Hva er mernytte g hva gjøres fr ta hensyn til det? James Odeck Vegdirektratet/NTNU
Bakgrunn Det er en kntinuerlig debatt m at dagens pplegg fr samfunnsøknmiske analyser ikke fanger pp viktige virkninger sm stre infrastrukturtiltak vil kunne føre til Dette frhldet, hevdes det, setter slike tiltak i dårligere lys enn det de frtjener Dersm slike virkninger finnes bør de fanges pp g synligjøres på en systematisk måte slik at de blir en del av beslutningsgrunnlaget; dette er spesielt viktig fr stre prsjekter frdi tilsynelatende små virkninger vil kunne summere seg pp til stre beløp Hensikten med innlegget er å peke på de utfrdringene vi har med hensyn på å synligjøre nytte av stre infrastruktur tiltak, særlig MERNYTTE
Vi har mange utfrdringer men: (I) Vi må erkjenne at vi har et standard pplegg fr samfunnsøknmiske analyser sm hlder en gd internasjnal standard, men med nen mangler særlig fr stre prsjekter. (II) Vi må gså ha i bakhdet at vi driver fag g at ved evaluering av stre prsjekter skal vi frtsatt driver fag!
Vi må dessuten være klær ver hva nytteberegninger skal tjene til: Infrmasjnsgrunnlag sm beslutningene bygger på! gjøre beslutningsgrunnlaget bedre, ensartet g systematisk infrmere beslutningstakere g alle berørte parter m hva sm vil skje dersm tiltaket realiseres. vurdere m det vil lønne seg fr samfunnet å realisere tiltaket.
Dagens metdikk Metdikken består av t hveddeler: 1. Transprtmdell Å kunne frutsi hvr mye trafikk g hvrdan trafikken vil frdele seg etc. 2. Samfunnsøknmisk analyse med utgangspunkt i transprtmdellen beregner nytte g kstnader sm tiltaket vil føre til
Dagens metdikk(ideelt sett!) Transprtmdell Transprt tilbud Transprt etterspørsel Samfunnsøknmisk analyser Frutsetninger m enhetspriser g beregningsperide/analyse peride/kalkulasjnsrente Arealbruk sm følger av endring i tilbud g etterspørsel Frutsetninger m friknkurranse er ppfylt. Frutsetninger m eksternaliteter sm transprtfrbedring vil kunne føre til.
Nytte-kstnadsanalyse Hvilke knsekvenser vurderes/beregnes? Prissatte virkninger: - Trafikant/transprtbrukernytte - Operatører Tids- g kjørekstnader Helsevirkning av g/s trafikk Utrygghetskstnader g/s trafikk Andre utgifter Ulempeskstnader Inntekter Utgifter Overføringer - Budsjettvirkning fr det ffentlige Investeringskstnader Drifts/vedlikehldskstnader Skatteinntekter Overføringer - Samfunnet fr øvrig Ulykkeskstnader, Restverdi 2008 7 Miljøkstnader, Skattekstnad Ikke -prissatte virkninger - Landskapsbilde/bybilde - Nærmiljø-friluftsliv - Naturmiljø - Kulturmiljø - Naturresurser - Frdelingsvirkninger
1. Prduktivitetsgevinster (Agglmerasjnseffekter) Prduktivitetsvirkninger av økt tetthet Prduktivitetsgevinster bedrifter har av å være lkalisert nær andre bedrifter kunnskap utveksles bedriftene i mellm leverandørtilgangen g tilgangen på arbeidskraft øker 2 typer økt tetthet Klyngedannelser av bedrifter i samme næring / verdikjede Tettere bysamfunn 8
Illustrasjn av agglmerasjn
2.Arbeidsmarkedsvirkninger En redusert generalisert reisekstnad fr arbeidstakeren påvirker hans valg av arbeidssted g arbeidstid 3 effekter i arbeidsmarkedet sm kan resultere i mernytte: Endring i arbeidstilbudet sm følge av endrede pendlerkstnader Relkalisering til mer prduktive arbeidssteder Effekten av tilbudsverskudd i arbeidsmarkedet 10
