensning, evt. hvilke tiltak som er nødvendig for at det ikke skal være risiko for spredning av forurensning. Det er påvist relativt høye konsentrasjoner av sink i enkelte malingstyper. Det er derfor mulig at en risikovurdering vil vise at det er nødvendig å sanere enkelte malingstyper for å redusere risiko for spredning av forurensning. Dette utredes nærmere i en evt. risikovurdering. Dersom det ikke velges å gjennomføre risikovurdering og evt. sanering av enkelte malingstyper, må de lav-forurensede massene leveres som ordinært avfall til godkjent avfallsmottak. 2014-08-28 Side 15 av 42

3 Eksponeringsrisiko før sanering Det har blitt funnet en rekke bygningsdeler som inneholder helse- og eller miljøfarlige stoffer som asbest (gulvfliser, lim, eternittplater), ftalater (gulvbelegg), klorparafiner (vinduer) m.m. Det er ingen av forekomstene som krever umiddelbare tiltak for å hindre eksponering for helse- og miljøfarlige stoffer. Bakgrunn er at de helse- og miljøfarlige stoffene er lite tilgjengelig så lenge materialene står uberørt, og at bygningen ikke er i drift. Når rivearbeidene skal utføres, må det først gjennomføres miljøsanering slik som beskrevet i denne rapporten. Hvis det er noen som skal utføre arbeid i bygningen før miljøsanering og riving skal gjennomføres, er det viktig at de kjenner til de helse- og miljøfarlige stoffene som er påvist, slik at de ikke eksponerer seg selv eller andre for helse- og miljøfarlige stoffer. 2014-08-28 Side 16 av 42

4 Miljøsaneringsbeskrivelse I dette kapittelet er saneringsmåte for de avdekkede forekomstene av helse- og miljøfarlige stoffer angitt. 4.1 DISPONERING AV HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER SOM FJERNES FRA BYGNINGEN Etter at forekomstene av farlig avfall er fjernet forsvarlig fra bygningen må de leveres inn til godkjent avfallsmottak for farlig avfall. Hvis stoffene oppbevares på byggeplassen, skal de låses inn eller på annen måte sikres mot uvedkommende. Alle de store avfallsgjenvinningsfirmaene har systemer og utstyr for sikker oppbevaring, henting, transport og levering av stoffene. Slike firmaer sørger for levering til de riktige sluttmottakere. Tiltakshaver er øverste ansvarlige for avfallshåndteringen. I forbindelse med levering av sluttrapport når prosjektet er avsluttet er det krav om å dokumentere avfallshåndteringen. For ordinært avfall og lav-forurensede masser skal kvittering fra avfalls- og gjenvinningsanlegg eller andre lovlige mottak vedlegges sluttrapporten. For farlig avfall benyttes kopi av utfylte og signerte deklarasjonsskjemaer som dokumentasjon. Ved gjenbruk skal egenerklæring fylles ut. Dokumentasjonen skal generelt vise: Dato Bedriftsnavn på mottaker og avsender Avfallstype Mengde I tillegg skal tiltakshaver ha kopi av deklarasjonsskjemaer for farlig avfall. Riveentreprenøren er ansvarlig for å deklarere alt farlig avfall, samt å skaffe dokumentasjon på levering av ordinært avfall og lav-forurensede masser. Riveentreprenøren skal oppbevare og systematisere dokumentasjonen, og sette opp en samlet oversikt over endelige mengder og fraksjoner. Oversikten, samt den systematiserte dokumentasjonen, overleveres prosjektleder når miljøsanerings-/rivningsarbeidet er ferdig. Dersom det er vesentlige avvik fra avfallsplanen, må entreprenøren redegjøre for disse. 4.2 ASBEST Asbest kan kun saneres av firma godkjent for dette av Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet stiller strenge krav til håndtering av asbestholdige materialer. Alle arbeider som medfører fare for spredning av fibre er meldepliktige og underlagt krav til vernetiltak. Nedrivning eller bearbeiding av asbestholdige materialer skal derfor kun skje av godkjente virksomheter. Asbestholdige materialer skal pakkes forsvarlig og leveres til godkjent mottak. 2014-08-28 Side 17 av 42

Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7250 EAL-kode: *17 06 01 Asbestholdige isolasjonsmaterialer *17 06 05 Asbestholdige byggematerialer 4.3 BLY Avløpsrør av støpejern har bly i skjøten. Hvis de skal rives, så saneres de ikke særskilt, da metallmottaket vil fragmentere rør og skille bly fra jern. Blybeslag leveres som metall til godkjent metallmottak. 4.4 FLAMMEHEMMERE Rørisolasjonen rives av rørene og legges i plastsekker el.l.. Sekkene leveres til godkjent mottak for farlig avfall som farlig avfall med innhold av bromerte flammehemmere. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7155 EAL-kode: *17 06 03 Andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer 4.5 FTALATER 4.5.1 Gulvbelegg og annen myk vinyl Gulvbelegg og gulvlister med ftalater rives på vanlig måte, men legges i egen container. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med ftalater. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7156 EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer 2014-08-28 Side 18 av 42

4.5.2 Vinduer Fremgangsmåten for miljøsanering av ftalatholdige isolerglassvinduer og -balkongdører er som beskrevet under: Vinduene tas hele ut av veggen. Vanligvis settes vinduene stående på en trepall og spikres fast/til hverandre med trelekter på skrå. Dette for å gjøre opplasting og håndtering av vinduene under transport og på mottaket så enkelt som mulig. Vinduene settes i container eller rett på lastebil Glasset må ikke knuse under uttak eller transport Leveres til godkjent avfallsmottak som ftalatholdig isolerglassvindu Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7156 EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer Figur 2 Slik kan vinduer og balkongdører klargjøres for transport. 2014-08-28 Side 19 av 42

4.6 KFK/HKFK/HFK-GASS Kjøleanlegg miljøsaneres og rives som følger. Nedenstående rekkefølge skal følges: 1. Gass i kjøleanlegg skal evakueres til egne spesialbeholdere. Dette skal gjøres av kjølemaskinist med F-gass sertifikat. Gassen leveres inn som KFK-/HKFK/HFK-holdig gass til godkjent mottak for farlig avfall eller direkte til Returgass-systemet. 2. Cellegummiisolasjon tas av rørene og legges i plastsekker som leveres til godkjent mottak for farlig avfall som farlig avfall med innhold av bromerte flammehemmere. Se pkt. 4.4. 3. Rør kappes av og legges i container for metall. 4. Både anleggets innedeler og utedeler inneholder elektriske komponenter og er derfor å regne som elektrisk- og elektronisk avfall. Begge enheter skal derfor legges i egne oppsamlingsenheter for EE-avfall. Se pkt. 0. Ved deklarering av kjølegassen benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7240 EAL-kode: *16 05 04 gass i trykkbeholdere (herunder haloner) som inneholder farlige stoffer 4.7 KLORPARAFINER Fremgangsmåten for miljøsanering av klorparafinholdige isolerglassvinduer er lik som for ftalatholdige isolerglassvinduer (se kap. 4.5.2), men de deklareres som klorparafinholdige. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7158 EAL-kode: *17 09 03 Annet avfall fra bygge- og rivingsarbeid (herunder blandet avfall) som inneholder farlige stoffer. 4.8 KROM, KOBBER OG ARSEN (CCA) Impregnert trevirke sorteres ut fra annet trevirke og leveres til godkjent mottak for farlig avfall som farlig avfall. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7098 EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer 2014-08-28 Side 20 av 42

4.9 MALING OG KJEMIKALIER Maling og kjemikalier samles inn og settes i egne kasser. Leveres i originalemballasjen til godkjent avfallsmottak som farlig avfall. Ved deklarering av avfallet er avfallskodene avhengig av hvilke typer maling og kjemikalier som er gjensatt. Det vises til Tabell A i Norsas veileder for farlig avfall for deklarering av avfallet. 4.10 PENTAKLORFENOL Baderomspanel med pentaklorfenol rives på vanlig måte. Legges i egen container og leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med pentaklorfenol. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: Ikke eget avfallsstoffnummer, bruk 7098 EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer 4.11 ELEKTRISK OG ELEKTRONISK UTSTYR Alt utstyr som leverer, leder eller forbruker elektrisk strøm er når det kasseres å anse som EEavfall. Se for øvrig liste i Vedlegg 4 under EE-avfall. Hvite- og brunevarer settes i egne oppsamlingsenheter. Det resterende elektriske og elektroniske utstyret skal sorteres i fem klasser. Dette utstyret skal legges i oppsamlingsenhet av type som foreslått i tabellen: Nr. Innsamlingsgruppe Forslag til oppsamlingsutstyr 1 Lysrør Lysrørkasse/ lysrørstube 2 Andre lyskilder Tønne, kasse 3 Kabler og ledninger Container, kasse, stykkgods 4 Små enheter Pallebur, shelter, europall m/karmer 5 Store enheter Stykkgods, evt. container Alt EE-avfallet inklusive hvite- og brunevarer, leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Ved behandling av alle typer kjølemøbler er det viktig at ikke kjøleribbene på baksiden av apparatet skades. 2014-08-28 Side 21 av 42

