FORBRUKSUNDERSØKELSE



Like dokumenter
FORBRUKSUNDERSØKELSE

FORBRUKSUNDERSØKELSE

BEHOLDNING OG ANSKAFFELSE AV VARIGE FORBRUKSVARER PRIVATE HUSHOLDNINGER

FORBRUKSUNDERSØKELSEN

FORBRUKSUNDERSØKELSE

PRIVATE HUSHOLDNINGERS FORBRUK I 1970-ÅRENE

C 317. Official Statistics of Norway. Norges offisielle statistikk. Forbruksundersøkelsen Ø. Survey of Consumer Expenditure

Fritidshusundersøkelse 1967/1968

BOLIGFORHOLD OG BOUTGIFTER

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

STATISTISK ANALYSER NR. 2 5 FORBRUK BLANT SKOLEUNGDOM OG STUDENTER STUDENTS' CONSUMER EXPENDITURE STATISTISK SENTRALBYRÅ

5. Forbruk. Eiliv Mørk. Nøysomme aleneboende bruker lite på transport

Forbruksundersøkelsen Survey of Consumer Expenditure C 721 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA. IN 79/3 11. juli 1979 FORBRUKSUNDERSOKINGA Helge Herigstad INNHALD. T abellregis ter ****** 1

INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ. Privat forbruk i Hovedtall for grupper av husholdninger 5. N 80/35 4. november 1980

SOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

For bruksundersøkelsen for studenter og skoleungdom 1967

BOLIGSTROK, YRKESSTATUS OG ÅRSTID SOM FORKLARINGSFAKTORER FOR HUSHOLDNINGENS UTGIFT TIL FORBRUKSVARER

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

FRUKTBARHETSUNDERSØKELSE 1977

STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY

IMPLICIT SOCIAL PREFERENCES IN THE NORVEGIAN SYSTEM OF INDIRECT TAXATION

LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN

IN 84/15 6. juli Odd Skarstad INNHOLD. Side. Tabellregister 2

LEVESTANDARD FOR PRIVATE HUSHOLDNINGER

Levekårsundersøkelsen Survey of Level of Living Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 1996 C 301

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

Consumer Expenditure Survey 1982

TIDSBRUK OG TIDSORGANISERING

TRYGDESTAT1STIKK UFØRE 1987 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 932 NATIONAL INSURANCE DISABLED 1987 ISBN ISSN

Databases 1. Extended Relational Algebra

Kartleggingsskjema / Survey

FRITIDSHUSUNDERSØKELSEN

HUSHOLDNINGSREGNSKAPER

LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN

LAVINNTEKTSUNDERSØKELSEN

COMPILATION OF INPUT - OUTPUT TABLES IN NORWAY

LØNNINGER OG INNTEKTER

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

TO NOTATER OH FEIEKILDER VED VALGUNDERSØKELSEN 1969

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 742 FERIEUNDERSØKELSEN HOLIDAY SURVEY 1986 ISBN ISSN

Note 39 - Investments in owner interests

FORBRUKSUNDERSØKELSE

FERIEUNDERSØKELSEN 1982

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY L

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1980

Statistisk se ntralbyrå Utgiftsnivå og budsjettandeler 2 3. Endringer i utgiftene i løpende og faste priser 3. 82/26 29.

SKATTESTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 499 INNTEKTSÅRET TAX STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ ISBN OSLO KONGSVINGER 1984

Fordeling av husholdningenes inntekt og konsum på husholdningstype og inntektsdesil

Interne notater Endringer i utgiftene i løpende og faste priser 3 STATISTISK SENTRALBYRÅ. 82/5 10. februar og Grete Dahl.

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter:

LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN 1983

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1970

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.

Note 38 - Investments in owner interests

By Petter Jakob Bjerve. Contents

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2010

Hovedresultatene av all ny statistikk fra Statistisk Sentralbyrå publiseres i ukeheftet så snart tallene foreligger.

Boforholdsundersøkelsen 1995

Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Mellergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: Telefax:

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 267 IN NTEKTSSTAT STIKK INCOME STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN

KOMMUNEVALGET NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A503 HEFTE II MUNICIPAL ELECTIONS ISBN Volume II STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1972

Plagsom Plagsom tempe- Plagsom fuktigratur trekk het. Trouble- Trouble- Troublesome some some tempe- draught moisrature ture

Slope-Intercept Formula

FERIE- UNDERSØKELSEN 1970 HOLIDAY SURVEY 1970

2008/8 Rapporter Reports. Eiliv Mørk. Forbruksundersøkelse på Svalbard, Longyearbyen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Forbruk & Finansiering

Undersøkelse om bruk av Televerkets telegramtjeneste

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 378

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Du kan bruke det vedlagte skjemaet Egenerklæring skattemessig bosted 2012 når du søker om frikort.

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk

INNHOLD. Nr. 5/ Januar Emne. Side. Forbruket i private husholdninger, Prisindeks for ny enebolig, 3.

2. Inntektsgivende arbeid

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA. 86/5 10. mars Tabell register OOOOO... OOOOOO. OOOOO... OOOOOO 1

BOFORHOLDSUNDERSØKELSEN 1988

Norway. Museum Statistics for Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Note 39 - Investments in owner interests

FERIEUNDERSØKELSEN 1978/79

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1980

Monitoring water sources.

STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY

AvtaleGiro beskrivelse av feilmeldinger for oppdrag og transaksjoner kvitteringsliste L00202 levert i CSV fil

OTC USE IN NORWAY FOR PARACETAMOL, ATC-CODE: N02BE01

Note 39 - Investments in owner interests

STATISTIKK OVER LAVINNTEKTSGRUPPER 1970

Consumer Expenditure Survey 1975

Vebjørn Aalandslid (red)

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 889 LØNNSSTATISTIKK FOR ANSATTE I FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING OG I INTERESSEORGANISASJONER 1.

PRISNIVÅ PÅ SVALBARD 1990

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

ID 78/15 7. juli 1978 LEVEKAR FOR HUSHOLDNINGER MED LAV INNTEKT BOFORHOLD. Jan Erik Kristiansen. INNHOLD Side Tabellregister 1 Tekstdel 3

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA. 81/34 4. desember FORBRUKSUNDERSØKELSEN 1979 av Anne Lodberg-Holm og Odd Skarstad.

