Siden 1988 har antallet søkere til siviltjeneste vært som følger:

G. MILITÆRTJENESTEN 1. Verneplikten I 109 i Grunnloven heter det: «Enhver Statens Borger er i Almindelighed lige forpligtet, i en vis Tid at værne om sit Fædreland, uden Hensyn til Fødsel eller Formue. Denne Grundsætnings Anvendelse, og de Indskrænkninger den bør undergaa, bestemmes ved Lov.» Denne paragrafen danner grunnlaget for verneplikten. I prinsippet er ingen fritatt fra å utføre denne plikten, selv om forutsetningen ved Grunnlovens tilblivelse var at kun menn skulle være vernepliktige. Grunnloven forbyr altså ikke at kvinner kan bli pålagt verneplikt ved lov, men hittil har ikke Stortinget bestemt at også kvinner skal pålegges denne plikten. Det framgår av lovens andre ledd at nærmere regler om lovens anvendelse vil bli gitt i en senere lov. Dette ble bl a gjort ved at vernepliktsloven ble innført i 1854, mens den alminnelige verneplikt først ble gjennomført fullt ut i 1876. Dagens verneplikts-sytem har hjemmel i «Lov om verneplikt» og «Lov om Heimevernet», begge fra 1953 (med senere endringer). Ved en lovendring i 1979 er kvinner som frivillig velger å gjøre tjeneste i Forsvaret, også pålagt mobiliseringsog tjenesteplikt. Verneplikten inntrer i alminnelighet det året en norsk mannlig statsborger fyller 19 år, og varer til utgangen av det året han fyller 44 år. Denne plikten omfatter såvel førstegangstjeneste som repetisjonstjeneste og eventuell ekstraordinær tjeneste i fred. I tillegg kommer selvfølgelig plikten til å gjøre tjeneste hvis Forsvaret blir satt på krigsfot. Førstegangstjenesten varierer i tid, se egen tabell (s. 70). Siden 1988 har antallet søkere til siviltjeneste vært som følger: 1988: 2 281 1995: 2 110 1989: 2 286 1996: 2 295 1990: 2 539 1997: 2 385 1991: 2 666 1998: 3 008 1992: 2 542 1999: 3 109 1993: 2 358 2000: 2 364 1994: 2 061 Et antall av søkerne blir hvert år tilbakeført til Forsvaret, enten etter eget ønske eller fordi søknadene ikke innvilges. Dette tallet har i de siste årene ligget på 20 prosent. Noen vernepliktige blir fritatt fra militær tjeneste. Disse kan deles inn i følgende kategorier: Vernepliktige som ikke tilfredsstiller de medisinske krav til dyktighet (udyktige) Militærnektere Søknad om fritak fra militærtjeneste sorterer under Justisdepartementet. En ordning med egenerklæring trådte i kraft fra 1. januar 2001. Godkjennes søknaden må den vernepliktige avtjene 14 måneders sivil verneplikt i stedet for militærtjeneste. 66 67

2. Oversiktskart over noen av de viktigste tjenestestedene 17 18 19 15 20 Bod 14 21 35 16 32 3 5 7 6 4 9 8 10 11 12 10 13 33 31 30 28 29 25 27 Oslo 22 23 24 26 34 2 1 Nr. Tjenestested Type avdeling Forsvarsgren 1. Høybuktmoen Grensevakt/ utdanningsavdeling Hæren 2. Porsangmoen Utdanningsavdeling Hæren 3. Olavsvern Base 1 ) 4. Andøya Flystasjon Luftforsvaret 5. Bardufoss/ Flystasjon Luftforsvaret Heggelia Div. 6 Utdanningsavd. Hæren 6. Skjold Utdanningsavdeling Hæren 7. Setermoen Utdanningsavdeling Hæren 8. Sortland Kystvaktbase 1 ) 9. Sørreisa Radarstasjon Luftforsvaret 10. Trondenes Kystjeger- kommando Hæren 11. Evenes Mobiliseringsflystasjon Luftforsvaret 12. Ramsund Sjøforsvarsdistrikt/ forsyningsbase 13. Lødingen Sjøforsvarsdistrikt/ øvingsavd. 14. Bodø Hovedflystasjon Luftforsvaret 15. Ørland Hovedflystasjon Luftforsvaret 16. Værnes Mobiliseringsflystasjon Luftforsvaret 17. Haakonsvern Sjøforsvarsdistrikt/skolesenter/kystvak-, marine og forsyningsbase 1 ) 18. KNM HaraldHårfagre Rekruttskole 19. Sola Flystasjon Luftforsvaret 20. Kjevik Skolesenter Luftforsvaret 21. Heistadmoen IRF-bataljon Hæren 22. Oscarsborg Befalsskole 23. Horten Sjøforsvarsdistrikt/ befalsskole 24. Rygge Flystasjon Luftforsvaret 25. Oslo HM Kongens Garde Hæren 26. Mågerø LKSV/Radarstasjon Luftforsvaret 27. Lahaugmoen Skolesenter Hæren 28. Gardermoen Flystasjon Luftforsvaret 29. Sessvollmoen Skolesenter Hæren 30. Haslemoen Skolesenter Hæren 31. Terningmoen Skolesenter Hæren 32. Jørstadmoen Skolesenter Hæren 33. Rena Skolesenter Hæren 34. Halden Skolesenter Hæren 35. Trondheim Befalsskole Hæren 1 ) Noen av s viktigste tjenestesteder er ombord på Marinens eller Kystvaktens fartøyer som opererer utifra basene på Haakonsvern, Sortland og Olavsvern. 68 69

