ÅRSRAPPORT 2012 HENVENDELSER OM KRITIKKVERDIGE FORHOLD UTFØRT I TJENESTE I POLITI- OG LENNSMANNSETATEN

ÅRSRAPPORT 2012 HENVENDELSER OM KRITIKKVERDIGE FORHOLD UTFØRT I TJENESTE I POLITI- OG LENNSMANNSETATEN Foto: Politiet

Forord I politi- og lensmannsetaten er vi helt avhengige av å ha tillit og et godt forhold til publikum i vårt arbeid. Vi er samfunnets sivile maktapparat med vide fullmakter til å gripe inn overfor borgerne når dette er nødvendig. Politilovens kap. II beskriver disse fullmaktene nærmere, men der fastslås også følgende i 6: Politidirektør Odd Reidar Humlegård «Tjenesteoppdragets mål skal søkes nådd gjennom opplysning, råd, pålegg eller advarsel eller ved iverksettelse av regulerende tiltak. Politiet skal ikke ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhemsiktsmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt. De midler som anvendes må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig.» I politiets hverdag er det noen ganger nødvendig å bruke ulike former for makt. De klager og anmeldelser som kommer mot politiet er få sett i forhold til det antallet ganger det er nødvendig for oss å ta i bruk våre fullmakter. Klagene utgjør imidlertid et viktig element i dialogen med publikum. Både som organisasjon og som enkeltansatte skal vi stå til ansvar for de tjenestehandlingene vi utfører. Vi er derfor gjennom flere tiltak underlagt en helt nødvendig kontroll fra samfunnets side. En meget viktig del av kontrollen er den vi gjør selv når den gjøres. Vår egenkontroll er i mange sammenhenger framholdt som svært virkningsfull dersom vi ansvarliggjør oss selv og er villige til å møte kritikk fra publikum på en åpen og fordomsfri måte. I denne årsrapporten beskriver vi tiltak som vi mener er av stor betydning for en slik internkontroll. Vi ønsker at kritikkverdige forhold skal komme fram, og at de gjennomgås og følges opp på en måte som både skaper tillit hos publikum og som samtidig bidrar til å utvikle en god læringskultur og gode holdninger hos oss som etat og enkeltmennesker. 3

Innledning I forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 96 (2002 2003) om endringer i straffeprosessloven ble Spesialenheten for politisaker opprettet. Dette organet etterforsker straffbare forhold begått i tjenesten av tjenestemenn i politiet og påtalemyndigheten. I den samme proposisjonen varslet Justisdepartementet at de ville arbeide videre med spørsmålet om etablering av et klageorgan for behandling av klager mot politiet. I Innst. O.nr. 15 (2003 2004) ber Stortinget om en vurdering vedrørende en slik klageordning. Som følge av dette utarbeidet Justisdepartementet en instruks med hjemmel i politilovens 29 som fastsetter hovedlinjene i behandlingen av henvendelser om kritikk-verdige forhold utført i tjeneste i politidistriktene og politiets særorganer (Kripos, Økokrim, Politiets utlendingsenhet og Utrykningspolitiet). I tråd med justiskomiteens merknader er ordningen innrettet slik at den fremhever arbeidsgiveransvaret til politimestrene og sjefene for særorganene for på den måten å sikre best mulig oppfølging av kritikkverdige forhold. Instruksen trådte i kraft 16. januar 2006. I henhold til instruksens 6 kan Politidirektoratet gi utfyllende bestemmelser. Det er påbegynt et arbeid med gjennomgang og revidering av instruksen. Politidirektoratet har gjennom flere år avgitt rapport til Justisdepartementet om klager mot politiet som er behandlet i henhold til instruksen. Rapportene har for det meste vært konsentrert om å gi en nasjonal oversikt