Nr. 1354. VPI oljeutskillere i GUP, klasse 1, type UK 3, 10, 15, 30, 50, 65, 80 og 100 l/s

PROD 007 Nr. 1354 SINTEF Byggforsk bekrefter at VPI oljeutskillere i GUP, klasse 1, type UK 3, 10, 15, 30, 50, 65, 80 og 100 l/s er i samsvar med kravene i NS-EN 858-1, pkt 6.3.1, 6.3.4, 6.3.5, 6.3.6 og 8.3 Innehaver av sertifikatet: Vestfold Plastindustri AS Haugan industriområde N-3158 Andebu Produsent: Vestfold Plastindustri AS N-3158 Andebu Utstedt: 22.10.2008 Fornyet: 09.12.2013 Gyldig frem til: 01.01.2019 Produsenten har kontrollavtale med Nemko Monica Nodland Malmedal Sertifiseringsleder Hovedkontor: SINTEF Byggforsk Postboks 124 Blindern 0314 Oslo Telefon 22 96 55 55 Telefaks 22 69 94 38 Firmapost: byggforsk@sintef.no www.sintef.no/byggforsk Trondheim: SINTEF Byggforsk 7465 Trondheim Telefon 73 59 30 00 Telefaks 73 59 33 50

Transport- og nedleggingsanvisning for tanker i glassfiberarmert polyester (GRP) Vannbransjen - Prosessløsninger for miljø og industri

1. Innholdsfortegnelse 2. Generelt s. 3 3. Transport, lagring og håndtering s. 3 4. Mottakskontroll s. 4 5. Grøft- og tankplassering s. 5 6. Tilbakefyllingsmasser s. 6 7. Nedlegging s. 7 8. Installasjon i løse masser (ustabil grøft) s. 8 9. Installasjon ved høy grunnvannstand/forankring s. 10 10. Kjøresterk installasjon s. 13 11. Tankoppløsninger i trafikkerte områder s. 15 12. Lufting av tanker s. 16 13. Monteringsanvisning for stående kummer s. 17 14. Sjekkliste installasjon av GRP-tanker s. 18 15. Egne notater s. 19 2. Generelt Bestemte krav stilles til installasjon av glassfibertanker. Ved nedgraving kan uforsiktig nedlegging og bruk av feil tilbakefyllingsmasse forårsake skader og deformasjoner. Dette kan f.eks. føre til redusert levetid på tanken og forurensning av grunnvann. En stabil tankinstallasjon i bakken forutsetter at tanken i hele sin omkrets er omgitt av stabile omfyllingsmasser. Til sammen utgjør dette selve tankkonstruksjonen. Det er viktig å følge rådene i denne anvisningen. Ved avvik gis ingen produktgaranti fra VPI. Figur 1: Deformasjon av tank Y= maks. 5% * *) Maks 5% deformasjon etter evt. setninger. Gjelder ikke nær endebunner og ved skillevegg. Deformasjon i % = Standard innvendig diameter - målt vertikal diameter x 100% Standard innvendig diameter 2

3. Transport, lagring og håndtering Tanken må ikke kantes, slepes eller utsettes for slag og støt. Tanken skal transporteres og lagres slik at den ikke blir liggende på spisse eller skarpe gjenstander, og den skal ikke håndteres slik at den blir deformert og skadet på annen måte. Figur 3: Sikker løfting, tanker > 9m 3 Påse spesielt at tanken både under transport og lagring blir plassert slik at muffer og/eller mannhullshalsen ikke kommer i berøring med andre gjenstander. Ved på og avlessing skal det benyttes laste-og losseinnretninger som tillater skånsom behandling. Bruk aldri vaier/kjetting rundt tanken. Ved løfting benyttes tankens løfteinnretninger (løftekroker eller tau). Det må aldri løftes i f.eks. manneluke eller andre stusser på tanken. Figur 2: Sikker løfting, tanker < 9m 3 OBS! Tankene må ikke løftes med innhold 3

4. Mottakskontroll Når tanken ankommer anleggsplassen er det viktig at den inspiseres for skader. Helst bør dette gjøres mens tranportøren er tilstede slik at papirer kan undertegnes for mottatt vare. Merk at mottaker er ansvarlig for å sjekke at tanken ikke har synlige skader. Er man usikker på evt. skader på tanken bør VPI eller leverandøren kontaktes. Eksempel: Det kan f.eks. være mindre skader på tankens ribber. Ribbene benyttes som forsterkninger på tanken, men samtidig som en trans- portbeskyttelse. I et slikt tilfelle er det normalt ikke nødvendig å kontakte produsent/leverandør. Eksempel: - Riper, riss eller skrubbsår i overflaten mindre enn 0,3 mm dype forårsaket av f. eks. transport. Oppdages tvilsomme skader på tanken, anbefaler vi å ta bilde av skaden som sendes til VPI for nærmere vurdering. Figur 4: Mottakskontroll Tanken må inspiseres for skader etter lossing. 4

5. Grøft- og tankplassering Størrelse på grøften er avhengig av grunnens sammensetning og egenskaper. Grunnen må være bæredyktig og tåle trykket fra oppfylt tank uten at det oppstår setninger. Grøftebunn rettes opp og det legges et fundament av min. 200 mm omfyllingsmasse av foreskrevet kvalitet. Massen komprimeres slik at man får et plant underlag for tanken. Tankens plassering og grøftens minstestørrelse fremgår av av figur 1(liggende tank) og 2 (stående tank) samt tabell 1 som viser minimum og maksimum overdekningshøyde og minste avstand til grøftekant i stabil grøft. Minsteavstand til grøftekant må tilpasses utstyr for komprimering av massene rundt tanken. Stabil grøft karakteriseres ved at massene ikke raser og at bunnen har en god fasthet, slik at setninger ikke oppstår. Installasjon i ustabile masser Se kapittel 8, side 9. Figur 5: Plassering av tank i grøft h1 / h2 b b D min. 200 mm FYLLMASSE Tabell 1: Overdekningshøyde og avstand til grøftekant Parameter Tanktyper Overdekningshøyde vanlig installasjon utenfor veg Minimium (mm) Maksimum (mm) h 1 Slamavskiller/ Samletank/Renseanlegg 500 1000 h 2 Oljetank/Utskillere/Industri-/ Spesialtank 500 2000 b Avstand til opprinnelig grøftevegg Min. 500 mm i stabil grøft Min. 1 x D (dia) i grunn med ustabile masser h 1 /h 2 = består av beskrevne fyllmasser pluss oppgravde masser fri for større steiner etc. h 1 = overdekningshøyde tankkropp/terreng for smaletank/slamavskiller og renseanlegg. h 2 = overdekningshøyde tankkropp/terreng for oljetank, utskillere og spesialtank. b = avstand ved tankdiameter til grøftevegg Husk! b må være bred nok for å kunne benytte tilgjengelig komprimeringsutstyr. D = tankdiameter (mm) 5