3. Den militære førstegangstjenesten i NATO-land og noen andre land (i mnd.) Hæren Sjø- Luftforsvaret forsvaret Belgia Frivillig Bulgaria 12 12 12 Canada Frivillig Danmark1) 4 12 4 12 4 12 Finland 6 12 6 12 6 12 Frankrike 10 10 10 Hellas Inntil 18 Inntil 21 Inntil 21 Island Har ikke militære styrker Italia 10 10 10 Kina 3) 48 48 48 Luxembourg Frivillig Nederland Frivillig Norge 2) 6 12 6 12 12 Polen 12 12 12 Portugal 4 8 4 12 4 12 Romania 12 18 12 Russland 18 24 18 24 18 24 Slovakia 12 12 12 Spania 9 9 9 Storbritannia Frivillig Sveits 4) 15 uker obligatorisk rekruttskole Sverige 7 15 7 15 8 12 Tsjekkia 12 12 12 Tyrkia 18 18 18 Tyskland 10 10 10 Ungarn 9 9 9 USA Frivillig Østerrike 4) 7 7 1) Opp til 24 måneders tjeneste ved enkelte avdelinger. 2) Kystartilleriet har 6 og 12 måneders tjeneste. Mannskap som skal tjenestegjøre i Heimevernet kan få 6 måneders førstegangstjeneste i Hæren. Leger, tannleger, psykologer, veterinærer, farmasøyter og teologer har 12 måneders tjeneste. 3) Verneplikten er selektiv. 4) I tillegg til den korte førstegangstjenesten gjennomføres det hyppige repetisjonstjenester. I tillegg til førstegangstjenesten er det i mange land vanlig med repetisjonstjenester, særlig i Hæren. Flere land har dessuten differensiert tjenestetid, der en del spesialister har lengre førstegangstjeneste enn andre vernepliktige. I flere land, f eks Sverige og Danmark, blir de som er best skikket, tatt ut til befal, og får derved vesentlig lengre tjeneste enn andre. Kilde: IISS, The Military Blance 2000-2001 4. Kvinner i Forsvaret Ingen verneplikt for kvinner Norske kvinner er ikke pålagt alminnelig verneplikt. På frivillig basis kan kvinner søke opptak på Forsvarets skoler, søke om å få gjennomgå førstegangstjeneste med muligheter for befalsutdanning under denne, og søke om verving. Villighetserklæring Etter den første grunnleggende opplæring må kvinner underskrive en villighetserklæring der de påtar seg de samme forpliktelser og rettigheter som menn ifølge vernepliktsloven og loven om Heimevernet. Villighetserklæringen medfører bl a plikt til frammøte ved repetisjonstjeneste, ved mobilisering og i krig. Tjenestevilkår Kvinner har de samme tjeneste- og avansementsvilkår som menn. Imidlertid gjelder særlige regler for utdanning og tjeneste ved svangerskap, fødsel og amming. Disse reglene, samt reglene for omsorgspermisjon, bygger på de samme retningslinjer som gjelder for staten for øvrig. All våpenopplæring er lik for kvinner og menn. Befalets beordringsplikt er lik for begge kjønn. Det samme gjelder vernepliktiges frammøte- og tjenesteplikt i fred og i krig. Lønns-, grads- og avansementsvilkår er like for kvinner og menn. Forsvaret har i dag full yrkesmessig likestilling mellom kvinner og menn. Strategisk plan for likestilling i Forsvaret fra oktober 1996 foreslår tiltak for å sikre likestilling i praksis. Norge er pr i dag et av de få land i den vestlige verden som tillater kvinner i alle former for stridende tjeneste. Som eksempel kan nevnes at Norge i 1995 fikk verdens første kvinnelige ubåt-kaptein. Kvinner som blir arbeidsledige etter militærtjeneste, har samme rett til dagpenger som menn som har avtjent verneplikt. Skoler Alle skoler i