Transkript:

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 449 FORBRUKSUNDERSØKELSE 1980-1982 SURVEY OF CONSUMER EXPENDITURE 1980 1982 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1984 ISBN 82-537-2035-1

EMNEGRUPPE (Byråets inndeling) Forbruk, forbruksutgifter ANDRE EMNEORD Forbru ksfordeling Fritidshus H usholdn i ngsutgif ter Varige forbruksvarer

FORORD Denne publikasjonen inneholder opplysninger om gjennomsnittlig forbruksutgift i private husholdninger i perioden 1980-1982, regnet i priser for 1982. For de samme årene er det også gitt gjennomsnittstall for forbrukte mengder av mat- og drikkevarer. Opplysningene bygger p8 resultatene fra Statistisk Sentralbyrås forbruksundersokelser i 1980, 1981 og 1982. Administrasjonssekretær Anne Lodberg-Holm og forsker Helge Herigstad har stått for utarbeidingen av publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 17. februar 1984 Arne Vien Helge Herigstad

PREFACE This publication contains information on average consumer expenditure in private households in the period 1980-1982, calculated in 1982 prices. The quantity consumption of food and beverages is an average of the same years. The information is based on the results from surveys of consumer expenditure in 1980, 1981 and 1982 carried out by the Central Bureau of Statistics. The publication has been prepared by Ms. Anne Lodberg-Holm under the supervision of Mr. Helge Herigstad. Central Bureau of Statistics, Oslo, 17 February 1984 Arne Oien Helge Herigstad

INNHOLD Side Tabellregister 7 Tekstdel 1. Bakgrunn og formal. Datagrunnlag 15 2. Opplegg og gjennomføring av undersøkelsene 15 2.1. Populasjon og utvalgsmetode 15 2.2. Innsamlingsmetode 15 2.3. Feltarbeid 16 3. Feilkilder og ml for usikkerheten i resultatene 16 3.1. Utvalgsvarians 16 3.2. Frafall 16 4. Korreksjoner 17 4.1. Korreksjon for frafall 17 4.2. Korreksjon for fravær og tilfeldig besøkende 17 5. Begrep og kjennemerker 17 6. Noen resultater 19 Tekst pa engelsk 21 Tabelldel 28 Vedlegg 1. Nærmere oversikt over husholdningenes sammensetning 185 2. Forklaring av utgiftspostenes sammensetning 187 3. Skjema nyttet ved innsamling av materialet 191 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet pa emneomradet 235 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyra etter 1. januar 1983 236 Standarder for norsk statistikk (SMS) 242 Standardtegn i tabeller : Tall kan ikke offentliggjøres - Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten

CONTENTS Page Index of tables 11 Text 1. Background and purpose. Data basis 21 2. Survey design and implementation 21 2.1. Population and sampling method 21 2.2. Compiling method 21 2.3. Field work 22 3. Errors and reliability of estimates 22 3.1. Sampling variance 22 3.2. Non-response 23 4. Corrections 23 4.1. Correction for non-response 23 4.2. Correction for absence and casual visitors 23 5. Terms and variables 23 6. Some results 25 Tables 28 Annexes 1. Detailed survey on the composition of the households 185 2. Definition of the composition of the expenditure items 187 3. Questionnaire used for the compilation of data 191 Publications Previously issued on the subject 235 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January 1983 236 Standards for Norwegian Statistics (SNS) 242 Explanation of Symbols in Tables : Not for publication - Nil 0 Less than 0.5 of unit employed 0,0 Less than 0.05 of unit employed

7 TABELLREGISTER HUSHOLDNINGENES SAMMENSETNING Side 1. Husholdninger med i undersøkelsene etter husholdningstype/forbruksutgift i alt/tallet pa personer/hovedinntektstakerens alder/hovedinntektstakerens yrkesstatus 28 VERDITABELLER PRIVAT FORBRUK I 1958, 1973, 1977-1979 og 1980-1982 2. Utgift pr. husholdning pr. Ar etter vare- og tjenestegruppe. 1958, 1973, 1977-1979, 1980-1982. Løpende priser 29 GJENNOMSNITTLIG PRIVAT FORBRUK PR. AR I 1980-1982 INNDELING I 470 VARE- OG TJENESTEGRUPPER 3. Utgift pr. husholdning pr. år etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982. 1982-priser 33 INNDELING I 150 VARE- OG TJENESTEGRUPPER 4. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige handelsfelt og bostedsstrok, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 51 5. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 56 6. Utgift pr. husholdning pr. maned i forskjellige Arstider, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 64 7. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige typer av husholdninger, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 68 INNDELING I 37 VARE- OG TJENESTEGRUPPER HUSHOLDNINGSTYPE 8. Alle husholdninger. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 76 9. Enslige. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 80 10. Ektepar uten barn. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 82 11. Ektepar med 1 barn under 16 år. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 84 12. Ektepar med 2 barn under 16 år. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 86 13. Ektepar med 3 eller flere barn under 16 år. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 88 14. Husholdninger ellers med både voksne personer og barn under 16 år. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 90 15. Husholdninger ellers med bare voksne personer. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 92

8 Side HOVEDINNTEKTSTAKERENS YRKESSTATUS 16. Selvstendig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 94 17. Selvstendig næringsdrivende ellers. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 96 18. Lønnstakere. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 98 19. Ikke-yrkesaktive. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 100 HOVEDINNTEKTSTAKERENS ALDER 20. Hovedinntektstakerens alder under 30 Ar. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 102 21. Hovedinntektstakerens alder 30-39 Sr. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 104 22. Hovedinntektstakerens alder 40-49 Sr. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 106 23. Hovedinntektstakerens alder 50-59 Ar. Utgift pr. husholdning pr. Sr i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 108 24. Hovedinntektstakerens alder 60-66 Ar. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 110 25. Hovedinntektstakerens alder 67 Ar og over. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 112 HUSHOLDNINGSTYPE OG HOVEDINNTEKTSTAKERENS ALDER 26. Enslige under 40 år. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 114 27. Enslige 40-66 Sr. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 116 28. Enslige 67 år og over. Utgift pr. husholdning pr. ar i forskjellige størreisesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegrupne. 1980-1982 118 29. Ektepar uten barn og hovedinntektstakerens alder under 40 Ar. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 120 30. Ektepar uten barn og hovedinntektstakerens alder 40-66 Ar. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 122 31. Ektepar uten barn og hovedinntektstakerens alder 67 Ar og over. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 124 32. Ektepar med 1 barn under 16 Ar og hovedinntektstakerens alder under 40 Ar. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 126 33. Ektepar med 1 barn under 16 Ar og hovedinntektstakerens alder 40 Ar og over. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 128 34. Ektepar med 2 eller flere barn under 16 Ar og hovedinntektstakerens alder under 40 år. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 130 35. Ektepar med 2 eller flere barn under 16 år og hovedinntektstakerens alder 40 Sr og over. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 132 TALLET PA PERSONER I HUSHOLDNINGEN 36. 2-person-husholdninger. Utgift pr. husholdning pr. Sr i forskjellige storrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 134 37. 3-person-husholdninger. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 136 38. 4-person-husholdninger. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 138

