FJ tremøblar 25% tremøblar 25% øbelagasinet aunesmarka, 6065 Ulsteinvik - lf. 70 09 49 00 - Faks 70 09 49 01.. U G, BG! pe: andag - fredag: 10-18. aurdag: 10-15 www.regionavisa.no et beste i livet er G! 8. juli 2009. pplag 20.000 www.dale-as.no lle typer vindu Ytter- og innerdører jøkkeninnreiing Badeinnreiing Benkeplater Garderobeskap Balkongdører vitevarer Garasjeportar rapper Glasmeistertenester ontering pe 9 16, laurdag etter avtale lf. 70 07 44 99 Fax 70 07 44 97 var asengt. 18, 6150 Ø øyrerute Øyane anlylven id ill leikar med hai ide 12, 13, 14 og 15 elge/kjøpe bustad? i har full oversikt over bustadmarkedet og formidlar din bustad gjennom solid markedsføring og tett oppfølging av interessenter. ytt deg av vårt solide meklarforetak og lokale marknadskunnskap. ing 909 92 420 i dag for ein uforpliktande samtale. ryggleik for deg og din bustad Gratisavis for: Hareid - Herøy - ande - Ulstein - anylven - olda - Ørsta
2 nsdag 8. juli 2009 egionavisa æterliv i Hjørundfjordfjella nno er det sæterdrift i Ørsta kommune. ellom dei høge Hjørundfjordfjella finn ein kyr og røkterar i tre flotte dalar; vistaddalen, ledalen og Bakkedalen. Graset er grønt og beiteområda flotte, så fjelldalane kan truleg tilby sommaropphald for fleire dyr. en alt er i endring i besøkte sætra i Bakkedalen, og må straks innrømme at korkje vegen, sæterhusa eller budeiene er slik vi kjenner dei frå bøker og forteljingar. Bilvegen går i bratte bakkar heilt fram til sela. in kan mest ikkje nytte namnet sel på dei moderne og praktiske bygningane der mjølkinga og foringa går føre seg, og heller ikkje på huset der røkterane bur. jølkerommet minner om ein moderne verkstad, og bustadavdelinga har koseleg stove, kjøkken, tre soverom og bad. g dei som steller dyra er heller ikkje som budeiene var. ei snakkar ikkje norsk eingong! ei 43 kyrne på Bakkedalssætra vert godt og forsvarleg stelte av eit ungt ektepar frå aunas i itauen. Julanta har sommarjobb i Hjørundfjorden for 7. året, og rvidas har dei siste fire åra arbeidt her saman med ho som fjøsrøktar. amtalen går føre seg på engelsk, litauisk, norsk og med flittig bruk av teiknspråk. enninne tipsa Julanta autariene hadde ei venninne som tipsa ho om sæterlivet i orge for fleire år sidan, og dermed enda dei to damene opp som røkterar i Bakkedalen. Året etter var ho i arbeid på sætra i ledalen, for så neste sommar å ta jobb som dreng på Bjørke hos le Jørgen ork. heimlandet har ho arbeid på eit supermarked, men der er stor arbeidsløyse, og dermed er det ikkje vanskeleg å få permisjon for nokre sommarmånader. Heller ikkje rvidas autaras har vanskar med å la seg permittere nokre månader frå arbeidet i heimlandet. Han arbeider i eit firma som spesialiserer seg på golvsliping. Bygningsbransjen slit i desse tider. en økonomiske krisa er større i itauen enn i orge, og når dei har høve til å få slikt triveleg arbeid i vakkar natur, må dei slå til, meiner dei. ikar skryt r det noko vi likar, så er det skryt og gode ord om landet vårt, naturen, folket og livet her. Jolanta og rvidas er rause med dette, og vi super i oss vellæta. Folket, fjella og Hjørundfjorden er berre heilt fantastiske! en korleis likar de veret? Frys de ikkje? i ser opp mot ville, snøkledde fjelltoppar, grå himmel og trugande regnbyger. o må dei vel beklage seg litt? en langt ifrå: dei har det heilt fantastisk! ei har det varmt og godt inne, kler seg etter forholda og likar arbeidet med dyra. Her har dei bil til disposisjon også, slik at dei kan kome seg til butikk for å handle. ertil kjem tankbilen opp og hentar mjølka fleire gonger i veka, så dei slepp å både yste ost og kinne smør ekning tter å ha leita etter negativitetar ved sæterlivet i Bakkedalen, endar vi opp med to ting; der er ikkje mobildekning og elles så hadde det vore koseleg med meir folk i fjella. ersom det er sjukdom hos dyra, må røkterane gå eit langt stykke for å kunne nytte telefonen. å er bilen mest nødvendig, for kyrne og deira helse har dei stor omsorg for. ei som har dyr hos dei, kjem av og til på sæterbesøk, og denne dagen ventar dei at eit par gardbrukarar skal kome opp for å gjødsle beita. lles snakkar dei mykje om Pernille Finnes. Ho er kontaktpersonen deira i bygda, og sidan dei har kjendt ho i årevis, er det ho dei vender seg til for råd og rettleiing. Pernille har fått ei morsrolle for det unge paret. Både i år og i fjor kom rvidas til orge alt 15. april. Fram til 15. juni har han arbeidt som dreng hos Pernille, og hos ein gardbrukar i Ørsta, aurits Bjørdal. Både Pernille og aurits skryt den dyktige karen høgt opp, og kunne tenkt seg å nytte arbeidskrafta hans større deler av året. en gardsbruka her i landet gjev dårlege høve til heilårsdrengar i desse tider. Paradisisk Å vere fjøsrøkterar i Bakkedalen er altså eit paradisisk tilvere. Her kan vi bade i vatnet, vaske klede i elva, drikke reint friskt vatn og plukke bær i skogen litt seinare på året, ramsar Julanta opp. Gløym ikkje at vi kan fiske både i vatnet og på fjorden, minner rvidas om. le Jørgen ork på Bjørke har lånt dei både båt og vegn, så det har vorte mange flotte fisketurar og fiskemiddagar om sommarane. ei mjølkar klokka fem om morgonen, og kveldsstellet byrjar dei med klokka 17.30. edan kyrne beiter om dagen, tek Jolanta og rvidas seg av nødvendig vedlikehald av gjerder og sæterhus, i tillegg til at dei held auge med dyreflokken. lokka nærmar seg tida for å hente inn buskapen for mjølking, så vi må takke for oss etter ein fotorunde. å vi køyrer ned dei bratte bakkane frå sætra, er vi takksame for at vi ikkje møter mjølkebil eller traktorar på vegen. en ikkje før er vi komne til hovedvegen, før vi møter både ein og to digre "traktortroll" som skal opp i Bakkedalen for å så gjødsel. var Ølnes og aurits Bjørdal skal avslutte denne arbeidsdagen sin i Paradisdalen saman med stølsfolket. G F: G H Y et beste i livet er G ay ut/sats: egionavisa pplag: 20.000 rykk: ogn og Fjordane vistrykk istribusjon: ordvest istribusjon Postadr.: P.b. 424, 6067 Ulsteinvik Besøksadr.: yrkjegt. 8 elefon: 70 00 96 60 elefax: 70 00 96 70 Ørsta-kontoret: Besøksadr.: 3. etg, Ørsta org elefon: 70 00 96 60 elefax: 70 04 17 00 Ørsta-kontoret: edaktør/agleg leiar Hugo ntonsen hugo@regionavisa.no lf.: 917 38 587 Produksjonsleiar Gunlaug leppe annonser@regionavisa.no lf.: 982 44 634 algssjef ine Urke line@regionavisa.no lf.: 911 17 530 algskonsulent ari H. Berge kari@regionavisa.no lf.: 934 19 538 alg og produksjon Gunn Homberset gunn@regionavisa.no lf.: 458 65 620 Journalist oger ldeide roger@regionavisa.no lf: 982 44 635 Produksjon ina ren Årsheim aina@regionavisa.no lf.: 70 00 96 60 algskonsulent agne rumsvik magne@regionavisa.no lf.: 975 87 269 ontor og adm. Hildegunn. Haugen hildegunn@regionavisa.no lf.: 982 44 633 Journalist onica ren oe asdal monica@regionavisa.no lf: 982 44 644 www.regionavisa.no - tips@regionavisa.no - annonser@regionavisa.no 2009 ye egionavisa
egionavisa nsdag 8. juli 2009 3 P Jolanta og rvidas ved grinda til eit av beiteområda. BYU? oderne budeie gjer rein mjœlketanken. rvidas har henta kuflokken ned frå beite. 10-19 (16) 922 41 510 Hos oss finn du: Finnes. Husa står tett og dannar ein koseleg liten by ved fjorden. Her ifrå går vegen rett opp til Bakkedalen. aurits BjŒrdal på veg til BakkedalssÕtra i eit "traktortroll". Jolanta, den moderne budeia mjœlkar. i hjelper deg! Blåhuset, Ulsteinvik lf: 70 01 32 60 YPØ ff. godkjent optiker - øye for ditt syn lf. 57 lf. 85 57 15 62 85-15 6700 62åløy G P 20. JU at oss undersøke synet ditt heile sommar står ilis, Øystein, Gunnhild og ilje klare til å ta i mot e-post, telefon eller andre spørsmål før studiestart 18. august. u kan søkje på ledige studieplassar i estetorget gjennom amordna og okalt opptak frå 20. juli. Først til mølla. jå www.hivolda.no for tilbodsliste frå 13.7. eir om studiestart på www.hivolda.no/studiestart www.hivolda.no kfu09 lf. 70 01 34 34 - jøgt. 3 - Ulsteinvik
4 nsdag 8. juli 2009 egionavisa frå barnemunn ommar er festivaltid over heile landet. egionavisa har snakka med born på ikemarka skule i Ørsta om deira tankar rundt dette. o når vi skal ha klassefest, er det forbode å ha med foreldre! Glenn, 6 år G F C, 6 Å. - På ein festival er det mykje eting. Blant anna kake, muffins og svele. assendgutane brukar vel ofte å spele på festivalar, gjer dei ikkje det? G, 7 Å. - Festival er ein fest der ein dansar ganske mykje. g likar godt å hœyre på alin eitan. i skal ha klassefest, og då skal vi synge og danse og ete masse godt. et er vel ein slags festival det også. G, 6 Å. - Ja, eg er einig i dette med at ein et mykje på ein festival. g assendgutane brukar eg alltid å reise på. o når vi skal ha klassefest, er det forbode å ha med foreldre! Å, 7 Å. - g trur at ein festival er ein stad der ein spring i kapp med kvarandre, og etterpå drikk ein masse brus og kaffi. et er nok ein slags fest eigentleg., 7 Å. - På ein festival spring ein i kapp med hestar. g so hœyrer ein musikk og et mykje. eit du forresten kva tre pluss tre pluss tre pluss tre pluss tre pluss tre pluss tre pluss tre pluss tre er? kog vel!