Figur 6: Avstand mellom tanker FYLLMASSE 700mm FOR TANKDIAMETER INNTIL 2400mm 1000mm FOR STØRRE DIAMETRE Fig. 6 viser en installasjon av flere tanker i samme grøft. Minsteavstand mellom tankene skal være 700 mm for tankdiameter inntil 2400 mm, og minimum 1000 mm for større diametre. Figur 7: Riktig avrenning Ved større overdekningshøyder enn angitt i tabell 1, bør VPI kontaktes for nærmere anvisning. Avrenning Ved installasjon er det viktig at tanktopp ligger i riktig høyde i forhold til terreng. Er tanken plassert for lavt i terrenget, kan dette forårsake innlekkasje av overvann og/eller uheldig vannansamling rundt tanktoppen som vist på illustrasjonene. (P.P. Baga opplæring Serviceutbildning Norge) FEIL Resultat av feil avrenning. 6

6. Tilbakefyllingsmasser Som tilbakefyllingsmasser anbefales grus/singel eller knust masse (pukk). Anbefalte kornstørrelser fremgår av tabell 2. Unngå å bruke fyllmasse som kan vaskes bort, f.eks. matjord, leire eller silt. Fyllmassen skal være fri for is og snø. Tabell 2: Tilbakefyllingsmasser Tankstørrelse Knust masse (pukk) Grus/singel Inntil 15m 3 4 16 mm Maks 20 mm Over 15-30 m 3 8 22 mm Maks 25 mm 31m 3 og større 8 22 mm Maks 30 mm 7

7. Nedlegging Tanken sjekkes for eventuelle transportskader før den fires ned i grøften. Figur 9: Standard installasjon Foreskrevne fyllmasser jevnes ut til et plant, minst 200 mm tykt underlag (fundament) for tanken. Selv om tanken forankres til en betongplate, skal det alltid være et minimum 200 mm tykt underlag av tilbakefyllingsmasse mellom tank og plate. Fyllmassene pakkes godt inn under tanksider og endebunner. Det er meget viktig å påse at massene fylles og komrimeres/stampes godt rundt tanken, spesielt under tankens nedre kvartsirkel (se fig. 8). Komprimeringen foregår lagvis ved bruk av vibroplate, vibrostamper eller tett fottråkking. En tankinstallasjon trenger god komprimering, min. 90 % Standard Proctor*. Lagenes tykkelse vil variere avhengig av hva slags utstyr som benyttes (100 300 mm). OMFYLLINGSMASSER GRØFTEBUNN MIN 200 MM OMF. MASSER MIN.500 MM MIN.500 MM 200 MM MED GODKJENTE MASSER Foreskrevne omfyllingsmasser avsluttes ca. 200 mm over tankkropp, se fig. 9. NB! Stedlige masser må ikke benyttes som fundament eller omfyllingsmasser, men kan brukes til å etterfylle på toppen over omfyllingsmassene. *) Standard Proctor angir komprimeringsgrad og bestemmes av forholdet mellom vanninnhold og tetthet i jordmassen. For å unngå motfall inn og ut av tanken, er det viktig med god komprimering under røranslutningene. Figur 8: Pakking av fyllmasse under tankens nederste kvartsirkel STAMPESTOKK 90 RIKTIG GALT GALT 8

8. Installasjon i løse masser (ustabil grøft) I grøfter med løs jord, leire, gamle søppelfyllinger etc., må grøftevegg sikres med fiberduk (klasse 3). Dette for å hindre at omfyllingsmassene trenger inn i grøfteveggen slik at tanken mister nødvendig sidestøtte (fig. 10). Figur 10: Grøftevegg sikres med fiberduk I tillegg må en ustabil grøft stabiliseres før tanken installeres. Det kan være nødvendig å skifte masser i bunnen. Grøften må graves større og avstanden mellom tankvegg og grøft må være lik tankens diameter (fig. 11). Oppgravde masser legges bort, slik at de ikke blir blandet med omfyllingsmassene. I spesielle tilfeller kan det være nødvendig med spunting, og det anbefales da at spunten ikke fjernes. Er man i tvil om grøftens beskaffenhet, bør en konsulent eller geotekniker kontaktes. Figur 11: Installasjon i løse masser STEDLIGE MASSER FIBERDUK h 1 /h 2 OMFYLLINGSMASSER (SINGEL, PUKK 2-16 mm) MIN. 200 mm D D D MIN. 200 mm 9

9. Installasjon ved høy grunnvannstand/ forankring Tanker som skal graves ned på steder med høy grunnvannstand, skal sikres mot oppdrift. Tanken sikres med en forankringsanordning, som sammen med tankens overdekning sikrer mot oppdrift. En glassfibertank kan forankres i fjell, armerte betongdragere eller støpt betongplate. Grunnvannet senkes til minimum 400 mm under bunnen av grøften. Dersom det er fare for utvasking eller blanding av massene, skal det benyttes fiberduk. Dette gjelder både fundament og grøftevegger. Fiberduk kan brukes i følgende tilfeller: - Områder med periodisk forandring i grunnvannsnivå - Ustabile masser - Våte grøfter med fin sand/silt Ved ekstreme grunnvannsforhold og/eller i byggegrop med tette masser(f.eks. leire), vil vi anbefale å legge permanent drenering. Forankring med hel betongplate Betongplaten skal være min. 150 mm tykk, 600 mm bredere enn tankens diameter og 600 mm lengre enn tankens lengde (300 mm på hver side/ende av tanken). Det skal være minimum 200 mm omfyllingsmasse mellom tank og plate. I betongplaten festes forankringsbøyler/ - bolter under armeringsnettet (se fig 12.). Forankringsbånd slås om tanken og festes i bøylene/boltene som er støpt i betongen. Til bøylen/bolten festes strekkfisk som igjen festes til stroppen rundt tanken (se fig. 13). Tabell 3 viser noen eksempler på anbefalt dimensjon betongplate, antall forankringsbøyler (forankringspunkter), forankringsbånd og antall strekkfisker. Figur 12: Forankring med hel betongplate Som tilbakefyllingsmasser skal der ALLTID brukes singel eller mekanisk knust stein (pukk) med størrelser som angitt i Tabell 1. Tanken skal forankres med en min. sikkerhet på 1,3 ganger oppdriften. Oppdriften tilsvarer vekten av den fortrengte væskemengde (tankens volum). Stropper som benyttes skal være av typen rundsling. Disse påvirkes ikke av miljøet i bakken og har lite tøyning. Bruk ikke forankring av metallisk materiale. Husk! Standard gummipakninger for tilkoplinger er ikke 100% vanntette. Ved høy grunnvannstand bør andre spesialløsninger velges. Tabell 3: Dim. betongplate/forankringssett Tankstørrelse m 2 3 6 9 12 15 20 25 30 Tankdia (mm) 1200 1600 1600 1600 2000 2000 2000 2000 Antall forankringsbånd 2 2 2 2 2 3 3 4 Antall forankringsbøyler 4 4 4 4 4 6 6 8 Antall strekkfisker 2 2 2 2 2 3 3 4 Dim betongplate (mm) 1800x3700 2200x4100 2200x5400 2200x6900 2600x5800 2600x7600 2600x9000 2600x10600 10