5 Konklusjon Det er påvist betydelige mengder forekomster av materialer som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. To av de største forekomstene er asbestforekomster. Det er bølgeeternittplater på taket, samt at det finnes løse biter stedvis på loftet og en stabel med plater i 1. etasje. På gulvene er det, og har vært, asbestholdig gulvflis på flere steder. Under denne gulvflisen er det svart lim som også inneholder asbest. Flere steder er det lagt ftalatholdig vinylgulvbelegg over disse flisene, og et sted tepper. I foajé i 1. etasje er de asbestholdige gulvflisene fjernet, men det svarte asbestholdige limet finnes fortsatt under det ftalatholdige gulvbelegget. Både det ftalatholdige vinylgulvbelegget og de asbestholdige flisene leveres samlet som asbest. Det asbestholdige limet må saneres fra underlaget. For øvrig er det registrert ftalatholdig gulvbelegg (uten asbestholdige vinylfliser under) og ftalatholdige gulvlister i bygningen. Det er også ulike isolerglassvinduer i bygningen, som sorteres i fraksjonene klorparafinholdige og ftalatholdige som angitt i denne rapporten. For øvrig er det også registert flere mindre forekomster av materialer som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, samt normale mengder EE-avfall. Betong er ønskelig å gjenbruke, men det er påvist konsentrasjon av PCB og tungmetaller over normverdi og Miljødirektoratets referansenivåer i maling på betongen. De lav-forurensede massene må da i utgangspunktet leveres til godkjent avfallsmottak, men det kan være mulig å gjenbruke hvis en risikovurdering utføres og denne viser at det ikke risiko for spredning av forurensning. På grunn av bl.a. høye sink- og kvikksølvkonsentrasjoner vil trolig risikovurderingen vise at enkelte malingstyper må saneres for at betongen skal kunne gjenbrukes. 2014-08-28 Side 22 av 42

Tungmetaller Miljøsaneringsbeskrivelse Ulstein Samfunnshus Vedlegg 1: Analyseresultater og analysebevis fra ALS Laboratory Group Stoff 1. Grå maling, forsamlingssalen 2. Hvit/gul maling, vestibyle, 2. et. 3. Påstøp, vestibyle, 2.et. 4 Maling, hvit/ grøngul, rom 2.et. 5. Puss, yttervegg, 2. et. 6. Gulvflis, musikkverksted, 1. et. 7. Svart lim under gulvflis 8. Lys maling, gang, 1.et. 9. Lys maling, fasade 10. Brun maling, fasade 11. Lys gul, maling, fasade, forside Normverdi PCB < 0,035 < 0,035 < 0,035 < 0,035 < 0,035 - - 0,322 0,771 < 0,035 0,048 0,01 50 Asbest - - - - - Påvist krysotil Påvist krysotil Grense for farlig avfall - - - - - - Arsen <3.00 <3.00 - <3.00 - - - - <3.00 <3.00-8 1000 Kadmium 1,14 4,82-0,46 - - - - 0,18 0,48-1,5 1000 Krom 7,32 21,1-9,03 - - - - 57,5 33,1-50 25 000 Kobber 8,61 6,09-4,97 - - - - 10,1 26,9-100 25 000 Kvikksølv <1.00 <1.00 - <1.00 - - - - 35 17,4-1 1000 Nikkel 8,9 3,1-10,1 - - - - 19,8 19,2-60 2500 Bly 57,9 477-44 - - - - 1340 903-60 2500 Sink 19 400 8140-16 700 - - - - 1140 406-200 25 000 Rød skravur: Farlig avfall Gul skravur: «Lav-forurenset» (kun tyngre bygningsmaterialer 2014-08-28 Side 23 av 42