egionavisa nsdag 8. juli 2009 5 Ørsta entrum igedom i sentrum med gode utleigemoglegheiter Prisantydning: 1.790.000,- + 2,6% omk real: P-rom/bra 222/407 m2 Byggeår: 1961 dresse: yrkjegata 28 og ikegeila 1 isning: tysdag 14/7 kl 17-18 nsvarleg meklar: ndre ragset ir. tlf: 70 05 55 00 / 47 80 85 85 jå meir på www.kragseteigedom.no olda Folkestad elhalden eigedom i naturskjønne omgjevnadar, med flott utsikt mot olda Prisantydning: 1.050.000,- + 2,6% omk real: P-rom/bta 201/272 m2 omt: 2152 m2 Byggeår: 1947 dresse: Folkestad isning: onsdag 15/7 kl 17-18 nsvarleg meklar: ndre ragset ir. tlf: 70 05 55 00 / 47 80 85 85 jå meir på www.kragseteigedom.no Hareid Holstad oderne, sentrumsnære leilegheiter Prisantydning: 1.490.000,- + omk. dresse: Holstad real: bta ca 80 m2 omt: 1045 m2 Her finn du kombinasjonen av moderne arkitektur, god standard og nærheit til sentrum. ed 5 minutts gangavstand til skule, butikkar, barnehage og ferjekai/ hurtigbåtterminal vert dette ein attraktiv stad å bu. Bygget vert oppført som firemannsbustad med to leiligheter i kvar etasje. ontakt meklar for meir opplysningar. nsvarleg meklar: ndre ragset elefon: 47 80 85 85 ragset igedomsmekling in eigedomsmeklar i ditt nærmiljø lf. 700 555 00 www.kragseteigedom.no
6 nsdag 8. juli 2009 egionavisa ineserne bygger infrastruktur i frika. Bare i Zambia jobber 80.000 kinesere. retur får ina det de er ute etter: råvarer. ritikerne hevder at dette er kolonialisme forkledd som samarbeid. Foto: H ina + frika = sant F GJ ndelig onsdag For å få tilgang til råvarer, har ina sett vestover til frika ao mente at frika og sia skulle stå sammen mot supermaktene U og ovjetunionen. enne re verdener-teori er nå erstattet med en helhetlig strategi om handel, bistand og samarbeid militært, politisk og kulturelt. ritikerne kaller dette en ny form for imperialisme og kolonialisme. inas kraftige økonomiske vekst fører til et enormt behov for råmaterialer. ina bruker halvparten av klodens sement, en tredjedel av stålet og en fjerdedel av all aluminium. inas behov er umettelig. For å opprettholde veksten på ni prosent som de har hatt siden 1990, vil landet blant annet trenge fire ganger så mye jernmalm og seks ganger så mye kobber som i dag, i følge eutsche Bank. g enda viktigere er oljen. iktatoriske foretrekker ina For å få tilgang til råvarer, har ina sett vestover til frika. er esten tenker bistand, samfunns bygging og humanisme, tenker ina business ut fra hva som er best for ina. okalbefolkningen får infrastruktur, landene får frihandelsavtaler, diktatoren får internasjonal politisk støtte og ina får råvarer. estens prat om demokrati og menneskerettigheter er både ina og mange i frika lei av. erfor kan ina samarbeide med alle, og det fungerer best med stater som er diktatoriske som ina. ina gir seg ut for å være frikas likeverdige partner og de blander seg ikke inn i indre forhold. På samme måte som de krever at andre land ikke skal blande seg inn i inas indre anliggende. ina krever ikke som verdensbanken og esten at det skal legges fram prosjektregnskap, at arbeiderne skal behandles skikkelig, at menneskerettigheter skal respekteres og at demokrati skal innføres. et er ikke rart at diktatoriske ledere i frika foretrekker ina som partner. ange eksempler inas mål er å utvinne ressurser i frika, noe de ønsker å gjøre med kinesiske arbeidere. t typisk eksempel finnes i ngola. et langsiktige målet for ina er å få kontroll med landets store naturressurser - i mineraler, skogsdrift, jordbruk og fiske. ngola har nylig fått langsiktig og svært fordelaktig kreditt til på over to milliarder dollar. ette er koblet opp mot en storstilt satsing på byggevirksomhet i landet av alle slag - fra skoler til infrastruktur. t annet eksempel er ongo, der ina har investert 12 milliarder dollar (mer enn ti ganger så mye som vestlig bistand til landet utgjør). ette har ført til at det blant annet har blitt bygget 3 800 km veier, 3 200 km jernbane, 32 sykehus, 145 helsesentre, og to universiteter. kke rart kineserne er velkomne. ilsvarende eksempler finnes i mange afrikanske land. udan eksporterer halvparten av sin olje til ina. ksporten fra ina til ør-frika økte med 88 prosent bare fra 2003 til 2004. Zambia jobber det 80 000 kinesere. g så videre. 2000 var handelsvolumet mellom ina og frika 1 milliard dollar. este år regner inas statsminister med at dette blir på svimlende 110 milliarder dollar. estlig kritikk et er grunn til å advare mot at frika blir en økonomisk koloni for ina. et er president habo beki i ør-frika som kommer med denne advarselen. På den ene side er kinesiske investeringer en mulighet for å tiltrekke seg ny kapital og bidra til utvikling av infrastruktur. På den annen kan den stadig økende importen av billige kinesiske varer bidra til å undergrave frikas allerede svakt utviklete og utsatte industrier.(ksempel: 36 000 arbeidsplasser har gått tapt i ør- frikansk tekstilindustri de siste to-tre årene). tillegg tømmes kontinentet for råvarer. inas politikk i frika er klassisk imperialisme, sier Helge ønning, professor ved Universitetet i slo. Han frykter at frika på nytt skal bli låst i et utviklingsfiendtlig handelsmønster der frika leverer råvarene og importerer ferdigvarer. oen mener at kinesiske investeringer i frika har vært med å gi kontinentet et løft, men frykten for kinesisk økonomisk utbytting og rovdrift uroer flere. e anklages for å bryte menneskerettighetene, ignorere miljøhensyn, og tilby sine arbeidere kummerlige forhold. einspikka business ina gjør bare hva esten historisk sett har gjort i frika, handler ut i fra egeninteresse. et er slett ikke alltid noe pent syn. e vestlige land har en fortid på bistandsfronten som tilsier at de bør gå stille i dørene, sier avdelingsdirektør Jon Bech i orads informasjonsavdeling. ellom 1970 og 2002 mottok afrikanske land totalt 530 milliarder dollar i utviklingshjelp, samtidig som de betalte ned 540 milliarder på lån. en samlede utenlandsgjelden er fortsatt rundt 300 milliarder dollar. t halvt århundre med vestlig bistand har ikke bidratt nevneverdig til utvikling av fattige land som er rike på ressurser, og i mange land sliter lokalbefolkningen fortsatt med korrupte regimer og fravær av tjenester for å dekke de mest basale behov, som vannforsyning og en fungerende helsetjeneste. elv om langt i fra alle bistandsprosjekter har vært mislykkede det finnes gode eksempler på veldrevne prosjekter er erfaringene sett under ett ganske forstemmende. en der vestlige myndigheter har en dårlig skjult «vi-vet-best»-holdning, har kineserne ingen slike tanker. er mange vestlige interesser er preget av å gi med den ene hånda og ta med den andre, driver kineserne med reinspikka business. På godt og vondt. : y id, www.rorg.no, ynne ork i www. xmag.no, va noll i ftenpostens nnsikt oktober 2008. Helge Œnning i ftenposten oktober 2005