Tabell 4: Forankringssett, dimensjoner og antall Innhold forankringssett Type Volum (m 3 ) Dia (mm) Lastestropper/rundslyng Strekkfisk Bøyler (mm) 1 1,5-6,0 900-1600 2 4 x 16 2 12 1600 2 x 1 m 1t. (lilla) 2 x 1 4 x 16 2 x 8 m 1t. (lilla) 3 15 2000 2 x 1 m 1t. (lilla) 2 x 1 4 x 16 2 x 10 m 1t. (lilla) 4 25 2000 3 x 1 m 1t. (lilla) 3 x 1 6 x 16 3 x 10 m 1t. (lilla) 5 30 2000 4 x 1 m 2t. (grønn) 4 x 5/4 8 x 20 4 x 19 m 2t. (grønn) 6 30 2400 4 x 1 m 2t. (grønn) 4 x 5/4 8 x 20 4 x 12 m 2t. (grønn) 7 50 2400 5 x 1 m 2t. (grønn) 5 x 5/4 10 x 20 5 x 12 m 2t. (grønn) 8 50 3000 4 x 6 m 2t. (grønn) 4 x 5/4 8 x 20 4 x 12 m 2t. (grønn) Figur 13: Feste av stropper KORT STROPP BRUKES KUN HVIS NØDVENDIG MHT LENGDE FRA BØYLE TIL BØYLE LANG STROPP KORT STROPP STREKKFISK LANG STROPP For tankstørrelser 7,0m 3 100,0m 3 leverer VPI forankringssett bestående av: - Forankringsbøyler - Strekkfisker - Forankringsstropper Dimensjoner og antall fremgår av Tabell 4. Figur 14: Forankring med armerte betongdragere For mindre tankstørrelser inntil 6,0m 3 leveres følgende sett: - 4 stk. forankringsbøyler - 2 stk. jekkestropper (rundsling) Ved nedlegging av to eller flere tanker ved siden av hverandre, skal hver enkelt tank ha sine egne forankringsbøyler (bolter). Forankring med armerte betongdragere Bruk av armerte betongdragere kan benyttes for mindre tanker inntil 12,0m 3 (12000 liter). Betongdragerne plasseres langsgående på hver side av tanken. Når to eller flere tanker legges ved siden av hverandre, skal det enten brukes to dragere mellom tankene eller en dobbeltdrager. Betongdragere er ofte prefabrikkerte med ferdig monterte bolter eller bøyler, riktig plassert og i riktig antall i forhold til tankstørrelsen. Dimensjonene på betongdragerne fremgår av Tabell 5. Forankring med betongdragere er vist på Fig 14 og 15. Husk at betongdragerne skal ligge utenfor tankdiameteren. Dragerne må hvile på underlaget og ikke henge på tanken. Tabell 5: Dim. betongdrager Dim. betong- Tankstørrelse drager 1,2 m 3 3 m 3 6 m 3 9 m 3 12 m 3 Høyde (mm) 200 200 250 250 250 Bredde (mm) 300 300 500 500 500 Lengde (mm) 2200 3100 3500 5000 6500 11

Figur 15: Forankring av stående tanker med betongdragere Figur 16: Forankring av tanker med flens/skjørt BETONG OMFYLLINGMASSER KAMSTÅL Ø16 BETONG PLATE Figur 17: Forankring med jordanker Forankring av stående tanker Prinsippet for forankring av mindre stående tanker er vist på Fig. 15. Forankringsstroppene tres gjennom løfteørene på tanken og monteres i kryss som anvist. Stroppene festes til fjell, betongdrager, plate eller jordanker som er beskrevet i neste avsnitt. Forankringsmetoden kan anbefales på tanker inntil 9,0m 3. Forankring med jordanker For mindre tanker inntil 9,0m 3 leverer VPI såkalte jordanker. Et slikt sett består av 2 stk. Ø 600 mm glassfiberlokk (GRP-lokk) og 1 stk. forankringsbånd (stropper) som vist på Fig 16. Se Tabell 6 som viser antall sett i forhold til tankvolum. Tabell 6: Jordanker Tankvolum (m 3 ) Antall sett 3 2 4 3 6 4 9 6 12

10. Kjøresterk installasjon Skal GRP-tanker installeres i et område med trafikklast (veg, gate, parkeringsplass), skal tanken sikres med en kjøresterk installasjon. En kjøresterk installasjon tar utgangspunkt i et hjultrykk på 8 tonn eller et akseltrykk på 16 tonn. Installasjonen krever nøyaktighet fra installatørens side. To alternative løsninger kan benyttes: Figur 18: Krav til overdekning 650 mm OMFYLLINGSMASSER BETONGPLATE ASFALT / BELEGNINGSSTEIN b 1100 mm 1. Hel betongplate over tanken. Min. overdekning inkl. plate = 650 mm 2. Toppdekke med asfalt eller belegningsstein. Min. overdekning = 1100 mm inklusive asfalt/ belegningsstein. Avstanden til opprinnelig grøftevegg (b) skal være minimum 500 mm i stabile masser. I grøfter med ustabile masser, skal minimumsavstanden være 1 x D (diameter). 8t PS! Dimensjoneringen for maksimum overdekningshøyder er basert på et hjultrykk på 8,0 tonn. 200 mm MED GODKJENTE MASSER Tabell 7: Krav til overdekning Slamavskiller/Renseanlegg a Fyllmasse pluss Fyllmasse pluss består 150mm armert asfalt eller av betong belegningsstein a Min. 650 mm 1100 mm Maks 1000mm 200 b Min 500 mm i stabile masser Min. D i grunn med ustabile masser Øvrige tanker a Fyllmasse pluss Fyllmasse pluss består 150mm armert asfalt eller av betong belegningsstein a Min. 650 mm Min. 1100 mm Maks 2000mm Maks 2000 mm b Min 500 mm i stabile masser Min. D i grunn med ustabile masser 13