over de innrapporteringene som poitidistriktene har sendt til Politidirektoratet. De har derfor gitt en omfattende oversikt over tall og statistikker for antallet klager, og i mer begrenset grad gitt en omtale av hva det klages på og de tiltak som er iverksatt for å hindre kritikkverdige forhold. I denne årsrapporten gis det en bredere omtale av det arbeidet som er gjennomført av Politidirektoratet i 2012 med tanke på å legge til rette for en bedre erfaringslæring med utgangspupnkt i de klagene som er behandlet. Forholdet mellom klager og anmeldelser I henhold til straffeprosesslovens 67 og påtaleinstruksens kap. 34 er det Spesialenheten for politisaker som skal etterforske saker hvor det er mistanke om at tjenestemenn i politiet eller påtalemyndigheten har begått straffbare handlinger i tjenesten. Spesialenheten utgir hvert år en årsrapport som omtaler deres arbeid og de erfaringer de har fra de sakene de har behandlet. Det er viktig å understreke at ikke alle feil og kritikkverdige forhold som blir begått av tjenestemenn i politiet og påtalemyndigheten er straffbare. Men selv om etterforskningen av Spesialenhetens saker resulterer i en henleggelse, bør ikke det bety at det ikke er begått feil eller er forhold som bør følges opp i et læringsperspektiv. Mange slike henlagte saker blir derfor i henhold til påtaleinstruksens 34-7, annet ledd, oversendt til politimesteren for såkalt administrativ gjennomgang. Det er et signal fra Spesialenheten til politimesteren om at det er nødvendig å se nærmere på de uheldige og kritikkverdige forhold som er beskrevet i Spesialenhetens påtaleavgjørelse. Den klageordningen som ble innført med instruksen fra 2006 er ment å skulle fange opp de sakene hvor det åpenbart ikke er begått straffbare handlinger, men hvor publikum mener det er begått kritikkverdige forhold i utførelsen av tjenesten. Erfaringene fra arbeidet med gjennomgang av både henlagte straffesaker fra Spesialenheten og klager som er inngitt i politidistriktene vil bli nærmere omtalt i denne rapporten. En bedre kommunikasjon med publikum De klagene som blir inngitt over kritikkverdige forhold i politi- og lensmannsetaten berører i stor grad forholdet mellom politiet og publikum. Det er derfor viktig at disse klagene blir fulgt opp på en god og troverdig måte. Like viktig er det at vi klarer å gi publikum generelt og ikke minst de som klager spesielt et inntrykk av at vi tar klagene alvorlig og at vi viser vilje til å lære av de feil som blir begått. Av den grunn er denne rapporten lagt ut på www.politi.no. Generelt om behandlingen av klager I medhold av instruksen kan Politidirektoratet gi de utfyllende bestemmelsene som er nødvendig for at klagene skal bli behandlet på en god måte samtidig som det legges til rette for en god erfaringslæring med grunnlag i klagene. Klager kan inngis både muntlig og skriftlig. Dersom en klage inngis muntlig skal politiet sørge for å skrive den ned. Klagen skal vurderes av politimesteren eller sjefen for særoganet, og klageren skal ha et begrunnet svar innen en måned. Dersom det tar lengre tid å undersøke forholdene knyttet til klagen skal klageren ha beskjed om dette. Av hensyn til regsitrering og statistikkføring har Politidirektoratet i sine utfyllende bestemmelser innført fem forskjellige avgjørelseskoder for klagene. Dersom saken er av en slik karakter at den ikke blir behandlet som klage benyttes følgende koder: 4