9 TALLET PA PERSONER I HUSHOLDNINGEN (forts.) Side 39. 5-person-husholdninger. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 140 40. 6 eller flere personer i husholdningen. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 142 EKTEFELLERS YRKESDELTAKING OG HUSHOLDNINGSTYPE 41. Ektepar uten barn og bare den ene ektefelle yrkesaktiv. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 144 42. Ektepar uten barn og begge ektefeller yrkesaktive. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 146 43. Ektepar med i barn under 16 Ar og bare den ene ektefelle yrkesaktiv. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 148 44. Ektepar med 1 barn under 16 ar og begge ektefeller yrkesaktive. Utgift pr. husholdning pr Ar i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 1980-1982 150 45. Ektepar med 2 eller flere barn under 16 år og bare den ene ektefelle yrkesaktiv. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter varegruppe. 1980-1982 152 46. Ektepar med 2 eller flere barn under 16 år og begge ektefeller yrkesaktive. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vareog tjenestegruppe. 1980-1982 154 MENGDETABELLER PRIVAT FORBRUK I 1958 OG 1980-1982 47. Sammenlikning av forbrukte mengder av mat- og drikkevarer pr. person pr. år i 1958 og for et gjennomsnitt av årene 1980-1982, etter varegruppe 156 GJENNOMSNITTLIG PRIVAT FORBRUK PR. AR I 1980-1982 INNDELING I 172 VAREGRUPPER 48. Forbrukte mengder av mat- og drikkevarer pr. år, etter varegruppe. 1980-1982 157 INNDELING I 42 VAREGRUPPER 49. Forbrukte mengder av mat- og drikkevarer pr. husholdning pr. Ar i forskjellige handelsfelt og bostedsstra, etter varegruppe. 1980-1982 163 50. Forbrukte mengder av mat- og drikkevarer pr. husholdning pr. år i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter varegruppe. 1980-1982 166 51. Forbrukte mengder av mat- og drikkevarer pr. husholdning pr. år i forskjellige grupper for hovedinntektstakerens yrkesstatus, etter varegruppe. 1980-1982 170 HUSHOLDNINGSTYPE OG HOVEDINNTEKTSTAKERENS ALDER 52. Alle husholdninger. Forbrukte mengder av mat- og drikkevarer pr. husholdning pr. år i forskjellige grupper for hovedinntektstakerens alder, etter varegruppe. 1980-1982 172 53. Enslige. Forbrukte mengder av mat- og drikkevarer pr. husholdning pr. år i forskjellige aldersgrupper, etter varegruppe. 1980-1982 174 54. Ektepar uten barn. Forbrukte mengder av mat- og drikkevarer pr. husholdning pr. år i forskjellige grupper for hovedinntektstakerens alder, etter varegruppe. 1980-1982 176 55. Ektepar med 1 barn under 16 ar. Forbrukte mengder av mat- og drikkevarer pr. husholdning pr. år i forskjellige grupper for hovedinntektstakerens alder, etter varegruppe. 1980-1982 178 56. Ektepar med 2 eller flere barn under 16 Sr. Forbrukte mengder av mat- og drikkevarer pr. husholdning pr. år i forskjellige grupper for hovedinntektstakerens alder, etter varegruppe. 1980-1982 180

10 Si de ANDRE TABELLER EGENPRODUSERTE VARER, MOTTATTE GAVER OG NATURALYTELSER 57. Verdi og mengde pr. Sr av forbruk av egenproduserte varer. 1980-1989 181 58. Verdi pr. Ar av varer mottatt som gaver. 1980-1982 182 59. Verdi pr. Ar av mottatte naturalytelser. 1980-1982 183 EIE AV FRITIDSHUS OG VARIGE FORBRUKSVARER 60. Andel av husholdninger med fritidshus og visse varige forbruksvarer i forskjellige storrelsesgrupper for forbruksutgift i alt. Prosent. 1982 183

11 INDEX OF TABLES COMPOSITION OF HOUSEHOLDS Page 1. Households covered by the surveys by type of household/consumption expenditure, total/number of persons/age of the main income earner/occupational status of the main income earner... 28 VALUE TABLES PRIVATE CONSUMPTION IN 1958, 1973, 1977-1979 AND 1980-1982 2. Expenditure per household per year by commodity and service group. 1958, 1973, 1977-1979, 1980-1982. Current prices 29 AVERAGE PRIVATE CONSUMPTION PER YEAR IN 1980-1982 CLASSIFICATION IN 470 COMMODITY AND SERVICE GROUPS 3. Expenditure per household per year by commodity and service group. 1980-1982. 1982-prices 33 CLASSIFICATION IN 150 COMMODITY AND SERVICE GROUPS 4. Expenditure per household per year in various trade regions and residence areas, by commodity and service group. 1980-1982 51 5. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 56 6. Expenditure per household per month in various seasons, by commodity and service group. 1980-1982 64 7. Expenditure per household per year for various types of households, by commodity and service group. 1980-1982 68 CLASSIFICATION IN 37 COMMODITY AND SERVICE GROUPS TYPE OF HOUSEHOLD 8. All households. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 76 9. Single persons. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 80 10. Married couples without children. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 82 11. Married couples with 1 child under 16 years of age. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 84 12. Married couples with 2 children under 16 years of age. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 86 13. Married couples with 3 or more children under 16 years of age. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 88 14. Other households with adults and children under 16 years of age. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 90 15. Other households with adults only. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 92