3.Redusert markedsmakt g økt prduksjn Markedsimperfeksjner(str markedsmakt) ppstår ftest på grunn av mnplmakt Mnplmakten har gjerne sitt utspring i lkalisering i reginer med liten knkurranse Reduserte transprtkstnader gir lavere grensekstnader i prduksjnen av varer Prisen reduseres g prdusert kvantum øker Økt prduksjn gir en effektivitetsgevinst utver den sm er beregnet i NKA Mnplmakten reduseres 11
4. Økt knkurranse i imperfekte markeder Manglende eller dårlig infrastruktur kan fungere sm en etableringsbarriere fr bedrifter Økt tilgjengelighet kan fjerne etableringsbarrierer g gi økt knkurranse Ny infrastruktur gir lavere transprtkstnader Kan medføre nyetablering i markeder med få aktører Økt knkurranse -> økt effektivitet Viktig i infrastrukturprsjekter sm knytter reginer med dårlig tilgjengelighet tettere til transprtnettverket Tveis-effekt 12
Hvilken utfrdringer har vi da? 1. Justeringer i dagens metdikk slik at virkningene blir mer riktig 2. Få med de viktigste virkningene sm i dag ikke fanges pp av dagens metdikk - Mernytte 3. Fr spesielt stre prsjekter a la Ferjefri 39 kan det tenkes at teknisk innvasjn bør tilskrives en verdi 4. Frmidle resultatene på en frståelig måte
Hva gjøres?: 1) Justeringer i dagens metdikk 1. Analyseperiden på 25 g levetiden på 40 år er fr krte særlig fr bruer, tunneler g jernbane. Disse bør derfr frlenges fr å ta hensyn til framtidig nytte av prsjekter. 2. Når analyseperiden g levetiden frlenges bør kalkulasjnsrente gså være lavere på lang sikt fr at nytten så langt frem skal få betydning 3. Enhetspriser, fr eksempel tidsverdier bør realprisjusteres. (Tar hensyn til realverdien endres utver i tid). Alle disse tre punktene er freslått i NOU 2012:16 g implementeres nå i Håndbk 140 I tillegg har TØI nylig utviklet en mdell sm vil m krt gjør det mulig å beregne nytte av gdstransprt. Det testes nå på FE39
2) Hva gjøres fr å kvantifisere mernytte? 1. Hvrdan mernytte bør kvantifiseres g tas inn blir et hvedtema i revisjn av Håndbk -140 versjn 2017. Hvedårsaken er at, selv m man nå anerkjenner at mernytte finnes, finnes det ingen allmenn akseptert metde fr å kvantifisere det. 2. I frbindelse med Ferjefri E39 g Oslfjrdkryssing uttestes det en ny metde ved TØI sm ser lvende ut. Metden kalles: Spatial Cmputable General Equilibrium eller Rmlige beregnbare generelle likevektsmdeller. Resultater vil freligger m ca 1mnd
Andre mdeller sm beregner / estimerer prduktivitetsvirkninger av ny infrastruktur 2 ulike nrske studier av prduktivitetsvirkningene av ny Ferjefri E39: Stavanger Bergen: 4-5% av trafikantnytten (Vista Analyse) Hafast: 1.35 mrd. (Nåverdi ver 25 år) ( Cwi) Disse er nøkterne g tilsynelatende realistiske anslag dømt ut fra tilsvarende studier fr England Det finnes t andre metde sm gså har beregnet mernytte ++++++(kan innebære dbbelttelinger + frdelingsvirkninger) - 10 mrd. årlig mernytte = 17 x direkte nytte (Nrman) 30 100 mrd. årlig mernytte investeringen betaler seg første året? (BI) 16
Frmidling av resultater Debatt m lønnsmhetsvurderinger m ting er verdsatt eller ikke, m tiltak er lønnsmt eller ikke berør fte på misfrståelser der vi ikke frmidler det sm beregnet på en tilstrekkelig måte. Jeg trr at dette er det største utfrdringen vi har!