PERSONENE: Advokat Torvald Helmer Nora, hans kone Doktor Rank Kristine Linde Advokat Krogstad Handlingen foregår i Helmers bolig.

Transkript

1 PERSONENE: Advokat Torvald Helmer Nora, hans kone Doktor Rank Kristine Linde Advokat Krogstad Handlingen foregår i Helmers bolig. 1

2 FØRSTE AKT. inne fra kontoret sitt Er det lerkefuglen, som kvitrer der ute? i ferd med å pakke ut av posene Ja, det er det. Er det ekornet, som romsterer der? Ja! Når kom ekornet hjem? Helmer frem. putter en makronpose i lommen og tørker seg rundt munnen. Nå nettopp. Se, hva jeg har kjøpt. Dette er den første julen vi ikke trenger å spare. Vi kan ikke akkurat sløse. Jo, Torvald, vi kan sløse litt nå. Ikke sant? Bare bittelittegrann. Nå kommer jo du til å tjene mange, mange penger. 2

3 Ja, fra nyttår av. Vi kan jo låne så lenge. Nora! Er lettsindigheten ute og går igjen? Sett nå at jeg lånte tusen kroner idag og fikk en takstein i hodet på nyttårsaften? Hvis det hendte noe så fælt, så hadde det vært det samme om jeg hadde gjeld eller ikke. Nora! Alvorlig talt; du vét, hva jeg tenker. Aldri låne! Vi to har holdt ut til nå; og da skal vi klare det den korte tiden som er igjen. Står ekornet der og surmuler? (tar lommeboken opp.) Nora; hva tror du jeg har her? Penger! rekker henne noen sedler Se der. Herregud, jeg vét jo at det går med en del til jul. teller En-to-tre-fire. Å takk, takk, Torvald. Kom her, så skal jeg vise deg hva jeg har kjøpt. Til Ivar, til Bob, dukke og dukkeseng til Emmy; det er dårlig kvalitet; men hun river det jo istykker uansett. Hva er der i den pakken der? 3

4 skriker Nei, Torvald, det får du ikke se før i kveld! Hva har du tenkt på til deg selv? Til meg? Jeg bryr meg ikke. Si noe du kunne hatt lyst på. Nei, jeg vét ikke. Jo... Hva da? Hvis du vil gi meg noe, så kunne du jo - ; du kunne - Nå, nå; ut med det. Du kan jo gi meg penger, så skal jeg kjøpe noe for dem en av dagene. Nei men, Nora... 4

5 Å jo, gjør det. Pakk dem inn i et flott gullpapir og heng dem på juletreet. Ville ikke det være morsomt? Så får jeg tid til å tenke ut hva jeg har mest bruk for. Er ikke det veldig fornuftigt? Hva? smilende Jo visst; hvis du virkelig kjøpte noe til deg selv. Men du bruker dem til huset og til så mye unyttig, og snart så må jeg punge ut igjen. Torvald... Min kjære lille Nora. Spillefuglen er søt; men den bruker svært mange penger. Det er utrolig, dyrt for en mann å ha spillefugl. Jeg sparer virkelig alt jeg kan. ler Alt du kan. Men du kan slettes ikke. nynner og smiler stille fornøyd Hm, du skulle bare vite, hvor mange utgifter vi lerker og ekorn har. Du er om deg på alle kanter for å finne penger; men så snart du har dem, er det akkurat som om de blir borte mellem hendene på deg, min søte lille sanglerke. Du ser så så lur ut idag... Gjør jeg? 5

6 Ja visst gjør du det. Se meg i øynene. ser på ham Sånn? truer med fingeren Godtemonsen skulle vel aldri gresset i byen idag? Nei, hvordan kan du tro det? Har godtemonsen virkelig ikke gjort en avstikker inn til konditoren? Nei, jeg lover deg, Torvald... Ikke engang knasket en makron eller to? Nei Torvald, virkelig,- Har du husket å invitere doktor Rank? Jeg skal invitere ham når han kommer i formiddag. God vin har jeg bestilt. Jeg gleder meg. 6

7 Jeg også. Husker du i fjor? Tre uker før jul låste du deg inne til over midnatt for å lage julepynt... Skal du plage meg med det nå igjen. lattermild Stakkars Nora... Jeg kunne jo ingenting for at katten rev i stykker alt sammen... Det er godt det er slutt på å ha dårlig råd. Ja, vidunderlig. Du behøver ikke å plage de fine hendene dine... Det ringer i forstuen. Jeg er ikke hjemme. Rank. 7