Figur 19: Kjøresterk utførelse INSPEKSJONS KJEGLE D+1000mm BETONGPLATE L+1000mm OBS! BETONGPLATEN MÅ IKKE HVILE PÅ TANKHALSEN BETONGPLATE a b b D MIN. 200 mm OMFYLLINGSMASSER Kjøresterk installasjon med betongplate Betongplaten må støpes min. 1,0 m lengre enn tankens lengde og 1,0 m bredere enn tankens diameter. F. eks. for en tankstørrelse på Ø 1600 x 4000 mm bør bør betongplatens størrelse være: 2600 x 5000 mm. Se fig. 19. Betongdekket armeres med armeringsnett k257 (maskeåpning 150 x 150 mm, tråddiameter 7 mm eller tykkere). Armeringsnettet støpes inn 30 mm fra underkant av betongdekket og med minst 2 masker overlapping. Figur 20: Installasjon av to eller flere tanker OMFYLLINGSMASSER INSPEKSJONS KJEGLE MIN. 650 Ved installasjon av to eller flere tanker, anbefales minimum 700 mm innbyrdes avstand. Se fig. 20. MIN. 700 Kjøresterk installasjon med asfalt/belegningsstein Denne installasjonsmetoden krever minimum 1,1 m (1100 mm) overdekning målt fra topp tankvegg inklusive belegget på toppen. Asfalten må gå minimum 1000 mm (1,0 m) utover tankens lengde og bredde. Figur 21: Kjøresterk installasjon med asfalt/belegningsstein BETONGPLATE ASFALT / BELEGNINGSSTEIN Tabell 7 side 13 summerer kravene til min. overdekning og bredde til grøftevegg for tanker plassert i områder med trafikklast. 650 mm OMFYLLINGSMASSER b 1100 mm 200 mm MED GODKJENTE MASSER 200 14

11. Tanktoppløsninger i trafikkerte områder For å ha lett tilgang til mannluker og evt. koplinger på en GRP-tank i trafikkerte områder, benyttes ulike sjaktløsninger. Så som: - Betongkjegler - Betongringer - GRP-sjakter - Teleskopløsning - Etc Løsningene er tilpasset standardiserte lokk- og rammekonstruksjoner i støpejern. Figur 22 viser alternative løsninger for GRP-tanker. Figur 22: Alternative sjaktløsninger LENGDE TANK + 1000 mm DIA + 1000 mm MIN 500 mm KAMSTÅL Ø12 C/C 150 BEGGE VEIER 4 STK KAMSTÅL Ø16 FORANKRINGSPUNKTER 350 400 DIA + 1000 mm PLANK 50x150 MIN 200 mm PUKK BETONGRING Ø800 LOKK MED RAMME, TYPE FURNES ELLER ULEFOS, Ø850 ASFALT, GRUS ELLER GRESS KAMSTÅL Ø16 400 150 200 Ø600 500 KJEGLE/RING b b Ø600,800 eller 1200 PLANK 50x150 D HUSK FIN PUKK INNERST MIN. 200 mm MIN. 200 mm OMFYLLINGSMASSER 15

12. Lufting av tanker De fleste tankinstallasjoner krever god avlufting. Den tekniske løsningen varierer avhengig av type væskemedie som behandles. 1) Avløpstanker (type slamavskiller, samletank, minirenseanlegg) Tilløpsledningen skal ligge med fall mot tanken (fig. xx). Lufting foregår gjennom husets luftesystem over tak. For spillvannstanker er det viktig med god lufting mht. lukt og bortledning av gasser som dannes i f.eks. en slamavskiller. (slamflukt, flyteslam, trenger unna oksygen?) 2) Oljeutskiller Oljeutskillere skal være utstyrt med ventilasjonsledning. Avlufting skal ikke foregå via bygningers ventilasjonssystem, men alltid ha separat lufting til friluft. Lufteledningen skal ha en minimum innvendig diameter på 50 mm og føres minimum 4 m over terreng. Når det monteres varselfløyte, må ikke denne redusere ledningens tverrsnitt. 4) Fettutskiller En fettutskiller skal være tilstrekkelig luftet. Luftingen har som funksjon å hindre ansamling av farlige gasser og forhindre lukt. Tilførsels- og avløpsledningen skal ha minst 20 promille (1:50) fall. Om tilførselsledningen er kortere enn 10 m, kan dette brukes som lufteledning ved å føre denne opp over tak. Alle grenledninger over 5 m skal luftes separat. Ved lufting via tilløpsrøret er det viktig at en sikrer at innløpet i fettutskilleren ikke blir dykket. Overgang fra vertikal til horisontal ledning skal utføres med to 45 0 bend med et rettstykke på minst 250 mm mellom disse. Figur 23: Lufting av oljeutskiller 3) Oljetank Tankens lufteledning skal være fast forbundet med tanken og være dimensjonert i forhold til tankens størrelse. - Lufteledningen skal føres med stigning til det fri - Lufteledningen skal avsluttes minst en meter over terreng - Røret avsluttes med luftehette av U-type, med 180 0 bend Lufteledningen skal være lett synlig fra fyllestedet, men må ikke plasseres nær dør, vindu eller lignende. Det skal benyttes 2 stk. 90 0 bend på tankens topp og ved vegg for å unngå skader på tank og rør ved setninger i grunnen.ledningen må ikke kunne blokkeres eller stenges. 16

MONTERINGSANVISNING FOR STÅENDE KUMMER (GRP) MED FORANKRINGSFLENS 1. Kummen må ikke utsettes for støt, slag eller hvile på skarpe gjenstander under transport eller lagring. Kontroller om det er transportskader som eventuelt må utbedres før brønnen/ kummen installeres. 2. I grøfter med løs jord, leire, silt etc. må grøftevegg sikres med fiberduk. Dette for å hindre at omfyllingsmassene trenger inn i grøfteveggen slik at kummen mister nødvendig sidestøtte. Ved frost må fyllmassene være fri for is og snø. 3. Standard installasjon utenfor vei - Grøften graves ut ca. 60 cm bredere enn kummens(brønnens) diameter. Som fyllmasse benyttes singel/grus maks. 20 mm eller pukk/makadam (8 12 mm). - Foreskrevne fyllmasser jevnes ut til et plant, minst 200 mm tykt underlag (fundament) for kummen. - Kummen løftes på plass ved hjelp av anviste løftekroker. - Fyllmassene plasseres lagvis rundt kummen/brønnen til ca. 300 mm under kumtopp. Resternde gjenfylling kan skje med steinfrie utgravde masser, men ikke leire,silt. - La lokket på kummen stå på under installasjonen. - I grøfter med løse masser eller høy grunnvannstand, anbefales å benytte en fiberduk kl. 3 mellom omfyllingsmasser og grøftevegg. 4. Installasjon av kum uten forankringsflens, eller ved stor fare for oppdrift - Benytt jordanker som vist på figuren under. Forankringsbånd av ikke-korroderende materiale festes til løftekrokene på kummen. - Fyll masser jevnt rundt kummen opp til løftekrokene. - Forankringsbåndene strammes forsiktig til uten å trekke kummen oval. La lokket være på under omfylling og stramming av bånd. - Fullfør tilbakefylling til terreng. 17

