SAK NR. N2017/8856 Møte 06.06.2018 Klagesak N2017/8856 Helsepersonelloven 57. Tilbakekall av autorisasjon som sykepleier - atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Stadfestet. Klageren er dømt for en seksuell handling overfor en gutt som på tidspunktet for hendelsen var 15 år. Det er lagt til grunn at handlingen var en enkeltstående hendelse. Handlingen svekker likevel tilliten til både klageren som sykepleier og til helse- og omsorgstjenesten generelt. V E D T A K I STATENS HELSEPERSONELLNEMND Klager: «klager», «født 197x» Advokat: Benny Solheim Saken gjelder: Klage på Statens helsetilsyns vedtak av 4. august 2017 om tilbakekall av autorisasjon som sykepleier, jf. lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) 57. Vedtak: Statens helsetilsyns vedtak av 4. august 2017 stadfestes. Saksforholdet: Klageren er finsk statsborger, og fikk norsk autorisasjon som sykepleier 25. august 1998. Utdanningssted er ukjent. På tidspunktet for de hendelsene som foranlediget tilsynssaken, var klageren ansatt som virksomhetsleder for sykehjemmene i (---) kommune. Tilsynssak ble startet etter at Fylkesmannen i (---) (Fylkesmannen) 13. oktober 2016 mottok bekymringsmelding fra advokat (---) på vegne av (---) kommune (arbeidsgiveren). I brevet fremgikk det at klageren 31. mai 2016 ble tiltalt for overtredelse av straffeloven (1902) 200, annet ledd, første punktum, for å ha foretatt seksuell handling med et barn under 16 år. Arbeidsgiveren ble gjort kjent med tiltalen i august 2016, og klageren ble sykemeldt fra september 2016. Vedlagt var dokumentasjon fra (---) politidistrikt, sendt til (---) kommune 30. august 2016. Ifølge anmeldelsen av 15. februar 2016 fra guttens mor, (---), hadde gutten reagert sterkt på at klageren skulle komme i julebesøk til familien, og fortalt at klageren hadde kommet inn på rommet hans om natten da hun var på besøk hos familien rundt et år tidligere, i februar 2015. Klageren og guttens mor hadde samme kveld vært på
Saksnr N2017/8856 2 byen sammen, og klageren skulle sove over hos familien. Klageren hadde kommet inn på guttens rom om natten, lagt seg under dynen hans og befølt kjønnsorganet hans. Ifølge anmeldelsen har moren merket at gutten har endret seg det siste året, og han har blant annet sluttet med håndball, som han var aktiv med tidligere. I politiavhør 20. februar 2016 forklarte klageren at hun 1. juledag 2015 ble oppringt av samboeren til guttens mor, som fortalte at hun skulle ha gjort noe mot gutten og at hun ikke var velkommen hos dem. Klageren kan ifølge avhøret ikke huske at hun skal ha gjort noe mot gutten. Den aktuelle kvelden, 21. februar 2015, drakk klageren ca. en flaske vin før hun gikk på byen, litt øl og noen shots på byen, og litt vin da de returnerte fra byen. Klageren var da «veldig full». Hun husker at hun gikk opp på guttens rom, vekket han og snakket med han. Hun sendte ham en melding dagen etter der hun beklaget at hun vekket han. Klageren kan ikke tro at hun har gjort det gutten har forklart om, men ser heller ikke noen grunner til at han skal ha snakket usant om hendelsen. Hun ville aldri gjort noe slikt i edru tilstand. Om sitt forhold til alkohol forklarte hun at hun sjelden drikker så mye alkohol at hun blir full, og hun er sjelden ute på byen. Hun har aldri tidligere fått tilbakemeldinger om negativ oppførsel når hun har vært beruset. I politiavhør 23. februar 2016 bekreftet gutten saksforholdet som fremkom av anmeldelsen. Han forklarte at han ikke oppfattet klageren som overstadig beruset. Hun snakket greit uten å snøvle og gikk helt fint da hun kom inn på rommet hans. Hendelsen har plaget ham litt i ettertid. Han synes det som skjedde er flaut, han har følt skyld og tenkt at han burde vært i stand til å verge seg mot klagerens handlinger. I brev fra Fylkesmannen av 5. desember 2016 ble klageren anmodet om å uttale seg til saken, og hun besvarte anmodningen i brev av 22. desember 2016 til Fylkesmannen. Saken er ifølge klageren forferdelig og uendelig trist. Hun tar sterk avstand fra slike handlinger overfor barn. Hun har ikke erkjent straffeskyld i saken da hun ikke kan huske å ha foretatt en seksuell handling overfor gutten. Hun har i ettertid gått regelmessig til samtaler hos lege, psykiater og psykolog. Alta tingrett oversendte dom av 26. januar 2017 mot klageren i e-post