8 Rett inn til meg, Rank! forsagt og litt nølende Hei, Nora. usikker Hei. Du kjenner meg ikke igjen? Nei. Jeg vet ikke jo, jeg Hva! Kristine! Er det virkelig deg? Ja. Jeg kjente deg ikke igjen! Så forandret du er, Kristine! Ni, ti lange år... Er det så lenge siden sist? Ja, det er det. Og nå er du altså kommet til byen? For å more deg i julen? Jeg skal ta tøyet ditt. (hjelper henne) Ja, nå har du jo det gamle ansiktet ditt igjen; det var bare ved første øyekast. Men du har blitt litt blekere, Kristine, og kanskje litt tynnere. 8

9 Og mye, mye eldre. Kanskje blittelitt eldre; men bare litt; ikke mye. (holder plutselig igjen, alvorlig.) Stakkars deg, du har jo blitt enke. Ja, for tre år siden. Å; jeg leste det jo i avisene. Du må tro meg, jeg har tenkt så ofte på å skrive til deg, men det kom hele tiden noe i veien. Kjære Nora, det forstår jeg godt. Nei, det var dårlig gjort av meg. Han etterlot seg ingen penger? Nei. Og ingen barn? Nei. Ingen ting? 9

10 Ikke engang sorg. ser vantro på henne Er det mulig? smiler tungt Sånt skjer, Nora. Det må være forferdelig tungt. Jeg har tre deilige barn. De er ute med barnevakten/ i barnehagen. Men fortell meg alt nå da. Nei, nei, nei, fortell heller du. Nei, du. Idag vil jeg bare tenke på deg. Jeg må si deg en ting: Vet du hva? Torvald har blitt direktør i Aksjebanken! Mannen din? Ja! Det er jo så usikkert å være advokat. Men fra nå av kan vi leve som vi vil. Jeg føler meg lett og lykkelig! Det er deilig å ha mange penger. Mange, mange, mange penger! smiler Nora, har du ikke blitt fornuftig enda? 10

11 ler stille Vi har sannelig ikke hatt så mye at jeg har kunnet sløse. Vi har måttet jobbe begge to! Du også? Ja, med småting. Torvald sluttet i departementet da vi ble gift. Han måtte tjene mer. Men i det første året overanstrengte han seg så han ble dødssyk. Legene sa at han måtte komme seg til varmere strøk. Var dere ikke et helt år i Italia? Det reddet Torvalds liv. Men det kostet veldig mye. Ja, men i slike tilfeller er det iallefall en stor lykke at man har råd til det. Vi fikk pengene av pappa. Og Torvald kom helt frisk tilbake? Frisk som en fisk! Men doktoren? Han som kom samtidig med meg. 11

12 Ja, det var Rank; men han kommer ikke på sykebesøk; han er vår nærmeste venn, og han er innom minst en gang om dagen. Nei, Torvald har aldri hatt en syk time siden. Men jeg snakker jo bare om mine egne ting. Å, du må ikke være sint på meg! Er det virkelig sant, at du ikke var glad i mannen din? Hvorfor tok du ham da? Mamma var syk og fikk ikke noe hjelp. Og så hadde jeg jo to yngre brødre å sørge for. Jeg syntes ikke det var forsvarlig å takke nei til tilbudet hans. Så han var rik? Ganske. Men det var usikre forretninger. Da han døde, var det ingenting igjen. De siste tre årene har vært som en eneste lang arbeidsdag. Nå er den over. Mamma er borte. Og guttene klarer seg selv. Det må være en lettelse. Nei; jeg føler meg bare tom. Ingen å leve for. Derfor holdt jeg det ikke ut lenger i den lille avkroken. Det må være lettere her. Hvis jeg bare kunne få noe kontorarbeid... Det ville vært bedre for deg om du kunne slappe av - dra til et spa. 12

13 Jeg har ingen pappa som kan gi meg reisepenger. Ingen å jobbe for; og likevel er man nødt til å være om seg på alle kanter. Man må jo leve. Da jeg hørte om den nye stillingen mannen din har fått, da Mener du at Torvald kanskje kunne gjøre noe for deg? Ja, det var det jeg tenkte på, kan du forstå... Det skal han. Å, jeg vil forferdelig gjerne gjøre deg en tjeneste. Så snilt av deg, Nora, ekstra snilt av deg, som ikke har kjent på kroppen hvor tungt livet kan være. Det skal du ikke si så overlegent. Å nei vel? Du er akkurat som de andre. Det er ingen som tror at jeg duger til noe at jeg har prøvd noe som helst i denne vanskelige verden. Kjære Nora, du har jo nettopp fortalt meg... 13