Forsvaret er åpne for begge kjønn. Dette gjelder også Forsvarets kvoter ved sivile skoler. Kvinner konkurrerer om opptak på lik linje med menn, med visse tillempninger i fysiske krav. Førstegangstjeneste Vanlig førstegangstjeneste er, som nevnt, åpen for kvinner. Under førstegangstjenesten kan kvinner, i likhet med menn, konkurrere om opplæring som utskrevet befal. De har samme adgang som menn til opplæring som kvalifiserer til verving (treårskontrakter), samt til den særlige HV-utdanningen. Den opplæring som Forsvaret gir leger, psykologer, farmasøyter, tannleger, veterinærer og prester, er åpen for begge kjønn. 70 71

Kvinnelige sykepleiere Kvinnelige sykepleiere som ikke har sitt daglige virke i Forsvaret, kan etter villighet få en kortere opplæring som også betinger mobiliseringsplikt. Tjeneste i utlandet All tjeneste i utlandet der Norge har personell (f eks i NATO eller FN), er åpen for kvinner. I dag tjenestegjør kvinner på ulike nivåer i utlandet, deriblant i ledende stillinger. 5. Tillitsmannsordningen i Forsvaret Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) har vokst fram over lang tid. Ordningen med troppstillitsvalgte går tilbake til 1912, mens den ordningen som gjelder i dag, bygger på bestemmelser fra 1972 og senere. TMO er en samarbeidsorganisasjon som samler alle vernepliktige tillitsvalgte og representanter for ledelsen på alle nivåer i Forsvaret. Ordningen skal tjene to hovedformål: styrke fellesskapet og bidra til et godt og tillitsfullt forhold mellom befal og mannskap fremme personellets trivsel og medinnflytelse i deres tjenesteforhold, for gjennom dette å øke avdelingens og Forsvarets effektivitet. Tillitsmannsordningens organisasjon er bygget opp med lokale, regionale og sentrale ledd. Lokalutvalg (LU) og fellesutvalg (FU) er de lokale leddene i organisasjonen. Lokalutvalget består av troppstillitsvalgte og representanter for befalet, samt kompanisjefen, som er leder. Troppstillitsvalgte blir valgt av de vernepliktige i de enkelte troppene. Kompanitillitsvalgt til fellesutvalget velges av de vernepliktige troppstillitsvalgte. FU er sammensatt av kompanitillitsvalgte, velferdsoffiser og avdelings-/stasjonssjef, som er leder. Fellesutvalgene er tillagt avgjørelsesmyndighet i en del saker, bl a over disponering og bruk av velferdskonto. Distriktsutvalget (DU) er interne, regionale arbeidutvalg som kommer sammen til møte foran hvert ordinære LTF-møte. I disse utvalgene sitter hovedtillitsvalgte fra avdelingene i distriktet. Landet er delt inn i 8 distriktsutvalg. På det sentrale plan finnes flere ledd: Landskonferansen er Tillitsmannsordningens høyeste samarbeidsorgan. Der velges Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret (LTF) etter innstilling fra de respektive distriktsutvalg. I tillegg til 11 vernepliktige representanter består LTF av to representanter fra Forsvarsdepartementet, to fra Forsvarets overkommando samt to ledere fra fellesutvalgene, hhv en fra Nord-Norge og en fra Sør-Norge. LTF har sitt eget sekretariat (LTF/S) der det sitter tre vernepliktige sammen med en representant for FD. De vernepliktige velges på Landskonferansen, hvor også retningslinjene for de kommende års arbeid trekkes opp. LTF/S har i tillegg en vernepliktig journalist og en vernepliktig saksbehandler. Forsvarets overkommando LOKALT NIVÅ REGIONALT NIVÅ SENTRALT NIVÅ LOKALUTVALG Troppstillitsmenn, kompanisjef (møte hver 14. dag) Forsvarsdepartementet DISTRIKTSUTVALG (8 stk) hovedtillitsvalgte fra avdelingene i distriktet. Forberedende møter foran hvert LTF-møte LANDSUTVALGET (LTF) 11 vernepliktige representanter 6 representanter fra administrasjonen FELLESUTVALG ca. 50 stk. (1 møte pr. måned) Kompanitillitsvalgte, sjef for avdelingen, velferdsoffiser. LOKALUTVALG Troppstillitsmenn, kompanisjef (møte hver 14. dag) LANDSKONFERANSEN 80 vernepliktige representanter 20 representanter fra administrasjonen SEKRETARIATET (LTF/S) 3 valgte tillitsvalgte 1 representant fra Forsvarsdepartementet LOKALUTVALG Troppstillitsmenn, kompanisjef (møte hver 14. dag) SELVSTENDIG LOKALT UTVALG ca. 45 72 73