av 7. februar 2017 til Fylkesmannen. I retten erklærte klageren seg skyldig etter tiltalen. Hun forklarte i retten at hun ikke husket hendelsen, men godtok guttens forklaring. Klageren ble dømt til samfunnsstraff i 45 timer, subsidiært fengsel i 45 dager. Fylkesmannen oversendte saken i brev av 8. februar 2017 til Statens helsetilsyn for vurdering av administrativ reaksjon. Klageren ble i brev av 3. mars 2017 orientert om at hennes autorisasjon som sykepleier ble vurdert tilbakekalt. Klageren uttalte seg på nytt til saken i brev av 17. mars 2016 til Statens helsetilsyn. Ifølge klageren erkjente hun straffeskyld i retten selv om hun ikke husket hendelsen, da hun ikke ønsket å belaste gutten ytterligere, og hun ønsket å ta ansvar for det hun var tiltalt for å ha gjort. Klagerens autorisasjon som sykepleier ble tilbakekalt i vedtak av 4. august 2017 fra Statens helsetilsyn. Vedtaket ble påklaget i brev av 24. august 2017 fra klageren til Statens helsetilsyn, og supplerende opplysninger til klagen ble oversendt Statens helsetilsyn i brev av 18. september 2017 fra advokat Benny Solheim. Statens helsetilsyn vurderte saken igjen, og kom til at det ikke var forhold i saken som ga grunn til en endret vurdering. Saken ble i brev av 25. september 2017 oversendt Statens helsepersonellnemnd for klagebehandling. Statens helsetilsyn ser alvorlig på at klageren er dømt for en seksuell handling mot en gutt under 16 år. Handlingen er svært alvorlig og et grunnleggende avvik fra forventningene til klageren som sykepleier. Statens helsetilsyn har merket seg at det dreier seg om en
Saksnr N2017/8856 3 engangshendelse som ikke har direkte tilknytning til klagerens virksomhet som sykepleier. Ved det erkjente forholdet har klageren imidlertid vist manglende evne til å sette grenser, og svært dårlig dømmekraft. Det er ikke tilstrekkelig å reagere med en mindre streng reaksjon enn tilbakekall av klagerens autorisasjon. Klageren ber om at vedtaket av 4. august 2017 omgjøres, slik at hun får tilbake autorisasjonen som sykepleier, subsidiært at vedtaket gjøres tidsbegrenset, atter subsidiært at klageren får en begrenset autorisasjon. De formildende omstendighetene som fremkom i retten bør vektlegges i vurderingen av om vilkårene for tilbakekall er til stede. Klageren har blant annet tatt fullt ansvar for sin handling selv om hun ikke kan huske hendelsen. Klageren viser til praksis, særlig til SHPN-2004-76, der avslag på søknad om autorisasjon som ambulansearbeider grunnet seksuell omgang med barn under 16 år ble omgjort. Denne saken gjelder et betydelig mildere forhold. Et vedtak om tilbakekall av klagerens autorisasjon vil være uforholdsmessig. Klageren har innsett alvoret i sin handling, og de vansker handlingen kan påføre. Hun har vært opptatt av å opptre på en måte i retten som ikke skulle påføre gutten ytterligere belastninger. Hun har også gått til psykolog etter hendelsen. Det er ingen opplysninger som tyder på at klageren har krenket pasienter eller at hun på annen måte utgjør en fare for pasientsikkerheten. Hun har de beste skussmål fra sin arbeidsgiver. Statens helsepersonellnemnds vurdering: Statens helsepersonellnemnd har vurdert om klagerens autorisasjon skal tilbakekalles fordi hun er uegnet til å utøve sitt yrke som sykepleier forsvarlig på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen, jf. helsepersonelloven 57. Nemnda legger alminnelig sannsynlighetsovervekt til grunn for bevisvurderingen. Det følger av rettspraksis og langvarig forvaltningspraksis at det er det mest sannsynlige faktum som skal legges til grunn. Med atferd uforenlig med yrkesutøvelsen menes at helsepersonell etter en konkret vurdering kan anses uegnet til å utøve sitt yrke på grunn av handlinger som medfører at allmennheten ikke lenger kan ha den nødvendige tillit til dem. Ifølge forarbeidene bør tilsynsmyndigheten kun i helt spesielle tilfeller gripe inn overfor helsepersonell på grunnlag av atferd som ikke er knyttet til yrkesutøvelsen. Straffbare handlinger, som brudd på straffelovens sedelighetskapittel (seksuallovbrudd i gjeldende straffelov), er i forarbeidene nevnt som et av flere forhold som betraktes som atferd uforenlig med yrkesutøvelsen, jf. Ot. prp. nr. 13 (1998-1999) s. 179. Nemnda legger til grunn det saksforholdet som fremgår av rettskraftig dom av 26. januar 