14 Jeg har ikke fortalt deg det store. Hva mener du? Du er stolt over at du har arbeidet så tungt og så lenge for moren din. Også er du stolt når du tenker på det du har gjort for brødrene dine. Jeg har også noe å være stolt og glad over. Det var jeg som reddet Torvalds liv. Reddet? Torvald hadde ikke overlevd hvis han ikke hadde kommet til Italia. Faren din ga dere pengene... smiler Ja, det tror både Torvald og alle andre; men Men Pappa ga oss ikke en krone. Det var jeg som skaffet pengene. Du? Vant du i lotto? 14

15 nynner og smiler hemmelighetsfullt Hm; tra la la la! For du kunne jo ikke låne dem. Hvorfor ikke det? Man kan ikke ta opp lån uten ektefellens samtykke. Hvis man har litt forretningssans. Det er jo slett ikke sikkert at jeg har lånt pengene. (kaster seg tilbake i sofaen.) Jeg kan jo ha fått dem av en beundrer. Når man ser så tiltrekkende ut som meg... Du er gal. Nå er du nysgjerrig. Ja hør her, uten at han visste om det... Men han måtte jo ikke vite noe! Herregud. Han måtte ikke engang vite hvor syk han egentlig var. Det var meg legene kom til. Jeg snakket med ham om hvor deilig det ville vært for meg å reise til utlandet; jeg gråt og ba; jeg sa at han skulle ta opp et lån. Han sa at jeg var lettsindig. Ja, ja, tenkte jeg, reddes må du; og så fant jeg en utvei. 15

16 Men fikk ikke Torvald vite av faren din at pengene ikke kom fra ham? Nei, aldri. Pappa døde akkurat på den tiden. Og du har aldri betrodd deg til mannen din? Nei, for himlens skyld, Torvald med sin maskuline selvfølelse, det ville være for ydmykende for ham. Det ville ha ødelagt forholdet mellom oss; det skjønne, lykkelige hjemmet vårt ville ikke lenger være hva det er nå. Vil du aldri si det? ettertenksom, halvt smilende Jo engang kanskje; om mange år, når jeg er så pen som nå. Du skal ikke le av det! Jeg mener naturligvis: når Torvald ikke er så betatt av meg som nå; når han ikke synes det er morsomt lenger at jeg danser for ham og kler meg ut og synger. Da kan det være godt å ha noe i bakhånd. Nå, hva sier du så til min store hemmelighet, Kristine? Duger ikke jeg også til noe? Saken har gitt meg mange bekymringer. Renter og avdrag; jeg har måttet spare der jeg kunne. Jeg kunne ikke ta noe særlig av husholdningspengene for Torvald og barna måtte jo leve. Hver gang Torvald ga meg penger til nye klær og sånt, brukte jeg aldri mer enn halvparten; kjøpte alltid det billigste. Allting kler meg, så Torvald merket det ikke. Så har jeg jo hatt andre inntektskilder. Ifjor vinter var jeg så heldig at jeg fikk en del skrivearbeid. Så lukket jeg meg inne og skrev til langt ut på natten. Åhhh, jeg var ofte forferdelig sliten. Men det var morsomt likevel, det å jobbe og tjene penger. 16

17 Men hvor mye har du kunnet betale ned på den måten? smiler Jeg har betalt alt hva jeg har kunnet skrape sammen. Noen ganger har jeg ikke visst mine arme råd. Nå er jeg sorgløs. Å kunne være sorgløs, helt sorgløs. Det er vidunderlig å leve når man er lykkelig! Det ringer på. reiser seg Det er kanskje best jeg går. Nei; det er sikkert til Torvald... Hallo? SAKFØRER i døren Det er meg. Jeg vil gjerne snakke med bankdirektøren. stusser og snur seg mot vinduet med lav stemme Hva er det? Hva vil du snakke med ham om? Banksaker. Jeg jobber litt i Aksjebanken, og mannen din skal jo bli sjefen vår hører jeg... 17

18 Det er altså... Bare tørre forretninger, ikke noe annet. Ja, gå inn på kontoret hans. Krogstad går inn til Helmer. Hvem var det? Det var advokat Krogstad. Det var ham. Kjenner du det mennesket? Jeg har kjent ham for en del år siden. Han var advokatfullmektig der vi bodde. Ja. Han har forandret seg. 18