12 OCCUPATIONAL STATUS OF THE MAIN INCOME EARNER Page 16. Self-employed in agriculture, forestry and fishing. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 94 17. Other self-employed. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 96 18. Wage-earners. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 98 19. Non-employed. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 100 AGE OF THE MAIN INCOME EARNER 20. Main income earner under 30 years of age. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 102 21. Main income earner 30-39 years of age. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 104 22. Main income earner 40-49 years of age. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 106 23. Main income earner 50-59 years of age. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 108 24. Main income earner 60-66 years of age. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 110 25. Main income earner 67 years of age and over. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 112 TYPE OF HOUSEHOLD AND AGE OF THE MAIN INCOME EARNER 26. Single persons under 40 years of age. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 114 27. Single persons 40-66 years of age. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 116 28. Single persons 67 years of age and over. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-198 2 118 29. Married couples without children and where the main income earner is under 40 years of age. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 120 30. Married couples without children and where the main income earner is 40-66 years of age. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 122 31. Married couples without children and where the main income earner is 67 years of age and over. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1989 124 32. Married couples with 1 child under 16 years of age and where the main income earner is under 40 years of age. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 126 33. Married couples with 1 child under 16 years of age and where the main income earner is 40 years of age and over. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 128 34. Married couples with 2 or more children under 16 years of age and where the main income earner is under 40 years of age. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure,)xotal, by commodity and service group. 1980-1989 128 35. Married couples with 2 or more children under 16 years of age and where the main income earner is 40 years of age and over. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 132 NUMBER OF PERSONS IN THE HOUSEHOLD 36. 2-person households. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 134 37. 3-person households. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 136 38. 4-person households. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 138

13 NUMBER OF PERSONS IN THE HOUSEHOLD (cont.) Page 39. 5-person households. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 140 40. 6 or more persons in the household. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 142 OCCUPATIONAL PARTICIPATION OF SPOUSE AND TYPE OF HOUSEHOLD 41. Married couples without children and where only one of the spouses is economically active. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 144 42. Married couples without children and where both spouses are economically active. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 146 43. Married couples with 1 child under 16 years of age and where only one of the spouses is economically active. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 148 44. Married couples with 1 child under 16 years of age and where both spouses are economically active. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 150 45. Married couples with 2 or more children under 16 years of age and where only one of the spouses is economically active. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 152 46. Married couples with 2 or more children under 16 years of age and where both spouses are economically active. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 1980-1982 154 QUANTITY TABLES PRIVATE CONSUMPTION IN 1958 AND 1980-1982 47. Comparison of quantity consumption of food and beverages per person per year in 1958 and on the average of the years 1980-1982, by commodity group 156 AVERAGE PRIVATE CONSUMPTION PER YEAR IN 1980-1982 CLASSIFICATION IN 172 COMMODITY GROUPS 48. Quantity consumption of food and beverages per year, by commodity group. 1980-1982 157 CLASSIFICATION IN 42 COMMODITY GROUPS 49. Quantity consumption of food and beverages per household per year in various trade regions and residence areas, by commodity group. 1980-1982 163 50. Quantity consumption of food and beverages per household per year in various groups for size of consumption expenditure,total, by commodity group. 1980-1982 166 51. Quantity consumption of food and beverages per household per year in various groups for the occupational status of the main income earner, by commodity group. 1980-1982 170 TYPE OF HOUSEHOLD AND AGE OF THE MAIN INCOME EARNER 52. All households. Quantity consumption of food and beverages per household per year in various groups for age of the main income earner, by commodity group. 1980-1982 172 53. Single persons. Quantity consumption of food and beverages per household per year in various groups of age, by commodity group. 1980-1982 174

14 TYPE OF HOUSEHOLD AND AGE OF THE MAIN INCOME EARNER (cont.) Page 54. Married couples without children. Quantity consumption of food and beverages per household per year in various groups for age of the main income earner, by commodity group. 1980-1982 176 55. Married couples with 1 child under 16 years of age. Quantity consumption of food and beverages per household per year in various groups for age of the main income earner, by commodity group. 1980-1982 178 56. Married couples with 2 or more children under 16 years of age. Quantity consumption of food and beverages per household per year in various groups for age of the main income earner, by commodity group. 1980-1982 180 OTHER TABLES SELF-PRODUCED COMMODITIES, RECEIVED GIFTS AND PAYMENTS IN KIND 57. Value and quantity per year of consumption of self-produced commodities. 1980-1982 181 58. Value per year of commodities received as gifts. 1980-1982 182 59. Value per year of received payments in kind. 1980-1982 183 OWNERSHIP OF HOLIDAY HOUSE AND STOCK OF DURABLE GOODS 60. Percentage of households with holiday houses and certain durable consumer goods in various groups for size of consumption expenditure, total. 1982 183