2014-08-28 Side 24 av 42

2014-08-28 Side 25 av 42

2014-08-28 Side 26 av 42

2014-08-28 Side 27 av 42

2014-08-28 Side 28 av 42

2014-08-28 Side 29 av 42

2014-08-28 Side 30 av 42

Vedlegg 2: Bilder av enkelte av forekomstene Bilde 1: Hele taket er belagt med bølgeeternittplater. Bilde 2: I tillegg kan man finne løse biter av eternitt, som her opp på ventilasjonskanal på loftet. Bilde 3: Løs eternittbit under ventilasjonskanal på loftet. Bilde 4: Det er i tillegg en stabel med bølgeeternittplater nederst i den ene trappesjakten. Bilde 5: Kvadratiske vinylfliser som dette inneholder asbest. I tillegg er det asbest i svart lim under flisene. Bilde 6: De asbestholdige vinylflisene finnes også under vinylgulvbelegg og tepper. 2014-08-28 Side 31 av 42

Bilde 7: Originale avløpsrør har blyskjøter. Hele røret med skjøt leveres som metall til gjenvinning. Bilde 8: Det er cellegummiisolasjon med flammehemmere på enkelte rør i bygningen. Bilde 9: Flere av gulvene har ftalatholdig vinylgulvbelegg. Originale vinduer er enkeltglassvinduer. Bilde 10: Vinduene på fasaden ved kiosken er fra flere forskjellige produsenter, og det finnes både klorparafin- og ftalatholdige isolerglassvinduer her. Platting og blomsterkasser er CCA-impregnert. Bilde 11: Stor kjølemaskin på baksiden av bygget. De fleste vinduene på baksiden er enkeltglassvinduer, bortsett fra i «tipperom» hvor de er ftalatholdige. Bilde 12: I bod under trappa i foajéen står det diverse kjemikalier. 2014-08-28 Side 32 av 42

Bilde 13: På baksiden av bygget er det inngang til transformatorstasjon i bygget. Trafo skal ikke inneholde, eller ha inneholdt, PCB-olje i følge Tussa. Bilde 14: Lysarmaturer og lysstoffrør er EE-avfall. Lysrør skrus ut og legges i egen «kiste». Bilde 15: Maskinrom for kino var avlåst og ikke tilgjengelig for kartlegging, men var mulig å inspisere visuelt gjennom åpning for prosjektor. 2014-08-28 Side 33 av 42

Vedlegg 3: Plantegninger med enkelte forekomster inntegnet 2014-08-28 Side 34 av 42

2014-08-28 Side 35 av 42

2014-08-28 Side 36 av 42

Vedlegg 4: Generelt om helse- og miljøfarlige stoffer og avfall I dette vedlegget er det gitt en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer og avfall som det letes etter under en miljøkartlegging. Det kan også finnes andre stoffer i materialene enn de som er nevnt her. Avfallsforskriften beskriver hvilke kriterier som gjør at avfall skal betraktes som farlig avfall og hvilke grenseverdier som er gjeldende. Asbest Omfatter blant annet krysotil (hvit asbest), amositt (brun asbest) og krokidolitt (blå asbest) Bruksområder: Bygningsplater, himlingsplater, rørisolasjon, gulvbelegg, lim, sparkelmasse mm. Referanser: Byggforskserien, byggforvaltning 773.340 Asbestforekomster i bygninger, påvisning og prøvetaking Byggforskserien, byggforvaltning 773.341 Tiltak mot asbest i bygninger Forskrift om asbest, FOR-2005-04-26-362 Arbeidstilsynets publikasjoner. Bestillingsnr. 235 Forskrifter om asbest. Bestillingsnr. 458 Asbest-risiko i byggebransjen. Avfallsstoffnummer: 7250 R-setninger/Farlige egenskaper: R45 Kan forårsake kreft Grense for farlig avfall: Påvist asbest Antimon Omfatter blant annet antimontrioksid (Sb 2 O 3 ). Avfallsstoffnummer: Ukjent Bruksområder: Flammehemmer i bl.a. cellegummiisolasjon og teltduker Referanser: Miljøstyrelsen, Miljøprojekt nr. 892, 2004, Antimon - forbrug, spredning og risiko. R-setninger/Farlige egenskaper: R20/22 Farlig ved innånding og svelging R50/53 Giftig for vannlevende organismer: kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet R40 Mulig fare for kreft (Sb 2 O 3 ) Grense for farlig avfall: 10 000 mg/kg Sb 2 O 3 Bly Bruksområder: Skjøter i støpejernsrør, beslag, batterier Referanser: http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/bly/ Avfallsstoffnummer: Blybatterier: 7092 Maling: 7051 R-setninger/Farlige egenskaper: R45 Kan forårsake kreft m.fl. Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg 2014-08-28 Side 37 av 42