19 Han har visst vært ulykkeligt gift. Og kona gikk fra ham. Ja, og fra barna. Doktor Rank kommer fra Helmers værelse. DOKTOR enda i døren Nei, nei; jeg vil ikke forstyrre; jeg går heller inn til Nora litt. (lukker døren og får øye på fru Linde.) Å unnskyld; jeg forstyrrer visst her også. Nei, på ingen måte. Doktor Rank, Kristine Linde. Et navn som ofte høres her i huset. Jeg tror jeg gikk forbi deg i trappen da jeg kom. Ja; jeg går så langsomt. En liten smule bedervet innvendig? Egentlig mer overanstrengt. 19

20 Ikke annet? Så du har kommet til byen for å hvile ut på alle julefestene? For å søke jobb. Skal det liksom være et virkningsfullt middel mot overanstrengelse? Man må leve. Ja, det er jo en alminnelig mening at det skal være nødvendig. Jeg visste ikke at Krog... at han der sakfører Krogstad hadde noe med Aksjebanken å gjøre. Jo, han har fått en slags ansettelse der. Å ja? Hva var det han ville snakke med Torvald om? Jeg vét ikke; jeg hørte bare at det var noe om Aksjebanken. Doktor Rank, skal det være en liten makron? 20

21 Se, se; makroner. Jeg trodde det var forbudte varer her i huset. Ja, men dette er noen som Kristine hadde med. Jeg? Du kunne jo ikke vite at Torvald har forbudt det. Han er redd jeg skal få stygge tenner av dem. Men for engangs skyld! Ikke sant, doktor Rank? Vær så god! (putter en makron i munnen hans.) Og du også, Kristine. Og jeg skal også ha en; bare en liten en eller max to. (gjemmer makronposen). Hysj, hysj, hysj! Helmer, med frakk over armen og hatt i hånden kommer ut fra kontoret sitt. til Helmer Ble du kvitt ham? Ja, nå gikk han. Dette er Kristine, hun har nettopp kommet til byen. Kristine? Unnskyld, jeg... 21

22 Kristine Linde. En barndomsvenninne? Vi har kjent hverandre tidligere. Og nå har hun har reist helt hit for å få snakke med deg. Hva? Ja, ikke egentlig... Kristine er nemlig så utrolig flink i kontorarbeid, og så har hun uhyre lyst til å jobbe for en dyktig mann sånn at hun kan lære mer. Det er fornuftig. Og da hun hørte at du var blitt bankdirektør så reiste hun ned hit så fort hun kunne og... ikke sant, Torvald, at du kan hjelpe Kristine litt, for min skyld? Jo, det er ikke umulig. Har du erfaring med kontorarbeid? 22

23 Ja, litt. Da skal du ikke se bort fra at jeg kan skaffe noe. Du er kommet på et heldig tidspunkt... Å, hvordan kan jeg takke...? Ikke tenk på det. (tar på seg frakken.) Men i dag må du unnskylde meg... Vent; jeg blir med deg. Ikke bli lenge ute. En times tid; ikke mer. Går du også, Kristine? tar yttertøyet på Ja, jeg må ut å se etter et rom. hjelper henne Så dumt at vi har så liten plass... 23

24 Ha det, kjære Nora, og takk. Ha det bra så lenge. Du må naturligvis komme igjen i kveld. Helmer, Rank og Kristine L ut. Nora alene. Krogstad inn. Åh! Hva vil du? Unnskyld; døren sto på gløtt; noen må ha glemt å lukke den... reiser seg Mannen min er ikke hjemme. Jeg vét det. Ja hva vil du da? Ha et par ord med deg. 24

25 urolig, spent Med meg? Idag? Men det er jo ikke den første enda... Nei, det er julaften. Hva er det du vil? Jeg satt på Olsens og så mannen din gå nedover gaten - med en dame. Og hva så? Var ikke det Kristine Linde? Jo. Nettopp kommet til byen? Ja, idag. Hun er en god venninne av deg? 25

26 Jo. Jeg har også kjent henne en gang. Det vét jeg. Tenkte meg det. Skal Kristine Linde ansettes i Aksjebanken? Hvordan våger du å spørre meg om det? Men siden du våger: Ja, Kristine Linde skal ansettes. Og det var jeg som anbefalte henne. Nora Helmer, vil du være så snill å bruke innflytelsen din til fordel for meg? Hva mener du? Vil du være så god å sørge for at jeg beholder jobben min i banken. Hvem er det som har tenkt å ta jobben fra deg? Å, du behøver ikke å spille dum. Jeg skjønner godt hvem jeg kan takke for at jeg skal jages vekk. 26

