Lar seg ikke knekke av jantelov

p o r t r e t t E i v i n d G u l l b e r g J e n s e n Lar seg ikke knekke av jantelov Det er ikke så mange årene siden et jurymedlem ga Eivind Gullberg Jensen null poeng i en internasjonal dirigentkonkurranse. Han mente jeg hadde for mye personlighet. JANTELOVEN Janteloven er en tekst på ti bud i romanen En flyktning krysser sitt spor, skrevet av forfatteren Aksel Sandemose i 1933. Sandemose sa dette om Jante: «Jante og Nykøbing Mors er den samme by, så længe det gælder omridsene, naturen, de døde ting. Menneskene kan man lige så godt henføre til Ribe eller Arendal». Janteloven beskriver smålig oppførsel og negativ anerkjennelse av individet som skiller seg ut og søker å oppnå noe. Kilde: Wikipedia p r e s s e F o t o : m a t h e n n e k Tekst: Anne Myklebust Odland Konkurranser er egentlig bare tull, det er så subjektivt. Men det er et greit bransjetreff som kan generere oppdrag, sier Eivind Gullberg Jensen (38) om konkurransen som skulle vise seg å bli opptakten til hans tysklandsdebut i 2003. Det er dette året det begynner å løsne. Eivind har studert direksjon i fire år i Stockholm, han har levd som bohem i Wien, før han vender tilbake og avlegger diplom. Avtaleboka er sjelden mer enn halvfull, men han ligger ikke i gresset. Han bruker tiden på kurs og konkurranser, treffer maestroer, innstuderer nytt repertoar. Når man er ferdig med hoveddelen av studiet, har det lett for å dabbe av, da må man holde koken! sier Eivind. Han rufser i de mørke krøllene. Jo, kanskje er han et artistisk vesen. Men null poeng? Det var en grinebiter av en professortype, Michael Gielen. Jeg har sett ham dirigere og kjenner meg ikke igjen i det han gjør, så jeg hadde kanskje også gitt ham null poeng, sier Eivind, som kan le av det nå. I løpet av et år har han doblet årsinntekten, til vel to millioner kroner. Det skjedde omtrent samtidig som han ble sjefdirigent for Radiofilharmonien i Hannover. Og for å oppsummere: I høst dirigerte han Berliner-filharmonien som første nordmann på femti år, og til våren står Wiener-filharmonien for tur. Fjerde plass Eivind ble innstilt til fjerde plass i konkurransen. Men, tilfeldighetene ville ha det til at juryen ikke klarte å enes om en førsteprisvinner. Det var derfor ingen til å holde de to konsertene med Frankfurts museumsorkester, som var premien. Siden de tre andre i juryen hadde meg på topp, kom den høflige forespørselen til meg; Müssen wie Sie einladen? sier Eivind, med tonefall og vokabular som er en miks av nynorsk og svensk, med noen franske og tyske gloser som stikker seg innimellom. Noen tilfeldigheter kan spare tid. Man slipper å gå rundt grøten i mange år, sier Eivind, som fikk nye oppdrag etterpå, blant annet med Frankfurts radioorkester. I norsk vinterkulde drar han frakken godt igjen i halsen. Han trekker trillekofferten etter seg fra Oslo Konserthus, der han har unnagjort prøve med Schumanns Vårsymfoni og Dvoraks Cellokonsert. TV-journalisten som lager dokumentar om Eivind for NRK, er også på slep, han har hengt på i små og store oppgaver de siste ti årene. Musikk Kultur 3-2011 23

Han har fulgt meg siden 2001. Da var jeg ennå et ubeskrevet blad, sier Eivind. Etter to konsertkvelder med Oslofilharmonien, flyr han hjem til Bergen, der han bor strategiske åtte minutter unna Flesland, med samboer Monica og barna Emma (7) og Wilhelm (4). Han har én dag fri, før det er tilbake til Oslo for siste forestilling av Eugene Onegin i Operaen. Det er blitt interesse for ham i Norge. Fra 2003 til 2008 var det ingen oppdrag å få. Jantelov I Norge er det ingen logikk i hvem som får mulighet til å dirigere. Min første store sjanse i Norge var en sommerkonsert med Trondheim Symfoniorkester i 2000, og så var det noen oppdrag tidlig i 2002, men etter det hadde jeg ingenting å gjøre i Norge