6. Kurs og spesialopplæring under førstegangstjenesten Forsvaret har behov for å utdanne personell innen en rekke tjenestefelt, ikke minst til slike der det benyttes avansert teknisk utstyr. Mannskap i alle forsvarsgrener får derfor tilbud om kurs på en rekke forskjellige tjenestefelter. Noen av kursene krever spesielle forkunnskaper, andre er åpne for alle. Kursene omfatter utdanning innen bl a samband, brannvern, transport, forsyning og militærpoliti. I tillegg finnes det kurs som utdanner personell til tjeneste som fjernskriveroperatører, fotoassistenter, rekruttskoleinstruktører, radaroperatører, kanonkommandører og småflyassistenter. Informasjon om hvilke kurs som tilbys i den enkelte forsvarsgren, blir gitt på sesjon og rekrutt skolen. I tillegg blir informasjonshefter sendt den enkelte før sesjon og fremmøte til verneplikt. Spesialopplæring Forsvaret tar også ut personell til spesialopplæring for spesielle oppgaver. Denne opplæring er krevende og forutsetter at deltakerne er spesielt motiverte. Opplæring av denne type omfatter: s dykker- og froskemannsskole. Skolen utdanner lettdykkere, minedykkere og marinejegere Hærens jegerkommando. Skolen utdanner fallskjermjegere Språkopplæring i russisk ved Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste. Forsvarets hundeskole. Skolen utdanner hundeførere. Forsvarets rekrutterings- og mediesenter (FRM) kan gi nærmere informasjon. (Se adresse s. 6.) Utskreven befalskurs I alle forsvarsgrener og Heimevernet er det mulig å gjennomgå befalsutdanning innenfor rammen av førstegangstjenesten. I og Luftforsvaret skjer uttak til kursene på rekruttskolene. I Hæren og Heimevernet tas personell ut etter søknad tilsvarende som for befalsskole. Utdanningen varer i 6 8 måneder (avhengig av forsvarsgren), og noen kurs er ikke tilgjengelig ved alle innkallingene. Etter endt førstegangstjeneste blir befalet overført til mobiliseringsoppsetningene. I tillegg har en ordning hvor det gis et eget utskrevet befalskurs til personell som har gjennomført førstegangstjenesten og som innehar en kompetanse har behov for. 7. Verving Det tekniske materiell i Forsvaret er i dag meget avansert. For å oppnå en effektiv utnyttelse av dette materiellet, er det nødvendig å gi personell som skal forestå daglig drift og vedlikehold, relativt lang og grundig utdanning. Å basere seg på utskrevne mannskaper på fagområder hvor det kreves lengre opplæring, ville føre til minimal utnyttelse av hver enkelt mann. På slike fagområder har Forsvaret derfor valgt å bruke vervet personell i stedet for vernepliktige mannskaper. Det vervede personell kalles grenaderer. I benevnes de matroser eller maskinassistenter. Den første kontrakt disse inngår er for tre år, med anledning til fornyelse for ett, to eller tre år. Man kan således verve seg for inntil 6 år. Informasjon om forutsetningene for å bli vervet og om betingelsene i vervingstiden fås ved henvendelse til Forsvarets mediesenter (FMS). 