27 Men jeg lover... Ja, ja, ja, jeg råder deg til å bruke innflytelsen din til å forhindre det. Men jeg har absolutt ingen innflytelse. Jeg syntes nettopp du sa... Det var naturligvis ikke sånn jeg mente det. Hvordan kan du tro at jeg har den typen innflytelse på mannen min? Å, jeg kjenner mannen din fra studietida. Jeg kan ikke tenke meg at bankdirektøren er fastere enn ektemenn flest. Hvis du skal snakke nedlatende om mannen min så kan du gå. Du er modig. Jeg er ikke redd for deg lenger. Over nyttår er jeg ute av det. 27

28 mer behersket Hvis det blir nødvendig så kommer jeg til å kjempe med livet som innsats for å beholde jobben. Ikke bare for inntektens skyld; den er det minst viktige. Du vét naturligvis like godt som alle andre at jeg for noen år siden gjorde meg skyldig i en ubesindighet. Jeg har hørt noe sånt. Saken kom ikke for retten, men det var akkurat som om alle veier ble stengt for meg. Så slo jeg meg inn på en annen vei. Men nå må jeg ut av alt dette. Sønnene mine begynner å bli store, og for deres skyld må jeg prøve å skaffe meg så mye aktelse som mulig. Jobben i banken var liksom første skritt på veien. Og nå vil mannen din ta den fra meg og sparke meg ned i søla igjen. Men for Guds skyld, det står ikke i min makt å hjelpe deg. Fordi du ikke vil. Men jeg har midler til å tvinge deg. Du vil vel ikke fortelle Torvald at jeg skylder deg penger? Og hvis jeg fortalte det? Denne hemmeligheten er min glede og stolthet. Men bare gjør det, det blir verst for deg, for da får Torvald virkelig se hvilket dårlig menneske du er, og da får du iallefall ikke beholde jobben. Så vil han naturligvis straks betale resten av lånet; og så har vi ikke mer med deg å gjøre. 28

29 et skritt nærmere Nora Helmer; enten har du dårlig hukommelse, eller så har du ikke spesielt god greie på forretninger. Jeg må visst sette deg litt grundigere inn i saken. Da mannen din var syk, kom du til meg for å låne penger, og jeg lovet deg å skaffe det du ba om. Det gjorde du også. Jeg lovet å skaffe deg beløpet på visse betingelser. Dengang var du så opptatt av Torvalds sykdom og så ivrig etter å reise at jeg tror ikke du hadde tanke for alle biomstendighetene. Så jeg ser meg nødt til å minne deg om dem. Jeg lovet å skaffe deg pengene mot et gjeldsbevis. Ja, som jeg underskrev. Godt. Men nederst føyde jeg til noen linjer der det stod at faren din garanterte for lånet. Og dette skulle han skrive under på. Skulle? Han underskrev jo. Jeg lot datoen stå åpen, sånn at faren din kunne fylle ut den samme dag som han underskrev. Husker du det? Ja jeg... 29

30 Også skulle du sende det i posten til faren din. Var det ikke sånn? Jo. Allerede en fem seks dager etter hadde du med beviset med din fars underskrift. Så fikk du beløpet utbetalt. Ja; har jeg ikke nedbetalt ordentligt? Jo, ganske. Men for å komme tilbake til saken det var nok en tung tid for deg det, Nora? Ja det var det. Faren din var syk. Han lå på det siste. Døde kort etter? Ja. 30

31 Si meg, husker du tilfeldigvis din fars dødsdato? Pappa døde den 29. September. Riktig. Og derfor er det besynderlig (tar et papir frem). Jeg kan slett ikke kan forklare Hva da? Det er besynderlig at faren din har underskrevet gjeldsbeviset tre dager etter sin død. Kan du forklare det? Det er også påfallende at ordene 2. Oktober og årstallet ikke er skrevet med faren din sin håndskrift, men med en annen håndskrift som jeg synes jeg drar kjensel på. Det lar seg jo forklare; faren din kan ha glemt å datere underskriften, og så har en eller annen gjort det på måfå i etterkant, før man visste om dødsfallet. Det er ikke noe ondt i det. Det er signaturen, det kommer an på. Og den er jo ekte? Det er jo virkelig faren din som har skrevet navnet sitt her? etter en kort taushet Nei, det er ikke. Det er jeg som har skrevet pappas navn. Du vet at det er en farlig tilståelse? Hvorfor det? Du får jo snart pengene dine. 31

32 Hvorfor sendte du ikke papiret til faren din? Pappa var syk. Jeg kunne ikke fortelle ham, så syk som han var, at Torvalds liv stod i fare. Så hadde det vært bedre for deg om du hadde droppet den utenlandsreisen. Den reisen skulle jo redde livet til mannen min. Du har åpenbart ikke noen anelse om hva du har gjort deg skyldig i. Men jeg kan fortelle deg at det jeg gjorde den gangen, det som ødela hele min borgerlige status, ikke var noe verre enn dette. Prøver du å innbille meg at du skulle ha foretatt deg noe modig for å redde livet til hun du var gift med? Loven spør ikke etter årsak. Da må det være noen veldig dårlige lover. Dårlige eller ikke, hvis jeg legger frem dette papiret i retten, så blir du dømt etter loven. 32