Bromerte flammehemmere Pentabromdifenyleter (pentabde), oktabromdifenyleter (oktabde), dekabromdifenyleter (dekabde), Tetrabrombisfenol A (TBBPA), heksabromsyklododekan (HBCDD) definert som prioriterte stoffer Bruksområder: Rørisolasjon av cellegummi, spesielle isoporplater, impr. tekstiler/tepper Referanser: http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/bromerte-flammehemmere/ Avfallsstoffnummer: 7155 R-setninger/Farlige egenskaper: R50/53 Meget giftig for vannlevende organismer Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg for en av de prioriterte flammehemmerene Etylenglykol Avfallsstoffnummer: 7152 Bruksområder: Kjøleanlegg, gatevarmeanlegg, varmpumpeløsninger R-setninger/Farlige egenskaper: R22 Farlig ved svelging Referanser: http://www.helsedirektoratet.no/giftinfo/kjemikalier/ etylenglykol frostv_ske 50514 Grense for farlig avfall: 25 % Ftalater Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP), butylbensylftalat (BBP) og di-nbutylftalat (DBP) definert som helse- og miljøskadelige. Bruksområder: Gulvbelegg, gulvlister, plastlister, takfolie, kabelkanaler, vinyl foldevegger, skaiseter, isolérglasslim i vinduer, gummilister i glassvegger kontorer (kontorfronter mot korridor),fugemasser. Referanser: http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/ftalater/ Avfallsstoffnummer: 7156 R-setninger/Farlige egenskaper: R50/53 Meget giftig for vannlevende organismer R60 Kan skade forplantningsevnen R61 Kan gi fosterskader Grense for farlig avfall: 5000 mg/kg DEHP 2500 mg/kg BBP 5000 mg/kg DHP Halon Avfallsstoffnummer: 7230 Bruksområder: Brannslokningsanlegg. R-setninger/Farlige egenskaper: R59 - Farlig for ozonlaget Referanser: http://www.miljostatus.no/tema/klima/ozonlaget/ozonreduser ende-stoffer/halon/ Grense for farlig avfall: Alltid farlig avfall 2014-08-28 Side 38 av 42

Isocyanater Bruksområder: Isolerglasslim i vinduer. Bruken startet trolig ca. 2005. Brukes fremdelse Referanser: Farlig avfallskonferansen, september 2013. Foredrag: «Miljøgifter i vinduer - Problemet er langt fra over!» Avfallsstoffnummer: Finnes foreløpig ikke EAL-kode: *17 02 04 R-setninger/Farlige egenskaper: R20 Farlig ved innånding R36/37/38 Irriterer øynene/luftveiene/ huden R42/43 Kan gi allergi ved innånding/ hudkontakt Grense for farlig avfall: 10.000 mg/kg Kadmium Bruksområder: Oppladbare batterier i for eksempel nødlysarmaturer, alarmanlegg o.l. Avfallsstoffnummer: Vanligvis EE-avfall (retursystem) R-setninger/Farlige egenskaper: R26 Meget giftig ved innånding R45 Kan forårsake kreft Grense for farlig avfall: 1000 mg/kg KFK-, HKFK og HFK-gasser KFK-11, -12, -13; HKFK-22, -141b, 142b; HFK 134a, -152a Bruksområder: Kjøleanlegg, isvannsanlegg, kjøleuniter, kjølebatterier, isolasjonsmaterialer (XPS og PUR) Referanser: http://www.miljostatus.no/tema/klima/ozonlaget/ozonredusere nde-stoffer/kfk/ Avfallsstoffnummer: 7157 R-setninger/Farlige egenskaper: R59 Farlig for ozonlaget Grense for farlig avfall: 1000 mg/kg KFK-11, -12, -13 1000 mg/kg HKFK-22, -141b, 142b Klorparafiner Kortkjedete (SCCP) C10-13, mellomkjedete (MCCP) C14-17 Bruksområder: Gummilister og isolerglasslim i isolerglassvinduer, fugemasse, vinyl gulvbelegg. Referanser: http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/kadmium/ Referanser: http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/klorerte-parafiner/ Avfallsstoffnummer: Klorparafinholdig isolerglassruter: 7158 Klorparafinholdig avfall: 7159 R-setninger/Farlige egenskaper: R50/53 Meget giftig for vannlevende organismer R40 Mulig fare for kreft Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg SCCP 2500 mg/kg MCCP 2014-08-28 Side 39 av 42