8. Befalsutdanning Forsvaret tilbyr utdanning på en rekke ulike felter. Nedenfor vises en oversikt over noen av skolene. Mer utfyllende informasjon om hver enkelt skole med opplysninger om søknadsfrister og opptakskrav fås ved FMS. Befalsskoler Alle tre forsvarsgrener har sine egne befalsskoler. Her gis grunnleggende befalsutdanning for operativt, administrativt og teknisk befal. Normalt er Forsvarets befalsskoler en 2-årig utdanning; ett skoleår og ett praksisår som befal. Imidlertid er enkelte av linjene ved s befalsskole gjennomgående befalsskole og krigsskole av 4 års varighet, avhengig av linjevalg. De tekniske skolene i Forsvaret varer ett til tre år. All utdanning gir påfølgende plikttjeneste. Plikttjenesten er som regel like lang som utdanningen. Flyger og navigatørutdanningen varer i 30 35 måneder. Plikttjenesten er 12 år for flygere og 8 år for navigatører. Hærens befalsskoler: Befalsskolen for: Feltartilleriet BSFA Haslemoen, Solør Kavaleriet BSK Rødsmoen Hærens samband BSHSB Jørstadmoen, Lillehammer Hærens sanitet BSHS Lahaugmoen, Skedsmo 74 75

Tekniske befalsskoler i Hæren: Hærens ingeniørhøgskole HIS Telematikk HIS Jørstadmoen, Lillehammer s befalsskole: Befalsskolen for BSSF Karljohansvern, Horten Luftforsvarets befalsskoler: Luftforsvarets flygeskole LFS Bardufoss Luftforsvarets befalsskole LBS Kjevik Felles: Forsvarets militærpolitiskole Sessvollmoen Utdanning i russisk: Forsvarets skole i Etterretnings- og sikkerhetstjeneste FSES Oslo 18 måneder uten plikttjeneste. Krigsskoler Den videregående befalsutdanning i Forsvaret foregår ved krigsskolene. Disse er: Krigsskolen KS Linderud, Oslo Sjøkrigsskolen SKSK Laksevåg, Bergen Luftkrigsskolen LKSK Trondheim Krigsskolen er oppdelt i to avdelinger. Krigsskole 1 (KS1) varer i to år og gir grunnlag for å kunne konkurrere om opptak til KS2. Enkelte av linjene ved Sjøkrigsskolens KS1 er 3- årig. For å kunne søke KS1 må man ha gjennomført befalsskole/kurs og i tillegg ha minst ett års tjeneste som befal. KS2 varer i to år, og normalt må man ha hatt tjeneste etter KS1 for å kunne tas opp på denne utdanningen. Stabsskoler Forsvarsgrenenes høyeste utdanning gis ved stabsskolene. Disse er: Forsvarets stabsskole FSTS Akershus festning, Oslo Hærens Forvaltningsskole HFS Fredriksten festning, Halden Stabsskoleutdanningen er todelt. Stabsskole I gir den grunnleggende stabsutdanningen og er av inntil 3 1/2 måneds varighet. Den gjennomføres forsvarsgrensvis på Forsvarets stabsskole (FSTS I). Det videregående stabskurs, FSTS II, er et felles kurs for alle forsvarsgrenene og bygger på Stabsskole I. FSTS II varer i 10 måneder. Andre skoler Forsvarets høgskole FHS Akershus festning, Oslo Forsvarets høgskole gjennomfører kurs av opptil et halvt års varighet for militære og sivile embedsmenn, representanter for media, skoleverk, næringsliv og organisasjoner innen totalforsvaret. 9. Norske militære grader og engelske ekvivalenter Hæren Norge Storbritannia USA General General General Generalløytnant Lieutenant-General Lieutenant General Generalmajor Major-General Major General Brigader Brigadier Brigadier General Oberst Colonel Colonel Oberstløytnant Lieutenant-Colonel Lieutenant Colonel Major Major Major Kaptein Captain Captain Norge Storbritannia* USA Admiral Admiral Admiral Viseadmiral Vice-Admiral Vice Admiral Kontreadmiral Rear/Admiral Rear Admiral Flagg- Commodore Rear Admiral kommandør Lower Half Kommandør Captain RN Captain N Kommandør- Commander Commander kaptein** Senior Grade Senior Grade Orlogskaptein*** Commander Commander Kapteinløytnant Lieutenant Lieutenant Commander Commander * Betegnelsene gjelder bare Royal Navy, ikke Royal Marines. ** Norsk grad i engelsk oversettelse: Commander Senior Grade. *** Norsk grad i engelsk oversettelse: Commander. 76 77

Luftforsvaret Norge Storbritannia USA General Air Chief-Marshal General Generalløytnant Air Marshal Lieutenant General Generalmajor Air Vice-Marshal Major General Brigader Air Commodore Brigadier General Oberst Group Captain Colonel Oberstløytnant Wing Commander Lieutenant Colonel Major Squadron-Leader Major Kaptein Flight Lieutenant Captain 78