på fem år. Det er viktig å ikke avskrive SJEF I UTLANDET: Jeg har ikke lyst å bare jobbe hjemme, da blir jeg rastløs, sier Eivind Gullberg Jensen, som er sjef dirigent for Radioorkesteret i Hannover. EIVIND GULLBERG JENSEN Født i 1972. Studerte fiolin og musikkvitenskap i Trondheim og tok privattimer i direksjon med Ole Kristian Ruud. Studerte ved Musikhögskolan i Stockholm (1996-2001) med Jorma Panula, og ved Universität für Musik und darstellende Kunst i Wien (2000-2001) med Leopold Hager. Fra 2009 ansatt som sjefdirigent for NDR Radio-philharmonie i Hannover. Konsertkalenderen for resten av denne sesongen inneholder oppdrag med Royal Stockholm Philharmonic Orchestra, Bergen Filharmoniske Orkester, Oslo Filharmoniske Orkester, WDR Sinfonieorchester Köln, Wiener Symphoniker, Orchestre de Paris og Orchestre National de France. unge dirigenter for tidlig, sier han. I denne tiden var han mest bekvem med å holde seg borte fra Norge. Jeg var ikke helt tørr bak ørene som dirigent. Jeg var som en ulv på jakt etter kunnskap og bekreftelse på at jeg kunne dirigere. Det var bedre for meg å være i utlandet og lære enn å jobbe livet av meg her hjemme, sier han. Det er noe unorsk ved ham, moteriktig kledd i slitte jeans og blårutete skjorte, og innehaver av en vinkjeller på nesten tusen flasker hjemme på vestlandet. Har du følt deg rammet av norsk jantelov? Jo, jeg har merket det, før og nå. Men jeg samler ikke på sånne opp levelser. Det er ingen stor sak. Mange er sjenerøse og ser verdien av at norske dirigenter gjør det bra ute. Orkestre med selvtillit prøver dessuten ikke å knekke en ung dirigent. Men jeg er glad det er en ny trend å slippe til OSLO KONSERTHUS: Eivind Gullberg Jensen er igjen blitt en ettertraktet dirigent i Norge, etter at han i fem år ikke fikk noen oppdrag her. I januar dirigerte han Oslo-filharmonien med Truls Mørk som solist i Dvoraks cellokonsert. Det var stor interesse for konsertene siden det var cellistens comeback etter sykdom, og også Eivind Gullberg Jensen ble intervjuet om dette av NRK. Jeg ble helt satt ut, jeg visste ikke hva jeg skulle si. unge norske dirigenter. I utlandet har jeg truffet frustrerte studenter som knapt har dirigert orkester, bare piano, så vi har tross alt kommet lenger. Fra norske orkestermusikere føler han nå en positiv nysgjerrighet. p r e s s e F o t o : m a t h e n n e k Etter gjennombruddet i Paris i 2005, har det jo stått jevnlig om meg i tabloidpressen, men så ser de aldri personen på podiet her hjemme, og så bygger forventningene seg opp. Jeg kan være ganske spent første gang jeg skal møte et orkester. Da er det så mange spørsmål begge veier, sier han. Sjelden fornøyd Oslo Konserthus midt i arbeidstiden. Dvoraks cellokonsert og Truls Mørk på scenen. Den lyriske annensatsen. Eivind dirigerer pent. Lever med musikken. Sier lite. Men kroppen forteller at han liker det. I pausen setter han seg ned på podiet, blar i partituret. Jeg er sjelden fornøyd med egne prøver. Å disponere tiden er vanskelig å vite hva som skal sies når. Jeg er redd for å rote bort tiden, overse noe og bruke for lang tid på feil ting. Egentlig er det en serie med avgjørelser fra man slår i gang første tone og til man har loset musikerne fram til klokken to. Jeg slapper mer av på konsert. Da har jeg lagt av meg en del av spenningen og det er ikke fullt så mange analyser, men tid for å realisere, med mindre orkesteret «safer», i stedet for å henge med, sier han. Eivind er typen som kaster seg ut i det. Kurt Masur, sjefdirigent for London-filharmonien og kunstnerisk leder for Orchestre National de France, som Eivind har vært på masterclass med og kjenner fra en rekke kurs, ringer en desemberdag i 2005 og ber ham ta over en konsert i Paris et par dager seinere. Vladimir Jurowski er blitt syk og både Gergjev, Rostropovitsj