egionavisa nsdag 8. juli 2009 7 C: egnsensor Cruice Control jørecomputer adio/c/p3 ultifunksjonsratt 17 lettmetallfelger C stab. kontroll o-sone klima Fjernbetjent sentrallås l. innfellbare sidespeil F: 0,55 / CPU: Bi-Xenon med adaptive kurvelys Parkeringssensorer foran og bak B lydsystem med 8 høyttalere Bluetooth handsfree for mobiltelefon PU-P U: 16.200,- {Z{ 6 Y 2.2 2.2 C 125 H F: 304.800,- {Z{. azda6 1.8l dvance bensin fra 310.100,- Prisene er inkl. mva. levert forhandler. eg.omk. og årsavgift kommer i tillegg. rivstofforbruk: 5,5 l/100 km til 8,1 l/100 km (2.5 tasjonsvogn) ved blandet kjøring. C 2 utslipp 147-192 g/km. Utstyrsnivået på avbildet bil kan avvike fra priseksempelet. B alia eggflis, blank 247x447x8mm 299,- pr m 2 yhet! avagne Gulvflis, matt 333x333x7mm 150,- pr m Fleire tilbod på fliser finn du på www.proman.no 2 Hvit bølget eggflis, blank 197x197x7mm 99,- pr m 2 esign eggflis, matt 200x500x11,2mm 425,- pr m 2 25% rabatt Heile serie 2000 Følgande modellar er med i serie 2000" 2170 ett 2180 ett 2135 Hjørne 2150 Hjørne 2190 val 2190 val Panelsokkel ampanjen gjeld til 31. juli 2009 nteriørsenteret i Furene andag - Fredag 09-17, aurdag 10-13 Furene, 6100 lf: 700 79 990 www.proman.no -trivsel for framtida
8 nsdag 8. juli 2009 egionavisa elge på øre unnmøre? nytt deg av vår Gratis eklarakst og lokale kunnskap vd. Ørsta tlf. 909 92 420 vd. olda tlf. 909 92 420 vd. Ulsteinvik tlf. 959 25 676 vd. Herøy tlf. 959 25 676 ina. Bjerkvik vd.leiar/ igedomsrådgjevar lf. 909 92 420 vd. øre unnmøre urid Bøstrand iendomsrådgiver Ulsteinvik/Herøy lf. 959 25 676 vd. oa arianne usterslått ilrettelegger lf. 920 65 595 vd. oa/ øre unnmøre Bjørn rik Fosseide æringsmegler øre og omsdal lf. 464 23 850 vd. olde jell Paulsen æringsmegler/ iendomsmegler F lf. 908 63 290 vd. Ålesund
egionavisa nsdag 8. juli 2009 9 På tokt langs kysten av ntarktis-halvøya GB i eco Harbour, med minusgrader i vannet. i var nå på land på det syvende kontinent! elveste sydpolkontinentet som kalles ntarktis. ot kvelden 13. november hadde ultanovskiy seilt gjennom opprørt hav i vel 3 døgn på vei mot det store, hvite kontinentet. m nettene ble vi slengt rundt i våre senger på grunn av krefter som skipet sloss mot, fram og tilbake, igjen og igjen. il tross for dette, var det fullt i matsalene både til frokost og lunch. mponerende mange taklet kunsten å sette sjøbein, med unntak av et par tre stykker som kjente at det beste var å ligge langflat det meste av tiden. motvind og vindstyrke rundt 15 m/s hadde vi kurs mot lefantøya. i fikk forbud mot å gå på dekk, da det var ekstremt glatt og store bølger skylte over skipet. kodda lå tjukk og vi sov mye disse dagene etter eventyret vi hadde opplevd på ør-georgia. På dagtid når sjøen i perioder var litt roligere, holdt guidene spennende foredrag i forelesningssalen. Uten disse hadde nok dagene blitt ekstra kjedelige. lefantøya åka hadde lettet påtagelig, fortsatt var dagen noe grå, men et roligere hav ga oss håp om landing på lefantøya. å lå den der, den myteomspunnede øya. akker i et mørkeblått hav, omringet av velformede isfjell. nødekte holmer, prikkete av ringpingviner, lå spredt ved øyas nordside. sbreer veltet ned mellom fjelltopper og gjorde stedet vakkert, dramatisk og spennende. napt så man kunne tro HJ BG F det. Gummibåtene ble satt på vannet og zodiaktur med hvalfugler i lufta og ringpingviner på isfjellene gjorde det til en opplevelse som neppe glemmes. ingpingvinene sto rundt statuen som tilhører den chilenske kapteinen fra Yelcho som hentet hjem hackletons besetning. i var på stedet hvor hackleton og hans menn ble tvunget i land av dårlig vær april 1916. Plassen heter Point Wild etter Frank Wild, han som hackleton overlot kommandoen til da han forlot øya og foretok verdens mest strabasiøse seilas mot ør-georgia. jøen var litt for ruskete til at vi kunne gå i land, men alle var likevel fornøyd med besøket ved den ville, vakre men ugjestmilde øya. es meir side 10 og 11 UGÅ G C år det ryddes eller pusses opp gjelder det å få skrotet unna -raskt og effektivt B C G PÅ F 70 00 70 90 etura Ulsteinvik mårisevadet 20, 6065 Ulsteinvik elefon: 70 00 70 90 -post: post@returaulstein.no www.regionavisa.no 010709 PÅ U: aturfotografen Johannes Jensås fra Ulsteinvik, fortsetter sin reise på den sœrlige halvkule, og forteller i dag om turen langs ntarktis-halvœya. Centrum Fargehandel, yvde. lf. 70 02 08 00
10 nsdag 8. juli 2009 egionavisa Professor ultanovskiy for anker på en speilblank fjord ved anco sland utenfor ntarktishalvœya. På tokt... Penguin og itcho slands ør-hetlandsøyene er en lang øykjede nordvest av ntarktishalvøya og disse oppsto med stor vulkansk aktivitet. idlig på 1800 tallet var dette målet for selfangstflåten, der den antarktiske pelsselen ble nesten helt utryddet i løpet av få år. 14. november seilte vi langs ing Georg sland, og til tross for vindstyrke på 7 m/s og en del bølger var forholdene gode nok for en tur i land. g snart sto vi på Penguin sland, vårt første stopp på ør- hetlandsøyene. Øya har nok fått sitt navn etter alle pingvinene som finnes her. Her fant vi mange vulkankratre og i strandsonen fantes mengder av porøs lavastein. Her fikk vi se store kolonier med ringpingviner, samt noen få individer av adelepingvin. Pingvinene var i full gang med hekkesesongen. n og annen Weddellsel lå å slappet av på stranda. n søt og sjarmerende krabat. t kort øyeblikk tittet sola fram, blenkte i snø, pelser og fjærdrakter. å ble den gjemt bak skyene igjen, og vi fikk snø i lufta. et var tid for å vende tilbake til vårt trygge skip. enk at vi til og med hadde fått sett adelepingviner. avnløs øy å var det itcho-øygruppen som sto for tur før vi skulle videre sørover. i navnløs øy ble så vår andre landingsplass. På stranda sto bøylepingviner og betraktet oss. Blant de hekkende bøylepingvinene fantes