15 1. Bakgrunn og formal. Datagrunnlag Siden 1974 har Statistisk Sentralbyrå gjennomført årlige forbruksundersøkelser. Hovedformalet med undersøkelsene har vært A gi en detaljert oversikt over private husholdningers forbruk, som grunnlag for en eventuell ajourforing av vektgrunnlaget i konsumprisindeksen. Det er videre tatt sikte på A kartlegge forbruket i forskjellige grupper av husholdninger. Husholdningene er klassifisert etter kjennemerker som husholdningstype, hovedinntektstakerens yrkesstatus og alder, hostedsstrok, størrelse av forbruksutgift i alt o.l. Pesultatene i denne publikasjonen bygger pa registreringer som ble foretatt ved forbruksundersøkelsene i 1980, 1981 og 1982. Utgift pr. husholdning er et ojennomsnitt av husholdningenes utgifter i perioden 1980-1982, regnet i 1982-priser. Konsumprisindeksen er nyttet ved omregningen av verditallene i 1980 og 1981. PA grunn av små utvalg ved undersøkelsene har en unnlatt A gi tall for de enkelte årene. Ved undersøkelsen i 1980 deltok 1 139 husholdninger, i 1981 1 537 husholdninger og i 1982 1 463 husholdninger. Det er tidligere gjort landsomfattende forbruksundersøkelser i 1958, 1967, 1973, 1974-1976 og 1977-1979. 2. Opplegg oq gjennomføring av undersøkelsene 2.1. Populasjon og utvalgsmetode Utvalgene av husholdninger til undersokelsene er trukket blant alle landets private husholdninger. Utvalgene er trukket i tre trinn. Til trekkingen på første trinn nyttes en inndeling av hele landet i et sett utvalosområder. Utvalgsområdene er kommuner. Kommuner som har færre enn 3 000 innbyggere er slått sammen med andre kommuner. Utvalgsområdene er forst gruppert etter landsdel og region. Innen hver av disse grupperingene er byer med mer enn 30 000 innhyggere tatt ut som egne strata. De øvrige utvalgsomrdene er stratifisert etter kommunetype (dvs. næringsstruktur og sentralitet) og innbyggertall. For hvert av de 102 strata er det trukket ut utvalgsområde. Trekkingen på første trinn foregikk ved at utvalgsområder som utgjorde egne strata, ble trukket ut med 100 prosent sannsynlighet. Utvalgsområdene innen de øvrige strata ble trukket ut med en sannsynlighet proporsjonal med innbyggertoilet i det enkelte området. De enkelte utvalgsområdene er videre delt inn i tre mindre områder. På annet trinn ble det trukket ut ett av disse tre mindre områdene fra hvert enkelt utvalgsområde. Det endelige utvalget er på tredje trinn trukket tilfeldig på grunnlag av navne- og adresseregisteret over befolkningen i disse mindre områdene. De husholdningene som var bosatt på de utvalgte adressene pa intervjutidspunktet skulle were med i undersøkelsene. Felleshusholdninger som sykehus, pensjonat o.l. er ikke tatt med. En husholdning omfatter personer som har felles bolig og felles kost (minst ett måltid or. Hag). Arbeidshjelp med kost og losji og losjerende med kost ble regnet til husholdningen. Losjerende uten kost ble betraktet som egen husholdning. 2.2. _ Innsamlinesmetode Forbruksutgiftene ble registrert ved regnskapsforing og ju. Det ble nyttet 4 skjematyper; skjema for innledningsintervju, to typer regnskapshefte moved- og bihefte) og skjema for avslutningsintervju. Skjemaet for innledningsintervju, hovedregnskapsheftet og skjemaet for avslutningsintervju fra undersøkelsene følger som vedlegg til publikasjonen. Skjema for innledningsintervju. I dette skjema ble det innhentet en del bakgrunnsopplysninger for undersøkelsen som husholdningsmedlemmenes navn, fødselsdag og -Sr, stilling i husholdningen, ekteskapelig status, yrke og yrkesstatus. For ikke yrkesaktive personer pa 15 år eller mer ble aktivitet som f.eks. skolegang, arbeid i egen husholdning etc., registrert.

16 Regnskapshefter. Husholdningene forte regnskap over sine private forbruksutgifter i en 14- dagersperiode. Da forbrukets størrelse og sammensetning varierer med årstiden, var det nødvendig at oppgaver ble hentet inn for hele Aret. 1/26 av husholdningene forte således regnskap fra 1. til 14. januar, en annen 1/26 fra 15. til 28. januar osv. Hver husholdning forte ett hovedregnskapshefte (H-hefte). For best mulig a sikre at alle utgifter ble registrert, forte husholdningsmedlemmer ps 15 år eller mer særskilt regnskap over sine egne utbetalinger i et bihefte (8-hefte). Alle faktiske utbetalinger i 14-dagersperioden skulle regnskapsføres. Mengde og verdi for kjøpte mat- og drikkevarer ble fart i regnskapet da kjøpet fant sted. Forbruket av egenprodusert kjøtt, fisk, grønnsaker, frukt og bær osv. ble også tatt med. Forbruket av egenproduserte varer ble angitt i mengde. De brukte mengdene er verdsatt til produsentpris. Mottatte gaver i naturalier ble også registrert med oppgave over mengde. Verdsettingen er foretatt etter detaljpris. Skjema for avslutningsintervju. Utgifter til varer og tjenester som husholdningene kjøper forholdsvis sjelden ble registrert i avslutningsintervjuet. Dette gjelder f.eks. en del utgifter til bolig, kjøp av private transportmidler, husholdningsmaskiner og andre elektriske apparater, kostbare klesartikler, utgifter til selskapsreiser o.l. Mottatte naturalytelser som f.eks. fri bolig, strøm og brensel og reiser, ble ogs4 registrert. Verdien av fri bolig, lys og brensel ble registrert med det beløp likningsmyndighetene verdsatte disse ytelser til ved siste likning før intervjuet fant sted. Andre frie ytelser er verdsatt til det de ville ha kostet ved kjøp. 2.3. Feltarbeid Innsamlingen av data foregikk i tidsrommet fra desember 1979 til januar 1983. ne uttrukne husholdninger ble vanligvis oppsøkt to ganger i løpet av undersøkelsesperioden. Første besøk skjedde før regnskapsperiodens begynnelse og siste besøk etter at regnskapsperioden var aysluttet. I en del tilfelle kontaktet ogsa intervjuerne husholdningene i regnskapsperioden for å ai veiledning om regnskapsforingen. Ved det første besøket i husholdningene ble innledningsintervjuet foretatt. Samtidig delte intervjuerne ut regnskapsheftene og orienterte om føringen. Dersom intervjueren ikke traff husholdningen hjemme første gang, gjorde intervjueren i alt tre forsøk på 6 treffe husholdningen før denne eventuelt ble utelatt ved undersøkelsen. Ved siste besøk i husholdningene ble regnskapsheftene samlet inn og avslutningsintervjuet foretatt.. Feilkilder on mal for usikkerheten i resultatene 3.1. Utvalgsvarians Til resultatene fra en undersøkelse er det knyttet flere former for usikkerhet eller feil. En type vil være utvalgsvarians som skyldes at det dreier seg om malinger av et utvalg istedenfor en totaltelling. Størrelsen av utvalgsvariansen (standardavviket) avhenger bl.a. av utvalgets størrelse, registreringsperiodens lengde og maten utvalget er trukket DA. I tabell 3 er standardavviket beregnet for gjennomsnittlig utgift til 150 vare- og tjenestegrupper og for summer av disse gruppene. 3.2. Frafall Av de 6 580 opprinnelig uttrukne husholdningene i 1980-1982 deltok 63 prosent (4 139 husholdninger) i undersøkelsene. Den viktigste årsaken til frafall var nekting. Frafalte husholdninger etter årsak til frafall er vist i oppstillingen nedenfor.