33 Det tror jeg aldeles ikke. Skulle ikke en datter ha rett til å skåne sin dødssyke far? Skulle ikke en kone ha rett å redde sin manns liv? Jeg kjenner ikke lovene så nøye, men jeg er sikker på at ett eller annet sted så må det stå at sånt er tillatt. Og det vet ikke du? Du må være en dårlig jurist, Nils Krogstad. Kan så være. Men sånne forretninger som vi to har med hverandre, dem tror du vel at jeg forstår meg på? Gjør hva du vil. Men det sier jeg deg: hvis jeg blir utstøtt igjen, så skal du holde meg med selskap. Han hilser og går ut gjennom forstuen. Nora alene. Å hva! Han vil gjøre meg redd! Så enfoldig er jeg da ikke. (gir seg iferd med å legge barnas tøy sammen; holder snart opp.) Men? Nei, men det er jo umulig! Jeg gjorde det jo av kjærlighet. (iferd med å pynte juletreet). Vi skal ha lys og vi skal ha blomster. Det avskyelige mennesket! Snakk, snakk, snakk! Det er ingen ting i veien. Juletreet skal bli deilig. Jeg skal gjøre alt du har lyst til, Torvald. Helmer, med en pakke papirer under armen, kommer utenfra. Ah, er du her allerede? Har det vært noen her? 33

34 Her? Nei. Det var rart. Jeg så Nils Krogstad gå ut av porten. Å ja, det er sant, han var innom et øyeblikk. Nora, jeg kan se det på deg, han har vært her og bedt deg legge inn et godt ord for ham. Ja. Og det skulle du liksom gjøre på eget initiativ? Du skulle ikke si til meg at han hadde vært her. Ikke sant? Jo, Torvald; men... Nora. At du vil snakke med et slikt menneske, og gi ham et løfte! Og så til og med lyve! Lyve? Sa du ikke at det ikke hadde vært noen her? (truer med fingeren.) Det må aldri min lille sangfugl gjøre mer. En sangfugl må ha rent nebb å kvitre med. (tar henne rundt livet.) Ikke sant? 34

35 Jeg gleder meg så forferdelig til kostymefesten hos Stenborg. Og jeg er spent på å se hva du skal overraske meg med. Jeg kan ikke finne på noe; alt blir så tåpelig. Hvis du ikke hadde hatt det så travelt, så ville jeg ha bedt deg om en stor tjeneste. Hva da? Der er jo ingen som har så god smak som deg, Torvald. Kan ikke du bestemme hva jeg skal være? Jeg skal tenke på saken, vi skal nok finne på noe. Det er snilt av deg. Si meg, er det virkelig så fælt det som han der Krogstad har gjort seg skyldig i? Han har skrevet falske underskrifter. Har du noen formening om hva det vil si? Kanskje han ikke hadde noe valg? 35

36 Jo, eller kanskje han ikke tenkte seg om. Jeg fordømmer ikke en mann for en enkeltstående handling. Nei, ikke sant! Mange kan reise seg igjen, hvis man tilstår og tar straffen. Straffen? Men det gjorde ikke Nils Krogstad; han kom seg i gjennom det ved hjelp av knep. Tenk hvordan et sånt menneske må lyve og gjøre seg til, til og med ovenfor for sin egen familie. Hver gang barna trekker pusten i et sånt hjem fylles de med spirer til noe stygt. Er du sikker på det? Det har jeg erfart som advokat. Nesten alle kriminelle ungdommer har hatt løgnaktige mødre, eller fedre, det er forsåvidt det samme, det vet alle jurister. Og likevel har denne Krogstad gått og forgiftet sine egne barn. Derfor skal min søte Nora love meg å ikke tale hans sak. Ta meg i hånden på det. Hva er det? Rekk meg hånden. Det ville uten tvil ha vært umulig for meg å jobbe sammen med ham. Jeg føler meg bokstavelig talt fysisk dårlig når jeg er i nærheten av sånne mennesker som ham. Så varmt det er her. Jeg har så mye å gjøre. 36

37 reiser seg og samler papirene sine sammen Ja, jeg må prøve å få lest gjennom litt av dette før vi spiser. Drakten din skal jeg også tenke på. Å du min lille sangfugl. Helmer ut. alene Forderve barna mine! Forgifte hjemmet? Dette er ikke sant. 37