også ringpingviner. Pingvinene var opptatt med å samle steiner som skulle bæres opp fra stranda for å legges på reiret, og om sjansen bød seg, ble det stjålet stein fra naboens reir. Parene sang med festlige nikkende bevegelser, samt strekk på hals og hoder. ørjoen hadde funnet seg til rette og ventet på den minste sjanse til å røve egg fra de hardt arbeidende pingvinene. i vandret varsomt rundt blant større og mindre pingvinkolonier i et imponerende vakkert landskap. eretter ventet en lengre seilas videre sørover Brandsfield sundet som skiller ør-hetlandsøyenes vulkanske kjede fra ntarktishalvøya. Hvor skulle vi våkne neste morgen? Gerlachesundet Cuverville sland anco sland att til 15. november seilte vi mot rinity, kspedisjonsdeltakerne på vei om bord etter dagens eventyr. ntarktishaløya. i ventet på at isen skulle stoppe oss i følge israpporter som var mottatt, men ikke en eneste havisbit lå i veien. il vårt hell kunne vi derimot seile inn Gerlachesundet under de mest fantasiske forhold. ola skinte fra blå himmel og skyene svøpte seg rundt dramatiske isbreer og fjelltopper. Fordekket fyltes fort av skuelystne og soltilbedere. i var framme i isødet - den store, klare stillheten. Pingvinenes rike. n drøm for de fugleinteresserte, og en ekte ekspedisjonsopplevelse. pplevelsen av denne kystlinjen var majestetisk, på grensen til det sakrale! spetrellene seilte rundt fartøyet og ønsket oss på en måte velkommen. Ut på dagen gikk vi i land på Curverville sland. Her fikk vi i ro og mak studere bøylepingvinenes gjøremål. eien tilbake til Professor ultanovskiy ble en rolig zodiaktur mellom isfjell. Farge, form og så en sel. om kronen på verket, en pingvin på et isfjell. nnimellom svømte flokker med pingviner og en og annen blåøyeskarv kunne sees på vannet. ytelsen var nær det totale. tter en rask tur ombord for å få litt mat i livet, var det ut igjen. enne gangen til anco sland. På denne turen fikk vi oppleve leopardselen på kloss hold. en svømte rundt og under zodiakene og kikket nysgjerrig på oss og det var som om den sa: itt, her er jeg, se hvor vakker jeg er. tter ble det en fantastisk rundtur blant store isfjell og en snartur i land på en liten holme hvor et fåtall weddellseler lå og solte seg på snøen. ollyset denne kvelden skapte en høytidelig stemning, med utrolige lysbrytninger gjennom isskulpturene. et strålte fra isfjell og vann og det ble sen kveld før vi var tilbake ombord på Professoren. eko Harbour Useful sland Ut i rakepassasjen 16. november tok vi opp gamle vaner fra ør-georgia og sto opp kl 05:00. Herlig! agens første landing var ved eko Harbour på det syvende kontinent!!! Plassen har sitt navn etter en flytende hvalstasjon, skipet eko som fungerte som en fabrikk. en var aktiv ved ør-hetlandsøyene og ved ntarktishalvøya. Her var vi da på land på selveste ydpolkontinentet! Her var pingvinkolonier på bare fjellknauser oppetter fjellsidene og vi ble møtt av bøylepingviner da vi gikk i land. e flittige fuglene hadde skapt sine egne 6er. t nettverk av hardtråkket snø som veier lå som spindelnett fra havet opp til koloniene. i bare nøt tilværelsen og stillheten i det fine været. ed eco var det til og med sjanse for de modigste til å ta et ekte polarbad! i avsluttet formiddagen med zodiaktur blant isfjell, mektige brefronter og hoppende pingviner. Œte med andektige bœylepingviner på stranda. Cuverville sland. Hekkende blåœyeskarv på Useful sland. ed eco Harbour så vi pingvinkolonier på bare fjellknauser oppetter fjellsidene. e flittige fuglene hadde skapt sine egne 6er. t nettverk av hardtråkket snœ som veier lå som spindelnett fra havet opp til koloniene. ystisk følelse år siste landing nede ved ntarktishalvøya ble lagt til Useful sland. et var snø i lufta, men havet lå fullstendig stille og et slør av skodde som smøg seg rundt isfjellene bidro til en slags mystisk følelse. Jeg hadde ennå ikke fått gode bilder av blåøyeskarven. Hadde nesten mistet håpet om å lykkes med det På vei mot land så jeg en liten skarvekoloni fra zodiaken. kulle jeg få en sjanse likevel? Jeg var ikke i tvil om hva jeg ville gjøre da jeg gikk i land. Jeg gikk målbevist langs fjellsiden mot skarvekolonien. il å begynne med fikk jeg ha fuglene for meg sjøl, og drømmen om å feste blåøyeskarven til bildebrikken gikk i oppfyllese. ola brøt nesten igjennom og ga et fint lys gjennom snøkrystallene som dalte ned. ette ble en fantastisk avslutning for vår siste landing ved ntarktishalvøya. ed lunchtider var vi tilbake på skipet og gjorde oss klare til vi skulle gå ut i rakepassasjen. ngen viste hva slags vær som ville møte oss, så alt ble stuet godt i lugarene slik at utstyr ikke skulle bli knust. Ute på dekk kunne vi se landskapet forsvinne etter som vi seilte nordover. e siste isfjellene og det skimrende hvite landet forsvant sakte bort ved horisonten. i hadde besøkt et av verdens vakreste og mest avsidesliggende steder! ntarktis ntarktis-turen ga meg mersmak og jeg kunne godt tenke meg tilbake til sydpolkontinentet. pplevelsene sto i kø. eisen var lagt opp som en eneste stor samling av høydepunkter der den ene dagen ble overgått av den neste.
egionavisa nsdag 8. juli 2009 11 n veddellsel vinker til fotografen på en holme ved anco sland. ingpingvin på Penguin sland, hvor den finnes i store kolonier. Gerlachesundet seilte spetrellen rundt fartœyet og Œnsket oss på en måte velkommen. tore mengder med hvalfugler over mœrkeblått hav ved lefantœya. en lå der omringet av velformede isfjell og små snœkledde holmer, mens isbreene veltet seg ned mellom velformede fjelltopper! ydpol-kontinentet er et enormt landområde - like stort som ord- merika - og selv små øyer som knapt er avmerket på kartet har fjelltopper på 3000 meter som strekker seg rett opp fra havet. Her finner vi 90% av jordas is som er hovedreserve av ferskvann på vår planet. 99% av ntarktis er dekket med is av en gjennomsnittlig tykkelse på 2500 meter, noen steder opp i mot 4800 meter. m all denne isen smelter vil verdenshavene stige med 70 meter over dagens havnivå! g vi må heller ikke glemme at iskappen i sør fungerer som et kjøleskap for vår klode. Forsvinner dette, vil klimaet endre seg dramatisk. G F: JH JÅ ZU i ruskete hav blant spennende isfjell ved lefantœya. et ble en våt, men likevel spennende opplevelse man sent vil glemme. slike omgivelser fœler man seg nokså ydmyk.