17 Husholdninger som ikke deltok i undersøkelsen, etter rsak til frafall Frafalte husholdninger Antall Prosent I alt 2 441 100 Nekting 1 1/2 48 Sykdom 390 16 Ikke truffet 586 24 Andre rsaker 293 12 4. Korreksjoner 4.1. Korreksjon for frafall Frafallet ved undersøkelsen har ikke fordelt seg likt for alle husholdningsqrupper. Frafallet varierte med bostedsstrok, husholdningstype og nr i Aret husholdningene forte regnskan. For A rette opp skjevheter i materialet er det som ved tidligere forbruksundersøkelser korrigert for frafallet. Husholdningsgrupper med stort frafall er gitt relativt stor vekt ved beregning av gjennomsnittstall. 4.?. Korreksjon for fravær og tilfeldig hesøkende Det er foretatt en oppjustering av utgiftene i husholdninger hvor én eller flere av husholdningsmedlemmene var fraværende fra husholdningen i regnskapsperioden. For husholdninger med personer i fast kost (utenom husholdningmedlemmene) er det foretatt en reduksjon av matvareutgiftene. 5. Begrep og kjennemerker Husholdning. Som husholdning er regnet personer som bor i samme bolig og som har felles kost (minst ett måltid pr. daq). Hovedinntektstaker. Den person i husholdningen som inntektsmessig bidrar mest til familiens underhold. Husholdningstype. Med "ektepar uten barn", "ektepar med 1 b arn " osv. menes at det ikke finnes andre personer i husholdningen enn dem som er nevnt. Gruppen "husholdninger ellers med både voksne personer og barn" omfatter enslige med barn, enslige med barn og andre voksne personer i tillegg, ektepar med barn og andre voksne personer i tillegg og husholdninger med flere familiekjerner hvor en eller flere personer i husholdningen er barn. Gruppen "husholdninger ellers med bare voksne personer" omfatter husholdninger med flere enslige, voksne personer, ektepar uten barn med voksne personer i tillegg og husholdninger med flere familiekjerner hvor ingen person i husholdningen er barn. Som barn er regnet personer ps 15 Xr eller yngre. En nærmere oversikt over husholdningenes sammensetning er gitt i Vedlegg 1. Yrkesaktiv person. En person er i denne undersøkelsen regnet som yrkesaktiv dersom vedkommende utførte inntektsgivende arbeid av minst 25 timers varighet i siste 30-dagersperiode før intervjuet fant sted.

18 Yrkesstatus. Inndelingen etter yrkesstatus som er nyttet er følgende: selvstendig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske, selvstendig næringsdrivende ellers, lønnstaker, ikke yrkesaktiv. En persons yrkesstatus er registrert med utgangspunkt i personens hovedyrke. BostedsstrOk. Inndelingen hygger nå Statistisk Sentralbyrås klassifisering av kommunene i Norge, 1974 (ART nr. 67). Utgangspunktet for inndelingen er klassifiseringskoder for bosettingstetthet. Følgende inndeling er nyttet: Oslo, Bergen, Trondheim Tettbyade strøk utenom Oslo, Bergen, Trondheim Kommuner utenom Oslo, Bergen on Trondheim hvor 50 prosent eller ner av befolkningen hor i tettbygde folketellingskretser. Spredtbygde strøk. Kommuner hvor mindre enn 50 prosent av hefolkningen bor i tetthygde folketellingskretser. Tettbygde folketellingskretser består av ett tetthygd strok eller del av et tettbygd strok. Som tettbygd strøk er regnet områder med minst 200 bosatt pr. 1. november 1970, og hvor aystanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 50 meter. En hussamling mer enn 50 meter fra tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde stroket dersom hussamlingen naturlig hører sammen med tettbebyggelsen. Forbruksutgift i alt. Forbruksutgift i alt omfatter husholdningens uthetalinger i regnskansperioden (omregnet til tall for hele aret). En del utgifter som f.eks. utgift til bolig, kjøp av varige forbruksvarer (bil, elektriske husholdningsmaskiner o.l.), utgifter til kostbare klesartikler, selskapsreiser etc. er registrert ved intervju. For varige forbruksvarer utgjør forbruksutgiften differansen mellom utgift ved kj0p on "inntekt" ved eventuelt salg (innbytte). Av den grunn er det i enkelte tabeller framkommet negative tall på f.eks. varegrupnen "kjøp av transportmidler". I forbruksutgift i alt inngår ikke utgifter til Hirekte skatter, trygdepremier, gitte gaver, realinvesteringer (f.eks. kjøp av bolig og utgifter til bygging og påbygging av bolig), og kontraktmessig sparing (f.eks. pensjonsinnskott, avdrag 0 lån, livsforsikring mv.). I tillegg til utbetalinnene omfatter forbruksutgift i alt verdien av forbruket av egenproduserte varer og mottatte gayer. Egennroduserte varer er verdsatt etter produsentpris, og mottatte gaver etter detaljpris. Utgifter til bolig, lys og brensel omfatter både boligutgifter on utgifter til fritidshus. For husholdninger med egen nrosentliknet bolig omfatter utgiftene renter av lån til boligen, reparasjoner og vedlikehold, forsikring, vannavnift og forskjellige andre avgifter. For reqnskansliknet bolig omfatter boligutgiftene stipulert årlig husleie ifølge siste skattelikning. For husholdninger med leid bolig utgjør boligutgiftene husleie og renter nå lån til boliginnskott. Verdien av fri bolig er satt til liknet beløp ved siste skattelikning. Utgifter til fritidshus omfatter eventuelle renter på lån, forsikring og avgifter. For husholdninger som har leid fritidshus er denne utgiften tatt med. Utgifter til vedlikehold omfatter bade kjøp av varer, lønningsutgifter og andre utgifter i forbindelse med vedlikehold av egen bolig, leid bong og fritidshus. Utgiftsgruppering. Den mest detaljerte grupperingen i publikasjonen inneholder 470 vare- og tjenestegrupper. Oisse grupnene er summert til forskjellige nivåer - til 150, 37 og til 9 vare- og tjenestegrunper. Eie av varige goder. Andeler av husholdninger i tabell 60 med visse varige forbruksvarer gjelder husholdninger som eier varene, men ikke husholdninger som bare disnonerer varene.