og Neeme Järvi har takket nei til å steppe inn. Eivind er tøff og noen vil kanskje si dumdristig. Han finner partituret til Sjostakovitsj sjette symfoni og leser det på flyet og hele natten. Det var den første konserten jeg fikk mulighet til å vise at jeg fungerer med et orkester i A-klassen, sier Eivind. Fidelio på deling Utdannelsen går først i en annen retning, med matte- og fysikklinja på NTH i Trondheim. Men Eivind funderer på om det likevel er musikk ens vei han skal gå. Hjemme på Stord og i Bergen har han spilt kornett og trompet i opptil seks korps samtidig og fiolin i ungdomssymfoniorkesteret. Her er han den som tar initiativ til gruppeprøver og som instruerer de andre når de ikke kan stoffet godt nok. Faktisk, når han mange år seinere feirer Grieg-jubileum med Leipzig Gewandhausorchester og Solveig Kringlebotn i Leipzig, forlanger han at strykerne i det ærverdige orkesteret stort sett bare menn med grått hår og professortitler må ha ekstra gruppeprøver. Det ble ikke tatt så positivt opp. Men jeg er ganske uredd sånn sett, sier Eivind og ler. Det er etter et sommerkurs i Tsjekkia at han endelig bestemmer seg for at det kan bli noe av hans musikertjeneste. Der får han bekreftelse på at han har noe å fare med. Ved Musikkhøgskolen i Stockholm studerer han direksjon med Jorma Panula fra 1996-2001. Panula er flink til å projisere selvtillit på elevene sine. Og med Panula-visdom i ryggsekken, drar Eivind til Wien. Han er om seg. Han kjenner folk og kommer seg gratis inn i konsertsalene. Hvis ikke, kjøper han ståplass og sniker seg til et sete. Jeg levde spartansk og hadde lite å rutte med, men tenkte alltid jeg må inn! Noen tilfeldigheter kan spare tid. Man slipper å gå rundt grøten i mange år. I denne tiden knytter han viktige bånd til Kurt Masur, David Zinman, og Claudio Abbado. Sistnevnte er ennå hans mentor. For to år siden dirigerte de to Beethoven-operaen Fidelio på deling. Det var interessant fordi vi gikk gjennom samme prosess, Fidelio gjorde også han for første gang, sier Eivind og tilføyer: Jeg vil som Abbado ha mer orkester stil i operafaget, slik at det blir mer fleksibel musisering enn å synge på pinnen. Det er synd dersom operafaget blir for praktisk, der dirigenten blir mer som en kapellmester. Som symfonisk dirigent har man oftere større anledning til å tenke klang og farge. Den fleksibiliteten har jeg lyst å ta med inn i operaverdenen, og den praktiske måten å dirigere opera på, kan jeg ta med meg til symfoniorkestrene, sier Eivind. Du er jo en kjekk mann. Hjelper det å se flott ut i denne bransjen? Eivind småler. Så forteller han om en episode på et tysk talkshow, den tyske versjonen av Skavlan, der han nylig var gjest sammen med den åttiårige sexterapeuten Dr. Ruth. Denne dama tok helt av, hun sa til TV-verten på direkten: «Det eneste vi damer i konsertsalen tenker på, er hvordan dirigenten er i senga». Jeg ble helt satt ut, og visste ikke hva jeg skulle si. Mer enn trafikkpoliti Etter den siste konserten med Berlinerfilharmonien i høst, var halve orkesteret i garderoben hans. Alle soloblåserne og konsertmesteren ønsket ham velkommen tilbake. Var det en suksess å komme dit, eller var det først en suksess når du ble invitert tilbake? F o t o : A n n e M. O d l a n d 24 Musikk Kultur 3-2011 Musikk Kultur 3-2011 25