12 nsdag 8. juli 2009 egionavisa FG: Fiji har nokre av verdas flottaste og mest fargerike korallrev. lart vatn, fisk og fargar må opplevast dersom du tek turen til tillehavet. Glade eks-kannibalar på Fiji Frosne norske ansikt smeltar raskt når ein kjem til stillehavsparadiset Fiji. g det er ikkje berre på grunn av varmen. Fiji? ukke til, vi nemner i fleng: Flom, jordskjelv, tsunami, syklon, engue-feber og politiske kupp. et var reaksjonen frå vener i ustralia då eg avslørte at vi skulle flytte til Fiji. g det var slett ikkje utan grunn. tter berre fire månader i stillehavsparadiset har vi hatt den største flaumen i manns minne, tsunamivarsel etter vulkanutbrot på naboøyriket onga (det vart heldigvis ikkje noko bølgje), eit par små jordskjelv og ikkje minst, eit splitter nytt militærkupp! et er også vel kjent at dei høge og mørke innfødde på Fiji har ei blodig fortid som krigarar og kannibalar og for dei første kvite gjestane enda besøket gjerne i ei kannibalgryte. et vert ikkje lagt skjul på denne spesielle historia, tvert imot. ver alt kan du kjøpe suvenirar, som kannibalklubber (med eller utan taggar!) og kannibalgaflar, som vart brukte til å fortære dei uheldige ofra som regel misjonærar, politikarar, skipbrotne eller rivaliserande nabostammer. ukkepillen" Fiji en ingen kan å nyte livet som folk på Fiji. Øyriket er i dag kjend for å ha eit av verdas mest gjestmilde folkeslag. u vert fort omkransa av både kvinner og menn med afrosveis og skjørt (ja mannfolka går også med skjørt, ein såkalla sulu), men grytene og gaflane er bytta ut med vennlege kvite smil (som ofte manglar eit par tenner), glad latter og vakre raude Hibiskusblomar i håret og det smittar, ein ferie i stillehavsparadiset Fiji er ein naturlig lukkepille! jølv den mest skeptiske og kjølige nordbuar dreg på smilebandet når verdas gladaste ansikt møter deg sekund etter landing, med den kjente helsinga BU! miler utan grunn! tter berre eit par dagar på Fiji er du garantert kvitt alt norsk stress, og er klar for å overgje deg til øyrytma. u går saktare, du smiler heilt utan grunn og seier stadig Bula til folk du ikkje kjenner. u gløymer å sjekke mobiltelefonen, og du sluttar å sjå på klokka. u har no gått over på Fiji-time! På Fiji er nemleg det viktigaste å ha det bra og vere glad her snakkar vi om profesjonelle livsnytarar! ei lever i si eiga tid, klarer seg med lite og tek livet med ro. jølv eit nytt politisk kupp, med tilhøyrande avskaffing av grunnlova, sensur av massemedia og ei rekke unødvendige vegsperringar, klarer ikkje å ta frå dei humøret. ida står ikkje berre stille her, den ligg faktisk, seiest det. et du ikkje rekk i dag, kan du vel gjere i morgon? 300 små paradis et er sjølvsagt vanskeleg å ikkje vere glad her sjølv om fiji-tid kan vere ekstremt frustrerande dei første dagane. ngenting skjer når det skal, slik du er van med. en du er i eit nydeleg tropisk paradis, med 300 store og små øyer, med kvite sandstrender, ekstremt frodige skogar med fargerike papegøyer, laguner med klart blått sjøvatn og utrulege korallrev. et seiast at ein kan finne ei øy for einkvar smak. n fin måte å sjå fleire av dei på kort tid, er å bli med eit minicruise til øygruppene amanuca og Yasawa. Her vert du ofte ønska velkommen av dei innfødde med song og musikk og ofte også tradisjonell kava, ein mild (lovleg) narkotisk drikk, med lett bedøvande effekt. r du heldig får du også smake ovo, som er festmat laga i jordomn. aten (kjøtt, fisk og ulike lokale grønsaker) vert pakka inn i bananblad, greve ned, dekka med varme steinar og henta fleire timar seinare. tter maten vert det sannsynlegvis halde ein eke der dei lokale innbyggarane syng og dansar på tradisjonelt vis, ofte iført dei velkjende bastskjørta. Folket på Fiji elskar å synge, danse og spele! Ø ØY? reng du litt fred og ro, er det ikkje vanskeleg å finne ei strand for seg sjœlv på ei av Fiji sine 300 Œyer. Bla om G FØ: jœlv om dei ikkje går med bastskjœrt til dagleg, er det ikkje vanskeleg å få eit smil frå dei lokale innbyggarane på Fiji.
egionavisa nsdag 8. juli 2009 13 Ø Å: Haimatar usi frå Œya Beqa matar dei små revhaiane for hand. motsetning til i resten av verda, er den utrydningstruga haien heilag på Fiji - og dei vert godt passa på her. Fiji pråk: idlegare Britisk koloni, og offisielt språk er engelsk. aluta: Fiji dollar (3-4 norske kroner) Prisnivå: elativt dyrt, ettersom mykje er importert, men lokale varer er rimelege. isum: uristvisum (4 månader) vert gjeve ved innreise. lima: ropisk med gjennomsnittstemperatur på 25 C en del regn, mest i novemberapril. Frodig, varmt og grønt, og er fint å besøke året rundt. eise: u kan fly direkte frå U til Fiji (for eksempel slo-ondon-os ngeles-fiji). et er langt, og du bør sette av to veker. Helse og tryggleik: alariafritt og ingen spesielle sjukdomar. elativt trygt, passar godt for barnefamiliar. yttige lenker: eir om Fiji: http://www.landsider.no/land/fiji/ Haidykk: www.fijisharkdive.com
14 nsdag 8. juli 2009 egionavisa Glade eks-kannibalar på Fiji FY: en 3-4 meter lange kraftige oksehaien er ein av verdas mest frykta haiar. Her på Fiji kan du dykke med opptil 40 hai samtidig, på få meters avstand! ei er ikkje interessert i å ete menneske, tunfiskhovud smakar nemleg mykje betre... ypp deg i tillehavet r du glad i å bade, har du sjølvsagt kome til rett stad. Gjer som dei innfødde der det er sjø eller vatn finn du dei! et er avkjølande strandaktivitetar og vassport som gjeld på Fiji. ym, dykk, padle i kajakk rundt i kring dei vakre øyane, snorkle eller surfe, ta ein tur på havfiske eller bli med på elverafting i ei av dei mange store elvane. Golf er også populært, dersom du likar deg best på landjorda. tterpå kan du slappe av med fersk sjømat, kanskje ei sjølvplukka kokosnøtt og ei Fiji Bitter øl på ein av strandrestaurantane, med utsikt til sola som dukkar ned i det varme tillehavet. in annan populær aktivitet er bryllaup og bryllaupsreiser Fiji er nemlig verdens tredje mest populære bryllaupsdestinasjon (etter as egas og Hawaii)! ugby en store folkesporten er rugby, og over alt ser du folk spele på markane når den verste varmen har gitt seg på ettermiddagen. år langslaget til Fiji spelar (som regel bortekampar, vist på ), stenger alt. år dei vinn, (og det gjer dei faktisk ofte: vesle Fiji var inntil nyleg regjerande verdsmeistrar!) vert det stor ståhei og ofte fridag for heile nasjonen dagen etter! r du i Fiji medan landslaget spelar, spring på nærmaste pub med og bli med i heiagjengen! Har du ikkje greie på rugby? et er lett - ta ballen og spring alt du kan og for det andre laget: ta ballen, koste kva det koste vil. ykk med hai Har du dykkarlappen, bør du sette av tid til eit haidykk, for sjølv haiane ser ut til å vere i godlune her. Fiji er staden for eitt av verdas mest berømte dykk med hai. 12 år har dei mata hai for hand her, i Beqa agoon, ein snau times køyring frå hovudstaden uva. Her treff du opp mot åtte ulike typar hai på eitt og same dykk frå små kvittipphaiar til mykje større (og ofte frykta) oksehai. blant dukkar også tigerhaien carface opp, med sine godt over fem meter i lengda. r du skeptisk til hai, vil du garantert endre syn på dei fantastiske rovdyra etter å ha møtt dei ansikt til ansikt. Fiji har også nokre av verdas flottaste korallrev og snorkling er ein fin måte å oppleve fargane på botnen av tillehavet, dersom du ikkje kan dykke. Utfordringar i paradis Å bu på Fiji er lett. u treng aldri ta på jakke, sko er heller ikkje lenger nødvendig ettersom du går barbeint heile året og du plukkar papaya, sitronar og bananar i din eigen hage. okospalmar veks over alt og med tida lærer du både å