14. Sjekkliste installasjon av GRP-tanker Anleggsnavn: Anleggseier: Tanktype/dimensjon: Produksjons/ordrenummer: Dato for installasjon: Entreprenør/installatør: Ansvarshavende/tlf.: Installasjon av tank 1. Er tank sjekket for utvendige transport/losseskader? Ja Nei 2. Er mannlokk og stusser sjekket for mulige skader? Ja Nei 3. Er beskrevne omfyllingsmasser benyttet ved nedlegging? Ja Nei 4. Er forankring benyttet ved aktuelle installasjon? Ja Nei 5. Er fiberduk benyttet i installasjonen? Ja Nei 6. Er grøften drenert? Ja Nei 7. Er grunnvannsnivået registrert? Ja Nei Hvis ja, høyde grunnvann? 8. Er ovalitet (deformasjon) på tankdiameter målt? Ja Nei Hvis ja, mål deformasjon = cm 9. Type installsjon: Vanlig Kjøresterk 10. Størrelse på grøft? Bredde: Høyde: Lengde: 11. Er tank forøvrig håndtert og installert ihht. VPIs Transport- og nedleggingsanvisninger? Ja Nei Sted: Dato: Signatur: 18

15. Egne notater 19

Takk for oppmerksomheten Vestfold Plastindustri AS Gåserødveien 11, Haugan Nord, N-3158 Andebu vpi.no Tel. +47 33 43 03 50 Fax +47 33 43 03 54 E-post: ordre@vpi.no 20

Teknisk veileder og drift og vedlikehold av VPI oljeutskillere Innhold 1. Innledning s. 2 2. Hva er en oljeutskiller? s. 2 3. Hvorfor er det krav om å installere en oljeutskiller? s. 2 4. Bruksområder /anlegg med krav om oljeutskiller s. 3 5. Lover og regler s. 4 6. Dimensjonering av oljeutskillere s. 5 7. Viktige «anleggsfunksjoner» i en oljeutskiller s. 6 8. Drift og vedlikehold s. 9 9. Henvisninger s. 11 Vannbransjen - Prosessløsninger for miljø og industri

1. Innledning VPI oljeutskillere produseres i glassfiberarmert polyester(grp) et lett og ikke-korrosivt materiale med stor styrke og lang levetid. Produksjonen foregår i Andebu,Vestfold hvorfra utskillere leveres i flere modeller og størrelser. Disse beskrives nærmere i vår brosjyre «Oljeutskiller 6 l/sek - 100 l/sek». 2. Hva er en oljeutskiller? En oljeutskiller er en beholder som benyttes til å skille olje fra vann i oljeholdig avløpsvann etter et gravitmetrisk prinsipp, der oljen som er lettere enn vann stiger opp til overflaten. Oppsamlet olje blir tømt med slamsugebil mens utskilt vann ledes til det offentlige kloakknettet eller annen godkjent utslippsresipient. 3. Hvorfor er det krav om å installere en oljeutskiller? Mineralsk olje, så som bensin,diesel,fyringsolje eller motorolje utgjør en stor forurensningskilde i Norge. Utslipp av oljeholdig avløpsvann kan medføre driftsproblemer i både avløpsnett og renseanlegg. I tillegg inneholder mineralolje en rekke komponenter som er tungt nedbrytbare med en rekke uheldige miljøeffekter som konsekvens. Oljeutskiller installeres for å: Behandle spillvann fra industrielle prosesser, kjøretøyvask,avfetting og rensing av oljebelagte gjenstander. Behandle oljeforurenset regnvann fra parkeringsplasser,veier,lagerplasser,landbrukseiendommer etc. Gjenvinne ethvert oljespill fra et bestemt område. 2

4. Bruksområder/anlegg med krav til oljeutskiller Kildene til oljeforurensning og dermed bruksområdene for oljeutskillere omfatter følgende type anlegg: Bensinstasjoner Motorverksteder Bussterminaler Verksteder og klargjøringssentraler for kjøretøyer, anleggsmaskiner og skinnegående materiell Anlegg for understellsbehandling Større parkeringsanlegg Private tankanlegg (f.eks.redningskorps, entreprenører og landbruk) Tunnelanlegg og trafostasjoner Private garasjer Dessuten anvendes olje - og bensinutskillere innenfor industri, hvor det anvendes mineralsk olje i fremstillingsprosessen, eller hvor det er risiko for oljesøl, for eksempel fjernvarmeanlegg. Tabellen under kan benyttes som en veileder for hvordan velge riktig modell utskiller til aktuelle anlegg: Bruksområder oljeutskiller med minstekrav til sandfang Modell Bruksområder Minstekrav til Sandfang (liter) 1. SUK - Alt-i-ett løsningen! Utskiller med integrert sandfang, Motorverksteder 2000 (Klasse 1*) koalesensfilter og prøvetakningskum Anlegg for understellsbehandling 2000 Anlegg med vaskeplass for lastebiler 3000 og anleggsmaskiner Private tankanlegg 2000 Trafostasjoner og fjernvarmeanlegg 2000 Oljelagre 2000 2. UK Utskiller med integrert koalesensfilter Bensinstasjoner med bilvaskeanlegg 5000 Klasse 1* og prøvetakningskum Tunnelanlegg 3000-5000 Sandfang leveres separat Anlegg med eksisterende sandfang 2000 Bilopphuggerier 2000 3. OBK Utskiller med koalensensfilter Utskiller for utendørs oppstillings- 2000 Klasse 1* Sandfang og prøvetakningskum og parkeringsplasser leveres separat Anlegg som krever separate komponenter 4. U Utskiller uten koalensensfilter Private garasjer/ anlegg 1000 Klasse 2** Sandfang og prøvetakningskum uten vaskeplass leveres separat Parkeringsplass for oppstilte biler 2000 *) Maks utslipp 5 mg/l (NS-EN858-1) **) Godkjent ihh. til Forurensningsforskriftens 15-7, maks. utslipp 50 mg/liter 3