Avvist da klagen faller utenfor klageordningen. Overført annen instans som rette vedkommende. Dersom klagen fører til videre behandling, hvilket er tilfellet med de fleste av dem, skal den avgjøres med en av følgende koder: Grunnlag for kritikk. Uheldig, men ikke grunnlag for kritikk. Ikke grunnlag for kritikk. Det vurderes å innføre en ny avgjørelseskode for de sakene hvor undersøkelsene i saken ikke har lyktes i å avklare hendelsesforløpet. Fordi disse avgjørelseskodene først og fremst er egnet til sortering knyttet til arkivføring og statistikkrapportering, blir de ikke uten videre gjengitt i politimesterens svarbrev til klageren. Klageren er mer tjent med at svarbrevet gir en fyldigere beskrivelse av følgende forhold: Hva klagen gjelder Om det er foretatt interne undersøkelser Hvordan de påklagede forhold er vurdert Hvilke tiltak som eventuelt er iverksatt som følge av klagen Klagerens adgang til å påklage politimesterens avgjørelse videre til Politidirektoratet Statistikk over registrerte og behandlede klagesaker Den formaliserte klageordningen trådte i kraft fra og med 2006. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antallet klager som er registrert i politidistriktene og særorganene fra 2006 til 2012. Mottatte klagesaker 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 698 615 589 626 615 739 701 Tabellen under viser hvor mange klagesaker som er behandlet i politidisitriktene i 2012 og hvordan de fordeler seg på forhold det klages over. Noen av de sakene som er behandlet er registrert inn på slutten av 2011, men behandlet ferdig først i 2012. De klagene som er mottatt i 2012 fordeler seg på politidistriktene slik som tabellen under viser. Tabellen viser det antallet klagesaker som er registrert, dvs. kommet inn til politidistriktene og særorganene. Noen av klagesakene kom inn på slutten av året, og blir først behandlet ferdig i 2013. Politidistrikt Antall mottatte klager i 2012 Oslo 119 Østfold 19 Follo 12 Romerike 40 Hedmark 7 Gudbrandsdal 13 Vestoppland 22 Nordre Buskerud 5 Asker og Bærum 22 Søndre Buskerud 45 Vestfold 32 Telemark 31 Agder 34 Rogaland 30 Haugaland og Sunnhordland 11 Hordaland 40 Sogn og Fjordane 13 Sunnmøre 12 Nordmøre og Romsdal 13 Sør-Trøndelag 37 Nord-Trøndelag 12 Helgeland 12 Salten 15 Midtre Hålogaland 14 Troms 17 Vestfinnmark 12 Østfinnmark 23 Kripos 0 UP 19 PU 17 Økokrim 0 Til sammen 698 Behandlede klager 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 Adferd 286 (46,5%) 252 (50%) 235 (44%) 234 (44%) 239 (42%) 269 (44%) 244 (41%) Maktmisbruk 38 (6%) 29 (6%) 30 (5,5%) 25 (5%) 34 (6%) 50 (8%) 49 (9%) Brudd på taushetsplikt 12 (2%) 9 (2%) 12 (2%) 11 (2%) 12 (2%) 19 (3%) 13 (2%) Manglende oppgivelse av ID 9 (1,5%) 2 (-) 0 (-) 5 (1%) 3 (0,5%) 1 (-) 6 (1%) Saksbehaneling/service 260 (42,3%) 190 (38%) 220 (41,5%) 217 (41%) 241 (42%) 208 (34%) 222 (37,5%) Annet 38 (6%) 20 (4%) 33 (6%) 37 (7%) 46 (8%) 69 (11%) 47 (9%) Sum behandlede klager 643 502 530 529 575 616 581 5

Som det fremgår over blir politimesterens avgjørelse i de klagesakene som blir behandlet delt inn i tre kategorier. I tillegg blir noen av klagene avvist, enten fordi de faller utenfor klageordningen eller fordi de er overført til annen instans som rette vedkommende. Tabellen nedenfor viser hvordan de klagene som er bahandlet er avgjort innenfor de forskjellige kategoriene. Politidistrikt Avvist Grunnlag for kritikk Uheldig men ikke grunnlag for kritikk Ikke grunnlag for kritikk Overført fra 2011 Oslo 6 21 48 37 1 Østfold 1 0 6 10 2 Follo 3 1 0 6 0 Romerike 0 6 8 22 2 Hedmark 2 2 0 2 0 Gudbrandsdal 2 0 3 4 2 Vestoppland 0 3 3 13 3 Nordre Buskerud 0 0 3 2 0 Asker og Bærum 2 0 5 12 2 Søndre Buskerud 0 3 7 24 2 Vestfold 2 3 8 19 6 Telemark 0 6 9 18 3 Agder 1 2 14 17 0 Rogaland 5 4 8 14 3 Haugaland og Sunnhordland 0 2 3 5 1 Hordaland 2 3 3 21 0 Sogn og Fjordane 0 3 0 8 3 Sunnmøre 0 0 5 1 6 Nordm. og Romsd. 