plukke og å opne dei leskande grøne kokosnøttene med macheten (lokal øks), utan å hogge av deg armar og bein. Paraplyen vert din beste ven (sjølv for ein motstridig regnmotstandar frå møre) uansett ver, den fungerar både som skugge for sola og som le for tropiske regnbyger som kan kome brått på. et byr sjølvsagt på enkelte utfordringar å bu på ei øy i tillehavet. okosnøtter i fritt fall er ein konstant trugsel - sjå PP når du går tur (og aldri, aldri parker bilen rett under ei kokosnøttpalme!). Padde, og i blant krabbar, dukkar opp på badet på upassande tidspunkt, samt mengder av maur, mygg og andre irriterande småkryp - og brødristarar varer i maks tre veker. år du handlar, finn du sjeldan dei matvarene du hadde tenkt å kjøpe. lle (nesten) køyrer på venstre side, og du vert gjerne teken i fartskontroll eit par gongar i månaden (etter at politiet fekk nye fine laserar i gåve frå ew Zealand ) men etter ein ørliten bribe kan du raskt køyre vidare. Papegøyar krasjar regelmessig i stovevindauget ditt, flaggermusene er store som kattar og forsyner seg av papayaen i hagen, og gjennomtrengande insektlydar startar ved soloppgang og høyrest ut som både vekkarklokker og mobiltelefonar, og du vert dagleg jaga av bikkjer når du syklar til og frå stranda. ida går sakte og lite vert gjort men kva gjer vel det når ein bur i paradis og alle smiler? G F: HUG
egionavisa nsdag 8. juli 2009 15 ill Haugen (33) frå Ørsta har levert denne reportasjen frå Fiji, der ho mellom anna jobbar som haifotograf : g bur på Fiji i heile 2009, og jobbar med ulike dykke-relaterte prosjekt i tillehavet. it prosjekt eg har vorte spesielt involvert i, er å bygge opp ein bildedatabase av dei minst 70 namngitte oksehaiane som held til i Beqa agoon på Fiji. Bileta vert brukt til forsking, for å finne ut meir om dei enkelte haiane - for igjen å kunne beskytte dei betre, fortel ill. Haiane kjem tett på dykkarane her, fordi dei vert handmata. nna kvar dag får dei tunfiskhovud og andre fiskerestar. et er om lag som når vi får lyst på ein sjokolade til kaffien - dei er ikkje avhengige av denne maten, og kjem berre når har lyst på litt fisk. i ser ulike haiar frå gong til gong, nokre kjem tilbake kvar gong, medan andre berre stikk innom ein sjeldan gong, fortel ill. ett på hai på Fiji ruga or ofte dei besøker staden der dei får mat, er ein av momenta forskarane prøver å halde oversikt over. in del av haiane er også radiomerkte, fordi ein vil finne ut kvar dei held seg når dei ikkje får mat. evet der matinga føregår er nemlig beskytta frå fiske men sym dei utanfor, er det fritt fram. g det er eit problem. Hai er nemlig i stor fare for å bli utrydda frå verdshava, fordi dei manglar vern til trass for at mange haiartar er kritisk utryddingstruga. ei vert tekne som tilleggsfangst i industrielt storfiske, og av andre fanga spesielt fordi kinesarane (og dei er det mange av!) er galne etter haifinnesuppe, som er eit statussymbol i sia tørka haifinne har ein kilopris på linje med gull. fte vert haiane fiska opp, avkutta finnane medan haien enno er i live og kasta tilbake på sjøen igjen for å døy. Hausa opp ja, kva gjer vel det, tenker du kanskje? ndeleg trygt å bade i syden! Hai har eit frykteleg dårleg rykte, og berre ordet hai spreier frykt hos oss menneske. enne frykta er nok delvis skapt av Haisommar-filmane, som har skremt vettet av minst ein generasjon menneske verda over. amstundes må massemedia ta ein del av skulda for å hause opp saker der hai er involvert. et er langt fleire som døyr av å få kokosnøtter i hovudet, av bistikk og til og med av brusautomatar, enn som døyr av haiangrep men dette høyrer vi sjeldan om, seier ill vidare. ersom haiane forsvinn frå verdshava, vil det få store økonomiske og økologiske konsekvensar, fordi det kjem til å setje heile økosystem ut av spel. Haiane har ei unik rolle på toppen av næringskjeda, og når haiane forsvinn, tek andre artar over med varierande resultat. Økt algevekst som kveler anna liv er eit mogeleg scenario. in skal ikkje lenger enn til våre farvatn, særleg torbritannia, der det føregår stor fangst av ulike typar norske hai som vert servert som nasjonalretten fish and chips! 350.000.000 år et er trist dersom vi menneske klarer å utrydde ein fantastisk skapning som haien, som har eksistert på jorda i 350 millionar av år, og overlevd både dinosaurar og istider på under ein menneskegenerasjon, meiner ill Haugen. g har så langt også besøkt y-aledonia og ustralia, og snart står øyriket onga for tur, deretter sannsynlegvis olomonøyane. g ikkje minst skal eg reise meir rundt på Fiji, som er langt frå ferdig utforska, seier ill Haugen, som også er dykkarinstruktør, kommunikasjonsrådgjevar og frilansjournalist. jå fleire undervassbilete på nettsida www. lillhaugen.com
16 nsdag 8. juli 2009 egionavisa ekordtal orsk kennel klubb () melder om at det i 2008 vart sett ny rekord med 31.638 registrerte hundar som er det høgaste talet sidan 1985. in må heilt tilbake til 1985 då det sist vart sett rekord med 28101 registrerte hundar i orge. 2008 vart det registrert 31638, det er ny rekord hos oss, melder som understrekar at hundepopulasjonen normalt vil vere 40 % høgare om ein tek med uregistrerte hundar. in har heller ikkje kontroll på hundar som døyr, difor har ein ikkje ei eksakt oversikt over det totale talet på hundar i orge. : Ho trivast nok best i kaldt ver, det er dattera vår dette, seier ay re Urkegjerde og rine Gule Œnes frå ÕbŒ om anuq som er av typen laskan alemute. F: ei er fullverdige familiemedlemer og turkameratar, seier vanhild Œdskar frå eikong (t.v) og Hege-Birthe nszenberger frå Hareid med hetland heapdog`ane Gismo og Gina. Flest hundar i Ørsta egionavisa sitt dekningsområde er det ifølge registrert 1.437 hundar. et betyr at om ein tek med ein normal mengde uregistrerte hundar vil det i kommunane Hareid, Herøy, Ulstein, anylven, ande, olda og Ørsta finnast omlag 2000 hundar. Ørsta toppar desse kommunene med 430 registrerte hundar. et er registrert flest av hunderasa Border Collie på søre unnmøre. Golden etriever, cäfer og ngelsk etter er også populære rasar på søre. P: BjŒrn ande på tur på Hareid med kompisane, samojeden Zico og elghunden Felix.
egionavisa nsdag 8. juli 2009 17 Æ: jœlv veterinõrens eigen hund treng vaksine, seier snes, her med veterinõrkollega Henriette Wiik arsen med sin eigen dalmantiner/ boarder collie, amba. Hundesommar Pass på hunden Hundar dehydrerar og døyr i glovarme bilar i sommarvarmen. HU B: Parker bilen i skuggen et er livsfarleg for hundar å bli verande i ein bil på sommaren. ed dei temperaturane det kan verte i ein bil som står i sola kan hunden i bilen døy i løpet av ein time, seier veterinær snes som vil minne hundeeigarar og hundepassarar om enkle og elementære tiltak som å parkere bilen i skuggen dersom hunden må vere i bilen. Hugs at i likheit med sola så beveger også skuggen seg, sørg for at bilen alltid står parkert i skuggen, understrekar snes som opplyser at det er mange hundar som har dehydrert og døyd i glovarme bilar. et er lov å nytte hovudet, sørg også for at hunden har tilgang på rikeleg med vatn i sommarvarmen, seier han. tadig fleire vert hundeeigarar i orge og unnmøre er ikkje eit unntak. et er travle dagar på veterinærkontoret på aunesmarka før ferien. På veterinærkontoret på aunesmarka i Ulsteinvik er det fullt køyr og veterinær John snes har hendene fulle med valpar, sjuke kattar, vaksinesprøyter og å besvare telefonar med spørsmål frå bekymra og rådville dyreeigarar, spesielt hundeeigarar. et er ingen tvil om at det er stadig fleire som har skaffa seg hund, det er reine hundebølga, seier veterinær John snes som