38 ANNEN AKT. Samme stue. Oppe i kroken ved pianoet står juletreet, plukket, forpjusket og med nedbrendte lysestumper. Noras yttertøy ligger på sofaen. Nora, alene i stuen, går urolig omkring; tilsist stanser hun ved sofaen og tar kåpen sin. Kristine inn. Jeg hørte at du hadde vært og spurt etter meg? Ja, det er noe du må hjelpe meg med. Se her. Det skal være kostymeball imorgen kveld oppe hos hos konsul Stenborg, og nå vil Torvald at jeg skal danse. En hel forestilling? Ja Torvald sier at jeg bør gjøre det. Se, den er ødelagt, jeg vét ikke... Å det skal vi snart få ordnet; det er jo bare sømmen som er gått opp litt her og der. Å, det er snilt av deg. begynner å sy Så du skal altså kle deg ut i morgen, Nora? Takk for i går forresten, det var en hyggelig kveld. Men er Rank alltid så nedstemt? 38

39 Nei, igår var det påfallende. Men han har en alvorlig sykdom. Faren hans levde et utsvevende liv, og derfor har sønnen vært syk helt fra han var liten, skjønner du. Er han her hver dag? Han er Torvalds beste venn, og min gode venn også. Doktor Rank hører liksom til. Men si meg, du: er han helt ærlig? Da du presenterte meg for ham i går, så sa han at han ofte hadde hørt navnet mitt. Men etterpå merket jeg at Torvald ikke hadde noe begrep om hvem jeg var i det hele tatt. Jo, det stemmer nok. I begynnelsen ble Torvald sjalu bare jeg nevnte noen hjemmefra. Så etterhvert lot jeg bare være. Men Rank vil gjerne høre, så han snakker jeg ofte med om slike ting. Nora, du er som et barn fortsatt. Jeg skal si deg noe: du burde prøve å bli ferdig med dette med Doktor Rank. Hva er det jeg burde bli ferdig med? Både med det ene og det andre. Igår sa du noe om en rik beundrer som skulle skaffe deg penger... Er doktor Rank rik? 39

40 Ja. Og han er innom hver dag? Ja. Tror du ikke jeg skjønner hvem det er du har lånt av? Er du fra sans og samling? Så pinlig. Er det virkelig ikke ham? Nei. Det har aldri falt meg inn. Nei vel. Det tror jeg du skal være glad for. Det kunne da aldri falt meg inn. Forresten er jeg sikker på at hvis jeg ba ham... Men det gjør du naturligvis ikke. 40

41 Nei, naturligvis. Men jeg er sikker på at hvis jeg snakket med Rank... Bak Torvalds rygg? Jeg må ut av det andre; det er også bak hans rygg. Jeg må ut av det. Når man har betalt ned hele lånet, så får man gjeldsbeviset tilbake, ikke sant? Ja, det er klart. Og da kan man rive det i hundretusen biter og brenne det opp, det ekle, skitne papiret! Nora, du skjuler noe for meg. Der har skjedd noe med deg siden i går morges. Hva er det? Kristine! (lytter.) Hysj! Nå kommer Torvald. Se her; gå inn til barna så lenge. samler sakene sine sammen Men jeg går ikke herfra før vi har snakket sammen. (Hun går inn til venstre; i det samme kommer Helmer fra forstuen.) Torvald! Jeg har ventet sånn på deg. Jeg har bare vært i banken... 41

42 Han vil gå inn på kontoret. Torvald. stanser Ja. Hva hvis det lille ekornet ba deg riktig pent om en ting? Hva så? Ville du gjøre det, da? Først må jeg selvfølgelig vite hva det er. Ekornet ville ha løpt rundt omkring og gjort kunster for deg, hvis du bare ville være snill. Ut med det da. Lerkefuglen ville kvitret i alle rommene, både høyt og lavt... Det gjør jo lerkefuglen uansett. 42

43 Jeg ville ha danset for deg i måneskinn, Torvald. Nora, det er vel ikke det du spurte om i går? nærmere Jo, Torvald, vær så snill! Har du virkelig tenkt å rippe opp i den saken en gang til? Ja, ja, du må høre på meg; du må la Nils Krogstad få beholde jobben sin. Min kjære Nora, jeg skal gi jobben hans til Kristine Linde. Ja, og det er forferdelig snilt av deg; men kan du ikke bare sparke en annen enn Nils Krogstad. Dette er utrolig! Fordi du går rundt og gir ubetenksomme løfter, så skal jeg... Det er ikke derfor. Det er for din egen skyld. Dette mennesket skriver jo i de verste aviser; det har du selv sagt. Jeg har angst for at han... Jeg skjønner; du blir skremt av gamle minner. 43