0 0 1 3 0 Sør-Trøndelag 0 8 11 17 0 Nord-Trøndelag 2 1 3 0 2 Helgeland 1 1 2 4 4 Salten 1 0 5 8 0 Midtre Hålogaland 0 1 3 5 1 Troms 2 1 4 9 0 Vestfinnmark 0 0 1 0 0 Østfinnmark 0 5 5 13 0 Kripos 0 0 0 0 0 Utrykningspolitiet 0 1 0 15 3 Politiets utlendingsenhet 0 0 1 10 0 Økokrim 0 0 0 0 0 Sum 32 77 169 319 46 Politidirektoratets klagesaksbehandling Ifølge instruksen for behandling av klagene kan sakens utfall og politimesterens avgjørelse sendes Politidirektoratet for ny vurdering. I 2012 har Politidirektoratet behandlet 21 saker der klager har bedt om ny vurdering av politimesterens avgjørelse. Det er bare i en av disse 21 sakene hvor Politidirektoratet har kommet til en annen konklusjon enn politimesteren og gitt klageren medhold i deler av klagen. I den saken gav Politidirektoratet klageren medhold i at det var brukt for lang tid å behandle en sak. Det er imidlertid viktig å understreke at i mange av disse klagene har politimesteren kommet til at det var grunnlag for kritikk, og Politidirektoratet har sagt seg enig i det. Direktoratet har med det understøttet at klageren helt eller delvis har fått medhold i sin klage. 6

Erfaringer og tiltak NOU 2009:12 «Et anvarlig politi» Den 5. mars 2008 oppnevnte Justis- og politidepartementet et utvalg som skulle vurdere nærmere både saker behandlet av Spesialenheten for politisaker og den klageordningen som ble innført i 2006. Utvalget, som ble ledet av professor Liv Finstad, Universitetet i Oslo, fremla sin rapport 12.mai 2009, NOU 2009:12 «Et ansvarlig politi» med undertittel «Åpenhet kontroll og læring». Rapporten er i stor grad konsentrert om forhold knyttet til innbringelse, pågripelse og innsetting i politiets arrest. Erfaringene viser at mange av klagene skriver seg fra disse områdene. I tillegg har mange av klagene sin bakgrunn i politiets saksbehandling og service generelt. Finstadutvalgets rapport fremholder en rekke tiltak som de mener bør iverksettes eller vurderes. De kritikkverdige forholdene som belyses i de anmeldelsene og klagensakene som er behandlet må følges opp og erfaringene må deles i hele politi- og lensmannsetaten. Det vil både bidra til å forebygge uheldige episoder, og i tillegg gi publikum mer og bedre informsjon om det arbeidet som gjøres knyttet til klager og anmeldelser mot politiets og påtalemyndighetens tjenestemenn. I tillegg foreslår utvalget tiltak som vil gi publikum bedre informasjon om politiets plikter og publikums rettigheter knyttet til pågripelser, innbringelser og innsetting i arrest. I et eget kapittel om erfaringslæring (kap. 12) gir rapporten en god beskrivelse av hvordan både gode og dårlige erfaringer kan omsettes til et utviklingsarbeid for blant annet å skape det de omtaler som «God politiskikk» og underbygge politiets omdømme og tillit i befolkningen. behandlet i politidistriktene og særorganene er viktige dokumenter som belyser svikt i både rutiner og personlig opptreden under tjenesteutførelsen. Som nevnt tidligere skal Spesialenheten i henhold til påtaleinstruksens 34-7 oversende sine påtaleavgjørelser til politimesteren for administrativ gjennomgang dersom det er forhold i saken som man bør se nærmere på. Politidirektoratet har i 2012 gjennomgått ca. 300 slike avgjørelser fra tidsrommet 2005 til juni 2011. Det er gjort sammenligninger