Nyheter fra Basal 2007

Transkript

1 Nyheter fra Basal 2007

2 Produktutvikling Ens kumskjøt og ens rørskjøt

3 Mufferør Type Dimensjon Anmerkning BASAL ig Spesifikasjon i.h.t. Basal. Skjøt med innstøpt gummipakning (ig).

4 Falsrør Type Dimensjon Anmerkning BASAL ig Spesifikasjon i.h.t. Basal. Skjøt med innstøpt gummipakning (ig). BASAL Spesifikasjon i.h.t. Basal. Skjøt med løs gummipakning.

5 Ny armeringsutforming Enkel med bøyle Oval armering

6 Kumskjøter Type Dimensjon Anmerkning BASAL Spesifikasjon i.h.h.t. Basal. Falsskjøt med glidepakning, type F118. BASAL ig Spesifikasjon i.h.h.t. Basal. Skjøt med innstøpt gummipakning, (ig).

7 Nytt på hjemmesiden Første halvår vil også boken Rør og kumsystemer av betong bli lagt ut på hjemmesiden i revidert utgave.

8 VARDAK Basal Produktkatalog 2006 er i sin helhet innarbeidet i VARDAK Utvidede hjelpefunksjoner De mest sentrale produktene er tilgjengelig i 3D for bedre produkt-forståelse hos yngre og uerfarent personell Linker mellom VARDAK og Basal Produktkatalog Egne råd og tips-sider vil bli utviklet

9 VARDAK

10 Energitap i avløpsnett

11 Energitap i avløpsnett Aktuelle problemstillinger Ledninger Har plast lavere ruhet enn betong? Hvordan påvirkes ruheten i røret av faktorer som Kloakkhud Forskjøvne skjøter Svanker Røtter Avleiringer Kummer Hva er optimal hydraulisk utforming?

12 Energitap i avløpsnett Foreslåtte verdier Bedre gjengivelse av virkeligheten Verdier som er høye nok til å være sikker på at ledninger er riktig dimensjonert og vil fungere godt

13 Eksempler fra Trondheim Energitap i avløpsnett Dårlig hydraulisk utforming

14 Energitap i avløpsnett Matematisk 3D-modell (SINTEF) Konisk kobling A) Uten konisk kobling (blå strek) B) Konisk kobling bare på utløp (grønn strek) C) Konisk kobling på inn- og utløp (rød strek)

15 Energitap i avløpsnett Matematisk 3D-modell (SINTEF) X/Y kum - X kum: 90 graders innløp - Y kum: 45 graders innløp

16 Energitap i avløpsnett Flatbunnet betongkum med spesialformet bunnseksjon Fysisk modellforsøk 45 graders og 90 graders sideinnløp i tillegg til hovedløp Undersøkte effekt av X- og Y-kum Møtende strømmer Rennehøyde

17 Resultater forts. Energitap i avløpsnett Fysisk modellforsøk

18 Energitap i avløpsnett Oppsummering Forslag til ruheter i ledninger Praktisk forekommende ruheter er høyere enn for nye rør Forslag til ruhetsverdier for betong og plast Undersøkt hvilke forhold som påvirker hydraulikk i kummer Koniske inn-/utløp Utforming av bunnseksjon > rennedybde Møtende strømmer

19 VA-Miljøblad nr. 14 under revisjon Forslag til k b :

20 Flusch-kum Vann fylles opp i kum og løfter flottør Flottøren åpner og slipper inn vann i ventilsete

21 Ventilkule flyter opp og kummen tømmes

22 Fordrøyning i store betongrør Større urbanisering og økt nedbør fører til flere og større flommer For å hindre økt vannføring i ledningsnettet blir det mer og mer vanlig at utbygger pålegges å forsinke nedbøren å nå ut på ledningsnettet ved å bygge fordrøyningsanlegg Ved å benytte betongrør DN kan fordrøyningsanlegg bygges på forholdsvis lite areal Bruk av rør gir god adkomst for slamsuging og annen drift og vedlikehold.

23 Bruk av betongrør som fordrøyningsmagasin Tilløp Adkomster Utløpskum med regulator Overløp til terreng Partikulært materiale som tilføres rørmagasinet, for eksempel ved mangelfull tømming av sandfang, vil bli avsatt i magasinet og kan seinere fjernes. Rørmagasin I infiltrasjons- og steinmagasiner vil partikulært materiale føre til gjentetting og de settes da permanent ut av drift.