har veterinærtenesten i kommunane Ulstein, Hareid, Herøy og ande saman med kollega Henriette Wiik arsen. Begrensa ange dyreeigarar tek med seg dyra sine på ferie men det er ikkje alle som har høve til det, og vi får mange spørsmål om kvar ein kan gjere av dyra sine i ferien. På søre unnmøre har vi berre eitt katte- og hundepensjonat som ligg i yvde. g trur nok det er behov for eit dyrepensjonat til, seier snes som blir støtta av veterinærkollega arsen. et er svært begrensa med pensjonatplass for dyr, dette merkast godt i ferietider som dette, seier ho. eiar av verberg katte- og hundepensjonat i yvde, ud verberg får jamt førespurnader om ledig plass men har for lengst fullt opp plassane sine i sommar. et er alltid fullt på desse tider, det har det vore kvar sommar sidan eg starta i 2006, seier verberg. jæledyr in høyrer om folk som dreg på ferie utan å syte for at husdyret sitt får korkje mat eller pass, er dette dykkar erfaring? ei, det er det heldigvis ikkje. et er sikkert nokre som har gjort dette men vår erfaring er at dei aller fleste tek veldig godt om kjæledyra sine og tar dei enten med seg på ferie eller får nokon dei lit på til å passe dei, seier snes og det er nettopp husdyr og kjæledyr det dreier seg om. om veterinær har oppdragsbildet endra seg radikalt på 30 år, før handla oppdraga i stor grad om husdyr på desse traktene. o er det like P: en tibetanske spanielen onaldo liker ikkje synet av valpevaksina veterinõr John snes skal sette. igarane thelia og vein ore oltu passar på. mykje kjæledyr det dreier seg om. et er jo slik utviklinga har vore, men dei siste åra har det vore ei stor auke i talet på hundar. attar har det alltid vore mange av, seier ein travel oppteken snes. løpet av den morgontimen egionavisa var tilstades var 6 personer innom veterinærkontoret med sine kjære firebente venner og førespurnadane er mange; valpevaksine, flåttmiddel, idregistrering, avliving, sterilisering og kastrering. et er ikkje alle hundar som er like glade for å få valpevaksina, seier snes medan han set vaksina på ein svært skeptisk tibetansk spaniel ved namn onaldo. igarane vein ore og thelia trøystar den indignerte spanielen etter at jobben er gjort. alpesjuka kan vere dødeleg, no er onaldo grunnvaksinert og treng ikkje å ta neste vaksine før om tre år, seier snes. kkje flott med flått Flått er eit stort problem for hundar og kattar på denne tida av året, men det finnast middel som er svært effektivt. Flåtten bit ikkje med dette på, seier han medan han smør inn eit flåttmiddel i nakken på ein ny pasient, ein fuglehund av typen engelsk setter som også får valpevaksine. ettere har eit herlig gemytt, dei er svært vimsete men veldig snille og skal ikkje kjeftast på, dei verte lett nervøse, ein hund gløymer aldri, seier snes. elefonen kimar igjen. lik er det nesten kvar dag, ser du?, seier snes og blar i ei smekkfull avtalebok før han svarar enda ein telefon. u skal på ferie ja? alpevaksine og flåttmiddel? k, kom i morgon klokka 10, seier han til nok ein hundeeigar på tråden. snes har ikkje før lagt på før neste person med firbeint følge kjem inn døra, det er ei dame som leverer ein gamal og sjuk katt til avliving. Pus har det ikkje bra, det er nok best slik, du ordner dette på ein skikkeleg måte du John?, spør ho. et gjer vi alltid, repliserar snes. elefonen ringer igjen. et er ikkje berre berre å vere veterinær, seier han medan han mødast med ei floge som også fann vegen inn på veterinærkontoret. G F: G : snes set valpevaksina på den engelske setteren nka. igaren oger lvebu konstaterar at nka tek sprœyta som ein mann.
18 nsdag 8. juli 2009 egionavisa va skjer Juli: rundt om... 6. - 12. orsk Fjellfestival, Åndalsnes 9. - 11. FotballFlora, Florø 9. - 12. idsund Fiske- og Friluftsfestival, idsund 9. - 12. orsk Countrytreff, Breim 09. - 12. orway ock Festival, vinesdal 8. - 11. Ålesund Båtfestival 8. - 12. orsk revyfestival, Høylandet, ord-røndelag 10. - 11. FotballFlora 2009, Florø 10. - 11. ommarrevy i tryn 10. - 13. our de omsdal, www.tourderomsdal.no 11. Utedans på sehaug afeteria, tryn 13. - 18. olde nternasj. Jazz Festival, olde 15. Parkdag, Hareid 16. - 18. ande ansefestival, ande i Gaular 16. - 19. andsstevnet 2009, Forbundet ysten, ega, ordland. 17. - 18. ommarstemne, Hornindal 17. - 18. anylvsfestivalen 2009 17. - 19. øladagane, ldedalen 22. rondheim ockfestival 22. - 25. Glad at, tavanger 22. - 26. Countryfestivalen i eljord 24. - 25. alakoff ockfestival, ordfjordeid 24. - 26. ommardagar i Utvik 24. - 26. lsokarrangement, alldal 25. Gla dans på idsåtun. asses Blanding 25. Fiskefestival på Hjelle, Hjelle Hotell 25. Hornindalsvatnet araton, Hornindal 25. ommerfesten på Giske 25.-2. aug aturfestivalen, Ørsta ugust: 2. - 9. oppidrettsveka, ure/ristiansund 6. - 8. aumaock, Åndalsnes 6. - 9. isør rebåtfestival 2009, isør 7. - 8. evy m/fu, ollstun, andsøy 7. - 9. ulturdagane i Hornindal 8. valsvik-dagen, valsvik i Herøy 8. - 16. ordfjord andrefestival, www.nordfjord.no 13. - 16. rebåtfestivalen, Ulsteinvik 13. - 16. Gloppen usikkfest 14. - 16. andanedagane 14. - 16. trynejazz 15. Jordmormarsjen, idsdal 15. kåla rett opp, orges tøffaste motbakkeløp, 15. - 16. aritime agar, Gjerdsvika 20. - 27. en norske filmfestivalen 2009, Haugesund 21. - 22. Jugendfest, usikkfestival, Ålesund 21. - 23 olsikkedagane 2009, Fiskå, anylven 22. kjoratippen, ansearrangement, ordfjordeid 23. - 30. unnivafestspela, elje 25. - 30 en orske atfestivalen, Ålesund 26. - 30. Bjørnsonfestivalen, oldeog esset 26. - 30. onna Bacalao, ristiansund 30. Friluftsgudsteneste lskleiva, Hareid. eptember: 4. - 6. tormfestival, ordfjordhallen 5. assendgutane, trynehallen 5. - 13. Protestfestivalen 2009, ristiansand 11. Hausthelg i ppstryn 11. - 13. yrsku n 2009, eljord 12. ovdewist, familiedag på ovdestranda. 18. Parkdag, Hareid 19. Åheimfest 19. Gla`ans på yvde samf.hus 19. - 20. Bob ylan-konsert med Bigset blandakor 25. - 27. ktoberfest, tryn ilde: ulturkalendarane til kommunane i området. Feil eller manglar? Ha med ditt arrangement? a kontakt på 7000 9660 eller annonser@regionavisa.no kultur & uteliv eater how onsert ans Bestille plass på U? annonser@regionavisa.no lf. 70 00 96 60 Første avis etter ferien: onsdag 5. august Chris hompson og ads riksen band Fredag 2. oktober kl 19.30 Billettsal www.sjoborg.no ervicetorget ved Ulstein rådhus (mån-fre 08-16, tlf. 70 01 75 00) og i inokiosken (45 min. før arr.) aksne kr 300,- / ungdom kr 225,-
sjå kva som skjer! egionavisa nsdag 8. juli 2009 19 utebilhistorie i asen-tunet øndag kan du ta turen til asentunet i ein gamal veteranbuss, og både oppleve og få høyre meir om hundre års rutebilhistorie. Fjord1 Buss øre stiller med både gamle og nye bussar, medan forfattar Gaute osnegård fortel og viser bilete frå boka orsk rutebilhistorie. 