CCA-impregnert trevirke Krom-, kobber-, arsenholdig impregneringsmiddel Bruksområder: Trykkimpregnert trevirke Avfallsstoffnummer: 7098 R-setninger/Farlige egenskaper: R45 Kan forårsake kreft m.fl. Grense for farlig avfall: Alltid farlig avfall Kvikksølv Bruksområder: Lysstoffrør og sparepærer, elektroniske komponenter ("elektrobokser"), gamle trykk- og temperaturfølere, vannlåser Avfallsstoffnummer: 7081 R-setninger/Farlige egenskaper: R39/26/27/28 - Meget giftig (innånding, hudkontakt og svelging) Grense for farlig avfall: 1000 mg/kg Olje, maling kjemikalier Bruksområder: Gjensatte rester, olje- og kjemikalietanker Avfallsstoffnummer: 7023 Drivstoff og fyringsolje 7051-7053 Maling, ulike typer 7055 Spraybokser 7041, 7042 Organiske løsemidler R-setninger/Farlige egenskaper: Avhengig av produkt Referanser: Avfallsforum Rogaland, avfallstyper, farlig avfall Grense for farlig avfall: Alltid farlig avfall. PAH Polyaromatiske hydrokarboner Bruksområder: Takpapp, membraner, lim, rørisolasjon, tjærekabler, sotrester, maling Referanser: http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/arsen/ Referanser: http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/kvikksolv/ Referanser: http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/pah/ Avfallsstoffnummer: Maling 7051 R-setninger/Farlige egenskaper: R45 - Kan forårsake kreft Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg PAH-16 2014-08-28 Side 40 av 42

PCB Polyklorerte bifenyler Bruksområder: Kondensatorer i lysrørarmaturer og annet elektrisk materiell, fugemasser, lim i isolerglassvinduer, maling, påstøp og murpuss Avfallsstoffnummer: PCB og PCT-holdig avfall: 7210 PCB-holdige isolerglassruter: 7211 R-setninger/Farlige egenskaper: R50/53 - Meget giftig for vannlevende organismer R33 Risiko for akkumulerende effekt Grense for farlig avfall: 50 mg/kg PCB-7 PCP Pentaklorfenol Bruksområder: Baderomspanel Avfallsstoffnummer: 7151 R-setninger/Farlige egenskaper: R26 - Meget giftig ved innånding Grense for farlig avfall: 1000 mg/kg PFOS Perfluoroktylsulfonat Bruksområder: AFFF-skum Referanser: http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/pcb/ Referanser: http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/pentaklorfenol-pcp/ Referanser: http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/pfos-pfoa-og-andre-pfcs/ Avfallsstoffnummer: Ukjent R-setninger/Farlige egenskaper: R60 - Kan skade forplantningsevnen R40 - Mulig fare for kreft R53 - Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet Grense for farlig avfall: 5000 mg/kg Sink Bruksområder: Maling Referanser: http://www.atsdr.cdc.gov/substances/toxsubstance.asp?toxid= 54 Avfallsstoffnummer: 7051 Maling R-setninger/Farlige egenskaper: R51/53 Giftig for vannlevende organismer Grense for farlig avfall: 25 000 mg/kg 2014-08-28 Side 41 av 42

EE-avfall Bruksområder: Transformatorer, lysrør og sparepærer, el-tavler, glødelamper, sikringsskap, vifter, styretavler, styringsbokser, telefonsentraler, hvitevarer, brunevarer, el-motorer, batterier av alle slag, lyskastere, lamper, lysrørarmaturer, kjøleanlegg, PCer, telefoner, røykdetektorer/-varslere, lamper, kabler og ledninger, stikkontakter, brytere, koblingsbokser, trekkerør, varmtvannsberedere, elektrisk varmeovner mm. Referanser: http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-oggjenvinning/avfallstyper/ee-avfall/ Avfallsstoffnummer: EE-avfall er, med noen unntak, ikke farlig avfall. R-setninger/Farlige egenskaper: Avhengig av forbindelse Grense for farlig avfall: Alt elektrisk- og elektronisk avfall leveres som EE-avfall 2014-08-28 Side 42 av 42