i saksmaterialet og trukket ut elementer som direktoratet vil legge til grunn i et videre arbeid for å bygge best mulige rutiner og utvikle en så god arbeidskultur som mulig. Politidirektoratet har også gjennomgått alle klagene fra 2012 hvor politimesteren har konkludert med at det er grunnlag for kritikk. Hensikten har vært å se nærmere på hvordan sakene er behandlet og i tillegg trekke ut erfaringer for hvilke kritikkverdige forhold som ligger til grunn for disse klagene. Gjennomgangen har gitt et viktig erfaringsmateriale som direktoratet vil bygge videre på. Det har vist seg nødvendig å gjennomføre tiltak for å bedre saksbehandlingen i klagesakene, både når det gjelder dokumentføring og innholdet i politimesterens svarbrev. Politidirektoratet har lagt rapporten til grunn i mye av sitt arbeid på flere områder i 2012 og vil fortsette med det også i tiden som kommer. Gjennomførte tiltak i 2012 Politidirektoratet har i 2012 gjennomført en rekke tiltak for å samle erfaringer som kan gi grunnlag for læring og utvikling. Både de anmeldelsene som er behandlet av Spesialenheten for politisaker og de klagene som er 7

Som den ovenstående statistikken viser er en stor del av de klagesakene som er behandlet knyttet til områdene «Adferd» (50% i 2011 og 46,5% i 2012) og «Saksbehandling/service» (38% i 2011 og 42% i 2012). Den gjennomgangen Politidirektoratet har gjort av et utvalg av klagesakene fra 2012 bekrefter disse tallene. Klagene knytter seg imidlertid ikke bare til det operative politiarbeidet men også til saksbehandling og publikumsbetjening på andre arbeidsområder i politi- og lensmannsetaten. Gjennomgangen av klagesakene fra 2012 viser at det er iverksatt en rekke gode tiltak i flere politidistrikter som en del av klagesaksbehandlingen. Det er foretatt gjennomgang av rutiner og innskjerping av regelverk og instrukser. I noen saker er også klanderverdig opptreden av enkeltpersoner fulgt opp av ledelsen. Mange politimestere har i sitt svarbrev gitt uttrykk for at klagene vil bli tatt med inn i utviklingsarbeidet i politidistriktet og brukt på en åpen og fordomsfri måte. Det er en tilnærming som Politidirektoratet mener er en forutsetning for å kunne lære av de feil som blir begått. Dette vil bli understreket overfor politiets ledelse i tiden som kommer. Noen eksempler på lokale oppfølgingstiltak I ett politidistrikt så politiet seg nødt til å avvikle en ungdomsfest som hadde kommet helt ut av kontroll. Lokalet var delvis ramponert og tilgriset og det var en svært opphetet stemning. I arbeidet med å tømme lokalet motsatte noen av ungdommene seg dette og politiet måtte bruke makt og blant annet påsette noen håndjern. Dette til tross for at de forsøkte å løse oppdraget gjennom dialog. Etter denne hendelsen kom det inn en klage over at politiet hadde gått for hardt fram, og at en tjenestemann dessuten hadde omtalt en av de innbragte som «en gnom». I sitt svarbrev redegjør politimesteren for de interne undersøkelsene som var foretatt og hvorfor politiet så seg nødt til å gripe inn slik de gjorde. Samtidig understrekes det av politimesteren at politiet også i en slik situasjon skal opptre høflig og korrekt, og beklaget det dersom de ble oppfattet som lite høflige. Det ble også beklaget at en hadde omtalt en av de innbragte som «en gnom», at dette ikke på noen måte er en akseptabel språkbruk, og at det ville bli gjort klart for samtlige tjenestemenn generelt og overfor den som hadde uttalt det spesielt. Politimesteren fremholdt også at klagen ville bli et element i