19 6. Noen resultater Forbruksutgiftene i alt pr. husholdning i perioden 1980-1982, regnet i priser for 1982, er kr 88 01A. Samnenliknet met" resultatene fra forbruksundersøkelsene 1 9 77-1979 er dette en økning i utgiftene pa 37,2 prosent. Den gjennomsnittlige husholdningsstørrelsen har gått litt ned i perioden. Korrinert for dette Får vi en vekst nr. person i løpende kroner ng 42,4 prosent i forbruksutgift i alt. Fra 1979 til 1982 sten konsumprisindeksen med 40,3 prosent. Pette innebærer en volumøkning nr. person på 1,5 prosent fra årene 1977-1979 til 1980-1 9 82. Nasjonalregnskapets tall viser en volunøkning i totalt privat forhruk fra årene 1977-1979 til 1980-1982 på 5,2 nrosent. Justert for endringen i folkemengden tilsvarer dette en volumøkning i forbruksutgiftene pr. person på 3,9 prosent. Noe av denne forskjellen skyldes delvis ulike definisinner i de to datakildene. Den observerte veksten i privat forbruk i forhruksundersøkelsene synes derfor A være litt lavere enn hva nasjonalreqnskapet viser. Gjennomsnittlig matvareutgift pr. husholmninq i 1980-1982, regnet i priser for 1982, var kr 18 096 eller 20,6 prosent av forbruksotgiftene i alt. nette er en liten økning i matvareprosenten fra 1977-1979 da matvarene utgjorde 1 9,7 prosent av forbruksutgiftene i alt. Økningen gjelder nesten alle typer av matvarer. San-Mg er økningen sterk for mjølk on mjølkeprodukter, noe som nok henger sammen [led sterk prisstigning n8 disse varene i perioden. Kaffe utgjør derimot en redusert prosent av forbruksutpiftene i alt, først on fremst fordi kaffenrisen nesten ikke har steget i perioden. De største utgiftsnostene under natvarer er kjøtt, kjøttvarer og flesk son utgjorde 27 prosent av samlet matvareutgift; mjølk, lote, ost ng egg 18 prosent; grønnsaker, frukt og hær 16 prosent on mjøl, pryn op bakervarer 10 prosent. Utgiftene til drikkevarer on tobakk var kr 3 543 eller 4,0 prosent av forbruksutgiftene i alt. Ay utgiftene til disse varer nyttet husholdningene 63 prosent til drikkevarer on 37 prosent til tobakk. Utgiftene til klær og skotøy var kr 7 680 eller 8,7 prosent av forbruksutgiftene i alt. Dette er en relativ nedgang i det utgiftsandelen var 9,9 prosent i 1977-1979. Utgiftene til bekledningsartikler utgjorde 74 prosent ay de samlede utgiftene til klær og skotøy, utgiftene til skotøy og skoreparasjoner 18 prosent on til tøyer og garn 8 prosent. Samlede utgifter til holig, lys on brensel var kr 15 613 eller 17,7 nrosent av forbruksutgifter i alt. nette er en relativ sterk økning fra Arene 1977-1979 da posten utgjorde 16,4 prosent av samlet forbruk. Utgiftsandelen til holig, lys on brensel utgjorde 12,9 nrosent i 1973. Økningen skyldes hovedsakelig økte utgifter til renter på holinlan, husleie og elektrisitet. Av utgiftene til bolig, lys og brensel utgjorde bolig- og vedlikeholdsutgiftene 74 prosent og utgiftene til lys og brensel 26 prosent. Husholdningene nyttet kr 7 623 eller 8,7 prosent av forbruksutgiftene i alt til møbler og husholdningsartikler. Pette er en relativ nedgang fra Arene 1977-1979 da denne utgiftsandelen var 9,5 Prosent. Av utgiftene til møbler og husholdningsartikler nyttet husholdningene 33 prosent til møbler mv., 13 prosent til tekstiler, utstyrsvarer on prydgjenstander, 12 prosent til husholdningsmaskiner, 13 prosent til dekket0y, glass og kjokkenutstyr, 21 prosent til diverse husholdningsartikler og 8 prosent til leid hjelp i hjemmet. Utgiftene til helsepleie var kr 1 826 eller 2,1 prosent av forbruksutgifter i alt. Denne utniftsandelen har "ert nærmest upndret siden 1973. Posten omfatter hare utgiftsposter som husholdningene selv betaler for, dvs. at helseutgifter som dekkes av det offentlige ikke regnes med. Den største posten var tannlegehjelp, som utgjorde 4. prosent av utgiftene til helsepleie. Husholdningene nyttet gjennomsnittlig kr 17 112 til reiser og transport. Dette var 19,4 prosent av forbruksutgiftene i alt, som er samme andel som i 1973. Denne utgiftsandelen har vært overraskende stabil i 1970-årene. Likevel har utgiftsandelen til bensin og olje økt fra 1977-1979, mens andelen til kjøp av transportmidler har gått tilsvarende tilbake. Av utgiftene til reiser og transport utgjorde drift og vedlikehold av transportmidler 47 prosent, kjøp av transportmidler 28 prosent, bruk av offentlige transportmidler 15 prosent og utgifter til porto, telefon og telegrammer 10 prosent. Utgiftene til fritidssysler og utdanning var kr 9 517 eller 10,8 prosent av samlede forbruksutgifter. Pette er en liten nedgang fra 1977-1979 og skyldes først og fremst en nedgang for utgiftsgruppen radio og fjernsynsmottakere. Fritidsutstyr er den største nosten i denne gruppen og utgjorde 48 prosent, offentlige forestillinger og andre tjenester 27 prosent, bøker, aviser op tidsskrift 21 prosent, mens skolegang bare utgjorde 4 prosent.