44 Husker du hvordan de skrev om pappa i de avisene? Faren din var ikke uangripelig. Men det er jeg. Og det har jeg tenkt å fortsette å være. Ingen vét hva onde mennesker kan finne på. Nå kan vi endelig få det så godt, du og jeg og barna, Torvald! Det er allerede offentliggjort internt i banken at Nils Krogstad har mistet jobben. Hvis det skulle begynne å ryktes at den nye bankdirektøren har ombestemt seg på grunn av kona si... Ja, hva så? Jeg ville blitt gjort til latter for hele personalet. Og dessuten så er det en omstendighet til som gjør at Nils Krogstad umulig kan jobbe i banken så lenge jeg er direktør. Hva er det? Den sviktende moralen hans kunne jeg kanskje oversett... Ja, ikke sant? 44

45 Men han er en ungdomskamerat av meg. Et av disse overilte bekjentskapene som man angrer på senere i livet. Og han legger ikke skjul på det i det hele tatt når det er andre til stede - tvertimot. Du, du Torvald... Det er pinlig. Han vil gjøre det helt utålelig for meg i banken. Det mener du ikke. Hvorfor ikke? Det er jo bare smålig. Smålig? Synes du jeg er smålig! Nei, tvertimot; og nettopp derfor... Det kan være det samme. Du kaller mine motiver smålige; så må vel jeg også være det. Smålig! Ja ja! Vi må få en slutt på dette. Helmer leter i papirbunken sin Hva skal du? En avgjørelse. (finner frem et brev sender det) Se så, min lille fru stivnakke. 45

46 åndeløs Hva var det? Krogstads oppsigelse. Ta det tilbake. Torvald! For min skyld; for din egen skyld; for barnas skyld! Hører du Torvald, gjør det! For sent. Ja, for sent. Kjære Nora, jeg tilgir deg, selv om angsten din i grunnen er en fornærmelse mot meg. Jo den er det! Er det kanskje ikke en fornærmelse at jeg skulle frykte en simpel hevn fra en simpel sekretær? Men jeg tilgir deg, fordi det vitner om at du elsker meg. Sånn skal det være, min egen elskede Nora. La det som må komme, bare komme. Jeg har både mot og krefter når det virkelig gjelder. Du skal se at jeg er mann for ta på meg alt sammen. skrekkslagen Hva mener du med det? Alt, sier jeg... 46

47 fattet Det skal du aldri gjøre. Godt; så deler vi, da som mann og kone. Det er jo sånn det burde være. Er du fornøyd nå? Så, så, så. Det er jo bare innbilninger. Nå burde du øve deg på dansen. Jeg lukker døren, så kan du bråke så mye du vil. Han nikker til henne, går med sine papirer inn på kontoret og lukker døren. Nora alene. Det ringer på. Rank! Hun åpner døren. Doktor Rank står der. Under det følgende begynner det å mørkne. Jeg kjente deg igjen på ringingen. Ikke gå inn til Torvald; jeg tror han er opptatt. Og du? idet han går inn i stuen og hun lukker døren etter ham Du vet vel at jeg alltid har tid til deg. Takk for det. Det skal jeg benytte meg av så lenge jeg kan. Hva mener du med det? 47

48 setter seg ved ovnen Det går nedover med meg. Det nytter ikke å lyve for seg selv. Jeg er den mest miserable av alle mine pasienter. Om en måned ligger jeg vel og råtner på kirkegården. Fy, så stygt du snakker. Det er en stygg sak. Nå er det bare en eneste undersøkelse igjen, og når jeg er ferdig med den, så vet jeg sånn omtrent når oppløsningen begynner. Det er noe jeg vil si deg. Torvald synes jo alt sånt er motbydelig. Jeg vil ikke at han skal besøke meg. Jeg vil ikke ha ham der. På ingen måte. Jeg låser ham ute. Så snart jeg har fått bekreftet at det er i gang, så sender jeg et visittkort med et sort kors på, og da vet du at ødeleggelsene har begynt. Nei, idag er du jo helt urimelig. Og jeg som hadde håpet at du skulle være i godt humør. Med døden i hendene? holder seg for ørene Snikk snakk! Lystig; lystig! Ja, det er sannelig ikke annet å gjøre enn å le av det hele. Min arme, uskyldige ryggrad må svi for pappas lystige løytnantsliv. Han var jo så glad i asparges og gåseleverpostei.var det ikke sånn? 48