det interne arbeidet med å skape gode holdninger og et godt forhold til publikum. I et annet politidistrikt ble en muntlig klage som ble inngitt til en lensmann nedtegnet og oversendt til politimestern. Klageren følte seg truet av en av lensmannskontorets ansatte på grunn av uttalelser tjenestemannen hadde kommet med. Det ble referert til en samtale som var overhørt av andre ved lensmannskontoret. Innholdet i samtalen ble bekreftet av disse, og den angjeldende tjenestemannen ble tatt inn til en samtale. Forholdet lå i grensen til å være straffbart, men klageren ønsket ikke å anmelde tjenestemannen. Klagen ble behandlet på vanlig måte, og i sitt svarbrev til klageren skriver politimesteren blant annet: «Ut fra saken dokumenter fremstår det som polititjenestemannen ikke har opptrådt med den ro og beherskelse som kreves av ham. Han har latt falle skjellsord og benyttet upassende uttrykk, og i denne situasjonen ikke forholdt seg slik det kreves og forventes av en polititjenestemann. Det fremstår som utilbørlig opptreden i tjenesten, og klart i strid med de krav Politiinstruksen setter til en politimanns adferd. Det er på denne bakgrunn grunnlag for kritikk av politiet. Klage på politiet for kritikkverdige forhold tar vi på alvor. Denne saken er fulgt opp overfor angjeldende tjenestemann.» I et tredje politidistrikt ble det inngitt en klage fra en anmelder om at både han og hans foreldre hadde blitt møtt på klanderverdig måte av en tjenestemann. Han hadde angivelig vært både avvisende, uinteressert, belærende, forutintatt og usakelig. Politimesteren innhentet tjenestemannens uttalelse i saken, og denne viste seg å gi en noe annen fremstilling av det som hadde skjedd. Politimesteren konkluderte etter undersøkelsene imidlertid med at det mellom klageren og tjenestemannen «hadde utviklet seg en samtale av negativ karakter». Politimesteren skriver derfor videre i sitt svarbrev: «Etter politiinstruksens 5-2 kreves det at polititjenestepersoner i tjenesten skal opptre med ro og beherskelse, ikke la seg provosere og må ikke bruke sårende eller andre upassende uttrykk. I bestemmelsens siste ledd heter det: at en polititjenesteperson skal opptre høflig mot enhver. Selv om det foreligger påstand mot påstand, kan det på bakgrunn av opplusningene gitt i klagen og uttalelser fra tjenestemannen, ikke utleukkes at tjenestemannen kan ha opptrådt belærende, spissformulert og ikke med tilstrekkelig objektivitet, og derav på en måte som ikke er helt i tråd med politiinstruksens 5-2.» I denne saken fulgte politimesteren opp sitt svarbrev til klageren ved å pålegge tjenestemannens nærmeste leder å ta en samtale med vedkommende og innskjerpe politiinstruksens 5-2. I Oslo politidistrikt er det iverksatt flere tiltak med bakgrunn i erfaringene fra behandlingen av klager. Det er iverksatt undervisning i de juridiske bestemmelsene knyttet til ordenstjenesten hvor aktuelle problemstillinger som ID-kontroll, 8

bruk av håndjern, maktbruk, inngrep overfor ungdom og tiltak overfor rusmiljøene er berørt. De har også utgitt tre hefter til bruk for den operative styrken; «ID-kontroll», «Bortvisning» og «Narkotikahund på skoler». Videre er de interne instruksene i forbindelse med arrestfunksjonen gjennomgått. I alle klagesaker hvor det er grunnlag for kritikk er dette tatt opp med vedkommene av nærmeste leder. De har også hatt fokus på profesjonalitet i politiets møte med publikum på de avdelingene der det har kommet flere klager. I politiets møte med minoritetsgrupper er det i Oslo politidistrikt også