20 For gruppen ardre varer on tjenester var utgiftene kr 7 005 eller 8,0 nrosent av forbruksutiliftene i alt. De største utgiftsnostene finner en for grunpen restauranter, hoteller oq selskapsreiser som utgjorde 55 prosent og for personlig hygiene med 25 prosent av de sanlede utgiftene til grunpen. Forbruksutgiftene i alt for husholdninger i snredthygde strøk var kr 75 854, i tettbygde strok utenom Oslo, Bergen og Trondheim kr 92 689 og i ()sin, Bergen og Trondheim kr 90 864 (tahell 4). pet er særlig utgiftene til holig, lys og hrensel som er hoyere i storhyene og tetthygde stra i forhold til spredtbygde strok. I Oslo, Bergen og Trondheim er utgiftsandelen til holig, lys og brensel 20 prosent, i tetthyride strøk 17 prosent og i spredthynde strøk 16 prosent. I storbyene blir det også brukt relativt mer til drikkevarer og tobakk on helsepleie enn i spedtbygde strok, mens matutgiftene utgjør en litt minhre andel i storbyene enn ellers. Gjennomsnittlig forhruksutgift pr. maned var størst i 4. kvartal med kr 8 200 og lavest i 1. kvartal med kr 6 527. Utgiftene i Hesemher maned var kr 9 230 (tabell 6). Nivået på forbruksutgiftene i alt varierte mve mellom husholdningstypene. flette skyldes nok først og fremst tilsvarende inntektsforskjeller. Enslige under 40 år hadde et samlet forbruk nå kr 60 700 pr. år, regnet i 1982-priser. For enslige i aldersgruppen 40-66 år var forbruket kr 50 500 og for enslige på 67 år og over kr 32 500 pr. år i gjennomsnitt (tabell 26-28). Blant ektepar uten barn fant en et nokså tilsvarende monster: 1 aldersgruppen under 40 år (hovedinntektstakerens alder) var det samlede forbruket nesten kr 113 000 pr. år. I aldersgruppen 40-66 år var det kr 86 000 og i aldersgruppen 67 år og over kr 53 300 pr. ir i gjennomsnitt (tahell 29-31). Ektepar meh 1 barn brukte nesten kr 109 000, ektepar med 2 barn kr 117 400 og ektepar med 3 eller flere barn kr 119 500 pr. år i gjennomsnitt (tahell 7). Sammensetningen av forbruket varierte også mellom husholdningstypene.inne enslige og unge ektepar uten barn hadde langt lavere utgiftsandeler til matvarer enn de fleste andre husholrininger. Eldre enslige og eldre ektepar hadde nokså hoye matvareandeler, pens ektepar med harn lå rundt gjennomsnittet. Ektepar med mange barn hadde noe høyere utgiftsandel til matvarer enn ektepar med få barn. Utgiftsandelen til reiser og transport varierte sterkt mellom gruppene. Plant enslige på 67 år og over li utgiftsandelen på hare vel 9 prosent, mens enslige under 40 år hadde en utgiftsandel på 18 prosent. Ektenar uten barn med hovedinntektstal'er under 40 år hadde en utgiftsandel 9å hele 23 prosent, mens de på 67 år og over hadde en utgiftsandel på 13 prosent til reiser og transport. Disse store forskjellene skyldtes satlig forskjellene i utgifter til anskaffelse, drift on vedlikehold av privat transportmiddel. De største mengdepostene for matvarer i 1980-1982 var mjølk med 156,5 liter nr. person pr. år, grønnsaker, frukt og hær med 97,5 kg, mjøl, gryn og bakervarer med 75,4 kg og noteter og varer av poteter med 60,1 kg pr. person pr. år. Mineralvann og brus utgjorde ifølge undersøkelsen 28,5 liter, 01 16,0 liter og vin og brennevin 3,7 liter pr. person pr. år (tahell 48). Tidligere er det foretatt mengderegistreringer av mat- og drikkevarer ved forbruksundersøkelsene i 1958 og fra 1975 ay. Det er små endringer i forbruket fra 1977-1979 til 1980-1982. Det har imidlertid skjedd en viss overgang fra helmjølk til skumnet mjølk. Dessuten har forbruket av andre mjølkeprodukter som yoghurt Okt sterkt. Ellers synes forbruket av grønnsaker, frukt og ba.r og poteter ha økt litt i nerioden.

21 1. Background and purpose. Data hasis Since 1974 the Central Bureau of Statistics has worked out annual surveys of consumer expenditure. The principal aim of the survey has been to give a detailed description of the consumption of private households in order to update the weights used in calculating the consumer price index. It has further been planned to study the consumption in various groups of households. The households are classified according to such characteristics as type of household, occupational status and age of the main income earner, residential area, size of total consumption expenditure, etc. The results in this publication are based on data registered in the survey of consumer expenditure in 1980, 1981 and 1982. Expense per household is an average of the households' expenses in the period 1980-1982, calculated at 1982 prices. For conversion of the value figures in 1980 and 1981 the consumer price index is used. Because of small samples in the surveys, results are not given for each year. In the survey in 1980 1 139 households participated, in 1981 1 532 households, and in 1982 1 463 households. Nationwide surveys were carried out in 1958, 1967, 1973, 1974-1976 and 1977-1979. 2. Survey design and implementation 2.1. Population and sampling method The samples of households of the surveys are selected among all the private households in the country. The samples are selected in three stages. To the selection on the first stage the whole country is deviled into a set of sample areas. The sample areas are municipalities. Municipalities with less than 3 000 inhabitants are incorporated with other municipalities. The sample areas are first grouped by part of country and region. Within each group, towns with more than 30 000 inhabitants are taken out as strata of their own. The remaining sample areas are stratified by type of municipality (this means industrial structure and centrality) and number of inhabitants. For each of the 102 strata one sample area has been drawn. The first stage was selecting sample areas which represented one stratum with 100 per cent probability. The sample areas within the remaining strata were selected with a probability proportional to the number of inhabitants in each area. The individual sample areas are further grouped in three smaller areas. On the second stage one of these smaller areas was selected from each individual sample area. The final sample on the third stage is drawn at random and based on the index of names and addresses of the population in these smaller areas. The sample is made up by households living at the addresses drawn at the time of the interview. Institutional households such as hospitals, boarding houses etc. are not included. A household consists of persons having a common dwelling and sharing at least one meal per day (having common board). Servants living in and lodgers receiving board were included in the household. Lodgers not receiving board were considered as a separate household. 2.2. Compiling method The consumption expenses were registered by means of detailed accounting and interview. Four types of forms were used; introductory interview forms, two types of account books (main and secondary) and forms for the concluding interview. The introductory interview form, the main account book and the concluding interview form from the surveys are included in this publication as Annexes. The introductory interview form. In this form background data for the survey was collected, such as name of the household members, date and year of birth, household and marital status, occupation and occupational status. The main activity of economically inactive persons 15 years of age or more were registered, for example, schooling or working in own household.