2008 er det 100 år sidan bilruter kom i gang på varig basis i orge. Fram til personbilen sitt gjennombrot på 1960-talet var rutebilen det bindande leddet mellom nord og sør, aust og vest. Forfattar og historikar Gaute osnegård har samla heile den norske rutebilhistoria i boka orsk rutebilhistorie som kom i fjor haust. oko liknande er aldri gjort før. i tenkte dette var eit glimrande høve til å køyre mange års busshistorie inn i tunet, seier programansvarleg Åshild Widerøe. Fjord1 Buss øre tek med to av sine veteranbussar, i tillegg til den nyaste bussen dei har, til asent u n e t denne dagen. i er ekstra glade for at dei også vil ta med passasjerar Forfattar Gaute osnegård fortel og viser bilete frå boka orsk rutebilhistorie. Besøk urivar i sommar øndag kan du ta turen til asen-tunet i ein gamal veteranbuss, og både oppleve og få høyre meir om hundre års rutebilhistorie. frå både olda og Ørsta, slik at publikum kan få kjenne mange års busshistorie på kroppen. Fjord1 Buss øre har ein gamal, grøn ercedes-buss som vil reise frå busshaldeplassen i olda. tter ein tur innom asen-tunet køyrer bussen vidare for å plukke opp passasjerar frå busshaldeplassen ved ørebil i Ørsta. Billettane er fulle av god, gamal nostalgi, og sjåføren er på plass i tidsriktig uniform år publikum kjem til asen-tunet blir det arrangement i salen med Gaute osnegård. Han vil mellom anna snakke om utviklinga for rutebilnæringa både teknisk, samfunnsmessig, økonomisk og organisatorisk. g ikkje minst, han har med mange historiske bilete som sikkert set gamle kjensler i sving hos fleire. ei som kjem til asen-tunet med veteranbussen får sjølvsagt også følgje same bussen heim att. 922 41 510 unkatten urivar (aria Bjørlykke) gler seg til å ta i mot fleire born som han kan vise rundt i asentunet. F: U BØ urivar, gent ordspion av asentunet er heime i sommar. o gler han seg til å få besøk. var tysdag og fredag i sommarsesongen har urivar eigne ordspionomvisingar. urivar er alltid på jakt etter nye og spennande ord. Han har funne ut at dei aller raraste, merkelegaste og finaste orda får han frå born. ette skuleåret har han besøkt meir enn 3.000 elevar i øre og omsdal og ogn og Fjordane, og no vil han gjerne møte fleire born i tunet. in ordspion tek aldri ferie! i omvising med tunkatten urivar inneheld mellom anna kattesniking, ordspionering, song og lesing. mvisinga varer i om lag 30 minutt, og høver best for dei mellom 4 og 10 år, men alle andre er også velkomne. Før eller etter urivaromvisinga, kan det vere fint å ta ein tur til tunkatten sitt eige utandørs sommarbibliotek på Høgetuva. urivar har laga ein natursti, og postane heng langs stien på veg til sommarbiblioteket. asen-tunet har også fleire andre populære aktivitetar for born, mellom anna laging av tunkatt-bokmerke, leik med bokstavterningar og lesing på hemsen til urivar. urivaromvisingane er tysdagar og fredagar 15. juni og 15. august. sommar blir urivar spelt av arit id Bjerkvik, aria Bjørlykke og Heidi Ørstavik. - G a 3 klesplagg - betal for 2 i spanderer det rimeligste! 3 F 2 Blåhuset, 2. etg. - lf. 70 33 28 19 10-19 aurdag: 10-16 Coop ega 9-21 aurdag 9-20 Ulstein potek 9-17 aurdag 10-15 inmonopolet 10-16.30 Fredag 10-18 aurdag 10-14
20 nsdag 8. juli 2009 egionavisa Gullkorn agens! eilig forfriskande U: 1 ananas ½ sitron 2 appelsiner 2 dl tropisk saft (t.d fun tropical celebration) krell det som skrellast må, dryl alt i ein miksar og la det gå til du har ei smooth blanding. mak til med vatn. tter to år i egionavisa er er det litt sørgjeleg å sende vår siste sak inn til trykk. en vi i i Ung egi vil med dette takke for oss. i har teke nokre gullkorn frå ulike intervju vi har hatt gjennom dei to siste åra og håpar det kan vere til underhaldning. 1. Ørjan yland Høddspelaren som var på prøvespel i verton. Ungegi: r ikkje det forstyrrande for skulegangen din med all denne fartinga? Ørjan: Jau det kan bli litt vanskeleg, men får vel ta skippertak då. Ungegi: kal du bli skipper? Ørjan: Jepp. Ungegi: key. 2. Ylvis i møtte Ylvis-brødrene etter framsyninga deira av Ylvis 3 på jøborg tidligare i haust. ntall gullkorn derifrå kan vi ikkje telle på to hender ein gang! Ungegi: r bergensarar så store i kjæften som vi trur? Bård: Ja, sånn generelt, ja. en vi ligner ikkje så mye på bergensere egentlig. g e ikkje så glad i bergenske folk, e heller ikkje så glad i ålesundere. (Bård held seg for nasa medan han seier ålesundere ). egard: unnmøringene e så negative. (egg til ei grusom sunnmørsdialekt og seier:) eeei ejjj trukkje de, de gååår ikkkje, ditta kankkkje vi diskuterrre, neeei ditta blir for vanskli! same intervju spurte vi Ylvisgutta om det berre var humoren som har ført dei til topps. egard: ei, det er både den og the looks. Bård: Ha-ha-ha, her sitter du å sier vi har hatt så dårlig selvtillit, så slår du til med our looks! (egard ler enda ein gang høgt av seg sjølv.) egard: Unnskyld, men eg ble litt dårlig i magen... Bård: et e ikkje noke sexy å si at du e dårlig i magen. egard: g skulle ikkje ha spist svele og drukket varm sjokolade på ferga.. Ungegi: va pakkar dokke når dokke skal ut på tur? egard: fire boksere, fire sokker, fire t-skjorter og toalettvesken. Bård: g pakker bare bokser, eg. en e i mikrofiber... g så biotex. 3. eep Frozen it tidlegare band frå Ulsteinvik, der vi stilte dei litt spørsmål for å bli kjent med karane. Ungregi: ven sitt liv ville du aller helst ha levd? ils: in eller annan pirat.. Jack parrow. lav: i dame, det hadde vore litt kult da.. å hadde eg vel blitt lesbisk. en eg veit ikkje heilt.. onald rump kanskje. ristian: Bjørnen i det blå huset. ølve: ene lexandra.. eller nei.. upermann.. eller.. ax ekker. g har alltid drømt om å vere indianar då.. ei.. ax ekker. 4. enneth valsund forige utgåve av egionavisa intervjua vi fosnavågaren enneth som skal til omalia å bekjempe sjørøvarar. Ungregi: va pakkar du til ein slik tur eigentleg? enneth: eiss.. horts og solbrille? er enneth. 5. 1881 i tok oss friheita til å ringe 1881 å spørje dei utallige spørsmål om alt frå verdsproblem til oppskrifter. ei hadde faktisk svaret på nesten alt. Ungegi: kay. en veit du kva hovudstaden i Burkino Faso er? 1881: in augneblink.. Ja, det er aga dogo et skrivast uaga ehm.. uagadougou. Ungegi: g korleis ein uttaler det? 1881: *remt*... uagadogo 6. artin otøy en lovande syklisten artin otøy, 17 år, frå Ulstein. Ungregi: reg det dame å vere syklist? artin: rkar ikkje å drage damer på sykkelen, dei får heller trø ved sidan av He-he 7. rik og ris tter ein konsert på okken i haust, snakka vi med rik og ris etter dei hadde opplevd ein nokså shaky flytur av propellflya til Widerøe. Ungregi: re ting dokke ville hatt med dokke til unnmøre? riss: kstra fly rik: kstra liv... ånn derre grønn sopp, som det står one up på. å burde vi tatt med fiskestang hit! rik uttalar seg om sitt syn på var asen: Jeg hakke no særlig sans for han der var asen ass. elv om han er fra olda, det er jo en fin plass det her. en det er han som har skyld i at vi måtte skrive Y på videregående! et ække noe personlig, han var sikkert en bra person, men saka han stod for var no dritt. det vi spør gutta om dersom dei kunne reist tilbake i tid, kva i historia dei ville opplevd, held riss på å svelge vrangt. Han ler. riss: uligens korsfestelsen? et er jo den største begivenheten. Ble det noe av egentli, eller bare P- stunt av elenor, lissom. rik: risti Himmelfartsdag. t han bare psseeeewww, så forsvant han... riss: ller kanskje å se gladiatorer? rik: Jeg ville dratt kort, (riss er ueinig og seier han ville heller dratt langt) bare for å tjent spenn. For eksempel, dratt tilbake til da olls oyce starta, kjøpt aksjer, 10%, åsså nå i senere tid så bare ååhååi! riss: Ja, den likte jeg. en var ikke dum. rik: Å hvilken lyd lagde dinosaurene, og fargene? e kan jo umulig vite at de lagde sånne lyder (rik imiterar liknande dinosaurlydar). g de må jo bare tippe på at den var grønn, åsså bestemte de seg for at den var gul på magen. riss: ller! sett Beatles på en shvær konsert! Ja det hadde vært fett ass, sjekka opp 60 talls damer! h yeah, sex and love. rik: Å, ja, sånne damer med hår under armene. G F: GU H G J U ips oss! oko du vil tipse oss om, eller saker du vil vi skal skrive? ontakt oss: ilje ntonsen: 915 58 060 Guro tokseth: 922 93 223 ail: ungregi@hotmail.com 1881: Guro (t.v.) og ilje i munter prat med 1881, som fikk seg nokre utfordringar. Y 3: et mangla ikkje på gullkorn etter showet, då vi fekk oss ein prat med egard og Bård.