iverksatt en rekke tiltak. Det ble i 2007 opprettet en egen stilling som mangfoldsrådgiver, og denne er plassert i politimesterens strategiske stab. I tillegg er det flere øremerkede stillinger på forskjellige politistasjoner som har som sin oppgave å arbeide med mangfoldsperspektivet. Dette har ført til at det er en økende bevissthet blant politidisitriktets ansatte i forhold til betydningen av å ha minoritetsperspektiv når man arbeider i en by der en av fire innbyggere har innvandrerbakgrunn. Bedre informasjon om publikums rettigheter Et eget skriv om «Rettigheter og plikter som innbragt etter politiloven» ble distribuert fra Politidirektoratet til politimestrene og sjefen for Politiets utlendingsenhet den 26.01.2012. Skrivet foreligger på 20 forskjellige språk inkludert bokmål, nynorsk og samisk, og i skrivet inngår også den innbragtes rett til å klage på eller anmelde politiet. Det er utgitt en egen brosjyre som beskriver forholdet mellom klager og anmeldelser. Brosjyren er oversatt til 17 forskjellige språk og lagt ut på internett på www.politi.no. I Oslo politidistrikts årsrapport fremholdes det videre: «Det er også et godt samarbeid mellom de som håndterer klagesaker og personalavdelingen for å sørge for best mulig læringsutbytte av klagesakene. Klagesaksbehandlingen og vurdering av saker som skal sendes til Spesialenheten for politisaker skjer også samme sted, og er direkte underlagt visepolitimester. Klagesaker /og anmeldelser kan føre til personalmessige tiltak overfor den enkelte ansatte, men den største nytten finnes i de erfaringer som kan videreformidles og resultere i ønskede endringer i praksis eller prosedyrer.» 9

Foto: Politiet Det videre arbeid Med bakgrunn i de erfaringene som er hentet i 2012, vil Politidirektoratet i løpet av 2013 iverksette flere sentrale tiltak. Instruksen og de utfyllende bestemmelsene vil danne grunnlag for en nasjonal tiltaksliste som blir førende for saksbehandlingen i klagesakene. På den måten vil vi tilstrebe en så lik saksbehandling som mulig og i tillegg sikre at klagesakene blir behandlet på en måte som er tilfredsstillende for de som mener det foreligger kritikkverdige forhold under politiets tjenesteutførelse. De kritikkverdige forholdene som knytter seg til tjenestemenns adferd må følges opp av ledelsen for å understreke viktigheten av en «god politiskikk». Mange av de beslutningene som ligger til grunn for politiets maktutøvelse tas av politidistriktenes jurister med påtalemyndighet. De erfaringene som er høstet så langt, både fra klagesakene og Spesialenhetens saker, vil derfor bli presentert på årlige påtalemøter som holdes av statsadvokatene. Politidirektoratet vil, i nært samarbeid med politimestrene og sjefene for særorganene, arbeide videre med å høste erfaringer både fra klagesakene og anmeldelser som er behandlet av Spesialenheten for politisaker. I det utviklingsarbeidet som pågår i direktoratet vil også erfaringslæring generelt stå sentralt i tiden som kommer. Å følge opp og irettesette kritikkverdige forhold er et lederansvar. Politidrektoratet vil derfor i 2013 sette dette lederansvaret på dagsorden i sentrale samlinger for ledere på flere nivåer. Politisjefmøtene som holdes jevnlig er en godt egnet arena for dette. I tillegg har politidistriktenes stabssjefer årlige samlinger hvor erfaringene kan bringes frem og drøftes. De fleste av dem er ledere som har det daglige ansvaret for politidistriktenes operasjonssentraler, og mange av dem har i tillegg ansvaret for politidistriktets sentralarrest. 10