24 Eksempel på rørmagasin Øvrevoll galoppbane

25 Betongrør og kummer til fordrøyningsanlegg Rør Det brukes fortrinnsvis falsrør type Basal ig Bend Blir normalt spesialprodusert i store dimensjoner. Ofte vil retningsavvik anordnes i kum Kummer Standard elementer/bunnseksjon kan benyttes for tilkopling til rørdimensjon DN < Bunnseksjon kan utføres med sandfang og/eller med retningsforandring og med adkomst for inspeksjon Endesteng på rørmagasin Det benyttes fortrinnsvis kortrør med innstøpt plugg

26 Infiltrasjonssandfang

27 Helt ny patentert teknologi for slamavskiller I Basal slamavskiller type Baga blir vannstrømmen fordelt over et stort areal gjennom vannfordelingsskiven og vannhastigheten blir redusert til et minimum I Basal slamavskiller blir ikke allerede sedimentert slam revet opp ved store vannstrømmer og høy vannhastighet

28 Ny oljeutskiller Tilfredsstiller NS-EN 858 klasse 1: <5 mg/l

29 Optikum DN 650 og 1000

30 Kumbunn i PP materiale med sklisikker bunn

31 Heft mellom plast og betong Bunnseksjonen er sandstrødd for å sikre heft mellom plast og betong Innmuringskrage for økt heft ved muffe

32 Renneløpsvarianter DN 650 og 1000 Optimal minikum leveres med løp som vist i DN 110, 160 og 200. I DN 200 er vinkelen 75 grader. DN 250 og 315 leveres kun som rettløp. Optikum DN 1000 leveres i tillegg med X-løp og tilpasset rørdimensjon 110, 160, 200, 250 og 315 Andre dimensjoner og løp-varianter kan leveres på bestilling

33 Avvinkling i muffe

34 Stabil ved omfylling og komprimering Stor stabil anleggsflate mellom elementene sikrer stabilitet ved omfylling og komprimering

35 Oppgravde masser kan gjenbrukes I praksis kan man spare 1 pukk-lass per kum!!!!

36 Ingen skader ved gjentatt spyling Optimale hydrauliske egenskaper Standard gategods kan benyttes Tyngde som nær eliminerer oppdriftsfaren Fordeler ved drift

37 Uttalelser av Steinar Nilo og Svein Tollefsen Oslo Kummene VAV Alle minikummer skal ha en tilnærmet rett åpen renne på 400 mm for å sikre tilfredsstillende adkomst for spyling, slamsuging og TV-kjøring I overgang mellom vertikal kumvegg av plast og rør har det blitt stor slitasje og materialbrudd ved gjentatt bruk av spyleslange. Erfaringer fra spylekurs i regi av NORVAR er at små minikummer (DN ) er meget upopulære blant drifts- og spylepersonell.

38 Innstøpingsmuffe DN

39 Flexibend Tilknytning/sadelgren Vribar muffe (0-13 grader) reduserer behovet for antall rørdeler og bend. Vesentlig bedre hydraulisk vannføring ved å vri tilkoplingen 13 grader Kan tilkoples på frilagt hovedrør uten å undergrave hovedrør. Dette sikrer hovedrør mot svanker eller bjelkebrudd etter gjenfylling

40 Flexibend Tilknytning/sadelgren Dimensjoner som vil bli lagerført i Norge: Hovedrør (DN) Tilknytning (DN) Hovedrør (DN) Tilknytning (DN) * * * *Leveres ikke med vribar muffe

41 Flexibend Innstøpingsmuffe Muffe er sandstrødd for å sikre heft mellom betong og plast Muffen har svellebånd som gir dokumentert tetthet mellom betong og plast (NB! Det vil lekke noen timer før svellebåndet har oppnådd full effekt) Muffen kan avvinkles 13 grader i alle retninger Muffen leveres i DN160 og 200

42 Flexibend Dobbeltmuffe Dobbeltmuffen er vribar 0-13 grader (Kun den ene av muffene.) Leveres i DN160 og 200

43 Flexibend Kortrør Kortrør kan avvinkles 0 13 grader Kortrør leveres i DN 160 og 200.

44 Vannkonsoll DN Lastkrav PN kn kn kn kn kn kn

45 Sikring av sideområder til veg Basal har dialog på gang med Vegdirektoratet mht utforming av sikringstiltak på følgende produkter: Stikkrenner Vingemurer Forstøtningsskjold

46 Kumtopp

47 Mål og lysåpning kumtopp DN650 kumtopp Betong DN 650 Rammeskjørt: 630? 633? 638? NS 1990: 633+/-5 DN 800 kumtopp Betong DN 800/900? Rammeskjørt: utv lysåpning HMS-krav: minimum 800 lysåpning?

48 Himmelbrøleren

49 Punktbelastning mot betongrør Særlig stikkrenner kan være utsatt for punktdeformasjon fra stein som presses mot rørvegg Luftgjennomgang i stikkrenner (skorsteinseffekt) vil kunne gi en betydelig frostsone rundt rennen Er omkringliggende masser telefarlige og samtidig inneholder stein, vil stein under fundament over tid bevege seg mot røret (ref: bondens jorde Granittsteinen på bildet ble knust ved 14 tonns belastning. Da røret senere ble belastet med en stålsylinder (ø30mm) oppsto brudd i betongrøret ved 24 tonn.

50 Godstykkelse og punktdeformasjon DV-rør