2017 fra Alta tingrett. Klageren har godtatt guttens forklaring og erkjent straffeskyld for handlingen. Det fremgår av dommen at klageren natt til 22. februar 2015 kom opp på soverommet hans, sa hun ville prate og ha en klem. Etter en stund la hun seg ned på sengen, og befølte hans penis to ganger på innsiden av boxershortsen. Gutten gikk deretter og la seg på et annet soverom, og observerte morgenen etter at klageren lå og sov i hans seng. Den 22. februar 2015 sendte klageren en melding til gutten: «Hei (---). Beklager så mye at jeg vekket deg i natt. Håper jeg ikke bablet alt mulig rart. Husker ikke noe av det. Huff og huff. Skjønner ikke at jeg ble så beruset». Gutten svarte: «He he går bra». Nemnda legger ut fra opplysningene til grunn at klageren utførte en seksuell handling mot et barn. Det enkelte helsepersonell representerer i tillegg til seg selv, sin profesjon. Et arbeid som sykepleier forutsetter en betydelig grad av allmenn tillit, og det stilles strenge krav til en sykepleiers handlemåte. Det er en avgjørende forutsetning for å ivareta nødvendig tillit at sykepleieren også utenfor yrkesutøvelsen opptrer i tråd med normer for akseptert atferd. Pasienter, deres pårørende og allmennheten skal kunne være sikre på at en autorisert sykepleier opptrer på en tillitvekkende måte. Seksuelle handlinger overfor barn viser
Saksnr N2017/8856 4 manglende evne til å respektere grenser, manglende impulskontroll og er i tillegg misbruk av tillit. Klageren har ved handlingen vist manglende evner til å sette grenser for seg selv, og dårlig dømmekraft. Nemnda legger til grunn at handlingen var en enkeltstående hendelse. Handlingen svekker likevel tilliten i betydelig grad til både klageren som sykepleier og til helse- og omsorgstjenesten generelt. Klageren har anført at det foreligger formildende omstendigheter i saken som bør få betydning for vurderingen. Nemnda ser saken som så alvorlig at dette må tillegges liten vekt. Som sykepleier kjenner klageren til de skadevirkninger slike handlinger medfører. Det er heller ikke dokumentert for nemnda at klageren har gjennomført behandling. Nemnda påpeker at pasienter som kommer i kontakt med eller får kjennskap til at helsepersonell tidligere har hatt seksuell omgang med barn, vil kunne unnlate å benytte eller oppsøke helsetjenesten. Den allmenne tilliten til klageren er dermed svekket, selv om forholdet ikke har kommet den enkelte pasient til kunnskap. Det er de objektive forhold som er avgjørende i vurderingen. Det forhold at klageren ikke utøver klinisk virksomhet som sykepleier nå endrer ikke vurderingen. Klageren har vist til praksis, og særlig nemndas vedtak med referanse HPN-2004-76, til støtte for sin sak. Nemnda mener saksforholdet ikke kan sammenlignes med aktuell sak, da nemnda blant annet vektla at kontakten mellom klageren og to gutter under seksuell lavalder var frivillig. Nemnda vil i tillegg bemerke at vedtaket er gammelt, det ble gjort for snart femten år siden på et område der det har vært en stadig økende kunnskap om skadevirkningene av seksuelle overgrep med påfølgende rettsutvikling. Klageren er, ved å ha utført en seksuell handling overfor en gutt på 15 år, uegnet til å utøve virksomhet som sykepleier forsvarlig på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen, jf. helsepersonelloven 57. Samlet vurdering Vilkårene for tilbakekall av klagerens autorisasjon som sykepleier er etter dette oppfylt, og det må foretas en vurdering av om autorisasjonen skal tilbakekalles. Tilbakekall av klagerens autorisasjon er ikke et uforholdsmessig inngrep i denne saken. Ved vurderingen er det hensynet til sikkerhet for pasienter, kvalitet i helsetjenesten og tillit til helsepersonell og helsetjeneste som er sentralt, jf. helsepersonelloven 1. Det er ikke anledning til å gi et tidsbegrenset autorisasjonstap etter helsepersonelloven. Det forholdet klageren er dømt for medfører at det kun er en begrenset autorisasjon som er aktuelt for henne, jf. helsepersonelloven 20 a. femte ledd. En begrenset autorisasjon vil ikke være tilstrekkelig på nåværende tidspunkt. Klagen har ikke ført frem, og det påklagede vedtaket stadfestes. Bergen, 06.06.2018 Rune Bård Hansen Inger Bonnie Gjerde Siv Hallgren Trond Egil Hansen Øystein Kilander Ingunn Skre Eva Opshaug
Saksnr N2017/8856 5 Vedtaket er godkjent elektronisk