5. Lover og regler Utslipp av oljeholdig avløpsvann og montering/ bygging av oljeutskiller krever at det forligger en tillatelse både etter Plan- og bygningsloven (byggesak) og etter Forurensningsforskriften (forurensningssak). Plan- og bygningsloven Ihh. til denne lovens 93 er installasjon av oljeutskiller et søknadspliktig tiltak og skal ha en ansvarlig søker. Ansvarsretten skiller mellom tre ulike tiltaksklasser. Krav til tiltaksklasse bør avklares mellom kommunen og ansvarlig søker i forkant av søknad. Normalt vil installasjon av et oljeutskilleranlegg tilhøre tiltaksklasse 1. Forurensningsforskriften Utslipp fra virksomheter med anlegg for behandling av oljeholdig avløpsvann er regulert gjennom Forurensningsforskriften, Kapittel 15 «Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann». Kommunen er forurensningsmyndighet. Et sentralt punkt i forskriften er 15-7 som setter følgende krav til rensing av utslipp: Internkontrollforskriften Alle virksomheter som har tillatelse til utslipp av oljeholdig avløpsvann, må kunne dokumentere at kravene i tillatelsen er overholdt. Internkontrollforskriften inneholder krav om systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) i virksomheten, samt ha oversikt over annet relevant regelverk. F.eks. for bensinstasjoner og bilvaskehaller gjelder arbeidsmiljøloven, kjemikalieforskriften og stoffkartotekforskriften. Norsk Standard For oljeutskillere angir Norsk Standard de grunnleggende tekniske kravene som stilles til denne type enheter. Godkjenning av oljeutskillere er basert på følgende standarder: - NS - EN 858-1: Utskillere for lette væsker. Del 1: Prinsipper for utforming, ytelse og prøving, merking og kvalitetskontroll. - NS EN 858 2:Utskillere for lette væsker. Del 2: Valg av nominell størrelse, installasjon, drift og vedlikehold. Oljeinnholdet skal ikke overstige 50 mg/liter ved normale driftsforhold NORSK STANDARD NS-EN 858-1 Gjennom lokale forskrifter henviser mange kommuner til NS-EN 858 1,Utskillere for lette væsker, Klasse 1 (maks. tillatt utslipp på 5,0 mg/l) ICS 13.060.99 1. utgave mai 2002 Avfallsforskriften Utseparert olje fra oljeutskiller regnes som farlig avfall og reguleres av forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften, Kap. 11 Farlig avfall) Utskillere for lette væsker (for eksempel olje og bensin) Del 1: Prinsipper for utforming, ytelse og prøving, merking og kvalitetskontroll Separator systems for light liquids (e.g. oil and petrol) Part 1: Principles of product design, performance and testing, marking and quality control I henhold til 11-8 om leveringsplikt av farlig avfall, skal farlig avfall leveres minimum en gang pr. år dersom mengden overstiger 1 kg. Hovedregelen er derfor at sandfang og oljeutskiller skal tømmes minimum en gang pr. år. Tømming skal utføres av godkjent renovatør. Standarden er fastsatt av Norges Standardiseringsforbund (NSF). Den kan bestilles fra Pronorm AS, som også gir opplysninger om andre norske og utenlandske standarder. Postboks 432 Skøyen, 0213 OSLO Telefon: 22 04 92 30 Telefaks: 22 04 92 12 Engelsk versjon Norges Byggstandardiseringsråd (NBR) er faglig ansvarlig for standarden og kan gi opplysninger om saksinnholdet. Postboks 129 Blindern, 0314 OSLO Prisgruppe 056 NSF Gjengivelse uten tillatelse forbudt Telefon: 22 96 59 50 Telefaks: 22 60 85 70 Kopi av tømmerapport og deklarasjonsskjema fylles ut og leveres driftsansvarlig for anlegget. 4

6. Dimensjonering av oljeutskillere Ved dimensjonering av oljeutskillere må det tas utgangspunkt i kravene i utslippstillatelsen og sammensetningen av avløpsvannet. De viktigste egenskapene som vil være avgjørende for effekten av oljeutskilleren, er oljens tetthet samt størrelsen på oljedråpene som er blandet inn i vannfasen. Oljen opptrer i avløpsvannet i ulike faser: - Fri fase f.eks. fra et oljedepot eller parkeringsanlegg - Emulgert/dispergert fase f.eks. avløpsvann fra et bilvaskeanlegg med vaskekjemikalier Sammensetningen av avløpsvannet er derfor avgjørende ved dimensjonering av en oljeutskiller. Beregningseksempel: Valg av størrelse utskiller er avhengig av flere faktorer, bl.a: - Dimensjonerende mengde oljeholdig avløpsvann - Oljens tetthet(egenvekt) - Muligheten for at oljen kan forekomme i emulgert form - Dimensjonerende overvannsmengde For å kunne velge en oljeutskiller med riktig nominell størrelse (NS), benyttes følgende formel: NS = (Qr + f x x Q s ) x f d NS = nominell størrelse Q r = maks. overvannsmengde(l/s) Q s = maks. mengde oljeholdig avløpsvann f x = emulsjonsfaktor f d = tetthetsfaktor Eksempel: Verksted med innendørs servicehall for busser 2. Beregning av NS - Emulsjonsfaktor f x = 2,0 - Tetthetsfaktor f d = 1,0 (oljeproduktets egenvekt < 0,85 g/cm 3 ) - Overvann Q r = 0 NS = (2 x 3,0) x 1 = 6,0 l/s 3. Beregning av sandfangstørrelse Forventet mengde sand og slam = middels NS x 200 6 x 200 ------------ = ------------ = 1200 liter f d 1,0 Anbefalt VPI oljeutskiller: 10 l/s type SUK m/ 2000 liter sandfang. Oljens tetthet I en oljeutskiller kan oljer med tetthet lavere enn 0,95 g/cm 3 separeres fra vannfasen. Hovedprinsippet bygger på at olje, som er lettere enn vann, vil stige opp til overflaten i en oljeutskiller. Dette prinsippet innebærer at jo lavere tetthet oljen har, jo enklere vil det være å skille olje og vann. Oversikt tetthet (egenvekt) i de vanligste oljeprodukter som avskilles i en oljeutskiller Produkt Tetthet (g/cm 3 ) Bensin 0,74 White Spirit 0,78 Parafin 0,81 Lett fyringsolje 0,84 Dieselolje 0,84 Motorolje 0,90 1. Dim. vannmengde 1 stk. høyttrykksspyler 2,0 l/s 1 stk. ¾» tappekran 1,0 l/s Q s = 3,0 l/s 5