Orkesteret gjør så mye research på forhånd, så det er ikke tilfeldig at man kommer dit. Alle de store dirigentene skal innom, sjefdirigenten selv er der ofte, så det er ikke der man slipper til hyppigst, sier Eivind. Denne kjemien det snakkes om i jakten på sjefdirigenter, hvordan merkes den for deg? Det er noen orkestre i utlandet jeg ikke er så begeistret for. I Münchenfilharmonien derimot, og Berlinerfilharmonien spesielt, følte jeg at vi var opptatt av det samme. Der er ikke hovedprioriteten å være samspilt, men å skape klang og farger. Det er en gedigen turn-off med de orkestrene som bare henger seg opp i timing. Selvfølgelig skal vi hjelpe orkestrene til godt samspill, men jeg kan likevel ikke tenke meg noe mer kjedelig enn når noen rekker opp hånda og sier: «Det va kke sammen». Min oppgave er å være noe mer enn trafikkpoliti på podiet. Øver på Skype Eivind slenger på høyrearmen og ruller på skulderen. Jeg merker at jeg ikke har hatt ferie på lenge, sukker han. Det hender at det kommer interessante forespørsler når kalenderen er full. En direkte spin-off etter Berlin-debuten i høst, var at han ble bedt om å steppe inn for Mariss Jansons og dirigere Bayerischer Rundfunk i München og i Madrid. Men Eivind takket nei. Og passet på å fortelle familien om det. Det var den eneste uka jeg hadde fri. Det er jo ikke akkurat familievennlig dette yrket. Som oftest er han borte bare en uke eller to i strekk, tre uker hører til unntakene. Tiden går fort når jeg er borte, jeg studerer italiensk i Hannover, trener og vasker tøy. Datteren min spiller fiolin, og jeg er den eneste hjemme som kan hjelpe henne, så når jeg er borte, øver hun på Skype. Da sitter jeg på et hotellrom i Paris eller i leiligheten i Hannover og følger med. Hun synes det er gøy å opptre, men ikke å øve. Hun har gjennomskuet at folk klapper uansett, ler han. Han håper i grunnen ikke at hun velger å bli musiker. Det er en hard vei å gå. Blir irritabel Jeg blir irritabel hvis jeg merker at jeg ikke er godt nok forberedt. Men hva er godt nok? Man skulle egentlig alltid hatt uendelig tid med partituret. Men man må jo til slutt sette en grense. Og et krevende verk for første gang er det alltid knyttet spenning til, da er det så mye å finne ut av i løpet av prøvetiden. Når han forbereder seg, leser han mest noter i det stille. Uten piano er det mer rom for Jeg vil som Abbado ha mer orkesterstil i operafaget, slik at det blir mer fleksibilitet enn bare å synge på pinnen. fantasi, da tar jeg det indre øret i bruk, sier han. Var du godt nok forberedt til Eugene Onegin i Operaen? Absolutt, men i Onegin fikk vi mange utfordringer med sangere som ble syke i prøve- og forestillingsperioden. Da jeg dirigerte Rusalka i fjor, hadde vi to cast og dermed mer avlastning for sangerne og dobbelt så mye prøvetid for orkesteret. Det gjorde premiere - for beredelsene lettere den gangen. I Oslo Konserthus braker applausen løs. Publikum klapper så mye at det nesten er rørende. Truls Mørk er tilbake, dét er det ingen tvil om. Eivind Gullberg Jensen er med å klappe ham fram, lar solisten få all den applausen hans comeback fortjener. Hva tenker du om at Vasily Petrenko blir ny sjefdirigent i Oslo-filharmonien? Jeg kjenner Vasily personlig, og har lenge vært imponert over hva han har fått til i Liverpool. Under debatten i forkant av ansettelsen, seilet du opp som en av kandidatene. Hvordan ser du på det? Det er jo gøy at klassisk musikk, som er noe utrydningstruet, diskuteres i media, men at jeg er blitt blandet inn i sjefdebatten, har jeg ingen kommentar til. Det er ikke noe must for meg å være sjefdirigent. Carlos Kleiber, mitt store forbilde, var aldri sjef noe sted. Det er utfordrende å måtte stå til ansvar for profil og utvikling, så jeg skjønner dem som velger å leve godt på gode forbindelser. n over 100 år med musikk 1908 2008 ENGROS DETALJ DELER/STRENGER/REKVISITA Musikkinstrumentene du trenger har vi!!! Vår erfaring er din garanti - vi vet hva du trenger...enten du er en glad amatør eller spiller på et høyt nivå. Kom og se vår flotte utstilling og prøvespill instrumentene!! Storg. 43, 0182 Oslo E-post: firmapost@hornaas.no www.hornaas.no 23 32 77 70 Egne verksteder Norges største utvalg av akustiske instrumenter Musikk i 3 etasjer! Hornaas_ann. 8-2010.indd 1 18.08.10 15.33 26 Musikk Kultur 3-2011