7. Viktige «anleggsfunksjoner» i en oljeutskiller Kjøresterk installasjon I områder med trafikklast skal VPI- utskillere sikres med en kjøresterk installasjon. De fleste nedgravde oljeutskilleranlegg er plassert i områder med trafikkbelastning. VPI oljeutskillere er kjøresterke når toppdekket består av asfalt,belegningsstein eller betong. Figur 1 viser prinsippet til en slik installasjon med betongplate eller asfalt/belegningsstein som avlastningsenheter i trafikkert område. Kravene til min. og maks. overdekning fremkommer av Tabell 1. Oljeutskiller a Fyllmasse pluss Fyllmasse pluss består 150mm armert asfalt eller av betong belegningsstein a Min. 650 mm Min. 1100 mm Maks 2000mm Maks 2000 mm b Min 500 mm i stabile masser Min. D i grunn med ustabile masser Tabell 1. Krav til overdekning for kjøresterk utførelse, Se vår «Transport og nedleggingsanvisning for tanker i glassfiberarmert polyester(grp)» 8t PS! Dimensjoneringen er basert på et maks hjultrykk på 8 tonn (16 tonn akseltrykk). Hva er et koalesensfilter? Et koalesensfilter «etterpolerer» avløpsvannet fra utskilleren ved at de minste oljedråpene smelter sammen til større dråper i filteret, og stiger så opp til overflaten (koalesens). Prinsipp for koalesensfilter. SMÅ OLJEDRÅPER SOM SMELTER SAMMEN TIL STORE BETONGPLATE ASFALT / BELEGNINGSSTEIN a a OMFYLLINGSMASSER b 200 mm MED GODKJENTE MASSER 200 Figur 1: Krav til overdekning. 6

Forbehandling i sandfang Det oljeholdige avløpsvannet skal passere et sandfang før det ledes inn i oljeutskillerdelen. Sandfanget kan være en separat enhet eller en integrert del av utskilleren. Sandfanget har følgende oppgaver: - Fjerne slam og større partikler før avløpsvannet ledes inn i oljeutskillerdelen - Øke oppholdstiden for vannet i anlegget og dermed forbedre oljeutskillingen Minstekrav til sandfang Størrelsen på sandfanget er avhengig av type anlegg og kan summeres som følger: Private garasjer/anlegg uten vaskeplass 1000 l (1,0m 3 ) Anlegg med vaskeplass for personbiler 2000 l (2,0m 3 ) Anlegg med vaskeplass for lastebiler og anleggsmaskiner 3000 l (3,0m 3 ) Anlegg med vaskemaskin for gjennomkjøring 5000 l (5,0m 3 ) Se for øvrig tabell om bruksområder på side 3. Figur 3: Liggende sandfangkum. Kontroll gjennom prøvetakningskum Oljeutskillere skal være utstyrt med prøvetakningskum nedstrøms anlegg. Herfra kan anleggseier eller tilsynsmyndighet kontrollere utslippsverdiene og kontrollere utskillerens funksjon. Avhengig av modell leveres VPI prøvetakningskum både som en integrert eller separat enhet i et oljeutskilleranlegg. PS! Oppsamlingsrennene i en bilvaskehall anses ikke som sandfang. Det anbefales imidlertid at oppsamlingsrenner benyttes slik at de største partiklene kan fjernes før de når sandfanget. Løsning med bypass En bypass-løsning i forbindelse med et oljeutskilleranlegg kan f.eks. benyttes der risikoen for høy forurensningsgrad og kraftig nedbør samtidig er liten. Med andre ord, ved avvanning av store arealer med risiko for store regvannsmengder. Overskuddsvannet går da ut gjennom bypass. Eksempler: Større utendørs parkeringsplasser Kombinertanlegg (innendørs/utendørs) med periodevis store mengder overflatevann. Figur 2: Prinsipp for en løsning med bypass. 7

Alarmsystem Hovedregelen er at et oljeutskilleranlegg skal være utstyrt med et alarmsystem. Krav til alarm er ikke lovfestet, men flere kommuner påbyr alarm i sine lokale forskrifter. Alarmsystemet varsler når lagringsvolumet for olje er i ferd med å bli oppbrukt eller det skjer endringer i vannivå. ø110 mm LUFTING BRAKKETT FOR ALARMER KVF FØLER NVF FØLER Ventilasjon En oljeutskiller skal være utstyrt med en separat ventilasjonsledning til friluft, normalt over tak. Minimumskravet til diameter på ledningen er 50 mm, og lufteledningen skal føres minimum 4 meter over terreng. Ledningen skal ikke føres langs trevegg. Vakuumventil skal ikke benyttes. Husk! Rom over oppsamlet olje i utskiller skal være ventilert. Vaskemidler Den største utfordringen ved bruk av gravitmetriske utskillere er innblandingen av vaskekjemikalier som benyttes ved flere typer installasjoner, f.eks. ved vask av biler og annet utstyr. Det er derfor under dimensjoneringen lagt inn sikkerhetsfaktorer som tar høyde for mekaniske emulsjoner og hurtigseparerende kjemiske emulsjoner. En betingelse for å kunne separere kjemikalier fra vann i en oljeutskiller, er at de er separerbare og at de har en egenvekt som er lavere enn vannets. Det må kun benyttes hurtigseparerende vaskemidler med maksimal separasjonstid på 10 minutter. VANNNIVÅ SANDFANG Figur 4: Utskiller med alarmsystem. 13-15 cm UTSKILLER Det er anleggseiers ansvar å påse at utslippskravene overholdes. Krev dokumentasjon fra leverandøren av vaske-og rengjøringsmidler at de er testet og godkjent etter NS EN 858 2 D5. OBS! Hvis det benyttes kaldavfettingsmidler (f. eks. til motorvask), kan spillvannet ikke ledes til oljeutskiller, men oppsamles i tett tank. Utslippsresipienter Renset avløpsvann fra en oljeutskiller ledes til godkjent resipient. 1) Kommunalt ledningsnett for spillvann 2) Utslipp til overflatevann (elv,bekk,sjø,vann) I dette tilfellet kreves det utslippstillatelse fra Fylkesmannen. 3) Infiltrasjon i grunnen Det er kun tillatt å lede vann fra utskiller til infiltrasjon såfremt den er dimensjonert ihh. til klasse 1 (maks. utslipp 5 mg/liter). 13-15 cm Figur 5: Eksempel på ventilasjon. 8

8. Drift og vedlikehold av oljeutskillere Det henvises til «Drifts- og vedlikeholdsinstruks for VPI oljeutskillere». Organisering av driften Et oljeutskilleranlegg krever regelmessig driftstilsyn der leverandørens driftsinstruks legges til grunn ved den rutinemessige oppfølgingen. Eksempler på måter å organisere driften på: 1) Kommunen tilbyr prøvetaking, kontroll, tømming og registering 2) Kommunen pålegger eier av oljeutskiller å dokumentere sitt anlegg og ta ut vannprøve til analyse ( forutsetter nødvendig kompetanse) 3) Engasjere eksternt firma for å utføre regelmessig oppfølging av anlegget (2 6 ganger pr. år) Alle driftsoppgaver bør dokumenteres i en driftsjournal. Et eksempel på en driftsjournal er vist på neste side (figur 6). Viktige sjekkpunkter for en optimal funksjon av oljeutskilleren 1. Fylling av vann før bruk For at en gravitmetrisk utskiller skal kunne skille olje fra vann, bør utskilleren fylles med vann opp til utløpsnivå før den tas i bruk, og etter hver tømming. 2) Inspeksjon og tømming av sandfang og utskiller Nivået i sandfang og utskiller bør peiles regelmessig. Sandfanget skal tømmes for sand og slam når ca. 50% av volumet er fylt opp eller minimum 1 g pr. år. Sand fra sandfang regnes som farlig avfall og skal tømmes av tømmefirma med ADR-godkjent bil. Oljeutskiller tømmes ved alarmsignal (maks. oljelagstykkelse) eller minimum 1 g. pr. år. Oljelagets tykkelse kan også peiles manuelt. Dette gjøres ved hjelp av en peilestav påsmurt «vannpasta». Etter tømming bør sandfang og utskiller spyles og inspiseres. 3) Sikkerhetsmessige forhold All inspeksjon av oljeutskiller skal foregå fra bakkenivå. Hvis man må ned i utskilleren, må det først tas nødvendige forholdsregler med hensyn til gassfare og trafikk. Det er spesielt viktig at lokk til slamavskilleren er godt sikret med låseanordning, slik at ikke barn eller andre kan falle ned i tanken. 4) Inspeksjon av inn og utløpsordninger Inn- og utløpsordninger kan lett tettes igjen av filler, twist og avleiringer. Konsekvensen er at akkumulert olje ledes direkte til utløp. Disse bør derfor inspiseres regelmessig og om nødvendig stakes opp. 5) Rengjøring av koalesensenhet Koalesensfilteret i en VPI utskiller bør rengjøres minimum 2 g. pr. år, avhengig av belastningen på anlegget. Filteret løftes opp fra «kassetten» ved hjelp av en løftestang og spyles ren med høytrykksspyler før den settes tilbake på plass. Spylingen bør utføres ved innløpssluket, slik at det oljeholdige avløpsvannet ledes inn til sandfanget på oljeutskilleranlegget. En god indikasjon på at koalesensfilteret kan være tett, er at differansen i vannnivå på hver side av filteret er betydelig. 6. Kontroll av alarmgiver Alarmen varsler når utskilleren er i ferd med å fylles opp med olje eller om det skjer endringer i vannnivå. Høyt nivå indikerer oppstuvning/blokkering av utløpsledningen. Lavt nivå er et tegn på at det kan ha oppstått en lekkasje. En alarm i en oljeutskiller er utstyrt med to følere som gir varsel om høyt vannnivå og om koalesensfilteret har tettet seg. 9. Bruk godkjente vaskemidler Leverandør av vaskemidler og avfettingsmidler må kunne dokumentere at separasjonstiden for væskene ikke overstiger 10 minutter. 10. Prøvetaking Det skal være tilrettelagt for å ta ut representative prøver av utløpsvannet fra alle nye anlegg for behandling av oljeholdig avløpsvann. Antall prøver pr. år må stå i forhold til størrelsen på anlegget. For bilvaskeanlegg og virksomheter med kontinuerlig utslipp av oljeholdig avløpsvann, bør det tas to (2) kontrollprøver i året, henholdsvis sommer- og vintersesong. Ved prøvetaking er det en forutsetning at oljeutskilleranlegget tilføres avløpsvann kontinuerlig slik at man ikke tar prøver av «gammelt», stillestående vann. Prøver skal tas fra en fritt-fallende 9

vannstrøm eller fra strømmende vann med god turbulens. Varslingsplan ved akuttutslipp I tilfelle akutte utslipp av olje, skal det foreligge en plan for varsling. En varslingsplan bør inneholde opplysninger om: - Når det skal varsles - Hvilke opplysninger som skal oppgis ved varsling (type stoff, mengde, tidspunkt for påslipp/utslipp, iverksatte tiltak for å stanse påslipp/utslipp) - Hvem skal varsles (ansatte, kommune, brannvesen, tømmefirma) - Rekkefølge ved varsling - Hvordan det skal varsles Dokumentasjon En viktig del av HMS-arbeidet i forbindelse med oljeutskilleranlegg er: - Vern av det ytre miljø mot forurensing og bedre behandling av avfall Internkontrollforskriften setter krav til dokumentasjon tilpasset virksomhetens størrelse og kompleksitet. Normalt skal dokumentasjonen inneholde følgende opplysninger: - Utfylt driftsjournal som dokumenterer oppfølgingen av anlegget - Servicerapporter fra eventuelle eksterne firma - Resultater fra prøvetaking av oljeholdig avløpsvann - Bekreftelse på tømming av sandfang og utskiller - En oversikt over evt. registrerte avvik og gjennomførte korrigerende tiltak Det er eier/bruker av oljeutskilleranlegget som er ansvarlig for dokumentasjonen. Normalt vil kommunen forlange å få tilsendt en Årsrapport for anlegget med bl.a. følgende opplysninger: - Virksomhetens navn, adresse, gnr, bnr - Type oljeutskiller - Analyseresultat fra prøvetaking - Sist tømt, evt. siste utførte kontroll Figur 6: Driftjournal. 10

10. Henvisninger VPI oljeutskiller 6 l/sek - 100 l/sek (brosjyre) NS-EN 858 Utskillere for lette væsker Del 1: Prinsipper for utforming, ytelse og prøving, merking og kvalitetskontroll Del 2: Valg av nominell størrelse, installasjon, drift og vedlikehold Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften), del 4, kapittel 15 «Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann» (inkl. påslipp til kommunalt nett) SINTEF Byggforsk Produktsertifikat nr. 1354 VA/Miljøblad nr. 22: Oljeutskillere. Forvaltning av myndighet Plan- og bygningslovens(pbl) 93 søknadspliktig tiltak Internkontrollforskriften (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 1996) Avfallsforskriften, kapittel 11 farlig avfall (Miljødepartementet 2004) VPI`s «Transport og nedleggingsanvisning for tanker i glassfiberarmert polyester (GRP)» Drifts og vedlikeholdsinstruks for VPI oljeutskillere (GRP) 11

Takk for oppmerksomheten Vestfold Plastindustri AS Gåserødveien 11, Haugan Nord, N-3158 Andebu vpi.no Tel. +47 33 43 03 50 Fax +47 33 43 03 54 E-post: ordre@vpi.no 12